Issuu on Google+

Vekst for barnehagebarn Å arbeide med barn 0–6 år Vekst for barnehagebarn handler om å arbeide i barnehage. Vi har samlet fagstoff som er knyttet til barn i barnehagealder, og du skal ved hjelp av en kombinasjon av teori og oppgaver bli kjent med barnehagen som arbeidsplass. Oppgavene (rødt) er knyttet til det praktiske arbeidet med barn i barnehagen. Det er ikke tenkt at du skal gjennomføre alle oppgavene mens du går på Vg2. Derfor håper vi at dette heftet også vil være nyttig for deg mens du går på Vg3. Her kan du hente ideer som kan være en hjelp og støtte i planleggingen. Heftet vil passe utmerket for deg som har arbeidslivserfaring i prosjekt til fordypning. Vi har kort beskrevet noen av lovene, avtaleverket og rammefaktorene som er med på å regulere driften av barnehager. Deretter har vi en innføring i hva det vil si å jobbe pedagogisk i barnehagen. Oppgavene er knyttet opp til målene i læreplanen for Vg2 og Vg3, barne- og ungdomsarbeiderfag. De fleste oppgavene er laget slik at du selv kan velge hvilken aldersgruppe du vil ta utgangspunkt i mens du arbeider med oppgaven. Dette er gjort for at du skal kunne bruke stoffet enten du jobber med barn i 1–3 års grupper, 3–5 års grupper, rene aldersgrupper eller grupper med aldersblanding. Arbeidet ditt skal uansett begrunnes ut fra barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Vi har lagt inn lenker til aktuelle hjemmesider. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke er ansvarlig for innholdet eller varigheten av disse eksterne nettsidene. Vi har også laget oppgaver som er knyttet opp til de syv fagområdene barnehagene er pålagt å jobbe med. I oppgavene har vi ofte direkte henvisninger til rammeplanen, derfor må du skaffe deg denne og bruke den aktivt i undervisningen. På denne måten blir du godt kjent med rammeplanen for barnehager. Når du jobber med oppgavene, er det viktig at du tenker tverrfaglig. Det betyr at du må besvare oppgavene med fagstoff fra alle de tre programfagene der det er naturlig. Oppgavene egner seg godt til mappevurdering. Etter hvert som du får mer kunnskap innenfor de ulike programfagene vil du kunne gjøre nye og bedre refleksjoner om det arbeidet du utfører og den teorien du benytter til å begrunne arbeidet med. Du kan i samarbeid med dine faglærere bestemme hvilke oppgaver du vil ha i din mappe og som du vil jobbe ekstra mye med.

CAPPELEN DAMM


Barnehageloven og rammeplanen

Når du skal arbeide i pedagogiske institusjoner, er det viktig at du kjenner til det lovverket som regulerer driften. For barnehagen er det Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 som er styrende for driften. I tillegg finnes det en rammeplan for barnehagen som er styrende for innholdet i barnehagen. Det arbeidet du skal utføre som BUA må være i samsvar med de rammefaktorer, lovverk og måldokumenter som gjelder for de ulike institusjonene. Det forventes ikke at du skal kunne de ulike paragrafene i lovverket. Men det forventes at du vet noe om innholdet i de aktuelle lovene, og du må kjenne til de forskriftene arbeidet berøres av. Aktuelle lover og forskrifter innenfor barnehageområdet er: Lov om barnehager Rammeplan for barnehager Lov om barnevern Miljøretta helsevern Forskrift om individuell plan Lov om barnehager Lov om barnehager finner du på http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html Rammeplan for barnehager: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/... Lov om barnevern: http://www.lovdata.no/all/hl-19920717-100.html Kunnskapsdepartementet er barnehagenes øverste myndighet. Mens kommunen er den lokale barnehagemyndighet. Det vil si at kommunen skal påse at barnehagene drives i henhold til gjeldende regelverk. Fylkesmannen er et bindeledd mellom departementet og kommunen. Fylkesmannen skal veilede kommunen og eiere av barnehager. Fylkesmannen skal også ha tilsyn med at kommunen oppfyller de plikter de er pålagt i henhold til Lov om barnehager. Barnehagelovens § 1 sier: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

CAPPELEN DAMM


I forklaringen til paragrafen står det at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. At barnehagen er en pedagogisk virksomhet betyr at driften skal tilrettelegges av pedagoger som har utdanning som førskolelærere. Videre i forklaringen er det spesielt viktig å merke seg følgende: Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling Barnehageloven § 2, barnehagens innhold. Disse begrepene er sentrale i arbeidet med barn i barnehage. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 1 og 2 i boka Vekst Yrkesutøvelse. For øvrig stiller barnehageloven en del minimumskrav til hvordan barnehager skal drives. Det er spesielt kapitlene 1, 2, 5 og 6 som vil angå deg i ditt daglige arbeid: Kap. 1: barnehagens formål og innhold Kap. 2: Barns og foreldres medvirkning Kap. 5: personalet Kap. 6: forskjellige bestemmelser

1. Les gjennom de ulike kapitlene i barnehageloven og plukk ut det du mener er vesentlig for deg som BUA. 2. Les Lov om barnehager §§ 20, 21 og 22 om taushetsplikt, opplysningsplikt til sosialtjenesten og opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Diskuter i klassen hva dette innebærer for de ansatte.

Rammeplanen Rammeplan for barnehager er en forskrift til loven. Det vil si at rammeplanen gir utfyllende bestemmelser. Rammeplanen skal sikre barn et likeverdig tilbud av god kvalitet. Planen gir retningslinjer for både innholdet i og oppgavene i barnehagen. Den gir personale, foreldre, eier og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme for arbeidet.

CAPPELEN DAMM


Det er viktig å merke seg at Rammeplanen skal ses i sammenheng med skolens læreplaner. Fagområdene det skal jobbes med i barnehagen, er i stor grad de samme som barna vil møte som fag i skolen. Men den har likevel en annen struktur og utforming enn skolens læreplaner. Barnehagen skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Dette kan du lese mer om hvis du går inn på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/... Rammeplanen blir du mer kjent med etter hvert som du jobber med faget dette året. Temahefter For å støtte barnehagens arbeid med innføring av ny barnehagelov og revidert rammeplan, er det utarbeidet egne temahefter. Målgrupper er først og fremst ansatte i barnehagene, men også foreldre, eiere og barnehagemyndigheter kan ha nytte av heftene. Heftene finner du på Kunnskapsdepartementet hjemmesider: http://www.regjeringen.no/nn/dep/kd/Ryddemappe/kd/norsk/tema/barnehage/...

Rammefaktorer På alle arbeidsplasser vil du møte begrepet rammefaktorer. Rammefaktorer kan forklares som ytre forhold som gir muligheter eller begrensninger for hvordan arbeidet kan utføres. Det vil ofte dreie seg om økonomi og hvordan en prioriterer å bruke de pengene en får tildelt. I barnehagene er personalet, lokaler, uteområder og økonomi til drift viktige rammefaktorer. Kunnskapsdepartementet er opptatt av at det skal være kvalitet i barnehagetilbudet i Norge. Hva som er kvalitet kan diskuteres. Mange hevder at det er umulig å drive kvalitativt gode barnehager når barnegruppene blir for store, rommene for små og driftsbudsjettene krymper. Det har de siste årene skjedd en stor endring i hvordan barnehagene organiseres. Barnegruppene er gradvis blitt større uten at personaltettheten har økt tilsvarende. Det er også større krav til fleksibilitet nå enn tidligere. Dette betyr at barnehagene må ta individuelle hensyn til de ulike familienes behov. For barnehagene vil det si at de tilbyr deltidsplasser. Deltidsplasser medfører at det blir flere barn å forholde seg til. Det finnes også barnehager som etter hvert tilbyr en mer fleksibel åpningstid. Det kan CAPPELEN DAMM


være barnehager som gir familier tilbud om utvidet åpningstid på kvelden. Et annet eksempel er at barnehagen er åpen noen dager i desember for at foreldre skal få gjort julehandelen uten at barna må være med. Uansett hvilke rammefaktorer som blir gitt, vil de menneskene som arbeider i barnehagen være avgjørende for kvaliteten. Det hjelper ikke med god økonomi hvis de ansatte ikke kan prioritere bruken av pengene slik at de kommer barna til gode. Det er personalets kunnskap og ferdigheter, holdninger og verdier som i størst grad påvirker innholdet og tilbudet barna får. Men samtidig må det sies at det er lettere å få overskudd til å sette seg inn i ny kunnskap og ta i bruk sine evner når forholdene ellers er lagt til rette for et godt arbeidsmiljø for barn og voksne.

Ulike typer barnehager Alle barnehager som er godkjent, omfattes av barnehageloven. Men barnehagene kan organiseres på mange forskjellige måter. Det finnes ulike driftsformer, og etter hvert er det mange ulike former for eierskap. Eiere kan være staten, fylkeskommunen, kommunen, ulike private aktører, foreldre eller menigheter. De vanligste driftsformene er:

Heldagsbarnehage Disse barnehagene har åpent fem dager i uka med en åpningstid på ca. ni timer hver dag. Det kan variere noe hvor lang barnas oppholdstid er. Halvdagsbarnehage Barnehage med åpent fem dager i uka og med en åpningstid på ca. fire til seks timer hver dag. Korttidsbarnehage Korttidsbarnehagen er åpen fem dager i uka med en åpningstid på ca. fire timer hver dag. Naturbarnehage eller friluftsbarnehage Dette er barnehager som baserer seg på å være ute i skog og mark hele dagen eller store deler av dagen. Disse barnehagene drives ofte i tilknytning til de vanlige heldagsbarnehagene. Det varierer i hvor stor grad barna bare er ute. Ofte avhenger det av hvilke muligheter de har for å kunne være inne. Noen av disse barnehagene har kun lavvotelt som eneste innemulighet. CAPPELEN DAMM


Familiebarnehage Familiebarnehage kan bestå av både kommunale og private enheter. De fleste ansatte arbeider i private hjem. Alle familiebarnehager er pålagt å ha veiledning av en førskolelærer. Åpen barnehage Disse finner du i tilknytning til ordinære barnehager. Tilbudet er til barn og voksne som er hjemme på dagtid. Her kan de treffe andre barn og voksne i et miljø tilrettelagt for barn. Tilbudet ledes av en førskolelærer. Tilbudet er vanligvis gratis. Det er ingen påmelding, og det er bare å møte opp. Denne typen barnehager er åpen 3–4 timer på bestemte ukedager.

