musikk
5
// anmeldelser
Billie Van
heyerdahl øen
Musikkoperatørene
Monumental drømmepop // Det låter stort når Heyerdahl albumdebuterer. Et halvt års tid etter at de introduserte seg selv med singelen «Mirage», beviser de at de lovende taktene langt fra sommeren 2012 var langt mer enn bare et blaff. Med fintfolk som blant andre Kenneth Ishak og Hiawata!-frontmann Tore Løchstøer Hauge i line-upen, er det liten tvil om at Heyerdahl består av en gjeng med nese for god pop. Ambisjonene er det heller ingenting å si på, med et lydbilde som er både drømmende og, altså, stort som gjør Øen til en tidvis monumental drømmepopplate. Det starter riktignok forsiktig, men når tredjesporet «Shadows» snurrer igang vokser plata på omtrent alle mulige måter. For det er også når Heyerdahl beveger seg ut i mer ukjente farvann at de briljerer mest. Det gjør de også ofte, for det er en slags møysommelig utforskertrang og vilje til å gjøre noe annerledes som er med på å prege plata her. Nettopp derfor fortoner Øen seg som en svevende oppdagelsesferd i et spennende, halvdøsig og storslått poplandskap. / RUNE AAS
3
SHARING! OUT LOUD nightlight
CRASHMUSIC/IODA
disneyrock // For et band som nesten har identisk navn med svenske Shout Out Louds har de i alle fall klart å forhindre forvikling musikalsk. Der nevnte svensker spiller en introvert indiepop ala Peter Bjorn and John, er norske Sharing Out Loud langt mer kontaktsøkende der de ser mer mot moderne amerikansk tenåringsrock i Disney-segmentet enn mot å lage melankolsk Skandinavisk pop. I så måte ikke så langt unna samtidige norske band som Cazadores, The Airborne Highfives og ikke minst mer alternative nordmenn som Firetop Mountain. Band som dyrker den storslåtte og pompøse delen av poprocken. Det er ikke alltid helt feil. Slik som på låten som setter tonen for albumet "Saints", en låt som fortjener å fylle stadioner større enn deres lokale Halden stadion, og en låt som klarer å balansere på riktig side av en sjanger som fort kan flørte hardt med band som 30 Seconds To Mars. Også de mer følsomme kuttene som den episke balladen "Live" klarer med et nødskrik å lande før man får lyst til å rispe inn bandnavnet i underarmen. Når det er sagt så er det en hårfin linje her, en linje som blir tynnere og tynnere jo nærmere skivas slutt en kommer. Uansett, en godkjent debut. / TORE LØCHSTØER HAUGE 54
spirit / 01_2013
4
biffy clyro OPPOSITES
WARNER BROS. / WARNER MUSIC
Stormannsgal pop Dobbeltalbumet til Biffy Clyro er akkurat dessverre som dobbeltalbum flest - et par knallåter fordelt på to album med fyll istedenfor ett godt album. Et ufattelig produktivt band som Biffy Clyro burde for så vidt være som skapt til dette formatet med sin overflod av ord og øs av store refrenger, og sin tilnærming til musikk som jo større jo bedre. Utrolig vellykket er det uansett til tider som på singelen "Black Chandelier". En singel som er helt der oppe med de større enn livet låtene "Bubbles" og "The Captain" som har etablert dem som et av de største stadionbandene rundt om dagen. En sjanger hvor konkurransen er stor. Men, mellom de gode store låtene er det et lite hav av forgjengelighet som får en til å mistenke at dette er et prosjekt som er mest for bandet selv enn for å tilfredsstille fansen med et konsentrert hitalbum. Det er en mening bak dobbeltalbumet utover dette vet vi, men lager du to installasjoner som heter henholdsvis: The Land and the End of Our Toes og The Sand at the Core of Our Bones er det såpass svevende at du skal tillegge bandet en ekstrem betydning for at det skal gi noen mening. / TORE LØCHSTØER HAUGE
By:Larm-aktuelle Billie Van har lenge spilt sammen med Jonas Alaska og Michael Paskalev. Nå er hun klar for å stå på egne ben, og slipper debutalbumet sitt i år. Tekst: Johanna Bottheim
– I Norge er det egentlig ingen jenter som gjør det samme som meg, så jeg synes jeg kommer med noe nytt, og det er jo bra, sier Billie Van. Hun er for tiden bosatt i København hvor hun spiller inn debutalbumet sitt. Artisten har skrevet musikk i snart ti år, og leverer popmusikk med røtter i Americana og Rockabilly. – Tekstene mine handler om ting som har skjedd, ting jeg skulle ønske skjedde eller ting som jeg later som har skjedd i livet mitt. I tillegg skriver jeg en del sanger om å være borte i Amerika, og å ri på hest der og finne gull, sier hun. På det kommende albumet har hun samarbeidet med produsentene Nikolai Hængsle Eilertsen og Christian Engfelt. – Det jeg kan si nå er at jeg er vannvittig fornøyd med albumet, som kommer ut etter sommeren i år. I tillegg kommer det til å bli en releaseturné.
Klar for by:Larm
Billie Van har spilt mye med bestevennene sine Jonas Alaska og Michael Paskalev, og sier at dette er noe av det beste hun vet om. – De er mine aller beste menn, og vi deler mange opplevelser etter å ha reist så mye sammen. Vi har spilt sammen lenge og kjenner hverandre såpass godt, så det er utrolig lite dårlig stemning mellom oss. Artisten skriver det meste av sin egen musikk når hun er hjemme i København, men forteller at hun også plukker opp ideer underveis når hun er ute og reiser. – Jeg blir veldig inspirert av å bare være hjemme, da har jeg fri og tid til å sette meg ned og skrive. Også blir jeg veldig inspirert når jeg hører bra konserter! Nå er hun klar for å slippe første singel og musikkvideo fra kommende album, før konsert på by:Larm står for tur. – Etter det skal jeg til USA med Mikhael og på turné i Norge med Jonas. Så kommer sommeren og da blir det festivalspilling for alle tre.