Spirit 05 2013 by Chili Publications

DREAMON KNAKK PSYKISK – REISTE SEG SOM FUGL FØNIX

BACKSTAGE MED

BILLIE VAN PÅ SLIPPFEST

”GLEM SNOWBOARD” LEGEN SA

– NÅ ER STIAN OL-KLAR

MOBBEOFFERET SOM BLE MISS UNIVERSE DELTAGER SPIRIT / 05_2013

INNHOLD O5_2O13

LEDER

MUSIKKREDAKTØR: Victor Josefsen vj@chilipublications.no

12: BLOGGPRATEN Denne gangen har Supermarie tatt en prat med Kristina bak bloggen kristinaandersen.no.

FILMREDAKTØR: André Jamal Ishak

14: FJORDEN BABY! Klare med ny skive og ønsker deg velkommen til Fjordkloden.

ART DIRECTOR: Marte Espevik / Minsk www.minsk.no

16: MUSIKKMIX Smått og godt fra musikknorge. 18: DREAMON Dreamon har gitt ut debutalbumet sitt og forteller om bakgrunnen til en av de mest personlige låtene på plata. 28: KING MIDAS 90-tallets Berlin, faxmaskiner og tacoangst. 30: ESSENSIELT Kaveh viser oss hva som er essensielt for han. 32: LINE KÅSA Musikeren håper å skrive sin første rider i 2014. 33: VEGARD SKREDE Går fra dør til dør for å spille låtene sine. 34: STIAN SIVERTZEN OL-klare Stian kom tilbake etter alvorlig skade. 36: GADGETS Ja takk, vil vil ha! 38: LARS VAULAR Vi sendte en kar fra Leeds for å snakke med Leeds-suporter Vaular. 40: TEMA: MOBBING Heidi Enany var mobbeoffer. Endte opp i Miss Universe. 44: STØV Spirit tok en prat med det EP-aktuelle bandet. 46: HANNE KOLSTØ Dro hjem til mor og far for å skrive sitt nye album. 54: FOTOSTORY Bildeserie fra Billie Van sin releasekonsert.

DISTRIBUSJON: distribusjon@chilipublications.no Da var vi her… Spirit stiger ut av tenårene. I 2014 er magasinet 20 år, noe som er ganske imponerende med tanke på at vi aldri har tatt betalt av leserne. Og dem har det jo blitt noen av, for å si det mildt. Spirit er jo et magasin som retter seg mot en ung målgruppe, og når leserne blir for gamle må nye komme til. Og akkurat det skjer år etter år etter år… heldigvis. Det er mange som skal takkes for at Spirit har nådd det de gamle kaller en respektabel alder. Redaktører, journalister, grafikere, alle som har latt seg intervjue og sist, men ikke minst: LESERNE. Uten dere ville det ikke vært noe magasin i det hele tatt. Så hva bringer framtiden for Spirit? Det er en tøff bransje, og det er ingen som blir rike av å drive magasin, men så er det heller ikke det som driver oss. Vi ønsker rett og slett å lage et så bra blad som overhodet mulig for folk mellom 15 og 25. Og da er det jo egentlig bare å ture på som alltid for å finne de talentfulle unge folka, de beste bandene, de gode historiene og de alltid like ærlige musikkanmeldelsene, for å nevne noe. Og når vi snakker om de gode historiene… I denne utgaven møter du blant annet albumaktuelle Dreamon. Hans historie er sterk, ganske så heftig, men med en positiv slutt (hvis man kan kalle begynnelsen på en musikk-karriere for ”slutt”). Anbefales.

GOD LESNING! / PÅL

FASTE SIDER 6: YMSE 50: FILM + TV 54: MUSIKKANMELDELSER

REDAKTØR: Pål Kaalaas Mob: 94472622 pk@chilipublications.no

SPIRIT / 05_2013

LESERBREV / HENVENDELSER: pk@chilipublications.no BIDRAGSYTERE: Victor Josefsen Kristoffer Drivdal Skjæringrud Marie Brudevold Aslaug Olette Klausen Helene Olafsen Kine Falch Pete Hiley André Jamal Ishak Eli van der Eynden Akam1k3 Arild Ørnholt Karima Magnussen DAGLIG LEDER: Pia Tryland Mob: 95224606 pt@chilipublications.no SALGSANSVARLIG: Anna Bergdahl Mob: 40569545 cf@chilipublications.no COVER: Foto: Bjørn Wad Settdesign: Sunniva Østerbø

Å: P O F N ER I

O N . Y D U T S

ALITE V K E I STUD N 1999 SIDE

NORSKE HØGSKOLESTUDIER

I UTLANDET BALI

BRASIL

MEXICO

SYDNEY

CUBA

VERBIER

FLY, OPPHOLD OG STUDIER INKLUDERT

LYST Å STUDERE EX.PHIL & EX.FAC ELLER PERSONLIG TRENER I UTLANDET? GOSTUDY TILBYR NORSKE HØGSKOLESTUDIER I 6 EKSOTISKE LAND OG DU KAN VELGE MELLOM 11 FORSKJELLIGE STUDIERETNINGER.

YMSE

SKRIVE FOR SPIRIT? VI SKAL PUSSE OPP SPIRIT.NO, OG KANSKJE DU ER VÅR NYE BLOGGER?

Nå ser vi etter unge stemmer som har noe fornuftig å levere i blogglandskapet. Er du interessert i for eksempel musikk, spill, mote, film, ekstremsport eller bra videoer på nettet? Da skal du ikke se bort i fra at du er vår nye innholdsleverandør. Spirit skal samle en rekke skribenter som får sin egen blogg på Spirit.no. Hvis det høres ut som noe for deg, send en mail til pk@chilipublications.no og fortell hvem du er, hva du vil skrive om og hvorfor vi burde velge akkurat deg. Kjør på!

BROKEN BELLS BROKEN BELLS ER REHABEN DU TRENGER ETTER EN MUSIKKOVERDOSE. TEKST: DANIEL ERIKSEN

Du våkner opp med kredrock-sprøyta i armen og fire dritbæde rap-bitches i senga. Discokula ligger knust i hjørnet, på et bord av gamle Røyksopp-skiver. Hva gjør du? Jo, du setter på Broken Bells. Jason Mercer (The Shins) og produsent Danger Mouse ga i 2010 ut en plate som kurerer både fyllesyke og kjønnssykdommer. The High Road ble en hit, men klarte aldri å få den glimrende skiva helt ut i lyset. Jeg vet jeg fyrer en brannfakkel når jeg sier at låter som Vaporize, The Mall & Misery og October fortjener mer oppmerksomhet en de fleste låtene på den nye Shins-skiva, men det mener jeg virkelig. Etter dette ble det gitt ut en EP som var litt «meh». Vi skipper over til den interessante delen. I januar kommer duoen ut med et nytt album. Disco og elektronika kan være forferdelig i gale hender, men vi vet at begge de to involverte er veldig flinke låtskrivere. I mitt hode kan dette bli en bra versjon av Empire of The Sun, som jo er et forferdelig band.

NEW GIRL HUMOR ER DET VIKTIGSTE SOM FINNES, OG GJØR LIVET VERDT Å LEVE!

Det er dessverre ikke alt eller alle som er like morsomt. Når jeg først finner noe som sparker i gang en real latterkule, setter jeg så utrolig stor pris på det. Det beste jeg vet å gjøre etter dusjen har vasket meg våken på morgenkvisten, er å plassere meg godt under dyna igjen og se en episode av verdens beste serie. Og du skjønner hvilken serie jeg prater om… Selvfølgelig NEW GIRL! Dævendøtte sykkelstøtte, for en fantastisk serie. Har du ikke sett det, se det! Og har du allerede sett det, se det om igjen! Gjør deg klar for å få et bedre liv.

SE TRAILER

http://on.fb.me/jNFZjl 6

SPIRIT / 05_2013

YMSE

BATMAN VS. SUPERMAN DISKUSJONEN HAR PÅGÅTT LENGE; HVEM VILLE GÅTT SEIRENDE UT AV EN KAMP?

SPIRIT.NO ANBEFALER LEI AV TRADISJONELLE DOKUMENTARER SOM ALDRI EGENTLIG BYR PÅ NOE NYTT? SVARET ER VICE.COM.

Her får du en mengde ting, fra musikknyheter til bildeserier og mote, men det vi virkelig må trekke fram er dokumentarene på og av Vice. Ofte er de både bedre og mer ekstreme enn det man får servert via tv-skjermen på en av de norske kanalene, enkelt og greit fordi folka som står bak ser ut til å ta det ekstra steget inn i den verdenen de er satt til å dokumentere, det være seg Nord Korea, ekstreme narkotiske stoffer eller kattefenomenet på internett. Anbefales! vice.com

Du skal ikke se bort i fra at svaret har blitt funnet i en video laget av CollegeHumor. I det som må være tidenes beste dialog mellom de to superheltene er det helt tydelig at selv Batman innser at han har lite å stille opp med i forhold til Superman. Det betyr ikke at Superman nødvendigvis er den kuleste av de to. Batman konstaterer nemlig at ”kollegaen” er gørrkjedelig og har mye å jobbe med når det gjelder image. Stor humor!

SJEKK VIDEOEN UT NÅ

PLANTS VS. ZOMBIES 2 FÅTT SJEKKET DET UT?

Hvis ikke, kan det anbefales på det sterkeste. Første utgaven av spillet var jo mildt sagt avhengighetsskapende, og toeren er faktisk verre (eller bedre alt ettersom hvordan du ser det). Opplegget er det samme; drep zombiene ved hjelp av planter med innebygde våpen. Enkelt og genialt. Grafikken er litt bedre, med nye zombier og planter, men selvsagt er det også mange av de gode, gamle ”gutta” som fortsatt er med. Spillet er gratis, men selvsagt er det mulig å kjøpe oppgraderinger og lignende mens man spiller. Det er jo slik det har blitt, og i Plants vs. Zombies 2 er det helt greit. Du kan ha en super spillopplevelse uten å investere en eneste krone.

SPIRIT / 05_2013

NY ILLUSTRATØR

SPIRIT.NO HAR FÅTT EGEN ILLUSTRATØR. HVER FREDAG KOMMER HAN MED SIN TOLKNING AV EN AKTUELL PERSON.

Arild Ørnholt er navnet og Bergen er hans by. Til vanlig driver han bloggen Peoplestreets.tumblr.com, der han illustrerer vanlige folk han ser på gata, men for Spirit tegner Arild aktuelle personer fra vårt univers. Her ser du selvsagt Moddi, og lenger ut i magasinet er det Lars Vaular som har havnet på papiret. Se mer på Spirit.no.

SPIRIT / 05_2013

YMSE

TARANTINOS TOPPLISTE QUENTIN TARANTINO HAR SERVERT SIN LISTE OVER DET HAN MENER ER DE BESTE FILMENE FRA 2013.

Tarantino har servert oss noen av de beste filmene vi har fått i en årrekke, men her er det ikke hans egne arbeider som står i fokus. Er du enig med Quentin? 1. AFTERNOON DELIGHT 2. BEFORE MIDNIGHT 3. BLUE JASMINE 4. THE CONJURING 5. DRINKING BUDDIES 6. FRANCES HA 7. GRAVITY 8. KICK-ASS 2 9. THE LONE RANGER 10. THIS IS THE END

KLASSIKEREN – INCESTICIDE NIRVANA VAR OG ER FØRST OG FREMST KJENT FOR ALBUMET NEVERMIND (1991). I SKYGGEN AV DEN PLATA KOM ETT STYKK SKITTENT MESTERVERK.

I desember 1992, 15 måneder etter lanseringen av Nevermind, gikk Incesticide ut til platebutikkene, et samlealbum med demoer, radioinnspillinger og sanger som ikke kom med på Nirvanas andrealbum. Kurt Cobain gikk med på at Incesticide kunne lanseres fordi han fikk ansvaret for å lage coverarten. Geffen, plateselskapet, ønsket ikke at folk skulle bli lei Nirvana og promoterte albumet minimalt. Likevel debuterte det på 51. plass på Bilboard 200 og solgte en halv million eksemplarer på to måneder.

SJEKK PLATA!

SPIRIT / 05_2013

På mange måter er dette Neverminds skitne og jævlige lillebror som helt sikkert burde fått adhd-meds og en ordentlig oppdragelse. Bare hør på ”Hairspray Queen” så skjønner du greia.

HTTP://KRISTINAANDERSEN.NO/

AV: MARIE BRUDEVOLD, SUPERMARIE.NET

BLOGGPRATEN

Hvordan vil du beskrive kristinaandersen.no? – Kristinaandersen.no er mitt eget lille magasin, som jeg har formet slik jeg vil. Her vil du kunne lese om alt mellom himmel og jord. Alt fra jobb til trening, til spennende reiser og gøye opplevelser. Jeg vil at bloggen min skal være et sted man kan lese og kose seg, samt få seg en god latter. Hvem er Kristina bak bloggen? – En helt vanlig jente, som lever livet slik hun vil. Jeg jobber hardt hver eneste dag, og har høye krav til meg selv. Kristina bak bloggen er kanskje litt mer kjedelig enn folk tror, og akkurat som alle andre. Hvor lenge har du blogget? – Fem år. Hvorfor valgte du blogg som kommunikasjonsløsning? – Fordi jeg elsker å skrive, og alltid har hatt lyst å være journalist. Hva er vel da bedre enn å ha fått en stor blogg på internett? Det er jo mitt eget nettmagasin, og jeg elsker det! Her har jeg muligheten til å påvirke, sette lys på viktige saker og være med på å gjøre en forskjell. En godt lest blogg har mye makt, så da gjelder det å bruke påvirkningskraften riktig.

SPIRIT / 05_2013

I BLOGGPRATEN MØTER VI ULIKE MENNESKER SOM LEVERER EN BLOGG, MED STOR B. UANSETT HVA BLOGGEN HANDLER OM, OG HVOR MANGE SOM LESER DEN, KAN DEN VÆRE INTERESSANT – DET VIKTIGSTE ER AT BLOGGEN ER SKIKKELIG BRA! VI HAR TATT EN PRAT MED HELE NORGES KRISTINA ANDERSEN.