Fakta om barnehager Cirka 235 000 barn går nå i norske barnehager. Dette tilsier ikke full barnehagedekning. På hjemmesidene til Statisk sentralbyrå kan vi lese at 8 av 10 barn har barnehageplass. http://www.ssb.no/emner/04/02/10/barnehager/ Regjeringen har lansert et elektronisk barnehagekart som illustrerer utviklingen i barnehageutbyggingen i 2007. Målet med kartet er at informasjon om barnehagedekningen i den enkelte kommune og utviklingen i tilbudet utover året, skal være tilgjengelig for alle. Rapporteringen baserer seg på de opplysningene som kommunene til enhver tid melder inn til kartet. Kartet skal jevnlig oppdateres og vil gi både innbyggere, lokalpolitikere og presse en mulighet til å følge med. Kartet er tilgjengelig på Kunnskapsdepartementets nettsider. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2007/...

Å jobbe pedagogisk i barnehagen Pedagogisk arbeid i barnehagen har endret seg mye gjennom de siste årene. For at du skal få en forståelse av hva dette kan dreie seg om, starter vi med en kort innføring i barnehagens historie: Den norske barnehagepedagogikken har røtter helt tilbake til det som kalles asylbevegelsen på 1800- tallet. Barneasylene ble opprettet for å sørge for fattige barns oppdragelse, renslighet, bespisning og undervisning. Programmet bestod av CAPPELEN DAMM


morgenbønn, måltider, undervisning i språk, matematikk, bibelhistorie og gymnastikk. Barna skulle trenes i “opplæring som kunde gjøres med Hænderne”. Den frie leken var lite vektlagt. Barnehagebevegelsen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Den kom med Friedrich Frøbel sine ideer om barn og barndom. Barnehagen skulle være for alle og inngå som en del av folkeoppdragelsen. Han var opptatt av barns betydning for hverandre, og leken ble tillagt stor betydning. Barnehagen skulle ses på som en del av utdanningen. Barnehager skulle tjene barna og samfunnet. Disse småbarnanstaltene ble kalt Kindergarten, som direkte oversatt betyr barnehage. Barnehager ble også det norske navnet på disse nye institusjonene. Barna skulle få utvikle seg fritt uten for mye innblanding fra voksne. Det skulle være innslag av naturopplevelser, huslige sysler, lek, sang, bevegelse og konsentrert arbeid. Frøbel utviklet også et lekemateriell som han kalte de 20 lekegaver. Frøbels gaver kan du finne hvis du googler: FrobelGift.pdf - der finner du tegninger av originalutgavene. Eller du kan gå inn på: www.frobelgifts.com - der finner du dem i moderne form. Etter hvert ble psykologene mer opptatt av å forske og studere hvordan mennesket utvikles og hva som kan legge best mulig grunnlag for vekst og utvikling. Jean Piaget (1896–1980) var en sveitsisk vitenskapsmann innenfor biologi, filosofi og psykologi. Han er en av de viktigste personene innenfor barnepsykologisk forskning. Han har hatt stor betydning for den norske barnehagepedagogikken. Piagets stadieinndeling av den intellektuelle utviklingen har vært med på å danne grunnlaget for den pedagogikken som gjennomføres i norske barnehager. Erik H. Erikson (1902–1994) har også hatt sterk innflytelse. Erikson var forsker og psykolog. Hans teori om samspillet mellom barn og voksne og betydningen dette har for barnets fremtidige utvikling, har også preget den norske førskolepedagogikken. Alt dette til sammen resulterte i det som kalles den vekstpedagogiske tradisjon. Denne tradisjonen er opptatt av at de voksne skal observere barn i lek og aktiviteter. Observasjonene skal brukes til å legge forholdene best mulig til rette for hvert enkelt barn og for hele gruppa. Barnet skal selv være aktivt, leke og drive med skapende aktiviteter. Interessen for å se utvikling og læring i et mer helhetlig perspektiv har gradvis utviklet seg de senere årene. Fokuset er nå på individets samspill med omgivelsene. Vi ser også en dreining mot at barna skal ha større medbestemmelse og innflytelse på egen hverdag. Dette kommer som et resultat av at nyere forskning fokuserer mer på hva barn mestrer og den kompetanse de har, enn å se på hva barnet ikke kan. Vi er i ferd CAPPELEN DAMM


med å gå fra en tradisjon hvor det er den voksne som har kunnskapen og som skal overføre den til barna, til at vi nå tar utgangspunkt i det barna kan og bygger videre på dette. Eksempler på ulike pedagogiske tenkemåter: Barnehage 1 I denne barnehagen legger vi vekt på at barnehagedagen skal være trygg og forutsigbar for barn og foreldre. Vi har en fast dagsrytme som vi følger. Dette innebærer at vi hver dag spiser, sover/hviler, går ut og har planlagte aktiviteter til faste klokkeslett. For at barna skal få et best mulig utbytte av barnehagedagen, vil vi oppfordre alle foreldre til å levere barna i barnehagen senest klokka 9.30 slik at barna får delta i de aktivitetene vi tilbyr. Vi er opptatt av å ha planlagte aktiviteter med barna hvor vi legger vekt på å formidle gode verdier og holdninger og ta vare på vår kulturarv. Barnehage 2 I denne barnehagen legger vi vekt på at hvert enkelt barn skal få mulighet for best mulig vekst og utvikling. Vi observerer barna i deres lek og utfoldelse og tar utgangspunkt i dette når vi lager nye planer for vårt arbeid. Vi legger stor vekt på aktiviteter som forming, sang og musikk, drama og bruk av naturen i det daglige arbeidet. Aktivitetene planlegges og tilrettelegges av de voksne. Vi anser det som viktig at alle barna deltar i aktivitetene. Barnehage 3 I denne barnehagen legger vi vekt på at barna skal få mulighet for stor grad av medbestemmelse. Barna får selv bestemme innhold, tempo og rytme i sin barnehagedag. Barna skal oppleve at de blir tatt på alvor. Barnet velger selv hvilke aktiviteter det vil delta i. Aktivitetene skal være spennende, og barnet skal oppleve at det er lystbetont å delta. De voksne skal gi barna valgmuligheter, veilede og støtte det enkelte barn. Vi observerer og griper fatt i ideer og initiativ som kommer fra barna. Vi tar hint og signaler, legger til rette og motiverer for lek, og vi må være impulsive. Vi vektlegger å la barna få styre sin egen dag – det vil blant annet innebære at barna går ut når de har lyst og at de er inne når de har lyst. Alle barn skal oppleve mestringsglede. Dette krever stor grad av fleksibilitet av de voksnes arbeid og deres forhold til tid. Vi ønsker ikke å være styrt av klokka. 3. I hvilken av de tre barnehagene ville du vært barn? Hvorfor?

CAPPELEN DAMM


4. I hvilken av de tre barnehagene ville du vært BUA? Hvorfor? Disse tre eksemplene viser hvor ulikt voksne kan tenke i forhold til hva som gir barnet best mulighet for vekst og utvikling. Mest sannsynlig vil personalet i alle de tre barnehagene hevde at de har samme målsetting for sitt arbeid. Men de er uenige om hvordan nå målet. I barnehage 1 viser personalet at de mener det er best for barnet om alt foregår etter faste rammer og rutiner. Aktivitetene er planlagt og styrt av de voksne ut fra en tanke om at voksne vet hva som er best for barnet. Aktivitetene vil bære preg av innlæring, og at det skal være noe barna kan ha nytte av. Denne barnehagen vil også ha mange regler for hvordan alt skal være. I barnehage 2 er det større rom for at det enkelte barnet skal få ha innflytelse på sin egen hverdag. Aktivitetene vil være voksenstyrt, men de vil nok bære mer preg av utforsking og at prosessen er viktigere enn produktet. De voksne vil i stor grad være observatører til barnas lek og ikke deltaker. De vil bruke sine kunnskaper om barna til å utforme et best mulig miljø for vekst og utvikling. De har tro på barnets egenverdi og at barnet vil få en positiv utvikling når forholdene blir lagt riktig til rette. I barnehage 3 råder en sterk tro på at barnet er kompetent til å ta egne valg. De voksne skal være aktive deltakere i barnas liv og gjennom denne deltakelsen lære det enkelte barn å kjenne. Voksnes evne til å kunne innta barneperspektivet er viktig for denne barnehagen. På grunnlag av å være kjent med hvert enkelt barn, får barnet mulighet for å påvirke sin egen hverdag. Barnet får kjenne på egne behov og lærer å ta ansvar for sine egne valg. I denne barnehagen får barnet god mulighet for medbestemmelse og medvirkning i egen hverdag. Kvalitetsbegrepet Kvalitet i barnehage er som vi har nevnt tidligere ikke et entydig begrep. Kvalitetsbegrepet henger sammen med kunnskap og erfaringer den enkelte har. Derfor vil diskusjoner om hva som er god kvalitet alltid pågå. God kvalitet skapes der hvor de voksne bruker teoretisk kunnskap sammen med de erfaringene de selv og andre samler seg gjennom praksis. I prosjektet Klar, Ferdig, Gå! Tyngre satsing på de små er det utarbeidet en rapport om kvalitet i barnehagen. Den er utarbeidet etter oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Denne rapporten sier noe om hva barna mener om hva de liker og ikke liker i barnehagen: Barn liker å være sammen med venner, det er viktig å ha noen å leke med. Barna liker også at de voksne er med i leken. Innelek er mer populært enn lek ute, men CAPPELEN DAMM


turer i skog og mark verdsettes høyt av mange. Forming, musikk og høytlesing er også populært. Stillesittende og intellektuelt betonte sysler blir i liten grad framhevet som morsomme (Søbstad 2002). Barn liker å bestemme over seg selv, og de vil selv definere hva som er lek og ikke lek. De liker å tulle og tøyse, synge og snakke, og de setter pris på gode måltider. Aktiviteter som er styrt av voksne, for eksempel samlingsstund, kommer langt ned på listen. Barn har ikke alltid forutsetninger til å vite hva som er best for dem. De mangler den erfaringen som er nødvendig for å kunne uttale seg om god eller dårlig kvalitet. Barn mangler også kunnskap om hva som er nødvendig for en god utvikling. Det de kan uttale seg om, er hva de liker å gjøre. For å sikre at barnet får en optimal vekst og utvikling, kan de voksne ta utgangspunkt i det barnet liker å gjøre. På den måten blir barnet lyttet til og tatt på alvor samtidig som de voksne gir vekstmuligheter alle barn har rett til. Barnehagens innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Barn skal ha stor frihet til valg av aktiviteter. Å finne den riktige balansen mellom barneinitierte og voksenledete aktiviteter er en utfordring. Barnehagen skal se omsorg, oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som en del av en sammenvevd og kompleks helhet. Rammeplanen del 2, barnehagens innhold. 5. Intervju en barnehageleder om hvilke krav og forventninger hun eller han har til en BUA. Skriv et sammendrag av intervjuet.

