Mirjam Dahl Bergsland og Gry Mette D. Haugen (red.)
Vitenskapsteori for masterstudenter i barnehagelærerutdanningen
En innføring
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2024
ISBN 978-82-02-77392-2
1. utgave, 1. opplag 2024
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjoner: Roy Søbstad
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Sats: Have a Book
Trykk og innbinding: CPI books GmbH, Tyskland
Redaktørene har mottatt lærebokstipend fra Cappelen Damm Akademisk, 2022.
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord
«Vitenskapsteori og forskningsmetoder» er et obligatorisk emne for alle masterstudenter ved barnehagelærerutdanningene. Våre erfaringer som forelesere og veiledere gjennom flere år er at mange studenter synes vitenskapsteori kan være krevende, og at det kan være utfordrende å se relevansen for egne forskningsprosjekt. Vi har savnet ei lærebok på norsk som kan gi studentene en oversikt over vitenskapsteoretiske retninger, med dens begreper og perspektiver, samt implikasjoner for eget forskningsarbeid. Målet med boka er at studentene bedre skal kunne se sammenhengen mellom vitenskapsteori, metodologi og forskning på barnehagefeltet.
Vitenskapsteori er et stort og komplekst felt, og tanken var aldri at vi skulle skrive denne boka alene. Vi kontaktet derfor framstående akademikere med kompetanse både på vitenskapsteori og barnehagefeltet. Alle som ble kontaktet, ønsket å være med på prosjektet, og denne boka hadde ikke blitt til uten dere. Tusen takk!
Vi retter videre en stor takk til vår dyktige redaktør Mary-Ann Hjemdahl som har vært en viktig støtte underveis i arbeidet med boka. Vi vil også takke Cappelen Damm Akademisk som høsten 2022 tildelte oss forlagets lærebokpris.
Trondheim, 2024
Mirjam Dahl Bergsland og Gry Mette D. Haugen
Hermeneutikkens kritikk av subjekt–objekt-modellen i vitenskapen ......
Konkrete situasjoner
Tolkning er aldri forutsetningsløs ..............................................................
Tradisjon, språk og dialog
filosofi til hermeneutisk praksis
Kapittel 6 Fenomenologi
Hilde Merete Amundsen og Gry Mette D. Haugen
forskning med et fenomenologisk utgangspunkt
Avslutning – muligheter og begrensninger innen fenomenologisk forskning
Kapittel 7 Posthumane
Eksempler på to prosessuelle forskningsprosjekter «in
Kapittel 8
Kunstbasert
Ingrid Bjørkøy
En vending fra kvalitativ til kunstbasert forskning
Kunstbasert forskning og utfordringer og svakheter
Innledning
Mirjam Dahl Bergsland og Gry Mette D. Haugen
Barnehagelærerens praksis er basert på en teoretisk forståelse som er preget av vitenskapelig tenkning. I barnehagelærerens oppdrag som et bindeledd mellom samfunnet og barna vektlegges en helhetlig faglig tilnærming. Her ligger et uttalt krav om faglighet, ansvar for kunnskapsoppdatering og en profesjonsutøvelse som hele veien er kunnskapsbasert, og slik er forankret i vitenskapsteoretiske betraktninger. Det vil si at de ulike vitenskapsteoretiske retningene så vel som barnehagelærerens praksiserfaringer og handlinger hviler på noen grunnleggende antakelser om kunnskap, sannhet, virkelighet, mennesket og samfunnet. Bernt Andreas Hennum og Solveig Østrem understreker at man er «ikke barnehagelærer bare på vegne av seg selv» (2016, s. 17), men man har forpliktet seg til å 1) utføre et samfunnsmandat, 2) til å ivareta etikken og verdigrunnlaget, samt 3) kunnskapen, faget og pedagogikken. Disse tre forpliktelsene utgjør profesjonstriangelet. Når man på den ene siden snakker om barnehagelærerens profesjonelle ansvar for å forvalte barnehagens kunnskapsgrunnlag, tar man på den andre siden utgangspunkt i en kunnskapsbasert profesjonsutøvelse (Hennum & Østrem, 2016). En kunnskapsbasert profesjonsutøvelse handler i stor grad om at kunnskapen skal være forskningsbasert eller evidensbasert, men stiller også krav til faglig profesjonell dømmekraft og kritisk tenkning. I tråd med dette er det i dag et uttalt politisk mål at stadig flere barnehagelærere skal ta en masterutdanning (Kasin og Gulbrandsen, 2022).
