Slik løser du metodeproblemene i bachelor- og masteroppgaven

Tor Grenness

Slik løser du metodeproblemene i bachelor- og masteroppgaven

Innhold

1. Hva handler denne boka om? Hvem vil ha nytte av den?

Hvordan skal den brukes?....................................................... 7 Hvem kan ha nytte av denne boka?............................................ 8 Hvordan skal boka brukes?.. ..................................................... 9 Bokas oppbygging.. ................................................................ 10 2. Før start: noe å tenke på. . ........................................................ 12 Så hva er rett bruk av kilder, og hvorfor er dette viktig?................... 12 Vær oppmerksom på at kildehenvisninger og fotnoter er to forskjellige ting!............................................... 13 Til slutt. Det hender ofte at studenter spør: Er det greit å bruke Wikipedia som kilde?.................................... 14 Hvilke faglige eller akademiske krav stilles til oppgaven?.................. 14 Innledningen skal skape forventninger........................................ 15 Litteraturgjennomgangen – et sentralt faglig krav.......................... 16 Er litteraturgjennomgangen det samme som et teorikapittel?............ 17 3. Fra tema til problemstilling – hva er utfordringene?...................... 21 Veien fra tema til problemstilling............................................... 22 Så litt om hypoteser.. .............................................................. 24 Formulere hypoteser – ikke så lett som du tror.............................. 25 4. «You can’t fix by analysis what you bugled by design».................... 29 Forskningsdesignet – hva må dere tenke igjennom før dere velger metode?........................ 29 Studentoppgaver er sjelden eksplorative.. . .................................... 31 Men hvis ikke eksplorativt, hva da?............................................ 31 Problemstillingen som styringsinstrument.. .................................. 33 Et praktisk råd...................................................................... 34 5. «Kan vi ikke like gjerne bestemme oss for å gjøre en spørreskjemaundersøkelse?». . ................................. 36 Hva slags skala vil du benytte?. . ................................................. 39 Nei, du må ikke alltid spørre om kjønn....................................... 40 Hvor mange trenger jeg å spørre?............................................... 40 Instrumentvalidering.............................................................. 42

5

Innhold

6. «A qualitative interview is like a conversation with a purpose.». . ...... 44 Samtidig: Vær forsiktig med å kalle intervjuene for dybdeintervjuer.... 46 Hvor få informanter kan vi greie oss med?.. .................................. 46 Er det lurt å ta opp intervjuene ved hjelp av mobiltelefon eller annet?.... 47 Studenter spør også: Kan intervjuer foregå på e-post?. . .................... 48 Spørreskjema versus personlige intervjuer – en sammenfatning......... 48 7. Har vi gjort en case-studie – eller?............................................. 51 Case og casestudier.. ............................................................... 51 Selve casen........................................................................... 52 La oss se på et eksempel:.......................................................... 52 En misforståelse.................................................................... 53 Tilgjengelige kilder:. . .............................................................. 53 8. «Kan en oppgave der vi ikke samler inn egne data, bli en god oppgave?».............................................................. 55 Metodeutfordringer i teoretiske oppgaver.................................... 55 La oss se på et eksempel:.......................................................... 56 9. Et datamateriale er ikke selvforklarende.

Hva trengs av analyse av kvantitative og kvalitative data?. . .............. 59 Kvantitativ dataanalyse. . .......................................................... 59 Statistisk analyse av spørreskjemadata..................................... 59 Om utvalg, svarprosent og generalisering..................................... 61 Litt om tolkning av resultatene.. ................................................ 62 Kvalitativ dataanalyse......................................................... 63 Om å transkribere intervjuene.................................................. 64 Analysestrategien................................................................... 65 Eksempel på koding............................................................... 66 Induktiv eller deduktiv koding?................................................. 67 Fremstilling av funn og analyseresultater. . .................................... 68 Kanskje aller viktigst!.............................................................. 69 10. Hva trenger du å skrive om reliabilitet og validitet?....................... 70 11. Hva er en bra drøfting og en tilstrekkelig konklusjon?................... 73 Til slutt: konklusjonen............................................................ 76 Om personvern og meldeplikt........................................................ 77 Om samtykke....................................................................... 79 Sjekkliste for metodedelen............................................................. 80 Oppgavestruktur......................................................................... 82 Nærmere om de ulike delene.................................................... 83 1. Introduksjonsdel. . .......................................................... 83 2. Litteraturgjennomgang / teoretisk del................................. 83 3. Empirisk del (metode).. ................................................... 84 4. Drøfting/konklusjoner/implikasjoner.. ................................ 84 Stikkord.................................................................................... 87 6

Hva handler denne boka om?