CAPPELEN DAMM


6. Ta utgangspunkt i de krav og forventninger barnehagelederen stiller til en BUA, og beskriv hvilke sider ved deg selv du må jobbe mer med for å kunne fylle rollen som BUA i en barnehage. Dette er jeg flink til:

Dette er jeg ganske flink til:

Dette må jeg jobbe med:

Å begynne i barnehagen er en stor overgang både for barn og foreldre. Hvilke krav og forventninger den enkelte familie har til barnehagen vil variere noe. Det er derfor viktig at barnehagen er gjennomtenkt i sitt første møte med barn og foreldre. 7. Hva slags informasjon tror du er nødvendig å gi foreldre før oppstart i barnehage? Sett opp en liste over hva du ville informert om. Sammenlign din liste med de andre i klassen. 8. Gå deretter ut og intervju foreldre med barn i barnehage om hva de mener er viktig å få vite før barnehagestart. Sammenlign dette med din egen liste. 9. Lag en informasjonsbrosjyre til ”nye foreldre” i barnehagen. Skriv en refleksjon over hvorfor du har valgt akkurat denne informasjonen. I denne refleksjonen skal du bruke fagstoff fra kapittel 1 og 2 i boka Vekst Yrkesutøvelse og om kommunikasjon fra boka Vekst Kommunikasjon og samhandling. 10. Theas familie har mottatt din informasjonsbrosjyre, og Thea er nå klar for sin første dag i barnehagen uten foreldre. Du bestemmer selv Theas alder. Du har fått i oppgave å være hennes kontaktperson de første dagene. Hva innebærer det å være en slik kontaktperson? Gjør rede for hvordan du kan være en god kontaktperson for Thea disse første dagene? Begrunn valgene dine ut fra Theas alder og hvilke behov hun er for å kunne etablere trygghet i et nytt miljø.

CAPPELEN DAMM


11. Den daglige kontakten med foreldrene er det som danner grunnlaget for et godt foreldresamarbeid. Hva vil du gjøre for å opparbeide tillit og trygghet i foreldregruppa? Gjør rede for hvordan du vil møte barn og foreldre når de kommer til barnehagen om morgenen? 12. Gjør rede for hvordan du møter foreldre når de henter barna om ettermiddagen. Gi konkrete eksempler på hva du vil fortelle og snakke med dem om.

Brukermedvirkning De minste barna i barnehagen, aldersgruppen 1-3 år, kan i liten grad selv fortelle oss hva de vil og hva de mestrer. Vi må gjøre oss kjent med disse barna ved å lese og forstå det de uttrykker med kroppen, med lyder og etter hvert ord. Det kan fort skje at vi enten undervurderer eller overvurderer deres evner og ferdigheter. Hvis vi undervurderer barnet, kan vi lære barnet opp til hjelpesløshet fordi vi ikke slipper barnet til. Blir barnets evner og ferdigheter overvurdert, vil vi kreve for mye barnet. Dette kan føre til usikkerhet og dårlig selvbilde. Å finne balansen krever at de voksne bruker tid på å være aktivt deltakende slik at de kan lese og forstå de signalene barna gir. Barns rett til medvirkning har ingen nedre aldersgrense og gjelder også derfor for de minste barna. For denne aldersgruppen vil medvirkning kunne være at de voksne respekterer disse barnas markeringer. Det kan være barnet som vegrer seg ved påkledning eller snur seg vekk fra brødbiten. Vegringen ved påkledningen kan markere at barnet er trøtt eller at det kanskje ble tatt vekk fra en interessant lek. 3-5 åringene kan i større grad gi uttrykk for egne ønsker og behov og kan derfor lettere være med og påvirke sin egen hverdag. Men også denne aldersgruppen må få tilbud om aktiviteter de selv ikke etterspør slik at de kan lære noe nytt og få nye utfordringer å strekke seg etter. For å fange barnas interesse kan det være bra å ta utgangspunkt i noe de kjenner fra før og som de liker. Barns nysgjerrighet vekkes også lett når voksne setter i gang med noe. Det kan være noe så enkelt som at du begynner å rake løv på uteplassen. Da kommer det gjerne flere barn som også vil rake. Dette kan være utgangspunkt til å begynne å undres over hvor alt dette løvet kommer fra, hvilke trær er løvbladene fra, hvorfor faller løvet av og hvorfor er bladene gule/brune/røde. Dermed er prosjekt høst i gang. CAPPELEN DAMM


Medvirkning dreier seg også om at voksne ser hvilke aktiviteter som fenger og kan være meningsfylte for aldersgruppen og så tilbyr denne type aktiviteter. Men de voksne er også ansvarlige for å inspirere og utfordre barna til nye aktiviteter slik at de får nye erfaringer. Medvirkning betyr imidlertid ikke at barna skal bestemme alt. Les mer om brukermedvirkning i boka Vekst Kommunikasjon og samhandling eller i Kunnskapsdepartementets temahefte om barns medvirkning: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300463temahefte_om_barns_medvirkning.pdf 13. Hvordan vil du legge til rette for at barna skal få mulighet for medvirkning?

Å arbeide i team Du er med på ditt første personalmøte i Tertitten barnehage. Nå har du arbeidet der i tre uker. Du synes det er en alle tiders jobb. Du trives godt med barna og synes det er morsomt å delta i lek og aktiviteter. Men du føler deg litt usikker på de voksne i barnehagen. De fleste er mye eldre enn deg, og de har jobbet i Tertitten i mange år. Du opplever at de tar lite hensyn til dine meninge, og du opplever at personalet ikke involverer deg nok i planleggingsarbeidet. Dette gjør at du føler deg usikker i mange sammenhenger. Du har fått utdelt saksliste til møtet:

CAPPELEN DAMM


Innkalling til personalmøte Tid: mandag 14. september kl 19.00-21.00. Sted: personalrommet Innkalt av: enhetsleder Ivar Johansen SAKSLISTE: Sak 35/06 Godkjenning av referat fra møte 06.06.2006. Sak 36/06 Informasjon om årsplan for 2006/2007 ved enhetsleder. Sak 37/06 Planlegging av foreldremøte 20. september 2006 ved enhetsleder. Sak 38/06 Hvordan har vi det i Tertitten barnehage? Personalsamarbeid skal vektlegges dette året. Det skal foretas en kartlegging av de ulike medarbeideres trivsel og mulighet for innflytelse på egen arbeidssituasjon. Ytterligere informasjon gis på møtet av enhetsleder. Sak 39/06 Eventuelt. Når du leser sakslisten, så tenker du kanskje at nå vil du få mulighet til å få sagt noe om hvordan du opplever å jobbe i barnehagen, om manglende muligheter for å delta i planleggingen og om at du føler du ikke blir tatt på alvor. Du har flere ganger kommet med ideer til aktiviteter som passer for barna uten at dette er tatt hensyn til. Dere har også snakket om at det kan være veldig urolig ved matbordet. Du har blant annet nevnt at kanskje noe av denne uroen kommer av at de voksne stadig må gå og hente noe som mangler, og at måltidet ikke planlegges godt nok. Dette ble imidlertid ikke spesielt positivt mottatt, og ingen har tatt tak i det du har sagt for å se om noe kan endres. Møtet starter presis,Synnøve som er din pedagogiske leder, oppnevnes til referent. Det meldes ikke noen saker til eventuelt. Du tenker at da vil dere få god tid til å drøfte saken om personalsamarbeid. Saken tas opp, og enhetsleder innleder med å si hva som er tenkt skal bli gjort. Deretter åpner han for innspill fra de ansatte. Du er usikker på om du skal si noe og er derfor litt avventende. En av de andre barne- og ungdomsarbeiderne spør om dette virkelig er nødvendig å bruke så mye tid på. Vi har det jo så bra alle sammen. "Jeg hører aldri at noen klager på noe som helst. Jeg synes vi samarbeider kjempebra alle sammen." En av førskolelærerne henger seg på. Hun er enig med barne- og ungdomsarbeideren. CAPPELEN DAMM


14. Les teksten om ditt første personalmøte ovenfor. Og tenkt deretter over: Hva skjer nå? Hva skal du som nyansatt BUA gjøre i en slik situasjon? Er dette tegn på et godt arbeidsmiljø? Hvilke muligheter har du til å få gjort noe med det problemet du opplever? Hvordan skal Ivar Johansen takle dette for at saken skal komme videre og ikke bare stoppe der? Personalmøter i ulike institusjoner angår alle ansatte. Det er viktig med god møtedisiplin og at det er innkalt med saksliste og at det skrives møtereferat. Dette er for at de som ikke er tilstede, skal få informasjon om det som er behandlet. Referatene fungerer som dokumentasjon på hva som er behandlet og bestemt. Andre møter kan være mer uformelle, for eksempel morgenmøter og avdelingsmøter. Men også her er det viktig å dokumentere hva som blir bestemt. Dette er med på å gjøre hverdagen mer forutsigbar og at vedtak følges lojalt opp av alle medarbeidere. Ivar Johansens egenskaper og ferdigheter som god leder, blir stilt på prøve på dette personalmøtet. 15. Hvilke egenskaper og ferdigheter mener du er nødvendige å ha for en leder i en pedagogisk institusjon? Undersøkelser har vist at følgende egenskaper og ferdigheter er nødvendig for en god leder: er glad i jobben sin fremstår som trygg og troverdig – samsvar mellom det han/hun sier og gjør kan innrømme feil og svakheter når det er relevant er tydelig på hva han eller hun krever av sine medarbeidere har tro på medarbeideres kvalifikasjoner involverer og informerer medarbeidere markerer tydelig når noe ikke fungerer – tar tak i konflikter er åpen for ideutveksling – men sikrer fremdrift er følelsesmessig tilstede viser humor og glede For at Ivar Johansen skal lykkes i sitt lederskap er det viktig at han på dette personalmøtet stiller spørsmål og får i gang en diskusjon om temaet til tross for at to av medarbeiderne prøver å sette en stopper for en slik prosess. Hvis Ivar Johansen dropper å gå videre, vil det lett kunne bli slik at enkelte i personalgruppa fungerer CAPPELEN DAMM