Hva tror du er den typiske leseren av din blogg? – Jeg tror ikke jeg har noen typiske lesere, da det er så utrolig mange forskjellige som leser den. Jeg har lesere i alle salgs aldre, fra 12 - 70 år. Utrolig gøy å ha så bred lesergruppe! Hva håper du å oppnå med bloggingen? – Jeg har oppnådd det jeg ønsket, som var å bli en av Norges største bloggere. Planen fremover blir å jobbe enda hardere, ta bloggen til stadig nye høyder og påvirke andre mennesker positivt. Jeg har selvsagt andre mål også, men noen hemmeligheter må jeg også få lov å ha... Hihi! Bloggen din har hatt litt av en utvikling gjennom årene - hvem var Kristina som tastet sine første ord, i forhold til den Kristina vi leser om på bloggen din i dag? – Man blir jo eldre og mer fornuftig, takk gud. Kristina som tastet sine første ord som 18-åring, var en festglad jente som levde et liv i sus og dus. Jeg satt mildt sagt noen grå hår i hodet på både foreldre og besteforeldre med alt det rare jeg blogget om. Her var det ingen sperrer, alt skulle ut på bloggen. Nå er jeg blitt 23 år, og har naturligvis vokst veldig mye på disse årene. I dag vil jeg si jeg er en hardtarbeidende jente, som vet hva hun vil

med livet. Familie, venner, jobb og trening er det som er viktigst for meg. Livet mitt har forandret seg mye på fem år, og jeg er utrolig glad og stolt for hvordan livet mitt har blitt. Jeg føler jeg er akkurat der jeg skal være, og det er en god følelse. Hva tenker du om "det nye" kropphysteriet som i 2013 ble veldig fokusert på at "fit is

– MAN BLIR JO ELDRE OG MER FORNUFTIG, TAKK GUD. the shit"? I hvor stor grad tror du at du som treningsblogger bidrar til dette hysteriet? – Først og fremst vil jeg ikke beskrive meg selv som en treningsblogger. Bloggen min handler også om trening, men dette er bare et tilskudd. Jeg er en helt vanlig jente, som ikke fokuserer på å bli tynn. Jeg fokuserer på å ha en sterk og sunn kropp, med en sunn livsstil, uten at det blir fanatisk. Jeg tror jeg er et godt forbilde når det kommer til disse tingene, og jeg er helt sikker på at ingen får anoreksia av å lese bloggen min.

SNILLE GUTTER FRA FJORDKLODEN FJORDEN BABY! ER KLAR MED NY SKIVE, OG BER FANSEN JOIN THE JOYRIDE. TEKST: ASLAUG OLETTE KLAUSEN / FOTO: FRANCISCO MUNOZ

Det tok to år med mye frihet, fred og kjærlighet før Fjorden Baby! skulle lande sin nye skive. Deres tredje fullengder; Fjordkloden. – Vi var i romskipet og så oss rundt i rommet, og så kom denne beboelige planeten Fjordkloden inn på radaren. Den er inkluderende for alle fetisjer og hudfarger. Den er også hedonistisk, men med troen på livet. Det er fred på Fjordkloden, forteller vokalist Sturle Kvilekval i Fjorden Baby. Kloden har imidlertid en tidsutfordring. Eller som Kvilkeval sa: «Fjordtid er hakket mer diffust enn Swahili-tid». Hele ett år har det tatt fra plata ble ferdig, til den nå er klar for å slippes på publikum. Det er dermed en lettet og spent Sturle Kvilekval Spirit møtte like før lanseringen. SOM ET FOTBALLAG Albumet har 11 spor. Samlet skal det oppsummere de to foregående albumene, som det siste i en slags triologi. – Noen av låtene har levd lenge, og har vært med oss fra gamle jamsessioner. Mens andre har det tatt oss en dag å spille inn. Det er litt som å brygge plommevin. Av og til faller det gamle plommer fra treet, og så må man bare finne ut hva som holder mål. Der den forrige utgivelsen; Seg deg rundt i rommet, kunne by på noe som liknet tekno, og en rekke danselåter, er Fjordkloden altså en mer variert rock'n'roll-skive. – Alle låtene er typiske og utypiske for skiva. Det er som et fotballag, med 11 spillere som utfyller hverandre. Det er ikke 4-4-2, 4-5-1 eller noen annen kjent formasjon. Men taktikken er klar. Den er «The love of

SPIRIT / 05_2013

music». Og vi har noe å tilføre norsk musikk som ingen andre kan. GULLGUTTER Fjorden Baby! består for uten Sturle Kvilkval av Jan Eivind Bertelsen, Kjetil Grimsby Haarr, Jan Henning Buen og Nam Phuong Nguyen. Loddefjordbandet har sitt musikalske hjem i Duper Studio i Bergen, hvor alle platene er spilt inn. – Vi er takknemlige for å gullguttene i Duperstallen. Vi er det eneste bandet som jobber

– VI ER GODE TIL Å PUSTE UNDER VANN. OG EN GANG I UKEN GÅR VI PÅ MANNLIG SYNKRONSVØMMING. med både Sir Duper (Jørgen Træen) og Yngve Sætre aka Sølvreven. Det er to lydvisjonærer, og de leser oss. Vi er skamløse som faen. Hvis vi for eksempel vi ha lyden til The Birds, så skrur Sir Duper den til den sitter. Vi er aldri så fri som i studio. Tekstene er det i all hovedsak Sturle som skriver. Denne gangen har han imidlertid fått hjelp av Nam på Shangai Express og deler av Vinduene, der de nesten synger duett. I tillegg har Lars Vaular skrevet sitt eget vers på låten 11. etasje, der han altså er gjesteartist. Alt er også denne gangen skrevet på norsk. – Det har vært mitt prosjekt å skrive norskspråkelig rock. Vi kommer fra pønk og hip-hop, og der er det viktig å ha nærhet til det vi vil formidle. Vi var de første som

gjorde det igjen, siden 80-tallet. Du har selvsagt Dum Dum Boys, men de er trøndere, som skiftet dialekt. Det er jo helt sykt, og helt fjernt for oss. Men vi digger soundtracket til Døden på Oslo S altså. JOIN THE JOYRIDE Gammel filmmusikk er ikke det eneste Fjorden Baby! har digget. Under arbeidet med dette albumet har popmusikk fra overgangen sent 80-tall, tidlig 90-tall vært mye spilt. I løpet av samtalen med Sturle skal de droppes flere overraskende tekstlinjer. En er «kjøpe vinger for pengene» signert Merethe La Verdi. En annen kommer fra Sheakspear Sisters. Joyride; Roxettes uforglemmelige hit er en gjenganger. – Vi er åpne for musikk. Det var faktisk lydmannen vår, en kar på over to meter, som kom med Roxette. Men det er klart, det kan også bli litt mye med Roxette på full guffe i to dager, da gjør det godt å ro ned med Ace of Bace´s Happy Nation. Popreferansene henviser for øvrig ikke så mye til albumet, som til den følelsen bandet vil gi videre på konserter. Det er her de virkelig vil at folk skal «Join the Joyride.» SYNKRONSVØMMING Bandet som ble stiftet i 2005, og platedebuterte i 2009, har blitt omtalt som en del av Bergensbølgen i norsk rock. Dette med bølge er ikke Sturle særlig opptatt av. – Understømmer er vår greie. Vi driver med dykking, snorkler viss vi gidder. Vi er gode til å puste under vann. Og en gang i uken går vi på mannlig synkronsvømming. Vi har levd et helvetes liv noen av oss. Nå kuler vi han ned. Vi er blitt snille gutter, men vi blir aldri voksne.

SPIRIT / 05_2013

TEKST: VICTOR JOSEFSEN

MUSIKKMIX

SJELFULLE OG AMBISIØS POP

I begynnelsen av oktober signerte Trondheim/ Oslo-indie-labelen Riot Factory - Snøskred, Angelica’s Elegy, Sameblod, Scarlet Chives mfl. - Farao og Ice Cream Cathedral (DK). Og sist, men ikke minst: Mot slutten av samme måned ble høstens tredje og siste Riot Factory-signering offentliggjort, nemlig, Ludvig Moon. Frontfigur og låtskriver Anders Magnor Killerud (tidligere Team Me) er inspirert av såpass forskjellige artister som The Smashing Pumpkins, Neutral Milk Hotel, Fleetwood Mac, Sufjan Stevens og The Magnetic Fields (sjekk den fine versjonen deres av "Strange Powers" på YouTube), og har et stort hjerte for storslagne, sjelfulle og ambisiøse poplåter, og det liker vi jo. Vi tør håpe på uredd låtskriverkunst samt at ikke Ludvig Moon gaper over flere sjangre enn de kan svelge. Ludvig Moons debut-EP er ventet vinteren 2014. Senere samme år kommer Ludvig Moons debutalbum.

NESEVIS FORFØRENDE Uten å være kopikatter innehar Deathcrush mye av attityden til riot grrrl-bevegelsen, det rytmiske i 1980-talls b-boy-hiphopen og new wave. Resultat: Nesevis forførerisk sammensmeltning av støy, pop og beats. Den fyrrige trioen har spilt flere konserter, både her gjemme og i utlandet, og lovprisningene har haglet. – Hvis du ikke har det gøy, hvorfor spiller du konserter? For å sitere Gene Simmons: «Rap-stjernene er de nye rockestjernene; med bling og attitude tar de ikke seg selv så høytidelige. Mens rockestjernene nå til dags stirrer ned i skoa sine og er så jævlig deprimerte». Litt sånn «hvis jeg rører meg nå så tror folk at jeg ikke tar det seriøst liksom,» forteller Vidar Evensen til Spirit. Ja, Deatcrush er rå, heftige, men fremdeles også noe uferdige slik vi opplevde dem Øyafestivalen. Mye av dette veier de opp for med sin utsøkte smak og røffkule tilnærming og Deathcrush kan fort bli et viktig navn ikke bare i norsk målestokk. Deatcrush er for tiden aktuell med 12 maxi-vinylsingel «Skool’s In». 16

SPIRIT / 05_2013

FINNE SEG SJÆL?

Eline Thorp er fra den lille kommunen Hamarøy i Nordland. Av musikalsk erfaring kan den unge jenta blant annet vise til spilling på festivalen Kjerringråkk i Bodø, supportjobb for Kråkesølv på Rockefeller, opptrådd på by:Larm, Hove og Slottsfjell samt blitt Ukas Urørt og fått mye rosende omtale. For to år siden sendte hun også inn bidrag til Spirits demokonkurranse, et bidrag med vel mye Beth Orton-fakter i bunn. Siden den gang har det dog vært svært taust rundt Hamarøyjenta, mens hun de siste to årene har jobbet iherdig med å skrive og finpusse på sin kommende skive. Noe Eline Thorp sin første singelsmakebit på debutalbumet hennes, som utkommer i januar neste år, viser. Hennes sang og elektroniske lydbilde skaper et, ja, vakkert helhetsinntrykk. Eline Thorp har absolutt talent både som låtskriver og vokalist, og det virker som hun har finni seg sjæl. Originalt er det vel fortsatt ikke, men så lenge Eline kommer opp med låter av samme kaliber som «The Game» er jeg fornøyd.

SPIRIT / 05_2013

FRA ASKE SKAL DU GJENNOPPSTÅ LEGENDEN OM FUGL FØNIKS FORTELLER OM FUGLEN SOM BRENNER, BLIR TIL ASKE OG GJENOPPSTÅR SOM EN UNG, NY FUGL SOM STIGER HØYT TIL HIMMELS. KANSKJE IKKE SÅ RART AT EN AV LÅTENE PÅ DREAMONS DEBUTALBUM HAR FÅTT TITTELEN ”PHOENIX”. TEKST: PÅL KAALAAS / FOTO: BJØRN WAD / SETTDESIGN: SUNNIVA ØSTERBØ / STYLING & MAKE UP: TINA RAMSVIK OG ANDREA ANGELSEN MODELLER: IRÉN OLIVIA KRINGHAUG OG CHRISTINA DE VRIES / SMOKINGANTREKK LEVERT AV FOLLESTAD OSLO TAKK TIL DYREGO LAMBERSETER FOR LÅN AV KANINER

SPIRIT / 05_2013

– Personlig syns jeg at albumet har den beste musikken jeg har laget hittil. Den er varmere og mer ektefølt, personlig og kanskje litt mer ”grown” og ”sexy” enn det jeg har gjort tidligere. Rett og slett et mer voksent uttrykk. Det er også første gang man blir mer kjent med meg og historien min. Jeg har ikke vært så utleverende før, forteller Anthony Osumanu Vartdal, bedre kjent som Dreamon. Hip-hop-artisten har det vært pratet mye om de siste årene. Da han begynte å gi ut låter og mixtapes fikk musikkjournalistene fort ørene opp for karen. De stemplet ”supertalent” i panna hans og ballen begynte å rulle. Dagbladet konstaterte at Dreamon var en av dem de virkelig hadde troen på i 2012. Likevel er det først nå, på tampen av 2013 at vi får servert debutalbumet Dreamon selv beskriver som biografisk: ”Dreams Come True”. – Alle sangene tar egentlig rot i min virkelighet. Noe kan kanskje høres ut som det er litt krydder på, men egentlig har alt skjedd eller er noe jeg ønsker at skal skje. Det er ikke en haug med fantasihistorier, konstaterer Dreamon. Han tar i hovedsak for seg positive opplevelser, men du kan ikke sette pris på det gode hvis du ikke har opplevd det vonde. Enkelt og greit. Et godt eksempel på det er den nevnte låta “Phoenix”. – Phoenix er jo en metafor på å reise seg etter man har hatt det kjipt, og jeg har hatt en del tunge stunder på grunn av valg jeg har tatt tidligere i livet mitt. Blant annet har jeg vært innlagt på ungdomspsykiatrisk på grunn av ting jeg holdt på med da jeg var yngre. Så jeg snakker litt om konsekvensen av det og hvordan det har vært. Blant annet har jeg hatt mye angst på grunn av hasjrøyking. Rusutløst psykose. Hvis jeg røyker mye weed over lang tid går jeg inn i en boble som ikke er bra for meg. Jeg tror rare ting og forandrer litt atferd. Jeg er ikke gal eller noe, men er ikke meg selv 100 prosent. Så i låta forteller jeg om hvordan det var og hvordan det har vært å komme tilbake. Said what? Dreamon har siden folk ble oppmerksomme på han framstått som en solid, sterk person. Selvsikker. Jo da, vi vet at han røyka hasj i ungdomstiden og at det ikke akkurat var noe sjakktrekk, men innlagt på ungdomspsykiatrisk… Det er heavy. – Mange skjønner nok ikke hvor dette

kommer fra, og det er det jeg har to, tre låter om på albumet. Jeg ville at plata skulle være motiverende og oppløftende, noe den er, men det er et par melankolske beats også. Det er viktig for meg å få med nedturene også, ikke med å være artist, men menneske. Hele poenget med skiva er at uansett om du vil bli fotballspiller, advokat, designer eller sjakkspiller så skal du kunne høre på skiva å ønske gå for det enda mer. Det er derfor plata heter ”Dreams come true”. Men det var dette med drømmene da, og hvordan de i en periode av Dreamon sitt liv virket ganske uoppnåelige. Han var en kid som alltid skulle finne ut av ting på egenhånd, og selv om folk kunne si at noe ikke var bra for han, måtte det bare testes ut. – Det har selvsagt ledet til noen dårlige valg, men det har også ledet til at jeg i dag er en person som fortsatt har beholdt høfligheten og disiplinen som jeg alltid har hatt, men har kuttet vekk all bullshitt fra livet mitt. Jeg måtte rett og slett lære av å feile. “Isn’t it funny how it all turned out? Old friends see me and can’t belive how it worked out. Guess I was one of them little youngis who had to go touch the plate before I could say I learned now.”(Phoenix) Dreamon begynte å røyke hasj som 14-åring og kuttet det først ut som 19-åring. – Når du er så ung vet du ikke konsekvensene av de valgene du tar. Jeg var ikke klar over at hvis du gjør de greiene der for mye over flere år så har det konsekvenser. Det forandrer deg og hvordan du tenker. Når du er ungdom skal du utvikle personlighet, skaffe gode venner, rett og slett etablere framtiden din. – En natt i Trondheim i 2009 var ikke hodet mitt helt der det skulle være. Jeg hadde mye rart for meg. På slutten av kvelden var det noen som hadde varslet om at jeg ikke var helt på stell. Politiet kom og hentet meg, noe jeg da syns var morsomt fordi jeg hadde mange konspirasjonsteorier i hodet. Det var ikke måte på hvor mye rart jeg trodde. Politiet kjørte Dreamon til legevakta, der en lege evaluerte det til at det var best med en innleggelse på ungdomspsykiatrisk. – Legen skjønte jo at det var noe som ikke stemte. Jeg satt jo bare og rappet til han

