Forord Min motivasjon for å skrive denne boken er rett og slett lysten til å skrive den. Jeg håper dette avspeiler seg i teksten. Boken tar utgangspunkt i rettsstaten og demokratiet som basis for rettssystemets legitimitet. Den påpeker våre verdier som grunnlag for rettsprinsipper og rettsregler. Jeg har forsøkt å vise hvordan rettsavklaring beror på samspill mellom skrevne regler og uskrevne prinsipper. Jeg har valgt å omtale rettskilder først og følge opp med omtale av sentrale rettsprinsipper i bokens avsluttende kapitler. Det ligger utenfor siktemålet med boken å presentere ny forskning som avviker i særlig grad fra eksisterende rettslitteratur. De juridiske forfatterne har iblant divergerende syn i noen spørsmål, men dette bør ikke overskygge at de mest grunnleggende kunnskaper er felles eie. Målet med denne boken er å gjøre rettskildebruken i norsk rett tilgjengelig for mange. Det ferdige utkast til boken er lest av prof. emer. Thor Falkanger ved UiO samt mine kolleger ved NMBU, dosent Fredrik Holth og stipendiat Leikny Gammelmo. Jeg har fått inspirerende og nyttige tilbakemeldinger fra alle tre, og jeg er svært takknemlig for innspillene. Bokens innhold er selvsagt mitt ansvar alene. Alle lover nevnes ved kortform. Komplett tittel er oppført i referanse listene bakerst i boken. Karen Eg Taraldrud 10. november 2017
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 5
09.01.18 14.58
Innhold Del I Rettstenkning og verdier......................................................... 13 1 Rettstenkning. . ................................................................... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling.. ................................................. 15 1.2 Rett. . ................................................................................... 20 1.3 Rettssystemet....................................................................... 20 2 Rettsstaten......................................................................... 23 3 Verdier............................................................................... 25
Del II Rettskildefaktorer..................................................................... 29 4 Rettsanvendelse og skjønn. . ............................................... 31 4.1 Praktisk juridisk arbeid......................................................... 31 4.2 Subsumsjon......................................................................... 33 4.3 Skjønnsutøvelse. . .................................................................. 33 4.3.1 Forvaltningens skjønnsutøvelse.................................. 33 4.3.2 Domstolenes skjønnsutøvelse..................................... 34 5 Rettsregler......................................................................... 36 5.1 Normer, regler og retningslinjer............................................. 36 5.2 Regeltyper – kategorisering etter formål. . ................................ 40 6 Rettskildefaktorene............................................................ 42 7 Rettskildeprinsipper........................................................... 46 7.1 Relevans.............................................................................. 47 7.2 Innhold............................................................................... 48 7.3 Vekt.................................................................................... 48 8 Lovtolking.......................................................................... 50 8.1 Tolking av Grunnloven......................................................... 51 8.2 Språklig tolking av lovtekster................................................. 55
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 7
09.01.18 14.58
8
Innhold
8.3 Presiserende lovtolking......................................................... 56 8.4 Utfyllende tolking.. ............................................................... 56 8.5 Formålstolking..................................................................... 56 8.6 Antitetisk tolking.. ................................................................ 57 8.7 Innskrenkende tolking.......................................................... 58 8.8 Unntaksbestemmelser. . ......................................................... 59 8.9 Utvidende tolking. . ............................................................... 60 8.10 Analogi............................................................................... 61 8.11 Derogasjon.......................................................................... 62 8.12 Tolking på tvers av lovtekst. . .................................................. 63 9 9.1 9.2
9.3
Avklaring ved kolliderende rettsregler............................... 64 Harmonisering ved tolking. . .................................................. 64 Avklaring ved rangering........................................................ 65 9.2.1 Lex superior............................................................. 65 9.2.2 Lex posterior............................................................ 66 9.2.3 Lex spesialis............................................................. 67 Ingen harmonisering eller avklaring....................................... 67
