Vekst Helsefremmende arbeid (kap. 1 og 9)

Langholm • Lindemann Andressen Woldstad • Andresen • Engh

Helsefremmende arbeid Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2015 ISBN 978-82-02-49865-8 (Brettbok) 1. utgave, 2. versjon 2017 Denne boken ble utgitt i bokform i 2015 (utgave 2) av CAPPELEN DAMM AS. ISBN 978-82-02-43230-0 (bokmål) ISBN 978-82-02-43233-1 (nynorsk) Frihåndstegninger: Elisabeth Werngren illustrationer Tekniske tegninger: Bjørn Norheim Omslagsdesign: Marit Jørgensen/07 Media Omslagsfoto/illustrasjon: Marit Jørgensen/Colourbox/Getty Images/ Thinkstock Grafisk formgiving: Marit Jørgensen/07 Media Bilderedaktør: Anne Muniz Forlagsredaktør: Anne Muniz Elektronisk tilrettelegging: BrettBoka AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.hofag.cdu.no

FOTOLEVERANDØRER Cappelen Damm s. 58, 183, 185, 186, 189, 248, 249, 272, 274 Kari Langholm s. 97, 228, 235 Mona Sjølie Midtsand s. 9, 10, 19, 22, 35, 60, 174, 231, 233, 240, 243, 250, 263, 264, 265, 275 NTB Scanpix Samfoto/Steve Halsetrønning s. 73 ø., Samfoto/Pål Hermansen s. 90, Samfoto/Espen Bratlie s. 219, Frank Augstein s. 221 v., Reuters/Truls Brekke/STR s. 288 Tomas Moss/ICU s. 291, 292, 293, 295, 297 v., 299 Else Mette Rostad s. 13, 21, 64, 251, 261 Åshild Woldstad s. 61, 73 n., 74 Øvrige bilder Getty Images/Thinkstock

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

1 God fysisk og psykisk helse . .

9

Hva er helse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysisk og psykisk helse . . . . . . . . . . .

Livsstil og livsstilsfaktorer . . . . . . . . .

Aktiviteter som fremmer god helse . . .

Helsefremmende arbeid . . . . . . . . . . .

Forebyggende helsearbeid . . . . . . . . .

Ansvar for egen helse . . . . . . . . . . . . .

Helsefremmende arbeid i barnehage og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måltider og kosthold . . . . . . . . . . . . .

Fysisk aktivitet og lek . . . . . . . . . . . . .

Vennskap, samspill, humor og glede . .

Kulturopplevelser . . . . . . . . . . . . . . . .

Gode rutiner og tid til søvn og hvile . .

Når barn har det vanskelig . . . . . . . .

Barn og stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barn og sorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samarbeid når barn og ungdom trenger hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 11 12 13 15 16 17 19 20 20 21 22 22 23 24 24 27 28 29

2 Aktive barn er glade barn . . . .

31

Fysisk aktivitet og helse . . . . . . . . . . .

Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nasjonale anbefalinger og tiltak . . . .

Tiltak for å øke aktivitetsnivået hos barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fordeler med fysisk aktivitet . . . . . . .

Fysisk aktive barn og unge . . . . . . . . .

Vær en god rollemodell . . . . . . . . . . .

Legg til rette slik at barna er i fysisk aktivitet hver dag . . . . . . . . . . . . . . . .

32 33 34 35 37 38 39 40

Planlegg aktiviteter ut fra barnas utviklingsnivå og alder . . . . . . . . . . . .

Bruk utearealene aktivt . . . . . . . . . . . .

Foreldresamarbeid . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

41 42 43 45 46

3 Trygge og sunne måltider . . . .

47

Hva er sunn mat? . . . . . . . . . . . . . . . .

Næringsstoffer og energiinnhold . . . .

Kosthold og livsstil . . . . . . . . . . . . . . .

Kostholdsanbefalinger i Norge . . . . . .

Livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mat påvirker yteevnen og konsentrasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er trygg mat? . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvilke forhold påvirker mattryggheten?

Matallergier og matintoleranser . . . . . Å planlegge måltider for barn og unge Bruk oppskrifter tilpasset barnas alder og kunnskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Velg riktig sammensetning av næringsstoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mat for små barn . . . . . . . . . . . . . . . . .

Måltider i barnehagen . . . . . . . . . . . .

Mat for større barn . . . . . . . . . . . . . . .

Måltider i skolen . . . . . . . . . . . . . . . .

Måltider på SFO . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mat for ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mat i fritidstilbudene . . . . . . . . . . . . .

Mat på tur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mat, kultur og tradisjoner . . . . . . . . .

Mattradisjoner i Norge . . . . . . . . . . . .

Kosthold i ulike religioner . . . . . . . . .

Hva er et sunt og trygt måltid? . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

48 49 51 51 52

Innhold • Helsefremmende arbeid

54 55 55 56 59 60 62 63 64 68 69 70 71 72 73 74 74 75 77 78 79

3

4 Hygiene og smitte . . . . . . . . . . .

Forventet levealder og faktorer som påvirker den . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smittespredning i smittekjeden . . . . .

Smittestoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smittekilde og utgangsport . . . . . . . . .

Smittemåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inngangsport og smittemottaker . . . . .

God hygiene forebygger smitte . . . . . . Å holde hendene rene er et viktig og allment tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . .

På kjøkkenet og når vi skal spise . . . .

Barn og kontakt med dyr . . . . . . . . . .

Renhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Blodsøl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hygienerutiner i barnehagen . . . . . . .

Velkommen til barnehagen . . . . . . . . .

På toaletter og stellerom . . . . . . . . . . .

Renhold og hygiene i skolen . . . . . . . .

Når er barn syke? . . . . . . . . . . . . . . . .

Symptomer hos barn . . . . . . . . . . . . .

Kropp og følelser henger sammen . . .

Vanlige symptomer ved sykdom . . . . .

Feber hos barn . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Smittsomme sykdommer . . . . . . . . . .

Noen vanlige smittsomme sykdommer Forkjølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Influensa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Omgangssyke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyebetennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Brennkopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hodelus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnemark, ringorm og skabb . . . . . .

Sykdommer som smitter via blod . . . .

Smittsomme barnesykdommer . . . . .

Skarlagensfeber . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vannkopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den fjerde barnesykdommen . . . . . . .

Den femte barnesykdommen . . . . . . .

Kikhoste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hånd-, fot- og munnsykdom . . . . . . .

Når syke barn sendes i barnehage eller på skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konflikt mellom samfunnsinteresser og hensyn til barnet . . . . . . . . . . . . . .

Smitteforebygging nytter . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

Vekst • Helsefremmende arbeid

81 82 84 85 86 86 87 88 88 90 90 91 92 94 95 96 96 100 100 102 103 104 105 106 107 107 107 108 108 108 109 110 111 112 112 113 113 113 114 116 116 119 120 121

5 Omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Hva er omsorg? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Privat og profesjonell omsorg . . . . . . .

Omsorg krever relasjoner . . . . . . . . . .

Omsorg og behov . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysiske behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Psykiske behov . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosiale behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åndelige behov . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om å være en modig barne- og ungdomsarbeider . . . . . . . . . . . . . . . .

Omsorg for barn på ulike alderstrinn Omsorg for barn 0–2 år . . . . . . . . . . .

Omsorg for barn 2–4 år . . . . . . . . . . .

Omsorg for barn 4–6 år . . . . . . . . . . .

Omsorg for barn 6–12 år . . . . . . . . . .

Omsorg for barn 12–18 år . . . . . . . . .

Barn med spesielle behov for omsorg Allergier og matintoleranser . . . . . . . .

Astma, diabetes og epilepsi . . . . . . . . .

Barn med nedsatt psykisk utviklingsevne Barn med nedsatt funksjonsevne . . . .

Omsorg for barn med adferdsvansker .

Barn og unge med psykiske lidelser . .

Omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tegn på omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . .

Tegn på seksuelle overgrep . . . . . . . . .

Ansvar og tjenestevei ved mistanke om omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

124 125 127 128 129 130 131 131 132 133 135 137 139 142 145 149 150 150 150 151 151 152 153 154 157 158 160 161

6 Når livet er vanskelig . . . . . . . . 163 Mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike former for mobbing . . . . . . . . .

Erting eller mobbing? . . . . . . . . . . . . .

Hvem mobber, og hvem blir mobbet?

Gutter som mobber . . . . . . . . . . . . . .

Jenter som mobber . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem blir mobbet? . . . . . . . . . . . . . .

Tegn på mobbing . . . . . . . . . . . . . . . .

Tiltak mot mobbing . . . . . . . . . . . . . .

Nasjonalt arbeid med tiltak mot mobbing Lokalt arbeid med tiltak mot mobbing Diskriminering og rasisme . . . . . . . . .

Rasisme og fordommer . . . . . . . . . . . .

164 166 167 168 169 169 170 171 173 173 173 176 178

Tiltak mot rasisme og diskriminering Internasjonalt og nasjonalt arbeid mot rasisme og diskriminering . . . . . . . . .

Lokalt arbeid mot rasisme og diskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av tobakk . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forebyggende tiltak mot tobakk og snus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forebyggende arbeid nasjonalt . . . . . .

Forebyggende tiltak lokalt . . . . . . . . .

Bruk av rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . .

Forebyggende tiltak mot rusmidler . .

Nasjonale forebyggende tiltak mot rus Rusforebyggende arbeid lokalt . . . . . .

Kriminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ungdom og kriminalitet . . . . . . . . . . .

Politiattest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forebygging av kriminalitet nasjonalt .

Sammenheng mellom rus og kriminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan du som barne- og ungdomsarbeider gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

180 180 181 183 184 184 185 186 188 188 190 192 193 194 194 195 197 200 201

7 Identitet, selvfølelse og seksualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan formes identiteten? . . . . . . .

Selvbilde og selvfølelse . . . . . . . . . . . .

Selvbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utvikling av identitet og selvfølelse . .

Du kan bidra til å gi barn god selvfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Seksualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barns seksualitet . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ungdom og seksualitet . . . . . . . . . . . .

Seksualitet hos ungdom med minoritetsbakgrunn . . . . . . . . . . . . . .

Seksuell orientering . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

204 206 207 207 207 209 212 213 214 216 218 221 224 225

8 Krav til arbeids- og læringsmiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Hva er HMS? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Krav til HMS-arbeidet . . . . . . . . . . . . .

Forskrifter i HMS-arbeidet . . . . . . . . .

Ansvarlige for HMS-arbeidet . . . . . . .

Arbeidsgiveren . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidstakeren . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verneombud . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsmiljøutvalg (AMU) . . . . . . . . .

Den tillitsvalgte . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bedriftshelsetjenesten . . . . . . . . . . . . .

Arbeid med helse . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeid med miljø . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysisk arbeidsmiljø . . . . . . . . . . . . . .

Psykososialt arbeidsmiljø . . . . . . . . . .

Arbeid med miljøhensyn . . . . . . . . . .

Arbeid med sikkerhet . . . . . . . . . . . . .

HMS og læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . .

Krav til læringsmiljøet . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

228 231 232 234 235 236 237 238 238 239 240 242 243 244 248 249 250 251 254 255

9 En sikker hverdag . . . . . . . . . . . 258 Hva er sikkerhet? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Balansen mellom sikkerhet og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Offentlige krav til sikkerhet . . . . . . . .

Krav til barnehager og skoler . . . . . . .

Krav til SFO og fritidstilbud for ungdom Sikkerhet i barnehagen . . . . . . . . . . . .

Sikkerhet på utearealer . . . . . . . . . . . .

Rutiner ved stell og soving . . . . . . . . .

Måltidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Leketøy og sikkerhet . . . . . . . . . . . . .

Sikkerhet i skolen . . . . . . . . . . . . . . . .

Sikkerhet på tur . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre situasjoner som stiller krav til sikkerheten . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trafikksikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barne- og ungdomsarbeiderens rolle . .

Brukermedvirkning og medansvar . . .

Barn og unges medansvar for egen sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold • Helsefremmende arbeid

258 259 261 261 262 263 263 264 265 267 269 269 271 272 273 275 275 278 279

5

10 Førstehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Hva gjør du når barn skader seg? . . . .

Hva skal du gjøre når det skjer en ulykke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mental førstehjelp . . . . . . . . . . . . . . .

Førstehjelp ved trafikk-, fall- og drukningsulykker . . . . . . . . . . . . . . . .

Trafikkulykker . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fallulykker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Drukningsulykker . . . . . . . . . . . . . . .

Livreddende førstehjelp . . . . . . . . . . .

Førstehjelp ved bevisstløshet . . . . . . .

Hjerte- og lungeredning (HLR 30:2) . .

Frigjøring av blokkert luftvei . . . . . . .

Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt . . . .

Førstehjelp ved brudd og forstuinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruddskader i nakken eller ryggen . . .

Førstehjelp ved ytre og indre blødninger . . . . . . . . . . . . . . . . .

Førstehjelp ved hjernerystelse . . . . . .

Førstehjelp ved enkle skader . . . . . . .

Skrubbsår eller rifter . . . . . . . . . . . . .

Utslåtte tenner . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . .

282 285 286 287 288 289 290 291 291 292 294 295 296 297 298 298 300 300 301 301 302 303

Begrepsliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Læreplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312

6

Vekst • Helsefremmende arbeid

Innledning Det er et spennende yrkesvalg du har gjort. Som barne- og ungdomsarbeider vil du møte barn og unge i mange situasjoner og sammenhenger. Jobben din vil være mangfoldig, og du vil oppdage at du har en viktig rolle i det helsefremmende arbeidet for barn og unge.

Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag er delt inn i tre felles programfag: • Helsefremmende arbeid • Yrkesutøvelse • Kommunikasjon og samhandling I Helsefremmende arbeid-boka i Vekst får du kunnskap om hvordan du kan bidra til god fysisk og psykisk helse hos barn. Når du ser hvert enkelt barn som et unikt individ kan du gi omsorg og Kompetansemål

Kapittel

støtte som er tilpasset barnets nivå og behov. Du skal også lære om hvordan du som arbeidstaker kan arbeide innenfor trygge rammer som ivaretar både deg, kollegaene dine og barna du har ansvar for.

Læreplanen til helsefremmende arbeid er delt inn i tolv punkter, eller kompetansemål, som oppsummerer hva du skal kunne. Oversikten nedenfor viser hvor i læreboka hvert kompetansemål er behandlet.