som ledere – de blir uformelle ledere. Dette kan være svært ødeleggende og skaper stor grad av utrygghet i et arbeidsmiljø. Alle ansatte har et ansvar for at slike situasjoner ikke skal oppstå. 16. Lag et rollespill av personalmøtet. Deltakere er hovedpersonen Mari (20 år) som er BUA, Ivar Johansen (45 år), som er leder, Tone (54 år), som er BUA, og Anja (28 år), som er førskolelærer. Med utgangspunkt i fortellingen over, finner dere rollene deres, og spillet settes i gang. Når dere kommer til der hvor BUA sier at ”vi samarbeider så bra”, kan dere fryse (stoppe) spillet og alle blir i sin posisjon. a): Mari forteller hva hun tenker i det øyeblikket. Tone sier at ”alt er så bra” – hvordan oppleves det å sitte på møtet akkurat nå, hva tenker Mari om det hun opplever i hverdagen (å ikke bli hørt og tatt hensyn til) og om det Tone sier. b): Tone forteller så hva som er hennes motiv for å si ”at alt er så bra”, er hun redd for å miste sin posisjon, er hun redd det vil bli krevd noe av henne som hun ikke liker, føler hun seg underlegen på noe vis? c): Ivar Johansen forteller hva han tenker akkurat i det Tone har sagt sin mening, hvordan oppleves det for en leder når personalet ikke ønsker å delta i denne type arbeid? Tilskuerne kan så ”intervjue” Mari og prøve å finne ut hva som kan være lurt å gjøre videre. Kom med ulike løsningsforslag, og prøv de ut i spillet. Slik kan dere fortsette å gå inn og ut av spillet og få frem hvordan de ulike deltakerne har det. Det kan spilles to ulike avslutninger. En avslutning hvor Ivar Johansen gir etter for Tone og Anja. Og en avslutning hvor han står fast på det han foreslo. Diskuter deretter mulige konsekvenser for han som leder og for det generelle samarbeidet og miljøet på arbeidsplassen.

Alderstypiske trekk fra 0–1 1/2 år De første ukene sover barnet mye. Det skriker litt, veiver med armer og bein, ser seg rundt, får mat og stell og sover igjen. Siden øker evnen til å kommunisere og evnen til å beherske kroppen. Når barnet er ett år, har kroppslengden økt til omtrent det CAPPELEN DAMM


dobbelte og vekten til det tredobbelte! Ikke i noen annen periode i barnets liv skjer det så store og raske forandringer som i det første leveåret. Barnets evne til å forstå utvikler seg også. Til tross for at språket hos en ettåring ennå ikke er utviklet, forstår barnet mye og kan gi utrykk både for glede, sinne og fortvilelse. De første gode opplevelsene til barnet er knyttet til munnen. Huden på og rundt munnen er spesielt følsom, og det gir barnet en lystfølelse når det suger. Mange spedbarn leter derfor etter noe å suge på også utenom måltidene. Suging på finger eller smokk kan fortsette langt ut i småbarnsalderen. Barnet bruker dessuten munnen til å utforske tilværelsen med. Alt skal puttes i munnen og smakes på. Den første tiden kan det se ut som om spedbarnet bare ligger der og sparker og passivt tar imot de sanseinntrykkene som kommer. Men i virkeligheten er det allerede i full gang med å orientere seg i verden. Arbeidet for å få herredømme over kroppen har begynt, og ved å bruke syn og hørsel, smak og luktesans gjør barnet de første erfaringene. Snart kan vi også se at barnet aktivt søker etter stimulering og utforsker verden. Barnet begynner å forstå at visse forhold henger sammen når det er fra en til to måneder gammelt. Det skjer gjennom stadige gjentakelser av de samme sanseinntrykkene. Brystet er noe av det første barnet kjenner igjen. Det kjenner lukten og smaken av melken og merker at den ubehagelige sultfølelsen forsvinner. Barnet tolker sanseinntrykk, og dette kaller vi persepsjon. I tre–firemånedersalderen er barnet sultent på sanseinntrykk. De nære omgivelsene blir utforsket med stor iver. Så snart barnet ser noe av interesse, vil det ta på det og om mulig gripe det, putte det i munnen, banke, riste, skubbe og lytte. Bevegelsene gjentas og gjentas, og slik lærer barnet noe om årsak og virkning: Hvis jeg rister i ranglen, kommer det en lyd, hver gang! Men barnet kan også bli overveldet av alle sanseinntrykkene. Det kan gi seg utslag i uro og søvnproblemer. Egen kropp er spesielt interessant for barnet. Å suge på tommelen eller tærne og åpne og lukke hånden er spennende. Gjennom forskjellige former for eksperimentering oppfatter og lærer det stadig nye ting. All læring foregår gjennom sanseinntrykk. Derfor er rangler som gir lyd, fargerike leker, bløte kosedyr og ikke minst et godt samspill med familien så viktig. Når barnet kan krabbe, ake seg fram eller gå bort til det som fanger oppmerksomheten, eksperimenterer det med å finne ut av avstand og rom. Det er spennende å komme seg rundt, over, under og oppå ting som er i rommet. I løpet av disse første månedene har barnet begynt å lagre bilder i hukommelsen; det danner seg forestillinger. Dette er en forutsetning for språkutviklingen. CAPPELEN DAMM


Språkutviklingen Allerede når barnet er to måneder, uttrykker det at det er tilfreds gjennom ensformige pludrelyder. Barn av alle nasjoner og kulturer har til å begynne med de samme lydene i den samme rekkefølgen. Men etter hvert som barnet hører språklydene til de voksne, oppdager det de forskjellige lydkombinasjonene som blir brukt i omgivelsene. Det begynner å bable. Barnet leker seg med lydkombinasjoner og etterlikner både seg selv og de voksne. Sosial utvikling Helt fra fødselen av er barnet et sosialt vesen. Det har evne til å knytte kontakt og liker selskap. Tilknytningen til mor og far utvikler seg gjennom kroppskontakt, blikkontakt, smil, imitasjon og gjenkjennelse. De voksne som barnet knytter seg til, formidler trygghet. Tilknytningen til mor og far er svært sterk fra andre halvdel av det første leveåret. Da er det også vanlig at barnet reagerer med frykt overfor andre voksne. Derfor er det viktig at barnet har faste kontakter når det er fra omkring ett halvt til halvannet år. Hvis ukjente må overta stellet for kortere eller lengre tid, kan det hjelpe at barnet opplever noe kjent i situasjonen. Dyna, bamsen eller noe annet barnet har et spesielt forhold til, skaper trygghet. Dersom barnet blir skilt fra mor og far i lengre tid, er det viktig at én fast person har hovedkontakten. Vedkommende må prøve å formidle trygghet, slik at barnet føler at det fortsatt er noen som vil det vel. Gjennom å betrakte og ta på sin egen kropp, gjennom kontakt med andre personer og gjennom å utforske alt som er rundt det, har barnet begynt å forstå at "jeg" er noe annet enn omgivelsene. Barnet begynner å oppdage seg selv. Når det beveger seg, skubber og drar, fyller og tømmer, opplever det at "jeg" handler og kan forandre verden. Denne erfaringen er viktig for utviklingen av barnets identitet, "jeg-følelsen". Men fremdeles er barnet selv sentrum i tilværelsen. Vi sier at barnet er egosentrisk. Det betyr at barnet bare ser tingene fra sin egen synsvinkel og har liten evne til å forstå hva andre føler. Personlighetens utvikling De grunnleggende behovene til barnet dreier seg om mat og stell, kontakt og trygghet, stimulering og bevegelsesmuligheter. Barnet uttrykker ubehag og behag, glede og sinne. Hver dag er fylt med disse opplevelsene og erfaringene, og de blir lagret i barnet selv om det ikke husker dem. Summen av alt som skjer, gir barnet en følelse av hvordan det er å være til. Om barnet ikke får oppfylt behovene sine, kan det lære at det hjelper å gråte. Men det kan også lære at ingenting hjelper, ingenting CAPPELEN DAMM


skjer. Disse erfaringene er ikke knyttet til ord. Vi kan ikke fortelle om dem, men de gir likevel en følelsesmessig bakgrunn for hvordan vi senere kommer til å tolke alt som skjer. Blir det skapt tillit hos barnet, har det lettere for å videreutvikle et gjensidig forhold til mennesker i omgivelsene senere. Tillit er det første grunnlaget for det forsker og psykolog Erik H. Erikson (1902–1994) kaller identitet. Blir barnet preget av mistillit, kan det senere føre til en frykt for og tilbaketrekning fra omgivelsene. Når barnet kan gå, blir det mindre avhengig av de voksne. Evnen til å kontrollere kroppen og utviklingen av egen vilje gjør barnet gradvis mer selvstendig. Det vil klare ting selv, bestemme hva det skal gjøre, og når det skal gjøre det. Samtidig erfarer barnet at omgivelsene stiller krav. Ikke alt er lov, ikke alt er mulig. Motorisk utvikling De første bevegelsene barnet gjør, er styrt av reflekser. Med reflekser mener vi automatiske reaksjoner som kommer ved bestemte sansestimuleringer. Rører vi for eksempel ved området rundt munnen, begynner barnet å suge. Sugerefleksen fungerer i samspill med andre refleksmessige reaksjoner, som søking, lukting og svelging. De setter barnet i stand til å få i seg næring. Tar vi på innsiden av håndflaten til barnet, knytter det hånden. Grepet kan være så kraftig at vi kan løfte barnet uten at det slipper. Denne griperefleksen avtar i firemånedersalderen, og da overtar den viljestyrte kontrollen av hånden. Etter hvert som barnet vokser, forsvinner mange av refleksene, og evnen til å bevege og beherske kroppen utvikler seg gradvis. Disse viljestyrte kroppslige bevegelsene kaller vi motoriske ferdigheter. Med motorisk utvikling mener vi den voksende evnen barnet har til å gjøre kroppslige bevegelser. Den er avhengig av modningen i nerver og muskler. Denne modningen skjer i en bestemt rekkefølge, selv om de nøyaktige tidspunktene for modningen er forskjellige fra barn til barn. Den motoriske utviklingen begynner med de største muskelgruppene, det vil si de musklene som har med kroppsholdningen og kontrollen over armer og bein å gjøre. Dette kaller vi grovmotorikk. Senere utvikler finmotorikken seg. Finmotorikk omfatter kontrollen over mer spesialisert muskulatur, først og fremst bevegelsene i øynene, taleorganene, hendene og fingrene. Muskelkontrollen begynner øverst i kroppen og fortsetter nedover. Barnet begynner med å løfte hodet, så kan det snu seg, siden sitte, stå og gå. Evnen til å ake seg fram, krabbe, stå og gå prøver barnet ut på sin egen måte, og utviklingen her skjer med forskjellig tempo. Variasjonene er store. Noen kan gå alene når de er ni måneder, andre når de er atten. Begge deler er normalt.

