Gastroskopet nr. 2.2022

GASTROSKOPET

02

2022

Fa g t id ss k rift fo r sy ke p le i e re i n n e n g ast roen terologi

Årgan g 35

side 08

side 16

side 24

Veien mot presisjonsmedisin

Behandling og overlevelse hos ­pasienter med duktalt ­adenokarsinom i bukspyttkjertelen

Pilonidal sykdom

NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI

Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm1 PEG 3350, natriumaskorbat, natriumsulfat, askorbinsyre, natriumklorid og kaliumklorid

Tarmtømming med 1 liter PEG*1

* PEG: Polyetylenglykol Referanser: 1. PLENVU® SmPC avsnitt 4.1.

NO-GE-PLV-2200004 Mars 2022

PLENVU®, pulver til oppløsning. Virkestoffer: Dose 1: Makrogol 3350, natriumsulfat (vannfritt), natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose A: Makrogol 3350, natriumklorid, kaliumklorid. Dose 2, Dosepose B: Natriumaskorbat, askorbinsyre. Indikasjon: Indisert til voksne til rensning av tarmen før alle kliniske undersøkelser som krever en ren tarm. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene, obstruksjon eller perforasjon i mage-tarm, ileus, lidelser i forbindelse med tømning av mage og tarm, fenylketonuri, glukose-6 fosfatdehydrogenasemangel, toksisk megakolon. Advarsler og forsiktighetsregler: Administreres med forsiktighet til svake eller svekkede pasienter. Brukes med forsiktighet ved: nedsatt kvelningsrefleks, tendens til aspirasjon eller regurgitasjon, nedsatt bevissthet, alvorlig nyreinsuffisiens, hjerteinsuffisiens, risiko for arytmi, for eksempel pasienter som er under behandling for kardiovaskulære sykdommer eller som har thyroid sykdom, dehydrering, alvorlig akutt inflammatorisk lidelse. Ved eksisterende dehydrering skal denne korrigeres før bruk av PLENVU®. Væskeinnholdet i PLENVU® når det er rekonstituert med vann, erstatter ikke normalt væskeinntak, og tilstrekkelig væskeinntak må opprettholdes. Makrogol bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kjente risikofaktorer for iskemisk kolitt eller ved samtidig bruk av kontaktlaksantia (slik som bisakodyl eller natriumpikosulfat). Pasienter med plutselig magesmerte, rektalblødning eller andre symptomer på iskemisk kolitt bør evalueres umiddelbart. Ved svelgeproblemer og behov for tilsetning av fortykningsmidler til oppløsninger for å forbedre et riktig inntak, bør interaksjoner vurderes. PLENVU® inneholder natrium og kalium, hvilket må tas i betraktning ved en kontrollert diett. Bivirkninger: Oppkast, kvalme, dehydrering, abdominal distensjon , anorektalt ubehag, abdominale smerter, overfølsomhet for legemidlet, hodepine, migrene, søvnighet, tørste, fatigue, asteni, kuldegysninger, smerter, verking, palpitasjon, sinustakykardi, forbigående blodtrykksøkning, hetetokter, forbigående økninger i leverenzymer, hypernatremi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypokalemi, redusert bikarbonat, anion gap økt/redusert, hyperosmolær tilstand. Interaksjoner: Perorale legemidler som tas mindre enn 1 time før tarmtømming med PLENVU® starter, kan skylles gjennom mage-tarmkanalen uten å bli absorbert. PLENVU® kan ha en potensiell interaktiv effekt når den brukes sammen med stivelsesbaserte fortykningsmidler. Innholdsstoffer i makrogol motvirker stivelsens fortykningseffek Fertilitet, graviditet og amming: Det er begrenset mengde data på bruk av PLENVU® ved gravitet, amming og effekt på fertilitet. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av PLENVU® under graviditet og amming. Dosering og administrasjonsmåte: Dose 1, Dose 2 dosepose A og Dose 2 dosepose B oppløses og inntatt som beskrevet i pakningsinnlegget. Se mer på www.legemiddelverket.no eller www.felleskatalogen.no. Pakninger og priser: Én pakning PLENVU® inneholder tre doseposer beregnet til én enkelt behandling. Pakningen er unntatt fra reseptplikt. Det er fri prisfastsettelse. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Norgine BV, Antonio Vivaldistraat 150, 1083 HP Amsterdam, Nederland. Basert på SPC: 25.03.2021. NO-GE-PLV-2200003

@norgine | www.norgine.com Norgine Norge AS Postboks 1935 Vika, 0125 Oslo, norgine.no PLENVU, NORGINE and the sail logo are registered trademarks of the Norgine group of companies.

Innhold

08 16

05

Redaktørene har ordet

07

Leder Faglig

08

Veien mot presisjonsmedisin

16

Behandling og overlevelse hos p ­ asienter med duktalt ­adenokarsinom i bukspyttkjertelen: 15-års nasjonal kohort

24

Pilonidal sykdom Nytt fra gastromiljøet

29

Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft Kurs/møter, NSF/FSG, Støttefond

24

32

Oversikt kurs og kongresser 2022

34

NSF/FSG faggruppe av sykepleiere

34

NSF/FSG Støttefond

Forsidefoto: Lene Stai Solum UTGIVER: NORSK SYKEPLEIERFORBUND, FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I GASTROENTEROLOGI FORRETNINGSADRESSE: Tollbugata 22 0152 Oslo ANSVARLIGE REDAKTØRER 2021-2023: Hege Stai Solum gastroskopblad@gmail.com Tlf 91 84 95 48 Kirsti Pleym Schumacher kirstisc@gmail.com Tlf 92 49 68 30 REDAKSJONSKOMITÉ 2021-2023: Rebecca Jane Foreman rebeccajaneforeman@outlook.com Tlf 93 83 60 31 Åshild Torgersen aashildtorgersen@lyse.net Tlf 93 08 17 63

Maren Josefine Kvarsnes marenjosefine@hotmail.com Tlf 99 50 30 63 Tone Mangerøy tonemangeroy@gmail.com Tlf 95 06 93 50 Ingvild Johansen Grønhaug ingvildgronhaug@gmail.com Tlf 90 74 74 32 Une Melby Hauge une_hauge@hotmail.com Tlf 47 29 63 89 STYRETS SAMMENSETNING NSF/FSG 2021-2023: Leder: Julie Hellan ledernsffsg@gmail.com Tlf 40 28 37 94 Nestleder: Therese Rusten nestledernsffsg@gmail.com Tlf 99 77 49 81

Sekretær/Webansvarlig: Sonja Margrethe Eriksen sekretarnsffsg@gmail.com Tlf 93 67 47 52 Kasserer: Liss Anita Tollefsen kasserernsffsg@gmail.com Tlf 90 17 38 10 Programansvarlige: Merethe Lie Seglem programkomiteenfsg@gmail.com Tlf 40 45 27 73 Marte Eide Jahnsen programkomiteenfsg@gmail.com Tlf 91 76 64 26 Vararepresentanter: Siv Isaksen sivhauglann@hotmail.com Tlf 99 03 34 85 Beathe Nesvåg beathenesvag@hotmail.com Tlf 47 31 34 80

MATERIELLFRISTER FOR REDAKSJONELT INNHOLD 2022: Nr 3 – 2022 21/10 MATERIELLFRISTER FOR ANNONSER 2022: Nr 3 – 2022 28/10 UTGIVELSESPLAN 2022: Nr 3 – 2022 29/11 ANNONSER, LAYOUT OG PRODUKSJON: Apriil Media AS E-post: media@apriil.no Tlf 98 81 93 48

Mini ONE® gastrostomiport Nye koblinger på mellomstykkene som nå er ENFIT og HYBRID Mellomstykke med vinklet kobling og y-port

LaLy Walldesign

Bolus med enkelt endestykke

Mellomstykke med vinklet kobling og y-port HYBRID

Brobekkveien 107 l 0582 Oslo l Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 l post@kvinto.no www.kvinto.no

Redaktørene Velkommen, kjære sommer!

Som jeg har ventet på deg.

Nå skal jeg finne meg en hengekøye i skyggen, Lese bok og bare kose meg.

Skrevet av: Redaksjonen i tekstforslag.com Redaktører 2021-2023 Kirsti Pleym ­Schumacher og Hege Stai Solum

Redaksjons­komiteen 2021-2023

Sommeren er tiden for å nyte av alt det gode livet kan gi, late dager og lyse ­k velder. Tid til å haste seg ut og få av noen klær, grille, bade, ligge på et svaberg og høre måkene som skriker og sola som steker. Litt sommerfred før idyllen plutselig brytes, og det atter igjen er full rulle.

Før dere kommer så langt håper vi dere tar dere tid til å lese denne utgaven av Gastroskopet, noen er kanskje allerede i feriemodus, ligger utstrakt i solen og glemmer alt. Hva vet vi …

Det foregår mye forskning på IBD rundt omkring i landet og denne gangen har vi gleden av å presentere en artikkel om en påbegynt studie i presisjonsmedisin.

Hvordan bli bedre til å treffe med riktig medisinsk behandling til riktig tid i sykdomsforløpet hos pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom? Les hvordan IBDselect-studien håper å komme mange pasienter til gode ved at de kan slippe en del prøving og feiling under behandlingen av sin kroniske sykdom, samt at vi som behandlere blir bedre til å ta de riktige beslutningene på deres vegne.

Une Melby Hauge Medisinsk poliklinikk, Notodden sykehus

Maren Josefine Kvarsnes IBD-poliklinikk og ­medisinsk sengepost, Lovisenberg Diakonale sykehus

Ingvild Johansen Grønhaug Medisinsk ­undersøkelse, ­Haukeland

Tone Mangerøy Medisin 1 vest, ­Haukeland ­universitetssykehus

Rebecca Jane Foreman Gastromedisinsk ­poliklinikk, Stavanger universitetssykehus

Åshild Torgersen Gastrokirurgisk ­poliklinikk, Stavanger universitetssykehus

En artikkel om pilonidalsykdom har, så vidt oss bekjent, ikke vært publisert i Gastroskopet tidligere. Denne pasientgruppen er det kanskje ikke så mange av oss som møter i vårt daglige virke, men nettopp derfor tror vi det kan være interessant å lese om denne, ofte svært plagsomme, sykdommen. Ved gastrokirurgisk avdeling i Stavanger har de innarbeidet godt samarbeid mellom flere faggrupper og har erfaringer som gir bedre resultat i behandlingen og oppfølgingen av pasienter med pilonidal sykdom.

Behandling av pasienter med duktalt adenokarsinom i bukspyttkjertelen er ­forbedret de siste årene. Forskere fra Universitetssykehuset i Tromsø har gjort en kohortstudie på behandling og overlevelse hos norske pasienter over en 15-års­ periode fra 2004-2018. Dykk gjerne ned i artikkelen, som Une Melby Hauge har oversatt for oss.

Tarmscreening er et tema som går igjen på alle gastroavdelinger vil vi tro. Det er enda ikke rullet ut nasjonalt, men det nærmer seg stadig. Maren Josefine Kvarsnes i redaktørkomiteen var på konferanse i Oslo 5. april, hvor helsepersonell fra hele landet var invitert for å høre om tarmscreeningsprogrammet i Norge. Der sies det at det kreves en gradvis utrulling av tilbudet slik at det ikke går ut over andre ­pasienter som har behov for endoskopiske undersøkelser og det er beregnet til å ta ca. ett år fra de første til de siste screening­sentrene er klar til å ta imot deltagere. Det er forespeilet oppstart i de enkelte helseregionene i landet til høsten og ut over våren i 2023, med forbehold om endringer. Det blir spennende å se hvordan dette vil fungere i vår hverdag på gastrolaber.

Så gjenstår bare å ønske dere alle en riktig varm og god sommer!

Kirsti og Hege

5

GASTROSKOPET • 2/2022

Vi takker for 30år med godt samarbeid

kontakt oss på endotech@endotech.no eller besøk vår nettside www.endotech.no

Leder

Kjære medlemmer Julie Hellan Leder

Så var det snart sommer ... Styret i NSF/FSG har den siste tiden jobbet for å få på plass en kompensasjon for at vi nok en gang måtte avlyse fagmøtet på Lillehammer. Nå er det endelig på plass at det blir en ekstra fagdag i forbindelse med det årlige nasjonale IBD-sykepleiermøtet i Oslo i september. Det vil bli temaer som leversvikt, tykktarmskreft, kreft i magesekk og spiserør, polypper og teamarbeid. Håper vi ser så mange som mulig av dere der. Forhåpentligvis er invitasjon sendt ut til dere alle på e-post når Gastroskopet ligger i postkassa, eller så er den snart på vei.

Styret og redaktørene av Gastroskopet vil i oktober reise til Wien og ESGENA/UEGW, og det er veldig hyggelig hvis vi treffer noen av dere der også.

Fagmøtet på Lillehammer 2023 er også i planleggingsfasen, og vi håper vi får på plass et spennende og motiverende program der.

Therese Rusten Nestleder

Håper arbeidsplassene rundt om er tilnærmet tilbake til normaltilstand, og at dere får faglig påfyll også i regi av arbeidsplassene. Husk at dere alltid kan søke økonomisk støtte til kongresser hos oss, hvis det er noe dere har lyst å delta på. Ønsker dere alle sammen en riktig god sommer, og en god, velfortjent ferie når den tid kommer!

Hilsen Julie Hellan Faggruppeleder NSF/FSG

Styremedlemmer

Liss-Anita Tollefsen Kasserer

Marte Eide Jahnsen Programkomité

Merethe Lie Seglem Programkomité

7

Sonja Margrethe Eriksen Sekretær GASTROSKOPET • 2/2022

FAGLIG Ingunn Bakke; førsteamanuensis, Torunn Bruland; forsker og Marianne Doré Hansen; forsker.

Veien mot presisjonsmedisin Av Kari Lillebråten. Sykepleier St.Olavs Hospital og studiekoordinator CAG IBD NTNU. Kari.lillebraten@ntnu.no. Foto: NTNU

Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom utgjør den største gruppen kronisk syke ­pasienter innen gastro­enterologien. Behandlingen for de to formene, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, er mer eller mindre lik. Men medisin som virker for noen, virker ikke ­nødvendigvis for andre. Og det er vanskelig å forutsi hvordan s­ ykdommen utvikler seg.

IBD forskningsgruppen i Trondheim ønsker å utvikle verktøy som forteller hvilket ­sykdomsforløp hver enkelt pasient kan regne med, slik at de kan få en mer målrettet behandling. Vi startet i mars-21 inkludering av pasienter inn i en ny studie «IBDselect».

Kari Lillebråten

Arne Sandvik

Ann Elisabet Østvik

GASTROSKOPET • 2/2022

Forskningsgruppa i Trondheim I november 2019 fikk forskningsgruppa for IBD i Trondheim tildelt en av de to første Clinical Academic Groups (CAG) i Midt-Norge under ­tittelen «CAG IBD- Precision medicine in ­inflammatory bowel disease», med professor og overlege Arne Sandvik, NTNU og St.Olavs Hospital, som leder, og amanuensis og overlege Ann Elisabet Østvik, NTNU og St. Olavs Hospital, som nestleder. CAG er en ny modell i Norge, og er ment å bringe forskningen nærmere ­pasientene, og sikre forskningsresultater som raskt kommer p ­ asientene til gode.

I forbindelse med den nyopprettede CAG har vi startet et forskningsprosjekt med navn «IBDselect». Vi vil inkludere pasienter (barn og voksne) med nyoppdaget, ubehandlet ­inflammatorisk tarmsykdom, gjøre en grundig karakteristikk av hver enkelt pasient og følge pasientene over en periode på 5 år.

8

Mål Målet til IBD-forskningsgruppen er å utvikle presisjons­medisin for pasienter med inflamma­ torisk tarmsykdom. Dette ved at forsknings­ resultater skal gjøre det mulig å dele pasienter med IBD inn i undergrupper hvor sykdomsforløpet og behandlingsresultatene er mer like. Denne ­inndelingen skal forhåpentligvis gjøre det mulig å tilby mer effektiv behandling og oppfølging for hver enkelt pasient. Inndelingen i disse ulike gruppene kan for eksempel være etter hvor i tarmsystemet betennelsen er, hva slags type betennelse det er snakk om og molekylære ­forskjeller i betennelsesprosessen.

