Paraplyen 01 2020

Scroll for more

Page 1

paraplyen n r . 1 · 2 0 2 0 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r

LSA

LV S

Hvorfor PhD?

Jeg trives i jobben!

Legeforening i et nytt tiår

En PhD-grad gir fortrinn som jobbsøker, både som nyutdannet lege og ferdigutdannet spesialist.

I denne spalten møter vi leger i distrikt og sentralt, tidlig og sent i arbeidslivet (og livet).

I januar ble det årlige toppledermøtet avholdt.

SIDE 10

SIDE 20-21

SIDE 14-15


Tom Inge Ørner spesialist i plastikkirurgi mobil nr. 906 00 423

Christian Busch spesialist i plastikkirurgi mobil nr. 930 69 602

Dersom du eller en av dine pasienter en dag skulle trenge vår kompetanse, vil vi gjøre alt vi kan for å oppfylle dine forventninger. Vi trenger ingen henvisning. Det er bare å ringe hvis du har noen spørsmål.

Hjemmeside: www.plastikkirurg1.no | Telefon nr. 55 99 11 00 | E-post: post@plastikkirurg1.no Besøksadresse: Sandslimarka 61-63, 5254 Sandsli


Gunnar Ramstad guramst@gmail.com

LEDER

Timeboken Forholdet vår til timeboken har endret seg betydelig i mitt yrkesliv. I starten av mitt liv som allmennlege var timeboken en innbundet linjert protokoll med en linje for hver halve time fra 08.30 til 20.00. Her ble navnene skrevet inn med penn, uten stikkord om hva det dreide seg om. Etter hvert skjønte jeg at ikke alle trengte 30 minutter, så ble det 2 navn pr linje. Alle måtte innom kontoret, eller ringe for å få time. Etter hvert fikk vi elektroniske pasientjournaler, men beholdt timebøkene. Motstanden blant sekretærer var stor da vi skulle legge om til elektronisk timebok, «dette kunne aldri bli like oversiktlig». Etter dette har utviklingen gått fort. Timeboken har gått fra å være en passiv bok, til å bli et viktig styringsredskap for effektiv kontordrift og god pasientservice. Våre timebøker er nå tilpasset hver leges arbeidsprofil. Hver lege kan bestemme lengden på sine avtaletimer, hvor mange standardtimer og hvor mange ø.hj.-timer skal legen ha hver dag - og

skal alle dager være like? Kollegiet vurderer hvor mange ø.hj. timer skal kontoret ha hver dag. Kollegiet kan gjennom aktiv forvaltning av timeboken, legge best mulig til rette for å betjene den populasjonen av pasienter vi har. I dag er over halvdelen av mine timer reservert av pasientene hjemmefra, via HelseNorge. Alle pasienter får automatisk SMS om sin time, dagen før. Vår bekymring om at elektronisk timebestilling ville hindre eldre pasienter å få time, har ikke slått til, da vi holder unna en del timer hver dag, som må bestilles per tlf. eller fremmøte. For alle legekontor er det viktig at timeboken er et tema i styremøter og i vurdering av daglig drift. Noe av vanskene med fulle timelister, lang ventetid og frustrasjon hos pasientene, kan avhjelpes med aktiv og bevisst administrasjon av timeboken. Og det skulle ikke forundre meg om vi kommer til å se enda bedre timebøker i fremtiden.

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 1 · 2020 — 30. årgang

Hordaland Legeforening Leder: Gunnar Ramstad Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 913 28 445 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no

Grafisk produksjon og annonsesalg: Cox Bergen Trykk: Molvik Grafisk

nr. 1 · 2020 — paraplyen

3


Henvis pasienten din til Aleris i Bergen! Vi har offentlige avtaler* innen: MR • CT • Ultralyd • Røntgen • Gastrokirurgi • Ortopedi

Privat tilbud uten ventetid: Gastrokirurgi • Ortopedi • Kardiologi • Rygg- og nakkekirurgi • Røntgen Øre-nese-hals • Gynekologi • Nevrologi • Hud • Revmatologi • MR • CT Plastikkirurgi • Ultralyd • Beinmassemåling • Indremedisin • Nefrologi Mammografi • Utredning for slankeoperasjon • Vaksinasjon • Geriater Røntgen: 22 43 43 43 Medisinsk senter, Bergen Storsenter: 55 59 99 99 Sykehus Nesttun: 55 11 80 80 * Pasienter betaler kun egenandel ved offentlig avtale. Henvisninger kan sendes elektronisk via Norsk Helsenett.

Kvalitetsansvarlig lege: Ståle Brekke


REDAKTØR

Katja Løvik katja.lovik@gmail.com

Paraplyen i det nye decenniet 2020, og jeg venter på en bedre konstruksjon av paraplyen. Altså verktøyet, gjenstanden, klesplagget (?) paraplyen. Paraplyen med liten p. En våt vinter har det vært, og paraplyen min har vrengt seg til det ugjenkjennelige. Lukkemekanismen virker ikke lenger, så en slitt borrelås er det eneste som holder duken samlet på vei inn fra uværet. I hvert søppelspann jeg passerer stikker stusslige stenger opp av dypet. Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik. Litt sol hadde gjort seg, takk! Med Paraplyen med stor P går det derimot bedre. HLF gjennomførte sin første leserundersøkelse på tampen av 2019. Vi fikk 233 svar, hvorav 35% av respondentene var fra overlegeforeningen. Resultatene av denne var kjekke å lese. Tre av fire respondenter svarer at de leser alle fire utgaver som kommer årlig, i papirutgaven. Veldig få leser på nett, men en av fire svarer at de ikke visste at Paraplyen var tilgjengelig på nett, og nå vil begynne å lese bladet der. Mer grafikk fra undersøkelsen kan du se på side 11. Vi anser svarene fra undersøkelsen som en bekreftelse på at papirutgaven inntil videre lever i beste velgående og vil følge med inn i 2020-årene.

I den mer åpne delen av spørreskjemaet ba vi leserne svare på hva de likte best med Paraplyen, og hva de ønsket mer av. Dette er gode innspill som redaksjonen tar med seg videre. Mange ønsker å lese om kollegers hverdag, og nytt av året er derfor spalten «Jeg trives i jobben!», hvor vi blir litt kjent med leger i ulike deler av arbeidslivet. På tross av fastlegekrise, LIS-mangel og turnusflaskehals er det mange kolleger i fylket som har det ganske bra på jobb, og (de fleste dagene) ikke ville byttet den bort. Kjenner du noen som passer i spalten, send meg gjerne tips. Jeg gleder meg! Godt nytt år!

HAR DU NOE DU VIL FORMIDLE TIL DINE KOLLEGER? Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til redaktøren på e-post: katja.lovik@gmail.com Deadlines for 2020 er 05.06., 28.08. og 30.10.

nr. 1 · 2020 — paraplyen

5


ALLMENNLEGEN

Tariffkonferanse på Losby gods Som 1. landsråd for allmennlegene i Hordaland deltar jeg ved Allmennlegeforeningens tariffkonferanse hver høst. Der møtes en representant fra hvert fylke, samt styret i Allmennlegeforeningen. Hovedsaken ved disse konferansene er, som navnet sier, fastlegenes lønns- og arbeidsvilkår, herunder takster, pro-capita tilskudd m.v. Jeg vil gjerne dele noen inntrykk fra konferansen i oktober 2019 med Paraplyens lesere. Øivind Wesnes Tillitsvalgt, Allmennlegeforeningen Hordaland owesnes@broadpark.no

HOVEDTEMA I ÅR VAR FASTLEGEKRISEN.