Hvem vil ha nytte av den?

Hvordan skal den brukes?

Dette er en bok om bruk av samfunnsvitenskapelig metode. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er en vanlig lærebok. En lærebok i metode skal formidle grunnleggende fagforståelse og gjerne også motivere studentene til å arbeide med faget. En lærebok skal dekke vesentlige deler av fagets mål og hovedemner. Kursmål og innhold blir derfor sentrale for valg av lærebok.

Denne boka har et annet siktemål. Poenget med boka er at den skal hjelpe studentene med å bruke metode til å løse problemer som gjerne oppstår under arbeidet med prosjekt-, bachelor- eller masteroppgaver. Typiske problemer er mangel på gode begrunnelser for metodevalget. Hvorfor har vi valgt spørreskjemametoden og ikke personlige intervjuer? Eller begrunne utvalgsmetode – ikke minst å kunne trekke konsekvenser av hva slags utvalg vi opererer med, eksempelvis når det gjelder muligheter for statistisk generalisering. Boka har med andre ord et uttalt nytteperspektiv med ambisjon om å være noe i retning av en selvhjelpsbok.

Det finnes mange metodebøker. Jeg har selv skrevet flere. At jeg likevel mener det er behov for en bok som denne, bygger jeg først og fremst på egen og andres erfaring som veiledere av studenter som jobber med oppgaver der det forventes bruk av metode. Det finnes mange bøker som handler om å skrive oppgaver – bachelor- eller masteroppgaver. Felles for disse er imidlertid at de nødvendigvis tar for seg mange andre forhold enn metodedelen, som dermed ikke får en like grundig drøfting som her. Erfaringene fra sensorarbeid synliggjør også hvordan studentene har forholdt seg til metodevalg og metodebruk. Det som fremkommer nokså tydelig, er at mange studenter, til tross for at de har gjennomgått kurs i samfunnsvitenskapelig metode, røper at de er usikre på hvordan de skal bruke kunnskapen fra slike kurs i praksis, for eksempel i bachelor- eller masteroppgaven. Når de skal utvikle egne 7

Hva handler denne boka om?

problemstillinger, argumentere for valg av undersøkelsesopplegg, velge og beskrive metode, bestemme utvalg, gjennomføre datainnsamling, analysere dataene, drøfte funnene, konkludere – og eventuelt peke på svakheter ved eget opplegg, kan det virke som om kunnskapene de har fra tidligere, ikke helt strekker til. Det er også et poeng at for mange kan det gå relativt lang tid fra de har gjort seg ferdige med det obligatoriske innføringskurset i metode, til kunnskapene derfra skal omsettes i praksis. Mye er rett og slett glemt.

Så kan det naturligvis innvendes at de aller fleste studenter som skal skrive bachelor- eller masteroppgaver, har tilgang til veiledning. Men samtidig vet alle som har vært veiledere, at det aldri blir satt av nok timer til at studentene kan få svar på alle spørsmål de måtte ha.

En bok kan naturligvis aldri fullt ut erstatte personlig veiledning. Men den kan være et supplement. Jeg tror at når du sitter der med oppgaven din og har brukt opp veiledningstiden, men likevel baler med flere ubesvarte spørsmål, kan en bok som denne være nyttig.

Andres og egen erfaring som veiledere har også gitt meg et godt grunnlag for å kunne identifisere de problemene studentene oftest ønsker hjelp til å løse. Det er nettopp disse problemene eller utfordringene som løftes frem i denne boka. Formen som er valgt, er: Jeg gjengir hva som er et typisk metodespørsmål fra studenten, og kommer deretter med et forslag til hvordan spørsmålet kan besvares. Hvert kapittel starter derfor med et typisk metoderelatert spørsmål – slik det kunne ha blitt stilt fra student til veileder.

Nå er det vel knapt ett eneste spørsmål innenfor metodefaget hvor du kan slå opp i fasit og finne svaret. Du vil heller ikke i denne boka finne det ene svaret som det kan settes to streker under. Men du vil finne at svarene som gis, typisk har form av (forhåpentligvis gode) forslag til hva du kan eller bør gjøre. Noen ganger også hva du bør unngå å gjøre – som bringer meg over til spørsmålet:

Hvem kan ha nytte av denne boka?