Samtidig er målet med prosjektet å føre dette ­tilbake til noe som er nyttig for klinikken. Et forsknings­resultat er vanligvis nyttig et stykke fram i tid. Men her kan vi føre tilbake den standardiserte diagnostikken, behandlingsvalget og oppfølgingen med en gang for alle pasienter,

Outline protokoll Inklusjon

4-8 uker

6 mnd

«IBD-select»-studien 2 år 3 år 4 år

1 år

5 år

________________________________________________________________

T0: • Ileocoloskopi • biopsier • Kliniske opplysning • Klinisk score • Endoskopisk score • Montreal klassifisering • Blodprøve • Full status • Studie • MR tynntarm ved CD • Oppstart medisiner

T1: • Kliniske opplysninger • Klinisk score • Blodprøve • Forenklet

T2: • Kliniske opplysninger • Klinisk score • Blodprøver • Full status • Studie

Time hos sykepleier innen 1 uke etter inklusjon for samtale, innhente klinisk informasjon og fecesprøver

T3: • Ileocoloskopi • biopsier • Kliniske opplysninger • Klinisk score • Endoskopisk score • Montreal klassifisering • Blodprøver • Full status • Studie • Fecesprøver • MR tynntarm ved CD • PREM

T4, T5, T6: • Kliniske opplysninger • Klinisk score • Blodprøver • Full status

T7: • Ileocoloskopi • biopsier • Kliniske opplysninger • Klinisk score • Endoskopisk score • Montreal klassifisering • Blodprøver • Full status • Studie • Fecesprøver • MR tynntarm ved CD • PREM

IBD-Select Outline protokoll.

ikke bare deltagere i studien. Eksempel på standardisert ­diagnostikk er at vi bruker scoringsverktøy som klinisk Mayo score og Harvey Bradshaw index i oppfølgingen av pasientene, samt at alle beskriver skopiene og polikliniske besøk etter en fast mal. Beskrivelse av sykdomsstatus og behandlingsvalg blir dermed strukturert, og når neste lege eller sykehus ­overtar ansvaret vil man se tydelig hvilke vurderinger som ­ligger bak pasientforløpet.

Det ligger også et potensiale for forbedret sam­arbeid mellom ulike avdelinger, bedre bruk av ressurser, og økt kompetansenivå i staben både blant leger og sykepleiere.

Vi håper å kunne inkludere 200 pasienter per år i tre år, og deretter følge disse 600 pasientene i minst fem år. Data skal innhentes fra voksne IBD-pasienter på St.Olavs Hospital, Levanger sykehus og Molde sykehus. Det skal også inkluderes pasienter fra barne- og ungdomsklinikken ved St.Olavs Hospital.

Kari Lillebråten i samtale med pasient.

IBDselect-studien –gjennomføringen på de voksne Vi har faste dager vi koloskoperer aktuelle pasienter til ­s tudien. Vi vet ikke om de har IBD på forhånd, kun mistanke ut ifra henvisningsskriv fra for eksempel fastleger.

I innkallingen til undersøkelsen får pasientene et informasjons­skriv om vår pågående studie. Vårt første møte med pasienten er ofte rett før koloskopi. Studiesykepleier/ legen snakker her med pasienten om studien. Samtykket må signeres før undersøkelsen.

Hvis det under koloskopien er/kan se ut som IBD, blir det tatt biopsier og nøye oppført hvor disse tas i fra og hvordan hvert segment ser ut. Vi har fått utviklet en mal i koloskopi-besvarelsen i journalen slik at utseende på slimhinnen og affiserte områder blir godt dokumentert. Til voksne bruker vi klinisk og

Skopør Ann Elisabeth Østvik får god assistanse av sykepleier Sissel Brox.

9

GASTROSKOPET • 2/2022

Pasient nr Pasient nr

IBD-Select

IBD-Select

Kliniske opplysninger og sjekkliste

Scoring av ulcerøs colitt – klinisk og endoskopisk Klinisk Mayo score: Ring inn blå boks som passer best – en boks per linje Avføring hyppighet

Blod i avføringene

Generell tilstand

0

Normal

Aldri

Frisk

1

1-2 mer enn normalt

<halvparten

Mild sykdom

2

3-4 mer enn normalt

>halvparten

Moderat sykdom

3

>5 mer enn normalt

Alltid blod

Alvorlig sykdom

FAGLIG

Score

Diagnose

Crohn

Ulc. colitt

Udefinert

Kjønn

Mann

Kvinne

Alder (år)

Frisk

Utbredelse utover fig.

Ekstraintest. affeksjon Alle medisiner

5-ASA

Lokalt steroid

TNFa

Andre

Systemisk steroid

Imurel

Tidl kirurgi Andre sykd

Endoskopisk Mayo score:

Røyking

Score

0

1

2

3

Slimhinneutseende

Normal slimhinne.

Rubor.

Utydelige kar.

Lettere lederbar.

Markert rubor.

Utviskede kar.

Uttalt lederbar.

Erosjoner.

Spontan blødning.

Ulcerasjoner.

Ascendens

Transversum

Descendens

Sigmoid

q q q q q q q q q

Rektum

Biopsisteder (F frisk, S syk) Inflammert tarm skraveres

IBD-Selectmal kliniske opplysninger.

Ring inn blå boks som passer best – bare en boks per linje Harvey-Bradshaw activity Index 0

1

2

3

4

Almentilstand

God

Litt dårlig

Dårlig

Svært dårlig

Helt elendig

Smerter

Ingen

Mild

Moderat

Betydelig

Oppfyln.

Ingen

Usikker

Sikker

Øm

Antall løse avføringer per dag

Ringe inn hvis noen av disse komplikasjonene: Abscess, fistel, fissur, uveitt, leddsmerter, e. nodosum, p. gangrenosum, sår i munnhulen

Veiledning til SES-CD endoscopic score 0

1

2

3

Sår

Ingen

After

0.5-1.0 cm

>2 cm store

Sårflate

Ingen

<10%

10-30%

>30%

Syk flate

Ingen

<50%

50-75%

>75%

Stenose(r)

Ingen

1, passabel

>1, passable

Ikke pass.

Syke segm.

Ingen

Antall sykdomsaffiserte segment: ……..

Fyll inn score i blå bokser iht tabell ovenfor Score 0-3

Biopsier tatt Blodprøver tatt Avføringsprøver levert Scoringsskjemaer utfylt Kliniske opplysninger utfylt Biopsisteder og inflammasjon angitt Ved Crohns: MR tynntarm Høyde:_____ Vekt: _____

Når sluttet

Lege:……………………………………………..

Klinisk (Harvey-Bradshaw activity index)

……..

Tidligere

Undersøkelsesdato:………………………

Pasient Kryss av hvis klinisk usikkerhet om pasienten har nr ulcerøs colitt eller Mb Crohn («indeterminate colitis») Scoring av Mb Crohn – klinisk og endoskopisk

Variabel

Aldri

Sjekkliste

Fyll inn Mayo-score for hvert segment (0-3): Cøkum

Nå

Ileum

Hø colon

Sår Sårflate Syk flater Stenoser

Transv

Ve colon

Rectum

endoskopisk Mayo score til ulcerøs kolitt, og klinisk Harvey Bradshaw activity index og endoskopisk SES-CD score til Crohns sykdom. (Til barn bruker vi PCDAI, PUCAI, Mayo ­endoskopisk score, UGI-SES-CD og SES-CD). Dette blir et godt v­ erktøy ved koloskopier senere.

Ved funn av ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom får pasienten en samtale med sykepleier etter skopien. Pasienten får her en ny gjennomgang av funn, og får med seg informasjons­materiell om diagnosen. Etterpå tas blodprøver, inkludert studieprøver.

Pasientene kalles inn allerede etter en uke til ny samtale med sykepleier; oppmøte eller telefonkonsultasjon. Målet er å gi dem en god start med tilpasset informasjon om sykdommen.

Videre blir det oppfølging ut ifra sykdomsaktivitet og en egen protokoll følges for studien. Å få på plass et stort forsknings­prosjekt kan by på utfordringer, da det er mange som allerede har mye å gjøre.

Vi har hatt flere møter med mange kollegaer som er involvert på en eller annen måte. God informasjon om prosjektet ­tidlig og underveis til de vi samarbeider med har vært viktig.

Dette er jo pasienter som likevel hadde kommet inn til koloskopi, og som skal ha oppfølging hos spesialist på sykehuset.

Men ved forskning tar informasjon, undersøkelser og sam­t aler ofte litt ­lengre tid.

Scoringsskjema.

GASTROSKOPET • 2/2022

10

Kari Lillebråten påvei til koloskopi med n ­ itrogenbøtte og rør til biopsiene.

Atle Granlund; forsker, plasserer biopsier i ­Nitrogentank.

Vi har også måttet jobbet en del med å få en ønsket protokoll til å passe inn i en klinisk hverdag, og at den skal være ­g jennomførbar for pasientene.

­ ettbrett). Pasientene får melding på telefonen når de n skal besvare disse.

Vi er godt i gang med innsamlingen. Alle de 4 sentrene har inkludert pasienter. Vi ser at de verktøy som er laget for å registrere data, som f.eks malen ved koloskopi, er meget god, og gir raskt oversikt over hvordan tarmen ser ut. Det tas også bilder og filmer under skopien. Vi har tett dialog med ­pasientene rett etter diagnosetidspunkt. De har samtale med sykepleier etter en uke og lege etter 4-8 uker. Vi opplever at pasientene er bedre informert om sykdommen sin og forstår den bedre. Dette håper vi igjen fører til bedre compliance med hensyn til medisinbruk. Pasientene som kommer er ­veldig positive til å delta i forskning.

Innsamling av materiale og data Det skal gjøres presise registreringer av pasientdata og tas systematiske prøver for klinikk og forskningsformål gjennom sykdomsforløpet.

Vi skal samle inn biologiske prøver som blod, vevsprøver fra tarmslimhinne og avføringsprøver, og pasienten skal svare på spørreskjema.

Vi samarbeider med Biobank 1 (https://biobank1.no/nb/) som lagrer blod­prøvene for oss. Biobank 1 er den r­ egionale forskningsbiobanken i Helse Midt-Norge.

Avslutning I dag mangler helsetjenesten verktøy som bedre kan forutsi sannsynlig sykdomsforløp og respons på de ulike medikamenter vi har til behandling av inflammatorisk tarmsykdom.

Vi håper at forskningen vår skal bidra til økt kunnskap om dette, og utvikle presisjonsmedisin for IBD pasienter.

Alle materialer og data vi samler inn, skal registreres i Viedoc.

Dette er en web-basert løsning for innsamling av data. Denne settes opp av Avdeling Forskningsstøtte for kliniske studier ved OUS. Vi har et samarbeid med forskere og klinikere i Helse Sør-Øst, slik at vi registrerer mye av de samme type data som i IBSEN III-studien (stor studie på IBD i Sørøst Norge). Dette gir oss gode muligheter for videre samarbeid fremover.

Vi har opprettet en nettside der vår CAG blir presentert og det vil komme fortløpende oppdateringer og resultater inne på denne siden. Her presenteres også IBD-gruppen og hva vi holder på med. www.ntnu.edu/cag-ibd/

Viedoc har også en modul for inn­henting av pasient­ rapporterte data via pasientens egen enhet (pc, mobil,

11

GASTROSKOPET • 2/2022

Hva er en CAG?

FAGLIG

De som tildeler og basisfinansierer en CAG er Det regionale ­samarbeidsorganet for utdanning, forskning og innovasjon i Midt-Norge (Samarbeidsorganet).

CAG er en modell for faglig samhandling mellom klinikere og ­forskere i helseforetak og vitenskapelige ansatte ved ­universiteter og høgskoler. Nye ideer til forskning, innovasjon, ­undervisning og kompetanseutvikling skal utvikles. CAGmodellen skal bidra til mer fleksibel samarbeidsstruktur som gir ­hurtigere overføring - translasjon - av forskningsbasert ­kunnskap til ­klinisk praksis, og dermed raskere effekt for ­pasienter og b ­ efolkning. Målet er å bedre helsetjenester.

En CAG er ikke en tildeling til ett forskningsprosjekt. En CAG er en samling av pågående og planlagte faglige aktiviteter for å styrke et fagområde/tema. Det innebærer at man får ­f inansiering til å bygge opp et tverrfaglig fellesskap for å løse utfordringer knyttet til dette området/temaet.

Sammenlagt er CAG et rammeverk skreddersydd til å belyse den biologiske bakgrunnen for den store kliniske variasjonen, føre resultater tilbake til klinikerne for testing og til slutt bidra til å etablere presisjonsmedisin i IBD.

Sentrale medlemmer av vår CAG i Trondheim er klinikere og patologer ved tre store sykehus i Midt-Norge (St.Olavs Hospital, Levanger- og Molde sykehus), samt forskere ved Fakultet for medisin og helsevitenskap og Fakultet for informasjons­teknologi og elektroteknikk ved NTNU. Blant de assosierte medlemmene er både nasjonale og internasjonale forskningsgrupper og sykehus med lang erfaring innen IBD. «IBDselect» vil representere en unikt kontrollert langsgående biobank for forskning på sykdoms­ mekanismer. Materialet vil bli brukt i prosjekter innen tre enheter med distinkte fokusområder.

Enhet I fokuserer på molekylær cellebiologi og bruker pasientavledede cellekulturer for å belyse de underliggende prosessene som styrer det kliniske mangfoldet. Enhet II skal utforske og utvikle histologisk indeksering og molekylær patologi som verktøy for patologer, til å forutse prognose og behandlingsrespons. Enhet III vil analysere prøver ved bruk av storskala metoder som genomikk, transkriptomikk og proteomikk, og tolke resultatene i lys av pasientdata.

Enhet III vil også være et knutepunkt for analyse av resultatene fra hver enkelt pasient på tvers av alle enhetene.

Artikkelen fortsetter på side 14 med Informasjon fra barne- og ungdoms­klinikken.

C

Antiinflammatorisk middel, aminosalisylsyrepreparat.

TABLETTER MED MODIFISERT FRISETTING 1600 mg: Hver tablett inneh.: Mesalazin 1600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172).

Indikasjoner: Ulcerøs kolitt. For behandling av mild til moderat akutt sykdom. For vedlikehold av remisjon. Dosering: Voksne: Dosen bør justeres iht. sykdommens alvorlighetsgrad og toleranse. Vedlikeholdsbehandling: 1600 mg 1 gang daglig. Akutt sykdom: Ved forverring kan dosen økes til 4800 mg 1 gang daglig eller fordelt på 2-3 doser. Ved remisjon bør dosen gradvis reduseres til vedlikeholdsdose. Fortsatt behandling bør vurderes nøye hos personer som ikke har respondert ved uke 8. Andre orale mesalazinformuleringer er tilgjengelige hvis en alternativ dose for vedlikeholdsbehandling anses å være mer hensiktsmessig. Glemt dose: Neste dose tas til vanlig tid. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre: Ikke studert. Gis med forsiktighet, og kun til eldre med normal eller mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Samme dosering som for voksne. Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses eller deles. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler: Blodprøver (differensial blodtelling, leverfunksjonsparametre som ALAT og ASAT, serumkreatinin) bør tas og urinstatus (dip-sticks) sjekkes før og under behandlingen iht. behandlende leges vurdering. Som en veiledning anbefales oppfølgingsprøver 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 prøver med 4 ukers intervall. Ved normale funn bør oppfølgingsprøver utføres hver 3. måned. Ved forekomst av ytterligere symptomer skal prøvene utføres umiddelbart. Nedsatt nyrefunksjon: Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Mesalazinindusert nyretoksisitet bør mistenkes dersom nyrefunksjonen svekkes under behandlingen, og behandlingen skal seponeres umiddelbart. Nyrefunksjonen bør overvåkes før og gjentatte ganger under behandlingen. Nyrestein: Er sett, inkl. steiner som består av 100% mesalazin. Det anbefales å sikre tilstrekkelig væskeinntak under behandlingen. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR): SCAR, inkl. Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), er rapportert. Behandlingen bør avbrytes ved første tegn/symptomer på alvorlige hudreaksjoner, slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Bloddyskrasi: Er sett. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved mistanke om eller bevis på bloddyskrasi (tegn som uforklarlig blødning, blåmerker, purpura, anemi, vedvarende feber eller sår hals), og pasienten skal umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nedsatt leverfunksjon: Økte leverenzymnivåer er sett. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon. Kardiale overfølsomhetsreaksjoner: Mesalazininduserte overfølsomhetsreaksjoner (myo- og perikarditt) er sett. Ved mistanke om kardial overfølsomhet, må preparatet ikke gis på nytt. Forsiktighet bør utvises ved tidligere myo- eller perikarditt grunnet allergisk bakgrunn uavhengig av årsak. Pulmonær sykdom: Pasienter med pulmonær sykdom, spesielt astma, bør følges opp nøye under behandlingen. Overfølsomhet for sulfasalazin: Pasienter som har fått bivirkningsreaksjoner ved sulfasalazinbehandling bør være under nøye medisinsk overvåkning. Behandling må seponeres umiddelbart ved akutte symptomer på intoleranse, f.eks. magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Mage- og duodenalsår: Forsiktighet anbefales ved eksisterende mage- eller duodenalsår. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert. Ingen/ubetydelig påvirkning. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ingen interaksjonsstudier er utført. Mesalazin kan redusere den antikoagulerende effekten av warfarin. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av mesalazin og kjente nefrotoksiske midler, inkl. NSAID og azatioprin, eller metotreksat, ettersom disse kan øke risikoen for renale bivirkninger. Ved samtidig behandling med azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, bør det tas hensyn til mulig økning i myelosuppressive effekter av disse legemidlene. Livstruende infeksjon kan oppstå. Pasienten bør observeres nøye for tegn på infeksjon og myelosuppresjon.