10 Støttedokumenter til lovene. . ............................................. 69 10.1 Forarbeider til lovene. . .......................................................... 69 10.2 Etterarbeider til lovene. . ........................................................ 71 10.2.1 Instruks som etterarbeid – et eksempel....................... 73 11 Rettspraksis som rettskilde................................................ 75 11.1 Domstoler........................................................................... 75 11.2 Ikke domstoler..................................................................... 78 11.3 Domstolsavgjørelser............................................................. 78 11.3.1 Presedens og prejudikat............................................. 79 11.4 Høyesterett er prejudikatdomstol........................................... 80 11.5 Høyesterett er konstitusjonsdomstol....................................... 83 11.6 Rettskraft og rettskildekraft er ulike begreper.......................... 88 12 Tolking av rettsavgjørelser................................................. 89 12.1 Høyesterettsdommer.. ........................................................... 89 12.2 Obiter dictum...................................................................... 90 12.3 Dissens. . .............................................................................. 91 12.4 Justering av rettspraksis. . ....................................................... 91 13
Voldgift som rettskilde....................................................... 94
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 8
09.01.18 14.58
Innhold
9
14 Folkerett og internasjonale avtaler som rettskilde.. ............ 97 14.1 EMK................................................................................... 99 14.1.1 Norsk rettspraksis etter EMK..................................... 100 14.2 EØS.................................................................................... 102 15
Fremmed nasjonal rett som rettskilde................................ 105
16 Forvaltningspraksis som rettskilde..................................... 108 16.1 Tilgang til rettskilder i forvaltningen...................................... 111 17
Rundskriv, håndbøker og veiledninger som rettskilde?...... 112
18 18.1 18.2 18.3
Sivilombudsmannen som rettskilde. . .................................. 116 Ombudsmannens særmeldinger i 2015................................... 117 Ombudsmannens forebyggende virke..................................... 118 Ombudsmannens rettskildevekt............................................. 118
19
Klagenemnder som rettskilde?........................................... 121
20 Privates sedvaner som rettskilde. . ...................................... 122 20.1 Avtaler på formuerettens område........................................... 123 20.2 Standardavtaler.................................................................... 123 20.3 Forvaltningsavtaler............................................................... 124 21
Reelle hensyn som rettskilde.............................................. 126
22
Juridisk teori som rettskilde............................................... 130
23
Rettslige standarder........................................................... 133
Del III Rettsprinsipper......................................................................... 137 24 Rettsprinsipper.. ................................................................. 139 25 Konstitusjonelle rettsprinsipper......................................... 143 25.1 Grunnlovens tilblivelse.. ........................................................ 143 25.2 Parlamentarisme.................................................................. 144 25.3 Maktfordelingsprinsippet...................................................... 144 25.3.1 Maktfordelingsprinsippet i en ny tid........................... 145 25.4 Domstolenes prøvingsrett. . .................................................... 145 25.5 Forbudet mot lovers tilbakevirkende kraft............................... 146 25.6 Konstitusjonell sedvanerett. . .................................................. 147 25.7 Konstitusjonell nødrett.. ........................................................ 149
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 9
09.01.18 14.58
10
Innhold