Til Vekst-verket hører det også et nettsted med supplerende læringsressurser. Her finner du oppgaver, filmklipp, lenkesamlinger osv. www.vekst.cdu.no Kompetansemål

Kapittel

Eleven skal kunne gjøre rede for aktiviteter for barn og unge som kan fremme god fysisk og psykisk helse

1

Eleven skal kunne lage trygge og sunne måltider for barn og unge i tråd med norske anbefalinger for ernæring og relevant regelverk

3

Eleven skal kunne drøfte hva omsorg innebærer for barn og unge i ulike aldrer

5

Eleven skal kunne gjøre rede for betydningen av god hygiene og foreslå tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer

4

Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak

6

Eleven skal kunne utføre førstehjelp ved fall-, druknings- og trafikkulykker

10

Eleven skal kunne drøfte ulike holdninger til tobakk, rus og kriminalitet og beskrive noen rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge

6

Eleven skal kunne gjøre rede for krav til sikkerhet der barn og unge oppholder seg, og drøfte hvordan barn og unge kan ta medansvar for egen sikkerhet

9

Eleven skal kunne drøfte sammenhenger mellom identitet, seksualitet og selvfølelse, og drøfte hvordan en kan veilede barn og unge i slike spørsmål

7

Eleven skal kunne gi eksempler på tegn som tyder på omsorgssvikt og andre bekymringsfulle forhold, og gjøre rede for ansvar og tjenestevei

5

Eleven skal kunne gjøre rede for hva fysisk aktivitet og kosthold betyr for barn og unges helse, og foreslå helsefremmende tiltak

2 og 3

Eleven skal kunne drøfte hva helse-, miljø og sikkerhet betyr for arbeids- og læringsmiljøet

8

Innledning • Helsefremmende arbeid

7

Hvordan læreboka er bygd opp Innholdet i boka er strukturert etter kompetansemålene i læreplanen. Hvilke kompetansemål du skal jobbe med, står i begynnelsen av hvert kapittel. Her finner du også delmål, som konkretiserer temaene du skal jobbe med i kapittelet. Innledningsvis i hvert kapittel er det en begrepsliste, med fagord som du bør kjenne til når du arbeider med lærestoffet.

Bøkene i læreverket Vekst inneholder både teoristoff og oppgaver. Teoristoffet i hvert kapittel består av en grunntekst, eksempler, refleksjonsspørsmål i margen, fordypningsstoff, forklarende margtekster, bilder og illustrasjoner, korte oppsum-

meringer av hovedpunktene og enkle repetisjonsoppgaver.

Hvert kapittel avsluttes med et sammendrag, som gir en rask og grei oversikt over teoristoffet. Arbeidsoppgavene sist i kapittelet er mer tidkrevende enn repetisjonsoppgavene og forutsetter at du reflekterer, samarbeider med andre eller bruker andre kilder enn læreboka. Arbeidsoppgaver som står etter symbolet , er digitale og krever at du har tilgang til Internett og ulike skrive- og presentasjonsprogrammer. Veiledningen nedenfor viser deg de ulike elementene i teoristoffet.

Tabellen inneholder begreper du bør kjenne til i arbeidet med dette kapittelet.

Identitet Identitet er et overordnet begrep som omfatter mange elementer: per-

Identitet

Identiteten din inneholder alt som gjør deg til et unikt individ: utseende, væremåte, kunnskaper, holdninger, navn, adresse og personnummer.

Selvbilde

Selvbilde handler om hvordan vi ser på oss selv og egenskapene våre. Selvbildet kan være positivt på noen områder og negativt på andre områder.

Selvfølelse

Selvfølelse handler om hvordan vi følelsesmessig bedømmer oss selv. Selvfølelsen er enten positiv eller negativ.

Gruppeidentitet

En del av identiteten din der du opplever tilhørighet og fellesskap i en gruppe mennesker som du kjenner, og som kjenner deg.

Seksuell lavalder

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Dette er regulert gjennom straffeloven. Loven gjelder all seksuell omgang med barn under 16 år, ikke bare samleie.

Seksuell orientering / seksuell legning

Handler om hvem vi blir forelsket i og seksuelt tiltrukket av. Vi skiller mellom heterofil, homofil/lesbisk og bifil.

Er identiteten din medfødt, tror du?

sonlighet, kropp, utseende, kunnskaper og holdninger, tanker og følelser, familiebakgrunn og tilhørighet. Navn, personnummer og bosted er også en del av identiteten.

Petter og Marius er eneggede tvillinger på tre år. Folk som ikke kjenner dem godt, klarer ikke å se forskjell på dem, og det hender at foreldrene også tar feil av dem. En kveld når guttene er nybadet, står de nakne foran speilet. Da peker Petter på speilbildet av dem begge og sier: «Er det meg, eller er det meg?»

Identiteten din er det som gjør deg til den unike personen du er, og som skiller deg fra andre mennesker. Begrepet identitet kommer fra det latinske ordet idem, som betyr «det samme». Ordet identitet viser altså til egenskaper ved en person som vi regner som varige og uforanderlige over tid.

I kapittel 2 i Kommunikasjon og samhandling leste du om personlighetsutvikling. Personlighetsutviklingen henger tett sammen med identitetsutviklingen. Personligheten din er en viktig del av deg og har derfor mye å si for identiteten din. Men identitet er et overordnet begrep som omfatter mange andre elementer i tillegg til personlighet, for eksempel kropp, utseende, kunnskaper og holdninger, tanker og følelser, familiebakgrunn og tilhørighet. Navnet ditt, personnummeret, bostedet og bakgrunnen din er også en del av identiteten din.

Også plassen din i et sosialt fellesskap med venner og kjente i nærmiljøet, med en familiebakgrunn og etter hvert utdannelse, er en del av identiteten din. Vi møter mange ulike grupper av mennesker gjennom livet.

I møtet med andre mennesker blir man bedre kjent med sin egen identitet.

204

Essens = idé eller plan bak tingene

Teorier om identitet Det finnes flere teorier om hva identitet er. Her skal vi se nærmere på to av dem. Den ene teorien er den essensialistiske identitetsoppfatningen. Den sier at

som mener at identiteten er en kombinasjon av disse to identitetsoppfatningene. De mener at noen deler av identiteten er uforanderlige, mens andre deler

identitet er noe medfødt, en indre kjerne som er uforanderlig, og som ikke lar seg påvirke av ytre forhold. Den andre teorien er den konstruktivistiske identitetsoppfatningen. Den sier det motsatte – at det ikke finnes noen indre kjerne, og at identiteten kan utvikle seg over tid. I dag er det mange forskere

forandrer seg avhengig av hvordan vi utvikler oss på mange andre områder gjennom oppveksten. Hvordan du oppfatter deg selv, er i stor grad påvirket av hvordan du opplever at andre oppfatter deg, og det påvirker utviklingen av identiteten din.

?

a) Hvilke elementer regner vi som en del av identiteten vår?

Nevn så mange som mulig. b) Forklar hvordan arv påvirker identiteten din.

Kapittel 7 • Identitet, selvfølelse og seksualitet

Vekst • Helsefremmende arbeid

205

Bilde og illustrasjon

Eksempel

Grunntekst

Kort oppsummering

Fordypningsstoff (Les mer)

Margtekst

Refleksjonsspørsmål

Begrepsliste

Repetisjonsoppgaver

Utdyper eller belyser poengene i teoristoffet.

En tenkt situasjon som gir et realistisk bilde av yrkeshverdagen.

Utgjør hovedinnholdet i hvert kapittel.

Oppsummerer hovedpunktene i grunnteksten med jevne mellomrom.

For elever som ønsker å lære noe mer om et tema.

Nyttig tilleggsinformasjon eller forklaring av ord og begreper.

Krever at du stopper opp og tenker igjennom spørsmålet.

Inneholder fagbegreper du bør kjenne til i arbeidet med kapittelet.

Oppgaver til det mest sentrale i det du nettopp har lest.

8

Vekst • Helsefremmende arbeid

God fysisk og psykisk helse I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for aktiviteter for barn og unge som kan fremme god fysisk og psykisk helse.

Du skal lære mer om dette • Hva god helse er • Hva fysisk og psykisk helse er • Sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse • Sammenhengen mellom livsstil og helse • Helsefremmende tiltak i samfunnet • Hvordan ulike aktiviteter kan fremme god fysisk og psykisk helse • Hvordan du kan hjelpe barn og unge som ikke har god fysisk og psykisk helse

Hva er helse?

Hva vi legger i god helse, varierer fra person til person og avhenger blant annet av alder og påvirkning fra samfunnet rundt oss. Det handler om evnen til å mestre og å tilpasse seg de påkjenningene hverdagen og livet gir.

Hva legger du i begrepet god helse? Hvis du har besteforeldre, hva tror du de ville svare på det samme spørsmålet?

10

Hva vi legger i begrepet god helse, varierer fra person til person. Det handler om evnen til å mestre og å tilpasse seg de påkjenningene hverdagen og livet gir. Eldre mennesker er ofte opptatt av å sikre seg god helse ved å unngå sykdommer og ulykker. Barn og unge tar ofte god helse som en selvfølge. De bekymrer seg ikke for noe som kanskje kan bli et problem om veldig mange år. Hva som er god helse, preges også av samfunnet vi lever i, reklamen vi utsettes for, og forbildene vi har.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert helse som «en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære». En innvending mot denne definisjonen er at den er et uoppnåelig ideal. Med en slik definisjon er det ikke så mange som kan si at de har god helse de fleste dagene i året. Så hva vil god helse si for folk flest? Det skal vi se nærmere på her.

Vekst • Helsefremmende arbeid

Fysisk og psykisk helse Det er vanlig å skille mellom fysisk og psykisk helse. Den fysiske helsen sier noe om hvordan kroppen vår har det, og om den er påvirket av sykdommer. Psykisk helse handler om hvordan vi har det med oss selv.

Det er vanlig å skille mellom fysisk og psykisk helse. Den fysiske helsen sier noe om hvordan kroppen vår har det, og om den er påvirket av sykdommer. Fysisk helse handler om at vi får nok og riktig mat, at vi har god hygiene, og at vi er i god fysisk form. Psykisk helse handler om hvordan vi har det med oss selv, om vi trives og er fornøyde med livet, og om vi har overskudd til å takle utfordringer og motgang. Den psykiske helsen blir påvirket av forholdene rundt oss, som familiesituasjonen, nærmiljøet og det sosiale nettverket av venner og familie. Den psykiske helsen sier noe om hvordan vi har det på det følelsesmessige planet.

Fysisk og psykisk helse er nært knyttet til hverandre. God fysisk helse gir velvære og overskudd, og det gjør oss også sterkere psykisk. Den viktigste faktoren for god fysisk helse er å være fysisk aktiv. Hvis den psykiske helsen er god, får vi overskudd til å være fysisk aktive, og hvis vi er fysisk aktive, vil det påvirke den psykiske helsen vår positivt.

Denne sammenhengen er det viktig å være klar over. Du takler motgang, følelsesmessige påkjenninger og stress bedre når helsen er god både fysisk og psykisk.

Barne- og ungdomsarbeider Adrian jobber på SFO. I dag har han hatt en strevsom dag på jobben.

To åtteåringer var i slåsskamp, og en sjuåring skar seg i fingeren og måtte til legen for å bli sydd. Når Adrian kommer hjem fra jobb, har han mest lyst til å legge seg på sofaen, men han vet at han da bare vil føle seg sliten hele ettermiddagen. Han tar heller på seg joggesko og løper en rask tur i skogen.

Etter turen føler han seg vel, og han setter seg ned for å planlegge museumsbesøket han skal på sammen med en gruppe barn fra SFO neste dag.

Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

11

Livsstil og livsstilsfaktorer Livsstil handler om hvordan vi lever i hverdagen. Livsstilen påvirker helsen vår. Alle de små og store valgene som er med på å påvirke helsen vår, kaller vi livsstilsfaktorer. Livsstilssykdommer er sykdommer som har direkte sammenheng med livsstilen.

Livsstil handler om hvordan vi lever i hverdagen, og om alle små og store valg som påvirker helsen. Disse valgene gjelder for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, hygiene, bruk av rusmidler, sosialt liv, stress, skole og arbeid. Alt dette er livsstilsfaktorer som har betydning for helsen og livskvaliteten vår og for hvordan vi utvikler oss. Figuren nedenfor gir deg en oversikt over noen grunnleggende livsstilsfaktorer. Sykdommer som har en direkte sammenheng med livsstilen, kaller vi livsstilssykdommer. Overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer er eksempler på livsstilssykdommer.

Kulturell aktivitet Sosial aktivitet

Mat og kosthold

LIVSSTIL Psykisk velvære

Fysisk aktivitet Søvn og hvile

12

Vekst • Helsefremmende arbeid

Norske barn er blant de friskeste i verden. Men samtidig vet vi at mange barn og unge sliter med psykiske problemer som angst og depresjon, og at nærmere 20 prosent av alle tredjeklassinger er overvektige. Overvekt er et stort problem i hele den vestlige verden, og problemet blir stadig større. Hovedårsaken til vektøkningen i befolkningen er en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk.

Vi er ikke like fysisk aktive i dagliglivet som før. Noe av årsaken til vektøkningen hos barn er at de i mindre grad er ute og leker, løper, hopper og klatrer. I stedet sitter de i ro foran TV, nettbrett og datamaskiner.

Grunnlaget for god helse legges tidlig. Oppvekstvilkårene har mye å si for helsen senere i livet. Vi skiller ofte mellom beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer i oppvekstmiljøet. Beskyttelsesfaktorene virker positivt inn på barns utvikling og helse. Noen eksempler på beskyttelsesfaktorer er trygge familieforhold, god omsorg og en barnehage eller skole der barnet trives og får bruke evnene sine. Risikofaktorer gjør barn mer sårbare for å utvikle problemer. Eksempler på risikofaktorer er en ustabil familiesituasjon, foreldre som ikke følger opp barnet, mobbing og ensomhet. I barne- og ungdomsårene utvikles adferdsmønstre som har betydning for helsen senere i livet. For eksempel har kosthold og fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene mye å si for hvordan vi tar vare på helsen vår senere i livet. Du kan lese mer om barns oppvekst i kapittel 8 i Yrkesutøvelse.

Aktiviteter som fremmer god helse Med aktiviteter mener vi alt fra konkrete enkeltopplegg til opplegg og rutiner som gjennomføres gjennom året. Som barne- og ungdomsarbeider skal du kunne planlegge aktiviteter som fremmer god helse blant barn og unge.

Dette året skal du lære mye om å arbeide med barn og ungdom. Som barne- og ungdomsarbeider skal du bidra til å gi barna trygghet og støtte. Barna ser på deg som en rollemodell (se kapittel 1 i Yrkesutøvelse), og du blir en viktig person i livet deres. I kompetansemålet for dette kapittelet står det at du skal kunne gjøre rede for aktiviteter som fremmer god fysisk og psykisk helse hos barn. Dette temaet går igjen i alle de tre Vekst-bøkene. I løpet av året vil du tilegne deg mye kunnskap om barn og barns utvikling. Du vil lære om å være sammen med barn i ulike aldre. Du vil også få vite mye om arbeidsoppgavene til en barne- og ungdomsarbeider, og hvordan du kan få til et godt samarbeid med kollegaene dine. Fordi du gjennom hele skoleåret skal lære om aktiviteter som fremmer god fysisk og psykisk helse hos barn, tar vi ikke for oss de ulike aktivitetene i detalj i dette kapittelet. Her skal vi derimot se litt nærmere på hva som ligger i begrepet aktivitet.

Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

13

En aktivitet kan være mye forskjellig. En halvtimes økt med fri lek ute er en aktivitet. Når barna jobber med et tema fra årsplanen gjennom hele året, er det også en aktivitet. En aktivitet kan dessuten være en del av det pedagogiske arbeidet, for eksempel når barna har lesestund eller lærer om måltidsrutiner, hygienetiltak eller tall og bokstaver. Aktiviteter er altså alt fra helt konkrete enkeltopplegg til alle opplegg og rutiner som gjennomføres i løpet av året.

Tabellen nedenfor inneholder viktige fagbegreper du bør kjenne til når du skal jobbe med både dette kapittelet og mange av de andre kapitlene i Vekst-bøkene.

14

Helse

Evne til å mestre og å tilpasse seg de påkjenningene hverdagen og livet gir.

Ofte skiller vi mellom fysisk og psykisk helse.

Fysisk helse

Sier noe om hvordan kroppen vår har det, og om den er påvirket av sykdommer.

Fysisk helse handler om at vi får nok og riktig mat, at vi har god hygiene, og at vi er i god fysisk form.

Psykisk helse

Handler om hvordan vi har det med oss selv, om vi trives og er fornøyde med livet, og om vi har overskudd til å takle utfordringer og motgang.

Livsstil

Handler om hvordan vi lever i hverdagen, og om alle små og store valg som påvirker helsen. Dreier seg om de valgene vi tar når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet, rusmidler, venner, familie, fritid og arbeid.

Livsstilsfaktor

Kosthold, fysisk aktivitet, hygiene, bruk av rusmidler, sosialt liv, stress, skole og arbeid er livsstilsfaktorer. De har betydning for helsen og livskvaliteten vår og for hvordan vi utvikler oss.

Livsstilssykdom

Sykdom som har en direkte sammenheng med livsstilen, for eksempel overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

Beskyttelsesfaktor

Det som er rundt oss eller i oss selv, og som øker muligheten for å ha et godt liv.

Eksempel: gode venner, regelmessig mosjon, et trygt oppvekstmiljø.

Risikofaktor

Det som er rundt oss eller i oss selv, og som øker risikoen for å utvikle dårlig fysisk og psykisk helse. Eksempel: ensomhet, fedme, medfødte sykdommer.

Aktivitet

Alt fra konkrete enkeltopplegg til alle opplegg og rutiner som gjennomføres i løpet av året i arbeidet med barn og unge.

Egenomsorg

Den innsatsen du legger i å ta vare på deg selv fysisk og psykisk gjennom å lytte til kroppens signaler. God egenomsorg er grunnmuren i den fysiske og psykiske helsen.

Helsefremmende arbeid

Tiltak i samfunnet som skal øke livskvaliteten og gi god helse.

Eksempel: kostholdsveiledning.

Forebyggende helsearbeid

Tiltak i samfunnet som skal redusere risikoen for skader eller sykdommer.

Eksempel: vaksiner.

Vekst • Helsefremmende arbeid

a) Forklar hva vi mener med fysisk helse og psykisk helse.

?

b) Hvordan henger fysisk og psykisk helse sammen? c) Hvilken sammenheng er det mellom livsstil og helse? d) Gi eksempler på noen livsstilsfaktorer.

Helsefremmende arbeid Det er mange forhold som påvirker helsen vår. Livsstilen vår og hvordan de grunnleggende behovene dekkes, har mye å si. Miljøet som omgir oss, økonomi, boligforhold, tilgang på helsetjenester og kunnskap om hva som påvirker helsen, er også viktig. Helsefremmende arbeid er tiltak samfunnet gjør for å bedre forutsetningene for god helse. Helsefremmende arbeid blant barn og unge skal fremme trivsel og velvære og øke mulighetene hver enkelt har til å mestre utfordringer og tåle belastninger. Mye helsefremmende arbeid skjer lokalt, for eksempel ved at kommunene bygger idrettsanlegg, lager turstier, har et fritidstilbud til ungdom, arrangerer kulturaktiviteter og driver eldresenter. Det helsefremmende arbeidet er sjelden rettet mot enkeltpersoner. Det handler mer om å ha et positivt nærmiljø med et tilbud for alle, og et miljø der alle føler at de hører til. Forskning har vist at det å tilhøre en gruppe der vi får bekreftelse og anerkjennelse, og der vi selv kan gi bekreftelse og anerkjennelse, er vesentlig for en god psykisk helse.

Turløyper gir muligheter for fysisk aktivitet.

Kulturtilbud er en del av det helsefremmende arbeidet.

Bildet viser operaen i Oslo.

Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

15

Barn påvirkes fra ulike hold. Først og fremst fra den nærmeste familien, men også fra ansatte i barnehage og skole, fra venner, organisasjoner og media. Slik lærer barn hva som forventes av dem. Voksnes adferd og holdninger spiller derfor en viktig rolle når barn skal lære seg en helsefremmende livsstil. Det er viktig for barn å få delta i helsefremmende aktiviteter som idrett, friluftsliv, ungdomsklubber og kulturaktiviteter. Her bør de voksne tydelig bekrefte at det barna gjør, er viktig og meningsfylt.

Forebyggende helsearbeid Helsefremmende arbeid og forebyggende helsearbeid går ofte over i hverandre. Forebyggende helsearbeid er tiltak i samfunnet som skal redusere risikoen for skader eller sykdommer. Dette arbeidet setter søkelyset på risikofaktorer som kan bidra til skader, sykdom og for tidlig død. Barn og unge er en viktig målgruppe i det forebyggende helsearbeidet.

Forebyggende helsearbeid kan deles inn i tre nivåer: 1. Primærforebyggende arbeid er rettet mot alle og setter fokus på problemer før de oppstår. Et eksempel er vaksinasjonsprogrammet for barn og unge, som har til hensikt å forebygge en del smittsomme sykdommer. Andre eksempler er opplysning og undervisning om vanlige smitteveier og hva som kan gjøres for å motvirke smitte.

Vaksinasjonsprogrammet er en del av det forebyggende helsearbeidet.

2. Sekundærforebyggende arbeid er rettet mot grupper eller enkeltindivider som er i faresonen for å utvikle sykdom. Her gjelder det så tidlig som mulig å identifisere hvem som er i faresonen, og å sette inn tiltak for å forebygge en uheldig utvikling. Eksempler kan være å utbedre arbeidsplassen for å hindre belastningsskader, arrangere røykesluttkurs og tilby gratis trening på arbeidsplassen.

3. Tertiærforebyggende arbeid er tiltak som settes inn mot de som allerede har en sykdom, en skade eller et problem. Hensikten er å begrense videre utvikling av sykdommen, skaden eller problemet. Eksempler kan være tiltak som gjør at barn og ungdom med en kronisk sykdom mestrer hverdagen best mulig, eller tiltak overfor barn med psykiske problemer eller adferdsproblemer.

16

Vekst • Helsefremmende arbeid

Ansvar for egen helse God egenomsorg er viktig for den fysiske og psykiske helsen. Egenomsorg er den innsatsen du legger i å ta vare på deg selv gjennom å lytte til kroppens signaler. Som barne- og ungdomsarbeider har du et ansvar for å ta vare på din egen helse og for å lære barn egenomsorg.

Det helsefremmende arbeidet som styres gjennom nasjonale og lokale planer, gir gode forutsetninger for den fysiske og psykiske helsen din.

Folk rundt deg tar også i ulik grad ansvar for at du skal ha det bra og være frisk. Men det er du selv som har hovedansvaret for å ta vare på din egen helse. God egenomsorg er grunnmuren i den fysiske og psykiske helsen. Egenomsorg er den innsatsen du legger i å ta vare på deg selv fysisk og psykisk gjennom å lytte til kroppens signaler. Voksne har Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

17

ansvar for å ta vare på sin egen helse. God egenomsorg går ut på å ha god personlig hygiene, spise sunn og næringsrik mat, gå regelmessig til tannlege- og legekontroller, sørge for å få nok søvn og hvile, holde seg fysisk aktiv og unngå bruk av skadelige stoffer.

Voksne har ansvar for å bidra til å gi barn en helsefremmende livsstil.

Når du lærer barn gode hverdagsrutiner, lærer du dem også egenomsorg. Undersøkelser viser at voksne utenfor familien som barn er mye sammen med, er en viktig beskyttelsesfaktor i oppveksten. I jobben som barne- og ungdomsarbeider vil du derfor være med på å påvirke barns utvikling og helse. Barn er under stadig påvirkning, derfor er det svært viktig at du er en god rollemodell. Dette kan du lese mer om flere steder i Vekst-bøkene.

I barnehagen der Farimi arbeider som barne- og ungdomsarbeider, har de for tiden to elever i utplassering. Begge elevene – Tord og Vilde – er 17 år. Tord og Vilde er populære i barnehagen, og barna synes det er veldig gøy å leke med dem.

Farimi legger merke til at Tord har snus under leppa, og at Vilde har en colaflaske i lomma som hun stadig tar en slurk av når de er ute. Selv om de to ungdommene ikke skal være så lenge i barnehagen, bestemmer Farimi seg for å ta en prat med dem. På en hyggelig måte forteller hun dem at barn i barnehagealderen lett blir påvirket av livsstilen til ungdommer og voksne.

Farimi oppfordrer Tord til ikke å bruke snus når han er sammen med barna, og hun ber Vilde om å drikke vann istedenfor brus når hun er på jobb i barnehagen. Hvis Vilde vil ha med seg brus på jobb, må hun ha den på personalrommet.

a) Forklar hva vi mener med helsefremmende arbeid.

?

b) Gi noen eksempler på helsefremmende tiltak i samfunnet. c) Hva mener vi med forebyggende helsearbeid? d) Hva er god egenomsorg? Gi noen eksempler på god egenomsorg.

18

Vekst • Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid i barnehage og skole Både barnehager og skoler arbeider mye med helsefremmende tiltak.

Når barn får god oppfølging i barnehagen og på skolen, har de gode muligheter til å lære og utvikle seg og til å få god fysisk og psykisk helse.

God planlegging av aktiviteter er helt avgjørende i dette arbeidet.

Barnehager og skoler arbeider mye med helsefremmende tiltak. Over 90 prosent av barn mellom ett og seks år går i barnehage, og alle barn går på skolen fra det året de fyller seks. De alle fleste barn tilbringer altså store deler av dagen i barnehagen eller på skolen. Her både leker og lærer de, derfor er det svært viktig at barnehager og skoler har en plan for helse, trivsel og læring. Når barna får god oppfølging i barnehagen og på skolen, har de gode muligheter til å lære og utvikle seg og til å få god fysisk og psykisk helse. God planlegging av aktiviteter er helt avgjørende i dette arbeidet. Aktivitetene må dekke flere viktige områder: • Måltider og kosthold • Fysisk aktivitet og lek • Utvikling av vennskap, samspill, humor og glede • Kulturelle opplevelser • Gode rutiner og tid til søvn og hvile

Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

19

Måltider og kosthold Barna spiser i barnehagen og på skolen hver dag. Måltider åpner for læring på flere områder. For det første skal de bidra til å gi barna gode kostvaner. Mange barn spiser flere av de daglige måltidene i barnehagen eller på skolen, derfor bør maten være sunn og næringsrik. Mye av maten har barna med seg hjemmefra. Da er det viktig at barnehagen og skolen samarbeider med foreldrene om å gi barna et sunt og variert kosthold. For det andre skal måltidene bidra til samhandling og fellesskap og til å utvikle barnas sosiale kompetanse. Du kan lese mer om dette i kapittel 3.

I Blåbærskogen barnehage er det over 150 barn, og mellom 30 og 40 barn på hver avdeling. Det betyr at det svært ofte er bursdagsfeiringer på avdelingene.

Som regel feires bursdagene med kake. Vanja er barne- og ungdomsarbeider i barnehagen.

Hun har tenkt på at kakene burde erstattes med noe sunnere. Vanja snakker med lederen sin. De blir enige om å ha barn og kosthold som tema på neste foreldremøte, for da er det naturlig å ta opp dette med bursdagsfeiring og kaker. De avtaler med helsesøster at hun skal komme og innlede møtet. Deretter setter de av god tid til diskusjon, slik at foreldrene kan komme med ideer til hvordan bursdager kan feires på en god, men sunn måte.

D kommer Det k mange foreldre f ld på møtet. Noen er negative til å fjerne kake som bursdagstradisjon, men mange synes det er en god idé. Foreldrene kommer med flere forslag, og til slutt blir de enige om at barnehagen skal lage en fin krone til bursdagsbarnet, og at bursdagsbarnet skal få velge bursdagssang og hvilken bok de skal lese fra i samlingsstunden. Bursdagsbarnet skal også få være med og lage rundstykker eller grove vafler til formiddagsmat på bursdagen.

Fysisk aktivitet og lek Du kan lese mer om lek og fysisk aktivitet i kapittel 7 og 13 i Yrkesutøvelse.

20

Kroppen vår er laget for å bevege seg. Bevegelse er viktig for utviklingen allerede fra spedbarnsalderen av, derfor må barn få anledning til å utfolde seg i fysisk aktivitet og lek. Fysisk aktivitet er viktig for trivselen, for å holde kroppen frisk og for å forebygge overvekt. Kroppslig mestring bidrar dessuten til å gi barna et positivt selvbilde (se side 207).

I barnehagen og skolen skal barna ha mulighet til å være fysisk aktive i trygge omgivelser.

Vekst • Helsefremmende arbeid

Som barne- og ungdomsarbeider kan du observere hva barn liker å holde på med, hva de mestrer, og hva de kan utfordres på. Da bidrar du til at barna utvikler seg og lærer i trygge omgivelser. Ved å snakke med og lytte til barna, kan du la dem få være med og påvirke innholdet i hverdagen sin. I barnehagen og på skolen bør barna få gode erfaringer med varierte bevegelser og utfordringer. Lek og allsidig aktivitet er avgjørende for barns vekst, læring og utvikling.

Barn er mindre ute i naturen i dag enn tidligere. Og jo eldre barna blir, desto sjeldnere er de det. Voksnes rolle og innsats betyr mye for barnas kontakt med naturen. Når de voksne legger til rette for å bruke skogen i nærmiljøet, lærer barna å bli glade i naturen.

Når barn leker ute, er de mer fysisk aktive enn når de leker inne. Uteområdet i barnehage og skole fungerer godt som grunnlag for fysisk aktivitet. Her kan man for eksempel lage hinderløyper, leke sisten og løpe om kapp. Ungene synes ofte det er ekstra morsomt når de voksne deltar i slike leker. Når du jobber i barnehage eller skole, kan du være med og sette i gang aktiviteter både inne og ute.