CAPPELEN DAMM


17. Hvordan vil du forklare at barnet kan få en grunnleggende tillit eller mistillit til livet? 18. Hvilke former for stimulering trenger barnet fra null til halvannet år? 19. Beskriv den motoriske utviklingen fra null til halvannet år. 20. Hva er forskjellen på finmotorikk og grovmotorikk?

Fordypning – kognitiv utvikling Det sensomotoriske stadiet, ca. 0–2 år Piaget kaller dette stadiet for det sensomotoriske fordi barn i denne alderen opplever og erfarer sin omverden gjennom sansene og sine første bevegelser. Det vil si at de gjennom hva de hører, ser, smaker, lukter og føler, orienterer seg og utforsker sine omgivelser. Du har for eksempel sikkert lagt merke til hvordan alle små barn putter alt de får tak i i munnen. Dette gjør de både fordi dette er en handling de kan og fordi det er en måte å utforske forskjellige ting på, hvordan de smaker, kjennes ut og hva som skjer når de sutter på ulike gjenstander. På denne måten etableres ulike erfaringer. Barna erfarer også ved hjelp av sine muskler og bevegelser som fører til konkrete handlinger. I de første ukene er handlingene preget av tilfeldigheter og at de styres av medfødte reflekser. Gradvis blir handlingene mer og mer målrettede. Vi ser at spedbarn etter noen måneder mer og mer bevisst griper etter ting vi holder foran dem, for eksempel en rangle. De aller første bevegelsene er de medfødte refleksene. Refleksene gir utgangspunktet og grunnlaget for at spedbarnet skal kunne tilegne seg sine første erfaringer. Det gir det lille barnet mulighet til å lage seg de første kognitive skjemaer og utvide dem etter hvert som de får andre erfaringer. Et eksempel på en slik refleks er ”suge”refleksen, som gjør at den nyfødte i løpet av de to–tre første dagene lærer seg å suge på morens bryst. Senere vil det erfare nettopp gjennom det å sutte og CAPPELEN DAMM


smake på forskjellige ting. Noe er mykt å suge på, annet er hardt, noe annet igjen kan være hårete og så videre. Barna i dette stadiet gjentar om igjen og om igjen sine første grunnleggende handlinger slik at de gradvis blir mer presise og målrettede. For eksempel vil det i begynnelsen være mer tilfeldig om barnet får tak i ranglen vi holder foran det, ofte kan det også trenge litt hjelp til å få grep og holde fast. Senere vil det ta tak i ranglen fra ulike vinkler og om den ligger nærme eller på litt avstand. Handlingene blir mer bevisste og presise når barnet også rister i ranglen for å få frem lyd. Denne utviklingsprosessen er lett å følge med på når barnet ligger under en ”babygym”. Hvordan tenker barn på dette stadiet? I denne alderen skjer utviklingen veldig raskt, også på det kognitive området. Piaget deler det senso-motoriske stadiet inn i seks undertrinn. Det gjør han fordi det er stor kognitiv forskjell på det nyfødte barnet og barn som er 1 ½–2 år. I løpet av denne alderen får barnet evne til å holde fast på ting og personer selv om de ikke fysisk er til stede eller ikke kan ses. Når barnet begynner å etablere indre bilder av ting, personer og hendelser, sier vi at barnet har utviklet evne til objektkonstans. Ved 1 ½ års alderen kan barn dette. Før barnet har opparbeidet denne evnen intellektuelt, er det hva som konkret er synlig i øyeblikket som styrer barnets handlinger, tanker og erfaringer. Når objektkonstans er etablert, tåler barnet bedre atskillelse fra sine nære voksne fordi det kan føle seg trygg på at de eksisterer, selv om de ikke direkte er tilstede. Det er i løpet av dette stadiet at barn utvikler begrepsforståelse som danner grunnlaget for språkutviklingen. Hvordan lærer barna om sine omgivelser? Den kognitive utviklingen må ses i sammenheng med den fysiske utviklingen. Den fysiske utviklingen skjer raskt. De fleste barn i 8–12 månedersalderen krabber, og noen er i ferd med å begynne å lære seg å gå. Barnet får nå en mye større radius å bevege seg på. Derfor får det også mulighet for mange flere og helt nye erfaringer. Det er i denne tiden viktig at de voksne legger til rette for at barnet får utforske og innhente nye erfaringer på en trygg måte. Mange opplever at de må ommøblere i denne perioden og tenke sikkerhet i forhold til møbler og gjenstander på en annen måte enn tidligere. Barnet undersøker alt det kommer over. Gjennom dette skaffer det seg erfaringer om ulike gjenstander. Om ting er myke, harde, runde, kantede, glatte, rue, sure, søte, tunge eller lette. Barn i dette stadiet bruker disse erfaringene og opplevelsene til å etablere kognitive skjemaer og utvide eksisterende skjemaer.

CAPPELEN DAMM


Derfor ser vi ofte at barna i denne sensomotoriske fasen trenger ulike og varierte opplevelser over de samme temaene. Hvordan forholder barna seg intellektuelt til verden? Når barnet er i slutten av det sensomotoriske stadiet, er evnen til å tenke utviklet. Det vil si at barnet kan forestille seg gjenstander og handlinger uten at de er avhengig av at de konkret ser og opplever det i praksis. De kan forestille seg dette på et indre plan. Derfor kan de også be om ting de ønsker å bruke til noe de har gjort tidligere. Hukommelsen er også styrket slik at de bedre husker handlinger de har foretatt tidligere for å løse problemer. Et eksempel på dette kan være å dytte stolen inntil benken for så å klatre opp og få tak i det som før var utenfor rekkevidde. Barnet kan nå finne frem til nye metoder for å løse problemer og finne på nye ”leker”. Denne kognitive endringen er noe av det viktigste som skjer i dette stadiet, og den legger grunnlaget for den kognitive utviklingen videre. Hva er typisk for barnas atferd? Når barnet er i 1–1 1/2 årsalderen, mener Piaget at det er barnets evne til å akkomodere som spesielt styrkes. Tidligere brukte barnet den samme, etablerte handlingsformen på nye ting. Et eksempel på dette er sugerefleksen, en handling som tidlig ble etablert, og som barnet har brukt til å bli kjent med nye ting, og derfor puttet ”alt” i munnen. Nå derimot er det klart for å bruke nye og forskjellige metoder i tillegg. Barnet vil fortsatt putte ting i munnen og kjenne på de på den måten, men vil mer og mer gjøre andre ting for å erfare ulike gjenstanders funksjoner og virkemåte. For eksempel banke, trille, stable oppå hverandre, legge leker/ting etter hverandre, kaste og så videre. Mange kjenner igjen det at alle barn i en periode kaster/slipper ting ned på gulvet/bakken når de sitter i vognen eller på stolen, for så å se etter hvor det ble av og ”vente” på at det blir plukket opp igjen, for så igjen å kaste på nytt og gjenta det samme. Dette er også en del av det barna prøver ut for å utvikle sine erkjennelsesmåter. Hvis jeg kaster noe ned, hva skjer? Vil det bli borte? Hvor blir det av? Kommer det tilbake? Hvordan? Barnet lærer i denne tiden mye av sine omgivelser fordi de akkomoderer mer enn tidligere.

CAPPELEN DAMM


Fordypning – motorisk utvikling I det første leveåret utvikles alle de generelle ferdighetene til barnet. Det vil si at barnet etter hvert kan styre hele kroppen sin i forhold til omgivelsene i det det reiser seg opp fra liggende til stående stilling og prøver å gå. Barnet kan også innta og holde alle ulike grunnstillinger, som å ligge på rygg, på mage og på sidene, stå på alle fire, sitte, stå på kne og stå oppreist. I tillegg til å holde stillingene kan barnet selv innta stillingene og komme seg ut av dem igjen. Det vil si at barnet på egen hånd kommer seg fra liggende opp i stående, og omvendt. Desto mer barnet har fått lov til å eksperimentere og utforske ulike stillinger og situasjoner selv, desto flere variasjoner (mageliggende, krabbende, sittende og gående) kan barnet forholde seg til og mestre. Barnet har både fått utviklet muskelstyrke, utholdenhet og koordinasjon, det vil si jevne sammensatte bevegelser der mange muskler samarbeider godt i forhold til hverandre. Typiske aktiviteter I denne alderen er bevegelsesaktivitet lettest på gulvet. Her er barnet trygt og har full frihet til selv å eksperimentere med ulike bevegelser og måter å bevege seg på for å komme seg rundt omkring og etter hvert opp fra gulvet. Det er spennende å se på alle de ulike variasjonene barnet har. Barn ”ligger ikke på magen” på én måte, men på utrolig mange forskjellige måter. Det er viktig med variasjon i typer leker som kan inspirere barnet. De kan ha forskjellige farger, lyder, utforming og overflater som barnet kan kjenne på. Først kan gjerne lekene henges opp slik at de ikke blir ”borte” for barnet når det litt tilfeldig dasker borti leken. Også når barnet ligger på magen kan lekene henges opp like foran eller på siden av barnet. Etter hvert er det viktig å ha leker som barnet lett kan gripe tak i og holde selv, og som lager lyd når de beveges. Senere kan lekene ha ulike detaljer som barnet kan undersøke og som gjør at de kan bygges oppå hverandre og settes sammen. I tillegg er det viktig med leker som understreker kontakten mellom barnet og den voksne, noe dere gjør sammen. ”Turtaking” er viktig helt fra starten når dere lager samme lyder til hverandre. Senere overtar leker som ”bake kake”, ”borte-titt-deg”, vinke og ”vise hvor stor du er. Sanger og ”ritualer” som dere lager til sangene vil barnet kjenne igjen.