Hematologiske parametre, spesielt celletelling av leukocytter, trombocytter og lymfocytter, bør overvåkes regelmessig (ukentlig), spesielt ved oppstart av slik kombinasjonsbehandling. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen adekvate data.

Data fra et begrenset antall graviditeter indikerer ingen bivirkninger ved graviditet eller hos foster/nyfødt barn. I et enkelt tilfelle, etter langtidsbruk av en høy dose mesalazin (2-4 g, oralt) under graviditet, ble det rapportert nyresvikt hos en nyfødt. Dyrestudier på oral mesalazin indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. graviditet, embryo-/fosterutvikling, fødsel eller utvikling etter fødsel. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Amming: N-acetyl-5-aminosalisylsyre og i mindre grad mesalazin utskilles i morsmelk. Klinisk signifikans ikke fastslått. Begrenset erfaring. OverfølsomhetsGASTROSKOPET • 2/2022

ATC-nr.: A07E C02. reaksjoner som f.eks. diaré hos spedbarn kan ikke utelukkes. Bør derfor bare brukes under amming hvis mulig fordel oppveier mulig risiko. Hvis spedbarnet utvikler diaré, bør ammingen avbrytes. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ikke sett.

Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hud: Utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili (som del av en allergisk reaksjon). Generelle: Brystsmerter, feber. Hud: Kløe, urticaria. Nevrologiske: Parestesi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Diaré, flatulens, kvalme, magesmerter, oppkast. Hjerte/kar: Myokarditt, perikarditt. Hud: Lysoverfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Bloddyskrasi, endrede blodverdier (aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni, leukopeni og trombocytopeni).

Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Alopesi. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner som allergisk utslett, legemiddelrelatert feber, erytematøs lupus-syndrom, pankolitt. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Endringer i leverfunksjonsparametre (økning i transaminaser og kolestaseparametre), hepatitt, kolestatisk hepatitt. Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasme, alveolitt, pulmonær eosinofili, lungeinfiltrasjon, pneumonitt), eosinofil pneumoni, interstitiell pneumoni, lungelidelse. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer nevropati. Nyre/urinveier: Nefrotisk syndrom, nyresvikt (kan være reversibel ved tidlig seponering). Nedsatt nyrefunksjon inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt og nyreinsuffisiens. Ukjent frekvens: Generelle: Intoleranse mot mesalazin og/eller forverring av underliggende sykdom, økt CRP. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Luftveier: Pleuritt.

Muskel-skjelettsystemet: Lupuslignende syndrom med perikarditt og pleuroperikarditt som prominente symptomer, samt utslett og artralgi. Nyre/urinveier: Nyrestein. Undersøkelser: Redusert kreatininclearance, redusert vekt, økt SR, økt amylase, økt karbamid i blod, økt kreatinin i blod, økt lipase.

Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Mesalazin er et aminosalisylat, og tegn på salisylattoksisitet inkluderer tinnitus, vertigo, hodepine, forvirring, søvnighet, pulmonært ødem, dehydrering som følge av svetting, diaré og oppkast, hypoglykemi, hyperventilering, forstyrrelse av elektrolyttbalanse og pH i blod, og hypertermi. Behandling: Konvensjonell behandling av salisylattoksisitet kan være fordelaktig ved akutt overdosering. Hypoglykemi, væske- og elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres med passende behandling. Tilstrekkelig nyrefunksjon bør opprettholdes. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02 på www. felleskatalogen.no. Egenskaper: Virkningsmekanisme: Lokal antiinflammatorisk effekt på slimhinneceller i tykktarmen via mekanismer som ikke er fullstendig klarlagt. Hemmer LTB4-stimulert migrering av intestinale makrofager ved å hindre migrasjon av makrofager til betente områder. Produksjonen av proinflammatoriske leukotriener (LTB4 og 5-HETE) i makrofager i tarmveggen blir dermed hemmet. Aktiverer PPAR--reseptorer som motvirker nukleær aktivering av inflammatorisk respons i tarmen Absorpsjon: Frisetting av mesalazin starter ved pH >7, dvs. i terminal ileum og kolon. Biotilgjengelighet ca. 31% (tatt fastende).

Cmax og AUC øker 1,5 ganger når en enkeltdose tas fastende sammenlignet med ikke-fastende (hos friske). Proteinbinding: Ca. 43% mesalazin og 78% N-acetyl mesalazin er bundet til plasmaproteiner. Fordeling: Gjennomsnittlig Vd er 12,1 liter/kg. Halveringstid: Median eliminasjons t1/2 av mesalazin er 20 timer (5-77 timer). Metabolisme: I tarmslimhinnen og leveren. Utskillelse: 60 timer etter administrering av en enkeltdose på 1600 mg gjenfinnes ca. 23% (tatt med mat), og 31% (tatt fastende), i urin.

Pakninger og priser: 60 stk.1(blister) kr 964,50 Refusjon: 1Se A07E C02_2 i Refusjonslisten.

Sist endret: 08.06.2021 Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 20.05.2021

12

PM-Asa-NO-00066. THAU

T

Asacol® Tillotts Pharma

Tabletten med høyest mesalazin-styrke Dosering i 3 enkle trinn1 ved akutt sykdom opptil 3 tabletter en gang daglig som startdose

Høy

2 tabletter en gang daglig for å oppnå remisjon

1 tablett en gang daglig for å opprettholde remisjon

Moderat

SYKDOMSAKTIVITET

Lav

utvalgt sikkerhetsinformasjon2 Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for salisylater. Alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon.

Forsiktighetsregler

Blodprøver og urinstatus bør fastslås både før og under behandling. Bør ikke brukes hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Behandling skal seponeres umiddelbart hvis det er mistanke om eller bevis på bloddyskrasi. Forsiktighet må utvises ved følgende tilstander: Svekket leverfunksjon, pulmonær sykdom spesielt astma, tidligere myo- eller perikarditt, eksisterende mage- eller duodenalsår og hos pasienter som tidligere har hatt bivirkninger av sulfasalaziner. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart ved magekramper, akutte magesmerter, feber, alvorlig hodepine og utslett. Alvorlige kutane bivirkninger (SCAR), behandling bør avbrytes ved første tegn på og symptomer i form av alvorlige hudreaksjoner slik som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Nyrestein: er sett, sikre tilstrekkelig væskeinntak.

Vanlige bivirkninger

(≥1/100 til <1/10) Gastrointestinale: Dyspepsi Hud: Utslett

Referanser: 1. ASACOL SPC avsnitt 4.2, sist oppdatert 20.05.2021. 2. ASACOL SPC avsnitt 4.3, 4.4 og 4.8, sist oppdatert 20.05.2021.

Ta kontakt med Ann-Elin Selbekk på tlf: 900 82 081 eller Ingunn Skeie på tlf: 900 60 952 Tillotts Pharma AB | Gustavslundsv. 135, 167 51 Bromma | Tel: +46 8-704 77 40 | nordicinfo@tillotts.com | www.tillotts.se

PM-Asa-NO-00066. THAU

Kontraindikasjoner

FAGLIG

Ann Eli Wiik, Barnelege

Informasjon fra barneog ungdoms­klinikken Ann-Eli Wiik, barnelege på St. Olavs Hospital

På barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, inkluderes barn og ungdom under 16 år med nydiagnostisert inflammatorisk tarmsykdom (IBD) som studiepasienter. Barn og unge påvirkes av kronisk sykdom på mange vis. De har sykdommen i flere år totalt sett enn voksne, samt at de får sykdommen i sårbare år, både sosialt og mentalt sett, men også somatisk sett mtp påvirkning av vekst og pubertet.

Barn og unge med mistanke om sykdommen får informasjon om studien skriftlig og muntlig av sykepleier. På skopidagen møter de på barn - dagpost for å få gjennomført skopiene med biopsier og blodprøver i narkose, som alle barn og unge som utredes med skopier.

De får snakke med lege og sykepleier etterpå, men ofte ­settes det opp en time snarlig igjen for å gå igjennom det samme. Det er fordi pasientene ofte er påvirket av narkosen i etterkant og det kan være greit å gjenta det samme flere ganger. Oppfølgingen og behandlingen er den samme om man deltar i studien eller ikke.

Det ser også ut til at barn og unge med IBD, generelt sett har et alvorligere forløp enn voksne. Det er ikke alltid lett å ­forklare barn hvorfor de skal ta undersøkelser, gjennomføre behandling og i det hele tatt møte opp på sykehuset.

Samtidig opplever vi at compliance er god, siden foreldre, altså en støtteperson, kan hjelpe til med sykdommen.

Presisjonsmedisin er særdeles viktig i barne- og ungdomsårene, da tiden det tar å prøve ut et medikament kan hindre vekst og pubertetstart. Har vi verktøy til å si at akkurat den pasienten bør starte med akkurat den medisinen, så gjør vi hverdagen og sykdomsforløpet til hver enkelt pasient bedre. Vi synes derfor det er veldig bra at barn og ungdom også blir forsket på, og at det er innlemmet i en større forskningsgruppe.

Barna er tøffe, mange gjennomfører skolegang og fritids­ aktiviteter på tross av aktiv sykdom. Vi må ikke glemme at kroniske tarmsykdommer ofte er tabu-belagt, og det å bære med seg en kronisk sykdom er belastende, så vi har tett ­samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrien som fysisk ligger i samme klinikk som oss.

GASTROSKOPET • 2/2022

14

o

r

TILGJENGELIG FOR PASIENTER MED ULCERØS KOLITT (UC)2,3 Per 1. februar 2022: Xeljanz rangeres som første orale behandlingsalternativ innen UC3 Beslutningsforum for nye metoder har godkjent finansiering, og dermed forskrivning av Xeljanz for ulcerøs kolitt (UC)1,2 •

"XELJANZ innføres til behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt (UC) hos voksne med utilstrekkelig respons, tapt respons eller intoleranse overfor konvensjonell behandling eller biologisk legemiddel."2 Ref: Referat møte i Beslutningsforum 17.01.2022 2

Se sykehusinnkjøp sin nettside for mer informasjon om rangering og annen informasjon; www.sykehusinnkjop.no/avtaler-legemidler/tnf-bio

Xeljanz «Pfizer» Selektivt immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A A29 DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 11 mg: Hver depottablett inneh.: Tofacitinibsitrat tilsv. tofacitinib 11 mg, sorbitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), rødt og svart jernoksid (E 172), skjellakk (E 904). TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Tofacitinibsitrat tilsv. tofacitinib 5 mg, resp. 10 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Begge styrker: Titandioksid (E 171). 10 mg: Indigokarmin aluminiumlakk (E 132), briljantblå FCF aluminiumlakk (E 133).

DOSERING: Behandlingen skal initieres og overvåkes av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av indiserte tilstander. Ulcerøs kolitt (UC): Induksjonsbehandling: Anbefalt dose er 10 mg BID i 8 uker. Ved uoppnådd adekvat terapeutisk nytte ved uke 8, kan induksjonsdosen forlenges i 8 uker (totalt 16 uker), etterfulgt av vedlikeholdsdose på 5 mg BID. Avbryt induksjonsbehandling ved manglende terapeutisk nytte innen uke 16. Vedlikeholdsbehandling: Anbefalt dose er 5 mg BID. Laveste effektive døgndose brukes alltid. Polyartikulær juvenil idiopatisk artritt (JIA) og juvenil psoriasisartritt (jPsA) (barn og ungdom 2-18 år): Som monoterapi eller i kombinasjon med MTX. Anbefalt dose basert på vekt. Dosejustering: Midlertidig seponering kan være nødvendig ved doserelaterte unormale funn i laboratorieprøver, inkl. lymfopeni, nøytropeni og anemi. Alvorlighetsgrad avgjør midlertidig eller permanent seponering. Se fullstendig SPC for dosejusteringer.

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON: Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv tuberkulose, alvorlige infeksjoner som sepsis, eller opportunistiske infeksjoner. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Graviditet og amming. Interaksjoner: Tofacitinibeksponering økes ved samtidig bruk av potente CYP3A4-hemmere eller ett eller flere legemidler som gir både moderat CYP3A4-hemming og kraftig CYP2C19-hemming. Se Dosering. Tofacitinibeksponering reduseres ved samtidig bruk av potente CYP-induktorer, og anbefales ikke. Det er ikke sannsynlig at hemmere av kun CYP2C19 eller P-gp vil endre farmakokinetikken til tofacitinib signifikant. Forsiktighetsregler: Pasienter >65 år: Bør kun brukes hvis ingen egnede behandlingsalternativer er tilgjengelige, pga. økt risiko for alvorlige infeksjoner, hjerteinfarkt og maligniteter. Venøs tromboembolisme (VTE): Brukes med forsiktighet ved risikofaktorer for VTE. UTVALGTE BIVIRKNINGER: Vanlige: Anemi, abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, fatigue, feber, perifert ødem, bronkitt, faryngitt, herpes zoster, influensa, nasofaryngitt, pneumoni, sinusitt, urinveisinfeksjon, hypertensjon, hoste, artralgi, hodepine. Mindre vanlige: Hjerteinfarkt, VTE, Ikke-melanom hudkreft, lungekreft. Sjeldne: Alvorlige infeksjoner, lymfom.

Pris: 11 mg: 28 stk.1 (blister) kr. 8965,10. Tabletter: 5 mg: 56 stk.1 (blister) kr. 8965,10. 182 stk.1 (blister) kr. 29054,90. 10 mg: 56 stk. (blister) kr. 17156,00.

PP-XEL-NOR-0255

Se SPC Xeljanz for utfyllende informasjon.

Induksjonsdose: 10 mg BID i 8 uker Vedlikeholdsdose: 5 mg BID eller 10 mg BID BID=to ganger daglig

For mer informasjon: www.xeljanz.no

Referanser; 1. XELJANZ SPC, 15.11.2021, 2. https://nyemetoder.no/Documents/Beslutninger/Beslutningsforum%2017012022_Protokoll.pdf (lastet ned 20.01.2022), 3. LIS-2006a og 2006b TNF BIO Anbefalinger (gjeldende fra 01.02.2022)

FAGLIG

Behandling og overlevelse hos ­pasienter med duktalt ­adenokarsinom i bukspyttkjertelen: 15-års nasjonal kohort Linn Såve Nymo1,2* , Tor Åge Myklebust 3 , Hanne Hamre 4 , Bjørn Møller 3 and Kristoffer Lassen2,5 1. Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø 2. Institutt for klinisk medisin, Norges Arktiske Universitet, Tromsø 3. Avdeling for klinisk og registerbasert forskning, Kreftregisteret, Oslo 4. Kreftavdelingen, Akershus Universitetssykehus, Lørenskog 5. Seksjon for HPB-kirurgi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet *Korrespondanse til Linn Såve Nymo (linnsnymo@ gmail.com) (Artikkelen er oversatt fra engelsk av Une Melby Hauge, og er godkjent av Linn Såve Nymo.

Originalartikkelen finnes her: https://academic.oup.com/bjsopen/article/6/2/zrac004/6544102 )

Bakgrunn Bedret overlevelse etter duktalt adenokarsinom i pankreas (PDAC) har blitt rapportert for selekterte pasientgrupper og i studiesetting, men er mindre utforsket i ikke-selekterte kohorter. Målet med denne studien var å vurdere trender i ­tilbud av behandling og overlevelse i Norge over en 15-års­ periode etter implementering av hepato-pankreato-biliære (HPB) multidisiplinære team, sentralisering av kirurgi og implementering av moderne kjemoterapiregimer (CTx).

(p< 0,001). Median total overlevelse for alle pasienter med PDAC økte fra 3.7 måneder for 2004-2008 til 5,8 måneder for 2014-2018 (p< 0,001).

Metoder En populasjonsbasert observasjonsstudie ble utført ved å analysere alle pasienter diagnostisert med PDAC mellom 2004 og 2018 ved bruk av koblede data fra Kreftregisteret og Nasjonalt pasientregister.

Introduksjon Duktalt adenokarsinom i bukspyttkjertelen (PDAC) er stadig en av de mest dødelige kreftsykdommene1,2. Langtids­ overlevelse er fortsatt en sjeldenhet, selv når svulsten er fjernet kirurgisk 3,4. Flertallet av pasientene diagnostiseres enten i et allerede inoperabelt sykdomsstadium, eller har høy alder eller annen skrøpelighet som hindrer full tumor­ rettet behandling 5.