Barne- og ungdomsarbeider Stian er ansatt som ekstraressurs i en andreklasse. En dag i uka er klassen på tur. De har med matpakke og drikke og går til de finner et sted der det er hyggelig å slå seg ned. Her får barna løpe, klatre og leke fritt, og de lærer mange nye ting om naturen.

Vennskap, samspill, humor og glede Du kan lese mer om samspill i Kommunikasjon og samhandling.

Barn trenger å være sammen med andre barn og voksne. Gjennom dette samspillet utvikles evnen til å omgås andre. Lek er en allsidig aktivitet som er viktig for alle barn. Gjennom leken utvikler barna seg både språklig, fysisk og sosialt. I leken er det mye humor – en god kilde til livsglede og overskudd. Å leke sammen gir glede og åpner for samspill med andre barn og voksne. Når to eller flere leker sammen, kan vennskap vokse fram. Vennskap er nødvendig for god helse. Barn trenger å være sammen med andre barn og voksne, og gjennom samspillet med andre utvikler de evnen til å omgås andre mennesker på en god måte.

Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

21

Kulturopplevelser Du kan lese mer om kulturelle aktiviteter i kapittel 12 i Yrkesutøvelse.

Kulturopplevelser er viktige for barn og unge. Derfor har regjeringen styrket kulturdepartementets tilskuddsordning for barn og unge. Barn skaper i stor grad sin egen kultur som de formidler videre i samspill med andre barn og voksne. De voksne kan bruke kulturopplevelser for å skape økt trivsel blant barna. De kan for eksempel bruke sang og musikk, lese høyt for barna og lage kunstutstillinger av barnas tegninger.

Gode rutiner og tid til søvn og hvile Barnehagen må sørge for å ivareta barns behov for søvn og hvile. Mange barnehager med barn under tre år har et eget sove- og hvilerom. Her sover flere barn sammen under tilsyn av de ansatte.

På avdelingen Bamsebo er det åtte barn under tre år. De spiser formiddagsmat klokka 10.30. Etterpå hviler de. Når alle barna har spist, får de på tørr bleie.

De som bruker smokk, får denne, og så finner barna sin faste madrass på hvilerommet. Her er lyset dempet, og det er god lufting. En av de ansatte synger en sang for barna. De synger samme sang hver dag: «Byssan lull».

22

Vekst • Helsefremmende arbeid

I mange barnehager sover barna ute i vogn. Det er en god løsning, for det er mye god helse i frisk luft. I utgangspunktet skal barn sove når de selv har behov for det, men de fleste barn tilpasser seg rutinen i barnehagen og sover til en fast tid sammen med de andre barna. Det er vanlig å ha sovetid etter formiddagsmåltidet i barnehagen. Da er barna mette, og de får tørr bleie før de blir lagt. Det er lurt å ha faste rutiner før leggingen, da blir det lettere for barna å innstille seg på at det er sovetid.

?

a) Gi eksempler på områder der du kan planlegge aktiviteter som kan fremme god helse hos barn og unge. b) Gi eksempler på aktiviteter som kan fremme vennskap og samspill mellom barn. c) Hvordan kan rutiner som gir rom for hvile, ro og søvn bidra til god helse hos små barn?

Når barn har det vanskelig For en barne- og ungdomsarbeider vil det meste av arbeidet som er knyttet til barns helse, skje gjennom forebyggende og helsefremmende aktiviteter. Men noen ganger vil du møte barn som er i en vanskelig situasjon, og som kan stå i fare for å utvikle svekket fysisk eller psykisk helse. Det er viktig at du blir kjent med hvert enkelt barn, for da er det lettere for deg å fange opp at noe er galt.

For en barne- og ungdomsarbeider vil det meste av arbeidet som er knyttet til barns helse, skje gjennom forebyggende og helsefremmende aktiviteter. Sørg for å tilby varierte aktiviteter. Barna skal få være fysisk aktive og oppleve kultur, humor og glede, men det skal også være rom for ro og tid til samtaler og refleksjon. Da vil de aller fleste barn trives og ha det bra. Noen ganger vil du likevel møte barn som er i en vanskelig situasjon, og som kan stå i fare for å utvikle fysiske eller psykiske problemer og svekket helse. For at du skal klare å fange opp dette, er det viktig at du blir kjent med hvert enkelt barn, for da er det lettere for deg å se at noe er galt. Gjennom å observere barnet kan du finne ut mer om hvor alvorlig problemet er. Diskuter med kollegaene dine hvordan situasjonen kan løses. Når et barn har det vanskelig, er det gjerne nødvendig med egne tiltak som ikke er en del av de planlagte aktivitetene.

Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

23

Barn og stress Barn utsettes for høye krav og forventninger fra skole, foreldre og samfunnet generelt. Aktivitetsmengden kan være en betydelig stressfaktor for enkelte barn. Stress hos barn og unge kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter og kan derfor være vanskelig å identifisere.

Det kan virke som om familier får det travlere for hvert år. Vi skal delta i mange aktiviteter, holde oss oppdatert på alle områder, være tilgjengelige på sosiale medier og aldri gå noe sted uten å ha med mobiltelefonen.

Til slutt har vi ikke tid til noe særlig annet enn å ha det travelt. Når foreldrene er stresset, blir ofte barna også stresset. Stress over tid kan føre til hodepine, engstelse, depressive reaksjoner, søvnvansker og rastløshet.

Barn utsettes for høye krav og forventninger fra skole, foreldre og samfunnet generelt. Aktivitetsmengden kan være en betydelig stressfaktor for enkelte barn. Noen barn deltar på organiserte aktiviteter hver eneste ettermiddag, og helst skal de være flinke i alle disse aktivitetene.

Slik gjenspeiler disse barna stressnivået i samfunnet. Dersom et barn blir stilt overfor et krav det er modent nok til å mestre, kan kravet bidra til vekst og utvikling. Men i motsatt fall, dersom barnet føler at det ikke makter å leve opp til forventningene, blir kravet en stressfaktor. Det å skulle prestere, være med i aktiviteter og delta i store grupper med høyt lydnivå er krav som kan føre til stress hos noen barn.

Også hendelser i hjemmet, som skilsmisser, dødsfall og flytting, kan føre til økt stress. Men det er ikke bare negative hendelser som kan føre til stress. Også positive endringer som det å få søsken, planlegge bursdagsselskap eller få en valp i huset kan føre til økt stress.

Anja arbeider som barne- og ungdomsarbeider i en barnehage. En dag barna er i ferd med å kle på seg for å gå ut og leke, blir Ninni på fem år sittende på plassen sin i garderoben. Hun kommer ikke i gang med påkledningen. Anja går bort og setter seg ved siden av henne og spør hva som er i veien. Ninni sier: «Å, jeg er så sliten. Jeg får aldri hvile, jeg.» Det viser seg at Ninni trener ballett fire dager i uka, og i helgene er det ofte konkurranser. Ninnis mor er selv ballettdanser og vil gjerne at datteren også skal bli flink i ballett. Hun har ikke sett signalene om at så mye trening kanskje er i meste laget for en femåring.

24

Vekst • Helsefremmende arbeid

Barn reagerer ikke likt. Det som kan stresse ett barn, påvirker ikke et annet barn i det hele tatt. Barn er i forskjellig grad utstyrt med evner til å takle stressfaktorer. Barn som er flinke til å kjenne på og gi uttrykk for følelsene sine, er mer motstandsdyktige mot stress.

Stress hos barn og unge kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter, derfor kan det være vanskelig å identifisere. En endring i adferden hos et barn er et tegn du må ta på alvor, og som du må prøve å finne årsaken til.

Barn og sorg Av og til opplever barn sorg og kriser. Hva barna har behov for i en krise, er avhengig av flere faktorer, blant annet alder og familiesituasjon. En forståelsesfull voksenperson som barnet er trygg på, er til god hjelp for barnet i en vanskelig tid.

Av og til opplever barn sorg og kriser. Hva barna har behov for i en krise, er avhengig av flere forskjellige ting. Alder og modenhet er viktige faktorer, og det er også familiesituasjonen til barnet. Barn som er en del av en trygg familie der kommunikasjonen er preget av åpenhet, og der de voksne greier å ha fokus på barnets situasjon, er bedre rustet til å takle kriser og får i mindre grad senskader etter en kriseopplevelse.

Det er ikke bare ved dødsfall at barn kan oppleve en krise. Noen barn opplever en krise for eksempel dersom foreldrene blir skilt, eller ved sykdom i familien. En forståelsesfull voksenperson som barnet stoler på, er til god hjelp i en vanskelig tid.

Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

25

Selvskading og spiseforstyrrelser Selvskading vil si å påføre seg selv skade. Noen gjør det bare én gang, mens andre gjør det igjen og igjen.

Mange skader seg selv for å dempe psykisk smerte og indre uro. De bruker smerten som oppstår i forbindelse med selvskadingen, som avledning fra den indre uroen, som ellers føles uutholdelig.

Undersøkelser har vist at rundt 10 prosent av norsk ungdom har skadet seg selv. Det er flest jenter som driver med selvskading. Kutting er den vanligste formen for selvskading. De færreste som skader seg selv, snakker med foreldrene om det. Hvis de i det hele tatt betror seg til noen, er det som regel til gode venner.

Selvskading er en handling det kan være vanskelig å forstå. Det at noen bevisst går inn for å skade seg selv, kan virke skremmende og uforståelig. Selvskading skjer først og fremst blant ungdom. Dersom du jobber med unge mennesker, kan du komme til å møte på dette problemet. Da kan du bidra ved å være en samtalepartner og prøve å få den som skader seg, til å snakke om problemene. Du bør også oppmuntre ham eller henne om å søke hjelp.

Spiseforstyrrelser er også et problem som først og fremst rammer ungdom og ikke barn. I likhet med selvskading kan spiseforstyrrelser være en måte å mestre vanskelige følelser på. Mange unge er misfornøyde med utseendet sitt. Det er vanskelig å leve opp til forventningene om å være like slank og vakker som modellene som blir presentert i reklamen.

Grensen mellom det å være svært opptatt av å leve sunt, trene mye og spise «riktig» og det å ha en spiseforstyrrelse er flytende. Først når tanker og adferd knyttet til mat og trening og følelser om kropp og vekt overskygger det meste og ødelegger for livskvaliteten, kan vi kalle det en spiseforstyrrelse.

Spiseforstyrrelser rammer både gutter og jenter, men er vanligere hos jenter enn hos gutter. Årsaken til at noen utvikler en spiseforstyrrelse, er sammensatt.

26

Vekst • Helsefremmende arbeid

Det kan handle om arvelig belastning, økt sårbarhet, slankepress og gjeldende skjønnhetsidealer. Utløsende faktorer kan være mobbing, prestasjonskrav, store endringer og konflikter. Noen opplever at de har kontroll når de lar være å spise. De opplever det som en mestring, og det demper følelsen av indre kaos.

Spiseforstyrrelser er noe man kan bli frisk av, men mange trenger hjelp og behandling.

Tegn på spiseforstyrrelser: • Går tydelig ned eller opp i vekt • Har skyldfølelse etter å ha spist • Er svært opptatt av kropp og vekt • Unngår måltider • Spiser lite ved måltider eller deler opp maten i bitte små biter før den spises • Spiser unormalt store mengder mat • Viser forakt for eget utseende • Har store humørsvingninger • Har konsentrasjonsvansker • Blir stresset når man ikke får trent nok • Har unaturlig mye kunnskap om energiinnholdet i matvarer Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) er en landsdekkende organisasjon som gir gratis rådgivning til alle som opplever problemer i forbindelse med mat, selvfølelse, kropp og selvskading. Du finner en lenke til denne organisasjonen på nettstedet til Vekst.

Samarbeid når barn og ungdom trenger hjelp

En logoped kartlegger og behandler ulike former for tale- og kommunikasjonsvansker.

Du kan lese mer om barnevernet i kapittel 5.

?

Dersom du har mistanke om at noe ikke er som det skal være hos et barn, er det en god regel at du i første omgang tar kontakt med lederen din. Dette er de vanligste instansene du kan samarbeide med og få råd av videre: • Helsestasjonen, der de fleste barn og foreldre følges opp fra fødsel og til skolestart. Her er helsesøster, helsestasjonslege, fysioterapeut og ofte også psykolog tilgjengelig • Skolehelsetjenesten, som er på alle skoler, og som består av helsesøster, skolelege, fysioterapeut og noen steder også psykolog • Helsestasjon for ungdom, som ofte består av helsesøster, jordmor, lege og psykolog • Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som har spesialpedagog, psykolog, sosionom, synspedagog og logoped • Fastlegene i kommunen • Ergoterapeuter, som legger til rette for aktiv deltakelse i samfunnet ved spesielle behov • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), som er en spesialisert psykisk helsetjeneste for barn og unge under 18 år • Barnevernet

a) Hva kan du gjøre for å fange opp om et barn står i fare for å utvikle fysiske eller psykiske problemer? b) Hvorfor opplever mange barn stress i hverdagen? Nevn flere eksempler. c) Gi noen eksempler på situasjoner som kan gi sorgreaksjoner hos barn.

Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

27

• Hva vi legger i god helse, varierer fra person til

• Både barnehager og skoler arbeider mye med

person og avhenger blant annet av alder og

helsefremmende tiltak. Når barn får god opp-

påvirkning fra samfunnet rundt oss. Det hand-

følging i barnehagen og på skolen, har de gode

ler om evnen til å mestre og å tilpasse seg de

muligheter til å lære og utvikle seg og til å få

påkjenningene hverdagen og livet gir.

god fysisk og psykisk helse. God planlegging av aktiviteter er helt avgjørende i dette arbeidet.

• Det er vanlig å skille mellom fysisk og psykisk helse. Den fysiske helsen sier noe om hvordan

• For en barne- og ungdomsarbeider vil det

kroppen vår har det, og om den er påvirket av

meste av arbeidet som er knyttet til barns

sykdommer. Psykisk helse handler om hvordan

helse, skje gjennom forebyggende og helse-

vi har det med oss selv.

fremmende aktiviteter. Men noen ganger vil du møte barn som er i en vanskelig situasjon, og

• Livsstil handler om hvordan vi lever i hverdagen.

som kan stå i fare for å utvikle svekket fysisk

Livsstilen påvirker helsen vår. Alle de små og

eller psykisk helse. Det er viktig at du blir kjent

store valgene som er med på å påvirke helsen

med hvert enkelt barn, for da er det lettere for

vår, kaller vi livsstilsfaktorer.

deg å fange opp at noe er galt.

Livsstilssykdommer er sykdommer som har direkte sammenheng med livsstilen.

• Barn utsettes for høye krav og forventninger fra skole, foreldre og samfunnet generelt.

