Peder (23): – Skolehverdagen min hadde sett helt annerledes ut om de hadde giddet å høre

Peder Løwe (23) fra Gamlebyen i Oslo hadde fylt 21 før han fikk diagnosen ADHD. Han har helt siden barneskolen klagd til lærere om konsentrasjonsvansker, og mente selv han hadde ADHD. Dette ble aldri gjort noe med.

Tekst og foto: Maria Parmeggiani

Følte seg dum Studier viser at barn med ADHD gjør det betydelig dårligere på skolen enn andre (utdanningsnytt). Løwe (23) kjenner seg godt igjen i teorien, og mener en tidligere utredning ville ha reddet vitnemålet.

- Jeg gikk stadig med en følelse av at jeg hadde mindre kapasitet enn de andre elevene. Jeg var ikke like kapabel til å gjøre en god oppgave. Det var som om at jeg ikke hadde plass eller rom til mer i hodet, så det lærerne prøvde å få inn ble bare visket ut automatisk.

Løwe forteller at diagnosen for ham ga svar på spørsmål han hadde hatt hele livet. Likevel, føltes det som en ubrukelig merkelapp etter ferdiggått videregående.

- Jeg hadde nevnt for flere av lærerne at jeg slet med konsentrasjonen, og at det var vanskelig for meg å sitte i ro i lengre omganger. I 2. klasse på videregående fikk jeg ha noen timer i mindre, mer konsentrerte grupper, men det var det eneste de gjorde for meg. Selv etter jeg nevnte at jeg ville på utredning for ADHD. Det var som om at det ikke var en prioritet for skolen å hjelpe meg.

Måtte ta saken i egne hender

Løwe gikk ut av videregående i 2019 med en følelse av at han kanskje ikke hadde konsentrasjonsproblemene likevel, og at om det hadde vært et reelt problem ville vel lærerne tatt ham seriøst.

-Jeg var nesten lettet over at jeg kom meg ut av vgs. uten en diagnose. Det betydde jo at jeg var i orden, og at jeg klarte skolen alene. Det var inntil jeg møtte det mer ustrukturerte livet utenfor fast skole i hverdagen.

Løwe forteller at hverdagen uten rammer ble vanskeligere.

- Jeg hadde sikkert åtte forskjellige småjobber, ti forskjellige klesstiler og hundre forskjellige ønsker og drømmer om fremtiden.

Jeg fikk aldri sparken, men sa selv opp da jeg ble rastløs. Jeg søkte også på sikkert 30 forskjellige studier som jeg aldri startet på.

Foreldrene til Løwe så selv på mønsteret hans at de muligens ikke helt enda kunne legge mistanken om ADHD helt på hylla.

- Jeg gikk selv og skaffet hjelp, og ble sendt til utredning med en gang. Jeg fikk også beskjed av spesialisten allerede ved første møte, at han var relativt sikker på at jeg kom til å få en diagnose. Og det stemte. Om lærerne mine hadde tatt meg alvorlig, ville skolehverdagen min sett helt annerledes ut. Det gjør at jeg for vondt av den yngre meg.

- Jeg gikk selv og skaffet hjelp, og ble sendt til utredning med en gang. Jeg fikk også beskjed av spesialisten allerede ved første møte, at han var relativt sikker på at jeg kom til å få en diagnose. Og det stemte. Om lærerne mine hadde tatt meg alvorlig, ville skolehverdagen min sett helt annerledes ut. Det gjør at jeg for vondt av den yngre meg.

For mange får diagnosen for sent Overlege, tidligere fastlege, Ina Rimberg, er godt kjent med pasienter med mistanke om ADHD; mange av de voksne.

-Skolegangen er uten tvil vanskeligere og tyngre for elever med ubehandlet ADHD. Det kan også tynge selvfølelsen til ungdommene, noe som allerede er svært utsatt i den alderen.

Rimberg mener vurdering om utredelse bør være et alternativ lærerne og helsesykepleierne ved skolen burde ta opp tidligere.

- Konsekvensen er at elevene ikke får oppfylle eget potensiale, og dermed kjenne mindre mestring enn hva de ville gjort ved hjelp. Om elever hadde fått hjelpen tidligere, ville nok flere gått ut med et bedre vitnemål og snittkarakter.

Overlege Ina Rimberg

Overlege Ina Rimberg

Foto: Privat