ville det vært å

ha med meg medisiner. Skal jeg fly så må jeg ta av meg pumpa før sikkerhetskontrollen, hvis ikke så piper den, og så må jeg huske å ha med papirer for medisinene mine.

70 prosent når ikke behandlingsmålene

I tillegg til alt man må huske har det hendt at Mina har måttet stått over eller måttet vente med å være med på håndballkamper på grunn av enten for høyt eller for lavt blodsukker.

-Så synes jeg det er vondt de gangene ingenting funker. Jeg gjør alt riktig, men likevel så går det ikke bra.

Mina synes det er rart at man ikke får noe form for psykisk hjelp når man blir stilt med en diabetesdiagnose.

-Man må jo legge om hele livet sitt for diagnosen resten av livet. Psykologspesialist Eirin Winje har særskilt kompetanse på diabetes. Hun er en av rundt 10 psykologer i Norge som jobber en del med diabetes og som jobber for at tilbudet skal bli bedre.

Winje forteller at det er en idé om at alle diabetesteam skal ha en psykolog, men i praksis er det veldig vanskelig å få til.

- Først og fremst har det jo med budsjettposter å gjøre, og så er det jo det at det er litt vanskelig å forstå hvorfor det er så vanskelig å ha diabetes. Altså «hvorfor kan man ikke bare ta insulin og ta de dosene, eller stille inn riktig på pumpa eller gjøre som man skal?» men hadde det vært så lett så hadde flere gjort det fordi det er rundt 70- 72 prosent som ikke når behandlingsmålene i forhold til langtidsblodsukker. Med andre ord, cirka 70 prosent får det altså ikke til. Det betyr ikke at de ikke prøver.

Videre fortelle Winje om at diabetikere ofte får skylden selv for høye og lave blodsukker, noe hun er uenig i.

-Selv om man klarer å beregne riktig så vil det matematisk alltid være feilmarginer. Jo flere karbohydrater man spiser, og jo større insulindoser man tar, jo større er de feilmarginene rent matematisk. I tillegg er det mange faktorer som kan påvirke. Å ha diabetes er en 24/7 jobb.

Besvimte i søvne

Mina tenker tilbake på traumatiske hendelser hun har opplevd som følger av at ting ikke går slik det skal. Hele tre ganger har Mina opplevd å ha besvimt i søvne.

-Det som har skjedd er jo at jeg har hatt for lavt blodsukker. Den ene gangen bodde jeg fortsatt hjemme, og da måtte familien ringe ambulansen fordi de ikke klarte å vekke meg.

Etter Mina ble hentet med ambulansen fikk hun sukkervann igjennom intravenøst som gjorde at hu våknet.

-Etter det var jeg livredd for å sove igjen. Jeg husker jeg hadde på alarmer hele natten slik at jeg kunne ha kontroll på at jeg levde. En liknende hendelse skjedde ig- jen da Mina var på klassetur på videregående.

-Det som er skummelt å tenke på er at hvis jeg hadde vært helt alene kunne jeg vært død nå.

På den tiden hadde Mina en annen type pumpe enn hun har i dag, og i tillegg hadde hun ikke sensor.

Pumpa og sensoren Mina har i dag sørger for at pumpa får beskjed fra sensoren når Mina har for lavt blodsukker. Da piper pumpa, og slutter å gi insulin. Det gjør at sjansen for å få så lavt blodsukker som Mina hadde de gangene hun besvimte i søvne er minimalt.

Disse er de generelle anbefalingene for de med diabetes:

• Mellom 4 og 6 mmol/l om morgenen (også kalt «fastende» blodsukker). Har du diabetes type 2, kan det hende at fastende blodsukker er høyere enn dette. Forhøyet fastende blodsukker betyr lite dersom hbA1c (langtidsblodsukker) er bra og du ikke har symptomer på høyt blodsukker.

• Mellom 4 og 7 mmol/l før et måltid

• Under 10 mmol/l to timer etter et måltid (hentet fra diabetes.no)

En vekt: Insulinpumpa er festet til magen