Utgangspunktet er alle som skal skrive, eller som helst alt er i gang med å skrive, en (empirisk) oppgave der det forventes bruk av samfunnsvitenskapelig metode. Det betyr at i tillegg til studenter fra samfunnsvitenskapene, som sosiologi, statsvitenskap og psykologi, vil også de aller fleste som tar en eller annen form for økonomisk-administrativ utdanning, der samfunnsvitenskapelige metoder også står sentralt, kunne ha nytte av en bok som denne. Som jeg skriver ovenfor, er boka i første rekke relevant for empiriske oppgaver, altså 8

Hva handler denne boka om?

oppgaver der studentene velger å samle inn egne data, det vi kaller primærdata. Erfaringen tilsier at de aller fleste studenter velger å gjøre nettopp det.

Det vil likevel være noen som velger å skrive det vi gjerne kaller teoretiske oppgaver, altså oppgaver der vi bruker data som i utgangspunktet er produsert av andre enn oss selv. Det finnes mange typer slike data, sekundærdata. Det vanligste er nok at en teoretisk studentoppgave benytter litteratur (fagbøker, forskningsartikler, utredninger, konsulentrapporter) som datakilde, altså at studentene gjennomfører det vi kan kalle systematisk litteratursøk på jakt etter relevante data. Men fordi dette også byr på metodiske utfordringer – om enn av en annen type enn i empiriske oppgaver – og fordi denne typen metode ofte er ganske stemoderlig behandlet i metodebøkene som oftest brukes, har jeg tatt med et eget kapittel der det svares på følgende spørsmål: Hvordan skal jeg gjøre litteratursøket når jeg skriver en oppgave der jeg har valgt bort egen dataproduksjon?

Hvordan skal boka brukes?

Denne boka er, som understreket over, en bok med et helt klart praktisk formål: Den skal hjelpe studentene med å løse helt konkrete metodeproblemer- eller utfordringer de står overfor under arbeidet med en bachelor- eller masteroppgave. Det betyr at det blir studentens behov der og da som bestemmer hvilken del av boka som vil være av størst nytte. Noen kan ha kommet forholdsvis langt i arbeidet med oppgaven, men står kanskje litt fast etter at de personlige intervjuene er gjennomført. Andre kan være helt i startfasen og er rett og slett usikre på hvordan de bør legge opp løpet. Det er nok også slik at de aller fleste, uavhengig av om de har kommet langt eller kort, om de tar sikte på en empirisk eller teoretisk oppgave, lurer på hva som egentlig skal til for å få en god karakter. Finnes det noe som kan kalles for suksesskriterier?

Selv om et slikt spørsmål ikke primært dreier seg om metode, stilles det så ofte at det føles naturlig å ta det med i en bok som denne.

Det er altså slik at bokas ulike deler eller kapitler vil ha ulik verdi for forskjellige studenter, og til en viss grad kan leses uavhengig av hverandre.

Det vil neppe være mange som leser alt – selv om det godt kan tenkes at det å lese gjennom det meste av boka helt mot slutten av arbeidet med oppgaven (men før oppgaven leveres inn!) kan fungere som en slags kvalitetssikring.

Det er for øvrig lagt til en «sjekkliste for metodedelen» som vedlegg. Denne fungerer som en komprimert liste der du finner de viktigste «har du passet på dette»-punktene.

9

Hva handler denne boka om?

Selv om det er metodedelen i oppgaven som er i sentrum for denne boka, har jeg, som nevnt tidligere, valgt å ta med et oversiktskapittel helt i starten.

Dette fordi mange studenter er usikre på hvilke krav som stilles, og hva som skal til for å lykkes. Det første kapittelet i boka vies nettopp derfor slike mer overgripende temaer. Resten handler om metodeutfordringer, primært knyttet til det å samle inn og analysere egne data, men det er også ett kapittel om metodeutfordringer i teoretiske oppgaver.

Bokas oppbygging Selv om dette er en bok som sannsynligvis blir lest stykkevis og delt, har jeg falt ned på en nokså tradisjonell, kronologisk oppbygging. Det betyr at bortsett fra kapittel 1, som er å betrakte som et slags oversiktskapittel der slike ting som krav og suksesskriterier beskrives, tar resten av boka for seg temaer som alle dreier seg om bruk av metode, i den rekkefølgen studentene oftest møter dem.

Kapittel 1.

Kapittel 2.

Hva kreves egentlig av en god empirisk oppgave?

Jeg har tema, men hvordan kommer jeg derfra til en god problemstilling?

Kapittel 3. Forskningsdesignet – hva må dere tenke på før dere velger metode?

Kapittel 4. Kan vi ikke like gjerne bare bestemme oss for å gjøre en spørre­ skjemaundersøkelse?

Kapittel 5. Hva er egentlig et kvalitativt intervju?