• Med aktiviteter mener vi alt fra konkrete enkelt-

Aktivitetsmengden kan være en betydelig

opplegg til opplegg og rutiner som gjennomfø-

stressfaktor for enkelte barn. Stress hos barn

res gjennom året. Som barne- og ungdomsar-

og unge kan komme til uttrykk på mange for-

beider skal du kunne planlegge aktiviteter som

skjellige måter og kan derfor være vanskelig

fremmer god helse blant barn og unge.

å identifisere.

• God egenomsorg er viktig for den fysiske og

• Av og til opplever barn sorg og kriser. Hva barna

psykiske helsen. Egenomsorg er den innsatsen

har behov for i en krise, er avhengig av flere

du legger i å ta vare på deg selv gjennom å lytte

faktorer, blant annet alder og familiesituasjon.

til kroppens signaler. Som barne- og ungdoms-

En forståelsesfull voksenperson som barnet er

arbeider har du et ansvar for å ta vare på din

trygg på, er til god hjelp for barnet i en vanske-

egen helse og for å lære barn egenomsorg.

lig tid.

28

Vekst • Helsefremmende arbeid

1. Livsstilssykdommer har betydning for helsen

d) Tenk igjennom og diskuter eventuelt med

vår. Forklar med egne ord hva du legger i

de andre i gruppen om det er noe du kunne

begrepet livsstilssykdom. Hvilke livsstils-

tenke deg å forandre på ved din egen livs-

sykdommer kjenner du til, og hvordan har

stil for å oppnå god helse.

de sammenheng med helsen vår?

2. I jobben din vil du måtte planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for ulike grupper av barn og unge. a) Lag en oversikt over aktiviteter som fremmer god fysisk og psykisk helse for barnehagebarn og skolebarn. Hvorfor har du valgt akkurat disse aktivitetene? b) Kom med konkrete forslag til hva nærmiljøet rundt barnehagen eller skolen kan bidra med for å fremme arbeidet med fysisk og

4. «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det», er et kjent uttrykk.

Hva tror du menes med dette?

5. Humor, latter og glede kan forebygge stress, redusere smerteopplevelse og gjøre deg sterkere psykisk. Lag en veggavis som bruker bilder til å illustrere sammenhenger mellom helse og humor.

6. Foreslå sanger eller aktiviteter som kan gi rom for hvile, ro eller søvn hos små barn.

psykisk helse lokalt.

7. Som barne- og ungdomsarbeider vil du møte 3. Et helhetlig menneskesyn vil si at vi ser på mennesket som en helhet som har fysiske,

barn og unge i sorg. Hvordan kan du da på best mulig måte komme barnet i møte?

psykiske, sosiale og åndelige behov. Alle disse behovene må være dekket for at vi skal kunne si at noen har god helse. a) Klassen deler seg i grupper på tre–fire elever.

Hver gruppe skal lage hver sitt papirmenneske. Bruk tegnepapir på rull. Rull ut et stykke papir som er langt nok til at en av dere kan ligge på det. Tegn omrisset av kroppen. Klipp ut figuren. Skriv «fysiske behov» på den ene armen og «psykiske behov» på den andre armen. Skriv så «sosiale behov» på det ene beinet og

8. Gå inn på folkehelseinstituttets nettsider (fhi.no) og søk på psykisk helse, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer. a) Hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer finner du i innholdet på fhi.no? b) Hvordan kan du som barne- og ungdomsarbeider begrense risikofaktorene i barns oppvekst?

9. Bruk nettstedet lovdata.no og søk på folke-

«åndelige behov» på det andre beinet.

helseloven. Bruk lovteksten og sett opp noen

Skriv til slutt stikkord under hvert av de

stikkord om ansvaret når det gjelder folke-

fire punktene.

helse til

b) Diskuter i gruppen hva et slikt papirmenneske illustrerer. c) Heng alle papirmenneskene opp i klasserommet. Dere må gjerne pynte dem med

a) kommunene b) Helsedirektoratet c) Folkehelseinstituttet (Nasjonalt folkehelseinstitutt)

klær, hår eller andre ting.

Kapittel 1 • God fysisk og psykisk helse

29

10. Folkehelseinstituttet utgir jevnlig «Folkehelse-

mellom stillesitting og overvekt, motoriske

nettstedet fhi.no og les sammendraget av

ferdigheter, kognitiv utvikling og livsstils-

den.

sykdommer som hjerte- og karsykdommer og

a) Hvilke hovedområder tar

diabetes blant barn og unge. Bruk nettstedet

Folkehelserapporten for seg? b) Hva tror du er de viktigste satsningsområ-

helsenorge.no og søk etter artikler om utfordringene med at barn og unge sitter for mye

dene når man skal forbedre befolkningens

stille.

fysiske og psykiske helse?

a) Hvordan kan man unngå at barn sitter

11. Gå ut i nærmiljøet og ta bilder av steder, tilbud og så videre som påvirker innbyggernes helse positivt eller negativt. Bruk mobil- eller nettbrettkameraet du har tilgjengelig. a) Lag en digital presentasjon som viser

for mye stille i hverdagen? b) Finn forslag til aktiviteter som passer for barn i ulike aldre, og som kan hindre stillesitting.

15. Det kan være vanskelig å fange opp stress

hvilke lokale forhold som kan ha positiv

hos barn. Søk på nettet etter stoff om barn

eller negativ innvirkning på folks helse.

og stress.

b) Diskuter i klassen hvilke bilder dere har valgt å bruke. Har bildene noe til felles? c) Hvordan er fordelingen mellom positive og negative helseeffekter i bildesamlingene?

12. Med jevne mellomrom kan du se kampanjer i media som skal forebygge helseproblemer og virke helsefremmende. Husker du noen

a) Hva kan utløse stress hos barn? b) Hvordan gir en stressreaksjon seg til kjenne hos barn? c) Er det noe du som barne- og ungdomsarbeider kan gjøre for å hjelpe barn som er i en stressituasjon?

16. Barn opplever av og til vanskelige situasjoner,

kampanjer fra TV, aviser, radio eller andre

sorg og kriser. Utdanningsdirektoratet har laget

digitale arenaer? Hva var budskapet i disse

en film som heter «Av og til». Den handler om

kampanjene?

kriser og sorg hos barn. Se filmen på udir.no,

13. På nettstedet regjeringen.no finner du en stortingsmelding om folkehelsen i Norge, «God helse – felles ansvar». I denne meldingen er det fokus på å bekjempe helseforskjeller og gi barn like muligheter. a) Hvilke konkrete tiltak nevnes i meldingen? b) Hvordan tror du disse tiltakene virker på folkehelsen?

30

14. Forskning viser tydelige sammenhenger

rapporten». Finn den nyeste rapporten på

Vekst • Helsefremmende arbeid

under ressursene til barnehage. a) På hvilken måte kan denne filmen gi en inngang til diskusjon om temaet kriser og sorg hos barn? Hvilke tanker gjorde du deg etter å ha sett filmen? b) I din framtidige jobb som barne- og ungdomsarbeider vil du møte barn som er i ulike vanskelige situasjoner. Hvordan tror du at du vil takle det?

En sikker hverdag I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal gjøre rede for krav til sikkerhet der barn og unge oppholder seg.

Du skal drøfte hvordan barn og unge kan ta medansvar for egen sikkerhet.

Du skal lære mer om dette: • Offentlige krav til sikkerhet • Viktige lover og forskrifter som handler om sikkerhet • I hvilke tilfeller det er viktig å tenke på sikkerhet i arbeidet med barn og unge • Din rolle som barne- og ungdomsarbeider i sikkerhetsarbeidet • Retten til brukermedvirkning • Hvordan barn og unge kan ta medansvar for egen sikkerhet

Barn trenger utfordringer og muligheter for å være aktive, men det må skje innenfor tilstrekkelig sikre rammer.

Hva er sikkerhet?

Arbeidet med sikkerhet handler i stor grad om å forebygge skader og ulykker. Det er viktig å ha tydelige regler og rutiner for hva barn og voksne skal gjøre hvis det skjer en ulykke.

I forrige kapittel lærte du om HMS – helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. I dette kapittelet skal vi se mer på det siste temaet, nemlig sikkerhet. Hvert år blir tusenvis av norske barn og ungdommer utsatt for skader og ulykker. En del av disse skadene og ulykkene oppstår mens barna er i barnehagen, på skolen eller på SFO. Lekeplasser og idrettsanlegg, gymsaler og lignende er typiske steder der skader ofte oppstår.

En rekke lover og forskrifter inneholder krav til sikkerheten på steder der barn oppholder seg. Arbeidsmiljøloven, som du leste om i forrige kapittel, er helt sentral også når det gjelder sikkerhet. Til tross for et godt regelverk rundt sikkerhet og utforming av de områdene barn og unge oppholder seg på, forekommer det skader og ulykker. Tydelige regler og rutiner som er kjent for både barn og voksne, er derfor et viktig utgangspunkt for arbeidet med sikkerheten.

258

Vekst • Helsefremmende arbeid

Tabellen gir en oversikt over viktige begreper i dette kapittelet.

Offentlige krav

Regler som følger av lov eller forskrift, og som en offentlig etat, for eksempel Arbeidstilsynet, fører kontroll med

Brukermedvirkning

Brukerne av en tjeneste, som barn og foreldre i en barnehage eller skole, skal ha mulighet til å uttale seg om spørsmål som angår hverdagen deres i barnehagen eller på skolen

Medansvar

Å være med på å ta ansvar for noe

I dette kapittelet skal du lære mer om sikkerhet på arbeidssteder som er aktuelle for deg som barne- og ungdomsarbeider. Både på skolen, på SFO, i barnehagen og i fritidstilbud for ungdom vil det være krav til sikkerheten som påvirker arbeidet ditt. Det er viktig at du kjenner til det mest sentrale regelverket for sikkerhet i barnehage og skole, og har tenkt gjennom hvordan du skal løse hendelser der sikkerhet er et tema.

Balansen mellom sikkerhet og utfordringer Det er et mål at barn skal være godt sikret mot ulykker og farlige situasjoner. Samtidig skal de oppmuntres til å bli selvstendige individer og læres opp til å ta mer og mer ansvar for seg selv. Barn må få være aktive og utforskende, men innenfor tilstrekkelig sikre rammer.

Det er selvsagt et mål at barn og unge som oppholder seg i skole, SFO og barnehage, skal være godt sikret mot ulykker og farlige situasjoner.

Men samtidig er det et grunnleggende prinsipp i norsk barnehage og skole at barn og unge skal oppmuntres til å bli selvstendige individer og læres opp til å ta mer og mer ansvar for seg selv. Derfor er det ikke bare av det gode å jobbe for at omgivelsene til barn og unge er mest mulig risikofrie.

Faren kan være at barna mister evnen til å ta vare på sin egen sikkerhet, og at de ikke får prøve ut egne grenser i lek og aktivitet. En del forskere hevder at barn i dag lever så beskyttet at det går ut over utviklingen deres både når det gjelder fysiske ferdigheter og motorikk. Disse «bomullsbarna» lever et beskyttet liv, ofte innendørs foran PC, nettbrett og mobil. De blir kjørt fra dør til dør, og all fysisk aktivitet er regulert av beskyttende – Kapittel 9 • En sikker hverdag

259

kanskje til dels overbeskyttende – voksne. Forskere mener også å se en sammenheng mellom manglende fysiske utfordringer i barndommen og senere psykiske problemer som voksne. De påpeker at fokuset på sikkerhet og trygg oppvekst kan ha gått for langt, og at det kan være sunt for barn å få utfordre egne grenser og risikere å slå seg eller skade seg litt. Kanskje er ikke en forstuet fot eller et forslått kne så farlig? Det kan være prisen vi må betale for at barn og unge skal få mulighet til å være fysisk aktive. Det er ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet, og meningene er delte.

Som barne- og ungdomsarbeider må du være bevisst på dette. Du skal legge til rette for at barn og unge får være aktive og utforskende innenfor sikre nok rammer.

Barn og unge må også øve seg på å gjøre valg selv, for eksempel når de leker eller er på tur. Modenhet har selvsagt mye å si for hva barn og unge bør få prøve seg på av aktiviteter. De voksne har ansvaret, og i mange tilfeller verken kan eller bør barn og unge selv bestemme eller vurdere hva de bør gjøre. Likevel er det viktig å jobbe med at alle etter hvert kan vurdere sin egen sikkerhet i dagligdagse situasjoner: Kan jeg klatre opp i dette treet? Kan jeg hoppe ned igjen uten å slå meg? Klarer jeg å balansere på denne muren?

Barne- og ungdomsarbeider Kaja jobber i en barnehage. I dag skal barna på tur til en lavvo i nærområdet.

Rett ved lavvoen er det et stort klatretre som er veldig populært blant barna. To av barna, Joel og Mira, løper bort for å klatre. Kaja vet at Mira er sterk og flink til å klatre. Joel derimot har ikke prøvd så mange ganger, men han vil gjerne være like tøff som Mira. Kaja blir med dem bort til treet. «Hva med at du prøver å klatre opp til den store greinen der oppe, så står jeg her så lenge?» sier Kaja til Joel. «Mira, du kan sette deg på den greinen som er over Joel sin grein», sier hun til Mira. Barna klatrer i vei, Mira først og Joel etter. Mira kommer seg raskt opp til greinen sin, og snart er også Joel på plass rett nedenfor. Joel har litt problemer når han skal ned.

Kaja tar imot ham og hjelper ham ned på bakken igjen.

260

Vekst • Helsefremmende arbeid

Som barne- og ungdomsarbeider har du ansvar for mange barn og unge på en gang. Da er det ekstra viktig at du er klar over at sikkerhet og trygge rammer for lek også er ditt ansvar. Når du blir godt kjent med hvert enkelt barn, blir det lettere å veilede riktig. Som i eksempelet på forrige side hjelper det deg å gjøre en god jobb når du kjenner de motoriske ferdighetene til hvert barn.

Hva bør en barne- og ungdomsarbeider tenke på når barn skal prøve seg på fysiske utfordringer?

Etter hvert som barn blir eldre og får mer øving, klarer de mer. Eldre barn kan i større grad selv vurdere hva som er trygt. En femtenåring kan krysse en trafikkert vei på egen hånd. Det kan ikke en femåring.

Noen tiåringer kan det, andre ikke. Modenhet handler ikke alltid bare om alder, og det er viktig å huske at det kan være store individuelle forskjeller fra barn til barn.

Offentlige krav til sikkerhet Du kan lese mer om lover og forskrifter knyttet til sikkerhet på nettstedet til Vekst.

Leketøyforskriften har blant annet regler for hva slags stoffer som er tillatt brukt i maling beregnet på barn.

I tillegg til arbeidsmiljøloven er det flere forskrifter som har regler knyttet til sikkerheten i barnehager, skole og SFO.