Ikke et unaturlig tema, i og med de siste par årenes søkelys på denne. Mye på grunn av samhandlingsreformen, har belastningen på fastlegene økt gradvis over flere år. Dermed har fastlegestillinger blitt stadig mindre attraktive, ledige hjemler er blitt stående tomme. Og fastlegemangelen er blitt forsterket ved at mange fastleger har redusert listene. Faktisk har 43 % av landets fastleger nå redusert listene sine, på grunn av overbelastning. Myndighetene har nå forstått at noe må gjøres, og trepartssamarbeidet (mellom Stat, kommuner/ KS og Legeforeningen) er blitt reaktivert i desember 2017 (etter at det ble lagt ned i 2007). Videre kom det et stortingsvedtak i januar 2018 som krevde opptrapping av fastlegeordningen. MEN det kom ingen nye ressurser. Derfor ble det brudd i tarifforhandlingene våren 2018. Regjeringen har siden gjentatt målene for opptrapping av fastlegeordningen, og det ble bevilget 180 millioner kroner ekstra ved forhandlingene våren 2019. Dessuten ble det gjort en evaluering av fastlegeordningen ved Ernst & Young, i samarbeid med Visma Analyse, på bestilling av Helse- og omsorgsdepartementet. Denne var ferdig i august 2019 og var meget grundig. Dokumentet er på over

6

paraplyen — nr. 1 · 2020

DET MÅ VÆRE ATTRAKTIVT FOR UNGE LEGER Å BLI FASTLEGE. DET MÅ BLI ET REDUSERT ARBEIDSPRESS FOR FASTLEGENE. FINANSIERINGEN MÅ STYRKES

300 sider, og slo fast at fastlegene og legeforeningens beskrivelse av situasjonen for en stor del var korrekt. Noen interessante poenger fra evalueringen er følgende: • Arbeidsbelastningen oppleves som tyngre hos næringsdrivende enn hos fastlønnede. • Den økte arbeidsbelastningen skyldes samhandlingsreformen, nedbygging av institusjoner, økte forventninger i befolkningen


ALLMENNLEGEN

og koordineringsrollen. • Kun 9% av nyutdannede leger vil bli fastleger. 10% er på vei ut. Sannsynligvis enda flere, fordi det har vært en betydelig økning av fastleger som går ut i permisjon. • Andelen fastleger over 60 år er på ca. 30% • Av de som nå jobber som fastlegevikarer, vil kun 18% fortsette som fastleger. • Økonomisk utrygghet, manglende sosiale ordninger og stor arbeidsbelastning er de største ankepunktene. Økonomisk, faglig og sosial trygghet er viktig for de unge leger. Spesielt er dette viktig mens de utdanner seg til spesialist i allmennmedisin. MEN: Interessen for allmennmedisin som fagfelt er høy, slik at det vil bli tilstrekkelig med fastleger hvis arbeidsforholdene bedres. Evalueringen slår ellers fast at fastlegene prioriterer samhandling om den enkelte pasient og kvalitet i det enkelte pasientmøte, men at vi ikke har kapasitet til å jobbe med dette på systemnivå.

VEIEN VIDERE

Det siste statsbudsjettet hadde ingen løsninger på fastlegekrisen, og var en skuffelse. De meste av bevilgningene gikk til prosjekter som allerede var i gang. Vårt håp nå ligger i den såkalte «Handlingsplanen» som myndighetene skal legge fram våren 2020, sannsynligvis i april. Denne må vise en konkret forpliktende opptrappingsplan for hele fastlegesystemet. Legeforeningen har lagt fram følgende viktige punkter for fremtiden: Det må være attraktivt for unge leger å bli fastlege. Det må bli et redusert arbeidspress for fastlegene. Finansieringen må styrkes. Det må legges til rette for innovasjon og utvikling på fastlegekontoret. Det må bli et bedre samarbeid med kommunene. Ut fra det vi vet i dag, vil man ha behov for 500 nye allmennleger i spesialisering årlig. Regjering og storting har ansvaret for en bærekraftig fastlegeordning for fremtiden. Det blir utrolig spennende å se hva de kommer opp med i sin handlingsplan. Vi ønsker alle eksisterende og kommende fastleger lykke til!

nr. 1 · 2020 — paraplyen

7


AVTALESPESIALISTEN

PSLere – qua vadis? Yngvild Skåtun Hannestad yngvild.hannestad@uib.no

I 40 år har PSL (Praktiserende Spesialisters Landsforening) vært en yrkesforening i Den norske legeforening og organisert legespesialister utenfor institusjon. Jeg er relativt ny tillitsvalgt for PSL og ønsker å jobbe for at vi som gruppe skal ha de rammer og den posisjon vi trenger for å gjøre en god jobb for de enkelte pasientene som en del av et veldrevet og fornuftig helsevesen og samtidig ha gode yrkesliv.

De fleste avtalespesialister er i kontakt med PSL-tillitsvalgte i forbindelse med overdragelse av hjemler - enten som den som skal pensjonere seg, eller som søker til hjemmel. Å bistå her er en viktig del av de lokale tillitsvalgtes oppgave. Men det jobbes kontinuerlig på mange andre arenaer både lokalt og nasjonalt. Overordnet ønsker PSL at medlemmene skal kunne tilby pasientene en helsetjeneste preget av tilgjengelighet, kvalitet, og kontinuitet. PSL jobber både regionalt og sentralt for at det skal opprettes nye hjemler for å styrke avtalespesialistordningen. Etablering av samarbeidsavtaler med helseforetakene er viktig for riktig bruk av den ressursen avtalespesialistene representerer, samtidig som samarbeidet med primærhelsetjenesten også bør styrkes. Rammeavtale og normaltariff forhandles sentralt. PSL møter RHFene i regionale samarbeidsutvalg der regional strategi og planlegging presenteres og

8

paraplyen — nr. 1 · 2020

OVERORDNET ØNSKER PSL AT MEDLEMMENE SKAL KUNNE TILBY PASIENTENE EN HELSETJENESTE PREGET AV TILGJENGELIGHET, KVALITET, OG KONTINUITET.


diskuteres. PSL har gjennom mange år jobbet for at det skal være mulighet for LIS-leger å ha deler av sin utdannelse i spesialistpraksis og en modell for dette er utarbeidet. Men for at jeg som lokaltillitsvalgt og styret i PSL sentralt skal kunne gjøre den jobben som er viktig for medlemmene, trenger vi innspill. Hvor trykker skoen i egen praksis og lokalt? Er det spesielle utfordringer i vår region som det bør tas fatt i? Kan vi som gruppe også løfte blikket og tenke fremover og overordnet – hvilken rolle kan spesialister utenfor sykehus ha i et helsevesen basert på kloke valg og god ressursutnyttelse? Hvordan jobber vi best sammen med andre aktører? Hva skal vi prioritere som arbeidsfelt for PSL fremover? Den totale medlemsmassen i PSL ligger på vel 1500, hvorav 1000 er yrkesaktive. Det totale antall medlemmer i Hordaland er ca. 150. I denne medlemsmassen må det ligge mye erfaringer og

ressurser som kan deles med andre! Det finnes flere arenaer der man kan møte andre PSLere. I forbindelse med Hordaland legeforening sitt årsmøte arrangerer PSL et kort regionalt formøte på Legenes hus, torsdag 4. juni kl. 16:30. Hvert år i overgangen august/september avholder PSL sitt årsmøte/kurs med variert program med tema relevante for leger i praksis uavhengig av spesialitet. I år i jubileumsåret holdes årsmøtet/ kurset i Bergen! Så hvis du ikke har reist på årsmøtene tidligere er dette en perfekt anledning til å bli kjent med organisasjonen og sakene, plukke med seg nyttig info og møte kolleger fra egen og andre spesialiteter. Program og påmeldingsinfo blir sendt ut fra PSL til alle medlemmer i god tid – men kurset har blitt fulltegnet de siste årene så ikke drøy med å melde deg på slik at du får plass. Da regner jeg med at vi sees i Legenes Hus i juni og på Hotel Norge i august!

nr. 1 · 2020 — paraplyen

9


FORSKERLEGEN

Hvorfor PhD? Veien fra fersk medisinstudent via LIS-lege og videre til ferdig legespesialist er lang. Med nye spesialistregler teller ikke PhD som en del av spesialistutdanningen. De fleste PhD kandidater har også dårligere lønn enn andre leger. Så hvorfor i all verden bruke 3-4 år på en PhD?

Ester Kringeland stipendiat, tillitsvalgt for legeforeningen ved Universitetet i Bergen

Fra 2001/2002 ble det mulig å være forskerlinjestudent og dermed starte PhD-utdanning parallelt med medisinstudiet. Medisinerstudentene som går forskerlinje får akademisk grunnutdanning og mange er godt i gang med vitenskapelig produksjon før de har avlagt embetseksamen. Men de fleste norske leger har ikke vært forskerlinjestudenter. Overgangen fra å være lege til å bli PhD-stipendiat kan være stor. Uavhengig av din kliniske erfaring er du som fersk PhD-stipendiat nybegynner og overraskende mange ting må læres fra bunnen av. Professor Stine Bringsrud Fekjær ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet har beskrevet ytterpunktene for forskjellige typer doktorgrader. I Old School-modellen lager stipendiaten sitt eget prosjekt fra bunnen av. I det andre ytterpunktet, som er vanligere innen medisinsk grunnforskning, får stipendiaten ofte et ferdig definert prosjekt som veilederen har utformet. Stipendiaten inngår i et fellesskap med veileder og andre forskere, gjerne i et større forskningsprosjekt. På denne måten fungerer PhD-utdanningen som den første delen av en forskerutdanning. PhD-utdanningen er den høyeste utdanningen du kan få ved et norsk universitet. En utdanning i å systematisere, tenke fritt rundt krevende spørsmål og å planlegge og gjennomføre forskningsprosjekter. Å være PhD-stipendiat har mange fordeler. Det er et privilegium å ha muligheten til å fordype seg i et tema, å formulere en problemstilling, forsøke å finne svar og ikke minst å ha tid til faglig utvikling. Det å få være med i en større forsker-

10

paraplyen — nr. 1 · 2020

gruppe er kjekt og positivt, både faglig og sosialt. Friheten til å organisere egen arbeidsdag er luksus, særlig etter flere år i jobb med rigide arbeidstider.