Kapittel 6. Har vi gjort en case-studie – eller?

Kapittel 7. Kan en oppgave der vi ikke samler inn egne data, bli en god oppgave?

Kapittel 8. Et datamateriale er ikke selvforklarende, men hva kreves egentlig av kvantitativ og kvalitativ dataanalyse?

Kapittel 9. Hva trenger du å skrive om reliabilitet og validitet?

Kapittel 10. Hva betyr å drøfte, og hva med konklusjonen?

Jeg har også valgt å supplere med tre vedlegg som jeg tror kan være nyttige.

Det første er rett og slett en sjekkliste. Den fungerer som en slags repetisjon av stoffet som er gjennomgått. Ved å bruke sjekklista vil dere kunne bekrefte at dere har gjort det dere burde gjøre under de enkelte delene av oppgaven.

10

Hva handler denne boka om?

Det andre vedlegget handler om personvern og meldeplikt. Den har jeg tatt med fordi jeg (og andre) har opplevd at en del studenter enten ikke er klar over plikten til å melde inn empiriske prosjekter til personverntjenestene ved Norsk senter for forskningsdata, eller er usikre på om deres eget prosjekt er meldepliktig.

Det tredje vedlegget gir en slags «oppskrift» på hvordan dere kan organisere stoffet i oppgaven, slik at oppgaven får en god struktur. God struktur er viktig. At stoffet er organisert på en logisk måte, letter lesingen og gjør det enklere for leseren å skjønne hvordan dere har tenkt og resonnert.

11

Kapit tel 1

Før start: noe å tenke på

Et spørsmål som gjerne kommer tidlig, er: Hva kreves egentlig for å få en god karakter på oppgaven?

Det finnes et forholdsvis enkelt svar på dette spørsmålet – og det finnes et mer omfattende svar.

Det enkle svaret er dette: Jobb jevnt og trutt med oppgaven gjennom hele perioden. Prøv å få gjort noe hver dag. Unngå at det blir nødvendig med et skippertak når innleveringsfristen nærmer seg. Og, kanskje aller viktigst: BEGYNN Å SKRIVE TIDLIG! Få ting ned på papiret. Ikke bruk halve semesteret til å lese, notere og samle stoff du tror du trenger. Lag en rask disposisjon (mer om det under), og begynn gjerne å skrive på innledningsdelen så snart du vet hva du vil skrive om. Å se egne tanker og formuleringer svart på hvitt er nyttig. Det hjelper til med å klarne tankene og til å se forbedringsmuligheter. Så kan du fylle på, endre og forbedre etter hvert som du leser deg opp på temaet.

Hvorfor er dette et godt råd? Fordi studenter som i etterhånd blir spurt hva de ville gjort annerledes hvis de skulle gjøre oppgaven om igjen, ofte svarer: «Jeg ville ha begynt å skrive tidligere.»

Så til det mer omfattende svaret.

Ja, det stilles naturligvis noen krav som helst skal innfris dersom karakteren skal bli god.

Kort fortalt handler det om to sett av krav: Det er formelle krav, og det er faglige eller akademiske krav.

Formelle krav handler om slike ting som omfang – altså sidetall, fontstørrelse og margbredde. Trivielle greier, vil mange sikkert mene. Men formelle krav handler også om rett bruk av kilder og referanseteknikk. Og det er ikke trivielt!

Så hva er rett bruk av kilder, og hvorfor er dette viktig?

Rett bruk av kilder betyr at du gjør klart for leseren hva som ikke er dine egne bidrag. Gjengivelse av en gitt tekst, helt eller delvis, skal ha en henvisning til 12

Før start: noe å tenke på

den kilden du har brukt (artikkel, bok, internett). Å ikke gjøre dette kan i verste fall skape tvil om hvorvidt besvarelsen skal betraktes som juks. Å utelate kilder, der det er naturlig å vise til slike, kan bli oppfattet som plagiering, altså at du presenterer andres arbeid helt eller delvis som ditt eget. Det er juks. Faktisk en svært alvorlig form for juks! Det tragiske er at studenter som blir tatt for plagiering, med annullering av eksamen og utestengelse som konsekvens, ofte ikke har gjort jukset bevisst; de har rett og slett ikke satt seg inn i reglene for kildebruk. Mens jeg skriver dette (det er eksamenstid, og jeg er sensor), dumper følgende mail inn i innboksen: «… sentral studieadministrasjon har avdekket en besvarelse med om lag 90 % tekstlikhet med andre kilder – i all hovedsak følgende kilde (kilden oppgis). Studenten har for så vidt ført opp denne kilden i sin litteraturliste, og i utgangspunktet anses ikke dette som plagiat. Imidlertid bærer besvarelsen preg av lite selvstendig arbeid og som eventuelt gjenspeiles i sensuren.»