og fortalte om konspirasjonsteoriene mine. Jeg hadde vært på Ungdomspsykiatrisk akuttenhet på Ullevål flere ganger tidligere, én gang i to hele måneder, så når jeg ble lagt inn på voksenpsykiatrien i Trondheim tenkte jeg ”faen, ikke igjen”. To måneder kjennes ut som et halvt år der inne. Du er der mot din egen vilje og får ikke gjort de tingene du vanligvis ville ha gjort. Den erfaringen var medvirkende til at Dreamon fikk panikk. Han holdt på med musikken sin, styret, ordnet og hadde en helt annen plan enn dette. Det var rett og slett ikke tid til å skulle gå på turer og spille bordtennis i to måneder. – Etter to eller tre dager hadde jeg nok fortsatt ikke landet helt. Jeg hadde panikk og var på voksenpsykiatrisk fordi jeg var 19. Jeg hadde akkurat dusja på badet, tenkte ”shit, dette funker ikke for meg” og gikk bort til vinduet. Det var en sikring i høyre hjørne, så jeg begynte å dra skikkelig i det venstre. Vinduet satt dønn fast, men det ble skapt så mye trykk og vakum av bevegelsen at vinduet helt plutselig eksploderte. Det smeller heftig og ute på gangen hører Dreamon en stemme som roper ”HEY! STOPP!”. – Jeg står på badet med en knust, dritsvær rute og adrenalinet bankende i hjertet og halsen. Jeg tenker ”nå tar det ti sekunder før de står her inne”. Tanken min er jo å stikke av, så jeg tar et steg ut av vinduet og kikker ned. Det var mye lenger enn jeg trodde. Med alt det adrenalinet og med ”clouded judgement” så tar jeg tak i begge sidene av den knuste ruta, sklir litt ned og slipper. Når jeg lander på bakken er halve hånda choppet av, pulsåra spruter og det bobler blod ut av hånda. Jeg får full panikk og løper mens jeg holder den ene hånda med den andre fordi den nesten er kuttet av. Den bare flagrer. Jeg løper gjennom en liten skog og kommer ned til et vann der det sitter noen russ. Blodet spruter, jeg er helt andpusten og sier ”hjelp, hjelp”. Russen stormer til for å hjelpe. De binder et håndkle rundt håndleddet hans og sier at det må ringes etter ambulanse. – Jeg sier jo at de ikke skal gjøre det, men at jeg heller skal ringe en kompis som skal plukke meg opp. Jeg kjente ingen smerte da, og hadde ikke innsett hva som hadde skjedd. Jeg var i sjokk.

SPIRIT / 05_2013

– JEG HAR HATT EN DEL TUNGE STUNDER PÅ GRUNN AV VALG JEG HAR TATT TIDLIGERE I LIVET MITT.

SPIRIT / 05_2013

Kort tid etter kommer de ansatte fra psykiatrien, ringer sykebil og Dreamon ender på opperasjonsbordet.

– NÅR JEG LANDER PÅ BAKKEN ER HALVE HÅNDA CHOPPET AV, PULSÅRA SPRUTER OG DET BOBLER BLOD UT AV HÅNDA.

– De fortalte meg at jeg hadde kuttet av alle nervene i hele hånda. Fast forward… Jeg måtte gå med spesialgips og trene opp fingrene. Den dag i dag så er jeg semilam i lillefingeren. Jeg kan bevege alle fingrene, men kjenner det kuttet fortsatt. Når jeg tar på noen av stedene i hånda, kan jeg føle det helt andre steder enn der jeg trykker. Et par måneder etterpå var det full stopp med weed. Full stopp fra å røyke morgen, middag og kvelds. Den jævlige episoden i Trondheim ble tidenes ”wake up call”. – Når jeg sluttet kom jeg mer og mer til meg selv. Jeg kom hjem igjen til Oslo og selv om folk visste hva som hadde skjedd, var det ingen som tok kontakt. De snakket om meg, ikke med meg, fordi jeg allerede hadde oppført meg weird en god stund. Jeg ble utrolig deprimert og hadde kanskje den tyngste tiden i livet mitt, rett og slett fordi jeg så tilbake på alle de dumme tingene jeg hadde gjort og alle venneforholdene jeg hadde fucka opp. Jeg holdt meg bare inne, gråt masse og bygde opp en sosial angst. Jeg turte ikke gå på butikken eller ta t-banen, lå bare hjemme og sluttet å lage musikk. Jeg hadde plutselig våknet og tenkte tilbake på alt som hadde skjedd de siste årene. Hvordan jeg hadde vært mot vennene mine under psykosene og slikt. Et halvt år går. Et mørkt halvt år. Dreamon hadde rørt den varme plata, brent opp og nå lå karen som aske i sitt eget hjem. Det er her det snur. Det er her ”Phoenix” kommer til sin rett. – En gammel musikerkompis sender meg en track. ”Fly i vei”. Den handler om at man ikke må gi opp. Jeg følte at han hadde laget låta til meg, og han ville at jeg skulle feature på den. Han reacha out til meg. Det fikk meg til å innse at ”nå tar du deg sammen og begynner å lage musikk igjen. Jeg må ta kontakt med vennene mine, ikke sitte her alene dag ut og dag inn. Dreamon lagde verset sitt, stakk til Røros og kompisene der. I begynnelsen turte han så vidt å åpne munnen, men ting endret seg raskt: Et par uker senere var han tilbake i Oslo. Den sosiale angsten forsvant gradvis og Dreamon opprettet kontakt med vennene sine igjen. Samtidig begynte han arbeidet med ”The Dreamix”, og det er som kjent der det hele startet. Det var da Dreamon plutselig ble navnet folk snakka om. Han framsto helt annerledes enn tidligere. Alt var snudd på hodet i positiv forstand. Det var her fuglen reiste seg fra asken, tok sats og steg oppover. Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere, og da er det kanskje ikke så rart at Dreamon kan levere sterke tekster til sterk musikk. Et mareritt kan bli en drøm, og som Dreamon selv sier i tittelen på albumet sitt: Dreams come true.

SPIRIT / 05_2013

HISTORIEN OM

HELT SJEF NÅ ER REISEN OVER. STEMMENE ER TALT OPP OG JURYEN HAR DISKUTERT SEG FERDIG. VI HAR EN VINNER. MEN LA OSS SPOLE TILBAKE FØR VI SPRETTER SJAMPANJEN OG SKYTER OPP FYRVERKERIET. I august gikk vi ut og etterlyste engasjert ungdom, med lederevner og handlekraft utenom det vanlige. Vi ønsket å ta et oppgjør med myteskaperne som bjeffer at ungdom bare er late og bortskjemte. Vi ønsket å løfte fram nyskapende og arbeidsomme ungdommer. Ungdom som vil noe her i livet og som står på. Og vi fikk det vi ba om. 400 nominasjoner på ungdom som er helt sjef kom inn i mailboksen vår. Det var ungdom fra hele landet, og det var ungdom som drev med alt mulig rart og alt mulig kult.

PREMIE: 10.000 KRONER, INSPIRASJONSTUR TIL STOCKHOLM OG LEDERCOACH FOR ET ÅR

Juryens oppgave var først å plukke ut 20 semifinalister, slik at dere hadde noen å stemme på. Og for en gjeng de plukket ut. Sirkusdirektør, baker, offshorgründer, avisredaktør, lokalpolitikere og musikere. Tutti frutti er nesten ikke dekkende. Venner og kjente, lokalaviser og kommuner trommet sammen et kjempeengasjement og dag etter dag tikket det inn stemmer på semifinalistene. Når vi skrev 1. november hadde 3768 personer stemt på sin favoritt. De 10 finalistene var klare. Juryen klødde seg hardt og lenge mens de diskuterte seg fram til en vinner av Helt Sjef. Men til slutt var det liten tvil. Landsbybakern fra Dokka kjevlet (sorry, måtte sies) konkurrentene i senk og stakk av med heder, ære og en ganske så fet premie. Tusen takk til alle dere som har bidratt til å gjøre Helt Sjef til den fantastiske reisen det har vært. Takk til de nominerte og til heiagjengene. Dere har vært med på å løfte fram og hylle norsk ungdom og vist hva som bor i oss. OG SIST, MEN IKKE MINST. GRATULERER KIM ALEKSANDER LARSEN RØBERGSHAGEN. DU ER HELT SJEF!

VINNEREN ER

KIM ALEKSANDER Gratulerer med seier i Helt Sjef-prisen! «Hva føler du nå»? - Helt supert! Det er veldig kult å bli lagt merke til for det arbeidet du gjør, så jeg setter veldig stor pris på å vinne mot så mange flinke kandidater. Hvilken del av premien ser du mest frem til? - Uten tvil å få egen ledercoach i et helt år. Det blir spennende å se hvor jeg kan utvikle meg, og jeg har mange planer om å utvide og kanskje starte noe nytt, så det blir bra å få gode råd og innspill. Hvordan synes du det har vært å være med i konkurransen? - Det var morsomt at jeg ble påmeldt i første omgang. Jeg har vært så heldig at kommunen har hjulpet meg mye ved å legge ut link til Helt Sjef på sin Facebook-side, og mange jeg kjenner har delt konkurransen i sine egne nettverk. Jeg er veldig stolt av hjembygda mi. Jeg synes også de andre kandidatene er veldig flinke, mange gjør mer krevende ting enn meg, så det var ekstra kult å vinne når det var så hard konkurranse.

- FORBILDER FOR ANDRE

JURYFORMANN SHAHZAD RANA MENER FINALISTENE ER HVERDAGSHELTER.

Hva håper du å oppnå i fremtiden? - Jeg vil gjerne starte flere utsalgssteder for Landsbybakern og Bua Poteter. Også drømmer jeg om å lage mitt eget brød hvor inntektene går til å hjelpe andre gründere i kommunen.

Hva synes du om vinneren? - Vi ønsket å løfte frem nyskapende, engasjert og arbeidsomme ungdommer som vil noe og som kan være ledere i fremtiden. Det har vi fått til gangs, i den meget verdige vinneren. Har Helt Sjef-prisen levd opp til forventningene? - Jeg hadde et håp om at vi skulle sitte igjen med finalister som er hverdagshelter og forbilder for andre. Det var også mange gode kandidater, som representerer en fin bredde i interesseområder.

HVEM ER FOLKA BAK HELT SJEF? Ungdomsmagasinet Spirit, fag- og interesseorganisasjonen Lederne og McDonald’s Norge AS, en av Norges største arbeidsgivere for ungdom, er gjengen som står bak Helt Sjef-prisen. Alle tre jobber med og for ungdom og unge voksne – hver dag. Gjennom Helt Sjef skal vi hylle norsk ungdoms lederevner, engasjement og stå-på-vilje.

SPENNENDE SAMARBEID

LEDERCOACH ALF INGE STIANSEN GLEDER SEG TIL Å COACHE VINNEREN DET NESTE ÅRET. Hva synes du om vinneren? - Kim Aleksander og alle de nominerte er helt fantastiske. Han er en rollemodell for andre unge. Hva ønsker du å tilføre Kim Aleksander? - En personlig utvikling og bevisstgjøring av det han tenker og gjør. Han vil få teknikker og metoder som gjør at han vil akselerere sin utvikling og nå målene sine raskere. Han vil oppdage og bli bevisst på ”oppskrifter” for hvordan han kan lykkes og skape unike resultater.

SPIRIT / 05_2013

TEKST: VICTOR JOSEFSEN

DE EVIGE UNDERDOGSENE «DE FÅ HIPPE FOLKA SOM FANTES I OSLO PÅ 90-TALLET VAR RARINGENE MED MYE POPKULTURELL KUNNSKAP, STORE PLATESAMLINGER OG GJERNE LITT EHH.. PROBLEMER MED SOSIALISERINGS-BITEN. UTSKUDDENE.» PUGG RESTEN AV HISTORIELEKSJONEN TIL DE EVIGE UNDERDOGSENE KING MIDAS - TILBAKE MED SITT FØRSTE ALBUM PÅ SEKS ÅR! – Sånn sett føyde vi oss fint inn ettersom vi i starten av bandkarrieren sverget til musikk laget mellom mai 1965 og september 1967, forteller Ando Woltman i King Midas videre til Spirit. - Det var jævlig mye styr med å gre og føne håret i ridder-stil, presse buksene og se ut som en popstjerne fra 1967, fortsetter han. Ando tar oss så med til 90-tallets Berlin, der syntetiske sølvklær og techno var dét Hot Shit: – Heldigvis ble det litt enklere da vi flyttet til Berlin og fikk litt mer kontakt med samtiden. Der fikk jeg meg en japansk venn som gikk kledd i syntetiske sølvklær fra topp til tå og dro meg med på technoklubber. "Du ju 28