Cathrine Krøger (2016) har imidlertid uttrykt bekymring for at økt akademisering og formell kompetanse kan skape større avstand til det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dette er en bekymring som ikke støttes av Østrem. Gjennom intervjuer med masterutdannede barnehagelærere har Østrem undersøkt hvordan barnehagelærernes kompetanse kommer til uttrykk, hvordan de anvender sin kompetanse, og hva den betyr for barnehagen,
og for dem selv som profesjonsutøvere. Datamaterialet fra undersøkelsen viser at «styrket fagkunnskap og den kritiske refleksjonen som blir mulig når man har en viss avstand til situasjonen, fører til fornyet oppmerksomhet om barnas interesser og behov» (Østrem, 2023, s. 209). En av informantene løfter særlig frem det hun har lært om vitenskapsteori, og ulike begrepers betydning for kritiske innganger som kan forstyrre «tatt-for-gitt-holdninger som bor i barnehagelandskapet» (Østrem, 2023, s. 204). Kritikk og det å være kritisk er begreper som går igjen i Østrems datamateriale. Dette tyder på at mer formell kompetanse og akademisering ikke fører til større avstand, men tvert imot gjør barnehagelæreren i stand til å reflektere kritisk over egen praksis og etiske problemstillinger og styrke deres kunnskap og faglig trygghet. Dette er viktig kompetanse ikke bare i barnehagens møte med barn, foreldre og medarbeidere, men også i møte med eksterne aktører. Vitenskapsteori kan med andre ord bidra med viktige perspektiver som gjør det mulig å reflektere over kunnskapsposisjoner i profesjonsutøvelsen (Jenssen et al., 2020). En barnehagelærer som reflekterer over eget yrke og egen praksis med bakgrunn i vitenskap, vitenskapsteori og forskning, vil bidra til å styrke fagmiljøet og kunnskapen i barnehagen.
Hva er vitenskapsteori?
Vitenskapsteori er refleksjoner over hvordan vitenskapelig aktivitet og kunnskap er mulig. Ifølge Nils Gilje og Harald Grimen (1993) er man opptatt å undersøke de forutsetninger som danner grunnlaget for vitenskapelig aktivitet og kunnskap. «Vitenskapsfilosofi er ikke vitenskap, men refleksjoner over vitenskapelige aktiviteter og kunnskap» (Gilje & Grimen, 1993, s. 17). Sentrale vitenskapsteoretiske spørsmål er: Hva er vitenskap? Hva kan vi få kunnskap om? Hva er vitenskapelige metoder? Hva gjør en teori troverdig? Hva kjennetegner og hvordan oppnås vitenskapelig fremskritt, og hva er de samfunnsmessige konsekvensene av vitenskap? Forskerens vitenskapsteoretiske ståsted danner grunnlaget for valg av vitenskapelige metoder, altså hvordan data samles inn, hvordan data fortolkes eller forklares, hvordan man ser på teoriens rolle i forskningen, og hvordan forskningsresultater presenteres i den ferdige forskningsteksten.
Ett av våre første møter med vitenskapsteori var boka Boström och kaminen, ei innføringsbok i realistisk vitenskapsteori. Boka innledes med en fortelling om filosofen Christopher Jacob Boström, som etter sigende alltid startet den muntlige eksamineringen av sine studenter med følgende spørsmål:
«Kandidaten ser kaminen där? Nå, är kaminen inom eller utom kandidaten?»
(Djurfeldt, 1996, s. 9). Det fortelles videre at de av studentene som insisterte på at ovnen var utenfor, og ikke i dem selv, ikke fikk bestått på eksamen.
Ifølge Boström, som var inspirert av den klassiske idealismen, eksisterte ikke den materielle verden som annet enn ideer (Djurfeldt, 1996, s. 9). Men mange vil være uenig i et slik resonnement og argumentere for at ovnen står der, at vi er flere som ser den og er enige om at den eksisterer utenfor oss selv. Slik viser eksemplet med Boström og ovnen til sentrale vitenskapsteoretiske og -filosofiske1 betraktninger knyttet til både ontologiske og epistemologiske spørsmål.