Krav til barnehager og skoler Det er en del offentlige regler og krav som gjelder barn og unges sikkerhet i barnehagen og på skolen. Disse reglene må du kjenne til når du skal jobbe som barne- og ungdomsarbeider. Noen krav gjelder både i barnehagen og på skolen. I tillegg til arbeidsmiljøloven er det flere sentrale forskrifter, for eksempel internkontrollforskriften (se side 232), forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, leketøyforskriften og forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole (som du lærte om på side 233). Dessuten stiller barnehageloven krav til at barnehager drives i tråd med gjeldende regelverk. Kommunen har ansvaret for at dette følges opp.

I grunnskolen gjelder opplæringsloven i tillegg. SFO er også omfattet av disse reglene.

Kapittel 9 • En sikker hverdag

261

Krav til SFO og fritidstilbud for ungdom Som barne- og ungdomsarbeider kan du bli ansatt ved fritidstilbud som private eller kommunale fritidsklubber, ungdomshus eller ungdomskulturhus. Det er ingen lover eller forskrifter som regulerer sikkerheten ved SFO eller fritidstilbud spesielt. Men siden opplæringsloven gjelder for SFO og fritidstilbudene også, gjelder de samme sikkerhetsreglene som for skolen. Det er kommunen som har ansvaret for sikkerheten og for at det blir ført kontroll med både de kommunale og de private fritidstilbudene. For deg som ansatt vil det derfor stort sett være de samme reglene som gjelder for sikkerhet uansett.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de viktigste lovene og forskriftene som handler om sikkerhet for barn og ungdom.

Lov/forskrift

Innhold

Barnehageloven

Generelle krav til utforming og tilbud i norske barnehager

Opplæringsloven

Generelle krav til utforming og tilbud i norske skoler

Brannvernloven

Generelle krav til forebyggende tiltak knyttet til brann, eksplosjonsvern mv.

Internkontrollforskriften

Generelle HMS-krav til alle arbeidssteder

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole (barnas arbeidsmiljølov)

HMS-krav til barnehager, skoler og SFO

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr

Inneholder krav til apparater og omgivelser som en godkjent lekeplass må følge.

Gjelder både barnehage og skole

Leketøyforskriften

Generelle krav til blant annet utformingen av og materialene i leketøy.

Produktsikkerhet. Gjelder både barnehage og skole

Forskrift til opplæringsloven av 2006

Særlige regler om sikkerhet ved svømmeopplæring, trafikksikring mv. ved skole og SFO

?

a) Nevn noen lover og forskrifter som handler om sikkerhet? b) Hvilken lov gjelder for sikkerhet på SFO? c) Finnes det regler om sikkerhet i fritidsklubber?

262

Vekst • Helsefremmende arbeid

Sikkerhet i barnehagen Sikkerhetstiltak i barnehagen er blant annet å vite hvor førstehjelpsutstyret er, å kunne grunnleggende førstehjelp, å klargjøre utearealene hver morgen og å ha rutiner for stell, soving og måltider

Vi kan aldri sikre oss helt mot skader og ulykker, men som ansatt har du plikt til å sette deg inn i reglene for sikkerhet på arbeidsplassen. I tillegg skal du ha kunnskap om førstehjelp. Hvis du jobber i en barnehage, skal du vite hvor førstehjelpsutstyr befinner seg, og du skal ha grunnleggende ferdigheter for å gi førstehjelp hvis noe skulle skje. Du kan lese mer om førstehjelp i neste kapittel. De minste barna forstår i svært liten grad hva som kan være farlig, så de har et særlig behov for vern mot skader og ulykker.

Du kan lese mer om formålsparagrafen i barnehageloven i kapittel 2 i Yrkesutøvelse.

Barnehageloven sier at barn har rett på aktivitet i trygge omgivelser, og at barn har rett til å utvikle seg gjennom lek innenfor trygge rammer. Barnehagen skal være et «utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap». Her ser vi igjen kombinasjonen av utfordringer og trygge rammer.

Barnehageloven sier at barn skal få utfolde seg og oppleve undring og utforskertrang. De skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter og lære å ta vare på seg selv. Derfor bør barnehagene jobbe for at barn får fysiske utfordringer og utvikler seg motorisk. Rammeplanen for barnehager følger opp dette kravet i praksis. Vi skal se litt nærmere på noen situasjoner i hverdagen i barnehagen for å belyse hva sikkerhet og sikkerhetstiltak kan bety i praksis.

Sikkerhet på utearealer En sjekk av utearealene hver morgen skal være en del av rutinene i barnehagen. I løpet av natten kan det ha kommet is, snøfonner, istapper eller store vanndammer som kan skape farlige situasjoner for små barn. Hvis det ikke er mulig å fjerne det som er farlig, er det vanlig å stenge av et område.

Kapittel 9 • En sikker hverdag

263

Det hender at uvedkommende oppholder seg på uteområdet til barnehagen når barnehagen er stengt. Derfor er det viktig å lete systematisk etter glasskår, knuste flasker, sprøytespisser og andre skarpe eller farlige gjenstander. Husk å bruke hansker til dette arbeidet for å beskytte deg selv.

Når utearealene er sjekket, kan barna komme ut og leke trygt.

Rutiner ved stell og soving Det kan være en utfordring å forebygge ulykker med små barn som skal skiftes på og mates, som sover i vogn eller seng, og som lærer seg å krabbe, gå og klatre. Fallulykker fra stellebordet er dessverre ikke uvanlig. Du må aldri snu ryggen til et barn som ligger på stellebordet. Et kort øyeblikks uoppmerksomhet kan være nok til at barnet vrir seg rundt og faller over kanten. Når du skal stelle små barn, er det derfor viktig at du har alt du trenger til stellet, ved stelleplassen, slik at du slipper å bevege deg rundt i rommet. Hvis du skal dusje eller bade barn, må du sørge for at vannet ikke er for varmt. Små barn har svært sensitiv hud og kan få forbrenninger selv om vannet ikke oppleves som spesielt varmt av den voksne. Du må aldri forlate barn nær vann uten tilsyn. Små barn kan drukne på bare noen få centimeters dyp. Hvis de faller og blir liggende med ansiktet ned, klarer de ikke å komme seg opp igjen selv.

Alle små, løse gjenstander kan være farlige for små barn. De putter alt i munnen og kan bli kvalt av en knapp, en kork, en bit av en svamp – hva som helst som er lite nok til å puttes i munnen.

Barne- og ungdomsarbeider Silje jobber på en småbarnsavdeling i en barnehage. I løpet av dagen blir det mange bleieskift. Silje har fått god opplæring og følger de faste rutinene for stellesituasjonen. På stellerommet er alt lagt til rette for at stellingen skal foregå innenfor sikre rammer. Stellebordet har god arbeidshøyde for Silje, og det har høye sidekanter, slik at barnet ikke så lett skal trille ned. Alt nødvendig utstyr er i nærheten: Det er skuffer med bleier under stellebordet, og engangshanskene er lett tilgjengelige på en hylle sammen med våtservietter, plaster, salver osv. Søppeldunker og en kurv til skittentøy står like ved stellebordet. Først sjekker Silje at det ikke er tomt for noe nødvendig utstyr. Hun legger de rene klærne på stellebordet og tar på engangshansker. Så løfter hun barnet opp på stellebordet og begynner å kle av det. Hvis hun må skifte hansker etter å ha kastet bleien, blir hun stående foran stellebordet. Da kan hun ha en hånd på barnet hvis det er urolig. Så legger hun på ny bleie og tar på klærne igjen. Hun løfter barnet ned før hun rydder stelleplassen og vasker hendene.

264

Vekst • Helsefremmende arbeid

Hvis barnet sover ute i vogn, må det være spent fast med sele, og bremsen må være på. Vogna bør plasseres lunt og tørt og på et skyggefullt sted. Det blir fort varmt i vogna, så tilpass klær, tepper og poser til årstiden og sjekk temperaturen i vogna med jevne mellomrom. Bruk myggnett over vogna for å unngå insektstikk.

Pass også på at katter ikke kommer opp i vogna mens barnet sover. Det har skjedd kvelningsulykker fordi en katt har lagt seg oppå barnet.

Måltidene Små barn kan lett sette skorper, fruktbiter, grønnsaksbiter og andre harde matvarer fast i halsen, så det er viktig å følge godt med under måltidene. De minste barna sitter gjerne i høy stol med bøyle eller sele ved matbordet. Stolene må være vippesikre, og det er viktig å passe på at barna ikke kommer seg ut av stolen og faller ned. Bestikk og spisse gjenstander må settes godt inn på bordet eller benken, slik at barna ikke får tak i det og kutter seg.

Duker bør unngås, for barnet kan få tak i duken og dra den til seg.

Fyrstikker og tente stearinlys kan også være en risiko og må alltid være utenfor barnas rekkevidde. Litt større barn kan være med på kjøkkenet og lage mat, men de bør ikke få bruke skarpe kniver, sakser og andre farlige redskaper. Slike ting bør oppbevares i skuffer med barnesikring.

Kapittel 9 • En sikker hverdag

265

Barne- og ungdomsarbeider Helene jobber på en småbarnsavdeling i en barnehage. Barna spiser formiddagsmat ved spisebordet. Etter at barna har vasket hendene, løfter Helene og kollegaen hennes ett og ett barn opp i stolen og spenner det fast. Bordet er dekket på forhånd, og det er satt fram brødskiver, smør og pålegg. Barna velger pålegg og smører skivene sine selv, med litt hjelp av de voksne. De voksne sitter sammen med barna når de spiser, og hjelper dem som trenger det. Barna har hver sin kopp med melk eller vann.

Når det gjelder brannskader, er kjøkkenet det stedet hvor barn er mest utsatt. Komfyrvern og skåldesperre på kraner er viktige tiltak for å forhindre brannskader. Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at de nødvendige sikringstiltak er på plass i barnehagen. De ansatte må selvsagt likevel følge med, og de må gi beskjed dersom de ser feil og mangler. Når du bruker kjeler og stekepanner, er det viktig at barna ikke får tak i håndtaket og brenner seg på innholdet. Kokende vann kan gi svært store brannskader. Husk derfor at du alltid må sette kjeler godt inn på benken og komfyren med håndtakene vendt inn mot veggen.

Forgiftningsfare Alle rengjøringsmidler, kjemikalier, legemidler og andre farlige stoffer må oppbevares på et trygt, avlåst sted.

Barnehagen må ha låsbare skap til rengjøringsmidler, en låsbar bod til maling, lakk og lim og et låsbart medisinskap til febernedsettende og andre medikamenter.

Insektmidler og ugressdreper må alltid være låst inn.

Barnehagen skal ha rutiner for oppbevaring av farlige stoffer og legemidler, og disse rutinene må du gjøre deg kjent med.

Det kan være lett å overse en flaske Klorin eller en pakke Paracet eller jerntabletter på en benk. Barn tåler mye mindre av giftige stoffer enn voksne før de blir alvorlig syke og forgiftet. Du må derfor være svært nøye med å sette rengjøringsmidler, kjemikalier, legemidler og andre farlige stoffer tilbake på plass etter bruk. Dersom du har medisiner eller lignende med deg på jobb, skal de alltid oppbevares i et låst skap på personalrommet. Både jerntabletter og Paracet kan gi alvorlige forgiftninger, og i

266

Vekst • Helsefremmende arbeid

verste fall kan de medføre dødsfall. Særlig jerntabletter er farlige. Hvis et barn får i seg for mange jerntabletter, kan det føre til at barnet slutter å puste.

Mange flasker og bokser har barnesikring på korken eller lokket, men barn kan likevel klare å åpne dem.

La aldri medisiner og lignende stå framme, selv om de har barnesikring på korken eller lokket.

Mange planter og blomster er giftige. Sjekk alltid om planter og blomster som dere pynter med inne, er giftige. Du bør også kjenne til de vanligste giftige plantene og soppene i skog og mark. Barnehagebarn kan komme til å smake på planter eller sopp de finner.

Sist, men ikke minst er det viktig å huske at nikotin i alle former er livsfarlig for barn. Snus, sigaretter og nikotintyggegummi til privat bruk må låses inn i personalrommet og aldri ligge fremme.

Leketøy og sikkerhet Det finnes flere forskrifter som har detaljerte regler for leker og lekeplassutstyr. De viktigste har vi allerede nevnt: leketøyforskriften og forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.

Men selv om regelverket skal sikre at det ikke finnes farlig leketøy på markedet, kan det fort oppstå farlige situasjoner hvis et lite barn får tak i noe som er beregnet for større barn. En liten legokloss kan for eksempel være fristende å putte i munnen, og da kan barnet lett få den i halsen. Du må være spesielt oppmerksom på at dette kan skje med de minste barna.

Ute er forebygging av fallulykker det viktigste. Hvert år skader barn seg når de faller fra sklier, husker og klatrestativ. Det skal være godkjent støtdempende underlag under lekeplassutstyr i dag.

Petter på seks år leker ute i barnehagen. Han klatrer opp på toppen av klatretårnet. Noen av de andre barna roper: «Hopp, Petter!» Og Petter hopper. Det er tto meter ned. Petter glir og må ta sseg for med begge hendene når han ttreffer bakken. Selv om flere fra perssonalet er ute sammen med barna, er det ingen av dem som ser at e Petter hopper. Men de kommer raskt ttil, og de skjønner at det kan være ssnakk om brudd. En av dem setter sseg ned med Petter, trøster ham og ffår ham til å holde armene i ro. De a andre holder de andre barna unna ffor å skjerme både dem og Petter.

A Avdelingslederen ringer til Petters fforeldre, som kommer og tar ham med til legen. Petter blir sendt videre ttil akuttmottaket ved sykehuset, og d der blir det konstatert brudd i begge håndleddene. Petter må gå med gips på begge hendene i seks uker. Avdelingsleder skriver rapport om hendelsen. Det hadde vært frost om natten, slik at det hadde dannet seg is på bakken under klatretårnet. De ansatte hadde ikke sett dette og dermed ikke hatt ekstra bemanning der eller sperret av lekeområdet.

Kapittel 9 • En sikker hverdag

267

Barne- og ungdomsarbeider Mie jobber i barnehage. Det er leketid ute, og Camilla på fire år sykler. Etter en stund ser hun at noen av de andre barna leker ved sklien, og hun løper bort for å bli med og skli. Idet hun skal til å skli, henger stroppen på sykkelhjelmen hennes seg fast i rekkverket øverst. Heldigvis klarer Camilla å holde seg fast, og hun hyler høyt. Mie løper bort og får henne raskt løs. Camilla gråter og er redd, for det var vanskelig å puste. Mie tar Camilla på fanget, trøster henne og gir henne ros for at hun klarte å holde seg så godt fast. Både Mie og Camilla er oppskaket. Siden Camilla ikke er skadet, velger avdelingsleder å vente med å varsle foreldrene, men hun forteller om episoden når mor kommer for å hente Camilla. I samlingsstunden dagen etter snakker de om det som skjedde da Camilla skulle skli.

Hva kunne vært gjort for å forebygge de to ulykkene som er beskrevet i de to eksemplene her?

