Fastlegeordningen er bærebjelken

Hva kan vi gjøre når unge ikke ønsker å bli fastleger?

Svar til Malterud og Øyane: «Kan fastlegeordningen erstattes av helprivate helsetjenester?»

La oss slå det fast med en gang: Fastlegeordningen er bærebjelken i kommunehelsetjenesten. Ved siden av å være førstelinjen, har fastlegene et særdeles viktig ansvar for å følge opp kronikere og pasienter med komplekse og sammensatte lidelser. Samtidig er vi kommet i en situasjon hvor vi har mangel på fastleger. I august stod over 6000 bergensere uten fastlege. Mer enn en av fire fastleger i Bergen er over 60 år, samtidig som tre av fire fastleger har vurdert å slutte (1). Det haster altså med å knekke koden for hvordan vi skal sørge for at alle innbyggere i Bergen har en fastlege.

Ved siden av at de eldste nærmer seg pensjonsalder, sliter en med å rekruttere yngre leger til fastlegeordningen. En undersøkelse fra 2022 viste at bare 3 prosent av medisinstudentene oppgir at de mest sannsynlig kommer til å jobbe som fastlege (2). Dette er ikke basert på det faglige innholdet, men den økonomiske risikoen og arbeidsbelastningen som mange fastleger har med lange arbeidsdager og jobb i helger. Etter samhandlingsreformen har de administrative oppgavene som utføres av fastleger økt enda mer. Det er ikke så rart at unge mennesker som utdanner seg som lege ikke trekkes til fastlegeyrket.

Mange har høy studiegjeld i tillegg til at de er i etableringsfasen med hus og familie. Med en praksis som koster rundt en million blir risikoen for høy, og det er heller ikke så enkelt å kombinere med graviditet og små barn.

For å få en bærekraftig fastlegeordning må vi derfor se på ulike ordninger for å redusere risikoen for å etablere seg som ung fastlege. For mange vil det bety at en fast stilling i en legepraksis med ordnet arbeidstid fremstår som mer attraktivt enn å overta en legepraksis. Det å bli ansatt i kommunen kan for noen bli et alternativ, men betalingen er også mye dårligere. Løsningen kan derfor være å se på ordninger hvor en kan ansette fastleger i eksisterende fastlegepraksiser slik det nylige fastlegeutvalget åpner for.

Frem til vi har løst utfordringen med rekruttering av unge leger må vi som ansvarlige kommunepolitikere sørge for at innbyggerne har et tilbud. En mulig vei er å tilby bedre betingelser og redusere risikoen for yngre leger slik som en har gjort i Tromsø. Det vil også Bergen gjøre. En annen vei er å gjøre det som andre kommuner gjør, å hyre inn dyre vikarer. Masfjorden betaler 200 000 kroner i måneden (3) – det er en dårlig løsning.

En tredje løsning er å få hjelp fra noen av de større private aktørene. Ikke gjennom legepraksis slik som de driver i dag, men faste leger som følger pasientene over tid. I valget mellom å ikke tilby innbyggerne fastlege og kunne tilby fastlege, har vi sagt at vi er villige til å prøve dette i en overgangsperiode. Vårt ansvar er først og fremst å sørge at innbyggerne i Bergen har en fastlege.

Christine Meyer

Byrådslederkandidat Bergen (H) christine.b.meyer@nhh.no

Marit Warncke

Ordførerkandidat Bergen (H) marit@bergen-chamber.no

1. BA 24. januar 2023: https://www.ba.no/tre-av-fire-fastleger-har-vurdert-a-slutte-problemene-kommer-til-a-bli-mye-storre/s/5-8-2135102

2. Oslo Evonomics, Evaluering av handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 (2022), side 8

3. BT, 10. februar 2023: https://www.bt.no/helse/i/4ome59/da-masfjorden-manglet-lege-kom-danske-kristina-vi-er-veldig-avhengig-av-vikarbyraaenesier-kommuneoverlege