Kom,så,tok.
Phil T. Rich vant Urørt-finalen, sikret seg platekontrakt på nachspielet og skapte debatt med vinnerlåta. Nå vil han bli et ikon. Tekst: Trine Jacobsen / Foto: AKAM1K3
Onsdag 6.februar På Studentersamfundet i Trondheim kjemper fem unge, usignerte artister om tittelen Årets Urørt. Blant kortklipte gutter med gitarer, eksperimentell keyboardklimpring og maritim drømmepop, er det særlig ett bidrag som skiller seg ut. Arif Salum, bedre kjent som Phil T. Rich, har ikke klippet seg på fire år. Det er Arifs karakteristiske sveis sørger for kveldens heftigste volum. Han er direkte, usensurert og fengende. Hele Samfundet synger med.”Hun bitchen er gal, se på hun der hun bitchen er gal” ... Innhyllet i konfetti og lovord, kan en himmelfallen Phil T. Rich til slutt konstatere at det er han som har gått av med seieren. Rørt og urørt på én og samme tid. Fagjury, bransjefolk og menigmann synes skjønt enige. Phil T. Rich har det. Stjernekvalitet. – Jeg vet ærlig talt ikke hva denne kvaliteten er for noe, eller hvorfor enkelte mener at jeg har den. Jeg gjør bare min greie, sier Arif og trekker lett på skuldrene. En snau time etter dette skuldertrekket, utfordres den distanserte holdningen til eget gjennombrudd. Tre ivrige gutter tar kontakt og ber om et bilde. De tar oppstilling rundt Arif med brede glis, og hendene hevet i hilsen til fotografen. Det er nemlig ikke til å komme fra at Arif har blitt lagt merke til. Gjennom den direktesendte Urørt-finalen nådde han ut til mange som aldri før hadde hørt om ham. Han blir sett nå, han blir hørt og mange vil plutselig mene noe om det han presenterer.
Kontroversen – Du er en av få som klarer å bruke engelske ord, men rappe på norsk og fortsatt ikke virke generisk, uttalte fagdommer Chirag Patel i etterkant av vinneroptredenen i Trondheim. At Arif ikke er generisk er det liten tvil om. Det er imidlertid ikke alle som deler dommerpanelets begeistring for Urørt-vinnerens egenartede språkbruk. Brått blir Arif beskyldt for å fremme et kvinnefiendtlig budskap. At statskanalen hyller en sang om en ”nymfoman bitch” med utagerende tilbøyeligheter, faller
32
spirit / 02_2013
enkelte tungt for brystet. Foreldre tuner fra P3 til P2, i frykt for at den nysgjerrige sjuåringen skal fatte overdreven interesse for analkuler og dildo. I Dagsavisen blir det publisert en kronikk der to menn tar til orde mot det de mener er en degradering av kvinnen. Flere innlegg følger, og det koker i kommentarfeltene. – Jeg har absolutt ikke noe dårlig kvinnesyn. Det er snakk om én låt. Hadde kritikerne hørt gjennom hele EP-en, ville de nok ha fått en bedre forståelse av hvem jeg virkelig er, sier Arif. På EP-en Kom så tok færdiih er ikke grove tekstlinjer en gjennomgående tendens, snarere et unntak. – Jeg er mest opptatt av å være ærlig. Jeg vil ikke levere sensurerte tøysehistorier jeg ikke kan stå for. Folk må få mene det de vil, allikevel understreker Arif at han jobber mye med tekstene sine. Rapperens språk har fått mye positiv oppmerksomhet også. Metaforer, ordspill og kreativ bruk av referanser har blitt et av artistens varemerker. Normalt sett pleier referansene å være ganske folkelige. Nora syltetøy, Petter Northug og Marve Fleksnes. – Det blir jo lettere å forstå hva jeg faktisk prøver å fortelle, når jeg bruker disse referansene. Også er det jo gøy da. Hvem digger ikke Fleksnes liksom? Og Olsenbanden. Også DynamittHarry, han er fet. Også i den endeløse rekken med egne alias kommer ordsmeden til uttrykk. Det er nemlig ikke mange som har flere navn enn Arif Salum. Best kjent er han som Phil T. Rich, men han svarer også til Mikael Svartskalev, Salvador Fali og Robert de Negro, for å nevne noen ytterst få. Selv om alle disse identitetene tidvis kan være litt forvirrende, er de ganske illustrerende. Det er nemlig vanskelig å gi en enkel karakteristikk av Arif. I ett øyeblikk opptrer han selvsikkert i en musikkvideo. Iført sin egen kroppsvekt i accessoirer, som om han aldri har gjort annet. I neste øyeblikk sitter han i et intervju og fikler seg smånervøst i fjeset, mens han bedyrer at han overhodet ikke er komfortabel foran kamera. Han slår fast at han gjerne vil bli et ikon, men ikke med den provoserende selvsikkert-
heten man kanskje kunne forvente. Han ler i stedet sin karakteristiske, lett kneggende latter og trekker på skuldrene.
Kollektivet På spørsmål som dreier seg om Phil T. Rich og den gryende karrierens opprinnelse og fremtid, innleder Arif alle svar med et ”vi”. – Vi har jobbet knallhardt for å komme hit, og vi skal gjøre alt vi kan for å nå så langt som overhodet mulig. Jeg og det kollektivet jeg er en del av. Kollektivet Arif snakker om er ikke et vanlig bokollektiv med hår i alle sluk. Det er et kreativt kollektiv. En kombinasjon av kompisgjeng og forretningsforetak. Ressurssterke gutter som bevisst utnytter hverandres styrker for å komme seg opp og frem. De er fotografer, designere, produsenter og hele fire rappere. Arif er den tredje av guttene som har deltatt i Urørt. – Jeg hadde ikke vært der jeg er uten dem. Jeg hadde ikke vært årets urørt. I alle fall ikke enda, slår Arif fast. Med tanke på at det er flere av guttene som opererer innenfor samme bransje, ville det ikke være helt utenkelig at det med jevne mellomrom kunne oppstå en konflikt. Det avviser Arif kontant. – Hvis én lykkes, kommer det jo alle til gode før eller senere, sier han. Skulle stemningen allikevel surne og noen begynner å småkrangle, tar resten av gruppen raskt grep. Det finnes rutiner for sånt. Da klapper alle i takt, mens de med tiltagende styrke kommanderer, ”klem, klem, klem, klem, klem, KLEM…”. Det virker nesten for godt til å være sant. B.A.W.S-kollektivet har egen logo, de har designet egen kleskolleksjon, de fostrer prisvinnende artister og gruppeklemmer altså ved behov. Det er et velsmurt maskineri. Et ”vi”-som forvalter skyhøye ambisjoner og store planer. Karpe Diem fylte nylig Oslo Spektrum for første gang. Har du også tenkt til å fylle Spektrum? Denne gangen ler ikke Arif. Han ser bare rett frem, trekker lett på skuldrene og svarer. – Ja.