Fallulykker kan også skje inne i barnehagen. Mange av disse ulykkene skjer i trapper. Det skal være trappegrinder foran alle avsatser på småbarnsavdelinger, og grindene må alltid være lukket. Barn som er på krabbestadiet, eller som akkurat har lært å gå, kan fort skade seg dersom de krabber eller går i trappen alene. Det skal være sklisikring på trinnene, men for et lite barn er det likevel fort gjort å miste balansen. Små barn er både nysgjerrige og raske, og du må være oppmerksom når trappegrindene åpnes for at noen skal ut eller inn. Barn i to–tre-årsalderen kan godt få øve seg på å krabbe og gå i trapper, for det er god trening for motorikken.

Men da må de ha tilsyn hele tiden.

En trappegrind gjør trappen sikrere for barn.

?

a) Hva må du som barne- og ungdomsarbeider huske på når du skal stelle et barn? b) Hva kan være farlig i forbindelse med måltider? c) Hvilke vanlige gjenstander kan skape farlige situasjoner i en barnehage? d) Hva kan gjøres for å forebygge ulykker inne i barnehagen? Gi eksempler. e) Hva kan gjøres for å forebygge ulykker ute i barnehagen? Gi eksempler.

268

Vekst • Helsefremmende arbeid

Sikkerhet i skolen Hver enkelt grunnskole og SFO skal fastsette regler som gjelder sikkerhet. Reglene skal alltid ta utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter.

En sentral lov er elevenes arbeidsmiljølov. En viktig del av reglementet er krav til sikkerhet ved svømmeopplæring, turer og sykling, bruk av skolepatrulje og tilsyn i friminuttene.

I grunnskolen er elevene mellom 6 og 16 år (1.–10. trinn). I denne aldersgruppen er det litt andre risikofaktorer enn for de minste barna.

I skolehverdagen er det som assistent på skolen eller SFO du kan komme borti sikkerhetsspørsmål. Hver enkelt grunnskole og SFO skal fastsette regler som gjelder sikkerhet. Reglene skal alltid ta utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter. En sentral lov er elevenes arbeidsmiljølov, som du leste om på side 246. En egen forskrift til opplæringsloven stiller krav til sikkerheten i forbindelse med svømmeopplæring i skoletiden, skolepatruljer, tilsyn i friminutt og regler for bruk av sykler. Disse kravene blir gjerne tatt inn i skolereglementet sammen med egne regler for bruk av sparkesykler, rullebrett, rulleskøyter o.l. De ansatte må kjenne godt til skolereglementet for å utføre jobben sin slik arbeidsgiver har bestemt.

Sikkerhet på tur På turer i nærmiljøet, i skogen, til sjøen eller til byen har du ansvar for sikkerheten til flere elever. Skolen har rutiner for hvordan slike turer skal gjennomføres. Det er viktig å øve på å være ute i trafikken, og da må man ha gode rutiner som barna kjenner. For eksempel at barna skal gå sammen to og to og holde hverandre i hendene, at de skal ha på refleksvest, og at de skal vente på klarsignal fra de voksne før de går.

Mange skoler har egen sykkelopplæring og regler for hvor gamle elevene må være før de får lov til å sykle til skolen eller dra på sykkelturer.

Sykkelhjelm er påbudt på sykkelturer i skoletiden. De yngste elevene kan godt få øve på å feste hjelmen selv, og alle elevene bør få lære hvordan de tilpasser hjelmen riktig, og hvordan den skal sitte på hodet. Når de ikke sykler, bør det være en fast regel at hjelmen skal av. Det har vært kvelningsulykker fordi elever har hengt seg opp i stroppen under haken. Du kan snakke med elevene om dette, slik at de vet om risikoen.

Kapittel 9 • En sikker hverdag

269

Barne- og ungdomsarbeider Maren jobber på en barneskole. Det skal være sykkeldag for de eldste elevene, og alle har fått tydelig beskjed om at de må ha hjelm med seg.

Peder møter opp på skolen uten hjelm; den har han glemt hjemme. Maren sier til ham at ingen kan være med på sykkeldagen uten hjelm. Heldigvis har skolen noen sykkelhjelmer liggende på utstyrsrommet. Maren finner en sykkelhjelm som Peder får prøve. Hjelmen passer fint, og Peder er klar for å bli med på sykkelturen.

Dersom elevene skal være ute i båt, må de bruke redningsvest. Barna kan godt lære seg å ta på vesten selv, men de ansatte har alltid ansvar for å sjekke at stroppene er riktig festet. Dette er et eksempel på barns medansvar for egen sikkerhet (se side 275).

Båtvett og riktig oppførsel i båt kan være temaer før båtturen. Barna må lære at bare én kan stå i båten om gangen når de skal gå på eller av båten, og de må vite at alle må sitte hele tiden når de er om bord i båten. Barna kan godt trene på å gå på og av båten.

Barna må også vite at de selv må bli sittende rolig, og at de må varsle en voksen, dersom noen faller i vannet. Hvis båten velter, må barna vite at de skal bli ved båten og holde seg godt fast. De skal ikke forsøke å svømme i land.

Vanlige aktiviteter på tur er å tenne bål, spikke, klatre i trær og balansere. På den ene siden skal barna oppfordres til å utforske grenser og utvikle seg fysisk.

På den andre siden skal du beskytte barna mot ulykker og større skader som dype kutt, brannsår og brudd. Gevinsten ved å utvikle seg motorisk må veies opp mot faren for at barna skader seg alvorlig.

Det er svært viktig for sikkerheten at de voksne er til stede og veileder og følger med på det barna gjør.

Redningsvest er påbudt ved turer i båt.

270

Vekst • Helsefremmende arbeid

Andre situasjoner som stiller krav til sikkerheten Svømmetrening er en risikofylt aktivitet. Det er en egen forskrift til opplæringsloven som gjelder svømmetrening. Ved grupper på inntil 15 barn skal en svømmedyktig voksen med livredningskurs ha ansvaret. Livredningskurset må tas om igjen annethvert år. Hvis det er mer enn 15 barn i gruppen, må det være minst to voksne med livredningskurs til stede.

Både skolen, SFO og barnehagen skal ha egne rutiner for beredskap ved ulykker og katastrofer. Evakuering ved brann skal foregå på en bestemt måte, og både voksne og barn skal ha regelmessige brannøvelser. Brannvernloven inneholder regler for dette. Som barne- og ungdomsarbeider skal du vite hvilke prosedyrer skolen eller barnehagen har ved naturkatastrofer, brann, eksplosjonsfare og andre farlige situasjoner.

Barne- og ungdomsarbeider Sigrid jobber som assistent på Åsen skole. I dag er det planlagt brannøvelse klokka 11. Når alarmen går, vet alle barna at de skal gå rolig ut på skoleplassen. De kan ta med seg en jakke på vei ut, men sekker og utstyr skal stå igjen. Læreren følger barna ut. Sigrid blir igjen i klasserommet for å lukke vinduet som står på gløtt. Når hun går, lukker hun døren til klasserommet etter seg. På vei ut går hun innom toalettene for å sjekke at det ikke er noen der. Ute i skolegården er alle klassene samlet, og elevene står i rekker på to og to. Lærerne teller elevene i sin klasse. Antallet stemmer. Rektor kommer ut og skryter av at brannøvelsen er gjennomført akkurat slik rutinene sier.

Alle går tilbake til klasserommene igjen.

Kapittel 9 • En sikker hverdag

271

Skolepatrulje bidrar til økt sikkerhet i området rundt skolen.

Barnehager og skoler skal ha rutiner for å håndtere uventede dødsfall blant barn, barnas nærmeste familie eller ansatte. Barna må få informasjon om hva som har skjedd, og ofte er det en minnemarkering. Sorggrupper og annen traumeterapi kan være aktuelt i etterkant. Ved å bidra i sorgarbeidet kan du som barne- og ungdomsarbeider hjelpe barna videre og dermed være en god støtte for dem.

Trafikksikring I det daglige arbeidet i en barnehage, på SFO eller i skolen må du kjenne til trafikksikringstiltak. I nærområdet rundt barnehager og skoler er det ofte mye biler i forbindelse med levering og henting. Både barn og voksne må benytte fortau og fotgjengerfelt og følge trafikkreglene, slik at man unngår farlige situasjoner. Skolepatruljen har en viktig oppgave. De bruker flagg for å stoppe trafikken, så elevene kan krysse veien trygt. Noen skoler har egne bussvakter som hjelper barna når de skal av og på bussen.

Som barne- og ungdomsarbeider kan du komme til å jobbe med eldre ungdommer på videregående skole eller på fritidsklubber. Holdningsskapende arbeid er viktig når det gjelder trafikk og sikkerhet. Mange ungdommer begynner å kjøre moped og øvelseskjøre med bil. Du kan være en rollemodell for disse ungdommene når det gjelder trafikk og kjøring. Du bør være bevisst på hva du sier om fart, rus og kjøring og risikoadferd i trafikken. Gjennom jobben kan du komme til å få vite om at ungdom tøyer grenser i trafikken. Det er viktig at du sier klart fra hvis du får vite om kjøring med for høy fart, farlige forbikjøringer eller kjøring i ruset tilstand. Du har plikt til å prøve å stanse ungdommen hvis mulig når du får kjennskap til slik oppførsel. Kjøring i ruset tilstand er straffbart i tillegg til at det er en alvorlig trafikksikkerhetsrisiko.

?

a) Hvilke regler kan det være i et skolereglement? Gi noen eksempler. b) Hva er det viktig å passe på når det gjelder sikkerhet i båt? c) Gi noen eksempler på sikkerhetstiltak som er nødvendige i trafikksituasjoner. d) Gi eksempler på hvordan du som barne- og ungdomsarbeider kan jobbe med sikkerheten blant ungdom.

272

Vekst • Helsefremmende arbeid

Barne- og ungdomsarbeider Christer på 22 år jobber i en ungdomsklubb. I dag skal klubben på tur til et badeland et stykke unna. Christer og noen av de andre lederne skal kjøre, og de fyller opp bilene med ungdommene fra klubben. På vei til badelandet kjører de gjennom flere tettsteder. Christer blir liggende bak en bil som hele tiden kjører litt under fartsgrensen.

Noen av ungdommene i baksetet sier: «Kom igjen da, Christer, kjør forbi! Vi har ikke hele kvelden på oss!»

Christer er også utålmodig, men han later som ingenting. De kjører på en uoversiktlig strekning, og det er ikke trygt å kjøre forbi. Derfor bare smiler han og sier rolig: «Det går fint. Vi har god tid!» Klokka nærmer seg 18, og det er begynt å mørkne. Badelandet stenger klokka 20, så egentlig har de ikke mer tid enn de trenger. Christer tar det likevel med ro, selv om han merker at ungdommene er utålmodige. Han tenker at det er dumt å bli stresset. Når de kjører gjennom et tettsted med fartsgrense på 40 km/t, holder bilen foran en fart på bare 30 km/t. Selv om Christer kunne ha kjørt forbi, gjør han det ikke. Han vet at det er mange sideveier i området, og han legger merke til at det er mange som er ute og går og sykler i mørke

klær. Han venter, og endelig er de ute av tettstedet.

Der 70-sonen begynner, er det en lang og oversiktlig strekning. Der kjører han forbi. Christer vet at guttene han har med seg, følger med på hva han gjør. Et par av dem er 17 år og skal snart ta lappen selv. Christer er klar over at guttene ser opp til ham som er noen år eldre enn dem, og som kjører sin egen bil. Derfor er det viktig at han går foran med et godt eksempel og verken råkjører eller bryter fartsgrensene.

Barne- og ungdomsarbeiderens rolle Driften av barnehager og skoler skal være lagt opp slik at man i størst mulig grad forebygger – og dermed unngår – ulykker og farlige situasjoner.

Som nyansatt barne- og ungdomsarbeider skal du få nødvendig opplæring så du kjenner til hvilke rutiner som gjelder der du jobber.

I forrige kapittel lærte du at det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at HMS-kravene blir fulgt. Skoleeier eller barnehageeier har ansvaret for at skolen eller barnehagen er bygd, utformet og drevet i tråd med offentlige sikkerhetskrav. Forskriften om miljørettet helsevern i barnehage og skole krever at det skal være egne rutiner for håndtering Kapittel 9 • En sikker hverdag

273

av ulykker eller farlige situasjoner. Driften av barnehager og skoler skal være lagt opp slik at man i størst mulig grad forebygger – og dermed unngår – ulykker og farlige situasjoner. HMS-reglene pålegger eier å jobbe systematisk med og ha planer for forebyggende arbeid. Forebygging av skader og ulykker er spesielt viktig i barnehagen, som har barn i en særlig utsatt aldersgruppe. Du har derfor en ekstra viktig rolle hvis du er ansatt i en barnehage. Som nyansatt barne- og ungdomsarbeider skal du få nødvendig opplæring så du kjenner til hvilke rutiner som gjelder der du jobber. Det er viktig å tenke over betydningen av å forebygge skader og ulykker. Du må si fra til arbeidsgiveren din dersom du oppdager noe som kan medføre fare for ulykker eller skader.

Barn trenger klare grenser. Som barne- og ungdomsarbeider er du en viktig voksenperson for barna, og du har et ansvar for å være tydelig, trygg og konsekvent i forbindelse med grensene som gjelder. Både barnehager, skoler og fritidstilbud for ungdom har klare regler for hva som er tillatt og ikke.

Barne- og ungdomsarbeider Stine jobber i Trollskogen barnehage. I det siste har de hatt problemer med maur inne i barnehagen. For å bli kvitt maurene har de ansatte brukt insektdrepende midler. Disse kjemikaliene er vanligvis oppbevart i et låst skap i gangen utenfor personalrommet. Det har vært en del sykdom blant de ansatte de siste dagene, så det har vært kalt inn flere vikarer.

En ettermiddag finner Stine en boks maurmiddel i et ulåst underskap på kjøkkenet. Tidligere på dagen hørte hun en av vikarene fortelle at hun hadde sett maur på kjøkkenet, men at hun hadde strødd pulver i kjøkkenskapene, slik at det nå skulle være i orden. Stine tar opp dette med lederen sin, som lager en instruks for bruk av insektmidler. Denne instruksen blir hengt opp på personalrommet, og på fellesmøtet neste dag går lederen igjennom rutinene.

Det er viktig med rutiner for oppbevaring av giftige stoffer som insekt- eller ugressdreper.

?

a) Hvilken forskrift er sentral når det gjelder rutiner for håndtering av ulykker eller farlige situasjoner? b) Gi eksempler på hvordan du som barne- og ungdomsarbeider kan ha en rolle i det forebyggende arbeidet med sikkerhet. c) Hva gjør du hvis du oppdager svikt i sikkerhetsrutinene?

274

Vekst • Helsefremmende arbeid

Brukermedvirkning og medansvar Du kan lese mer om brukermedvirkning i kapittel 7 i Kommunikasjon og samhandling.