SPIRIT / 05_2013

laik futul clothing?", spurte han. Inne i meg ville jeg svare "ja", men cordfløyelsbuksene mine avslørte en helt annen historie, innrømmer Ando. Fra Oslo til Berlin – hvordan skjer det? – For vår del var det litt tilfeldig. Vi hadde lest vår "Christiane F", og digga selvsagt David Bowie og Iggy Pop, som bodde der noen år på syttitallet. Jeg tror ikke vi visste så mye mer enn det. Det var en slags magisk trip inn i det ukjente. Det tok litt tid før vi fikk spillejobber og sånt, en av de første var i et okkupert hus i Friedrichshain, der det lå en fyr og sov på scenen under hele konserten. Derfra kunne det bare gå oppover. Det var en himla bra tid med masse billig øl, lav husleie, musikk og en by full av interes-

sante mennesker og stemninger. Skjønner godt at nordmenn emigrerer dit i hopetall, konstaterer Ando. King Midas´ album «Scandinavia» fra 1999 er blitt reutgitt på Fysisk Format. Det er interessant at albumet opprinnelig kom på et tidspunkt like før Internett, før Facebook, Twitter, Instagram osv. gjorde sin inntreden og endret måten vi forholdt oss til musikk på. Eksotisk. Hvordan var denne perioden? Og hvordan fikk dere spredd ordet om skiva og knyttet kontakter? – Nå føler jeg meg cirka 200 år gammel, men den største forskjellen var at Norge var et slags Eritrea når det kom til musikkbransje

på den tiden. Det var ikke lagt opp noen lysløype for unge artister som det er i dag. Å skulle få gi ut en plate på et stort plateselskap var en helt fremmed tanke, med mindre du het D'Sound. Jeg husker en kompis som mot all formodning ble signert på et stort selskap og kunne rapportere om at folka som jobbet der minnet mest om ansatte i et reisebyrå, svarer Ando. DET NÆSTE BEATLES "Scandinavia" ble gitt ut på et plateselskap i København, drevet av en temmelig flamboyant og koko danske ved navn Thomas Blachmann. Han drev plateselskap som et parisisk motehus, definitivt annerledes enn alle andre. – Vi var på sånn helgetur i Køben og gikk tilfeldigvis forbi showrommet deres, la igjen en CD og fikk telefon uka etter der en opphisset danske kalte oss "det næste Beatles". All kommunikasjon gikk per post, fasttelefon og fax. Herregud, som jeg savner faxmaskinen, ler Ando. Til tross for album som "Romeo Turn" (2003), som er regnet som en klassiker, har King Midas aldri blitt nominert til Spellemann-pris. Bittert? – Nei, så høyt kom vi rett og slett ikke på universets rangstige. Det må man vel bare leve med, sier han nesten tørt til Spirit. Spirit og King Midas v/Ando Woltman stiller tidsmaskinen fram til 2013. Hvem/hvordan er King Midas anno 2013 kontra hine hårde dager? – Sånn privat for hver og en av oss er ting en del annerledes enn tidligere, men for ikke så lenge siden møttes vi alle sammen for å feire den ferdige plata. Det var som om ingenting hadde hendt siden 2007. Samme kranglingen. Samme støynivået. Samme gleden. En seks år lang pissepause, oppsummerer Ando. Pissepause, ja, uansett, finfint å ha dere tilbake, men hvorfor har det tatt hele seks år? – Takk. Vi hadde i utgangspunktet ingen plan om å komme tilbake i det hele tatt, men etter noen år i studio hadde det samlet seg mye bra, halvferdig materiale som vi fikk behov for å avslutte på et vis, forklarer Ando. Ando Woltman møtte tilfeldigvis en fyr fra BBC på bar i Oslo, som spurte om å få en CD-R. Sånn fikk plutselig singelen "Snow"

verdenspremie, og derfra begynte snøballen å rulle. «Nå går det nesten litt for fort», skyter Ando inn og følger opp med en oppfordring: – Kan egentlig anbefale flere artister å bruke litt lengre tid. I stedet for å brenne seg ut med en gang. Så hva er motivasjonen deres til å fortsatt holde på? – Mummy… You're not watching! OSLO-ANGSTEN I følge promo"baben" Michael føyer plata seg fint inn i en Oslo-tradisjon rent kunstnerisk. Oslo-tradisjonen? Hva sikter egentlig "baben" til? – Oslo har lang tradisjon for å mose og kna og til slutt skvise angsten ut av sine mer sensitive innbyggere. Og uten å bli altfor høytsvevende er for eksempel hovedpersonen i Hamsuns "Sult" en sånn type. Fremmedgjort og mentalt isolert, irrasjonell og ulogisk i møte med den moderne verden, eller Oslo om du vil, forteller Ando og legger til: - Selv om dette er over 100 år gamle greier føles de mer relevante enn noen gang, og er noen av følelsene vi prøver å formidle på "Rosso". Rådhusklokkene spiller også en liten bikarakter på albumet. King Midas er ikke tilbake med et comebackalbum, men heller et comedown-album, som samme promo"babe" formidler.

– OSLO HAR LANG TRADISJON FOR Å MOSE OG KNA OG TIL SLUTT SKVISE ANGSTEN UT AV SINE MER SENSITIVE INNBYGGERE. – Hehe… For vår del kjennes jo ikke dette ut som et comeback i det hele tatt. Vi har jo vært her hele tiden. Det er bare en stund siden vi var i Spirit og sånt. Men i den klassisk-romantiske band-fortellingen, som gjerne skal fortelles, er jo denne plata en slags epilog. Festen er over for lengst. Du har klippet deg og starter i ny jobb på mandag. Med all den indre uro dét medfører, oppklarer Ando. Den nye King Midas-skiva "Rosso" er derfor kanskje ikke så "party" og oppe.

Er det fordi dere er blitt eldre (les: voksen) og reflektert, eller? – Sikkert, men en ting kan jeg love: angsten du føler i det du fidler med fjernkontroll og tacoskjell foran gullrekka i godstolen, er uendelig mer sår og kunstnerisk givende enn en ussel hangover etter gøyal fest. Den er eksistensiell, påpeker Ando, nå i det filosofiske hjørnet. Oppnådde dere det dere ville med det nye albumet? – Ja, definitivt. Det ble kanskje til og med litt i overkant av hva vi hadde håpet på! Mye av den æren skyldes at vi fikk plata mikset av en fyr i New York, som hadde en helt annen tilnærming til musikk enn oss. Det tilførte låtene mye. Samtidig har vi hatt en helt ny kontroll på det vi har laget, som sikkert skyldes mer erfaring rent musikalsk. Den er også mer emosjonelt kompleks enn tidligere utgivelser, om man får være litt fin på det, oppgir Ando. – Vi har ikke trengt å ta hensyn til noe annet enn det vi selv liker, siden vi aldri egentlig har tenkt at den skal ha et publikum. Den er en frihetens knyttneve som fistpumper hjemme på gutterommet vårt. Med låste dører, slår Ando fast. Albumoveret, med Blücher som synker i Oslofjorden, kan tolkes som både en seier og et symbol på nederlag. Er dette bilde på King Midas historikk, seier og nederlag? – Om du vil… Jeg brukte mye av sommerferiene da jeg var liten til fundere på hvordan det måtte ha vært å se Blücher skli inn Oslofjorden den natten i 1940. Åpningslåta "A Ship Glides Through The Night" handler om nettopp det. Jeg får dra standardsvaret: det kuleste er om folk gjør seg opp sin egen mening. Jeg tror det kan bety mange ting, bemerker han. Det er mye i tekstmaterien på denne skiva som langt på vei antyder at det kan være King Midas' siste album. – Kanskje vi gir ut ny plate neste år, kanskje det tar 10 år. Kanskje aldri. Hvem vet? Det døveste med å bli eldre er at man blir treigere materie. Man reflekterer mer. Det tar lengre tid å bestemme seg. Kjipt, egentlig, avslutter Ando Woltman i King Midas.

SPIRIT / 05_2013

ESSENSIELT MED K AV EH

ESSENSIELT 2 3

7 10 9 13

KAVEH AKTUELL MED SINGELEN ”EN AV DEM”. DEBUTALBUMET "SANNHETEN SÅRER" ER UTE I BEGYNNELSEN AV 2014. AV: AKAM1K3

SPIRIT / 05_2013

PIANOLEKSER

SNAPBACK

STUDIONØKLER OG HUSNØKKEL TIL MOR OG FAR

RUTER-REISEKORT

MAKRELL I TOMAT

TUNFISK

HODETELEFONER

RYGGSEKK

RISKAKE

XBOX-KONTROLL

MAGNESIUM-TABLETTER

IPHONE

MEDLEMSARMBÅND/-KORT TIL FX-TRENINGSSENTER

"I-LOVE-MY-HOOD"-ARMBÅND - LØKKA

SPIRIT / 05_2013

DRØMMER OM RIDER

AV: PÅL KAALAAS / FOTO: MATS BAKKEN

SPIRIT SLO AV EN PRAT MED ALBUMAKTUELLE LINE KÅSA. For dem som ikke skulle vite det, hvem er Line Kåsa? – Jeg er en 23 år gammel singer/songwriter som opprinnelig kommer fra Notodden, nå bosatt i Oslo. Jeg lager låter på piano og har siden 2009 utgitt tre singler. Jeg er sterkt inspirert av band og artister som Radiohead, Wilco, Broken Social Scene, Joni Mitchell, Neil Young og Motorpsycho. Debutalbum kom ut 8. november. Hva får vi? – Patterns er et album vi har jobbet med siden 2009. Den inneholder 11 låter med nokså variert uttrykk, og de aller fleste har blitt laga hjemme på pianoet til mamma. Noen av låtene på plata er blant de første jeg skrev, mens andre ble skrevet i sluttprosessen av innspillinga. Musikken min kan defineres som alternativ pop der melodiene står svært sentralt og lydbildet er varmt og organisk. Jeg håper og tror at Patterns er et album som kan utfordre lytteren litt. Hvem har du med deg på plata? – Jeg har med meg Olav Torgeir Kopsland på

SPIRIT / 05_2013

diverse gitarer og pedal steel, broren min Espen Kåsa på gitarer og koring, Erlend Hølland på bass, Stian Jørgen Sveen på diverse gitarer, tidligere kollektivsamboer Torunn Forland på klarinett og Alf Magne Hillestad som trommis, perkusjonist, produsent og mikser. Thomas Stenersen (gitar) og Ingar Blix Aaeng (bass) har også bidratt på et par av låtene. En superdyktig og trivelig gjeng jeg er stolt av å ha med på albumet. Hvor kan man se deg live i tiden framover? – 21. november spiller jeg på SkiPop i Ski. Ellers spiller jeg i hjembyen min Notodden 9. og 23. november. De som vil kan høre oss live i programmet ”Nova Nedstrippa” på Radio Nova fredag 8. november, samme dag som mitt album slippes. 6. februar varmer jeg opp for Monica Heldal i Porsgrunn. Hva står på rideren? – Jeg har aldri skrevet en rider før. Hvordan håper du at 2014 blir seende ut for din egen del? – Håper å skrive min første rider. Håper også at folk liker plata slik at jeg får spilt mye rundt i Norge, skrevet nytt materiale og sette i gang med et nytt album. Prosessen rundt

mitt første album har vært ganske lang, og jeg veldig klar for å komme meg videre og begynne på nytt igjen. Hvilken overskrift inneholdende “Line Kåsa” kommer vi aldri til å se? – Her måtte det litt inspirasjon til. Takk til VG og Miley Cyrus: ”Slik kler du deg som skandale-Kåsa på Halloween”. Hvis du kunne samarbeidet med én artist, hvem ville du valgt? – Jeff Tweedy. Han har en helt unik stemme og formidlingsevne, han leverte for et par år siden en av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt, han har skrevet låtene til en av mine favorittplater (Yankee Hotel Foxtrot) også har jeg en veldig fascinasjon for Wilcodokumentaren ”I am trying to break your heart”. Også virker han så grei på privaten. Hvilken artist / hvilket band bør vi få øynene opp for? – Jeg er veldig begeistra for det norske bandet Uniforms and Dropouts som i 2012 ga ut sin første EP. Verdt å sjekke ut, jeg gleder meg til å høre mer fra dem.

AV: KARIMA MAGNUSSEN / FOTO: KINE FALCH

10 KJAPPE TIL VEGARD SKREDE VEGARD SKREDE ER AKTUELL MED LÅTA ”DANS, BABY!” OG FIKK I OKTOBER SELV EN LITEN BABY. VI STILTE HAN TI KJAPPE. Knock-knock. Who’s there? – Heisann, det er Vegard Skrede her. Jeg lurker rundt i Oslos gater om kveldene for å be meg inn til fremmede mennesker og spille musikk, vil du slippe meg inn? MEN, til dem som ikke skulle vite det. Hvem er egentlig Vegard Skrede? – Jeg er en musiker som når ut til folk på gamlemåten ved å oppsøke dem personlig og spørre om de vil høre. Vil de ikke så vil de ikke, vil de så er det perfekt. Mange sier jeg er rar – jeg sier jeg er normal. Dør til dør har jeg funnet ut at er win-win på den måten at jeg får masse energi ved å overraske folk med å spille for dem, mens de blir dødsglade og vil ofte gi noe tilbake. Hvor henter du inspirasjon til musikken din fra? – Musikkmessig henter jeg mye inspirasjon fra band/artister som klarer å formidle en spesiell energi eller stemning. Sigur Rós, The Mars Volta, Kaizers Orchestra, Mew og noe av My Chemical Romance. Har ingen fasit på hva jeg liker sjangermessig. Tekstskriving henter jeg stort sett fra personlig indre liv

og konflikter. Mange av tekstene er underbevisste, det vil si at jeg ikke helt skjønner hva de handler om før kanskje fire måneder senere. I tillegg inspireres jeg av filmer som spiller på psykologi (f.eks. Black Swan og Shutter Island). Du startet som dør til dør sanger. Hvordan i all verden kom den idéen? – Jeg møtte vokalisten i Comet Kid, Andreas Kjøll, på t-banen. Han fortalte om da han gjorde det og inspirerte meg til å prøve det ut selv. De kom med ny singel nettopp, sjekk ut! Hva er det merkeligste du har opplevd under en dør til dør konsert? – Jeg synes det er spesielt når folk begynner å gråte fordi de liker det så godt. I tillegg har jeg splitta et kjærestepar, bygget opp et IKEA-skap i 5 timer, spist middag med folk, spilt i en 60-årsdag og havnet på musikkjam. Har du gjort andre gøyale ting for å markedsføre deg selv? – Jeg begynte med å legge ut videoer på youtube. Har spilt på Karl Johan, spilt på Tbanen og prøvd å crashe God Morgen Norge midt i en sending. Det gikk bare nesten.

– Veldig bra! De som har hørt den har skrytt av at den er sykt catchy og umiddelbar. Jeg har veldig stor tro på den selv, utfordringen er å nå ut til folk. Når får vi se deg live? – Usikker. Ble pappa 17.oktober, så går nok en del tid der, men om du er hjemme om kveldene, kan det være jeg ringer på døra di en dag. Hvis du kunne stått på scenen med hvilken som helst artist, død eller levende, hvem hadde det vært? – Matthis N. Haetta. Førsteklasses joiker. Gjerne med Chewbacca på koring. Nå er det ikke lenge igjen av året 2013. Hva er planene for det nye året som snart melder sin ankomst? – Det er mest idéer som gjelder ut 2013, men jeg har tenkt på en musikkvideo til Dans, baby! I tillegg slippes ny låt om to uker, Glimt av håp. Den blir veldig fin. Så planlegger jeg å mekke sammen et par-tre liveklipp og noen videoer av dør til dør, i tillegg til at jeg er gira på å spille konsert ute snart igjen.

Du kom nettopp ut med låta Dans, baby! Hvordan har tilbakemeldingene vært?