Studenten slapp altså å bli anklaget for plagiat, men karakteren ble naturligvis preget av dette.

Så å si alle høyere utdanningsinstitusjoner har i dag verktøy for tekstgjenkjenning, som innebærer at besvarelser kontrolleres og analyseres for mulig plagiering.

Når det gjelder hvordan det skal refereres til kilder, har ulike institusjoner og fagretninger ulike preferanser. Noen sverger til APA-stilen (APA: American Psychological Association), andre til Harvard-stilen. Undersøk hva som brukes der du befinner deg.

Uansett handler referering til kilder du har brukt, om to ting: 1) Det skal klart fremgå når du gjengir noe andre har skrevet, og 2) henvisningsmetoden skal gjøre det enkelt for leseren å finne frem til kilden og eventuelt kontrollere at du har gjengitt kilden rett. Metoder der forfatters etternavn og årstall for utgivelse av artikkel eller bok fremgår, er kanskje vanligst, ikke minst fordi etternavn pluss årstall i den løpende teksten gir leseren umiddelbar informasjon om kilden.

For øvrig er det ofte biblioteket ved den enkelte utdanningsinstitusjon som har kunnskap om alt som vedrører kildebruk og henvisningsmetoder, så ta gjerne kontakt der for tips og hjelp.

Vær oppmerksom på at kildehenvisninger og fotnoter er to forskjellige ting!

Kildehenvisningen skal plasseres i den løpende teksten og – som understreket over – gi leseren opplysning om hvor kilden til det som står skrevet, kan fin13

Kapit tel 1

nes. Fotnoter er, slik navnet antyder, en kort, utfyllende informasjon om noe i teksten, men som ikke trenger å stå i den løpende teksten, og som derfor plasseres ved foten av siden – altså nederst! Fotnoter kan brukes til utfyllende opplysninger knyttet til den oppgitte referansen, de kan brukes til begrepsavklaringer, eller de kan gi henvisninger til videre litteratur. Bruken av fotnoter varierer mellom ulike fagområder. Mens det er vanlig i historiefaget, er det forholdsvis lite brukt i samfunnsvitenskapene.

Til slutt. Det hender ofte at studenter spør: Er det greit å bruke Wikipedia som kilde?

Studenter får gjennomgående høre at Wikipedia ikke skal brukes som kilde i arbeidet med prosjekt-, bachelor- eller masteroppgaver. Forklaringen som gis, er at det som står der, ikke er kvalitetssikret; hvem som helst kan skrive hva som helst. Dermed blir det tilfeldig om det du leser på Wikipedia, er faglig etterrettelig eller uttrykk for helt spesielle synspunkter. Samtidig er det helt åpenbart at mange av artiklene i Wikipedia er faglig helt på høyden, så hvordan kan vi eventuelt skille mellom faglige bra og mindre bra Wikipedia-artikler?

Her, som ellers, gjelder det å finne støtte for påstandene i artikkelen i andre kilder. Én kilde – Wikipedia eller en annen – er sjelden tilstrekkelig som dokumentasjonsgrunnlag. Dersom Wikipedia-artikkelen er kildeløs, er det bare å glemme den. Men mange av artiklene i Wikipedia refererer til andre kilder som gjør brukeren i stand til å spore informasjonen videre. Dersom disse underbygger påstandene fra Wikipedia-artikkelen, er det ingenting i veien for at også denne kan brukes. I så fall skal den med i kildeoversikten og forslagsvis refereres til slik: I teksten: (Wikipedia: Jobbtilfredshet) I litteraturlista: Wikipedia: Jobbtilfredshet. http://no.wikipedia.org.wiki/ jobbtilfredshet. Lastet ned 28.08.2019 Uansett gjelder følgende: Dersom oppgaven som leveres inn, utelukkende har benyttet Wikipedia som kilde, vil nok mange sensorer vurdere å gi strykkarakter! Det tryggeste er å holde seg til kvalitetssikrete kilder, som i praksis betyr fagartikler som er fagfellevurdert.

Hvilke faglige eller akademiske krav stilles til oppgaven?

For å svare på spørsmålet velger jeg først å ta en liten omvei. Igjen basert på min og andres erfaring som veiledere og sensorer tar jeg sjansen på å peke ut det jeg kaller fire suksesskriterier.