EN UTDANNING I Å SYSTEMATISERE, TENKE FRITT RUNDT KREVENDE SPØRSMÅL OG Å PLANLEGGE OG GJENNOMFØRE FORSKNINGSPROSJEKTER.

Men tiden går fort og ting går sjelden nøyaktig som planlagt. I løpet av tre år skal du samle inn data, gjennomføre obligatorisk utdanning, lære deg metode, gjennomføre analyser, publisere vitenskapelige artikler, skrive avhandlingen og disputere. t Flertallet av leger fortsetter klinisk arbeid etter endt disputas. For noen er PhD en inngang til videre forskningskarriere. Uansett gir PhD-utdannelse økt kompetanse i videre arbeid som lege. Forskningskompetanse hos medisinere er nødvendig for at leger skal lede an i den faglige utviklingen i et kunnskapsbasert helsevesen.


LESERUNDERSØKELSE

Hvilken yrkesforening er du medlem i?

233 responser

35,2% 24% 16,7% 9,4% 6% 4,7% 3,4%

Overlegeforeningen Allmennlegeforeningen Yngre legers forening Pensjonist Leger i vitenskapelige stillinger Praktiserende spesialisters forening Leger i samfunnsmedisinsk arbeid Annet

Hvor ofte leser du Paraplyen i papirutgave?

231 responser

70,6% 16% 5,6% 6,9% 0,9%

Alle fire utgaver To-tre utgaver i året En utgave i året Aldri Jeg mottar ikke Paraplyen

Hvor ofte leser du Paraplyen på nett?

233 responser

64,8% 24,9% 4,3% 3,4% 2,6%

Aldri Jeg visste ikke at Paraplyen lå på nett, men vil nå begynne å lese bladet der To-tre utgaver i året En utgave i året Alle fire utgaver i året

Er det nyttig for deg som legeforeningsmedlem å lese sakene i Paraplyen?

228 responser

66,2% 22,8% 11%

Litt nyttig Veldig nyttig Ikke nyttig

nr. 1 · 2020 — paraplyen

11


Arbeid på trass av helseplager Reidun Eggesbø HelseIArbeid-koordinator, NAV Arbeidslivssenter Vestland

Hilde Christine Ulvik Hauge Helse og Arbeid-koordinator, ReHabiliteringsklinikken

Det er behov for å styrke tenester og tilbod til dei store brukargruppene muskelskjelett og psykiske lidingar. Både helsetenesta og NAV har utfordringar med å møte denne brukargruppa på en heilheitlig måte. Desse gruppene står for henholdsvis 25,9% og 20,2% av det samla helsetapet i Noreg (Folkehelseinstituttet 2017) og 60% av det legemeldte sjukefråværet. Vellykka tenester for desse målgruppene krevjer ofte koordinerte og samtidige tenester som dreg i same retning. Isolert medisinsk behandling eller kun arbeidsretta tiltak kvar for seg, vil ikkje vere nok. Mange rapportar 1,2,3 som er komne dei siste åra, peikar på at vi må få til betre tenestesamhandling mellom ulike delar av helsevesenet og NAV for å kunne løyse denne komplekse og samansette utfordringa på ein betre måte. Denne artikkelen fortel om to nye samhandlingsmodellar for desse pasientgruppene som vi prøver ut i Bergensområdet. Den eine modellen heiter HelseIArbeid (HIA) og har fokus på å styrke helsekompetansen i arbeidslivet samt å få til samtidigheit i utgreiing og avklaring. Den andre modellen, Helse og arbeid, har fokus på samtidigheit i behandlingsforløp. Samtidigheit i arbeid og behandling er også eit viktig prinsipp i denne samanheng.

Trude Hjortland prosjektleder og –koordinator, Helse og Arbeid, Rehabiliteringsklinikken og Bjørgvin DPS

TILBOD OM SAMTIDIGHEIT I UTREDNING OG AVKLARING

HelseIArbeid er ein modell som skal innførast nasjonalt. I 1. kvartal i år startar NAV og Helse Bergen ved ReHabiliteringsklinikken (Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering) og psykisk helsevern eit samarbeid der målgruppa er dei store gruppene av arbeidstakarar som står i fare for å falle ut av arbeidslivet nettopp grunna muskel- og skjelettlidingar eller/og psykiske plager. Tenestesamhandlingsmodellen bruker erfaring og inspirasjon frå samarbeidet mellom Universitetssykehuset i Nord-Norge og NAV Troms, som dei har utvikla gjennom ei 10-årsperiode, som igjen byggjer på samarbeidet og erfaringane rundt iBedrift.4 Modellen HelseIArbeid består av to delar der spesialisthelsetenesta og NAV samarbeider. Ein helsefremmande og forebyggande del som inneheld kunnskapsformidling på arbeidsplassane om dei vanlegaste helseplagene og kva forsking anbefaler. Målsettinga er å heve helsekompetansen individuelt og kollektivt slik at tilsette i større grad kan vere i arbeid på trass av helseplager. Arbeidsplassane jobbar samtidig med arbeidsmiljøet og inkluderingskompetansen. Den andre delen av HelseIArbeid består av

1 Tilstand og utfordringer på arbeid og helseområdet, rapport fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet, IS-2811. 2 Arbeid og helse – et tettere samvirke. Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for arbeid og helse 3 OECD-rapporter fra 2013 og 2016 4 https://mag.idebanken.org/helseiarbeid/3/

12

paraplyen — nr. 1 · 2020


ein poliklinikk med rask tilgang på individretta tverrfagleg utgreiing og avklaring. Her er målet at ein gjennom samtidige og integrerte tenester frå NAV, arbeidsliv og spesialisthelsetenesta (avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering og psykisk helsevern) vil få meir effektive og betre pasientforløp og dermed raskare retur til arbeid. Piloten er ved ReHabiliteringsklinikken, og målgruppa er i nedslagsfeltet til Helse Bergen. Dei andre regionane vil kome med i satsinga i løpet av 2020. Vi reknar med full drift frå 2021. Henvisning skjer på ordinær måte til ReHabiliteringsklinikken (Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering). Det er prioriteringsveiledaren som styrer rett til helsehjelp. TILBOD OM SAMTIDIGHET I BEHANDLINGSFORLØP PÅ TVERS AV SOMATIKK OG PSYKIATRI

Prosjektet «Helse og Arbeid» er eit samarbeidsprosjekt mellom utvalte avdelingar innan somatikk og psykiatri i Helse Bergen og har som målsetting at pasienter gjennom samtidig arbeidsretta behandling skal kunne komme raskt tilbake i arbeid eller studier. Prosjektet har fått tilsagn på stimuleringsmidlar i to år for å etablere gode og levedyktige modellar for arbeidsretta behandling for denne samansette målgruppa. ReHabiliteringsklinikken (avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering) samarbeider med Bjørgvin DPS (avd allmennpsykiatri og seksjon for eMeistring) om å avdekke behov for, og tilby samtidig, arbeidsretta behandling til pasienter med samansette lidingar innan både muskel-/skjelettlidingar og vanlege psykiske lidingar som angst og depresjon. Målsettingen vår er at pasientene gjennom samtidig behandling, med ein tydeleg arbeidsdimensjon, raskt kan returnere til arbeid eller studier. Begge dei involverte klinikkane i samarbeidsprosjektet har gjennom året som er gått sidan prosjektstart, justert på behandlingstilboda sine for å møte denne pasientgruppa på ein bedre måte. Det er utvikla ein samhandlingsmodell på tvers av somatikk og psykiatri, som gir rask

tilgang på behandlar i motsett klinikk, og som skal sikre forpliktande samarbeid mellom faggruppene i oppfølging av pasientane. Ein jobbar stadig for å styrke og betre samhandlingsmodellen, med intensjon om at den også kan være levedyktig for øvrige DPS etter endt prosjektperiode. I tillegg til samhandling på tvers av de to klinikkene i Helse Bergen, prøver vi å få til vi samarbeid med sentrale eksterne aktørar, som NAV, arbeidsgiver, fastlege/kommune. NEDSLAGSFELT OG HENVISNING