Konklusjon Overlevelsen etter reseksjon økte betydelig, det samme gjorde nasjonale reseksjonsrater. Det ble observert liten utvikling i bruk av palliativ kjemoterapi og overlevelse for ikke-opererte pasienter.

Resultater Totalt 10 630 pasienter ble identifisert, hvorav 1492 (14.0%) gjennomgikk kirurgisk reseksjon. Reseksjonsrate, median alder blant de opererte og bruk av perioperativ CTx økte over tid. Median totaloverlevelse etter reseksjon forbedret seg fra 16.0 måneder i perioden 2004-2008 til 25.1 måneder i ­perioden 2014-2018 (p< 0,001). For ikke-opererte pasienter var det en økning i bruk av palliativ kjemoterapi, men liten bedring i overlevelse over tid (median total overlevelse for 2004-2008 var 3,2 måneder mot 4,2 måneder for 2014-2018; p < 0,001). Andelen av pasienter som ikke fikk noen tumor­ rettet behandling (verken CTx eller kirurgi) var 44,3 % (2481 av 5603 pasienter) og sank fra 52.9 % i 2010 til 37.9 % i 2018

GASTROSKOPET • 2/2022

Betydelig innsats er blitt viet til å forbedre overlevelsesraten etter PDAC. Blant dem har vaskulære reseksjonsteknikker6, neoadjuvant kjemoterapi (CTx) og strålebehandling i økende grad blitt tatt i bruk for å utvide resektabilitetskriteriene7-9.

FOLFIRINOX-kuren (oksaliplatin, irinotekan, fluorouracil og leukovorin) har erstattet gemcitabin-baserte regimer, med økt toksisitet som omkostning 10. Nye immunterapibaserte behandlingsalternativer og behandlinger basert på molekylær tumoranalyse er også i emning, men så langt med ­skuffende resultater 11-12. Selv om moderat økning i median

16

overlevelse blant pasienter som er kvalifisert for full tumorrettet behandling er rapportert, avventer en ennå bedring i langtidsoverlevelse i uselekterte populasjoner.

(cytologi, biopsier, kirurgiske prøver og obduksjoner) og døds­attester. Morfologikoder (ICD3-O) er gjengitt i tabell S1.

Data om bruk og tidspunkt for CTx ble samlet inn gjennom en kombinasjon av prosedyrekoder (primært Nomesco Classification of Medical Procedures kode WBOC*) og ICD-10 diagnostiske koder (Z51.1) registrert i NPR.

Befolkningen i Norge, i dag rundt 5,4 millioner, betjenes av et offentlig helsevesen med full statlig dekning. Det finnes ingen private alternativer for kreftbehandling. Landet er delt inn i fire uavhengige helseregioner. Som et resultat av en gradvis sentraliseringsprosess i løpet av de siste to tiårene blir bukspyttkjertelreseksjoner nå utført i bare én hepato-­ pankreato-biliær (HPB) enhet i hver region (to enheter i den vestlige regionen), og beslutninger om resektabilitet gjøres nå obligatorisk av tverrfaglige team i HPB-enheten. CTx settes i gang og overvåkes ved dedikerte onkologiske enheter og fullføres vanligvis i en poliklinisk, desentralisert setting.

FOLFIRINOX har blitt brukt som palliativt regime siden 2012 og i perioperativ setting siden 2018.

Definisjoner Reseksjonsrate Reseksjonsrate ble definert som antallet blant alle pasienter med en PDAC-diagnose (alle stadier) som gjennomgikk ­reseksjon av tumor.

CTx Neoadjuvant CTx ble definert som enhver CTx gitt i løpet av de siste 12 ukene før bukspyttkjertelreseksjon av enhver type. Adjuvant CTx ble definert som CTx initiert innen 12 uker etter reseksjon. Palliativ CTx ble definert som CTx gitt mellom diagnosedato og død for ikke-opererte pasienter; CTx startet ikke tidligere enn 6 måneder etter operasjonen for opererte pasienter som ikke gjennomgikk adjuvant CTx; eller CTx ­s tartet senere enn 9 måneder etter operasjonen for opererte pasienter som fikk adjuvant CTx.

Evidensen for forbedringer i PDAC-behandling reflekterer hovedsakelig hva som kan oppnås for den lille minoriteten av pasienter som vil kunne motta full multimodal behandling, inkludert omfattende kirurgi og/eller CTx-regimer med høy toksisitet, og som har fått behandling i ekspertsentre eller i studiesammenheng. Hvorvidt forbedringene som er ­dokumentert for disse få er påvisbare i store, uselekterte befolknings­kohorter er ukjent. Denne studien hadde som mål å undersøke trendene innen svulstrettet behandling for PDAC i Norge, for å vurdere om den logistiske, kirurgiske og onko­ logiske utviklingen de siste 15 årene har resultert i forbedret overlevelse.

Preoperativ CTx for borderline resektabel sykdom ble, i tråd med International Study Group of Pancreatic Surgery (ISGPS) tildelt begrepet neoadjuvans, selv om det eksisterer noen kontroverser om bruken av denne termen for borderline resektabel sykdom. Studiedesignet tillot ikke identifikasjon av den lille undergruppen av pasienter med lokalavansert sykdom som hadde respons på CTx og fikk reseksjon. Disse pasientene ble også gruppert som mottakere av neoadjuvant CTx (fig. S2).

Metoder Etikk Tilgang til data og analyser ble godkjent ved egne søknader til Regional forskningsetisk komité (REK Nord, referansenr.

81594), Datatilsynet ved Norges arktiske universitet (UiT, Tromsø), Kreftregisteret (CRN), og Norsk helseregister.

Strålebehandling blir sjelden brukt i perioperativ og palliativ setting hos norske pasienter og ble derfor ikke inkludert i analysene.

Studiedesign Denne studien var en observasjonskohortstudie som ­inkluderte alle pasienter diagnostisert med duktalt ­adenokarsinom i bukspyttkjertelen (PDAC) mellom 2004 og 2018 i Norge. STROBE-retningslinjene for rapportering av observasjons­s tudier ble fulgt 13. Pasientene ble identifisert i kreft­registerets database og grunnlaget for PDAC-diagnosen ble registrert.

Forekomst og overlevelse Alle registrerte PDAC-diagnoser ble inkludert i beregningen av insidensrater, men pasienter som kun ble registrert ­g jennom dødsattester eller obduksjoner ble ekskludert fra analyser av overlevelse og behandling. Overlevelse ble ­vurdert som tid fra PDAC-diagnose til død, emigrasjon eller endt oppfølging (31. desember 2019), avhengig av hva som kom først.

Kreftregisterets database er knyttet til Norsk dødsårsaks­ register, Folkeregisteret (vital status), og Nasjonalt Pasient­ register (NPR). Data om reseksjonstype og bruk av og begrunnelse for CTx (neoadjuvant, adjuvant eller palliativ), var kun tilgjengelig for de siste 9 årene av kohorten (2010 til 2018) da NPR-dataene var ufullstendige før 2010 (fig. S1).

Statistikk Demografiske data rapporteres som median og interkvartilbredde (i.q.r.) eller gjennomsnitt med standardavvik (s.d.) etter hva som passer. Trendanalyser ble gjort ved lineær eller logistisk regresjon, med tid (kalenderår) behandlet som k­ ontinuerlig variabel. Reseksjonsrater og bruk av CTx ble sammenlignet ved χ2-tester med effektmål rapportert som oddsratio. Overlevelseskurver ble estimert ved hjelp av Kaplan-Meier-metoden og sammenlignet ved bruk av ­log-rank tester. Multivariabel Cox proporsjonal hazard ­regresjonsmodeller ble estimert for å presentere alders­ justert risiko for død (alle årsaker) over tidsperioder. Bruk av CTx og kirurgi ble behandlet som tidsvarierende kovariater i

Datainnsamling og kvalitet Kreftregisteret, NPR, Dødsårsakregisteret og Folkeregisteret er befolkningsregistre med automatisk datainnsamling og anses alle som komplette og med data av høy kvalitet14.

Kreftregisteret kombinerer flere datakilder for å identifisere pasienter, inkludert kliniske meldinger, patologirapporter

17

GASTROSKOPET • 2/2022

FAGLIG

Patient demographics

Resected (n = 1492)

Non-resected (n= 9138)

Male sex

780 (52.3)

4437 (48.6)

Age, median (IQR)

68 (60–74)

75 (66–83)

< 60

347 (23.3)

1114 (12.2)

60–74

807 (54.1)

3429 (37.5)

75+

338 (22.7)

4595 (50.3)

Distribution, age groups

Tabell 1. Patient demographics 2004–2018 Data are n (%) or median (i.q.r.).

alle overlevelsesanalyser for å unngå immortal time bias.

På≈grunn av kort oppfølgingstid ble pasienter diagnostisert i 2018 utelatt ved beregning av enkle proporsjoner av palliativ CTx brukt til trendanalyser (men inkludert i overlevelses­ analyser som tidsvarierende kovariater). Lengde på opp­ følging ble beregnet som median oppfølgingstid for alle individer fra diagnose til død eller uteblitt fra oppfølging.

som først ble diagnostisert med PDAC ved dødsattest og/ eller obduksjon for hele studieperioden var 395 av 9138 (4,3 prosent).

Spesifikke prosedyrekoder i NPR16 var kun tilgjengelig fra 2010 til 2018. Av de 1045 pasientene som ble operert i denne ­perioden, var prosedyrekoden tilgjengelig for 974 pasienter (93,2 %). Av disse gjennomgikk 710 (72,9 %) pankreatoduo­ denektomi (JLC 30/31), 199 (20,4 %) distal reseksjon (JLC 10/11), 62 (6,4 %) total pankreatektomi/total pankreatoduo­ denektomi (JLC 20/21/40/41), og tre pasienter (0,3 %) annen type reseksjon. Død innen 90 dager etter reseksjon forekom hos 46 av 1492 pasienter (3,2 %) og ingen endring ble ­observert i løpet av studieperioden (p = 0,161). Median alder for opererte pasienter økte fra 66 år (i.q.r. 58–74) i 2004 til 70 år (i.q.r. 62–75) i 2018 (p < 0,001).

Nivået for statistisk signifikans ble satt til p = 0,05, og oppgitt konfidensintervall (c.i.) var 95 prosent. STATA versjon 16.1 (StataCorp, College Station, Texas, USA) og SPSS Statistics versjon 26.0 (IBM, Armonk, New York, USA) ble brukt til ­s tati­s tiske analyser.

Resultater Totalt 10 630 pasienter ble diagnostisert med PDAC, hvorav henholdsvis 1492 (14.0 %) og 9138 (86.0 %) gjennomgikk og gjennomgikk ikke reseksjon av primærsvulsten (tabell 1).

Reseksjonsrater Reseksjonsraten økte i løpet av studieperioden, fra 355 av 3287 (10,8 %) for 2004-2008 opp til 667 av 3925 (17,0 %) for 2014-2018, og toppet seg for 2018 (18,9 %) (fig. 1a).

Aldersjustert odds ratio for reseksjon i 2014-2018 var 1.54 (95 % c.i. 1.15-2.05), med 2004-2008 som referanse. Økningen i reseksjonsrate var signifikant for alle tre aldersgrupper (fig. 1b). Med 2004-2008 som referanse var odds ratio for reseksjon i 2014-2018 1.62 (95 % c.i. 1.21-2.17) for pasienter under 60 år, 1.49 (95 % c.i. 1.22-1.81) for pasienter mellom 60 og 74 år, og 2.11 (95 % c.i. 1,59-2,79) for pasienter 75 år eller eldre. Det var ingen forskjell i totale reseksjonsrater for 20042018 mellom populasjonene i de fire helseregionene (­spredning 13,1-14,3 %; p = 0,807). (Figur 1)

Fullstendighet av data og oppfølgingstid Antall pasienter som ikke kunne spores gjennom registrene for 2004-2008, 2009-2013 og 2014-2018 var henholdsvis én, tre og to pasienter. Totalt 29 (2004-2008), 79 (2009-2013) og 352 (2014-2018) pasienter ble administrativt sensurert ved ­tidspunkt for datainnhenting fordi de var i live. Median oppfølgings­tid for hele kohorten var 4,4 måneder, med ­s tratifiserte tall for opererte og ikke-opererte pasienter på henholdsvis 19.1 måneder og 3.3 måneder.

Demografi (2004 til 2018) Forekomsten av PDAC i Norge var 14.3 per 100 000 innbyggere for studieperioden totalt. Det var en signifikant økning i ­forekomsten i løpet av studieperioden (p < 0,001) og de ­s tratifiserte ratene per 100 000 var henholdsvis 14.1, 13.8 og 15.0 for 2004-2008, 2009-2013, og 2014-2018.

Bruk av kjemoterapi (2010 til 2018) Data for den opererte populasjonen siden 2010 er vist i fig.

2a, b. Totalt fikk 125 av 1045 pasienter (12,0 %) neoadjuvant CTx og det var en markant økning over tid fra 1,2 % til 27,4 % mellom 2010 og 2018 (p < 0,001). Odds ratio for å motta neoadjuvant CTx for pasienter diagnostisert 2014-2018 var 4.44 (95 % c.i. 2.58-7.63) mot 2010-2013. Totalt 676 av 1045 (64,7 %)

Andelen av diagnoseverifisering ved cytologi/biopsi hos ikke-opererte pasienter økte fra 59.9 prosent i 2004 til 74.1 prosent i 2018 (p < 0,001), og andelen ikke-opererte pasienter

GASTROSKOPET • 2/2022

18

pasienter påbegynte adjuvant CTx. Andelen adjuvant CTx økte over tid fra 54,2 % i 2010 til 67,3 % i 2018 (p = 0,017).

Odds ratio for å motta adjuvant CTx i 2014-2018 var 1.27 (95 % c.i. 0.98-1.65) sammenlignet med 2010-2013. 712 av 1045 opererte pasienter (68,1 %) fikk perioperativ CTx og andelen økte fra 55,4 % i 2010 til 76,2 % i 2018 (p < 0,001). Odds ratio for å bli gitt perioperativ CTx var 1.46 (95 % c.i. 1.12-1.91) i 2014-2018 sammenlignet med 2010-2013. Totalt mottok 475 pasienter (45,5 %) palliativ CTx etter kirurgi, og det ble ikke observert noen endring i studieperioden (p=0.201). (Figur 2) Blant opererte pasienter som ikke fikk adjuvant CTx, startet 111 av 369 (30,1 %) palliativ CTx og blant de som startet med adjuvant CTx fikk 364 av 676 (53,9 %) palliativ CTx. Totalt 787 av 1045 (75,3 %) opererte pasienter ble gitt post­operativ CTx (adjuvant og/eller p ­ alliativ) innen 12 uker etter reseksjon og frem til døds­ dagen, og dette endret seg ikke over tid (p = 0,446). Den totale andelen opererte pasienter som mottok CTx (hvilken som helst setting) endret seg ikke i løpet av studieperioden (p = 0,276).

Fig. 1 Utvikling i reseksjonsrate 2004–2018 Trend i reseksjonsrate for a) alle aldre og b) stratifisert etter aldersgruppe.

Data for pasienter som ikke gjennomgikk reseksjon er vist i fig. 2c–e.

Totalt startet 1813 av 4013 pasienter (45,0 %) på palliativ CTx mellom 2010 og 2017. Ikke-opererte pasienter (alle aldre) diagnostisert mellom 2014 og 2017 hadde en odds ratio for å starte palliativ CTx på 1.49 (95 % c.i. 1.32-1.69) sammenlignet med pasienter diagnostisert 20102013. I undergruppeanalyser stratifisert etter alder var økningen s­ ignifikant i de to eldste alders­gruppene med odds ratio for palliativ CTx for 2014-2017 for pasienter under 60 år på 1.26 (95 % c.i.

0.83-1.93), for pasienter i alderen 60 til 74 år på 1.42 (95 % c.i. 1.17-1.72), og for de som er 75 år eller eldre på 1.72 (95 % c.i.

1.35-2.20), med 2010-2013 som referanse.

Andelen av pasienter diagnostisert mellom 2010 og 2018 som ikke mottok noen tumorrettet behandling (verken CTx eller kirurgi) var 2481 av 5603 (44,3 %), og sank fra 52,9 % i 2010 til 37,9 % i 2018 (p < 0,001).

Fig. 2 Trend for svulstrettet behandling a) Neoadjuvant, adjuvant og palliativ kjemoterapi blant opererte pasienter (ikke-distinkte kurver); b) enhver kjemoterapi (alle settinger), enhver perioperativ og postoperativ kjemoterapi for opererte pasienter (ikke-distinkte kurver); c) palliativ kjemoterapi for ikke-opererte pasienter (alle aldre); d) ­palliativ kjemoterapi for ikke-opererte pasienter stratifisert etter alder; e) Andelen av ­pasienter ­diagnostisert med duktalt adenokarsinom i bukspyttkjertelen som ikke fikk noen tumorrettet ­behandling (reseksjon og/eller kjemoterapi).