SPIRIT / 05_2013

- DET SITTER I RYGGEN FEM ÅR ER GÅTT ETTER ULYKKEN I 2009. ULYKKEN SOM TRUET STIAN SIVERTZEN PÅ LIVET. SOM TRUET MED Å TA VEKK HANS MULIGHET TIL Å FÅ FULLFØRT DRØMMEN OM Å BLI BEST. VERDENS BESTE I SNOWBOARDCROSS. 17.FEBRUAR SKAL HAN KJØRE SITT ANDRE OL. TEKST: HELENE OLAFSEN / FOTO: OLE JOHN HOSTVEDT, LAAGENDALSPOSTEN

Du kjenner sikkert til historien. Stian var sportens nye yndling. Han var verdenscuptoer med en unik underlagsfølelse. Så smalt det. Under prøve-OL i Cypress fløy han langt forbi alt som var av landing, og traff flat bakke med brystet først. Av mange skader var bristet i aorta med påfølgende hjerneslag det mest alvorlige. Legene sa han skulle konsentrere seg om å komme tilbake til et normalt liv. Snowboard kunne han glemme. Ett år senere kjørte han OL i Vancouver, men den Stian sporten var vant til å se hadde forsvunnet. Nå er oppkjøringen til nok en OL-sesong i gang. Så da synes jeg som skrivende lagvenninne det var på sin plass å la dere vite at den gamle Stian er tilbake. Greit, han har byttet ut Adidas-slippersene med mer sivilisert fottøy, har draget på damene og generelt mer moden, så han er ikke helt den samme gamle. Men, den Stian som kjører snowboard på sin helt enestående måte, han er tilbake. Denne gangen for å ta OL-gullet hjem til Kongsberg. Jeg lar han prate for seg selv: - Jeg hadde bare alltid veldig lyst til å kjøre snowboard fordi kompisen min gjorde det. Da jeg endelig fikk et brett ble jeg bare hekta. Også har jeg ikke gjort noe annet siden. Det er snowboard jeg brenner for. Jeg har kjent Stian helt siden vi sammen begynte å kjøre Norgescup i 10/11-årsalderen. Stian har drevet med alt av idrett: Fotball, turn, undervannsrugby, skating – og alle andre mulige idretter ved siden av. Fellesnevneren i alle idrettene, er at Stian for alltid blir undervurdert. Han ser jo så lang og hengslete ut. Men når jeg spør hva han synes er mest utfordrende med snowboard, svarer han: – Organisering. I annerledes-idretten snowboard må utøverne selv ta ansvar for det meste. Spesielt vi på snowboardcrosslandslaget, siden vi ikke har noe eget landslagsapparat her i Norge. Nok om det. Hva motiverer deg, Stian? - Det at jeg har lyst til å bli best! Jeg liker det 34

SPIRIT / 05_2013

jeg driver med, og da er det jo topp å få kjøre snowboard hele tida. Hva er din styrke? - Hopp og kuler! Steder det er om å gjøre å skape fart ut av ting som ikke finnes på en måte. Jeg klarer å skaffe den ekstra farta som ikke alle andre klarer å få til. Og din svakhet? - Helkantsvinger. Men jeg tror det har blitt mye bedre nå, for det har jeg trent på. Det er kanskje lurt, for Stian har blant annet mistet et X-gamesgull på grunn av sine litt for stive helkantsvinger. Hvordan vil du beskrive miljøet i Norge? - Det er veldig lite. Vi er bare tre stykker som satser boardercross. Det er lite satsing på rekrutter - få norgescuper og arenaer for nye utøvere. Men jeg tror det er veldig mange som har lyst til å kjøre. Jeg håper det endrer seg – at det blir mer støtte til cross på landsbasis. Hvordan vil du beskrive miljøet internasjonalt? - I Europa er det veldig bra – mange skoler, mange rekrutt- og juniorlag. I USA virker det også veldig populært. Det kommer mange nye utøvere derfra hele tiden. Det begynner å bli stort i Australia, og fra Asia kommer det noen innimellom. Har du noen forbilder? - Jeg liker egentlig ikke å ha noen forbilder. Jeg liker å gjøre ting som jeg vil. Jeg trenger ikke se hvordan andre gjør det for at jeg skal finne ut av noe. Hva bør folk vite om boardercross? - At det er moro. Det er mye som skjer - action hele tiden. Det er en enkel idrett å skjønne. Kunne ønske det gikk mer på tv her i Norge, for alle som ser det på TV synes det er dritkult. -Blir vel min oppgave å gjøre det bra hele tida for at det skal bli populært. Hva bør folk vite om deg? At jeg er 194 høy – altså ganske lang, veier nesten 100 kilo, og at jeg er hjerneskada. Apropos hjerneskade – føler du at kroppen og

hodet er tilbake etter skaden? - Ja, det føler jeg. Det viste seg at snowboardinga satt i ryggen, og den slapp unna ulykken i god behold. Hue har aldri vært sånn som det skal være, så det er vel greit. Kan være bra noen ganger det og. Hvordan vil du bli oppfattet? - Morsom... Og seriøs. Blant de andre utøverne oppfattes jeg ikke som seriøs. Men det er sånn jeg er når jeg er ute og reiser. Det er nesten mitt hemmelige triks. Jeg gjør ting på min måte – ler og tuller – og så kjører jeg rotta av dem etterpå. Men når jeg er hjemme er jeg veldig seriøs. Mange har nok begynt å skjønne det da. De går ikke på den gamle ”Stian sitter bare og spiser godteri og trener ikke” lenger Hemmelig triks altså, har du flere av dem? - Nja, jeg kjører aldri maks fart på trening til world cup når jeg veit at alle trenerne står og filmer. Jeg bare får feelingen med løypa, og kjører maks når det gjelder. Hva gjør du når du skal koble av? - Da sover jeg. Hva er målene dine? - Medalje i X-games og OL! Hvis du kunne endre på én ting, hva ville det vært? - Venstrearmen min. Den har litt dårlig blodtrykk etter skaden, så det er ikke noe allright når jeg trener. Føler meg så svak! Fullfør setningene: Når jeg leker driver jeg helst med kortspilling. Når jeg blir stor vil jeg bli rik. I livet mitt har jeg nok av kjærlighet, men kunne godt hatt mer penger. Ingenting ville vært som det er i dag hvis ikke mamma og pappa hadde vært der for meg. I klassen var jeg han som var morsom. Favorittmaten min er no’ godt... Asiatisk! Livet er fort kort til å ikke leve. Noen siste ord? – Tusen takk for intervjuet – det var kjempehyggelig.

FULLT NAVN: STIAN SIVERTZEN FØDT: 28.03.1989 UTVALGTE MERITTER: - 3.PLASS VM, SNOWBOARDCROSS, CANADA, JAN 2013 - 4.PLASS WORLD CUP, SNOWBOARDCROSS, TELLURIDE USA, DES 2012 - 6. PLASS VERDENSCUPEN TOTALT, 11/12 - 1. PLASS VERDENSCUPEN, SNOWBOARDCROSS, ITALIA, MARS 2012 - 6. PLASS X GAMES, USA, JAN 2012 - 3. PLASS X GAMES, USA, JAN 2009 - 2. PLASS CHAPELCO, ARGENTINA (VERDENSCUP), 2009 - 1. PLASS VALLE NEVADO, CHILE (VERDENSCUP), 2008 - 2. PLASS VALLE NEVADO, CHILE (VERDENSCUP), 2008 KLUBB: KIF SNOWBOARD

SPIRIT / 05_2013

GADGETS: VI VIL HA

TEKST: PÅL KA AL A AS

BLODBAD

SOFTISMASKIN

DRIT I ÅRSTIDEN. SOFTIS ER GODT OG DESSUTEN VILLE DU HA GÅTT OVER LIK FOR DENNE SOM LITEN KID. DENNE MASKINEN ER EN GREIE SOM FORELDRE TYPISK SIER NEI TIL Å KJØPE AV PRINSIPP. ER DU GAMMEL NOK TIL Å HA LITT EGNE PENGER I LOMMA, SKYLDER DU BARNET I DEG Å ANSKAFFE DEG EN SLIK. DESSUTEN… DEN LAGER SOFTIS MED FORSKJELLIG SMAK. SOLGT!

OK… KANSKJE IKKE NOE DU PÅ DØD OG LIV TRENGER Å HA OPPE ÅRET RUNDT, MEN SOM EN GODT PLASSERT SPØK MIDT I NERVESYSTEMET PÅ DEN ELLER DE DU BOR SAMMEN MED MÅ JO DENNE VÆRE PERFEKT. HVILKEN SØSTER, SAMBOER, KOMPIS ELLER FORELDER VIL IKKE SETTE OPP ET UPRISELIG ANSIKTSUTRYKK MANDAG MORGEN KLOKKEN 07.00 HVIS DENNE PLUTSELIG HENGER I DUSJEN?

Fra: gadgets.no Pris: 189 kroner

Fra: coolstuff.no Pris: 399 kroner

STATION

PIZZA BOSS 3000

Fra: enklereliv.no Pris: 398 kroner

Fra: coolstuff.no Pris: 149 kroner

LENGE LEVE LATSKAPEN! NEI… STRYK DET. DU VET DE DAGENE DER ALT SOM FÅR DEG OPP AV SENGA ER DET FAKTUM AT DU IKKE KAN SITTE MED PC-EN ELLER MAC-EN GRAVD NED I DYNA. VEL… STATION ORDNER DEN SAKEN. GREIT NOK, DU SER UT SOM EN PLEIEPASIENT, MEN HVA BETYR VEL DET NÅR MAN SNAKKER OM Å KUNNE BRUKE HELE DAGEN I SENGA UTEN Å VÆRE UPRODUKTIV?

SPIRIT / 05_2013

PIZZA ER GODT, MEN FY F… SÅ EKSTREMT IRRITERENDE DET ER DE GANGENE DEN FLATE PANNEKAKA MED KJØTT INSISTERER PÅ Å IKKE LA DEG PENETRERE UTEN AT FYLL OG SAUS BLIR EN ENESTE STOR… EHH… SAUS, DER HALVPARTEN AV PIZZAEN FALLER UTENFOR SKJÆREBRETTET . STRAFFEN ER HER! KNEKK PIZZAENS VILJE MED EN LITEN MEN EFFEKTIV SIRKELSAG.

SO HOW DOES A MAN FROM LEEDS WITH NO IDEA ABOUT NORWEGIAN HIP-HOP END UP TALKING WITH ONE OF NORWAY'S MOST POPULAR RAPPERS? TEKST: PETE HILEY / ILLUSTRASJON: ARIL ØRNHOLT / FB.COM/PEOPLEONSTREETS

LEEDS AND LARS Seeing Lars Vaular's Gary Speed video instantly made me want to meet him, which I eventually did, in a café in Grünerløkka. We begin, of course, by talking about Leeds United: "One of the things that attracted me to Leeds [United]," LV explains, "was the idea of me picking something that not everyone was rooting for: the underdog. And maybe I knew something that [other people] didn't." Do I respect LV's decision to choose Leeds? Of course I do; I love it. Gary Speed was a hero to many - he represented an honesty and professionalism that seems to

– SOME OF MY BEST LINES ARE ACTUALLY MORRISSEY LINES THAT I´VE MISUNDERSTOOD. have disappeared from modern football but Gary Speed (the song) is not strictly a tribute to the man: it's actually an important part of LV's identity. Reading the lyrics to the song is a bit like clicking through the 'Related Videos' in LV's own internal YouTube channel: the song cleverly weaves together stories from his own memory, YouTube clips and references to less positive moments in the story of Leeds United. I ask LV why he doesn't rap in English and he explains that he made the decision after visiting Bosnia around ten years, where 38

SPIRIT / 05_2013

he saw local MC's rapping in their native tongues: "I was writing lyrics in English at the time and, after that trip, I understood that: OK, if I'm ever going to make it, I have to do it in Norwegian; I have to do it in my own dialect." Rapping in English might make it easier for LV's music to cross-over to other countries, but that's not the point: "Sometimes your feelings don't translate into another [language]," he explains, "I think in Norwegian […] if I write that down, I'm the closest I can be to that thought. If I think of something and then have to translate it, it's already one step from my original thought […] I can't take that chance." However, mis-interpreting language isn't always a disaster, as LV explains: "A big influence is The Smiths […] Some of my best lines are actually Morrissey lines that I've misunderstood: I thought he was saying one thing but then I understood that it wasn't what he was saying, but it's cool so I'm using it." It is obvious that LV's influences are wide-ranging: "I've always listened to a lot of different rappers, so my influences are from all over the map […] anything that gives me a feeling of authenticity or originality. And that goes for music in general." Authenticity and originality are central themes in LV"s own music: "What I've tried to do is write lyrics that have more layers than traditional rap lyrics […] I'm trying to write lyrics that have a certain meaning for me, as the writer, but maybe it means a whole other thing for the listener." "Ten

years ago," he continues, "I realised that if I were ever going to make it, it had to be because I managed to write something that told people what was special about me as a person or what was special about my perspective." And much of 1001 Hjem, LV's latest album, is told from his perspective, but the stories on there could also relate to any of the people living in de tusen (or tusen og en) hjem. LV invited artists and authors to provide interpretations of the music to be included on the website which accompanies 1001 Hjem, as he explains: "We [dared] to say that [the album] is so important that we can get people to write texts, based on or inspired by the songs and get people to take pictures, make photo art inspired by the songs - just let different creative people interpret the music that's already there, or the feeling that's already there, and maybe they get something different than what I was talking about." LV explains that the aesthetic of the website was also as important as its content: "I think that a lot of the songs could be viewed as a bit more boring and dry and too heavy subject matter if it hadn't been for the kind of naive illustrations. […] somehow it becomes more fun and more about imagination and creativity than the mind of the poet; the Poet, the Teacher." After the interview, LV has to go and buy some clothes and then appear on TV. I have to go and wash some clothes and then watch TV. Life is all about contrast I suppose.

SPIRIT / 05_2013

TEMA: MOBBING

FRA MOBBEOFFER TIL MISSEDRONNING FOR HEIDI ENANY (20) STARTET MOBBINGEN DA HUN GIKK PÅ BARNESKOLEN. NÅ ER HUN AMBASSADØR FOR ORGANISASJONEN STOPP MOBBINGEN OG KOM I ÅR PÅ ANDREPLASS I MISS UNIVERSE NORGE. TEKST: KINE FALCH / FOTO: TOM TANDE / VERONIKA STRUKSRUD

SPIRIT / 05_2013

TEMA: MOBBING

– Mobbingen startet på barneskolen i Drøbak, men fortsatte da jeg flyttet til Holmestrand, og der ble ting bare verre. Halvt tyrkisk og halvt norsk. Litt annerledes klesstil. Generelt litt annerledes, egentlig. Vips! Heidi ble det perfekte mobbeoffer. – I Holmestrand begynte det med at jeg ble veldig fort populær. Guttene ga meg veldig mye oppmerksomhet og det likte selvfølgelig ikke jentene. De fikk derfor med seg alle – både gutter og jenter – til å gå mot meg. Rykter ble spredd og kom ut til alle, inkludert de eldre på skolen, sier Heidi. I friminuttene ble hun dyttet, kastet snø på, sperret inne i små hjørner og fikk slengt stygge ord og kallenavn etter seg. Da hun begynte på ungdomsskolen var de eldre jentene minst like ille. – De kjørte ofte forbi meg da jeg gikk hjem fra skolen, rullet ned vinduet og ropte stygge ord til meg. Jeg fikk konstant stygge blikk og folk hvisket hver gang jeg gikk forbi, sier hun.