«Helse og Arbeid» er eitt av flere prosjekter i Helse Vest som tilbyr arbeidsretta behandling til mennesker med muskel/skjelett lidelser og/eller vanlige psykiske lidelser. I prosjektform, ut året, er det polikliniske arbeidsrettede behandlingstilbudet i Helse Bergen begrenset til pasienter i Bjørgvin DPS sin sektor, dvs bydelene Arna og Åsane, Osterøy kommune, og kommunene i Nordhordland. Øvrige pasienter som ønsker deltakelse i prosjektet, kan tilbys internettveiledet behandling gjennom seksjon for eMeistring. Denne behandlingen vil også være arbeidsrettet. Pasienten vil vurderes for evt deltakelse i prosjektet av sin behandler ved enten avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering eller Bjørgvin DPS. Henvisere som vurderer sine pasienter som egnet for målgruppen oppfordres til å spesifisere dette i henvisningen til enten avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering eller Bjørgvin DPS. Det er prioriteringsveiledaren som styrer rett til helsehjelp. FOR MEIR INFORMASJON:

https://www.nav.no/no/bedrift/oppfolging/sykmeldt-arbeidstaker/ relatert-informasjon/nav-anbefaler-nytt-nasjonalt-konsept-helseiarbeid https://helse-bergen.no/om-oss/rettar-val-og-moglegheiter/helse-og-arbeid https://helse-vest.no/vart-oppdrag/vare-hovudoppgaver/behandling/ helse-og-arbeid https://www.regjeringen.no/ contentassets/97bb7d5c2dbf46be91c9df38a4c94183/strategi-helsekompetanse-uu.pdf

Gjennom mer kunnskap blir det enklere å leve med helseplager og fungere bedre i arbeidslivet.


SAMFUNNSMEDISIN

Legeforening i et nytt tiår Det nye decenniet fikk følge av nye kommuner og fylker. Regionreformen får også konsekvenser for legers arbeid. Sammenslåingskommunene skal samkjøre helsetilbud og praksis. Flere steder er det blitt færre kommuneoverleger. Det kan bli endringer i daglegevakt og samarbeid om prehospitale tjenester. Samarbeidsavtalene med sykehusene skal revideres i 2020. Færre og større kommuner gir færre kommunetillitsvalgte som kanskje må legge ned større innsats enn tidligere. Hvordan skal vi som forening møte disse endringene? Den nye fylkesstrukturen har utløst en nødvendig debatt om legeforeningens lokallagsstruktur. Skal vi beholde Hordaland legeforening når Hordaland fylke ikke lenger eksisterer? Disse diskusjonene vil komme opp på landsstyremøtet i mai.

Tord Moltumyr Leger i samfunnsmedisinsk arbeid tordmolt@online.no

I januar ble det årlige toppledermøtet avholdt. Ledelsen i kommunene, sykehusene og samarbeidsutvalgene i Helse Bergen-området møttes til et dagsseminar om aktuelle utfordringer. Et gjennomgangstema på møtet var utfordringene i fastlegeordningen, og hvordan krisen bl.a. påvirker sykehusenes utviklingsmuligheter. De siste syv årene har det kommet nær 4000 nye legeårsverk i Norge, hvorav ca. 3000 til sykehusene og ca. 1000 til kommunene. Denne skjevdelingen fortsetter tilsynelatende i samme tempo, og vil effektivt forhindre en fornuftig oppgavedeling i helsetjenesten. Det er blitt nær meningsløst å snakke om oppgaveoverføring til kommunene. I alt er det nå ca. 16700 legeårsverk i spesialisthelsetjenesten, mot ca. 4800 i kommunehelsetjenesten (Hdir, IS-2870).

14

paraplyen — nr. 1 · 2020

HELSEMINISTEREN HAR ADRESSERT UTFORDRINGENE INN I DEN VARSLEDE HANDLINGSPLANEN FOR FASTLEGEORDNINGEN I MARS 2020


SAMFUNNSMEDISIN

KOM Å TA GREP OM DIN PENSJON –HAR DU RÅD TIL Å LA VÆRE? Hordaland legeforening ønsker våre medlemmer hjertelig velkommen til tapas og kveldstreff om pensjon i samarbeid med Danske Bank og Storebrand. Onsdag 25. mars 2020 fra kl. 17.00 på Scandic Ørnen hotell i Bergen. For mer informasjon og program, se Hordaland legeforening sin hjemmeside. Påmelding til: hordalandlf@gmail.com «Førstemann til mølla» ved påmelding da vi har begrenset plasser.

Lyspunktet er at det fortsatt er mange nyutdannede leger som ønsker å jobbe som fastlege. Men den økonomiske usikkerheten vurderes å være for høy, spesielt under spesialistutdanningen (rapport EY, 2019). Helse- og omsorgsdepartementet opplyste i møtet at de i hovedsak deler legeforeningens situasjonsforståelse og utfordringsbilde. Helseministeren har adressert utfordringene inn i den varslede handlingsplanen for fastlegeordningen i mars 2020. Det blir helt avgjørende at den nye finansministeren erkjenner behovet for et milliardløft til fastlegeordningen. De som vil følge med på samhandlingen og avtalene i Helse Bergen-området vises til www.saman.no. Det er ikke ofte vi skriver om høringer i Paraplyen. Høringsfristene passer ikke helt inn i formatet for den trykkede utgaven. Hvert år mottar legeforeningen flere titalls høringsinvitasjoner fra sentrale myndigheter. Det gjelder i hovedsak lovendringer, forskriftsendringer, forslag fra offentli-

ge utvalg og nye retningslinjer. Alle foreningsledd kan sende inn høringsuttalelser som igjen blir bearbeidet til en felles høringsuttalelse fra Dnlf, vedtatt i sentralstyret. Det er viktig å vite at du som medlem kan kontakte din tillitsvalgte med ditt syn i en høringsrunde, og be om at ditt syn blir tatt inn i en høringsuttalelse fra din yrkesforening, fagmedisinske forening eller lokalforening. Noen høringer gjelder store legegrupper, som f.eks. Grimstadutvalget sitt forslag til innhold og lokalisering av grunnutdanning av leger. Andre høringer er interne i legeforeningen, ofte i forkant av landsstyremøtene. Lokalforeningsstruktur er et eksempel på et tema som nå er ute på intern høring. LSA sitt årsmøte avholdes på Fornebu 5. mai, i sammenheng med våruka og samfunnsmedisinsk årsmøteseminar. Info og påmelding: https://ccnorway.eventsair.com/allmennmedisinskvaruke2019/

nr. 1 · 2020 — paraplyen

15


ARBEIDSMEDISIN

Satsningsområder for arbeidsmedisinerne I skrivende stund deltar eg på fagseminar for lokaltillitsvalgte. Kun åtte tillitsvalgte fra ulike fylker, men saman med styrets medlemmer, legeforeningens sekretariat og gjesteforelesere er totalen 25. Utfordringane for NAMF/NFAM er uendra med omsyn til spesialistutdanninga for LIS. Ikkje minst er det uklart for bedriftshelsetjenester korleis LIS praktisk skal gjennomføres. Ifølge leiar for spesialistkomiteen, Hans Magne Gravseth, er dei i løpande dialog med Legeforeningen om dette, så vi får satse på at dei er tett på heile vegen! Anne Kristine Jordal Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no

Styret er konstituert, og følgande satsningsområder for 2019 – 2021 er prioritert i 4 delmål: MÅL 1: FREMME SPESIALITETEN ARBEIDSMEDISIN

Dette gjennomføres ved å støtte og følge opp spesialistkomiteens arbeid for LIS og etterutdanning i arbeidsmedisin. Arbeide for å styrke kvalitet og finansiering av spesialistutdanninga herunder veiledning/supervisjon, ett sentralt «ALIS-kontor» (Stami ynskjer dette vervet) og økonomisk støtte til BHTer som følger opp krav i spesialistutdanninga i arbeidsmedisin. Andre mål er fokus på arbeidsmedisinerens rolle overfor myndigheter, arbeidstakere, ulike organisasjoner. Styrke arbeidsmedisinerens rolle i offentlige institusjoner og arbeide for fleire arbeidsmedisinske stillingar i offentlig sektor (ATIL, PTIL, NAV, Kreftregisteret o.a.).