19

GASTROSKOPET • 2/2022

FAGLIG

a Overall survival for all patients diagnosed with PDAC 2004–2018 (n = 10 630) Time period

Median (i.q.r.) months

1-year, % (95% c.i.)

HR of death (95% c.i.)

2004–2008

3.7 (1.4–9.1)

17.8 (16.4–19.1)

Ref.

2009–2013

4.2 (1.5–11.0)

22.8 (21.3–24.3)

0.89 (0.85–0.92)

2014–2018

5.8 (1.7–14.7)

29.9 (28.4–31.5)

0.73 (0.70–0.76)

b Overall survival for patients resected for PDAC 2004–2018 (n = 1492) Time period

Median (i.q.r.) months

1-year, % (95% c.i.)

3-year, % (95% c.i.)

5-year, % (95% c.i.)

2004–2008

16.0 (8.3–33.0)

62.3 (57.0–67.1)

22.0 (17.9–26.4)

2009–2013

19.8 (11.2–40.1)

72.8 (68.5–76.7)

2014–2018

25.1 (12.4–49.2)

75.9 (72.3–79.0)

HR of death (c.i.)

All ages

< 60

60–74

75+

11.8 (8.8–15.4)

Ref.

Ref.

Ref.

Ref.

27.2 (23.3–31.2)

17.6 (14.3–21.1)

0.81 (0.70–0.93)

0.75 (0.55–1.00)

0.83 (0.67–1.01)

0.83 (0.61–1.12)

36.4 (32.2–40.6)

21.5 (17.2–26.3)

0.65 (0.57–0.76)

0.64 (0.47–0.87)

0.69 (0.56–0.85)

0.59 (0.43–0.79)

c Overall survival for non-resected patients diagnosed with PDAC 2004–2018 (n = 9138) Time period

Median (i.q.r.) months

1-year, % (95% c.i.)

HR of death (95% c.i.)

2004–2008

3.2 (1.3–7.4)

17.8 (16.4–19.1)

Ref.

2009–2013

3.3 (1.3–7.8)

22.8 (21.3–24.3)

0.97 (0.92–1.03)

2014–2018

4.2 (1.5–9.8)

29.9 (28.4–31.5)

0.86 (0.81–0.90)

d Overall survival for non-resected patients stratified by provision of palliative chemotherapy 2010–2018 (n = 4013) Chemotherapy

No chemotherapy

Time period

Median (i.q.r.), months

HR of death (95% c.i.)

Median (i.q.r.), months

HR of death (c.i.)

2010–2013

6.5 (3.3–11.3)

Ref.

2.3 (1.2–5.1)

Ref.

2014–2018

7.2 (3.5–12.6)

0.90 (0.82–0.98)

2.6 (1.3–6.4)

0.90 (0.83–0.97)

HR, hazard ratio.

Tabell 2 Samlet overlevelse etter diagnose for (a) alle pasienter diagnostisert med duktalt adenokarsinom (PDAC), (b) alle opererte pasienter, (c) alle ikke-opererte pasienter, og (d) ikke-opererte pasienter stratifisert for bruk av kjemoterapi (kun data fra 2010 til 2018)

Total overlevelse Total overlevelse og risiko ratio for død over tid er vist i tabell 2a–d og fig. 3.

Det var ingen forskjell i total overlevelse mellom regionene, hverken når det gjelder regionenes komplette PDACpopulasjoner (p = 0,063) eller kun opererte pasienter (p = 0,536).

Diskusjon Denne studien gir informasjon om behandling og overlevelse hos pasienter med PDAC i en alminnelig setting i et offentlig

GASTROSKOPET • 2/2022

helsevesen. Denne 15-årige kohorten fanget opp prosessen med å etablere resektabilitetvurdering ved HPB-enhet og sentralisering av kirurgi, sammen med økt bruk av utvidet kirurgi (f.eks. karrekonstruksjon) og moderne onkologisk behandling. I løpet av studieperioden fikk en økende andel av pasientene tumorrettet behandling og en påfølgende overlevelses­gevinst over tid ble observert hos pasienter som kunne få behandling (fig. 4). Til tross for dette ble rundt 40 % av pasientene verken operert eller mottok kjemoterapi og døde i løpet av få måneder etter at de ble diagnostisert, ­hvilket i stor grad påvirket den dårlige totaloverlevelsen for diagnosegruppen samlet.

20

Fig 3. Kaplan–Meier overlevelsesplott a) Alle pasienter; b) opererte pasienter; og c) ikke-opererte pasienter, med stratifiserte kurver for de respektive tidskohortene. Tall for antall pasienter under risiko er oppgitt i tabeller under hver figur.

Fig. 4 Samtidig utvikling gjennom studieperioden for organisering i HPB-enheter, sentrale behandlingsmål og overlevelse for resektabelt adenokarsinom i bukspyttkjertelen

Opererte pasienter hadde den største observerte overlevelses­gevinsten gjennom hele studieperioden, med en bedring i median overlevelse på nesten ett helt år og i total 3-års overlevelse opp til 36 % (tabell 2). Disse dataene er i tråd med17,18, eller noe bedre19 enn andre nasjonale eller populasjons­baserte kohortstudier, men fortsatt dårligere enn publikasjoner på selekterte pasientserier 20 eller dominerende randomiserte kontrollerte studier 10,21. Den forbedrede overlevelsen etter reseksjon ble ledsaget av en 54 % økning i reseksjonsrate, noe som utelukker strengere kriterier for reseksjon som en potensiell årsak til bedret overlevelse.

En lignende økning i reseksjonsrate etter sentralisering av

bukspyttkjertelkreftkirurgi er også dokumentert i Nederland22. I den aktuelle studien ble den største økningen i reseksjonsrate funnet i den eldste aldersgruppen, og median alder blant de opererte økte med 4 år i løpet av studieperioden. 90-dagers dødelighet etter bukspyttkjertel­ reseksjon (3,2 %) var lav ­sammenlignet med samtidige ­s tudier 23-25, og dette har trolig bidratt til en lavere terskel for å tilby operativ behandling til eldre og skrøpelige med tidlig sykdom. Dødelighet innen 90 dager etter kirurgi avtok ikke i løpet av studiens tidsramme, og har neppe bidratt til den ­forbedrede langtidsoverlevelsen.

21

GASTROSKOPET • 2/2022

FAGLIG

Sentralisering av kirurgi og tverrfaglig vurdering av resektabilitet ved regionale HPB-enheter ble obligatorisk i løpet av studieperioden, og sikret pasienters tilgang til avansert radiologisk, kirurgisk og onkologisk behandling over hele Norge. Selv om kirurgiske eller onkologiske fremskritt kan ha bidratt til at flere og eldre pasienter fikk reseksjon, kan en kvalitetsforbedring i radiologien under beslutningsprosessen ha resultert i bedre utvelgelse av pasienter for operasjon, og dermed utgjøre en del av forklaringen bak den økte overlevelsen etter reseksjon26,27.

De norske nasjonale retningslinjene anbefaler i dag adjuvant CTx for alle opererte pasienter, men neoadjuvant kun for pasienter med borderline sykdomsstadium. Den økende ­bruken av perioperativ CTx kan ha påvirket den generelle økte overlevelsen etter reseksjon på flere måter. Pasienter med borderline sykdomsstadium som enten fikk sykdoms­ progresjon eller klinisk forverring under neoadjuvant CTx og aldri nådde reseksjon, ble innenfor datasettet kategorisert som ikke-opererte. Motsatt hadde de som fortsatte til ­reseksjon muligens en gunstig svulstbiologi ettersom de bestod ”tidens prøve”, og denne biologiske seleksjonen kan ha påvirket overlevelsen til den opererte kohorten som ­helhet. Videre kan bruk av CTx tidligere i sykdomsforløpet, når pasienter er sprekere og mer motiverte til å gjennomgå behandling, og før metastatisk sykdom oppstår, ha bidratt til mer komplette og fulldoserte CTx-sykluser.

Referanser 1. Quaresma M, Coleman MP, Rachet B. 40-year trends in an index of survival for all cancers combined and survival adjusted for age and sex for each cancer in England and Wales, 1971–2011: a population-based study. Lancet 2015;385:1206–1218 2. Wolfgang CL, Herman JM, Laheru DA, Klein AP, Erdek MA, Fishman EK et al. Recent progress in pancreatic cancer. CA Cancer J Clin 2013;63:318–348 3. Ahola R, Siiki A, Vasama K, Vornanen M, Sand J, Laukkarinen J. Patients with resected, histologically re-confirmed pancreatic ductal adenocarcinoma (PDAC) can achieve long-term survival despite T3 tumour or nodal involvement. The Finnish Register Study 2000–2013. Pancreatology 2017;17:822–826 4. Rawla P, Sunkara T, Gaduputi V. Epidemiology of pancreatic cancer: global trends, etiology and risk factors. World J Oncol 2019;10:10–27 5. Huang L, Jansen L, Balavarca Y, Molina-Montes E, Babaei M, van der Geest L et al.

Resection of pancreatic cancer in Europe and USA: an international large-scale study highlighting large variations. Gut 2019;68:130–139 6. Zhou Y, Zhang Z, Liu Y, Li B, Xu D. Pancreatectomy combined with superior mesenteric vein-portal vein resection for pancreatic cancer: a meta-analysis. World J Surg 2012;36:884–891 7. Scheufele F, Hartmann D, Friess H. Treatment of pancreatic cancer-neoadjuvant treatment in borderline resectable/ locally advanced pancreatic cancer. Transl Gastroenterol Hepatol 2019;4:32 8. Versteijne E, Suker M, Groothuis K, Akkermans-Vogelaar J, Besselink M, Bonsing BA et al. Preoperative chemoradiotherapy versus immediate surgery for resectable and borderline resectable pancreatic cancer: results of the dutch randomized phase III PREOPANC trial. J Clin Oncol 2020;38:1763–1773 9. Labori KJ, Lassen K, Hoem D, Gronbech JE, Soreide JA, Mortensen K et al.

Neoadjuvant chemotherapy versus surgery first for resectable pancreatic cancer (Norwegian Pancreatic Cancer Trial - 1 (NorPACT-1))—study protocol for a national multicentre randomized controlled trial. BMC Surg 2017;17:94 10. Conroy T, Hammel P, Hebbar M, Ben Abdelghani M, Wei AC, Raoul JL et al.

FOLFIRINOX or gemcitabine as adjuvant therapy for pancreatic cancer. N Engl J Med 2018;379:2395–2406 11. Roth MT, Cardin DB, Berlin JD. Recent advances in the treatment of pancreatic cancer. F1000Res 2020;9. DOI: f10.12688/f1000research.21981.1 12. Gupta R, Amanam I, Chung V. Current and future therapies for advanced pancreatic cancer. J Surg Oncol 2017;116:25–34 13. von Elm E, Altman DG, Egger M, Pocock SJ, Gotzsche PC, Vandenbroucke JP et al.

The strengthening the reporting of observational studies in epidemiology (STROBE) statement: guidelines for reporting observational studies. J Clin Epidemiol 2008;61:344–349 14. Larsen IK, Småstuen M, Johannesen TB, Langmark F, Parkin DM, Bray F et al. Data

GASTROSKOPET • 2/2022

Mellom 2010 og 2017 startet nesten fire av ti ikke-opererte pasienter palliativ CTx i Norge, mot en andel på 18 % rapportert fra en befolkningsstudie fra Nederland19. Den beskjedne økningen i bruk av og overlevelse etter palliativ CTx for ikke-opererte pasienter kan forklares med at pasientene i denne gruppen potensielt var dårligere og hadde mer ­avansert sykdom, gitt den samtidige utvidelsen av ­indikasjonene for reseksjon og bruk av neoadjuvant CTx. Denne studien har noen begrensninger. Undergruppeanalyser på spesifikke CTx-regimer eller fullført CTx-kur var ikke mulig.

Data om pasienter som fikk CTx i en neoadjuvant setting og som ikke senere gjennomgikk reseksjon, var ikke tilstrekkelig detaljerte til å tillate subgruppeanalyser. Data om tumorstadium, andel eksplorative laparotomier, komorbiditet og funksjonsstatus er ikke tilgjengelige gjennom Kreftregisteret eller NPR. Den økte bruken og forbedringen av radiologiske bildeundersøkelser i løpet av studiens tidsramme kan ha ført til diagnose på et tidligere sykdomsstadium hos pasienter i den siste studieperioden. Dette åpner muligheten for en stadiumforskyvning som vil påvirke både reseksjonsrater og ­over­levelse. I tillegg må det utvises forsiktighet ved ­sammenligning av data fra ulike kreftregistre da ­grunnlaget for datasettene for diagnosen kan variere.

Forfatterne erklærer ingen interessekonflikt.

quality at the Cancer Registry of Norway: an overview of comparability, ­completeness, validity and timeliness. Eur J Cancer 2009;45:1218–1231 15. Bockhorn M, Uzunoglu FG, Adham M, Imrie C, Milicevic M, Sandberg AA et al.

Borderline resectable pancreatic cancer: a consensus statement by the International Study Group of Pancreatic Surgery (ISGPS). Surgery 2014;155:977–988 16. NOMESCO Classification of Surgical Procedures (NCSP), version 1.15.

17. Tingstedt B, Andersson B, Jönsson C, Formichov V, Bratlie S-O, Öhman M. First results from the Swedish National pancreatic and periampullary cancer ­registry. BJS 2019;21:34–42 18. Seppänen H, Juuti A, Mustonen H, Haapamäki C, Nordling S, Carpelan-Holmström M et al. The results of pancreatic resections and long-term survival for ­p ancreatic ductal adenocarcinoma: a single- institution experience. Scand J Surg 2017;106:54–61 19. Latenstein AEJ, van der Geest LGM, Bonsing BA, Groot Koerkamp B, Haj Mohammad N, de Hingh I et al. Nationwide trends in incidence, treatment and survival of pancreatic ductal adenocarcinoma. Eur J Cancer 2020;125:83–93 20. Katz MH, Wang H, Fleming JB, Sun CC, Hwang RF, Wolff RA et al. Long-term ­survival aftermultidisciplinarymanagement of resected pancreatic ­adenocarcinoma. Ann Surg Oncol 2009;16:836–847 21. Neoptolemos JP, Palmer DH, Ghaneh P, Psarelli EE, Valle JW, Halloran CM et al.

Comparison of adjuvant gemcitabine and capecitabine with gemcitabine ­monotherapy in patients with resected pancreatic cancer (ESPAC-4): a multicentre, open-label, randomised, phase 3 trial. Lancet 2017;389:1011–1024 22. Gooiker GA, Lemmens VE, Besselink MG, Busch OR, Bonsing BA, Molenaar IQ et al. Impact of centralization of pancreatic cancer surgery on resection rates and survival. Br J Surg 2014;101:1000–1005 23. Nymo L, Søreide K, Kleive D, Olsen F, Lassen K. The effect of centralization on short term outcomes of pancreatoduodenectomy in a universal health care system. HPB 2019;21:319–327 24. Nymo LS, Kleive D, Waardal K, Bringeland EA, Søreide JA, Labori KJ et al.

Centralizing a national pancreatoduodenectomy service: striking the right ­b alance. BJS Open 2020;4:904–913 25. Soreide K, Olsen F, Nymo LS, Kleive D, Lassen K. A nationwide cohort study of resection rates and short-term outcomes in open and laparoscopic distal ­p ancreatectomy. HPB 2019;21:669–678 26. Alabousi MA-O, McInnes MA-O, Salameh JP, Satkunasingham J, Kagoma YK, Ruo L et al. MRI vs. CT for the detection of liver metastases in patients with pan­ creatic carcinoma: a comparative diagnostic test accuracy systematic review and meta-analysis. J Magn Reson Imaging 2021;53:38–48 27. Chew C, O’Dwyer PJ. The value of liver magnetic resonance imaging in patients with findings of resectable pancreatic cancer on computed tomography. Singapore Med J 2016;57:334–338

22

MIC-KEY* DIREKTE MED MIC INTRODUCER KIT

 Mic-Key oppfyller krav i kvalitetstest for direkte anleggelse med MIC Introducer Kit.  Røntgentett linje som vertifiserer riktig plassering ved direkte anleggelse.  Unikt design og materialkvalitet for dannelse av en stabil kanal ved direkte anleggelse.

 Høy kvalitet med lang holdbarhet.  For sikker kobling og forhindring av lekkasje, er nå alle mellomstykker med vinklet y-kobling utstyrt med lilla skrukork.

mic-key.no Viatris AS, Pb 194, 1371 Asker, infonorge@viatris.com * Registred Trademark or Trademark of Avanos Medical

MICK-2022-0010_NO 02/2022

 LOT nummer inngravert i produktet som tillater sporbarhet.