14

Før start: noe å tenke på

1.

2.

3.

4.

Sørg for at det er en god struktur på oppgaven.

Legg mye jobb i litteratursøk og i fremstillingen av gjennomgått litteratur.

Gjør et velbegrunnet design- og metodevalg.

Gjør en god og selvstendig drøfting.

I tillegg kommer naturligvis at du har en forskbar problemstilling, at språket er rimelig presist og klart, og at de formelle kravene – som vi har sett på over – er tilfredsstillende innfridd.

God struktur handler om hvordan stoffet er organisert: at det er logisk ordnet, og at det er en klar rød tråd gjennom hele fremstillingen. Det er ikke greit når den som leser oppgaven (især sensor), opplever fremstillingen som rotete, og eksempelvis reagerer med «hvorfor kommer dette nå?», eller «burde ikke dette ha vært del av innledningen?», eller må bla tilbake og lese en gang til for ikke å miste tråden.

En god og logisk struktur ser ofte slik ut: 1. Innledning 2. Litteraturgjennomgang/teori 3. Metodedel/funn 4. Drøfting av funn / konklusjon

Innledningen skal skape forventninger Innledningen skal, slik navnet tilsier, lede leseren inn i temaet som er valgt for oppgaven. Det er viktig at valg av tema begrunnes (faglig relevans), og at det gis en kort beskrivelse av tematikken. Innledningen kan gjerne avsluttes med oppgavens problemformulering, som betyr at det fortelles hva det tas sikte på å undersøke. Formen kan gjerne være noe à la dette: «… og på denne bakgrunn tar vi i denne oppgaven sikte på å undersøke hvordan / hva / på hvilken måte». Spørreordet avhenger av det dere ønsker å finne ut.

Spørreordet «hvorfor» skal dere imidlertid være forsiktige med å bruke.

Det leder tanken inn på at dere er på jakt etter årsaksforklaringer, som i neste omgang betyr et temmelig krevende undersøkelsesopplegg. Det er ikke alltid realistisk for verken prosjekt- eller bacheloroppgaver, og heller ikke masteroppgaver.

Grunnen til at jeg bruker betegnelsen problemformulering, ikke problemstilling, er at oppgavens endelige problemstilling gjerne kommer litt 15

Kapit tel 1

lenger ut i oppgaven – etter at dere har lest dere opp på det temaet dere har valgt, altså gjort en litteraturgjennomgang, og sånn sett blitt klokere.

Lengden på innledningen er det vanskelig å si noe helt konkret om, men det normale er nok fra et par til tre–fire sider – selvsagt avhengig av tema og hva slags oppgave som skrives.

En ting til: Det å avslutte innledningen med en problemformulering er også nyttig fordi den bidrar til å gi retning for litteratursøket. Gitt at dere har bestemt dere for hva dere vil undersøke, gir denne også en god pekepinn på hva som vil være relevant å søke opp av litteratur for å lære mer.

Litteraturgjennomgangen – et sentralt faglig krav Litteraturgjennomgangen skal gi leseren en systematisk oversikt over aktuell forskning innenfor det temaet dere har valgt. Den skal vise at dere har gjort dere kjent med forskningen. Problembeskrivelsen dere formulerte i innledningsdelen, bidrar til at dere kan snevre inn og konsentrere dere om den delen av forskningen som har mest relevans.

Gjennomgangen kan gjøres kronologisk eller tematisk, men gjengivelsen skal uansett understreke budskapet i de tekstene dere bruker. Det kan avslutningsvis være lurt å gjøre en oppsummering der dere for eksempel fremhever de funnene dere mener er mest relevant i forhold til det dere ønsker å undersøke. En slik oppsummering kan også gis i form av en «teoretisk modell», altså en visuell fremstilling av de viktigste funnene eller sammenhengene fra litteraturgjennomgangen.

La oss si at dere har valgt å skrive en bacheloroppgave med temaet «juks blant studenter». Din foreløpige problembeskrivelse er noe i likhet av: «På denne bakgrunn (for eksempel oppslag i mediene, uttalelser fra ledelsen ved ulike universiteter eller liknende) ønsker vi i denne oppgaven å undersøke hvordan slikt juks kan forklares.»