STOPP MOBBINGEN Veien fra regn til sol kan være ganske kort. Fra Holmestrand til Ås. Mobbingen ble etter hvert så ille at Heidi måtte vekk. Hun bestemte seg for å flytte til Ås, der faren hennes bodde. Vendepunktet. Øyeblikket der hun merket at ting faktisk kunne bli bedre. – Ting ble snudd helt på hodet. Der foregikk det ingen mobbing, og jeg kom inn i en veldig fin gjeng som tok meg veldig godt imot. Jeg fikk en ny start der ingen visste hva jeg hadde gått gjennom, og jeg ble tatt for den jeg var – ikke hva ryktene sa at jeg var, forteller hun. Mobbing er verken kult eller morsomt, og kan påvirke menneskers liv til og med i voksen alder. Dette er viktige fokus for Heidi, for i dag er hun nemlig ambassadør for organisasjonen Stopp Mobbingen. Dette gjør hun ubetalt for å bidra til å få en slutt på mobbing rundt i landet. Som ambassadør reiser hun rundt og forteller sin historie og motiverer andre til å spre budskapet.

minst en utrolig fin familie som støttet meg hele veien. Jeg har alltid vært en person som holder følelsene inni meg, så det var få som visste hvor såret jeg ble av all mobbingen.

– JEG FIKK KONSTANT STYGGE BLIKK OG FOLK HVISKET HVER GANG JEG GIKK FORBI

MISS UNIVERSE NORGE Mobbing og skjønnhetskonkurranse høres ikke ut som eneggede tvillinger, tenker du? Vel, det tenker nok de aller fleste. Det er med andre ord ingen tvil om at denne modige frøkna har klart seg godt til tross for hva hun har opplevd. I dag studerer hun nemlig spesialpedagogikk på Blindern i Oslo og kom på andre plass i årets Miss Universe Norge. Hun skal også representere Norge i en annen stor internasjonal skjønnhetskonkurranse. – Folk vokser opp og bryr seg ikke lenger om hva du har på deg, hvem du er eller hva du står for. Det er lys i enden av tunnelen og det gjelder bare å stå på. Ha alltid et smil til de som mobber, for det blir vanskeligere å mobbe en som alltid er hyggelig, og som ikke bryr seg om hva folk sier om deg. Det er viktig at de som blir mobbet forteller det til familie og venner, og ikke at de later som ingenting. Det hjelper så utrolig mye å få støtte fra foreldrene, sier hun. Heidi sitter inne med viktige erfaringer. Hun trengte et nytt sted, en ny vennegjeng og den samme støttende familien. En lykkelig slutt var hun ute etter, og en lykkelig slutt fikk hun. – Mobbingen har gjort meg til en sterkere person på alle måter. Jeg vet hva jeg vil høre på og hva jeg stenger ute. Ironisk nok har jeg deltatt i en konkurranse som krever mye selvtillit. Med dette kan jeg vise andre jenter at alle kan oppnå hva de vil om de kjemper for det. Selv om mange blir mobbet for utseende, kan det jo tenkes at dette bare er misunnelse? Kanskje man er en uslepet diamant eller en usprunget blomst som bare trenger litt sollys? Et hardt skall og ryggen til. Lukkede ører og åpne øyne. Sterk vilje og usynlige tårer. Et nytt kapittel i en tykk bok. Snipp, snapp, snute.

– Jeg var veldig heldig som hadde gode venner rundt meg som holdt meg oppe, og ikke SPIRIT / 05_2013

TEMA: MOBBING

MOBBING

DET FINNES FORSKJELLIGE FORMER FOR MOBBING, OG DEN DIGITALE MOBBINGEN HAR BLITT EN MER VANLIG FORM. HER ER NOEN TIPS OG RÅD FOR HVORDAN DU KAN OPPDAGE AT NOEN BLIR MOBBET OG HVEM MAN KAN KONTAKTE. TEKST: KINE FALCH

FAKTA OM MOBBING • Det er flere gutter enn jenter som mobber. • Det er flere gutter enn jenter som blir mobbet. • Mange av jentene som blir mobbet, blir mobbet av gutter. • Mobbing mellom jenter kan være vanskeligere å oppdage, fordi det sjeldent foregår fysisk vold. • Det er ofte eldre ungdom som mobber de yngre. • Psykisk vold er den vanligste formen for mobbing når det gjelder både gutter og jenter.

HVORDAN OPPDAGER DU AT NOEN BLIR MOBBET? HAR DU MISTANKE OM AT BARNET DITT, KJÆRESTEN DIN ELLER VENNEN DIN BLIR MOBBET PÅ SKOLEN ELLER ARBEIDSPLASSEN? ALLE MENNESKER REAGERER PÅ FORSKJELLIGE MÅTER, MEN HER ER NOEN VANLIGE TEGN DU KAN SE ETTER DERSOM DU ØNSKER Å HJELPE:

• Tydelige tegn på at han/hun gruer seg til å dra på skole eller jobb, og ofte bruker sykdom som en unnskyldning. • Når personen ikke vil være med på sosiale hendelser med klassen eller kolleger. • Prestasjonen på skole eller jobb blir svakere. • Konsentrasjonsvansker. • Tegn til depresjoner og søvnløshet.

SPIRIT / 05_2013

NÅR BLIR DU MOBBET? • Når noen gir deg stygge kallenavn. • Når noen erter og/eller trakasserer deg. • Når noen sprer rykter om deg. • Om noen henger deg ut på grunn av rase, religion eller seksuell legning. • Når du blir ignorert og ikke inkludert. • Når du blir utsatt for vold – både psykisk og fysisk.

HVEM KAN DU

KONTAKTE?

• Snakk med familie og venner. • Kontakt helsestasjonen i byen eller bydelen din. • Prat med lærere eller kolleger. • Organisasjonen MOT arbeider for å redusere mobbing, og kan kontaktes på telefonnummer: 73 82 99 60 • Alarmtelefonen for barn og unge kan kontaktes på telefonnummer: 116 111 • Røde Kors- telefonen for barn og unge kan kontaktes alle hverdager mellom kl. 14.00 – 20.00. Telefon: 800 33 321 • AFAM (anonyme foreldre av mobbeofre) kan du kontakte alle hverdager mellom kl. 09.00 - 15.00 på telefonnummer: 984 55 505

SPIRIT / 05_2013

TEKST: PÅL KAALAAS / FOTO: JOHANNA SIRING

STØV

VI HAR ALLEREDE FÅTT SINGELEN ”KAMUFLERT TIDSLINJA” MED TILHØRENDE MUSIKKVIDEO. 29. NOVEMBER SLIPPER BANDET STØV SIN DEBUT-EP, ”DRØMMETRANG”.

Først av alt… Hvem er Støv? – Vi pleide å være et firemanns jaktlag, som på elgjakta for et par år siden fant ut av vi heller ville starte i band. Hehe, neida. Vi er fire urbane gutter som elsker å maltraktrere instrumentene våre. Halvparten av bandet har total mangel på musikkteori, så vi blir en blanding av følelsesladdet og kalkulert indierock. Kanskje det er det som skaper soundet vårt også, siden vi blir påvirket av forskjellige tankeprosesser rundt låtskrivingen. EP-en “Drømmetrang” slippes i slutten av november. Hva kan vi vente oss? – Man kan vel hente noen hint fra singelen vår. Vi gir oss ikke med gitarharmoniene på de resterende sporene, men de har en litt annen feel over seg. For oss føles det som alt har en musikalsk rød tråd, så dersom man liker singelen, så er det ikke helt umulig at EP-en vil falle i smak også. Blir det mulig å få sett dere live i nær framtid? – Det skal man ikke se bort fra. Akkurat nå ser det ut som vår første live-opptreden blir for Radio Nova på Verkstedet 20. november, hvor vi vil spille et knippe slagers fra katalogen vår. Etter det har vi et par andre gigs

SPIRIT / 05_2013

rundt omkring, men foreløpig kan vi ikke røpe noe mer. Nå har vi bare kjempelyst til å spille så mange konserter som overhode mulig. Hva står på rideren? – Alt som er dyrt er bra. Dyr alkohol, og dyr mat. Og flere Knotts enn summen på honoraret vårt. Men ikke de hvite selvfølgelig. Dette var juks. Vi har nok en helt standard rider til band å være. Gitaristen vår har diabetes da, så litt diabetesmat må til. Insulinsprøytene blir så rock & roll som vi blir backstage. Et kort og godt bandnavn, men hva legger dere i det? – To av medlemmene i bandet har opprinnelse fra Mo i Rana, og vi legger mye vekt på det i låtskrivingen og identiteten vår. Mo i Rana har vært en viktig plass i Norges industrihistorie, men som konsekvens av tung industri har byen slitt med svevestøv, selv om det i det siste har blitt mye bedre. Vi vil ikke glemme hvor vi kommer fra, og viser det stolt fram. Hva er målsetningen for 2014? – Vi ønsker å tenke realistiske, så en av målsettingene våre er å sove tilstrekkelig mye. Videre tør vi også å drømme stort, og ønsker

å fylle kalenderen med konserter. Vi har et genuint ønske om å formidle den energien vi selv føler av å spille live til publikum, så ingenting slår den følelsen for oss. Vi håper 2014 blir en lang og innholdsrik reise for oss. Hvis dere kunne samarbeidet med én artist i inneller utland, hvem ville dere valgt og hvorfor? – David Copperfield, for da kunne vi fått et sjukt sceneshow. Se for deg den slutten på konserten! Plutselig er vi bare borte. Og så The Smiths. De kunnet tipset oss om hvordan vi kan skrive låter som holder seg så godt i 30 år. Støv i 2020 er… –… 9 år eldre og ikke matematikere. Hvilken overskrift inneholdende “Støv” kommer vi aldri til å se? “Støv Synger Julen Inn… Igjen!” SJEKK UT MUSIKKVIDEOEN TIL ”KAMUFLERT TIDSLINJA”

TEKST: ASLAUG OLETTE KLAUSEN

– LIKER Å VÆRE ISOLERT HANNE KOLSTØ DRO HJEM TIL MOR OG FAR FOR Å SKRIVE SITT SISTE ALBUM.

Hanne Kolstø har tre kritikerroste album på like mange år bak seg. I høst er hun igjen aktuell med album. Hennes syvende totalt sett. – Stillness & Panic handler om balanse. Jakten på midten. Det er det jeg legger i denne tittelen. To motsetninger som forsøker å finne sammen, forteller Kolstø på telefon fra Kristiansand. Hun gjester bare sørlandsbyen hvor de foregående albumene ble til. Hun har flyttet lenger ut på landet.

HENTER SEG INN Hanne Kolstå bor nå i Lofoten. Helt alene i et stort hus ved havet. Hun trenger ro etter tre hektiske år med turnéliv.

gamle huset hun har fått seg. – Alt er så bråkete. Jeg kan sitte helt stille og lese en bok, og synes at lyspæren bråker. Det er jo en klisje også, dette her. Men det har jo blitt det nettopp fordi det er litt sant. Mange av oss kunstnere er litt sensitivte, og da trenger man å få fred og ha det stille.

STØRRE LYDBILDE Albumet ble imidlertid ferdigstilt før hun dro nordover. Stillness & Panic ble spilt inn så langt tilbake som i vår. I et bedehus på Sykkylven, Hannes hjembygd.

– Jeg liker å være isolert og alene. I Lofoten er det veldig enkelt å få være for deg selv. Og det er god tid til å gå turer i naturen. Jeg er veldig glad i naturen. Den gir meg nesten mer enn mennesker. Det er blitt min stille base.

– Det er et annerledes album. Bedehuset ga en helt annen ramme rundt innspillingen. Prosessen var veldig forskjellig fra det å spille inn i studio. Og lydbildet ble dermed litt mer pompøst. Klangen kom med selve bedehusrommet. Sykkylven er også et stille, rolig sted. Et slikt sted hvor du får plass til deg selv. Det gjorde lydbildet større, og mer helhetlig.

Hun synes heller ikke det er skummelt å bo slik, helt for seg selv. Faktisk synes hun det er skumlere å være med mange folk, enn i det

HJEM TIL MOR OG FAR Det å bruke bedehuset som studio var ikke planlagt. Det ble slik fordi Hanne trengte å

SPIRIT / 05_2013

lande etter all oppturen. Hun dro derfor hjem til sine foreldre. – Det er jo egentlig ganske vanlig å ta seg en pause for å skrive. Jeg har bare ikke gjort det før. Heldigvis har jeg veldig kjekke foreldre. Det er ikke alle som hadde latt meg flytte hjem nå når jeg er blitt over tretti. Det var en fin opplevelse, og noe helt annet enn da jeg flyttet ut som 19 åring. Jeg fikk låne nøklene til bedehuset der jeg sang i barnekor da jeg var liten, for å ha et sted å skrive låter. Der fant jeg et gammelt kirkeorgel, flygel og korps-instrumenter fra 70-tallet. Og jeg fikk veldig lyst til å spille inn plata der. Så jeg hentet produsenten opp fra Oslo. Denne gangen har hun imidlertid måtte vente tre måneder fra albumet var ferdig, til det utgis. Det var en ny opplevelse. – Jeg vil gjerne få ut et album så raskt som mulig etter at det er ferdig fordi jeg ikke får låtene ut av hodet før det skjer. Jeg elsker den følelsen av å kunne slette den mentale "harddisken" og starte på neste skive. Så nå gleder meg mildt sagt til plateslipp.

BILLIE VAN

SPI R I T FU L GT E B I L L I E BA C KS TA GE Pa R E LE ASE KO N SE R T E N

TEKST OG FOTO: KRISTOFFER DRIVDAL SKJÆRINGRUD

KL 16:05 - Vårt første møte med Billie Van er ved inngangsdøren til scenen på Parkteatret. Det er klart for releasekonsert for platen “1 2 3 4 Radio Star”.

KL 16:08 - På lydsjekken møter vi Merete aka. Billie med et av bandmedlemmene, der de øver på dansen til den forrige hiten deres ”How Can It Be So Hard”.

KL 16:26 - Etter lydsjekk skriver pianist og gitarist Jonas Alaska settliste for kveldens utsolgte releasekonsert.

KL 21:32 - Etter noen times pause varmer Billie opp stemmebåndet ved å synge litt for seg selv på backstagen. Hun er ikke nervøs, men veldig spent. 48

SPIRIT / 05_2013

KL 21:35 - Vi finner et lite bevis på hva som foregår backstage i form av en pils og en litt sliten el-gitar. Bandet er nede for å se hvor mange mennesker som har kommet.

KL 21:47 - Ti minutter før showstart tar Mickael Paskalev en siste fintuning på gitarene. Publikum er allerede på plass foran scenen.

KL 21:50 - Nå er artistene litt mer nervøse og de sliter med å stå stille. Det er en trang backstage når Billie Van består av tolv personer.

KL 22:03 - Det er bare sekunder til konsertstart. Hovedpersonen er stresset, men idet hun entrer scenen blir all nervøsitet borte og hun er i sitt rette element.

