Ny kunnskap om kjønnsforskjeller til pasientenes fordel

Kvinnehelseutvalget fastslår at fokus på kjønnsperspektiv i helseforskning og utdanning vil bedre pasientomsorgen. Helse Vest og UiB bør benytte sjansen til å bli nasjonalt ledende på feltet.

Arleen Aune PhD-stipendiat og tillitsvalgt for LVS ved Universitetet i Bergen arleen.aune@uib.no

I tråd med målet om likeverdig og god helse, har lik behandling for alle, vært et sentralt medisinsk prinsipp i lang tid. Dessverre har det vært mangelfull bevissthet rundt biologiske kjønnsforskjeller som påvirker sykdom, symptomer og behandling. De siste årene har temaet fått økt fokus i det internasjonale forskningsmiljøet, og vi vet nå at den beste behandlingen for en mann ikke nødvendigvis er den beste behandlingen for en kvinne. For eksempel er det flere helt kvinnespesifikke risikofaktorer for hjertesykdom, og ved hjerneslag kan kvinner ha andre symptomer enn de klassiske hjerneslagsymptomene. Til tross for et solid forskningsgrunnlag, er kunnskapen om kjønnsforskjeller i helse utilstrekkelig blant helsepersonell. Dette kan resultere i mangelfull behandling, spesielt for kvinner. Det er begrenset forskning på dette området i norske populasjoner.

I Kvinnehelseutvalget: Den store forskjellen (NOU 2023: 5), blir nettopp sviktende overføring av kunnskap om kjønnsforskjeller i helse til helsepersonell, og manglende nasjonale føringer for å integrere kjønnsforskjeller i norsk forskning, fremhevet som sentrale poenger. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Kvinnehelseutvalget utarbeidet en oppdatert og grundig oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse. Utvalget har tatt utgangspunkt i målsetningen om at alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet. Det er ikke et mål at alle skal behandles likt, men at alle skal tilbys gode, tilpassede og likeverdige helsetjenester, uavhengig av kjønn.

Utvalget har kommet med flere konkrete tiltak de mener er nødvendig for at målsetningen skal oppfylles, og at kunnskap om kjønnsforskjeller i helse og sykdom skal komme pasientene til gode. Den totale prislappen er estimert til 1 milliard norske kroner. Utvalget har blant annet undersøkt hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med forskning og utdanning. Utvalget konkluderer med at kjønnsperspektivet og kunnskap om kvinnehelse ikke innlemmes systematisk i helsefagutdanningene i Norge. Utvalget mener det er helt nødvendig med en kompetanseheving på området og økt oppmerksomhet på kjønnsperspektiv i helse- og sosialfagutdanningene, og anbefaler å innlemme kjønnsperspektivet i rammeplanen for disse utdanningene (tiltak 16). Utvalget mener også at kjønnsperspektivet i for liten grad vektlegges i norsk forskning og anbefaler at det innføres krav om å integrere kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning (tiltak 5).

Heller ikke i medisinutdanningen ved Universitetet i Bergen undervises det tilfredsstillende om kjønnsperspektivet og kvinnehelse. På forespørsel fra utvalget, har Universitetet i Bergen selv svart at kjønn og kvinnehelse kun i liten til moderat grad er hensyntatt i undervisning og læringsplaner. Verken kjønnsforskjeller i sykdom eller kjønnets betydning for helse er inkludert i overordnete læringsmål i medisinerutdanningen. Dette viser at det medisinske fakultet ikke har forstått betydningen av kjønn for sykdom som rammer begge kjønn. De regionale helseforetakene har forskning som en av sine fire lovpålagte oppgaver. Helseforetakene har også ansvar for videre- og etterutdanning av leger og annet fagpersonell. Ifølge rapporten er kjønn sin betydning for helse i liten grad tematisert i utviklingsplanen til Helse Vest og de andre regionale helseforetakene. Helse Vest besvarte ikke forespørselen fra utvalget angående innspill til kartlegging av kjønnsperspektiv i aktive forskningsprosjekter som er finansiert av helseregionen.

Illustrasjon: Freepik.com

NOU 2023: 5 Den store forskjellen, kan leses i sin helhet på regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/nou-2023-5/id2964854/

Rapporten er tydelig. Det er på høy tid å øke kunnskapen om kjønnsforskjeller i helse og redusere avstanden mellom kunnskap og praksis. Helse Vest og Universitetet i Bergen har nå muligheten til å være foregangsinstitusjoner på dette området. Helse Vest kan bli det første regionale helseforetaket i Norge som prioriterer kvinnesykdommer og utvidet kunnskap om kjønnsforskjeller i sin forskning. Universitetet i Bergen kan bli det første universitetet i Norge som systematisk underviser kommende leger om viktige kjønnsforskjeller i helse og sykdom, noe som vil forbedre forebygging og behandling av en rekke vanlige sykdommer både for kvinner og menn i fremtiden.