16

paraplyen — nr. 1 · 2020

MÅL 2: STYRKE ARBEIDSMEDISINERENS ROLLE I BHT

Mange diskusjonar rundt dette, og NAMF/NFAM kom fram til følgande formulering: Jobbe for at godkjent BHT skal ha minimum en lege som er spesialist i, eller er under spesialisering i arbeidsmedisin i 100 % stilling. Antall leger i BHT må reflektere risiko og antall risikoutsatte ansatte i bedriftene BHT betjener. Andre satsningsområder er legens rolle som øverste fagansvarlig i BHT, legen må sitje i ledelsen i BHT, og at ein arbeider for innføring av offentlig finansiering for arbeidsmedisinske tjenester, for eksempel NAV-refusjon med omsyn til dialogmøter og funksjonsvurderingar. MÅL 3: AKTUALISERE "GJØR KLOKE VALG" – KAMPANJEN FOR ARBEIDSMEDISIN

Gjennom aktiv deltaking gjennom Legeforeningen, diskusjonar i fagmiljøet (Ramazzini, kurs, sjuke-


ARBEIDSMEDISIN

GJENNOM AKTIV DELTAKING GJENNOM LEGEFORENINGEN, DISKUSJONAR I FAGMILJØET ER DET EIN INTENSJON FOR STYRET Å «TA KLOKE VALG».

husavdelingar) er det ein intensjon for styret å «ta kloke valg». Legeforeninga ved Hege Ihle-Hansen utfordra NAMF/NFAM til å komma fram til ein kunnskapsbasert anbefaling. Gjør kloke valg-kampanjen (sammen med egnede helseundersøkingar) vil bli fokusert på ved årets vårkonferanse.

MÅL 4: STYRKE KVALITETEN I ARBEIDSMEDISIN I BHT VED Å FREMME AT BHT JOBBER MED SINE KJERNEOPPGAVER

Arbeide for standardiserte BHT-kontrakter og anbudsgrunnlag, arbeide for å styrke mandatet til godkjenningsenheten for BHT, fremme risikostyring som er det grunnleggande for forebyggande BHT-leveranser, arbeide for å vidareføre arbeidet med oppdaterte arbeidsmedisinske veiledningar og følge opp den politiske behandlinga av ekspertgruppas rapport. Avslutningsvis heldt Monica Seem, direktør i avdeling for arbeidsmiljøfag- og regelverk ved Arbeidstilsynet, eit innlegg om forebyggande arbeidsmiljø i den nye IA-avtalen. Det har og fortsatt foregår mykje arbeid i kulissane rundt ATIL, PTIL, STAMI og NAV sitt nye bransjeprogram. Ifølge Seem vurderer ATIL at BHT vil ha ein viktig rolle i denne nye satsninga, og at ATIL ser på BHT som sin «forlengende arm» i arbeidsmiljøsatsninga. Så får me sjå om dei held ord når dette no rulles ut ila året!

Egen praksis midt i sentrum av Bergen? Magnus & Co as leier nå ut i 4 etasje i Nygårdsgaten 4, like ved Byparken, med plass til 2-3 legespesialister. Lokalene blir levert nyoppusset, med tilhørende venterom og lab. Fellesareal består av kjøkken, spiserom / møterom og garderobe med dusj og varmekabler. Vi er imøtekommende, fleksible og hjelper deg å løse de eventuelle spesielle behovene du måtte ha for din praksis.

Ta kontakt for mer informasjon. Magnus & Co AS • Post@magnusco.no • 55 100 200

Magnus & Co. A/S nr. 1 · 2020 — paraplyen

17


UNIVERSITETSLEGEN

Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB Steinar Hunskår Faggruppe for Allmennmedisin (ALFA) Steinarhunskar@uib.no

FASTLEGAR, AKADEMIET OG ALLMENNMEDISINEN

Forventningane til helseministeren sin kommande tiltaksplan for å betre fastlegane sine kår, er høge hos mange. Legeforeninga sine krav er retta mot å få fleire fastlegar og om vilkåra for ordninga. Dette for å sikre framtidig rekruttering og ei ordning som kan overleve som ein avgjerande del av helsetenesta. Dei allmennmedisinske akademiske miljøa har i mindre grad tatt del i diskusjonen omkring fastlegeordninga, sjølv om gode og viktige unntak finst. Det som også har vore mangelvare, er akademiet si kjerneoppgåve: kunnskapsbasert informasjon om kva vi veit og ikkje veit om verdien av allmennlegar og allmennmedisinske kjerneverdiar. Problema kring systemet «fastlegeordning» synes å skugge for det nasjonale og internasjonale kunnskapstilfanget om fagområdet «allmennmedisin». Politikarar og media framstår som kunnskapslause og med manglande systemforståing, og heller ikkje fastlegane eller legeforeninga har lagt stor vekt på fagtradisjonen, dokumentasjonen eller meir ideologiske prinsipp. Dette er ikkje berre synd, men kan ha avgjerande negative effektar i diskusjonen om framtidas primærhelseteneste. WHO og mange andre har på basis av internasjonal forsking slått fast at å innrette eit land sine helsetenester basert på ei sterk offentleg primærhelseteneste med portvaktfunksjon og ein personleg lege, er den beste måten å sikre likever-

18

paraplyen — nr. 1 · 2020

dige helsetenester, kontroll med utgiftene og best utnytting av helsepersonellet. Formidling av dette må vere akademiet sitt viktigaste bidrag framover. FYLKESKOORDINATORAR I ALLMENNMEDISIN

I over 20 år har UiB hatt tilsett tre fylkeskoordinatorar for utplassering av legestudentar i allmennpraksis. Koordinatorane skal rekruttere praksisplassar, følgje opp legar som rettleier studentar og halde kurs for praksislærarane. Ordninga kom i stand da det medisinske fakultet innførte den såkalla «150-planen», med auka studenttal og også desentral praksisutplassering ved sjukehusa i Stavanger, Haugesund og Førde frå 1996-1998. Dei

DEI ALLMENNMEDISINSKE AKADEMISKE MILJØA HAR I MINDRE GRAD TATT DEL I DISKUSJONEN OMKRING FASTLE- GEORDNINGA, SJØLV OM GODE OG VIKTIGE UNNTAK FINST.


UNIVERSITETSLEGEN

første studentane var utplassert i praksis om lag år 2000. To nestorar blant fylkeskoordinatorane er no gått av for aldersgrensa: Per Stensland, tidlegare fylkeslege i Sogn og Fjordane, fastlege i Sogndal og professor i allmennmedisin, og John Nessa, fastlege i Hjelmeland og førsteamanuensis i allmennmedisin. Desse to har gjort ein stor innsats gjennom desse åra for auka kvalitet i praksisopplæringa. Dei vart takka mellom anna ved eit fagseminar ved instituttet hausten 2019. I deira stader er no tilsett Sharline Riiser, fastlege i Sogndal, som koordinator for «gamle» Sogn og Fjordane, og Inga-Cecilie Sørheim, fastlege i Sauda som koordinator for Rogaland. Professor Gunnar Bondevik held fram som koordinator for «gamle» Hordaland. NY PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN

Førsteamanuensis i allmennmedisin ved UiB, Esperanza Diaz, har fått opprykk til professor etter nasjonal bedømming. Ho har 100% stilling, er spesialist i allmennmedisin, og har vore fastlege i Bergen i mange år. Ho er frå Spania, har doktorgrad frå UiB, og driv for det meste forsking innan migrasjonshelse. PHD: PASIENTKVALITET I MALAWI

Luckson Wandani Dullie disputerte 6.2.2020 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen "Quality of primary care from the patient perspective in South West Malawi". Måling av tilfredshet med tjenestene tilhører Malawis mål om å evaluere helsetjenestene. Et mye brukt verktøy – The primary care assessment tool (PCAT) – tilpasset til Malawi, ble brukt for å evaluere primærhelsetjenesten basert på pasient-rapporterte data. Pasienter i Malawi rapporterte store utfordringer med tilgjengelighet, liten bredde i de tjenester som tilbys, og mangel på relasjonell kontinuitet. Studien påviste flere områder for forbedring, så som å styrke portvaktfunksjonen, bedre finansiering, bedre tilgang på legemidler og medisinsk utstyr og styrking av

veiledningsordninger i primærhelsetjenesten. Luckson Wandani Dullie (f.1974) er lege, spesialist i allmennmedisin med praksis fra helsetjenesten i Malawi, og fra undervisning på universitetsnivå. Hovedveileder har vært professor Sturla Gjesdal og medveileder professor Eivind Meland. GURI RØRTVEIT INSTITUTTLEIAR 2020-23