CAPPELEN DAMM


Alderstypiske trekk fra 1 1/2–3 år Motorisk utvikling I perioden fra halvannet til tre år er det først og fremst balansen som trenes. Det skal mye øvelse til før barnet mestrer det å gå helt automatisk. Men etter mange fall i begynnelsen, øker kroppsbeherskelsen, og barnet gleder seg over at det kan løpe, klatre, gå i trapper, danse og snurre rundt. Funksjonsleker er bevegelsesleker der barnet prøver ut hvordan kroppen fungerer. Lekene er mange og varierte: Barnet bøyer seg ned og titter mellom beina, går i trapper og på tå, drar og løfter på ting. Håndbevegelsene utvikler seg slik at barn i toårsalderen ofte kan tegne rette streker og sirkler og håndtere skjeen bedre når de spiser. I treårsalderen kan mange kneppe knapper, ta på seg skoene og kle av og på seg selv. Forståelse og språkutvikling Språkforståelsen skyter fart når det går opp for barnet at alle ting har et navn. Da kommer den første spørreperioden i barnets liv. Selv om det ennå ikke kan formulere spørsmål, peker det ivrig på ting og vil vite hva de heter. Barnet lytter til lydene og gjentar til det kan ordene. Språkutviklingen blir stimulert ved gjentakelser og ved en gjensidig imitasjon mellom barn og voksne: Barnet hører hvordan de voksne snakker, og prøver å etterlikne ord og lyder. For at språkutviklingen skal gå framover, må de voksne si de riktige ordene til barnet. Barn forstår mer enn de kan uttrykke. Et aktivt ordforråd består av de ordene barnet forstår og kan bruke. Det passive ordforrådet vil si de ordene barnet forstår, men ikke kan bruke aktivt. Barnet lærer å bruke sitt eget navn før det kan si "jeg". Men "min" og "mitt" er ord som ofte blir brukt i denne alderen. Alt barnet liker, får det et eiendomsforhold til. Det har sammenheng med utviklingen av "jeg-følelsen" til barnet – identiteten. Personlighetens utvikling I fasen fra halvannet til tre år legger Erikson vekt på spenningsforholdet mellom den trangen barnet har til selvutfoldelse, og kravene og forventningene til foreldrene. Sinne og trass kan ha en positiv funksjon i utviklingen. Motstand og problemer kan gi barnet en klarere oppfatning av hvem det er, hva det kan klare, og hvordan det kan

CAPPELEN DAMM


overvinne vansker. Men stadige skuffelser og hindringer kan føre til passivitet og gi barnet en grunnleggende følelse av skam og tvil på egne muligheter. Når barnet kan bevege seg fritt, får det flere muligheter til utfoldelse, men blir også møtt med flere krav og forbud. Mange ganger må de voksne gripe inn fordi de er redd for at barnet skal skade seg selv eller andre, eller fordi barnet står i fare for å ødelegge noe. De første virkelige konfliktene mellom barn og voksne kommer når barnet har blitt klar over sitt eget "jeg" og har fått en følelse av selvstendighet. Dette "jeg" har sin egen vilje! De fleste har en periode i to–treårsalderen der denne viljen blir prøvd ut ved trass. Det er en krevende periode, både for barn og voksne. Barnet vil ikke kle på seg, nekter å legge seg, vil ikke spise, men vil ha godterier. Det kan legge seg rett ned og hyle og sparke i raseri. Da vet ikke barnet lenger selv hva det vil, det bare sier nei til alt og alle. Voksne kan hjelpe barnet ved at det ikke blir satt i altfor mange og krevende valgsituasjoner. Noen ganger går det an å forklare barnet hva som skal skje, og ofte kan det hjelpe å avlede barnets oppmerksomhet. Sier vi nei til en ting, kan vi foreslå noe annet i stedet. Hvis det ikke blir satt grenser, kan barnet komme til å dirigere omgivelsene. Men slike barn er ofte utrygge og misfornøyde. Et barn trenger klare grenser å forholde seg til. Det må få øve seg i å bestemme selv, men samtidig må det lære at det ikke alltid kan gjøre som det selv vil. Dette er viktig, for barnet lærer nå noe grunnleggende om det å leve i et gjensidig forhold til andre mennesker. Sosial utvikling Selv om barnet er i ferd med å utvikle en ny selvstendighet, har det fortsatt behov for mye kroppskontakt og omsorg. Det lever i en slags pendeltilværelse: ut for å undersøke verden, så tilbake til den voksne for å få trygghet, varme og trøst. Men det behøver ikke alltid å være mor eller far som gir oppmerksomhet. Nå kan også andre personer bli populære hos barnet. Når barn leker sammen i denne alderen, kan det ofte se ut som om de leker mer ved siden av hverandre enn med hverandre. De stimulerer leken til hverandre ved at den ene kan se hva den andre gjør. Nyere forskning viser at barn er mer sosiale enn vi tidligere trodde. Les om Toddlerne i boka Yrkesutøvelse. 21. Beskriv den motoriske utviklingen hos barn mellom 1 ½ og 3 år.

CAPPELEN DAMM


22. Diskuter hvordan barnets språkutvikling kan stimuleres. 23. Hvorfor har barnet i to–treårsalderen ofte trassperioder? 24. Hva mente Erikson med at barnet i denne perioden enten utvikler selvstendighet eller skam og tvil? 25. Lag en liste over alderstypiske trekk for barn mellom 1 ½ og 3 år.

Alderstypiske trekk fra 3–5 år Motorisk utvikling Barn i fire–femårsalderen har god kontroll over kroppen sin. Bevegelsene er nå mer automatisert enn tidligere. De kan derfor gjøre flere ting samtidig, for eksempel prate mens de knepper en knapp. Tempoet er ofte høyt, og de kan lett overvurdere sin egen ferdighet. Musklene utvikler seg fremdeles, og barna må hvile ofte. Trehjulssykkelen er populær, det samme er klatrestativ, hoppetau og balleker. Håndbevegelsene er nå så godt utviklet at barna kan lage mange ting. De bygger, tegner, maler, klipper og syr. Forståelse og språkutvikling Språkutviklingen har kommet så langt at barnet vet navnet på de fleste tingene det ser rundt seg. Nå vil det gjerne finne ut hvordan alle ting henger sammen og hvorforog hvordan-spørsmålene dominerer. Når barnet har fått en forklaring, kan neste spørsmål komme i samme øyeblikk. I denne perioden vokser også ordforrådet raskt. Barnet prater og prater, lærer utenat rim og regler, sier hele tiden hva det gjør, og hva det vil. Det leker seg med språket. Nye ord og uttrykk er spennende og må prøves ut. Kraftuttrykk og overdrivelser er typisk. Ola kan si med overbevisning at han har gjort en ting "tusen millioner ganger", eller at "faren min er den sterkeste i hele verden". Mange førskolebarn er opptatt av tanker og forestillinger om døden. De møter døden på forskjellige måter. Noen finner en død fugl, andre har et dyr som må dø, og noen CAPPELEN DAMM


opplever at en eller annen i familien dør. Barn fra tre til fem år greier ikke å forestille seg døden som noe endelig. De kan godt leke at noen dør og begraves, og så er de levende igjen. Først litt senere er barn i stand til å forstå at de selv kan dø, og at døden kan ta fra dem for bestandig noen de er glad i. Fire–femåringene har vanligvis en livlig fantasi. De omskaper, dramatiserer og forvandler virkeligheten. Alt er mulig i deres verden. Fantasi og virkelighet går over i hverandre. Alle ting er levende, har følelser og kan snakkes til. Som vi har sett, har en fireåring livlig fantasi, og frykten har ikke alltid noen forklarlig grunn. Ofte er barn i denne alderen redd for "det ukjente", "det farlige" – for eksempel at det kommer et farlig dyr eller troll når det blir mørkt. Foreldrene må ta barnet på alvor og hjelpe det med å sjekke at det ikke er noen farlige vesener i klesskapet eller under sengen. Barnet må føle seg trygt når det går til sengs. Barn blir også lett skremt. En spøkefull bemerkning fra en voksen, for eksempel "da kommer busemann og tar deg", kan føre til frykt. Trusler fra andre barn blir ofte tatt svært alvorlig. Mange barn er også redde for skilsmisse, brann, tyveri, krig og andre alvorlige ting. Det er viktig å få barnet til å fortelle hva det er redd for. I behandling av frykt- og angstreaksjoner hos barn bruker en lek som et middel til å uttrykke følelser. Gjennom leken kan den egentlige årsaken til frykten og angsten hos barnet komme fram, og følelsene kan bearbeides. Lek og lekemuligheter I denne perioden er leken preget av at barna skal tilpasse seg det sosiale livet. Enkle "late som om"-leker kan bli til avanserte rolleleker. Gjennom rollelek etterlikner barna de voksnes verden og prøver ut forskjellige roller i tur og orden. Leken er deres form for arbeid. Den gir verdifull kunnskap om verden. I leken lærer de også noe om samarbeid og maktforhold. Noen tar ledelsen og velger seg roller, andre må nøye seg med de rollene de får utdelt. Barn bruker lek til å gi uttrykk for og bearbeide følelsene sine. Når de klatrer høyt i trærne eller forteller en spøkelseshistorie, får de testet ut frykten sin. Mange barn er svært opptatt av å prøve ut tabuord og bryte grenser for hva som er tillatt å si. Banneord og seksuelt fargede ord og uttrykk er svært spennende i visse perioder. Moralsk utvikling Gjennom kravene og forventningene fra de voksne lærer barnet gradvis at noe er tillatt og noe er forbudt. I tre–fireårsalderen er det frykt for straff eller ønske om belønning som styrer handlingene til barnet.