Deretter går dere igjennom relevant litteratur og registrerer at tidligere forskning synes å vise at forklaringsvariablene kan systematiseres som henholdsvis individuelle og kontekstuelle variabler. Individuelle variabler som har vist å kunne forklare variasjoner i juks, er blant annet kjønn og alder, mens kontekstuelle variabler er juksekulturen ved skolen, administrative tiltak og foreleser. I tillegg viser forskningen at personlig moral modifiserer jukseatferden. Av dette kan dere utlede følgende teoretiske modell:

16

Før start: noe å tenke på

Individuelle variabler Juks Kontekstuelle variabler

r ere fis i d

o M

Personlig moral

Omfanget av litteraturgjennomgangen vil variere, men dette er tross alt en av grunnpilarene i oppgaven. Derfor kan den fort utgjøre en tredjedel av oppgavens totale sidetall.

Så, et viktig poeng: Litteraturgjennomgangen skal hjelpe dere med å avgrense, presisere eller reformulere den foreløpige problembeskrivelsen som avsluttet innledningsdelen, slik at dere nå kan formulere det som skal være oppgavens problemstilling. Når studenter bestemmer seg for tema for oppgaven og hva de ønsker å undersøke, er de ofte både svært ambisiøse og litt uklare på hva dette krever.

Litteraturgjennomgangen, der dere gjør dere kjent med forskningen på det området dere har valgt, vil kunne fungere som en «realitetssjekk». Etter å ha lest dere opp, vil dere sannsynligvis ha et mye mer realistisk syn på hva dere kan gjøre, og hvordan dere kan gjøre det – med de rammene dere må forholde dere til.

Er litteraturgjennomgangen det samme som et teorikapittel?

Mange skriver heller «Teori» eller «Teorikapittel» og ikke «Litteraturgjennomgang» som overskrift på denne delen av oppgaven. Men er teori og litteraturgjennomgang egentlig samme sak? Svaret er kanskje både ja og nei.

I eksempelet over ga litteraturgjennomgangen nok innsikt til at det viste seg mulig å uttrykke det dere fant i form av en modell. Forskjellen på modeller og teorier er egentlig ikke annet enn at en teori er en modell som er uttrykt gjennom språk. Enhver teori er derfor en modell, en språklig modell – en beskrivelse av noe. Derimot er ikke enhver modell en teori. Modeller lik den over gjør imidlertid samme jobb som en teori: Den samler kjente data slik at 17

Kapit tel 1

modellen kan brukes til å styre den empiriske delen av oppgaven. Hvis dere ikke har en styrende teori, vil de funnene dere kommer frem til, være lite solide og heller ikke pålitelige.

Så er det slik at i noen fag er det vanligere at undersøkelsen hviler på én bestemt teori, enn at det gjøres en litteraturgjennomgang på jakt etter et teorigrunnlag. Et godt eksempel finner vi i en studentoppgave der studentene ønsket å se nærmere på rusmiljøet i en norsk by. De valgte «sosial identitetsteori» som bærebjelke, og startet teorikapittelet med å skrive følgende: «I denne oppgaven har vi valgt å bruke sosial identitetsteori for å forklare fordommer mot rusmisbrukere. I sosial identitetsteori, som ble utviklet av Tajfel på 1980-tallet, er distinksjonen mellom inn- og utgrupper sentral.»

På samme måte skriver studenter i spesialpedagogikk som undersøker overgangen mellom hjem og barnehage, i teorikapittelet at: «Vi har valgt å lene oss på tilknyttingsteori, som er en utviklingspsykologisk teori som beskriver dynamikken bak dannelse og utvikling av nære følelsesmessige bånd mellom mennesker.»

Eller teorikapittelet kan starte med: «Jeg har valgt å bruke Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell som overordnet teoretisk perspektiv.»

Noen ganger er det altså klart for studenten (kanskje etter tips fra foreleser eller veileder) hvilken teori det vil være hensiktsmessig og nyttig å bruke, andre ganger vil det å lete seg frem til det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen være nødvendig.

«Problemstillingen bestemmer metoden» skrev en gang den danske samfunnsforskeren Jette Fog. Metodevalget skjer altså ikke i et vakuum! Men hvordan bestemmer problemstillingen hva slags metode(r) vi velger?

Et tips er at du spør deg selv: Hva krever egentlig problemstillingen vår? Krever den en forklaring (på noe), eller er det mer tale om at det som kreves, er dypere forståelse for noe? Skillet mellom forklaring og forståelse brukes ofte for å grunngi valg av design (undersøkelsesopplegg) og metode. To eksempler fra min egen forskning kan kanskje bidra til å belyse dette skillet: forklare eller forstå Det ene eksempelet tok utgangspunkt i en amerikansk konsulentrapport, gjengitt i Dagens Næringsliv, som viste svært store forskjeller på tvers av land når 18

Før start: noe å tenke på

det gjaldt gapet mellom gjennomsnittlig topplederlønn og industriarbeiderlønn. I noen land var gapet over 50 : 1, mens i andre land var gapet under 10 : 1.