26 Rettsprinsipper i offentlig rett............................................ 151 26.1 Offentlighetsprinsippet......................................................... 151 26.2 Bærekraftighetsprinsippet..................................................... 153 26.3 Føre var-prinsippet............................................................... 156 27 Rettsprinsipper i forvaltningsretten.. .................................. 158 27.1 Prinsippet om god forvaltningsskikk...................................... 159 27.2 Myndighetsmisbruk.. ............................................................ 160 27.3 Usaklig forskjellsbehandling.................................................. 162 27.4 To instans-prinsippet............................................................ 164 27.5 Legalitetsprinsippet i forvaltningsretten.................................. 164 27.6 Proporsjonalitetsprinsippet i forvaltningsretten....................... 166 28 Rettsprinsipper i strafferetten............................................ 167 28.1 Prinsipper i straffelovgivningen.. ............................................ 167 28.2 Uskyldspresumsjonen........................................................... 168 28.3 Legalitetsprinsippet i strafferetten.. ......................................... 170 28.4 Tilbakevirkningsforbudet...................................................... 171 28.5 Forbudet mot dobbelt straff................................................... 171 28.6 Proporsjonalitetsprinsippet i strafferetten. . .............................. 173 28.7 Legitimitet i strafferetten....................................................... 174 28.7.1 Miljøkriminalitet og legitimitet.................................. 174 29 29.1 29.2 29.3
Rettsprinsipper i prosessretten.......................................... 176 Rettsprinsipper i straffeprosessen........................................... 177 Rettsprinsipper i sivilprosessen.............................................. 179 Rettsprinsipper for særdomstoler........................................... 181
30 Rettsprinsipper i privatretten............................................. 182 30.1 Proporsjonalitetsprinsippet i privatretten................................ 183 30.2 Legalitetsprinsippet i privatretten?.. ........................................ 183 31 Rettsprinsipper i avtaleretten. . ........................................... 184 31.1 Privat autonomi – avtalefrihet – pacta sunt servanda. . .............. 184 31.2 Lojalitetsprinsippet i avtaleretten.. .......................................... 185 32 Rettsprinsipper i erstatningsretten. . ................................... 188 32.1 Forurenser betaler................................................................ 189 32.2 Erstatning for allemannsretter.. .............................................. 191
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 10
09.01.18 14.58
Innhold
11
33 Registre. . ............................................................................ 193 33.1 Rettspraksis......................................................................... 193 Høyesterettsavgjørelser......................................................... 193 Avgjørelser fra lagmannsretter og tingretter............................ 196 Avgjørelser fra EMD............................................................. 196 33.2 Litteratur............................................................................. 197 33.3 Sivilombudsmannens uttalelser. . ............................................ 201 33.4 Lover.. ................................................................................. 201 33.5 Lovforarbeider..................................................................... 204 33.6 Internasjonale traktater, direktiver, rapporter mm.................... 205 33.7 Andre dokumenter............................................................... 206 33.8 Internettpresentasjoner......................................................... 207 33.9 Forkortelser og akronymer.................................................... 207 Stikkord....................................................................................... 208
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 11
09.01.18 14.58
DEL I RETTSTENKNING OG VERDIER
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 13
09.01.18 14.58
1 Rettstenkning Med lov skal land bygges! Det tradisjonsrike utsagnet med fotfeste i landskapslovene har fortsatt betydning.1 Landenes lovgivning skal bidra til å sikre samfunnets utvikling og innbyggernes velferd. Intet mindre! Den norske og andre vestlige lands konstitusjoner er basert på prinsipper som er utviklet over lang tid i europeisk tenkning med folkets trygghet, frihet og utviklingsmuligheter som mål. En balansert konstitusjon yter kanskje ikke fullgod sikkerhet mot endringsvedtak eller ulykkebringende valg av statsledere – det har historien vist. Nasjonal lovgivning skal tjene ulike formål til beste for landet og folket. Dette fungerer best når innbyggerne respekterer landets lover og regler – det har vi sett i norsk og andre lands historie. I nyere tid har Norge inngått avtaler med andre land, og gjort flere konvensjonsbestemmelser til norsk rett. Sammenslutninger av nasjoner, basert på avtaler eller konvensjoner gir ikke alltid sikkerhet for fred internt – det har så langt især amerikansk historie vist. Hittil har vi ikke sett systemer som over tid har sikret fred, frihet og velferd for alle. Derfor er det viktig å fortsatt arbeide for forståelse av rettssystemer og rettsregler. Denne boken handler om å forstå norsk rett.
Med lov skal land bygges!