Som barne- og ungdomsarbeider skal du veilede barna og hjelpe dem til å bli selvstendige og bevisste på hva som er trygt og utrygt. Hva kan vi forvente av barn når det gjelder å ta ansvar for sin egen sikkerhet?

Barn og foreldre har brukermedvirkning. Det vil si at de kan uttale seg om spørsmål som gjelder hverdagen i barnehage og skole. Man skal ha barnas alder og modenhet i tankene når synspunktene deres skal vurderes.

Barn og foreldre har brukermedvirkning. Det vil si at de har rett til å uttale seg om saker som gjelder hverdagen i barnehage og skole. I barnehageloven står det at barna har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal altså få mulighet til å si hva de synes om aktivitetene i barnehagen, og de må oppleve at de blir hørt og tatt på alvor. Man må likevel ha barnas alder og modenhet i tankene når synspunktene deres skal vurderes.

Når foreldregruppen – gjerne via foreldreutvalget eller samarbeidsutvalget – kommer med innspill for eksempel når det gjelder trafikksikkerhet, sikkerhet på turer og sikkerhet ved lekeplassutstyr, er det brukermedvirkning. Små barn kan også ha sterke meninger. Du kan snakke med barna om hva de synes er riktig, selv om de kanskje er for små til å forstå fullt ut hva som er viktig i en sak.

Barn og unges medansvar for egen sikkerhet Medansvar handler om at barn og unge skal bli vant til å være med på å ta ansvar for sin egen sikkerhet.

Medansvar handler om at barn og unge skal bli vant til å være med å ta ansvar for sin egen sikkerhet. Hvordan kan du veilede og hjelpe barn og unge til å ta medansvar for sin egen sikkerhet? Mange ulykker og skader kunne vært unngått dersom barn i større grad hadde vært opplært til å tenke selv og vurdere risikoen ved sin egen adferd. Samtidig er det viktig å huske at barn er impulsive, og at de verken er modne nok eller har nok livserfaring til å forutse alle farlige situasjoner. I barnehage og grunnskole er det derfor alltid de voksne som har ansvar for å forutse og forebygge. Innenfor disse rammene skal du veilede og hjelpe barn til å bli selvstendige og bevisste på hva som er trygt og utrygt. Det er alltid en vurdering hva du kan forvente av et barn. Det er ikke bare alderen Kapittel 9 • En sikker hverdag

275

Er det riktig at barn skal ha medansvar for egen sikkerhet?

som er avgjørende, men også barnets utviklingsnivå. For å kunne vurdere hva et barn kan klare og ikke, må du kjenne det godt. Gjennom veiledning og samtaler hjelper du barna til å ta mer ansvar for sin egen sikkerhet. Barna må få prøve seg fram innenfor trygge rammer. De må få kjenne på sine egne grenser uten å bli overbeskyttet. Barn som er litt engstelige og utrygge, trenger tett oppfølging og mye oppmuntring.

Barne- og ungdomsarbeider Marte jobber i barnehage. I dag skal barnehagen på båttur. Alle barna skal ta på redningsvest før de går samlet ned til kaien.

Marte har fått ansvar for en gruppe med åtte barn.

Hun ber alle ta på seg redningsvesten. Etter hvert som barna har fått vesten på, begynner Marte å kontrollere dem. Plutselig sier Olav: «Jeg får ikke til å feste selen.» Marte går bort til ham og oppdager at den ene plastklemmen er falt av. Dermed låser ikke vesten seg skikkelig når skrittstroppen er på.

Heldigvis har de noen ekstra vester med, så Olav får en annen vest på seg. Marte sier til Olav at det var flott at han tok ansvar og sa fra om spennen. Det var

ikke så lett å se at den ene delen var borte. Det er ikke sikkert Marte selv hadde lagt merke til det i farten, og da hadde Olav brukt redningsvesten selv om den ikke var sikker nok.

Som barne- og ungdomsarbeider skal du lære barna å ta vare på hverandre. Når et barn hjelper et annet barn med å ta sykkelhjelmen riktig på, blir begge mer bevisste på å bruke utstyret på rett måte. Når du lærer barna riktig adferd når de er i en gruppe, blir sikkerheten for alle barna bedre samtidig: «Hvis ingen står i båten, er det mindre risiko for at den skal kantre.» Husk også at de eldre barna er en ressurs som kan lære de små barna mye.

Barne- og ungdomsarbeider Ingrid jobber i barnehage. Den siste tiden har de hatt sjøvett som tema. I dag har Ingrid tatt med seg en gruppe seksåringer inn på småbarnsavdelingen. De store barna skal lære de små hvordan de skal ta på seg redningsvesten riktig. To av guttene forteller hvordan vesten skal tas på, og hvorfor det er viktig å bruke redningsvest.

To av jentene tar på seg hver sin vest for å demonstrere. Etterpå får de minste barna prøve å ta på seg redningsvest. De store barna hjelper dem.

Ingrid går rundt og kontrollerer at stropper er riktig justert og glidelåser dradd opp. Etterpå sitter alle i ring på golvet og snakker om hva som er viktig å huske på når man er ute i båt.

276

Vekst • Helsefremmende arbeid

Her er noen eksempler på områder der barn kan lære å ta medansvar: • Bruk av sikkerhetsutstyr – ta på hjelm når de sykler, går på skøyter eller står på ski, bruke redningsvest i båt, ha på sikkerhetsbelte i bil og buss • Trafikkforståelse – øve på å krysse veien, gjøre slik skolepatruljen sier, lære trafikklysene • Utemiljø – øve på å vurdere risikoen når de klatrer og hopper, vurdere høyder og avstander • Innemiljø – snakke om risikofaktorer inne: Er det barnesikring på skap og skuffer? Er det kontaktbeskytter på alle stikkontakter? Er det brannslukker og røykvarsler hjemme? Bruker voksne bilbelte, redningsvest eller sykkelhjelm, eller sikrer de bare barna?

Gjennom å sette deg inn i sikkerhetsbestemmelser på praksis- eller arbeidsstedet ditt bidrar du til at barna får utvikle seg innenfor trygge rammer. Du bør jobbe for å bli kjent med barna og forutsetningene deres og snakke med barna om sikkerhet og ansvar for egen og andres sikkerhet. Barn som hjelper barn, er et godt utgangspunkt, men gode og trygge voksne rollemodeller er helt avgjørende for at sikkerhetsarbeidet skal bli ivaretatt på en ordentlig måte.

?

a) Forklar begrepet brukermedvirkning. Gi noen eksempler. b) Forklar begrepet medansvar. Gi noen eksempler. c) Hva kan du som barne- og ungdomsarbeider gjøre for å lære barn medansvar?

Kapittel 9 • En sikker hverdag

277

• Arbeidet med sikkerhet handler i stor grad

• Driften av barnehager og skoler skal være lagt

om å forebygge skader og ulykker. Det er viktig

opp slik at man i størst mulig grad forebygger

å ha tydelige regler og rutiner for hva barn og

– og dermed unngår – ulykker og farlige situa-

voksne skal gjøre hvis det skjer en ulykke.

sjoner. Som nyansatt barne- og ungdomsarbeider skal du få nødvendig opplæring så

• Det er et mål at barn skal være godt sikret mot ulykker og farlige situasjoner. Samtidig skal de

du kjenner til hvilke rutiner som gjelder der du jobber.

oppmuntres til å bli selvstendige individer og læres opp til å ta mer og mer ansvar for seg

• Barn og foreldre har brukermedvirkning.

selv. Barn må få være aktive og utforskende,

Det vil si at de kan uttale seg om spørsmål som

men innenfor tilstrekkelig sikre rammer.

gjelder hverdagen i barnehage og skole. Man skal ha barnas alder og modenhet i tankene

• I tillegg til arbeidsmiljøloven er det flere

når synspunktene deres skal vurderes.

forskrifter som har regler knyttet til sikkerheten i barnehager, skole og SFO.

• Medansvar handler om at barn og unge skal bli vant til å være med på å ta ansvar for sin egen

• Sikkerhetstiltak i barnehagen er blant annet å vite hvor førstehjelpsutstyret er, å kunne grunnleggende førstehjelp, å klargjøre utearealene hver morgen og å ha rutiner for stell, soving og måltider.

• Hver enkelt grunnskole og SFO skal fastsette regler som gjelder sikkerhet. Reglene skal alltid ta utgangspunkt i gjeldende lover og forskrifter.

En sentral lov er elevenes arbeidsmiljølov. En viktig del av reglementet er krav til sikkerhet ved svømmeopplæring, turer og sykling, bruk av skolepatrulje og tilsyn i friminuttene.

278

Vekst • Helsefremmende arbeid

sikkerhet.

1. Det er viktig å sikre barn mot skader og ulyk-

7. Å bidra til at barn og unge utvikler evne til å ta

ker i hverdagen. Hvordan kan dette komme

medansvar, er en krevende oppgave. Hvilke

i konflikt med barns mulighet for å utforske

grep vil du som barne- og ungdomsarbeider

og være aktive i leken? Begrunn svaret ditt.

gjøre for at barna og ungdommene du arbeider

2. Lag et forslag til rutiner for å klargjøre utearealene i barnehagen. Personalet skal gjennomføre disse rutinene hver morgen.

Ta utgangspunkt i en barnehage du har vært

med, skal lære seg å ta medansvar?

8. a) Hvor ofte synes du barnehager og skoler bør gjennomføre brannøvelser? b) Hvor ofte gjennomfører den videregående

i praksis i, eller en barnehagen som ligger

skolen du går på, brannøvelser? Hvordan er

i nærmiljøet.

rutinene for gjennomføringen gjort kjent

3. a) Kom med forslag til hvordan barn i ulike aldre kan bidra til å skape trygge måltider:

blant elever og ansatte?

9. Alt som tar voksnes oppmerksomhet bort fra

• barnehagebarn

barnet, er en trussel mot barnets sikkerhet.

• barn i småskolealder, SFO

Hvordan tror du ny teknologi som smarttele-

• barn i ungdomsskolealder

foner og nettbrett kan skape situasjoner som

b) Hvilke sikkerhetstiltak bør du som barneog ungdomsarbeider være særlig oppmerksom på under måltider i hver av disse aldersgruppene?

4. I det daglige arbeidet som barne- og ung-

kan være en trussel mot barnets sikkerhet?

10. Mange barnehager sager av de nederste greinene på trærne i barnehagen for at barna ikke skal kunne klatre. Underlaget på uteområdet er mykt, og stein og røtter blir fjernet fra leke-

domsarbeider må du kjenne til trafikksikrings-

plasser. Både blant forskere og personer i

tiltak i barnehage, SFO eller skole. Du har fått

barnehagemiljøet er det mange som mener

i oppdrag å presentere et innlegg om trafikk-

at frykten for at barna skal skade seg, er blitt

sikring på neste planleggingsdag for perso-

større. Samtidig viser skadestatistikk at barn

nalet. Du velger selv hvor du tenker at du

i Norge aldri før har vært så trygge som nå.

arbeider. Ta utgangspunkt i en planleggings-

a) Hvorfor tror du at det er blitt slik?

modell som inneholder for eksempel hva,

b) Hvilke fordeler og ulemper har disse

hvordan, hvorfor, tid og utstyr.

5. Lag en oversikt over situasjoner hvor du må

sikkerhetstiltakene?

11. I tillegg til arbeidsmiljøloven er det flere for-

være særlig på vakt for å forebygge ulykker

skrifter som har regler knyttet til sikkerheten

når det gjelder

i barnehager, skole og SFO. Hvilke forskrifter

• barnehagebarn

er det snakk om?

• barn i småskolealder, SFO • barn i ungdomsskolealder 6. Forklar med egne ord hva som er forskjellen på brukermedvirkning og medansvar.

Ta med forslag til sikkerhetstiltak for hvert av de to begrepene.

12. Bruk lovdata.no og finn ut hva barnehageloven og opplæringsloven sier om sikkerhet for barn og unge. Gi en oppsummering der du bruker dine egne ord.

Kapittel 9 • En sikker hverdag

279

13. Helsedirektoratet har laget en brosjyre om

18. Folkehelseinstituttet har arbeidet med ulike

barn og sikkerhet. Den heter «Når barnet

forebyggingsstrategier. Gå inn på nettstedet

skader seg». Finn denne brosjyren. Hva er

til Folkehelseinstituttet (fhi.no) og søk på

det viktigste som er beskrevet i den?

«Forebyggingsstrategi».

14. Undersøkelser viser at det heldigvis er ganske få barn som skader seg i norske barnehager, og at de aller fleste skadene er så små at de ikke krever videre oppfølging. Gå inn på nettstedet til Utdanningsdirektoratet (udir.no) og søk opp «Kartlegging av skader og ulykker

a) Hva handler denne strategien om? b) Tre ulykkestyper med forskjellige forebyggingsstrategier blir beskrevet. Beskriv de tre ulykkestypene og mulige forebyggende tiltak.

19. Små barn er mer sårbare for skadelige stoffer

i barnehager». Gi et kort sammendrag av hva

enn voksne. En egen forskrift om sikkerhet ved

som kommer fram her.

leketøy (leketøyforskriften) stiller strenge

15. Barn blir mer påvirket av farlige stoffer enn voksne. Det må vi ta hensyn til når vi kjøper leker og utstyr til barna. Gå inn på nettstedet erdetfarlig.no og søk på «Når leken er god».

Hvilke råd og opplysninger finner du der som kan være nyttige for en barne- og ungdomsarbeider?

16. Utdanningsdirektoratet har laget et temahefte som heter «Barns medvirkning».

Heftet skal gi inspirasjon og grunnlag for refleksjon i arbeidet med barns medvirkning i barnehagen. a) Finn heftet på udir.no. Hvilke temaer blir tatt opp i heftet? b) «Barns medvirkning» er en støtteressurs til arbeidet med barnehageloven § 3.

Hva sier denne paragrafen?

17. Gå sammen i grupper på tre eller fire. Hver gruppe velger et tema og lager en digital presentasjon.

• Krav til sikkerhet i innemiljø • Krav til sikkerhet i uteområdet i barnehagen • Materialvalg i barnehagen • Leker og sikkerhet

280

Vekst • Helsefremmende arbeid

krav til innholdet av farlige stoffer. Gå inn på nettstedet til Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) og søk på «kjemikalier i leker». a) Hvorfor tror du reglene for sikkerhet ved leketøy er felles i hele Europa? b) Gi eksempler på bestemmelser i leketøyforskriften. Du finner forskriften på lovdata.no.

20. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står bak nettstedet sikkerhverdag. no. DSB skal ha oversikt over risiko og farer i samfunnet. De arbeider med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. a) Gå inn på nettstedet og finn ut hvilke kategorier som er omtalt der. b) Velg kategorien «Leker og barneutstyr» i menyen. Velg deg to av temaene som kommer opp, og som du mener er aktuelle for deg som barne- og ungdomsarbeider.

Beskriv disse to temaene kort.