Ontologi og epistemologi er begreper egnet for store filosofiske betraktninger, men som vi her kun forklarer kort. Ontologi er satt sammen av ontos, det værende, og logi, som står for vitenskap, og kan defineres som «læren om det værende, om det som eksisterer – altså teorier og spekulasjoner om hvordan verden ser ut og er bygget opp» (Nyeng, 2012, s. 37). Ontologi handler altså om hva som er virkelig, ulike syn på hva virkeligheten er, eller virkelighetens beskaffenhet. Epistemologi, på den andre siden, handler om hvordan kunnskap er mulig, og hva vi kan ha kunnskap om. Hvilke erkjennelser kan vi gjøre oss, og hvilken type innsikt er mulig, basert på hvilke kilder? Begrepet epistemologi er satt sammen av logi og episteme. Episteme betyr kunnskap eller fornuft, og dermed betyr epistemologi kort og godt «læren om kunnskap» (Nyeng, 2012, s. 37). Eksempler på typiske ontologiske og epistemologiske refleksjoner kan da være henholdsvis Hva er sant? Hva er virkelig?, og Hvordan kan vi få kunnskap om det som er sant og/eller virkelig? Mange vil kanskje tenke at dette er filosofiske spørsmål som ikke har med barnehagehverdagen å gjøre. Men hvordan vi tenker og reflekterer rundt hva som er sant, hva som er virkelig, og hva vi kan ha kunnskap om, gjelder også for barnehagelærere. Hvordan tenker man for eksempel om ledelse? Ett konkret eksempel på en ontologisk og epistemologisk refleksjon kan leses i innledningen til Susann Gjerdes bok om ledelse (Gjerde, 2022). Gjennom eget doktorgradsarbeid og lesning av vitenskapsteori forteller Gjerde hvordan hun tvinges til å tenke på nytt om hva ledelse egentlig er, og at «ledelse kanskje ikke finnes der ute som et naturgitt fenomen som lar seg oppdage og nedtegne i teorier på like linje med geografiske kart, men er en sosial konstruksjon som må tolkes»
1 Begrepene vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi viser til teoretiske og filosofiske refleksjoner knyttet til hva vitenskap og kunnskap er. Sentrale spørsmål er «hva som kjennetegner vitenskapelig tenkning og metode, hva som er kriterier for vitenskap, hva som gjelder som gyldig kunnskap, og hvordan slik kunnskap kan oppnås» (Thornquist, 2018, s. 11).
(Gjerde, 2022, s. 7). Gjennom lesning av fortolkende, reflekterende og kritisk litteratur åpnet det seg nye forståelser av hva ledelse og teorier om ledelse er, og som følge av dette faglig nytenkning: «Sammen med erkjennelsen av at ledelse ikke finnes ferdig, objektiv eller uavhengig av kontekst eller tolkning, fulgte det en gryende opplevelse av frihet» (Gjerde, 2022, s. 7). Det å kunne tenke nytt om sitt eget fag, sitt eget fagfelt eller sin egen profesjon er altså knyttet til vitenskapsteoretiske spørsmål.
Kritisk tenkning og debatt
Kritisk tenkning og debatter omkring vitenskapsteori har ført faget fremover, men også bidratt til uenigheter, fastlåste posisjoner og i noen tilfeller utilslørte krangler. Da Iver B. Neumann og Raino Malnes i 2007 skulle møtes til en fagdebatt i kjelleren på Samfunnsvitenskapelig fakultet, ble det et personlig og akademisk fadermord. Stridstemaet var «sosialkonstruksjonismen». Stemningen mellom Neumann og Malnes var så dårlig at de nektet å dele bord under debatten2. Hva var det som kunne få to dannede og hver for seg hyggelige akademikere til å gå i strupen på hverandre på denne måten? I vitenskapsteorien eksisterer det noen spenningsfelter eller dualismer som har preget ulike debatter opp gjennom historien. Vitenskaps- og forskningsvirksomhet bygger på ulike oppfatninger av hva som anses som gyldig kunnskap. Dermed styrer ulike kunnskapssyn vitenskapens blikk i ulike retninger (Aadland, 2015). Det grunnleggende spørsmålet er: Trenger vi først kunnskap for å danne oss et bilde av verden/virkeligheten (epistemologi), eller er verden/virkeligheten der som en primær enhet, forut for og uavhengig av vår kunnskap om den (ontologi?) (Kovac, 2023). Dette er spørsmål som har vært en debatt i vitenskapsteorien og filosofien opp gjennom historien. Hvordan vi ser på disse spørsmålene, styrer våre blikk og får oss til å stille noen typer spørsmål og se bort fra andre. Videre er de bestemmende for hva vi betrakter som gyldig kunnskap, og hvordan vi går frem for å utvikle kunnskap (Thornquist, 2018). Basert på dette kan man ifølge Kovac (2023) lett forstå hvordan heftige faglige diskusjoner oppstår, ettersom spørsmål knyttet til hva som er verdifull kunnskap, oppleves og forstås på ulike måter. Det kan imidlertid synes som at de steile frontene man tidligere så, kanskje ikke er like fremtredende i dag. Det er flere overlappende
2 https://www.universitas.no/magasin/dette-er-tidenes-mest-hoylytte-professorkrangler/164685
interesser mellom de ulike vitenskapsteoretiske retningene, noe som også vil komme til uttrykk i de ulike kapitlene i denne boka.