FAGLIG Figur 1. «Det starter ofte i form av infiserte hår- eller talgsekker i rumpesprekken som grunnet press og gnidning mellom hudflatene ikke får tømt seg, men presses ned i underhuden og gir innpass for bakterieflora som danner puss og verkebyll. Den dype kløften, det fuktige miljøet og forekomsten av bakterier, bl.a. som følge av nærhet til endetarmsåpningen, gjør at det blir gode vilkår for infeksjoner og tilsvarende dårlige forhold for sårtilheling» (2).

Illustrasjon: Åse Bye Blåsmo

Pilonidal sykdom Av Åshild Torgersen, sykepleier. Gastrokirurgisk poliklinikk Stavanger Universitessykehus og Rebecca Jane Foreman, sykepleier, Gastromedisinsk poliklinikk Stavanger Universtetssykehus

Åshild Torgersen

Rebecca Jane Foreman

GASTROSKOPET • 2/2022

Pilonidal sykdom er en ufarlig, men svært ­plagsom sykdom. Den er oftest assosiert med tilbake­fall og er utfordrende å behandle. Det ­f innes en rekke kirurgiske metoder og den mest hensiktsmessige kirurgiske behandlingen av ­pilonidal s­ ykdom er fortsatt omstridt. Dårlige behandlings­resultater, samt mangel på store ­s ystematiske studier, har ført til utbredt variasjon i praksis (2, 4, 5, 9, 13, 14). Litteraturen viser likevel til bedre resultat av behandlingen der hvor ­kirurgien er samlet på færre hender, der det er kunnskap om standardprinsipper for sårtilheling, samt der hvor pasienten får god informasjon og tett oppfølging av sin sykdom (5, 10, 15). Ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) har vi opparbeidet et tverrfaglig samarbeid mellom kirurg, sårsykepleier og sykepleier på gastrokirurgisk poliklinikk, for behandling og oppfølging av ­pasienter med pilonidal sykdom. I 2021 ble det gjennomført omtrent 40 operasjoner ved dag­ kirurgisk avdeling, samt gjort over 200 poli­ kliniske konsultasjoner i vurdering og oppfølging av pasienter.

Sykdommen kan starte som en abscess eller utvikle seg som vedvarende sekresjon av puss fra betente hudganger i glutealkløften (rumpesprekken).

Hva er pilonidal sykdom?

Pilonidal sykdom betegnes ofte som «pilonidal sinus», «sakral cyste» eller «tvilling» på folkemunne. «Pilonidal» betyr «nøste» eller «rede av hår».

Symptomer En pilonidal sykdom som oppstår akutt, som en abscess, vil gi symptomer i form av hevelse, lokal varme, rødhet, ømhet og smerte. Feber kan forekomme. En abscess kan begynne forsiktig, for så

24

Figur 1 gjenspeiler ulike faser som kan forekomme ved pilonidal sykdom, fra betente hår­ sekker til dype, kroniske og væskende ganger (2).

Forekomst og risikofaktorer Forekomsten av pilonidal sykdom er angitt å være 26 av 100 000 innbyggere i Norge og rammer oftest unge voksne i alderen 15-40 år. Det er 2-3 ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner, og sykdommen varierer mellom befolkningslag (1, 2, 4).

Risikofaktorer: • Medfødte anatomiske forhold som ­kropps­behåring og dyp glutealkløft • Stillesittende livsstil • Økt hårtetthet i glutealkløften • Lokalt traume eller irritasjon • Overvekt

å vokse i størrelse og gi økte plager. Den kan spontant sprekke og tømme seg for puss og blod.

symptomer. Et mindre affisert område i glutealkløften kan fjernes med incisjon av affisert vev og hud og/eller kurri­ tering av sinus i lokalbedøvelse. I de fleste tilfeller blir såret lagt åpent for sekundær sårtilheling slik at granulasjonsvevet kan vokse fra bunnen og ut (6). Oppfølgingen av et mindre kirurgisk inngrep i lokalbedøvelse vurderes i hvert enkelt ­tilfelle. Enkle sår kommer oftest på poliklinisk kontroll etter 3 uker. Andre kan kreve en mer aktiv sårbehandling med tett, oftest ukentlig, poliklinisk oppfølging.

Ved utilstrekkelig behandling vil betennelsen til stadighet kunne ta seg opp igjen, og man må gjentatte ganger til lege for å få tømt ut puss fra abscessen. Dersom denne tilstanden gjentar seg kan det medføre vedvarende væskende åpninger i hud (sinuser). Disse kroniske gangene under hud kan danne lengre kanalsystemer som kan være fylt med hår og puss.

Sinusene er ofte kolonisert av bakterier og for noen kan illeluktende og vedvarende sekresjon av puss være et ­problem. Dette kan gi hygieniske utfordringer. Symptomene og plagene sykdommen gir kan forårsake fravær fra jobb og skole, være sosialt hemmende og gå ut over livskvalitet (2, 5).

Bascoms kløft-løft-teknikk Den mest brukte operasjonsteknikken for behandling av ­pilonidal sykdom, er en operasjonsmetode kalt, Bascoms kløft-løft teknikk. Metoden er rapportert med over 90% ­tilhelingsrate (11). Hovedpoenget med operasjonsmetoden er å endre og løfte glutealkløften, som er en indirekte årsak til sykdommen. Betent vev og sinusvev skjæres bort før huden sys igjen slik at kløften endres fra en dyp V-dal til en flatere U-dal. Selve inngrepet gjøres på dagkirurgisk avdeling i ­narkose og per- og postoperativt gis antibiotikaprofylakse (2). Pasienten får muntlig og skriftlig informasjon om post­ operativ pleie. Pasienten blir sykemeldt inntil stingene ­f jernes på gastrokirurgisk poliklinikk to uker postoperativt.

På operasjonsbordet blir det lagt på en spesialbandasje som skal ligge på i tre dager, deretter skal området holdes rent og tørt. Det er svært viktig at pasienten unngår hardt fysisk arbeid og sørger for trykkavlastning av setet. Dersom ­pasienten får komplikasjoner tar de direkte kontakt med gastro­kirurgisk poliklinikk. Den vanligste komplikasjonen etter en Bascom prosedyre er postoperativ hematom og infeksjon med påfølgende dårlig sårtilheling. Noen kan få tilbake­vendende symptomer av tilstanden, noe som kan kreve en re-Bascom operasjon.

Behandling Det finnes ulike behandlingsmetoder for pilonidal sykdom, og valg av riktig behandling er avhengig av grad av symptomer og i hvilken fase betennelsen er. Akutte abscesser skal ­dreneres. Beste praksis for pasienter med kroniske problem, er fortsatt omdiskutert, men symptomatisk sykdom med ­residiverende abscessdannelse og påfølgende rupturer kan kun kureres med kirurgi. En anerkjent operasjonsmetode, som har vist gode resultat, er Bascom kløft-løft teknikk (2, 4, 5, 13). Nyere studier viser også til mindre inngripende metoder som bruk av fibrinlim, laser, endoskopisk og video-­ assistert behandling av pilonidal sykdom (3, 5, 7, 13). Kirurgi etterfulgt av behandling med negativt trykksårterapi (NPWT), et bandasje­s ystem som kan akselerere prosessen i sårtil­ heling, viser lovende resultat og er en metode som stadig anvendes i større grad (12, 15). Denne artikkelen tar utgangspunkt i behandlingspraksis ved Gastrokirurgisk poliklinikk på SUS, med støtte fra funn i litteratur.

Akutt kirurgisk behandling Akutte abscesser krever akutt kirurgisk behandling med åpning, rensing og drenering av pusslommen i tillegg til en antibiotikakur. Dette kan oftest utføres i lokalbedøvelse, men ved større abscesser legges pasienten i narkose (2, 13).

Oppfølging gjøres poliklinisk 2-3 måneder etter inngrepet.

Denne kontrollen gis grunnet risiko for tilbakevendende ­plager og forsinket sårtilheling.

Oppfølging og sekundær sårtilheling Det er sykepleierne på gastrokirurgisk poliklinikk ved SUS, som følger opp pasientene og behandler sår i etterkant av kirurgisk prosedyre. Sykepleier har tett samarbeid med kirurg, for vurdering av komplikasjoner, sår og behandling underveis i prosessen.

En sekundær tilheling av sår etter et mindre inngrep i lokalbedøvelse, hvor en har fjernet betent sinusvev, kan gi gode resultater og kurere tilstanden (1). Dette krever oftest enkel sårpleie som pasienten kan gjennomføre selv hjemme, men med tilbud om kontroll på poliklinikken. Pasienten får råd om å skylle såret med dusjhodet morgen og kveld, samt etter avføring. Det anbefales å legges en usteril kompress eller enkel bandasje i selve glutealkløften, over såret, som byttes ved behov. Dette er for å absorbere og drenere ­plagsom sekresjon bort fra såret, og for å unngå oppsamling av væske som kan gi grunnlag for bakterier og infeksjon.

Området skal trykkavlastes. Større og mer kompleks kirurgisk incisjon som blir lagt åpne, eller ved forsinket sårtilheling etter Bascom operasjon, krever en mer aktiv sårbehandling med tettere oppfølging, oftest ukentlig hos sårsykepleier.

Konservative tiltak Funn av sinusåpning(er) i glutealkløften er ikke operasjons­ indikasjon i seg selv. Første trinn i behandling av pilonidal sykdom uten symptomer, er konservative tiltak. Dette innebærer å holde området rent og tørt ved daglig dusj og skift av undertøy, barbering av hår og sørge for å fjerne løse hår i glutealkløften. I tillegg anbefales trykkavlastning, vekt­ nedgang og røyeslutt (1, 2). Poliklinisk oppfølging vurderes i hvert enkelt tilfelle. Pasienter med milde symptomer, får som regel kontroll på poliklinikken om 2-3 måneder. Ved fravær av symptomer, kan de henvises tilbake av fastlege, dersom ­s ykdommen blusser opp.

Kirurgisk incisjon av pilonidal sinus Pilonidal sykdom med vedvarende symptomer eller ­resi­diverende abscessdannelse, krever oftest kirurgisk ­behandling. De fleste av pasientene har da først forsøkt ­konservativ behandling, uten at det har gitt lindring av

Sårbehandling innebærer ofte vask og rens med prontosan og debridering av fibrin og hypergranulert vev. I såret brukes ofte et antibakterielt middel. Ulike behandlende bandasjer brukes til å legges over såret. I enkelte tilfeller må en ty til

25

GASTROSKOPET • 2/2022

FAGLIG

To pilonidale cyster i glutealkløften.

Foto: Jerry Tahl www.commons.wikimedia.org

vakuumbandasje, for å klare å håndtere sekresjonsmengden og bedre prosessen i sårtilhelingen (6, 12, 15).

I enkelte tilfeller, når pasienten får tilbakevendende symptomer på pilonidal sykdom, må pasienten gjøre en re-Bascom operasjon, for å kurere sykdommen.

Oppsummert Pilonidal sykdom er en sjenerende og svært plagsom tilstand som kan ha stor innvirkning på pasientens livskvalitet.

De patofysiologiske forhold i glutealkløften gjør sykdommen vanskelig å kurere og den er assosiert med tilbakefall og vanskelig sårtilheling. Pasienten kan derfor ha helseplager over lengre tid, opptil flere år, noe som først og fremst Kilder 1. AL-Khamis A, Maccallum I, King PM and Bruce J. Healing by primary versus secondary intention after surgical treatment for pilonidal sinus; (2010) Healing by primary versus secondary intention after surgical treatment for pilonidal sinus - AL‐Khamis, A - 2010 | Cochrane Library 2. Rushfeldt C og Søreide K. Kirurgisk behandling av pilonidal sykdom.

Tidsskrift Norsk Legeforening (2010) L10-09--D-MED-02-Oversikt.fm (tidsskriftet.no) 3. Lund J and Samson T et.al. (2013) Fibrin glue for pilonidal disease Fibrin glue for pilonidal sinus disease - Lund, J - 2017 | Cochrane Library 4. Bi, S and Sun K et.al. Surgical procedures in the pilonidal sinus disease: a systematic review and network metaanalysis; (2020) 10.1038/s41598-02070641-7 Surgical procedures in the pilonidal sinus disease: a systematic review and network meta-analysis - PMC (nih.gov) 5. Surg AM. Pilonidal sinus disease: Review of current practice and prospects for endoscopic treatment (2020) Pilonidal sinus disease: Review of current practice and prospects for endoscopic treatment - PMC (nih.gov) 6. Garg P, Menon G and Gupta V. Laying open (deroofing) and curettage of sinus as treatment ofpilonidal disease: a systematic review and meta-analysis (2016) Laying open (deroofing) and curettage of sinus as treatment of pilonidal disease: a systematic review and meta-analysis - PubMed (nih. gov) 7. Halleran D and Onwuka A et.al. Laser Hair Depilation in the Treatment of Pilonidal Disease: A systematic Review (2018); Laser Hair Depilation in the Treatment of Pilonidal Disease: A Systematic Review - PubMed (nih.gov) 8. Win M and Went T et.al. A systematic Review of Fibrin Glue as an Ideal

GASTROSKOPET • 2/2022

Pilonidal abscess.

Foto: Jonathanlund www.commons.wikimedia.org

belaster pasienten selv, men som også er økonomisk belastende for helsetjenesten og samfunnet. Ved Gastrokirurgisk poliklinikk i Stavanger er kirurgien i hovedsak samlet på to overleger, og i samarbeid med sårsykepleier er det utarbeidet postoperativ prosedyre for oppfølging av pasient etter kirurgisk behandling. Økt kunnskap om pilonidal sykdom, samt kunnskap om prinsipper for sårbehandling, har sikret bedre pasientforløp og tilheling av sykdommen. Skriftlig informasjon og pasientundervisning har økt pasientens forståelse av sin egen tilstand og gitt bedre etterlevelse av anbefalt behandling. Gjennom det tverrfaglige samarbeidet, mellom kirurg og sykepleier, har vi erfart bedre resultat i behandlingen av pilonidal sykdom

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

26

Treatment for the Pilonidal Disease ( 2021); A Systematic Review of Fibrin Glue as an Ideal Treatment for the Pilonidal Disease - PubMed (nih.gov) Kumar M and Clay W et.al. A mapping review of sacrococcygeal pilonidal sinus disease (2021); A mapping review of sacrococcygeal pilonidal sinus disease - PubMed (nih.gov) Staufer V.K. and Luedi M.M. et.al. Common surgical procedures in pilonidal sinus disease: A meta analysis, merged data analysis (2018) Common surgical procedures in pilonidal sinus disease: A meta-analysis, merged data analysis, and comprehensive study on recurrence (nih.gov) Immerman S. The bascom cleft lift as a solution for all presentations of pilonidal disease (2021); The Bascom Cleft Lift as a Solution for All Presentations of Pilonidal Disease - PubMed (nih.gov) Chmielecki J, Ferenc J and Banasiewicz T. The role of negative pressure wound therapy in the treatment of pilonidal disease (2019); https://www. npwtj.com/index.php/npwtj/article/view/49 Iesalnieks I and Ommar A. et.al. Systematic Reviews and Meta-analyses.

German National Guideline on the management of pilonidal disease: update (2021); German National Guideline on the management of pilonidal disease: update 2020 | SpringerLink Burnett D and Smith S. The Surgical Management of Pilonidal Disease is Uncertain Because of High Recurrence Rates (2018); https://pubmed.ncbi. nlm.nih.gov/30027017/ Hannan E. and Harding T. et.al. Negative pressure wound therapy following excision of pilonidal sinus disease; a retrospective review (2021) Negative pressure wound therapy following excision of pilonidal sinus disease: A retrospective review - PubMed (nih.gov)

Anemi påvirker livskvaliteten til IBD-pasienter1 Anemi har en betydelig innvirkning på livskvaliteten til IBD-pasienter. I tillegg til å påvirke arbeidsevne og sykehusinnleggelser, får det også konsekvenser for de fysiske, emosjonelle og kognitive funksjonene.1 Jernmangel er identifisert som en av de vanligste årsakene til anemi hos pasienter med IBD.1

IV jern er førstevalg ved jernmangelanemi hos pasienter med klinisk aktiv IBD1, ved intoleranse mot oralt jern og/eller Hb <10 g/dl.3

Monofer® kan administreres som en engangsinfusjon opp til 20 mg jern/kg kroppsvekt. Dette betyr i praksis, at en rekke pasienter kan få dekket sitt kumulative jernbehov ved et enkelt tilfelle.3 UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON Skal ikke brukes ved: kjent overfølsomhet, anemi uten at det foreligger jernmangel, for høyt jernnivå eller forstyrrelser i kroppens utnyttelse av jern, dekompensert leversykdom. Brukes med forsiktighet ved akutt eller kronisk infeksjon. Bør ikke gis til pasienter med aktiv bakteriemi. Gis kun etter en grundig nytte-/ risikovurdering ved nedsatt leverfunksjon. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke absolutt nødvendig.