KL 22:25 - For hver låt som spilles tar det mer og mer av på scenen! Billie forteller hva låtene handler om og dediserer flere av sangene til familie og andre bandmedlemmer. KL 23:04 - Etter masse konfetti, et par sololåter og tre ekstranummer, takker tolv personer med et høflig og synkronisert bukk for seg, før de roer ned backstage. SPIRIT / 05_2013

TEKST: ANDRÉ ISHAK

FILM+TV

NYTT FRA TV– OG FILMUNIVERSET! HER FÅR DU OVERSIKTEN OVER HVA DU BØR FØLGE MED PÅ I HØST.

MEG OG MIN TV: ILEBEK I DENNE SPALTEN GRAVER VI I ULIKE KULTURPERSONLIGHETERS TV-SERIEPREFERANSER FOR Å KUNNE GI DERE DE ULTIMATE TV-SERIETIPSENE. I DENNE OMGANG ER DET ILEBEK SOM ÅPNER DØRENE TIL SITT TV-SERIEUNIVERS.

GRAND BUDAPEST HOTEL

LOVENDE FILMER X-MEN: DAYS OF FUTURE PAST REGI: Bryan Singer MED: Ian McKellen, Patrick Stewart, Jennifer

ILEBEK, ELLER ANDREAS IHLEBÆK SOM ER HANS FØDENAVN, ER ET NORSK RNB-HÅP OG SKRIBENT MED BASE I LOS ANGELES. HAN SYNGER SILKEMYKT OG HAR EN VASS OG OBSERVANT PENN SOM SKRIVER OM POPKULTURELLE FENOMENER. EN PERFEKT KANDIDAT TIL Å KICKSTARTE DENNE NYE SPALTEN: MEG OG MIN TV. FAVORITTKARAKTER PÅ TV: Larry David i «Ingen grunn til begeistring». Davids outrerte versjon av

seg selv har riktignok hatt en liten pause fra skjermen, men er fortsatt min store tv-kjærlighet. Lite er deiligere enn å se hans nulltoleranse for bullshit i situasjoner han opplever urettferdig, der han valser inn og konfronterer tullinger head-on akkurat slik mange av oss skulle ønske vi gjorde det – selv om det gjerne ender i fadese og skandale. FAVORITTSERIE AKKURAT NÅ: Louie. Dette er en drøm av en tv-serie. Louis CK er en av verdens

morsomste menn, og han lager en underfundig godbit som er behagelig nedpå, absurd og tidvis hysterisk morsom. Et prakteksempel på at det kan lønne seg å gi humor-genier frie kunstneriske tøyler. FØRSTE STORE TV-SERIEOPPLEVELSE: Twin Peaks var en overveldende opplevelse som ung

film- og tv-entusiast. Jeg vokste opp i USA som tenåring og ble konstant bombardert av enorme mengder latterboks-søppel og svette ungdomsserier. Twin Peaks representerte noe komplett annerledes. Mørkt, vakkert, absurd, og med et konstant underliggende ubehag. David Lynch på sitt ypperste. HVILKEN AVSLUTTET TV-SERIE VIL DU HA TILBAKE?: Jeg tror ikke jeg vil ha noen av favorittseriene

mine tilbake på skjermen, for jeg er altfor redd for at de vil suge nå og spolere helhetsinntrykket. For noen år siden gikk det derimot en serie som het «Studio 60 on the Sunset Strip». Den hadde stort potensiale, men ble kansellert etter én sesong. Your move, Netflix. 50

SPIRIT / 05_2013

Lawrence, Hugh Jackman, Michael Fassbender HVORFOR LOVENDE?: Selv om X-Men i disse dager vekker assosiasjoner til halvgode og lett forglemmelige Wolverine-filmer virker denne lovende. Hvorfor? Fordi vi får et gjensyn med de yngre versjonene av mutantene fra den overraskende gode X-Men: First Class. Men her i samspill med de eldre versjonene av seg selv. Altså tidsreise og mutanter med superkrefter. På tide å begynne hamstringa av popkorn.

THE GRAND BUDAPEST HOTEL REGI: Wes Anderson MED: Ralf Fiennes, Willem Dafoe, Bill Murray,

Edvard Norton, Tilda Swinton HVORFOR LOVENDE?: Denne er lovende fordi det er en ny Wes Anderson film, og fordi de folka som står ovenfor spiller i den. Ferdig snakka. Gled deg! Se den!

ANCHORMAN 2: THE LEGEND CONTINUES REGI: Adam McKay MED: Will Ferrell, Paul Rudd, Steve Carell,

Christina Applegate HVORFOR LOVENDE?: Fordi det er Anchorman! Se

enern på nytt og bli gira asap.

FILM + TV NORSK PÅ KINO DISSE FILMENE BØR DU FÅ MED DEG.

SOLAN OG LUDVIG – JUL I FLÅKLYPA (PREMIERE: 8. NOV. 2013)

REGI: Rasmus A. Sivertsen MED: Trond Brænne, Trond Høvik,

Kari-Ann Grønsund Å tukle med nasjonalskatten Flåklypa er dristige greier. Veldig mange har et varmt hjørne i hjertet til Aukrusts figurer Solan, Ludvig og Reodor Felgen, så her er det lett å trå feil.

TID FOR JULEFILM JEPP, JULA ER HER IGJEN. SOM ALLTID. SLITER DU LITT MED Å KOMME I JULESTEMNING? TRENGER NOE GOD UNDERHOLDNING MELLOM JULAS SPISEØKTER? DA KAN DET VÆRE GREIT MED EN GOD GAMMELDAGS JULEFILM. VI HAR SAMLET 3 KLASSIKERE DU KAN HYGGE DEG MED ALENE, MED VENNER ELLER MED HELE FAMILIEN. ALENE HJEMME (1990): Filmen som virkelig satte barnestjerna Macaulay Culkin på kartet er like morsom nå som da. Slapstick humor herfra til evigheten, sakset sammen med erkeamerikansk julestemning. SCROOGED (1988): Scrooged er enda en adaptasjon av Dickens-klassikeren En Julefortelling, men her er det geniet Bill Murray som har Scrooge-rollen. Selv om karakteren i dette tilfellet heter Frank Cross. En gretten og gnien Murray, i en julesetting. Perfekt. A CHARLIE BROWN CHRISTMAS (1965): Her forsøker Charlie Brown å finne meninga med jula, og hunden hans Snoopy finner på mye rart. Kort, trivelig og familievennlig julehygge som ikke er kjip. Se den med småsøsken, foreldre, besteforeldre og oldeforeldre.

SØSKEN TIL EVIG TID (PREMIERE: 1. NOV. 2013)

REGI: Frode Fimland MED: Magnar Kleiva, Oddny Kleiva

Dokumentaren om det eldre søskenparet Magnar og Oddny Kleiva har allerede vunnet mange hjerter. I alle fall nok til å stikke av med Bergen Internasjonale Filmfestivals publikumspris i høst. Se den og la dette gamle søskenparet ta deg et steg eller to tilbake til naturen.

SERIENYTT: ABOUT A BOY SOM TV-SERIE NICK HORNBYS ROMAN ABOUT A BOY BLI TIL EN KOMISERIE. ER DET EN GOD IDÉ?

BLIND (PREMIERE: JAN. 2014)

REGI: Eskil Vogt MED: Ellen Dorrit Petersen, Henrik

Rafaelsen, Vera Vitali Blind er langfilmdebuten til Eskil Vogt, mannen som skrev manus med Joakim Trier til Reprise og Oslo 31. august. Det kan se ut til at det nye året muligens starter med en norsk film av klasse.

Mannen bak serien er Jason Katims som også stod bak den flotte serien Friday Night Lights, noe som burde gjort meg veldig positiv. Plottet er flyttet fra England til USA, og hovedkarakteren Will Freeman frontes som ”the ultimate man child” og er en suksessfull låtskriver. Her skurrer det. Er han en låtskriver innebærer det at han faktisk jobber. Det skal ikke Freeman gjøre. Vi går også glipp av det faktum at den britiske Will Freeman er en overklassesnobb. Noe annet som fremmer skepsisen er at filmatiseringen av About a Boy med Hugh Grant som Will Freeman fra 2002 på mange måter var fullgod. Den kuttet riktignok litt her og der fra boka, men uten at en ble sittende og ønske noe mer. Om en skal lage TV-serie av en Hornby-bok vil muligens High Fidelity være en bedre kandidat. Aller helst skulle man fortsatt der filmen fra 2000 slapp, med John Cusack, Jack Black, Iben Hjelje og Todd Louiso. Garantert en ny TV-klassiker.

SPIRIT / 05_2013

MUSIKK

// ANMELDELSER

HANNE KOLSTØ

SHEARWATER

STILLNESS AND PANIC

FELLOW TRAVELLERS

JANSEN PLATEPRODUKSJON / MUSIKKOPERATØRENE

SUB POP

TURNEMIMRING //

FORGRUNNSMUSIKK // Jeg blir litt perpleks av Hanne Kolstø. Jeg lurer på hvordan hun og produsent Øyvind Røsrud Gundersen kommer på alle de eksentriske arrangementene. Også lurer jeg på hvorfor man får musikk til å høres så bra ut. Men mest av alt lurer jeg på hvorfor hun ikke har solgt en milliard plater. «Stillness and Panic» er nok en bekreftelse på at vi har med en eksepsjonelt begavet og ikke minst spennende låtskriver, sanger og musiker å gjøre. I likhet med de to foregående utgivelsene inneholder plata et fundament av velkomponerte poplåter. Dette er låter som for all del kunne klart seg i mange slags innpakninger, men det er summen av Kolstøs gode låtskriveri, en leken og uredd produksjon og utradisjonelle arrangementer som gjør dette til feiende flott musikk. Plata har et bredt dynamisk spekter og strekker seg fra det lavmælte, skjøre tittelsporet via den storslåtte singlen «One plus one makes one out of two» til den rett og slett ganske dansbare «Don't remember I forgot you». Allikevel høres det ut som noe mer enn en samling gode enkeltlåter. Dette er en god gammeldags plate som jeg helst vil høre fra start til slutt. Om og om igjen. Alle vet hvor vanskelig det kan være å si «Jeg elsker deg». Men det er vel det jeg prøver på nå. Så, Hanne: Jeg elsker deg. Dessuten kan jeg ikke flere superlativer. / ELI VAN DER EYNDEN

PANDREAS

FJORDEN BABY!

THE NEW VIRGINITY

SELLOUT! MUSIC

COLUMBIA / SONY MUSIC

NIGHTFLIES RECORDS

RÅS (EP)

HYPNOHIPSTER // Pandreas, eller Andreas Kleven Rasmussen som det står i passet, har vært et spennende navn på den norske elektronikascenen en stund nå. Han har vært Urørt-favoritt, hatt de obligatoriske by:Larmspillejobbene, vist seg å være en produsent med øre for detaljer, og har en herlig skjødesløs omgang med samples og loops. EPen byr på fire fine kutt, der det ene er en «Emergency Disco Remix» av tittelsporet. «Rås» og remixen utgjør forresten utgivelsens beste halvdel, spør du meg. Skiva er kul og tilbakelent og Pandreas gir oss et knippe suggerende og nærmest hypnotiserende elektronikalåter som definitivt vil gjøre seg godt på svette dansegulv i de små nattetimer. Det er vel og bra. Jeg kimser slettes ikke av svette dansegulv. EPen er meget velprodusert og kvaliteten er udiskutabel. Men som en ren lytteropplevelse synes jeg den mangler litt. Jeg vet sannelig ikke helt hva, men et eller annet er det. Mulig det rett og slett er den såkalte x-faktoren folk stadig maser om. Fansen får heller ta mitt kanskje ufortjent lunkne terningkast med en klype salt. Jeg lover å oppsøke en fest med Pandreas på anlegget i løpet av vinteren og er forberedt på å bli enda litt mer begeistret. Og du! Pandreas slipper forresten en ny EP allerede i februar. Sånn i tilfelle du ikke har fått nok. Og det er det jo slettes ikke sikkert du har. / ELI VAN DER EYNDEN

Shearwater bruker tiden mellom fjorårets fine «Animal Joy» og albumet de nå er i studio med, til å gi ut coverplata «Fellow Travellers». Her har de samlet låter fra band de har vært på veien med det siste tiåret, og tolket dem i sitt eget bilde. I hvert fall er det lett å gjenkjenne vokalist Jonathan Meiburg i mer enn stemmeprakten. Det være seg om den opprinnelige låten er laget av St. Vincent, Coldplay, Xiu Xiu eller Smog. Samlet blir resultatet, nesten selvsagt, noe ujevnt. Det er betegnende at albumets sterkeste tolkning ikke er en coverlåt, men et samarbeid med Sharon Van Etten laget for den amerikanske platebutikkdagen. Duetten låter som videreføring av Meiburgs følsomme fortid, og kunne gått rett inn som minst en b-side for et par plater siden. Kanskje det er så enkelt som at det manglende eierskapet til låtene ikke dekkes riktig opp av mimringen de legger i utførelsen av sine turnévenners materiale. Men de makter da å løfte Coldplay til et nivå bandet selv ikke er i nærheten av. / ASLAUG OLETTE KLAUSEN

SPIRIT / 05_2013

FJORDKLODEN

FJORDMENN // Her er guttene som slettes ikke har vasket seg. Og godt er det. Det skitne, Manchester inspirerte, lett sjangerforvirrede indiepoputtrykket fremstår som hakket mer håndgripelig enn på tidligere utgivelser. Dette går derimot ikke på bekostning av bandets upolerte råkkenrållsjarm. Jeg har litt følelsen av at bandet og lydbildet kan ramle sammen når som helst. På en god måte. Plata har noen riktig store øyeblikk som den tilbakelente, allsangvennlige «Vingene» og megakule «Shanghai Express». Dessverre sklir det litt ut noen ganger også. «Kaya Piraya», for eksempel, tror jeg ikke gir mening med mindre du ruser deg tungt på sterke, kjemiske stoffer. Det kan godt hende noen ser poesien i setningen «En kamel som spiser kanel», men det gjør ikke jeg. «Kagjørdunodåeh» er også i overkant syrete for undertegnede. Det er vel også den låta som ligger nærmest de aller mest GHB-marinerte slagerne fra bandets eksisterende katalog. Når det er sagt skal det deles ut litt velfortjent skryt til Fjorden Babys frontfigur og sanger/brøler, Sturle Kvilekval. På en eller annen forkvaklet måte føles det som det finnes noe visdom i denne stemmen, som igjen gjør at jeg får lyst til å høre på det han sier. Selv om det handler om klovdyr med en unaturlig dragning mot krydder. / ELI VAN DER EYNDEN