CAPPELEN DAMM


Det er viktig for barnets utvikling at det ikke blir møtt med motstridende holdninger. Hvis en handling blir strengt straffet den ene dagen og møtt med et smil den andre, blir barnet forvirret, og den moralske utviklingen blir hemmet. I de første barneårene mangler barn psykiske forutsetninger for å handle moralsk i egentlig forstand. I fireårsalderen forstår de ikke mer av hva det vil si å stjele enn at de tar det de i utgangspunktet har lyst på. De kan heller ikke skille mellom sant og usant på samme måte som større barn. For dem er fantasien virkelig. Barnet er følelsesmessig knyttet til foreldrene og identifiserer seg med dem. Derfor handler det gjerne slik de forventer. Gradvis blir foreldrenes normer en del av barnet selv. Det vil prøve å handle i tråd med disse normene, selv om foreldrene ikke er til stede og kan kontrollere det. Samvittigheten til barnet holder på å utvikle seg. Det skjer når barnet nærmer seg skolealderen. Den ytre stemmen som har satt grenser for barnet, blir gradvis til en indre stemme, og slik blir det litt etter litt i stand til å handle moralsk. Etter hvert er det ikke bare frykten for straff som styrer barnets handlinger. Det forstår at noe er galt, uansett om det blir straffet for det eller ikke. Personlighetens utvikling I Eriksons framstilling er det spenningen mellom initiativ og skyldfølelse som er i fokus i perioden fra tre til fem år. Barnet blir dratt mellom lysten til å finne på ting og frykten for å gjøre noe galt. Selv om de voksne ikke er til stede, vet barnet nå noe om hva som er tillatt, og hva som er forbudt. Det er grunnlaget for opplevelsen av skyld. I denne fasen er barnet opptatt av å etterlikne større barn og voksne; det vil gjerne gjøre tingene selv og være stor. Midt i all aktivitet og utfoldelse møter barnet grenser og hindringer, dels på grunn av egen utilstrekkelighet, dels på grunn av forbud og påbud fra andre. Stadige nederlag kan føre til skyldfølelse og en opplevelse av å ha gått for langt. Det kan igjen lamme initiativet. Her ligger ifølge Erikson konflikten. Hvis barnet får utfolde seg innenfor rimelige grenser, opplever det at det mestrer tilværelsen, lærer nye ting og får utfolde seg på nye områder. De voksne må derfor rettlede barnets initiativ på en god måte. Kjønnsidentitet Allerede når barnet er mellom to og tre år gammelt, oppdager det kjønnsforskjellene. Da blir gutten klar over at han er gutt og skal bli mann, og jenta at hun er jente og skal bli kvinne. Fra barnet er fra tre til fem år, blir grunnlaget for kjønnsidentiteten lagt. Med kjønnsidentitet mener vi hvordan hver enkelt opplever seg selv som jente eller gutt, kvinne eller mann.

CAPPELEN DAMM


Barn i denne alderen viser stor interesse for sine egne kjønnsorganer og for kjønnsorganene til de andre. Nysgjerrigheten blir gjerne tilfredsstilt gjennom forskjellige former for "mor og far"-leker eller doktorleker. Slik seksuell lek er naturlig i småbarnsalderen, og er helt forskjellig fra de voksnes seksualitet. I stedet for å skjenne på barna eller straffe dem for dette bør foreldrene overse kroppsleken eller avlede barna med noe annet. De bør unngå å gi barna skyld- eller skamfølelse. 26. Hvordan foregår den moralske utviklingen? 27. Hvordan beskriver Erikson de positive og negative mulighetene for personlig utvikling i den fasen? 28. Hva mener vi med kjønnsidentitet? Hvordan blir kjønnsidentiteten styrket? 29. Lag en liste over alderstypiske trekk for barn mellom 3 og 5/6 år.

Yrkesutøvelsen i barnehagen 33. Ta for deg dagen i barnehagen og gjør en vurdering av den omsorgen barna får. Definer først hva du legger i god omsorg for barn i barnehagealder. Beskriv konkrete situasjoner hvor du mener det ble gitt god omsorg og begrunn svaret. 34. Hva betyr det at du skal stimulere til og tilrettelegge for lek? Gjør en vurdering av lekens vilkår i den barnehagen du er. Ta utgangspunkt i det du har lest om lek i boka Yrkesutøvelse.

CAPPELEN DAMM


35. Rolleleken eller late-som-leken blir av noen kalt for lekenes lek. Hva er det ved denne lekformen som gjør at den er så viktig for barnets utvikling og opplevelse av livskvalitet? 36. Hvordan er det lagt til rette for rollelek på den avdelingen du jobber? Se på rommenes utforming, lekemateriell, annet utstyr og tid til lek. Du kan også se på de voksnes deltakelse i leken. 37. Det sies at leken blir av bedre kvalitet, den varer lenger, og det er mindre konflikter når voksne deltar i lek. Finn bevis for denne påstanden. Miljøskapende aktiviteter Å skape et miljø som bidrar til å forebygge ensomhet, rasisme og mobbing er en viktig oppgave for personalet. 38. Skriv en refleksjon om miljøskapende aktiviteter. Du kan trekke inn betydningen av å ha et sosialt nettverk og hvordan nettverk bygges, du kan vurdere ulike observasjonsmetoder for å avdekke om det forekommer utestenging og mobbing, du kan se på de voksne som rollemodell i forhold til kommunikasjon og samarbeid blant de voksne, men også i forhold til barna. 39. Drøft hvordan barnehagen kan bidra med miljøskapende aktiviteter for å forebygge ensomhet, rasisme og mobbing. Finn ut om barnehagen har laget en handlingsplan mot mobbing. Den kan være et godt hjelpemiddel mens du arbeider med oppgaven. Kommunikasjon, språk og tekst For å forstå betydningen av det arbeidet du skal utføre i barnehagen, kan du starte med å sette deg inn i hva rammeplanen sier ( http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/...).

CAPPELEN DAMM


45. a):Finn en bok du synes egner seg spesielt godt i forhold til punktet i rammeplanen som sier at barn skal få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Skriv en kort refleksjon over hvorfor akkurat den boka egner seg godt. b):Du vil lese boka for noen barn i barnehagen. Lag en plan for en lesestund med noen barn. I planen skal du beskrive hvordan du vil presentere boka slik at barna blir interessert i å lese den. Hvor skal dere være, hvordan skal barna sitte, hvor mange barn kan du ha med? Skriv så en vurdering hvor du trekker inn det du skrev i refleksjonen din, og se om du oppnådde kravet fra rammeplanen. 46. Velg deg et tema innenfor språk, tekst og kommunikasjon. Lag en plan for hvordan du vil jobbe med dette tema i den barnegruppen du er. Gjennomfør planen og skriv så en vurdering av hvordan du opplevde dette i forhold til barna og din egen gjennomføring.

Grunnleggende atferd i samspill med barn Nedenfor ser du en metode for hvordan vi kan observere voksen–barn relasjoner. Den går ut på å beskrive konkrete indikatorer. Jo flere av disse indikatorene som er til stede, jo mer beveger man seg mot en kommunikasjonsform vi ønsker i barnehagen. Listen på neste side krever selvfølgelig lokal tilpasning.

CAPPELEN DAMM


Den voksne møter barnet med interesse og engasjement Indikator: setter seg på huk spør lytter mer enn snakker ansiktsuttrykk og stemmeleie er forenlig med det som sies barna kommer til den voksne for trøst eller for å dele en opplevelse Den voksne lar barna forklare og fortelle før hun selv formidler egen mening Indikator: har lange samtaler med barna kommer inn i konflikter eller regelbrudd med et spørsmål og ikke ”NEINEINEI!” Den voksne ser og anerkjenner sitt eget og barnas perspektiv i samspillet Indikator: tar ansvar for egne opplevelser og definerer ikke dette inn i barna: ”Du er så bråkete!” bruker aldri(!) generelle beskrivelser: ”Du er slem!”, men fokuserer på handlingen: ”Det du gjorde var slemt.” bruker ikke ”time-off”, men kan velge å gå ut av rommet sammen med barnet for å prate sammen bruker sjelden ”kjeft”, roper lite, bruker aldri(!) fysisk makt leker med barna hver dag, er i en ”gi-og-ta”-dialog og ikke for passiv eller aktiv klarer å skille mellom det å være flink og det å oppleve noe spør barnet om hva de synes om det den voksne gjorde ber om forlatelse når noe ble galt Den voksne ser barnas innspill som meningsfylte og viktige Indikator: barnas formidling av egen opplevelse/ønsker/behov får konsekvenser for hva den voksne bestemmer avviser aldri barnas uttrykk som ”trass” eller ”tull”, men ser det i sammenheng med seg selv og omgivelsene er spørrende overfor kolleger: ”Hvorfor tror du han er sånn? Kan det ha noe med måten jeg møter ham på?” Trond Kristoffersen

CAPPELEN DAMM


47. Bruk listen ovenfor og få noen til å observere deg i samspill med barn neste gang dere er i praksis. Kropp, bevegelse og helse Les rammeplanen punkt 3.2 om kropp, bevegelse og helse. Skriv ned stikkord om hva personalet må arbeide med. 48. Ta for deg hvordan dagen er organisert i en barnehage du kjenner godt. Er det en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider? Beskriv hvordan du opplever dagen og prøv om du kan sette deg inn i hvordan dagen, oppleves for barna. I konklusjonen skal du gjøre en oppsummering på om du synes dagen er god eller om det burde gjøres endringer. Begrunn svaret ditt. 49. Observer inne- og eller utemiljøet i barnehagen. Er det fysiske miljøet godt planlagt i forhold til de aktiviteter som foregår der? Kunne rommene vært bedre utnyttet? For å finne ut hvordan rommene eller uterommet fungerer for barna, kan du bruke et aktivitetsskjema for å registrere hvor barna oppholder seg. Er det forskjell på hvor jentene og guttene er? Lag så et sammendrag av det du har observert. 50. Hvordan opplever du rommene med tanke på ergonomi og at dette også er en arbeidsplass for voksne? 51. a):Mange barnehager arbeider med temaene høst, vinter, vår eller sommer. Med utgangspunkt i den årstiden det er nå, har du fått i oppgave å planlegge en tur ut i naturen. Ta utgangspunkt i nærmiljøet til den barnehagen du er i, og planlegg ut fra det. Turen skal vare cirka fire timer (her må det justeres i forhold til årstid og barnas alder). Lag en fullstendig plan hvor du beskriver alt dere må ha av utstyr og hvem som er ansvarlig. Før du setter i gang og planlegger kan det være lurt å kartlegge hva du kan av aktuelle sanger, rim, regler og leker og aktiviteter som passer til tema og aldersgruppen. Dette kan klassen samarbeide om og utveksle tips og ideer.

