Håp & ødeleggelse
Fartøyet til Shaun Curtis var i 2010 på forsiden av Spirit, hadde singel på tung rotasjon på P3, og spilte på Øya. Alt lå til rette. Men så ble det stille. Hva skjedde Shaun? Tekst: Tore Løchstøer Hauge
- Ting skjedde for fort og for tidlig. CCTV var bare et soveromsprosjekt da P3 plutselig ringte, og ville kåre CCTV til Ukas Urørt. Husker at jeg spurte om det kunne vente litt, det passa kanskje litt dårlig akkurat da, haha. ”We Belong” ble spilt inn ni måneder tidligere som en bursdagsgave til meg selv, men etter innspillingen så hadde egentlig prosjektet rent litt ut i sanden. Så jeg var helt uforberedt. Jeg fikk stabla et band på bena, og plutselig var det spillejobber, Urørtfinale, By:Larm, og hjelpes, Øya. Vi fikk ikke nok tid til å pusse på låtene eller utvikle oss før vi måtte spille viktige jobber, og det kunne nok høres. Vi stod på som helter, men slet hverandre ut både som band og venner. I etterkant må jeg ta en del selvkritikk for at det gikk som det gikk. Mistenker at jeg ikke var verdens enkleste å jobbe med, når det stod på som verst, og må nok innrømme at testosteronnivået på øvingslokalet til tider var ubehagelig høyt. Jeg hadde en idé om hvordan det skulle låte, og det fikk vi ikke uttrykt som band. Så vi ble enige om at vi ikke skulle spille sammen lenger etter Øya. Det er jeg glad for i dag, for vi er venner ennå. Det var tilbake til soverommet, og jeg begynte å skrive nye låter, og tenkte ikke mye på livespilling eller plate.
Jeg håper bare jeg har lært nok av den runden til at det ikke skjer igjen. Ja, skal vi dømme ut fra den fantastiske, supersoniske singelen ”Elvation” er det jo ikke noe fare for det – du har jo til og med fått deg nye venner.
– Ja, herregud, har venta altfor lenge på denne skiva selv. Er superstolt! Så får jeg bare håpe at dere syns den er verdt ventinga. Er jo for så vidt ikke feil å bruke litt tid på skiva, selv om det er noen som ikke burde få lov til å gi ut skiver i det hele tatt.
– Tusen hjertelige takk! Ja, vinteren 2010 møtte jeg produsent Audun Borrmann (Thom Hell m.fl.), og vi begynte å prate om å prøve en låt eller to i studioet hans. Jeg fikk først med meg Thomas Aslaksen (Thom Hell/Pow Pow) på trommer, og etter hvert store deler av bandet hans, bra folk og forbanna dyktige musikere. Det er kult å ha et av favorittbanda sine i ryggen, gitt! Ting falt på plass, og plutselig hadde jeg funnet det soundet jeg lette etter.
Vi skjønner jo at dette ikke har vært verdens enkleste debutskive å jobbe med. Nå som du har lagt sjela di ut der - hva håper du folk skal føle selv når de lytter til den?
Et sound som blåser luften ut av oss må sies. Noe som kan stikke kjepper i hjulene for skiva nå? – Hm. Jeg? Nei, plata kommer 14. september. Heter Hope & Destroyer og inneholder 10 minst like fete låter.
– Jeg vil at folk skal føle den smerten jeg hadde da jeg skrev musikken. Uff, det mente jeg ikke, og for å være helt ærlig, så klarer jeg ikke å være så voldsomt kreativ når jeg er deppa. Nei, jeg vil at folk skal ha det gøy. Hopp og dans i ekstase. Mye i livet kan være vondt og kjipt, men faen så fantastisk det ofte er. Hope & Destroyer er ute 14. september.
Foreløpige livedatoer i høst: Slippfest på Blå, Oslo: 04.10
Flaks, for vi MÅ ha mer. Tror du forresten flere artister burde ta seg bedre tid og vente med å gi ut skiver? Vi har i alle fall ventet oss syke!
Bergen 08.11. Haugesund 09.11 Kristiansand 10.11
spirit / 04_2012 35