30 kapittel 1
Kort om muskelfibertypeoverganger Menneskets muskelfibertyper forandrer seg når arbeidsforholdene gjør det. Det er ikke snakk om tre fibertyper med vanntette skott mellom, men om en plastisitet som gjør at vi alltid har de muskelfibertypene som er best egnet, forutsatt at muskelen har fått tid på seg til å syntetisere en annen type MyHC. Det må altså trening eller annen økning i aktivitetsnivået til for at vi skal kunne utnytte denne plastisiteten. Hvilke fibertypeforandringer er mulige? Det som er sikkert, er at type IIX og IIA kan forandre seg. IIX kan bli til IIA hvis aktiviteten eller treningsmengden øker, og IIA kan gå tilbake til IIX dersom aktiviteten reduseres igjen. Mindre sikkert er det om det foregår noen overgang mellom type I og type IIA. Ifølge «default-genhypotesen» begynner en muskelcelle å lage type II-myosin dersom den ikke får noe nervesignal som tilsier noe annet. Denne hypotesen kan muligens forklare det man ser i musculus soleus (den dype leggmuskelen) hos unge rotter. Tidlig i livet inneholder denne muskelen mange type II-fibre, men etter hvert som alder, vekt og aktivitetsnivå øker, blir det stadig mer type I-fibre (Dahl og Aas 1981). Det foreligger en tilsvarende rapport fra m. vastus lateralis hos mennesket. En skiløper i verdensklasse fikk et skadeavbrudd midt i sesongen, og en biopsi tatt under operasjonen viste vesentlig flere type I-fibre enn en senere biopsi, tatt gjennom et vindu i gipsen. Her er det imidlertid så mange usikkerhetsmomenter, blant annet på grunn av regionale fibertypeforskjeller i muskelen, at vi ikke kan trekke noen sikker konklusjon. Noen påstår at en overgang mellom type II og I er meget sjelden (Harridge 2007). Andre sier at de kan skje i liten grad (Ingalls 2004). Vi kommer tilbake til signaler for fibertypeoverganger i kapittel 5 og 6.
Rekrutteringshierarkiet Når muskelfibrene i en muskel blir aktivert i en kontraksjon, er det ikke tilfeldig hvilke motoriske enheter som blir aktivert. De er nemlig ordnet i et rekrutteringshierarki. Det betyr at i en uthvilt muskel er det alltid type I-enhetene som rekrutteres først i en isometrisk eller konsentrisk kontraksjon. Dersom kraften øker, kommer type IIA-enhetene, og til sist type IIX. Ved eksentriske kontraksjoner kan denne rekkefølgen bli forskjøvet. Vi kjenner rapporter om rekruttering av type II-enheter før type I i eksentriske kontraksjoner. I en isometrisk kontraksjon er rekrutteringsrekkefølgen så konstant fra én kontraksjon til den
106175 GRMAT Treningens biologiske grunnlag 160101.indd 30
12.05.2016 14.10