CAPPELEN DAMM


b):I tillegg skal du være ansvarlig for aktivitetene barna skal få tilbud om på turen. Målet for aktivitetene skal være å utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer. c):Beskriv også hvordan du kan bruke en slik tur til å lære barn å ta vare på miljøet og naturen. d):På turen skjer dessverre en ulykke med et av barna. Beskriv ulykken og hvilken førstehjelp du vil utføre. 52. Friluftsbarnehager er blitt vanlig over hele landet. Diskuter fordeler og ulemper ved denne barnehageformen. Kunst, kultur og kreativitet Rammeplanen punkt 3.3. Dette fagområdet skal gi barn erfaring med billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Barna skal få erfaringene gjennom sansing, varierte opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. 53. Gjør en kartlegging av hva som finnes av materiell og utstyr for å kunne jobbe med dette fagfeltet: bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og variert materiale og verktøy for skapende aktivitet. Bruk listen fra boka Vekst Yrkesutøvelse s. 198. 54. Dramaaktiviteter kan være fint å bruke i arbeid med sosial kompetanse. Gi eksempler på dramaaktiviteter som kan passe for den barnegruppen du er i. Begrunn svaret ditt. 55. Velg en kunstner eller en kunstform (lokal, nasjonal eller internasjonal) du kunne tenke deg å bli bedre kjent med. Finn ut det du er interessert i. Lag så en plan for en aktivitet du vil gjennomføre i barnehagen innenfor det tema du har valgt deg. Målet skal være at barna får ta i bruk sin fantasi, kreative tenkning og skaperglede. Gi en vurdering etter at arbeidet er gjennomført hvor du reflekterer rundt hva du selv lærte om tema, hvordan du synes gjennomføringen gikk og om du nådde målet.

CAPPELEN DAMM


Natur, miljø og teknikk Fra Rammeplanen punkt 3.4. Dette fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. 56. Forklar med dine egne ord hva som menes med bærekraftig utvikling. Hvordan kan barnehagen jobbe med et slikt tema? 57. I rammeplanen står det at personalet må bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen. Gå sammen to og to og diskuter hva som menes med dette. Hva slags teknikk er det barn i barnehagealder møter i sin hverdag? 58. Finn eksempler på hvordan barn bruker teknikk i leken og hverdagslivet. 59. Rammeplanen sier at barn skal lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere,

CAPPELEN DAMM


Fysiske eksperimenter Nedenfor ser du noen eksempler på fysiske eksperimenter du kan gjøre med barn: Rørtelefon Telefon betyr fjernlyd (tele=fjern og fon=lyd). Det går an å snakke sammen gjennom et langt rør, enten av plast eller metall. Det er kanskje best med tjukke rør, men dere kan godt bruke en 10 m lang vannslange og stå i hvert deres rom og snakke sammen gjennom røret. Den ene holder røret foran munnen; den andre holder den andre rørenden inntil øret. Den som snakker, må si ”over” når en skal bytte.Dette systemet ble før brukt på skip, slik at kapteinen i kahytten sin kunne snakke med folk på brua. Skje i tråd Bind en tjukk tråd eller en tynn hyssing rundt skaftet på ei skje. Den frie enden av tråden bør være en kvart meter lang. Klem tråden med en finger inn mot øret, men pass på at skjea henger fritt. Dunk skjea mot bordkanten, og du hører en kraftig klokkelyd. Det blir bedre hvis du tetter igjen det andre øret, og enda bedre hvis du har to tråder i skjea, en til hvert øre. Men da er det ikke så lett å holde trådene like stramme og å få skjea til å svinge fritt. Tråden leder lyden direkte fra skjea og inn til øret. Lyden trenger ikke ta omveien om lufta. Tordenvær og lydfart Lyden går fort, omtrent 340 m/s, men lyset går en million ganger fortere. Når det tordner, kommer derfor lynglimtet til oss praktisk talt samtidig som det skjer, mens lyden bruker litt tid. Lyden bruker omtrent 3 sekunder på 1 kilometer. Når vi derfor ser lynet, kan vi telle sekundene til vi hører tordenen. Så deler vi antall sekunder med tre, og får avstanden til lynet i kilometer. Hvis det er 10 sekunder mellom lyn og torden, er tordenværet godt og vel tre kilometer borte. Med utgangspunkt i disse eksemplene kan du finne andre tekniske innretninger som barn møter i sitt dagligliv og som dere kan eksperimentere med. En morsom og kanskje litt vanskelig oppgave kan være å lage for eksempel roboter av utrangert teknisk materiell (gamle radioer, datamaskiner og lignende). Før du begynner på en slik oppgave, må du sjekke ut om det tekniske utstyret inneholder farlige miljøgifter. Det kan du sikkert få svar på i en butikk som forhandler slikt utstyr.Er det mulig å få disse robotene til å bevege seg eller kan det monteres lys i dem? Dette er en fin oppgave for de som er teknisk interessert eller som bare er nysgjerrige på hva de kan få til. Det kan være lurt å prøve det ut før du setter i gang CAPPELEN DAMM


en slik aktivitet med barn. beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden. Hva menes med dette? Etikk, religion og filosofi Fra Rammeplanen punkt 3.5. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. 61. Finn ut hvilke kulturer og religioner som er representert på den avdelingen du jobber. 62. a):Lag en oversikt over hvilke tradisjoner du mener skal overføres i forbindelse med julefeiringen i Norge. Ta for deg hele adventstiden og frem til nyttår. Sammenlign din liste med det barnehagen pleier å gjøre av slike tradisjoner. b):Hvordan skal barn med en annen religion og kulturbakgrunn ivaretas i dette arbeidet? c):Hvordan kan julebudskapet formidles til barn i barnehage uten å drive forkynning? 63. Hvordan vil du markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen? 64. Gå igjennom et kalenderår og finn naturlige merkedager og høytider vi feirer i Norge. Velg en av disse merkedagene eller høytidene og lag en plan for hvordan du vil markere denne dagen eller høytiden i barnehagen. Ta utgangspunkt i den barnegruppa du er i og legg inn de eventuelle hensyn du må ta i forhold til andre religioner eller kulturer. 65. Hva er filosofi? Hvilke filosofiske spørsmål kan barn være opptatt av? Bruk nettsiden barn og unges filosofiklubb” www.buf.no. CAPPELEN DAMM


Nærmiljø og samfunn Fra Rammeplanen punkt 3.6. Barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. 66. Gjør en kulturanalyse av nærmiljøet til den barnehagen du jobber i. Finn ut om mattradisjoner, spesielle naturområder, om det finnes kunstnere i miljøet, hva slags arbeidsliv er representert der og hvilke tradisjoner markeres. Finnes det spesielle merke- eller festdager som er knyttet til dette stedet? 67. I rammeplanen punkt 3.6 står det listet opp hva barna skal få erfaring med innenfor dette fagområdet. Velg deg et av områdene som du ønsker å finne ut mer om. Lag deretter et opplegg for din barnegruppe om dette tema. Prøv om du kan lage et opplegg hvor du bruker litteratur og språk (bøker, eventyr, sagn, myter), sang og musikk, dans, drama og forming. Opplegget kan gjerne strekke seg over flere dager. I dette opplegget skal du dokumentere arbeidet barna deltar i. Lag en oversikt over hvordan og når du skal dokumentere underveis i prosessen. Bestem også hvem som skal få se denne dokumentasjonen. Antall, rom og form Fra Rammeplanen punkt 3.7. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. 68. Rammeplanen sier at du skal være bevisst egen begrepsbruk om matematikk. Gi eksempler på hva slags begreper det kan være. Barna skal ha tilgang til og ta i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning.

CAPPELEN DAMM


69. Gjør en undersøkelse i barnehagen over hva du finner av denne typen materiell. Lag en liste over dette materiellet. Gjør så en liten undersøkelse hvor du krysser av for hver gang du ser at dette materiellet er i bruk gjennom en dag. Lag så en konklusjon der du vurderer om du synes dette fagområdet får stor nok plass i det daglige arbeidet eller om det finnes forbedringsmuligheter. Her er noen eksempler på matematikk i hverdagen: Ved å ha esker og skuffer for forskjellige ting, merket med tydelige symboler gir en barna mulighet til å sortere – store klosser her og små klosser der I garderoben skal klær og sko sorteres – skoene står nede, votter og luer ligger oppe, jakka henger på knaggen – sokker og votter finnes i par – en sko på høyre fot den andre på venstre fot – jakka har 1, 2, 3, 4, 5 knapper Telleregler: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 reven var en hønsetyv 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1 reven stjal et hønseben Fem fine fugler satt på en gren: Fem fine fugler satt på en gren (tell med fingrene – 1, 2, 3, 4, 5) En fløy bort og så var de bare – fire (1, 2, 3, 4) Fire fine fugler satt på en gren En fløy bort og så var de bare – tre (1, 2, 3) Tre fine fugler satt på en gren En fløy bort og så var de bare – to (1, 2) To fine fugler satt på en gren En fløy bort og så var de bare – en (1) En fin fugl satt på en gren Fuglen fløy, så var det ingen flere Barna kan måle seg selv og tingene rundt seg. Når barnegruppa skal deles kan de sortere etter barnas høyde – barna stiller seg på en rekke hvor den høyeste står lengst til høyre og den laveste lengst til venstre – så kan gruppene mikses med høye og lave. Måltidene kan brukes til matematikk. Ta barna med på borddekking – hvor mange kniver, glass og tallerkener trengs – hvis to er borte en dag hvor mange må de ha da? Nedenfor følger ulike forslag til aktiviteter hvor barn kan bli kjent med ulike matematiske begreper og hvor logisk tenkning blir nødvendig: Jobbe med sløydmateriell – lage trebåter – hvordan få de til å flyte Hyttebygging av ulike materialer CAPPELEN DAMM


Lage figurer av sirkler, trekanter, firkanter osv. – her kan ulike materialer brukes Gå på figurjakt inne eller ute – hvor mange ting i barnehagen er trekantet eller firkantet? Bruke tegneprogram på data De som kan og har tilgang til å jobbe med webdesign kan eksperimentere sammen med barna om å skape nye mønster og former Lage mat både inne og ute Naturmaterialer – studere former og mønstre, se på størrelser, kjenne på vekt Snø, is, sand og vann er materialer det kan eksperimenteres med 70. Velg deg noe fra listen over som du vil jobbe med sammen med barna. Lag en plan for det opplegget du vil gjennomføre.

Egenvurdering av din egnethet 71. Gjør en egenvurdering av deg selv i forhold til egnethet for yrket. Med utgangspunkt i den kunnskapen du har om yrket, lager du en beskrivelse av hvilke holdninger, kunnskaper og ferdigheter du mener er nødvendige for å kunne jobbe i barnehage. Gjør så en vurdering av deg selv i forhold til de kravene du har beskrevet. Skriv til slutt en refleksjon over den utviklingen som har skjedd med deg i løpet av dette skoleåret.

CAPPELEN DAMM


Vekst for barnehagebarn