Jeg spurte meg selv: Hvordan kan disse store forskjellene forklares? Det naturlige valget ble et deskriptivt, kvantitativt design, der jeg undersøkte sammenhengen mellom lønnsgap og andre variabler ved bruk av statistiske analysemetoder.

Det andre eksempelet er en undersøkelse der jeg stilte spørsmålet: «Hvordan ser skandinaviske ledere på det å være leder i Skandinavia, og opplever de at det er meningsfullt å snakke om en særskilt ’skandinavisk ledelsesmodell’?»

Her er det ingenting som skal forklares, men for å svare på problemstillingen kreves bedre innsikt i og forståelse for hvordan disse lederne opplever det å være ledere i skandinaviske foretak. Her ble valget et kvalitativt design og metoden gruppe- eller fokusintervjuer.

Design- og metodevalget følges gjerne av en beskrivelse av metoden dere har valgt (her bruker dere læreboka!), og hvordan dere gikk frem for å gjennomføre datainnsamlingen. Her er det viktig også å beskrive utvalget og utvalgsprosedyren relativt grundig, altså hvem som inngår i utvalget, og hvordan utvalget er trukket fra universet/populasjonen. Ikke minst gjelder dette dersom metoden har vært personlige intervjuer. Fordi dette nærmest med nødvendighet betyr relativt få respondenter/informanter (det vil ellers bli altfor tidkrevende), er det nødvendig at du beskriver forholdsvis detaljert hvem du har valgt ut. Hensikten er at leseren skal gis anledning til selv å vurdere om de som er blitt intervjuet, er nettopp dem som kan bidra til å kaste lys over oppgavens problemstilling.

Undersøkelsens funn eller resultater kan du enten presentere som del av metodekapittelet eller som egen del med passende overskrift.

MEN: Resultatene som undersøkelsen har gitt, må drøftes.

Dette er faktisk så viktig at jeg har viet et eget kapittel (kapittel 10) til temaet.

Hovedgrunnen er at drøftingsdelen ofte blir relativt stemoderlig behandlet i mange oppgaver.

Bruk av samfunnsvitenskapelig metode gir aldri fasitsvar. Alle resultater eller funn er åpne for tolkning. Blir tolkningsrommet for stort, noe som betyr at resultatene kan tolkes i vidt forskjellige retninger, kan resultatenes troverdighet lett trekkes i tvil. Drøftingsdelen skal derfor bidra til at leseren overbevises om at resultatene du har kommet frem til, faktisk representerer gode svar på problemstillingen.

19

Kapit tel 1

Et spesielt punkt i drøftingen dreier seg om resultatenes reliabilitet (kan vi stole på dem?) og resultatenes validitet (har vi undersøkt det vi ønsket å undersøke?). Her er det viktig at dere viser at dere er klar over begrepenes betydning (mer om reliabilitet og validitet i kapittel 9). Men det viktigste er å vise til hva dere faktisk har gjort for å styrke resultatenes reliabilitet og validitet.

Drøftingen kan enten legges under metodedelen eller som egen del kalt «Drøfting og konklusjon».

Konklusjonen trenger ikke være lang, men den bør inneholde en kort oppsummering av funn/resultater og noe om implikasjoner. Slike implikasjoner kan være praktiske, det vil si hvilken nytte funnene kan ha, eller de kan være teoretiske – eksempelvis at dere har funnet at teori basert på utenlandske studier ikke alltid treffer like godt i en norsk kontekst (som, avhengig av hva dere skriver om, kan være skole, helse, eldreomsorg, ledelse, utdanning m.m.).

Til slutt: Er det krav om sammendrag?

Det er nokså vanlig med et formelt krav om at oppgaven skal inneholde et sammendrag. Erfaringsmessig er en del studenter usikre på hva sammendraget skal inneholde. Det korte svaret er at sammendraget skal fortelle leseren: • hva vi ønsket å undersøke – «… i denne oppgaven ønsket vi å undersøke hva slags holdninger jusstudenter har til juks» • hvordan vi gjorde det – «… brukte vi et validert spørreskjema som vi distribuerte til 400 jusstudenter» • hva vi fant – «… omtrent en fjerdedel av studentene ga uttrykk for at grensene mellom juks og ikke-juks i mange tilfeller oppleves som uklare» At det skal være et sammendrag, er et formelt krav. Innholdet i sammendraget skal tilfredsstille det vi over kalte faglige eller akademiske krav.

20