Behandlingen bør begrenses til 2. og 3. trimester. Føtal bradykardi kan oppstå. Vanlige bivirkninger: Kvalme, utslett, reaksjoner på injeksjonsstedet. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på overfølsomhetsreaksjoner under og i minst 30 minutter etter hver administrering av Monofer.

UTVALGT PRODUKTINFORMASJON Infusjons-/injeksjonsvæske, oppløsning 100 mg/ml. Indikasjoner: Behandling av jernmangel ved følgende indikasjoner: Ved klinisk behov for hurtig tilførsel av jern. Når orale jernpreparater ikke kan benyttes pga. manglende effekt eller ikke kan brukes av andre årsaker. Diagnosen må baseres på laboratorieprøver. Dosering: Doseringen gjøres trinnvis: [1] bestemmelse av det individuelle jernbehovet, og [2] utregning og administrasjon av jerndosen(e). Trinnene kan gjentas etter [3] vurdering av jernoppfylling etter jerntilskudd. Jernbehovet er uttrykt i mg elementært jern. Jernbehovet kan bestemmes enten ved en forenklet tabell basert på Hb-verdi og kroppsvekt eller ved Ganzoniformelen (se preparatomtalen). For å vurdere effekten av Monofer skal Hb-nivået revurderes tidligst 4 uker etter siste administrering. Ved ytterligere behov for jern, må dette utregnes på nytt. Ytterligere sikkerhetsinformasjon: Bør ikke brukes til barn og ungdom <18 år. Kan gi overfølsomhetsreaksjoner, inkl. alvorlige og potensielt dødelige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner. Overfølsomhetsreaksjoner som har utviklet seg til Kounis syndrom er sett. Risikoen er økt ved kjente allergier og ved autoimmune eller inflammatoriske tilstander. Behandlingen må stoppes umiddelbart ved overfølsomhetsreaksjoner eller tegn på intoleranse under administrering. Pakninger og priser: Hetteglass: 5x1 ml kr 1532,40. 5x5 ml kr 7203,10. 2x10 ml kr 5770,60. Reseptgruppe C. Basert på SPC godkjent 26.05.2020. For ytterligere informasjon om Monofer, se SPC. Referanser: 1. Dignass AU, Gasche C, Bettenworth D, et al. European consensus on the diagnosis and management of iron deficiency and anaemia in inflammatory bowel diseases. J Crohns Colitis. 2015 Mar;9(3):211-22. 2. García-López S, Millastre Bocos J, Gisbert JP, et al. High-dose intravenous treatment in iron deficiency anaemia in inflammatory bowel disease: early efficacy and impact on quality of life. Blood Transfus. 2016 May;14(2):199-205. 3. Monofer SPC avsnitt 4.1 og 4.2, 26.05.2020.

Pharmacosmos A/S, Rørvangsvej 30, 4300 Holbæk, Denmark.www.pharmacosmos.com/nordic 16-NO-04-2021

96359

CLEVER SHIELD - Dedikerte engangsløsninger - for sømløse endoskopiske prosedyrer Clever Shield er et sett med tre deler, inkludert en luft / vannventil, en sugeventil og en biopsiventil. Høy kvalitet som tilfredsstiller Olympus-definerte standarder på nivå med våre flergangsventiler og gir pålitelig og sikker luft- /vanntrykk og sugehastighet.

Sikre og brukervennlige

Engangs luft/vannventil

Engangs biopsiventil

·

Sterile, engangsventiler

Engangs sugeventil

·

Enkel demontering

·

Sporbarhet er sikret med

·

·

Bred spalte og unik

infoklistrelapper (steriliseringsinfo ·

Luft-/vanntrykk og sugehastighet tilfredsstiller Olympus standarder.

materialkomposisjon bidrar til jevnere instrumentbevegelse.

og lot nr.)

·

Fargekodet

Brukervennlig alt-i-ett sett

·

Lett avrundet ventiltopp letter luftmanipulering

Kontaktinformasjon: Marthe Berg, Produktsjef ET 943 28 182 marthe.berg@olympus.no

Drengsrudbekken 12, 1383 Asker | www.olympus.no

·

Dobbeltkammerstruktur og lite indre hull forhindrer lekkasje

Informasjonsdag om tarmscreeningsprogrammet

Nasjonalt screeningprogram for tarmkreft Av Maren Josefine Kvarsnes, sykepleier Lovisenberg Diakonale Sykehus

Tirsdag 5. april var helsepersonell fra hele landet invitert til konferanse om Tarmscreeningprogrammet.

Konferansen ble holdt fysisk i Oslo, men flere deltok også digitalt. Møteledere var Kristin Randel og Øyvind Holme. Det var også flere dyktige forelesere underveis i løpet av dagen.

Maren Josefine Kvarsnes

Bakgrunn Norge har høyere forekomst av tarmkreft enn flere land i Europa. Vi har mer enn 4000 nye ­tilfeller årlig. Dette gjør tramkreft til den nest vanligste kreftformen i Norge etter prostatakreft.

Tarmkreft kan være vanskelig å oppdage fordi symptomene ofte kommer sent i forløpet og lett kan forveksles med vanlige mageplager. Målet med Tarmscreeningprogrammet er å redusere forekomsten og dødeligheten av sykdommen ved å finne og identifisere forstadier til kreft (polypper). Polypper er vanlige og de fleste vil aldri bli farlige, men noen få kan vokse og etter hvert utvikle seg til kreft.

29

Tilbud om tarmkreftscreening Tilbudet om tarmkreftscreening gis til alle kvinner og menn i løpet av det året de fyller 55 år. Det ­første kullet som får tilbud, er de som er født i 1967. Unntaket er personer som tidligere har hatt tarmkreft og de som har reservert seg mot ­invitasjon til Tarmscreeningprogrammet.

Avføringsprøve (iFOBT) I begynnelsen vil standard screeningmetode være å ta en avføringsprøve som testes for blod (Immunologisk Fekalt Okkult Blod Test, iFOBT).

Det som gjør iFOBT til en velegnet test for tarmkreft­screening, er at den er mest sensitiv

GASTROSKOPET • 2/2022

NYTT FRA GASTROMILJØET

for blødninger fra tykktarm og endetarm. Deltageren vil få ­prøvekit med iFOBT-test, bruksanvisning og returkonvolutt i posten. Testen tas hjemme og det er ikke nødvendig med ­forberedelser i form av diettrestriksjoner eller medikament­ endringer. Screeningdeltagere som ikke leverer testen, vil få en påminnelse etter ca. 6 uker. De som likevel ikke deltar, vil få tilsendt nytt prøvekit etter to år. iFOBT-screening skal så gjentas annethvert år over en ti-års periode, maksimalt fem ganger. iFOBT-testen analyseres på Akershus Universitets­ sykehus. Ved påvist blod i avføringen (over 15 mikrogram blod per gram feces), vil deltageren bli henvist til koloskopi på sitt lokale helseforetak.

Koloskopi Veiledende prioriteringsfrist ved positiv iFOBT­-test er koloskopi innen 4 uker. Man kan i hovedsak ikke avvise en henvisning, men det er ikke nødvendig å gjøre en ny koloskopi dersom det er gjort en i løpet av det siste året, komplett til cøkum og med god tømmingskvalitet. Hvis deltageren likevel ønsker ny koloskopi, skal dette vektlegges. Man kan også gjøre individuelle vurderinger ut fra pasientjournal, for eksempel ved alvorlig sykdom. I tillegg vil deltageren få beskjed om å ta kontakt med helseforetaket ved gitte tilstander og medikamenter som kan ha betydning for undersøkelsen. En deltager som har gjennomført koloskopi på bakgrunn av positiv iFOBT-test, vil ikke bli invitert til å levere flere avførings­prøver i Tarmscreeningprogrammet. Etter hvert som koloskopikapasiteten utvides på de ulike helseforetakene, vil man gradvis gå over til å tilby koloskopi som primær screening­metode. Screeningkoloskopi tilbys kun en gang, og eventuelle kontrollskopier gjøres på indikasjon.

Nasjonal utrulling Tarmscreeningprogrammet skal ikke gå ut over pasienter som har behov for endoskopiske undersøkelser. Dette krever en gradvis utrulling av tilbudet. Sykehusene i Moss og Bærum har drevet tarmkreftscreening lenge i et forskningsprosjekt.

De har mye erfaring med screening og er derfor valgt ut som pilotsykehus. For å sikre at alle systemer fungerer som de skal, vil Tarmscreeningprogrammet starte med en pilot­ periode på de to pilotsykehusene. De første deltagerne vil få invitasjon i mai i år, og man forventer at Moss og Bærum vil få de første screeningkoloskopiene allerede før sommeren.

Når pilotperioden er ferdig, vil man fortløpende starte tarmkreft­screening i hele landet. Man har beregnet at det vil ta ca. ett år fra de første til de siste screeningsentrene er klare til å ta imot deltagere. Det er allerede bestemt når Tarmscreeningprogrammet kommer til de ulike helse­ regionene, men det kan komme endringer underveis.

Forventede funn Det er gjort en del erfaringer fra forskningsprosjektet i Moss og Bærum. Man forventer at omtrent 60% av screening­ deltagerne vil sende inn iFOBT-testen. Når man screener 1000 deltagere (55-åringer) forventer man at ca. 65 av disse får positiv iFOBT-test og dermed blir henvist til koloskopi. Over halvparten av disse vil ha polypper. Ca. to av de 65 deltagere med positiv iFOBT-test vil få påvist tarmkreft. I tillegg forventer man at en av de 935 deltagerne med negativ iFOBT-test vil ha tarmkreft likevel. Derfor er det viktig at man alltid tar ­kontakt med lege ved symptomer på tarmkreft.

Tarmscreening.no For mer informasjon om Tarmscreeningprogrammet, gå inn på nettsiden Tarmscreening.no. Her finnes blant annet kvalitets­manualen og prognoseverktøy. Prognoseverktøyet kan benyttes til å lage prognoser for antall koloskopier, ­vevsprøver og avføringsprøver i Tarmscreeningprogrammet for hver enkelt kommune, lokalsykehusområde eller helseforetak. I tillegg kan man finne mye god informasjon rettet mot deltagerne.

Øyvind Holme og Kristin Randel

GASTROSKOPET • 2/2022

30

BESØK VÅR NYE HJEMMESIDE FOR PASIENTER MED ALLERGISK SPISERØRSBETENNELSE

NO-NA-2200001 202201

www.spiserørsbetennelse.com

Skann QR-koden med kameraet på din mobil for å komme direkte til spiserørsbetennelse.com

KURS OG KONFERANSER

Kommende kurs og konferanser 2022 AUGUST 2022

OKTOBER 2022

SADE 23. -24. August (ny dato) Helsinki, Finland www.sade.dk

ESGENA/UEGW 8. - 11. Oktober Wien, Østerrike www.ueg.eu ICDS Internasjonal Cøliakisymposium 19. -22. Oktober Sorrento, Italia www.icds2022Isorrento.com

SEPTEMBER 2022 FAGDAG og IBD-DAG NSF/FSG 7. -8. September Oslo Endelig program kommer

DESEMBER 2022 Advances in IBD 5. -7. Desember Orlando, Florida, USA www.advancesineibd.com

TET polyppkurs 2022

Polyppkurs for endoskopiteamet Om kurset:

Dette er et teamkurs for leger og sykepleiere med erfaring i polyppektomi.

Kurset forutsetter at sykepleier og lege ved samme gastrolab deltar samtidig. Endoskopiskolen vil derfor prioritere deltakere som melder seg på som team bestående av én sykepleier og én lege. Det er ønskelig at gastrolaben kun melder på ett team per kurs.

Endoskopivirksomhet er teamarbeid, spesielt mellom lege og sykepleier. Minst en sykepleier og en lege fra hvert senter som skal jobbe med tarmscreening bør ha gjennomgått kurset.

• •

Påmelding via nettsiden vår endoskopiskolen.no.

Her finner du mer informasjon om kurset, program, antall ledige plasser og påmeldingsfrister. Det er plass til 18 deltakere per kurs, likt fordelt mellom leger og sykepleiere.

Høsten 2022 - ledige kursplasser: To kurs i ukene 42 og 47.

Alle deltagerne inviteres på middag første kursdag. Middagen dekkes av kursarrangør.

Kurset er godkjent DNLF for spesialitetene fordøyelsessykdommer og gastroenterologisk kirurgi: Valgfrie kurs: 16 timer.

Kurset er godkjent NSF for klinisk spesialist i sykepleie/ spesial-sykepleie med 16 timer.

Læringsmål:

• •

Kunnskap om polypper og polyppektomier Teamarbeid og kommunikasjon ved polyppektomi

Temaer som vil bli gjennomgått er koloskopikvalitet, polyppmorfologi, polyppektomiteknikker, komplikasjoner, oppfølging av polypper, diatermiprinsipper, kommunikasjon og etiske problemstillinger.

Undervisningen vil i hovedsak være interaktiv, og foregå enten i plenum, i smågrupper eller på simlab’ene.

Kurset gir opplæring blant annet i teamarbeid og kommunikasjon ved polyppektomi

I LIVE ELLER LEVE?

Revestive gir økt frihet1 63 % av pasientene som ble behandlet med Revestive fikk minst 20 %reduksjon fra baseline i ukentlig PN/IV-volum mot 30 % med placebo etter 6 måneder1

UTVALGT PRODUKT- OG SIKKERHETSINFORMASJON 2 REVESTIVE (teduglutid) 1,25 mg og 5 mg, pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning Indikasjon: Til behandling av pasienter ≥1 år med kort tarm-syndrom («short bowel syndrome», SBS). Pasienten bør være stabil etter en periode med intestinal adapsjon etter kirurgi.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for tetrasyklinrester. Aktivt eller mistenkt malignitet. Malignitet i mage-tarmkanalen, inkl. lever- og gallesystemet samt pankreas i løpet av de siste 5 årene Forsiktighetsregler: En koloskopi med fjerning av polypper bør gjennomføres ved oppstart av behandling. Før behandlingsoppstart hos barn bør det tas prøver for okkult blod i avføringen, deretter årlige prøver. Ved symptomer relatert til galleblæren eller galleganger, bivirkninger i pankreas, gjentagende tarmobstruksjon skal behovet for fortsatt behandling med Revestive revurderes. Bør ikke brukes under graviditet og amming.

Hyppigst rapporterte bivirkninger: Abdominal smerte og distensjon, luftveisinfeksjoner (inklusiv nasofaryngitt, influensa, øvre luftveisinfeksjon og nedre luftveisinfeksjon), kvalme, reaksjoner på injeksjonsstedet, hodepine og oppkast. Pasienter med gastrointestinal stomi opplevde komplikasjoner med stomien.

Dosering: Preparatnavn og produksjonsnr. skal noteres i pasientjournalen. Behandling av voksne og barn skal startes opp under veiledning av helsepersonell med erfaring i behandling av hhv. SBS og pediatrisk SBS. Optimalisering og stabilisering av i.v. væske og ernæring bør være gjennomført før behandlingsstart. Voksne inkl. eldre >65 år: Hetteglass 5 mg: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Forsiktig nedtitrering av daglig dose kan vurderes for å optimere toleransen av behandlingen. Rekonstituert Revestive gis som s.c. injeksjon i magen, ev. i låret hvis dette ikke er mulig. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Barn og ungdom ≥1-17 år: 0,05 mg/kg kroppsvekt 1 gang daglig. Kroppsvekt >20 kg: Hetteglass 5 mg brukes.

Pakninger, priser og refusjon: 1,25 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 110 579,10. H-resept. 5 mg: 1 sett (28 hettegl. m/pulver + 28 ferdigfylte sprøyter m/oppløsningsvæske) kr. 226537,10. H-resept.

Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale, se Revestive SPC (godkjent 16.12.21) www.legemiddelsok.no

REFERANSER 1. Jeppesen PB, Pertkiewicz M, Messing B, et al. Teduglutide Reduces Need for Parenteral Support Among Patients With Short Bowel Syndrome With Intestinal Failure. Gastroenterology.

2012;143(6):1473-81 2. Revestive SPC (godkjent 16.12.21) avsnitt 4.1-4.6 og 4.8. Se www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTY/0731/14042 • Utarbeidet mai 2022

NSF/FSG

NSF/FSG NSF/FSG er en faggruppe av sykepleiere som jobber innen gastroenterologi.