NOW SHE'S MUSIC

FØRSTE GANG // The New Virginity har kravlet seg opp fra asken av det medium suksessfulle bandet Lorenzo. Låtskriverne Stein Bjercke og Robert Holm utgjør bandets ubestridte kjerne, og de to herrene feirer intet mindre enn tjue år som låtskriverpartnere med nytt band. Og det er egentlig ingenting galt med hverken bandet eller utgivelsen. De spiller bra. Låtene er igrunnen ganske gode, til og med riktig så fengende på sitt beste. Plata er velprodusert. Det er ingenting som provoserer meg, irriterer meg eller gir meg lyst til å peke og le. Men det er også problemet. The New Virginity har laget et i overkant generisk poprockalbum som de aller fleste vil kunne synes er ok. Det er gode tendenser her, men de trenger noe som skiller dem fra mengden. De kan med fordel tillate seg å grave mer i mørket og prøve å mane frem større, gjerne vondere følelser. For meg er det beste med musikk det magiske øyeblikket hvor dyktige musikere også klarer å formidle et eller annet som river i sjela og får meg til å føle noe. Om det er glede, sinne, sorg eller desperasjon er egentlig ikke viktig. The New Virginity har alle forutsetninger for å klare dette på senere utgivelser, men de trenger å slippe taket og løsne snippen. «Now she's music» blir dessverre litt forglemmelig, men jeg krysser fingrene for neste plate. Og første gangen er jo sjeldent fantastisk uansett. / ELI VAN DER EYNDEN

MUSIKK

// ANMELDELSER

MARIA DUE

PAST POTENTIAL FUTURE LOVER DESAFINADO RECORD / MUSIKKOPERATØRENE

LATINO-HIPSTER-LOVE

SIGURD JULIUS SIGURD JULIUS

KAKAO MUSIKK / MUSIKKOPERATØRENE

FORTELLERSTEMMEN // Alle trenger ikke å finne opp kruttet. Alle trenger ikke gjøre noe som er banebrytende, grensesprengende eller rett og slett fullstendig klin kokos. Sigurd Julius opererer innenfor den rimelig velfylte sjangeren visepop, men når han lager en så fin plate gjør det slettes ingenting. Dette er en plate kjemisk fri for påtatte musikalske krumspring og krimskrams. Det er rett og slett flinke musikere, en langt over middels uttrykksfull stemme og ikke minst: Ti fantastiske små historier. Sigurd skriver klisjéfritt og godt på klingende trøndersk. Tekstene er finurlige og tar opp store temaer uten å miste bakkekontakten. Det er en utrolig sjarmerende blanding av hverdagslige betraktninger og filosofiske spørsmål om livet, døden, kjærligheten og alt det der. Ordene blir båret frem og tatt godt vare på av et lite orkester med akkurat passe beskjedne arrangementer. Denne plata fortjener et stort publikum, og det bør også være innen rekkevidde. Både singlen «Så leng», åpningssporet «Soveromsvindu» og køntriflørten «Stødig på et vis» kunne lett hoppet inn på spillelistene til mang en radiokanal. Dette er i det hele tatt en usedvanlig bra og helstøpt debutplate som lover innmari godt. Hvis Sigurd Julius fortsetter i samme spor og med samme kvalitet tror jeg nok the sky is the limit (som de sier i Amerika) for denne unge mannen. / ELI VAN DER EYNDEN

TORGNY OIL PANIC

MER / UNIVERSAL

KEEPIN' IT CLASSY // Da Torgny Amdam solodebuterte med singelen «The Only Game» for fire år siden, var det et ganske så uventet hamskifte, men også en positiv overraskelse vi ble vitne til. Fra å være en av landets fremste skikkelser på hardcorescenen som vokalist i Amulet, viste soloartisten Torgny seg frem med artsy elektropop. På Oil Panic, som er hans andre album, fortsetter Torgny å utforske yttergrensene av elektropopuniverset. Utforskertrangen gjør også at det trekkes i mange retninger her, men Torgny klarer å holde det meste sammen på finurlig vis. Og selv om Torgny på sett og vis har funnet sin signatursound, har han også en god del likhetstrekk med alt fra Gary Numan til blant annet Von Südenfed og The Knife. Det er nettopp denne balansegangen mellom det kjente og ukjente som gjør at det Torgny holder på med her fortsatt er spennende saker, men det mangler den siste lille nerven for å gjøre det hele ekstraordinært. Men for all del, når alt kommer til alt er Oil Panic ganske enkelt ni spor med classy elektropop. / RUNE AAS

SPIRIT / 05_2013

PUT YOUR HANS UP FOR NEO-TOKYO BREAKING THROUGH EP PHONOFILE / MERLIN

4 GANGER 19,5 I STILKARAKTER // Put Your Hans Up For Neo-Tokyo fra Bergen føyer seg pent inn i rekken av utøvere som trikser og mikser med alskens sjangre. For sjangerblanding er denne gjengen virkelig ikke redd for. Og leken med form og stilarter er positiv. Ep’en inneholder nok av morsomme innfall og spennende «snutter» i skjæringspunktet pop/psykedelia/electronica. Stilmessig en mer enn gjennomført EP. 4 ganger 19,5 i stilkarakter. Men, slik Put Your Hans Up For NeoTokyo fremstår på denne Ep’en hadde det over et helt album blitt vel statisk, paradoksalt nok. At PYHUFNT vil noe med musikken sin, er det liten tvil om. Og band som brenner for noe, når det gjelder uttrykk, har jeg sans for. Så gjenstår det bare å skrive enda bedre låter. Eller kanskje rettere sagt. Man kan risikere å ikke oppdage de gode låtene som ligger gjemt over, under og mellom alle de musikalske påfunnene. Et luksusproblem, egentlig. / VICTOR JOSEFSEN

// I 2010 ga Maria Due ut et av det årets mest undervurderte album. Det kan allerede sies at det er en forbigått skjebne «Past Potential Futur Lover» ikke vil lide. Albumet er en kjærlig bris av varme toner, skjeve smil og danseføtter i retrotakt. Due har samarbeidet med Bergens store sønn HP Gunderseren, og et knippe latino-musikere. Sistnevnte visstnok for å gi rytmene et mer feminint tilsnitt. Det har i hvert fall blitt mykt og lett, på det ertende viset franske hipstere var det for tre-fire tiår siden. Hun nytolker da også Françoise Hardys klassiske «La Mésange» på et vis som er en hyllest verdig. Likevel er det hennes egne skakke sanger som setter seg på minnet, der de er like intelligent søte som de er bittervittige. Det er kjærlighetsviser, med nok pust og melankolsk sjarme til at selv alvoret i en sørgelig tittel som «Permanent Substitute Girlfriend» låter lekende lett. I det hele tatt er det den subtile leken med det ikke riktig lykkelige som gjør dette til en plate å bli glad av. / ASLAUG OLETTE KLAUSEN

OLE TORJUS

AT THE BOTTOM OF A STRANGE HILL (EP) KAKAO MUSIKK / MUSIKKOPERATØRENE

ELEKTROKLEM // Trondheimsbaserte Ole Torjus har vært et ubeskrevet blad for undertegnede frem til nå. Men nye bekjentskaper er jo som regel stor stas, iallfall når de åpenbarer seg i form av minimalistisk elektronika med både sjel og sjarm. Hovedpersonen selv har rukket å opparbeide seg en rimelig ålreit CV med spillejobber på blant annet Pstereo og Hovefestivalen, samt som oppvarming for selveste Lindstrøm. Dette er hans første fysiske utgivelse, og jeg gleder meg allerede til fortsettelsen. Produksjonen på EPen er sparsom, men lang ifra kjedelig. «Less is more», var det noen som sa, og det tror jeg jammen meg Ole Torjus overhørte. Alle elementene kommer til sin rett og produksjonen er behagelig luftig. De små melodiene får tid til å sette seg og snike seg diskret under huden, og det er en sjeldent stor varme i lydbildet. EP-en føles litt som en 24 minutter lang elektronisk klem. Det hørtes strengt tatt ikke spesielt behagelig ut, men jeg tror du skjønner hva jeg mener. Innslagene av akustiske instrumenter, knirkelyder og bittelitt vokal gjør også sitt. Det er lett å høre at det at det sitter et menneske bak datamaskinen Ole Torjus' musikk kommer ut av. Ifølge artisten selv er de seks låtene inspirert av høsten, og spør du meg kan «At the bottom of a strange hill» lett gjøre jobben som soundtrack til det lille som er igjen av den. / ELI VAN DER EYNDEN

ANMELDELSER //

MUSIKK

CUT COPY

FREE YOUR MIND

MODULAR RECORDS / INDIE DISTRIBUTION

LETTVINT. TRIVELIG. //

KING MIDAS ROSSO

FYSISK FORMAT / MUSIKKOPERATØRENE

MIDAS-RØDT GULL // King Midas var i følge den greske myten en konge som gjorde alt han tok på til gull. Det er ikke ofte en hører bandnavn som etter nesten 20 år ikke låter kleint, og som også faktisk passer til bandet anno i dag. Ikke det at alt de tar i låter 100% gull, men det er mytens spenning, angst og tragedie som King Midas evner å kanalisere musikalsk via «Rosso». Spenningen mellom det å gjøre alt til en perfekt gullstatue ved berøring, og det å ikke kunne berøre noen uten å suge ut all livsgnisten. King Midas sitt første album på 6 år er på ingen måte et dekadent festalbum. Omslaget viser en synkende Blücher i rødt. Og det er et broderi. Muligens det minst koselige broderiet som er produsert. Albumets første spor er en instrumental som i følge vokalist Ando Woltman skildrer ”hvordan det måtte ha vært å se Blücher skli inn Oslofjorden”. Denne formen for helstøpt konseptualitet og gjennomføringskraft preger albumets ni spor. Og det hele er dynket i den blodrøde fargen som tittelen antyder. (Rosso betyr rødt på italiensk.) King Midas er nok fortsatt veldig glad i Roxy Music, men det er bare fint. De har nok av år på baken til at de har klart å finne sin egen signatur, og det en litt tilsmusset en. Tempoet og stemninga holder seg stort sett nede, bortsett fra den noe ensidige «Snow». Men det er de låtene der de trekker det lengst ned i kjelleren at de skinner sterkest. Låter som «On The Way To Luton» og Leaving «Biaritz» gjør at en krysser fingra for at det ikke tar seks nye år før det kommer en ny plate. / ANDRE JAMAL ISHAK

”You’ve got to reach the sky if you want your life to shine, free your mind”, synger Dan Whitford i refrenget på albumets tittelspor. Den låtteksten er på mange måter definerende for plata. Velmenende, glad og med et budskap som er formulert så direkte og dessverre kjedelig som mulig. Plata skal være en musikalsk hyllest til ”The summers of love”, altså 1967 og 1989. Slutten av Vietnam-krigen og Thatcher-perioden. Den skal være en slags imaginær auditiv revolusjon, i følge dem selv. De treffer godt på feel good-vibben i denne tankerekken, men det låter mer som en koselig klem enn revolusjon. Til det låter det alt for trygt, og vokalist Whitford har verken stemmen eller ferdighetene til å kunne heve tekstene til et revolusjonært nivå. Produksjonen er slick og god. Melodiene er helt OK. Til tider fremstår de som et mindre intelligent Delorean, anno «Subiza»-eraen, og andre ganger som et mindre elegant Hot Chip. En salig blanding av indiepop med en dæsj baleariske influenser, et snev av pianohouse og disco. Sommerlig, og helt OK. / ANDRE JAMAL ISHAK

SHEVILS

LOST IN TARTARUS

INGRID

MONICA HELDAL

PROPELLER RECORDINGS

WM NORWAY / WARNER MUSIC

BABYLOVE

INDERLIG POP // Ingrid er artistnavnet til Ingrid Helene Håvik, best kjent som vokalist i Highasakite. Under innspillingen til bandets andre skive, fant hun ut at av de veldig mange låtene som var skrevet var det flere som ikke passet inn i det albumet gruppa ville lage. Låtene skulle likevel ikke forkastes. De fikk et liv for seg selv, på platen «Babylove». Som da også er hennes solodebut. Det er selvsagt ganske vanskelig å ikke sammenlikne, i hvert fall litt, med hennes bandarbeider, om enn dette lydbildet er mer voldsomt. Tidvis også alt for mye av det gode. Dermed får man også mistanken om at det er litt tungt overflødighetsmateriale man hører, med stadig mer motvillig velvilje. Ingrid har ikke spart på så mange store effekter, eller store følelser. Låtenes storvoksthet gjør at det holder i grunn at albumet kun er syv låter kort. I hvert fall finner jeg denne dosen melodrama overveldende nok. Selv om det også er finstemte pop-tilløp både i albumets begynnelse og slutt, som veier opp for inderligheten. / ASLAUG OLETTE KLAUSEN

BOY FROM THE NORTH

HEFTIGE LICKS // Referanser synserne har kastet om seg etter debutskiva «Boys From The North», er folk, roots og ikke minst blues med aner i gamle storheter som Nick Drake Led Zeppelin og Rory Gallagher. Vel å merke, godt hjulpet av Monica selv og platepusherne i Warner. Denne synseren leste (også) i presseskrivet at Monica lot seg inspirere av farens vinylplater. Dessuten, ikke akkurat ofte Rory Gallagher blir nevnt som inspirasjonkilde til norske unge utøvere (tvert i mot, han er jo nærmest en anti-snakkis), noe som ga Monica (og farens vinylplater) plusspoeng i boka mi. Og det uten at jeg hadde hørt en strofe av musikken. Det har jeg nå. Monica Heldal henfaller ikke til tradisjonelle singer/songwriter-oppskrifter, uttrykket hennes er langt mer mangefasettert enn en gjennomsnittlig visepopsanger med retrosveis. «Boys From The North» består av søkende stemninger, men det som imponerer mest er uten tvil Monicas særegne gitarspill. Når hun attpåtil får opp (Gallagher/Zeppelin))dampen i «I Don’t Mind», dilter jeg etter alle de andre norske synserne og triller terningkast 5. Med andre ord: Et strøkent album. / VICTOR JOSEFSEN

SELVUTGITT

BLAST FROM THE PAST // «Is this where we are at?», spør Shevils idet deres andre album ruller avgårde. Betimelig spørsmål, akkurat det. Hardcorescenen her til lands er på ingen måte død, men for å være helt ærlig har vi sett mer spennende tider på den fronten. Når Shevils dundrer på med Lost In Tartarus, er det et lite ekko av fortiden vi hører. Det er nemlig vanskelig å komme utenom at Shevils har mye til felles med et av 00-tallets mest spennende hardcore-acts. Vi snakker altså om Silence The Foe, også kjent som eks-bandet til både vokalist Anders Voldrønning og produsent Marcus Forsgren. Shevils har den samme tilnærmingen til arven etter Refused, ispedd en god dose amerikansk hardrock i gata til band som Helmet, i tillegg til den samme, stramme sounden. Sånn sett finner de kanskje ikke opp kruttet på nytt, men Lost In Tartarus er uansett en formidabel energiutblåsning som det er vanskelig å sitte stille til. På sitt beste er denne plata et realt knyttneveslag i solar plexus, samtidig som du blir kilt kjærlig under fotbladet. Ikke noe du har lyst til å holde på med i det uendelige, men moro så lenge det varer. / RUNE AAS

SPIRIT / 05_2013