De ulike vitenskapsteoretiske bidragene til kunnskapsfeltet/barnehageforskning
De ulike vitenskapsteoretiske retningene som studenten blir presentert for i boka, viser hvordan ulike ståsteder gir ulike innganger til forskningen, og til hva slags kunnskap man kan få om det fenomenet man undersøker. Med utgangspunkt i et (post)positivistisk ståsted vil man kunne gjøre en analyse av årsakssammenhenger, for eksempel om alderstilpassete lekaktiviteter kan styrke barns grunnleggende/spesifikke ferdigheter på et annet område. Med utgangspunkt i et ståsted i pragmatismen vil man kunne anvende ulike metoder i samme forskningsprosjekt for å få bred kunnskap om for eksempel barns trivsel i barnehagen. Arbeider man ut fra et utgangspunkt i sosialkonstruksjonismen kan man for eksempel løfte frem tatt-for-gitte konsepter og fenomener i pedagogiske praksiser, og analysere hvordan og på hvilke måter disse blir reprodusert i barnehagen. Kritisk realisme åpner for å utforske og analysere ulike former for strukturer og mekanismer som setter noen rammer eller påvirker personalets praksiser i barnehagen, mens man med utgangspunkt i hermeneutikken for eksempel vil kunne fortolke og forstå barns egne perspektiver på hva som preger livet deres i barnehagen. Med utgangspunkt i et fenomenologisk ståsted kan man være opptatt av å utforske menneskelige erfaringer og livsverdener, for eksempel knyttet til barns opplevelser i barnehagehverdagen. I kunstbasert forskning vil man være opptatt av forskning som en skapende, kreativ og eksplorerende handling av komplekse og mangfoldige sider ved et sosialt fenomen, for eksempel knyttet til barns interaksjon med hverandre. Innen posthumane og ny-materielle teorier kan man for eksempel utforske barns språk som noe mer enn et språklig fenomen, for eksempel når forskeren lytter til hele kroppen, rytmer, tramp og lette bevegelser som oppstår relasjonelt.
Et mål med denne boka er at studenter skal få anledning til å innta sine egne ståsteder i vitenskapsteorien og finne sin vei inn og ut av dette landskapet. Vi trenger ulik kunnskap for å forstå, fortolke og forklare samfunnet. Det er ikke slik at én vitenskapsteori «er bedre» enn andre. Til syvende og sist kommer det an på hva som er gjenstandsfeltet for forskningen, hva man ønsker kunnskap om, og hva som er problemstillingen og målet for forskningen.
Bokas kapitler
I kapitlene som følger, vil leseren få en innføring i de ulike vitenskapsteoretiske retningene samt empiriske forskningseksempler. Det å lese forskning med et kritisk blikk og kunne forstå hvordan ulike vitenskapsteoretiske utgangspunkt legger føringer på forskningen og videre på kunnskapsproduksjonen, er et viktig element i enhver profesjon.
I kapittel 1, Positivisme, gir Thomas Moser en kort historisk oversikt over utviklingen av positivismen(e) og presenterer noe av bakgrunnen for utviklingen av positivismen og de mangfoldige og betydelige endringene i denne. Moser går i kapittelet inn på kritikken av positivismen og på positivismestriden, som i Norge har satt tydelige spor i pedagogisk forskning. Gjennom tre forskningsstudier Moser selv på ulikt vis har vært delaktig i, viser han bredden samt noen muligheter og utfordringer i (post-)positivistiske tilnærminger til forskning på kvalitet i barnehagen. Gjennom forskningseksemplene viser han verdien av å anvende kvalitative og kvantitative (numeriske) data hver for seg, eller i kombinasjon med hverandre, og at analyse av årsakssammenhenger er mulig også i komplekse sosiale systemer. Avslutningsvis sammenfatter Moser styrker og svakheter, muligheter og begrensninger for en positivistisk tilnærming med tanke på forskning på barnehagens kvalitet.