Faggruppen ble opprettet i 1978 av sykepleiere som jobbet med endoskopiske undersøkelser. I dag jobber medlemmene innen alle felt av gastroenterologien, på medisinske og ­kirurgiske sengeposter, på gastrolab og poliklinikker. Fra 2004 har faggruppen vært en del av Norsk Sykepleierforbund.

Medlemskapet koster kr. 300,- pr år og gir følgende fordeler: - Medlemsbladet Gastroskopet tre ganger i året - Redusert kongressavgift ved Nasjonalt fagmøte - Økonomisk støtte til: - Deltakelse på kongresser nasjonalt og internasjonalt - Videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie - Fagutviklingsprosjekter - Forskning

Målet med faggruppen er å øke kunnskap om under­ søkelses- og behandlingsmetoder, samt å stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning innen gastroenterologi.

Innmelding i faggruppen kan gjøres ved å sende SMS med kodeordet gastro til 02409 eller på faggruppens nettside: www.nsf.no/faggrupper/gastroenterologi. På nettsiden ­f innes også mer informasjon om faggruppen.

STØTTEFOND

I februar hvert år arrangerer faggruppen Nasjonalt Fagmøte på Lillehammer. Dette er en fagkongress som går over tre dager. Årsmøte i faggruppen avvikles hvert annet år under Nasjonalt fagmøte. I september arrangerer vi nasjonalt IBDmøte for sykepleiere.

Følg oss på Facebook: NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

STØTTEFOND Hensikten med støttefondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppen kan reise til forskjellige kongresser.

Fondets finanser består av midler gitt av legemiddelog utstyrsleverandører som jobber innenfor det gastroentero­logiske fagområdet.

Fondets midler administreres av faggruppens styre, og styret avgjør hvem som får innvilget støtte.

Styret i NSF/ FSG valgte å ikke ta imot bidrag i 2020 og 2021 grunnet corona-pandemien. Fra i år, 2022, åpner vi opp for at medlemmer kan søke støtte for å reise på kongresser igjen. Ønskes det å gi et bidrag til støttefondet for 2022, kan ­melding sendes til kasserernsffsg@gmail.com Liss Anita Tollefsen Kasserer NSF/FSG

GASTROSKOPET • 2/2022

34

ENTYVIO I 2. LINJE Når behandlingen svikter

og dokumentasjonen teller

• • • •

Rask innsettende effekt1 Dyp remisjon2,3 Vedvarende effekt4 Veldokumentert4

Entyvio har 9-års sikkerhets- og tolerabilitetsdata4

U T VALGT PRODUKT- OG SI KKE R H E TSI N FOR M ASJON 5 Entyvio (vedolizumab) Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn/sprøyte 108 mg Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 300 mg Indikasjon: Injeksjonsvæske/pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNF-α-antagonist. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Voksne med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt med utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling.

• • • •

Kontraindikasjoner: Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose, sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).

Forsiktighetsregler: Intravenøs vedolizumab skal kun administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å handtere akutte overfølsomhetsreaksjoner inklusiv anafylaksi.

Interaksjoner: Levende vaksiner, særlig levende orale vaksiner, skal brukes med forsiktighet. Graviditet og amming: Bruk under graviditet bør unngås, med mindre nytten klart oppveier potensiell risiko for mor og foster. Vedolizumab er påvist i human morsmelk, fordel av behandling for mor og potensiell risiko for spedbarnet skal vurderes.

Hyppigst rapporterte bivirkninger: Infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi og reaksjoner på injeksjonsstedet (s.c. administrasjon).

Dosering: Intravenøs (300mg). Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2 og 6, deretter hver 8. uke. Pasienter uten respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av økt doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Pouchitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6 og deretter hver 8. uke. Bør initieres parallelt med standardbehandling av antibiotika. Dersom ingen behandlingsfordel observeres innen 14 uker, skal seponering vurderes. Subkutan (108 mg): Etter god opplæring i s.c. injeksjonsteknikk kan en pasient eller omsorgsperson injisere s.c. hvis dette er hensiktsmessig. Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke.

Pakninger, priser og refusjon: Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: 20 ml (hettegl.) kr 27688,90. H-resept. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: 1 stk. (ferdigfylt penn) kr 6881,40. 2 stk. (ferdigfylt penn) kr 13726,60. 6 stk. (ferdigfylt penn) kr 41107,30. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte: 1 stk. (ferdigfylt sprøyte) kr 6881,40.

2 stk. (ferdigfylt sprøyte) kr 13726,60. 6 stk. (ferdigfylt sprøyte) kr 41107,30. H-resept. Besluttet innført av Beslutningsforum 15.12.2014. Inngår i TNF BIO anbefalinger 2021-2022.

Reseptgruppe: C. For fullstendig preparatomtale av Entyvio, se SPC (godkjent 31.01.2022) www.legemiddelsok.no

REFERANSER 1.

2.

3.

4.

5.

Feagan BG, Lasch K, Lissoos T et al. Rapid Response to Vedolizumab Therapy in Biologic-Naive Patients With Inflammatory Bowel Diseases. Clin Gastroenterol Hepatol. 2019;17(1):130-138.

Sands BE, Peyrin-Biroulet L, Lofthus EV et al. Vedolizumab versus Adalimumab for Moderate-to-severe Ulcerative Colitis. N Engl J Med. 2019; 381:1215–1226 Danese S, Sandborn WJ, Colombel JF, et al. Endoscopic, radiologic, and histologic healing with vedolizumab in patients with active Crohn’s disease. Gastroenterology. 2019;157(4):1007–1018.e7 Loftus EV, Feagen BG, Panaccione R, et al. Long-term safety of vedolizumab for inflammatory bowel disease. Aliment Pharmacol Ther. 2020: 52(8): 1353–1365 Entyvio (vedolizumab) SPC (31.01.2022) avsnitt 3,4.1-4.6 og 4.8. www.legemiddelsok.no

Takeda AS • Postboks 205 • 1372 Asker • Tlf. 800 800 30 • www.takeda.no • C-APROM/NO/ENTY/0731/14047 • Utarbeidet mai 2022

PENTASA® Sachet 4g Én dosepose (Sachet) én

gang daglig ved aktiv ulcerøs kolitt

Den doseringsenhet på markedet som inneholder mest mesalazin

SA A

1 gang i 4g dø g

t ne

PEN T

Effekt i hele kolon1

Pentasa «Ferring Legemidler AS» Pentasa Sachet «Ferring Legemidler AS» Antiinflammatorisk middel.

ATC-nr.: A07E C02 DEPOTTABLETTER 500 mg og 1 g: Pentasa: Hver depottablett inneh.: Mesalazin 500 mg, resp. 1 g, povidon, etylcellulose, magnesiumstearat, talkum, mikrokrystallinsk cellulose.

REKTALVÆSKE, suspensjon 1 g: Pentasa: 100 ml inneh.: Mesalazin 1 g, natriummetabisulfitt (E 223), natriumacetattrihydrat (E 262), dinatriumedetat, konsentrert saltsyre til pH 4,8, renset vann STIKKPILLER 1 g: Pentasa: Hver stikkpille inneh.: Mesalazin 1 g, magnesiumstearat, talkum, povidon, makrogol 6000.

DEPOTGRANULAT 1 g, 2 g og 4 g: Pentasa Sachet: Hver dosepose inneh.: Mesalazin 1 g, resp. 2 g og 4 g, etylcellulose, povidon.

Indikasjoner: Depottabletter og depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt.

Dosering: Depottabletter og depotgranulat: Individuell dosering. Ulcerøs kolitt hos voksne: Aktiv sykdom: Opptil 4 g 1 gang daglig eller fordelt på flere doser. Remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser.

Anbefalt vedlikeholdsdose ved mild til moderat sykdom er 2 g 1 gang daglig. Morbus Crohn hos voksne: Aktiv sykdom og remisjon: Opptil 4 g/dag fordelt på flere doser. Ulcerøs kolitt og Morbus Crohn hos barn ≥6-18 år: Begrenset dokumentasjon mht. effekt. Generelt anbefales halv voksen dose til barn ≤40 kg og normal voksen dose til barn >40 kg. Aktiv sykdom: Start med 30-50 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Maks. dose 75 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride 4 g/dag. Remisjon: Start med 15-30 mg/kg/dag, fordelt på flere doser. Total dose bør ikke overskride anbefalt voksen dose. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt: Voksne: 1 klyster hver kveld før sengetid i 2-4 uker. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Stikkpiller: Aktiv ulcerøs proktitt: Voksne: 1 stikkpille 1 gang daglig. Barn: Liten erfaring og begrenset dokumentasjon mht. effekt. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler. Administrering: Depottabletter: Kan tas med eller uten mat. Kan ev. slemmes opp i litt vann eller juice umiddelbart før inntak for å lette inntaket. 500 mg: Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kan deles. 1 g: Skal svelges hele.

Rektalvæske: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Stikkpiller: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget. Depotgranulat: Posens innhold helles direkte i munnen og skylles ned med f.eks. vann eller juice.

Kan tas med eller uten mat. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffer eller salisylater. Alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Forsiktighetsregler: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonsparametre bør følges nøye og vurderes før og under behandling. Bør ikke brukes ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres regelmessig, spesielt i starten av behandlingen. Urinstatus (urinstix) bør kontrolleres før og under behandling. Bør gis med forsiktighet til pasienter som er overømfintlige for sulfasalazin. Ved akutte overømfintlighetsreaksjoner (f.eks. abdominalkramper, akutte abdominalsmerter, feber, kraftig hodepine eller utslett) skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med lungesykdommer, spesielt astma, bør overvåkes spesielt nøye under behandling. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av mesalazinindusert myo- og perikarditt eller alvorlig bloddyskrasi bør behandlingen avbrytes. Differensiert blodtelling bør utføres før og under behandling. Som en retningslinje anbefales oppfølgingstester 14 dager etter behandlingsstart, og deretter ytterligere 2-3 tester med 4 ukers mellomrom. Ved normale funn, bør oppfølgingstester utføres hver 3. måned. Ved ytterligere symptomer, bør slike tester utføres omgående.

Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Ved samtidig bruk av andre kjente nefrotoksiske legemidler bør nyrefunksjonen kontrolleres hyppig. Hos pasienter som får azatioprin, 6-merkaptopurin eller tioguanin, kan samtidig mesalazinbehandling øke risikoen for bloddyskrasi og myelosuppressive virkninger. Regelmessig overvåkning av hvite blodceller anbefales, og doseringen av tiopuriner bør om nødvendig justeres. Ved mistanke om eller påviste tilfeller av slike bivirkninger, bør behandlingen avbrytes. Mesalazin kan muligens redusere den antikoagulerende effekten av warfarin.

Graviditet, amming og fertilitet: Forsiktighet bør utvises. Bør kun brukes i samråd med lege etter nøye vurdering av fordeler/ulemper. Graviditet: Passerer placentabarrieren. Teratogen effekt er ikke observert i dyrestudier. Adekvate og velkontrollerte studier hos gravide foreligger ikke. Forstyrrelser i blodbildet er sett hos nyfødte barn av mødre som har brukt mesalazin. Ett enkelt tilfelle av nyresvikt hos et nyfødt barn etter langtidsbruk av høy dose mesalazin (2-4 g oralt) under graviditet er rapportert. Amming: Går over i morsmelk. Mesalazinkonsentrasjonen i morsmelk er lavere enn i morens plasma, mens konsentrasjonen av metabolitten acetylmesalazin forekommer i samme eller høyere konsentrasjon. Begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet. Overfølsomhetsreaksjoner som diaré hos spedbarn er rapportert og kan ikke utelukkes. Dersom barnet får diaré, bør ammingen avsluttes.

Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, abdominalsmerter, kvalme, oppkast, flatulens. Hud: Utslett, inkl. urticaria og erytematøst utslett. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Analt ubehag og irritasjon på applikasjonsstedet1, anal kløe1, rektale tenesmer1. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Forhøyet amylasenivå, akutt pankreatitt2. Hjerte/kar: Myo-2 og perikarditt2. Hud: Lysoverfølsomhet3. Nevrologiske: Svimmelhet. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endrede antall blodceller (anemi, aplastisk anemi, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni (inkl. granulocytopeni), pancytopeni, trombocytopeni, eosinofili (som del av en allergisk reaksjon)). Gastrointestinale: Pankolitt. Hud: Reversibel alopesi, allergisk dermatitt, erythema multiforme. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner inkl. anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Oligospermi (reversibel). Lever/galle: Økt transaminasenivå, økt nivå av kolestaseparametre (f.eks. alkalisk fosfatase, γ--GT, bilirubin), hepatotoksisitet (inkl. hepatitt2, kolestatisk hepatitt, cirrhose, leversvikt). Luftveier: Allergiske og fibrotiske lungereaksjoner (inkl. dyspné, hoste, bronkospasmer, allergisk alveolitt), pulmonal eosinofili, interstitiell lungesykdom, pulmonal infiltrasjon, pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, lupus erythematosus-lignende syndrom. Nevrologiske: Perifer nevropati.

Nyre/urinveier: Svekket nyrefunksjon (inkl. akutt og kronisk interstitiell nefritt2, nefrotisk syndrom, nedsatt nyrefunksjon), misfarget urin. Øvrige: Legemiddelindusert feber. Flere av disse bivirkningene kan også være et ledd i den inflammatoriske tarmsykdommen.

1 Gjelder kun rektale former.

2 Ukjent mekanisme; kan være av allergisk natur.

3 Mer alvorlige reaksjoner er rapportert ved eksiterende hudtilstander som atopisk dermatitt og atopisk eksem.

Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Begrenset erfaring, men ingen indikasjon på nyre- eller levertoksisitet. Symptomer på salisylattoksisitet kan forekomme. Behandling: Overvåkning av nyrefunksjon.

Symptomatisk og støttende behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C02.

Egenskaper: Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt, men antas å virke lokalt på tarmmucosa. Mekanismer som aktivering av PPAR-γ og hemming av NF-KB i tarmmucosa er trolig involvert. Leukocyttkjemotakse hemmes og dannelsen av cytokiner, leukotriener og frie radikaler reduseres. Absorpsjon: Depottabletter og depotgranulat: Ca. 30%. Tmax 1-6 timer. Steady state nås etter 5 dager. Systemisk eksponering kan øke ved samtidig matinntak. Rektalvæske: Ca. 15-20%. Stikkpiller: Ca. 10%. Proteinbinding: Mesalazin: Ca. 50%. Acetylert metabolitt: Ca. 80%. Fordeling: Depottabletter og depotgranulat frigjør virkestoff kontinuerlig fra drasjert mikrogranulat gjennom hele tarmkanalen, uavhengig av pH-forhold og matinntak. Rektalvæsken frigjør virkestoff i distale deler av tarmen, til og med colon descendens. Stikkpillene frigjør virkestoff i rektum. Halveringstid: Depottabletter og depotgranulat: Mesalazin: Ca. 40 minutter. Acetylert metabolitt: Ca. 70 minutter. Metabolisme: Acetylering, trolig doseavhengig og mettbar, i tarmslimhinnen og i lever samt til en viss grad via tarmbakterier.

Pakninger og priser pr. april 2019: Pentasa: Depottabletter: 500 mg: 100 stk. (blister) kr 382,60. 3 × 100 stk. (blister) kr 1075,40. 1 g: 60 stk. (blister) kr 451,90. Rektalvæske: 7 × 100 ml kr 279,70.

Stikkpiller: 28 stk. (blister) kr 508,60. Pentasa Sachet: Depotgranulat: 1 g: 150 stk. (dosepose) kr 1219,10. 2 g: 60 stk. (dosepose) kr 970,50. 4 g: 30 stk. (dosepose) kr 970,50.

Refusjon: Refusjonsberettiget bruk: Pentasa: Depottabletter: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Rektalvæske: Ulcerøs proktosigmoiditt. Stikkpiller: Behandling av aktiv ulcerøs proktitt. Pentasa Sachet: Depotgranulat: Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Refusjonskode: ICPC: Pentasa: Depottabletter: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: D94 Ulcerøs proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: D94 Kronisk enteritt/ulcerøs kolitt (-). ICD: Pentasa: Depottabletter: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-). Rektalvæske: K51 Ulcerøs kolitt (-). Stikkpiller: K51.2 Ulcerøs (kronisk) proktitt (-). Pentasa Sachet: Depotgranulat: K50 Crohns sykdom (-), K51 Ulcerøs kolitt (-).

For fullstendig preparatomtale (SPC), se www.legemiddelverket.no.

Referanse 1) Dignass A et al. Clinical Gastroenterology and hepatology 2009;7:762-769

Ferring Legemidler AS Nydalsveien 36B Postboks 4445 Nydalen 0403 Oslo Tlf.: 22 02 08 80 mail@oslo.ferring.com, www.ibd.as

PEN/005/02/2019

C T T T T