Hinduisme Livsstadier og kaster Kortversjon Det indiske kastesystemet har røtter tilbake til oppdelingen av samfunnet i fire klasser i de gamle hinduistiske skriftene: prester (brahminer), krigere, bønder og handelsmenn og nederst tjenere. En slik klasse heter varna. Dagens kastesystem er en blanding av det gamle varna-systemet og en langt mer findelt inndeling basert på ulike slektskapsgrupper. Disse gruppene heter jati, og svarer til det vi omtaler som kaste i Elevboka. Til sammen utgjør dette et hierarkisk system med høye og lave kaster. Omkring hver femte inder faller helt utenfor kastesystemet. I det tradisjonelle indiske samfunnet er de urene. I dag omtales de kasteløse som daliter. Mange daliter har funnet verdighet gjennom tilslutning til kristendommen eller buddhismen, men en del forsøker også å vinne status ved å definere seg inn i varnasystemet. De fire livsstadiene som er presentert i Elevboka, gjelder i utgangspunktet bare for de tre øverste klassene. Tjenerklassen har ikke som oppgave å studere skriftene og blir derfor verken elever, skogboere eller asketer. Livsstadiene etterleves bare i liten grad i dag. Men de peker på at hinduismen er en religion både for det jordiske familieog samfunnslivet og for asketen som trekker seg tilbake og konsentrere seg om det hinsidige. Kastesystemet definerer målet for enkeltmennesket ulikt etter hvilken kaste det tilhører. Livsstadiene definerer målet ulikt avhengig av alder. Til sammen viser dette noe av hinduismens mangfold og åpenheten for ulike mål og levesett.
Kaster og klasser Den hierarkiske organiseringen av varna-systemet er religiøst og rituelt begrunnet. På toppen er braminene, de prestene som rituelt sett er renest. De tre andre klassene følger nedover med større grad av urenhet. Nederst og utenfor selve varna-systemet er de kasteløse, grupper som regnes som så urene at de er urørbare for de andre klassene. Mens det bare er fire klasser i varna-systemet, er det indiske samfunnet delt i flere titalls tusen kaster eller jati. Utgangspunktet for kastene er ulike funksjoner i landsbysamfunnet. I en landsby kan det for eksempel være en bondekaste, en rikshawkaste, en skopusserkaste osv. Kastetilhørighet er imidlertid basert på slektskap, ikke yrke. Man kan altså tilhøre
en bondekaste selv om man ikke selv er bonde. I en slekt som tilhører en rikshawkaste, kan det godt være at de fleste i dag driver en helt annen virksomhet, f.eks. kolonialhandel. Kastetilhørighet kan dermed si noe om yrke, men behøver ikke gjøre det. Kastene vedlikeholdes ved at ekteskap bare er tillatt med en fra samme kaste. En kaste kan dermed defineres som de slektene man har lov til å finne sin ekteskapspartner innenfor. Kastene er ordnet hierarkisk etter hvilke klasser i varna-systemet de tilhører. I utgangspunktet er altså bramin-kaster øverst og tjenerkaster nederst. Men det er slett ikke alltid åpenbart hvilken klasse en kaste hører hjemme i. En kastes plassering i
87 01_ViV6-LaererensBok.indd 87
10.07.2009 13:36:21