Professor i allmennmedisin Guri Rørtveit er tilsett som leiar ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin for ein ny fireårsperiode 2020-2023. PH.D.: CERVIXCYTOLOGI HOS INNVANDRERE

Kathy Ainul Møen disputerte 28.11.19 for PhD-graden ved UiB med avhandlingen: Cervical cancer screening among immigrants in Norway. Avhandlingen fant lavere oppmøte til livmorhalsscreening, uansett hvilket land kvinnene opprinnelig kom fra. Fastleger, gynekologer og jordmødre i Oslo ble spurt om sine erfaringer med livmorhalsprøve blant innvandrere. Innvandrerkvinner bestilte sjeldnere egne timer til prøvetaking og de tok ofte opp flere problemstillinger under én konsultasjon. Forskningsgruppen laget en enkel tiltakspakke for å øke prøvetakningen. Den ble testet ut på 40 legekontorer i Bergen. Antall kvinner som tok livmorhalsprøve økte. Dette viser at fastleger kan øke oppmøte til livmorhalsprøve gjennom økt bevissthet og enkle informasjonstiltak. Møen er fra Sri Lanka, utdannet lege fra UiB, og lege i spesialisering i allmennmedisin. Førsteamanuensis Esperanza Diaz var hovedveileder og professor Bernadette Kumar medveileder. EU-MIDLER TIL LEGEVAKTPROSJEKT

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har fått sin første EU tildeling, til et prosjekt med formål å redusere unødig antibiotikabruk i Spania, Frankrike, Litauen, Polen og Hellas. Prosjektet skal gjennomføres på legekontor, sykehjem, apotek og tannlegekontor i tillegg til legevakt, som er NKLM sin del i prosjektet. Prosjektleder ved NKLM er Ingrid K. Rebnord.

nr. 1 · 2020 — paraplyen

19


Jeg trives i jobben! mange uferdige og ugjorte oppgaver i DIPS. All ekstra tid jeg har til overs bruker jeg nesten alltid på simulatoren på ferdighetssenteret. Tempoet i arbeidsdagene er ofte veldig høyt og jeg har forståelse for at det ikke passer alle. For meg er det derimot helt topp og jeg føler at dagene går fort. Hva kan være utfordrende? Veldig mye! Det kan være alt fra det å velge ut den korrekte operative prosedyren for en pasient eller skissere det korrekte behandlingsalternativet for en sjelden sykdom til bare det å finne en ledig overlege som du kan plage. Selvfølgelig er det veldig mye i mellom dette også. Andre ting som kan være utfordrende er de tekniske ferdighetene som man skal lære seg eller det å ha god nok tid til alle pasientene i løpet av en arbeidsdag. Matej Radunovic 31 år LIS 2, Gastroenterologisk avdeling, HUS I UTGANGSPUNKTET VILLE JEG BLI PILOT,

men jeg er fargeblind og det er en dårlig kombinasjon. Valget falt deretter på medisin og etter at jeg valgte det har jeg ikke vurdert noe annet. Jeg studerte i Bergen og jobbet en sommer på psykiatrisk utredningsavdeling i Molde og en sommer på gynekologisk poliklinikk på Kvinneklinikken i Bergen. Etter dette hadde jeg min turnus på Haukeland sykehus før jeg fikk stilling som LIS 2 i gastroenterologisk kirurgi på HUS. Jeg (som mange andre medisinstudenter) kunne egentlig ha tenkt meg mye forskjellig innenfor medisinens verden, men det var mot slutten av studiet og i løpet av turnus at jeg helte mest mot kirurgi. En normal arbeidsdag er en av tre ting: postarbeid og deltakelse på elektive operasjoner, vakt med deltakelse på akutte operasjoner og vurdering av alle kirurgiske pasienter i akuttmottaket, eller poliklinikk. Som fersk kirurg er det sjelden man sitter med henvisninger fra fastleger og man involveres ikke i multidisiplinære møter for vurdering av kreftbehandling. Som regel har jeg god tid til å spise lunsj og jeg etterstreber å ikke ha alt for

20

paraplyen — nr. 1 · 2020

I DENNE SPALTEN MØTER VI LEGER – LEGER PÅ SYKEHUS OG UTENFOR, LEGER I DISTRIKT OG SENTRALT, LEGER TIDLIG OG SENT I ARBEIDSLIVET (OG I LIVET). DE HAR NOENLUNDE SAMME UTDANNELSE, MEN HELT ULIK ARBEIDSHVERDAG. FELLES FOR DEM ER: DE TRIVES I JOBBEN!

Hva er det beste med arbeidsdagen din? Alle menneskene! Alt fra fantastiske kolleger til pasienter med forskjellige personligheter og i ulike livssituasjoner. Noen lar sin sykdom definere seg selv mens andre lar seg ikke påvirke. Det er et privilegium å være i en jobb der man kan møte mange forskjellige karakterer. Det skal sies at jeg har vært utrolig heldig med mine nærmeste kolleger der det alltid er noen som er tilgjengelige for en prat/diskusjon, lunsj eller debrief.


Grete Wold 64 år Fastlege, Alver kommune JEG ER FASTLEGE I ALVER KOMMUNE, men

har vært fastlege i Meland kommune fra 1988 og fram til ny storkommune i Nordhordland fra 1. januar i år. Utdannet i Bergen med studiestart i 1975, den gang kvinnene var i mindretall på medisinstudiet. Sluttet etter preklinikken og tenkte at lege skulle jeg aldri bli – etter ett år i skole og barnehage startet jeg likevel opp igjen og legeyrket har vært mer spennende og altoppslukende enn jeg den gang hadde tanker om. Jeg fikk være med på entusiasme for allmennpraksis på 80-tallet med KOPF, forming av faget og egen spesialitet, med tro på og stolthet for allmennpraksis. Jeg har sideutdannelse fra indremedisin og legevakt, og har fått påfyll fra alderspsykiatri på Olaviken i to omganger, men vendt tilbake til fastlege og kommunehelsetjeneste. Jeg er medlem i Hordaland legeforening, Allmennlegeforeningen, Norsk Forening for allmennmedisin og siste årene også Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin. Det er berikende og spennende som fastlege å få følge pasienter og familier over tid. I ulike faser

av liv og sykdom har de behov for ulik nærhet og kontakt med fastlegen. Det er et privilegium å få være lege i sårbare situasjoner der vi kan være til nytte, og se at det skaper en tillit som er viktig i møter med pasient og pårørende i andre situasjoner. Jeg har på samme sted arbeidet i en liten, så middels stor og nå stor kommune. Vi har hatt et tett og godt samarbeid med andre helsearbeidere, og er nå spent på hvordan det kan videreføres i ny kommune, uten at vi trenger bruke ekstra tid og krefter på formelle og skriftlige rutiner. Jeg ønsker meg en allmennpraksis der konsultasjon fortsatt er gullet. Direkte kommunikasjon mellom pasient og lege for drøfting, observasjon, beslutning, behandling og trøst kan i svært liten grad erstattes av e-konsultasjon for min del, da går både jeg og pasienten glipp av terapeutiske virkemidler, og også berikelser. I dagens virkelighet tærer det for min del på kreftene at «innboksen» i journalsystemet fylles raskere opp måned for måned til en stri strøm som det nesten ikke er mulig å demme opp – av forespørsler, notater, e-kontakt, e-meldinger, smser – med stor forventing om raske svar og raske handlinger. Så etter at pasientene har gått hjem, døra låses og jeg tar et par knekkebrød, en kopp kaffe og 10 minutter søvn på kontorbenken, er det ofte noen ekstra timer foran PC-en – lenger og lenger tid kreves for å forsøke å være á jour. Allsidighet både i forhold til ulike medisinske problemstillinger, alder og livsutfordringer kommer også til glede og nytte på sjukeheimen. Det er en styrke å kjenne pasientene fra den gang de hadde sitt selvstendige liv i eget hjem og samfunn. Akvariebollen på bildet har jeg hatt med meg i mange år, barna kjenner godt til at fiskene må ha mat, og sier da «hei og ha det» til fiskene som de ofte har et mer avslappet forhold til enn legen.

nr. 1 · 2020 — paraplyen

21


Rett vest med Regionutvalg Vest Peter Christersson Hovedtillitsvalgt, Den norske legeforening/Stavanger kommune