I kapittel 2, Sosialkonstruksjonisme, gir Karianne Franck en innføring i sosialkonstruksjonismen med et særskilt blikk på hvordan denne retningen kan bidra til å undersøke forståelser og praksiser i barnehagen, og skape nye måter å tenke sannheter og kunnskap om barn, barndom og barnehage på. I kapittelet redegjøres det for den historiske fremveksten for og sentrale kjennetegn ved sosialkonstruksjonismen. Franck viser hvordan sosialkonstruksjonismen inviterer til et kritisk blikk på tatt-for-gitte forståelser av virkeligheten ved å ha et granskende blikk på hvordan man forstår virkeligheten, og hvordan dette kan få innvirkning på våre praksiser. I kapittelet viser Franck eksempler fra egen forskning i barnehagefeltet og forklarer hvordan hennes utgangspunkt innen sosialkonstruksjonismen har bidratt inn i tolkningen av empiriutdrag fra intervjuer med barnehageansatte.
I kapittel 3, Kritisk realisme, gir Mirjam Dahl Bergsland en innføring i kritisk realisme, en retning som har hatt som mål å overskride dualismene som har preget vitenskapsteorien. Bergsland viser hvordan kritisk realisme forholder seg til dualismen mellom positivismen og sosialkonstruksjonismen, mellom ontologi og epistemologi og mellom strukturer og aktører. Forskning
med utgangspunkt i kritisk realisme er opptatt av å forklare sosiale fenomener med utgangspunkt i strukturer på tilværelsens «virkelige nivå», og i kapittelet ser Bergsland på hvordan kritisk realisme går frem med dette som mål. Med utgangspunkt i eget doktorgradsprosjekt gir Bergsland et innblikk i hvordan man innen kritisk realisme og Bourdieus teorier kan synliggjøre mulige maktstrukturer i barnehagen. Avslutningsvis ser Bergsland nærmere på den kritiske realismens svakheter og styrker.
I kapittel 4, Pragmatisme, gir Kathrine Bjørgen er oversikt over pragmatismen, en vitenskapsteoretisk retning som vektlegger effekten av ideer, praktiske resultater og handlinger for å finne sannhet. Bjørgen viser til pragmatismens sentrale begreper fallibilisme og abduksjon og til John Deweys innflytelse på denne retningen. Pragmatismen settes ofte i sammenheng med kombinerte metoder, Mixed Method-design (MM), og i kapittelet viser Bjørgen hvordan det å mikse metodebruk kan gi en bedre og dypere forståelse av tematikken man ønsker å belyse, og dermed styrke tilliten til konklusjonene. Bjørgen presenterer tre grunnleggende forskningsdesign innen MM, benevnt med sekvensielt forklarende design, sekvensielt utforskende design og triangulert design knyttet til barnehageforskning. Avslutningsvis sammenfatter Bjørgen styrker og svakheter ved pragmatismen og kombinerte metoder.
I kapittel 5, Hermeneutikk, presenterer Maria Øksnes og Einar Sundsdal noen hovedtrekk og sentrale tenkere i hermeneutikkens historie med vekt på erkjennelsesteoretiske og metodologiske problemstillinger. Øksnes og Sundsdal legger særlig vekt på den moderne filosofiske hermeneutikkens fremste representanter, Heidegger og Gadamer. Øksnes og Sundsdal diskuterer erfaringer fra deres egen og andres forskning på det pedagogiske området i lys av filosofisk hermeneutikk. Gjennom eksempler fra egen forskning på det pedagogiske området synliggjør de noen av forpliktelsene de forholder seg til, og hvordan en sentral del av deres hermeneutiske forskningspraksis bygger på forestillingen om at vi som mennesker – og derfor også som forskere – er språkbrukende og tolkende vesener. Avslutningsvis peker de på hermeneutikkens styrker og utfordringer.
I kapittel 6, Fenomenologi, presenterer Hilde Merete Amundsen og Gry Mette D. Haugen noen hovedtrekk ved fenomenologi som vitenskapsteoretisk tilnærming og fenomenologisk forskning. De gir en presentasjon av sentraler teoretikere som Edmund Husserl, Martin Heidegger og Merleau-Ponty og beskriver hvordan deres arbeider har hatt betydning for ulike nøkkelbegreper og retninger innen fenomenologien. Sentrale fenomenologiske konsepter
som for eksempel førstepersonsperspektivet, livsverden, den fenomenologiske reduksjon og innstilling blir redegjort for. Forfatterne gir videre konkrete eksempler fra egen og andres forskning som er gjennomført med utgangspunkt i en fenomenologisk tilnærming. Kapittelet avsluttes med noen korte refleksjoner rundt muligheter og begrensninger innen den fenomenologiske forskningen.