Regionutvalg Vest er et av fire regionutvalg i Legeforeningen. “Regionutvalgene er opprettet som kontakt- og samarbeidsorgan for lokalforeningene i hver av de fire offentlige helseregionene og skal fungere som Legeforeningens representative organ overfor de regionale helseforetakene.” Regionutvalget består av lederen av hver av lokalforeningene i regionen (for vår del Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland), og en lokal representant for alle yrkesforeningene, samt Nmf. Arbeidet til regionutvalget er fullfinansiert fra Legeforeningen sentralt. Regionutvalg avholder jevnlige møter ulike steder i regionen. Administrasjonskonsulent fra Hordaland Legeforening, Therese Sæbøe Strand, prøver å holde tråden i alt. I tillegg har en de seinere årene avholdt et arbeidsmøte i utlandet ca. hvert andre år. Denne gangen gikk turen til Skottland. SKOTTLAND, INVERNESS, DINGWALL

Skottland (Alba på gælisk) er en selvstyrt region nord i Storbritannia. Skottland har ca. 5.400.000 innbyggere - altså ganske sammenlignbart med Norges 5.328.212. Landet er formelt en del av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland siden 1. mai 1707, men har stor grad av selvstyre. Ikke minst er det skotske helsesystemet (NHS Scotland) og fastlegetjenesten (General Practice) organisert på vesentlig annerledes måte enn i for eksempel England. Skottland har tre offisielle språk: engelsk, skotsk-gælisk og skotsk. Skilt er stort sett tekstet på de to første språkene, men i dagligtale er det i all hovedsak engelsk det går i. Vår tur gikk til byen Inverness – ca. 2,5 timers kjøretur fra Aberdeen. Inverness heter Inbhir Nis på gælisk, noe som betyr “Munningen av elva Ness”. Byen deles av elva Ness, og ligger helt inntil innsjøen Loch Ness. Inverness er en koselig by med ca. 64.000 innbyggere - altså på størrelse med Kristiansand. Byen har lang historie, og var en kjent bosetning for pictene før en slags by ble

22

paraplyen — nr. 1 · 2020

grunnlagt rundt år 565. Fra Inverness var det en liten 30-minutters kjøretur ut til byen Dingwall i The Scottish Highlands. Dingwall kommer fra norrønt Þingvöllr (“møtested for tinget”), og er en by med mye vikinghistorie. Byen har mellom 5000 og 6000 innbyggere. Sentralt i byen, like ved siden av et lokalmedisinsk senter og stadionet til Staggies - Global Energy Stadium (mer om dette seinere), ligger Dingwall Medical Group. DINGWALL MEDICAL GROUP

Vi besøkte Dingwall Medical Group, som er en fastlegepraksis med 11.300 pasienter fra Dingwall og området rundt (blant annet Black Isle). Legesenteret har 7 “partnere” og 3 “salaried doctors” (ansatte leger på fast lønn). Ingen av legene på senteret snakker gælisk. Senior partner, dr. Miles Marsh, tok imot vår delegasjon til noen timers diskusjon og erfaringsutveksling. Miles er en hyggelig mann, opprinnelig fra England, som ble utdannet ved Edinburgh University i 1989. Han har jobbet ved legesenteret i Dingwall i en årrekke, som fastlege/GP. Som tidligere leder av Scottish Royal College of GPs (tilsvarende Norsk Forening for Allmennmedisin/NFA hos oss), hadde han god kjennskap til det skotske helsevesenet generelt og fastlegeordningen spesielt. Mange av utfordringene i Skottland, hadde store likhetstrekk med vår egen fastlegekrise. SCOTTISH NHS

I Skottland er ikke primærhelsetjenesten organisert i de ulike kommuner, men snarere en del av lokale helseforetak. Det er ca. 3700 fastleger i Skottland, men en gjennomsnittlig listelengde på 1100-1200 pasienter (variasjon fra 200-300 til 2000 pasienter). Pasientene i Skottland oppsøker fastlegekontoret ca. 5 ganger i året i snitt, hvorav ca. 3,8 er konsultasjon hos lege. Tilsvarende tall for Norge er 2,7. Finanseringen av fastlegeordningen kommer


fra NHS-budsjettet, og har de siste årene falt fra ca. 9,8 til 7% av totalbudsjettet. Dette gjenspeiler seg i utvikling av antall stillinger, hvor antall sykehusleger har økt betydelig mer enn antallet fastleger. Fastlegekontoret er en selvstendighet enhet, som har en kontrakt med NHS, og skal tilby fastlegetjenester til pasientene i sitt opptaksområde. Det finnes ingen egenbetaling for pasienter, eller spesifikke refusjoner for ulike prosedyrer. Snarere er finansieringen en slags rammefinansiering som skal dekke alt. Denne er 2/3 basert på per capita - men med korreksjon for alderssammensetning i befolkningen, geografiske forhold, mortalitet og “deprivation” (levekår). Tidligere var 1/6 av finanseringen knyttet opp mot oppnåelse av visse kvalitetsindikatorer. 1/6 var basert på “enhanced services” - som er “ekstra tjenester” som noen, men ikke alle, GPs tilbyr (eksempler gitt: vaksiner, innlegging av spiral, medisinske implantater, diabetes årskontroller mv). I Skottland har en de siste årene droppet den delen av finansering som kommer fra kvalitetsindikatorer (altså en viktig forskjell fra England). En gruppe som kaller seg “100 deep end practitioners” har engasjert seg for å få økt finansering for “deprived areas”. Dette er de 100 fastlegekontorene i Skottland som ligger i områder med lavest levekår - “they are deep end practitioners because they have to work extra

hard to keep their head above the water”. I Norge ble jo 50 millioner kroner sommeren 2019 satt av til å kunne gi ekstra overføringer til “særlig arbeidskrevende fastlegelister”, så dette er tydeligvis ikke tatt helt ut av luften. SAMHANDLING

Også i Skottland kan samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten være en utfordring. Det faktum at de er organisert sammen i et regionalt helseforetak, gjør likevel at ting virker å gli glattere enn i Norge. Miles fortalte blant annet at han hadde vært med i et prosjekt hvor de hadde laget et pakkeforløp for pasienter med demens, som inkluderte alt fra fastlege, pårørende, hjemmetjenesten, spesialisthelsetjenesten og sykehjem. Arbeidet med dette prosjektet, var betalt. Som nevnt, ligger legesenteret i Dingwall like ved et lokalmedisinsk senter. Dit kommer blant annet en psykiater fra sykehuset, med jevne mellomrom. Denne psykiateren har ansvar for pasientene i Dingwalls opptaksområde, slik at muligheten for et tett samarbeid med fastlegen absolutt er tilstede. Det finnes et slags samarbeidsutvalg mellom fastlegen og sykehusene, som heter GP sub committee. Dersom sykehusene ønsker å overføre oppgaver til 1. linjetjenesten, må sakene gå gjennom dette utvalget.

nr. 1 · 2020 — paraplyen

23


ORGANISERING AV PRAKSIS

Fastlegekontor i Skottland, er i mye større grad enn i Norge, mer som et tverrfaglige helsehus. I Dingwall har en 2 farmasøyter (lønnet av helseforetaket), 1 fysioterapeut, 4 sykepleiere (hvorav noen er ansatt av helseforetaket – egentlig tilsvarende våre kommunale sykepleiere, og noen ansatt av legekontoret) og 2 helsesekretærer. Det andre helsepersonellet kan gjennomføre konsultasjoner og kontroller på egenhånd. I tillegg har en ansatt en egen administrasjon, med en business manager som har MBA-utdanning. Manageren har rollen som daglig leder og har ansvar for alt dag til dag-arbeid. Dette frigjør tid for fastlegene. Manageren er likevel underlagt styret (de 7 partnerne), og en av de 7 fastlegene har også en lederrolle – og samarbeider med manageren. HVERDAGEN SOM FASTLEGE

Legene i Skottland jobber ikke legevakt, da dette falt ut av fastlegeavtalen i 2004. En er imidlertid ansvarlig for å håndtere øyeblikkelig hjelp for sin populasjon kl. 8-18 mandag til fredag. I Dingwall organiserer en det slik at en til to leger har «vakt» hver dag. Det er ikke uvanlig at legene jobber 10-11 timers dager, og utbrenthet er dessverre en vanlig problemstilling. Legene reduserer da gjerne arbeidsuken sin, noe som fører til ytterligere press på de andre legene. REKRUTTERE OG STABILISERE