I kapittel 7, Posthumane og ny-materielle teorier, undersøker og argumenterer Ann Merete Otterstad for posthumane og ny-materielle perspektiver i barnehageforskning og presenterer noen begrunnelser for at posthumane og ny-materielle teorier har kommet inn i barnehageforskning gjennom endrede teoretiske kunnskapstilførsler de siste årene. Otterstad bretter ut teorier og begreper tenkningen baseres på, for å få tak i ulike faglige, teoretiske og filosofiske forflytninger når posthumane og ny-materielle forskningsprosjekter iverksettes. Gjennom to eksempler fra egen forskning viser Otterstad hvordan posthumane, materielle og sensoriske aspekter påvirker vitenstenkninger og åpner for forskjellige måter å re-tenke og rearrangere barnehageforskningsprosjekter på. Avslutningsvis peker hun på noen kritiske vitensforbehold og begrensinger som også gjelder posthumane og ny-materielle teorier, samt dens styrker.
I kapittel 8, Kunstbasert forskning, viser Ingrid Bjørkøy hvordan skapende og kreative prosesser som man finner i kunstbasert forskning, baserer seg på et mangfold av perspektiver og metodemangfold. Arts Based Research er et etablert forskningsfelt og en multidisiplinær paraplybetegnelse for kunst i forskning, og Bjørkøy viser hvordan Arts Based Research bidrar med metodologiske verktøy og redefinerer og utvider hva som definerer forskning. Bjørkøy gir en redegjørelse av praksisledet og performativ forskning, og hvordan forskeren som metodologisk del i et forskningsprosjekt løftes frem med vekt på affektert forskerkropp. I kapitlet gir Bjørkøy et innblikk i eget doktorgradsprosjekt med særlig vekt på analyseprosessen og vendingen fra kvalitativ til kunstbasert forskning. Kapittelet avrundes med noen implikasjoner om muligheter og utfordringer ved kunstbasert forskning på barnehagefeltet.
I kapittel 9, Vitenskapshistorien, tar Svein Sando oss med på en reise i vitenskapens historie. Innledningsvis tar kapittelet oss med tilbake til antikken og de tre greske filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles, som på hver sin måte har hatt betydning for ulike vitenskapelige disipliner, universitetenes fremvekst i middelalderen og universaliestriden. Vi får en innføring i metodeutvikling og forholdet mellom empiri og teori, betydning av
hypotetisk deduktiv metode samt positivismestriden som vi også kan lese om i kapittel 1. Kapittelet dekker et stort tidsspenn og et bredt faglig område og kan slik leses både før, sammen med, eller etter de andre kapitlene.
Referanser
Djurfeldt, G. (1996). Boström och kaminen. En intoduktion till realistisk vetenskapsteori Arkiv förlag.
Gilje, N. & Grimen, H. (1993). Samfunnsvitenskapens forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Universitetsforlaget.
Gjerde, S. (2022). Ledere og ledelse i utvikling: refleksjon for problemløsning, innsikt og nytenkning. Fagbokforlaget.
Hennum, B. A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Damm Akademisk.
Jenssen, D., Kjørstad, M., Seim, S. & Tufte, P. A. (2020). Vitenskapsteori for sosial- og helsefag. Gyldendal.
Kasin, O. & Gulbrandsen, L. (2022). Barnehagelærere med masterutdanning: Omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen. OsloMet, Institutt for barnehagelærerutdanning.
Kovac, V. B. (2023). Hvordan vet du det? Vitenskapelig tenkning og forskningsmetoder. Fagbokforlaget.
Krøger, C. (2021). Om parktante Astrid og tenkefølingen til professor Reinertsen Barnehagefolk, (3), 73–74.
Nyeng, F. (2012). Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapteori. Fagbokforlaget.
Thornquist, E. (2018). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag Fagbokforlaget.
Østrem, S. (2023). Masterutdannede barnehagelæreres mangfoldige kompetanse.
I M. Pettersvold, J.J. Rothuizen & S. Østrem (Red.), Akademisk kunnskap og pedagogisk faglighet i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.
Aadland, E. (2015). Og eg ser på deg … Vitenskapsteori i helse- og sosialfag. Universitetsforlaget.