Hva tilbys en allmennlege i spesialisering i Skottland? I Dingwall legger de stor vekt på det sosiale og at en må «meet for coffee» hver dag. Veiledning er viktig, og ALISene har mulighet for å bli partner på sikt – og dermed bli med på å utvikle

praksisen videre. I tillegg virker det rekrutterende at legekontoret er praksislærerkontor, og har utplassert medisinstudent gjennom hele 4. studieår. Medisinstudentene har da egne pasienter, og får mulighet til å følge pasienter over tid. Som et eksempel, fikk vi høre om studenten som hadde en kvinne med kul i brystet, som henviste henne til sykehuset, og deretter kunne bli med både på det brystdiagnostiske senteret, assistere under brystkreftoperasjonen, og deretter se pasienten etter utskrivelse på legekontoret. For en flott måte å få medisinstudenter interessert i faget! Fastlegene har stor autonomi. De har også en veldig fin ordning som kalles «protected learning time» - tilsvarende fordypningstiden jeg hadde som ass. lege på medisinsk avd. på SUS. Fastlegene får da betalt for å stenge ned kontoret, typisk 4 timer hver ca. 2 måned, hvor de kan jobbe med prosjekter, drive studier, lese fag mv. Hør, hør, Bent Høie! På tross av disse tiltakene, sliter en likevel med å rekruttere fastleger flere steder i Skottland. Flere steder har resultatet blitt at en har ansatt «nurse practitioners» i stedet for leger. Disse sykepleierne tilsvarer avansert klinisk sykepleier (AKS) i Norge, og kan selvstendig undersøke, diagnostisere og behandle pasienter. Her er det nok god grunn til å være på vakt, også i Norge. VENTETID

Når temaet ble ventetid i spesialisthelsetjenesten, ble Miles spak og tok seg til hodet. Han sa at han skjemtes over at det kunne være uker før pasienter med mistenkt kreft fikk time hos spesialist, til ortoped må en kanskje vente 6 måneder, urolog 10 måneder og klinisk psykolog over 12 måneder. Ganske likt som i Norge, altså.

KURS 2020 EMNEKURS I PRAKSISDRIFT

17.-18.04.2020 Legenes Hus, Bergen Påmelding via Kurskatalogen eller hjemmesiden til Hordaland legeforening.

GRUNNKURS D

26.-29.10.2020 Scandic Neptun hotell, Bergen Påmelding via Kurskatalogen eller hjemmesiden til Hordaland legeforening. Flere kurs kommer høsten 2020. Følg med på vår hjemmeside eller i Kurskatalogen. Kursene er arrangert av Hordaland legeforening.

24

paraplyen — nr. 1 · 2020


Loch Ness by night - ingen monster observert. SOSIALISERING

«All that is good, must come to an end», også vårt besøk på Dingwall Medical Centre. Vi ble invitert på lunsj, med tradisjonelle britiske trekantskjevår og suppe. Da kom også Miles kollegaer, og vi fikk diskutere likheter og ulikheter mellom Norge og Skottland. I samtale med Miles kom jeg innpå at jeg hadde sett stadion ved siden av, og han kunne da fortelle at dette var hjemmebanen til Ross County FC («Staggies») som spiller i Scottish Premier League (SPL). Faktisk var en av kollegaene på kontoret laglege for dem, og faktisk skulle de spille kamp neste dag. Hadde jeg lyst til å se den? Om jeg hadde? Telefonnummer ble utvekslet. NÆR-DØDEN-OPPLEVELSE

På vei tilbake til Inverness, kjørte vi små, svingete «Vestlandsveier» til Loch Ness for å se om vi kunne få et glimt av det kjente monsteret. Monsteret var visst ikke våken denne kvelden, men innsjøen og naturen rundt, var ubeskrivelig vakkert. Skumringen falt på, og på veien tilbake til Inverness, klarte vår dedikerte sjåfør nesten å ta livet av oss, da han la seg godt til høyre i kjørefeltet med 3 biler motgående. Heldigvis kom vi på at det er venstrekjøring i Skottland like før det smalt…

ROSS COUNTY FC

Neste dag var det tidlig møte i regionutvalget, med flere viktige saker. Etter en kjapp skotsk lunsj, satte de fire mest fotballgale av oss seg i bilen og kjørte tilbake til Dingwall. Det er smått utrolig at bittelitte Dingwall har et eget lagt i SPL. Ikke bare det, klubben som ble stiftet i 1929, har sågar vunnet den skotske ligacupen i 2015/16-sesongen (2-1 mot Hibernian FC). Global Energy Stadium (tidligere Victoria Stadium) har en kapasitet på 6541 tilskuere, og denne iskalde ettermiddagen i november, var det helt utsolgt. Selveste Aberdeen, med Skottlands villeste fans, kom på besøk. De eneste billettene vi klarte å få tak i, var blant bortelagets supportere. Det ble en selsom opplevelse, med bluss og røykbomber kastet på banen, banestorming og en solid 3-1 seier til Aberdeen. Kanskje ikke et minne for livet, men definitivt ikke langt derifra. Kampen passet godt inn i rammen rundt turen for øvrig; veldig bra opplegg både faglig og sosialt, i nydelige skotske Highlands. Definitivt et område det frister å besøke igjen.

KJÆRE MEDLEM! Hordaland legeforening sitt årsmøte arrangeres torsdag 4. juni i Legenes Hus. 16:30 Servering 18:00 Seminar med foredrag 20:00 Årsmøte Saksliste kommer på mail og på HLFs nettsider.

Foredragsholdere: Thomas Hylland Eriksen, professor og sosialantropolog. Steinar Madsen, fagdirektør i Statens legemiddelverk. PSL og NAMF har formøter fra 16:30 samme sted. Vi sees!

nr. 1 · 2020 — paraplyen

25


Du trenger ikke lete etter en bedre boliglånsrente. Legeforeningen har gjort det for deg.

Boliglån

2,62 %

nom.

2,70 % eff. rente*

*Pr. 14.2.2020. Eff.rente 2,70 %, 2 mill., o/25 år, Totalt 2 741 604. Forutsetter at låntakere har lønnsinngang og kort- eller regningsbetaling i Danske Bank.

Akademikerne Pluss tilbyr sammen med Danske Bank en bankavtale til alle medlemmene i Den norske legeforening og de 11 andre foreningene. Den kollektive avtalen sikrer at du kan være trygg på å alltid ha blant markedets beste betingelser. Som kunde i Danske Bank får du personlig rådgivning tilpasset dine individuelle behov, planer og ambisjoner – nå og i fremtiden. Når og hvordan du ønsker å møte banken er opp til deg. Les mer på danskebank.no/legeforeningen eller ring oss på 987 05550


Hordaland legeforening Stein Nilsen Avdelingsleder Tlf. kontor: 56 15 74 00 Tlf. privat: 93 49 95 53 nilsen.stein@gmail.com

Synnøve Lian Johnsen Haukeland Univ.sykehus (KK) Tlf. kontor: 55 97 42 00 Tlf. privat: 55 20 13 62 synnove.johnsen@helse-bergen.no

Frøydis S. Nilsen Øyrane legesenter Tlf. privat: 56 58 66 77 Mobil: 97 06 94 34 fnilsen@bgnett.no

Nina Helene Ingebrigtsen Tlf. privat: 55 92 44 77 Mobil: 93 00 74 04 nhi@legenina.no

For styreoversikt og legetjeneste for leger se: LEGEFORENINGEN.NO/HORDALAND

Sogn og Fjordane legeforening Jan Ove Tryti Sogndal legesenter Tlf. kontor: 57 62 97 00 Tlf. privat: 91 77 37 98 jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no

Thomas Vingen Vedeld Kommunelege Nordfjordeid Mobil: 97 00 44 92

Kristin Susanne Mundal LIS, Førde Sentralsjukehus Mobil: 95 78 88 92

Kjell-Arne Nordgård Fastlege, Florø Mobil: 41 45 96 20

For styreoversikt, se: LEGEFORENINGEN.NO/SOGNOGFJORDANE

27


Returadresse: Cox Bergen Kong Christian Frederiksplass 3, 5006 Bergen

LEDENDE INNENFOR PLASTIKKIRURGI PÅ VESTLANDET OFFENTLIG OPERASJONSAVTALE MED HELSE VEST

* 56 øre (4 %) i ca Kredittkostnad: eff

Aka Privathospitalet, Fana Medisinske Senter har offentlig avtale med Helse Vest for plastikkirurgi, utredning og operasjon av åreknuter og ØNH kirurgi på medisinsk indikasjon. Våre fagområder: • Plastikkirurgi • Øre-nese-hals • Varicer • Ortopedi • Hjerteutredning

Privathospitalet AS, Fana Medisinske Senter, Tjernveien 30, 5232 Paradis - Bergen Telefon 55 92 22 22 • mail@fanamedisinske.no • www.fanamedisinske.no

Norge og ma

Hyggelig bo Reise- og av Tilgang til lo

Et eksklusiv medlemmer og være me

Ønsker du å VIP-kundese

Les mer og danskebank