1.1 Vår rettstenknings utvikling Deler av vår rettsvitenskapelige tenkning bærer spor fra hellenismen, hvor lovgivning og rettsfilosofi fikk utvikle seg og etter hvert påvirke både romersk og kanonisk rett og dermed også norsk rett, når vi ser utviklingen over lang tid. Den greske stoisismen skilte mellom fornuft og affekt og anså den etiske livsholdningen som det sentrale for alle filosofiske overveielser.2 Den stoiske skolen er omtalt som særlig innflytelsesrik for senere tiders rettsoppfatning, og stoikerne som de egentlige grunnleggerne av naturrettslæren.3
1 2 3
Hellenismen
Setningen er kjent fra lovbøker i Norge, Island, Danmark og Sverige omkring 1200-tallet og kanskje tidligere. Se Robberstad 1950 side 7–17. Lund, Pihl og Sløk 1967, side 106. Anners 1983, side 42–43.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 15
09.01.18 14.58
16 Naturrett
Romerrett
Kanonisk rett
Opplysningstiden
Grotius
Locke
d e l i R e t tst e n k n i n g o g v e r d i e r
Naturretten kan oppfattes som en teori om at det finnes et sett av rettslige prinsipper av grunnleggende karakter som gjelder overalt til alle tider. Naturretten trenger ikke særlig begrunnelse, da den er tuftet på naturens orden. Men naturretten har gjennomgått flere utviklingsstadier, iblant tilpasset sin tids politiske rammer, og iblant har den bidratt til utvikling av nye rettsoppfatninger. For Thomas Aquinas (1225–1274) var Guds uutgrunnelige vilje overordnet annen rett, og noe menneskene alltid måtte underkaste seg. Romerretten, slik den omkring år 500 evt. ble utformet i keiser Justinians lovbok Corpus juris civilis, har påvirket rettsutviklingen og rettsforskningen i Sentral-Europa lenge etter Romerrikets fall, særlig på formuerettens område. Romerrettens påvirkning på dansk og norsk rett kom hit via Tyskland. Kanonisk rett var den romersk-katolske kirkerett. Kanonisk rett omhandlet kirkelige forhold og flere privatrettslige forhold, blant annet på familierettens og formuerettens område. For eksempel oppstilte kanonisk rett forbedring av forbryteren som straffens mål i motsetning til det tidligere hevnprinsippet. Utbredelsen av trykkekunsten og utvikling av skoler medførte at lovgivning utover 1600-tallet kunne nå ut til folket. Man lærte at lovregler virker bare når de er tilpasset befolkningens faktiske, sosiale og økonomiske situasjon.4 Behovet for folkets aksept av lovgivningen ble synlig. På strafferettens område ble middelalderens bruk av tortur i straff og straffeprosess endret i flere land med opplysningsbevegelsen på 1700-tallet. Cesare Beccaria (1738–1794) argumenterte imot dødsstraff i Om forbrytelse og straff, 1764. Han lanserte hardt straffarbeid på livstid som et alternativ. Tanken vant gehør i flere land. Danmark og Sverige tok prinsippet inn i reformer av strafferetten.5 Italieneren Gaetano Filangieri (1752–1788) utga på 1780-tallet Lovgivningsvitenskapen, hvori han argumenterte for at straff burde tjene til forbryterens forbedring. Med sitt humanitære syn fremstår han som opphavsmann til individualprevensjon som element i moderne kriminalomsorg, slik vi kjenner den i dag. Naturrettslærerne på 1600-tallet med nederlandske Hugo Grotius (1583–1645) som fremstående representant, benyttet seg av en opprinnelig samfunnspakt mellom folket og herskerne som en hjelpekonstruksjon til å forklare både fyrstemakten og idéer om folkesuverenitet.6 Under opplysningstiden ble naturrettslige tanker om grunnleggende menneskerettigheter videreutviklet. John Locke (1632–1704) skrev Two 4 5 6
Anners 1983, side 199. Anners 1983, side 206. Anners 1983, side 190–191.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 16
09.01.18 14.58
1 r e t tst e n k n i n g
Treatises of Civil Government i 1690, og boken fikk stor betydning for statsrettslig utvikling i England, USA og Frankrike. Locke mente at menneskene via samfunnspakten ikke overførte mer makt til staten enn nødvendig til vern mot ytre fiender og innbyggernes medfødte menneskerettigheter. Til menneskerettighetene regnet han liv, helse, frihet og eiendom. I 1748 ga Montesquieu (1689–1755)7 ut de L’esprit de lois, som lanserte teorien om maktfordeling mellom fyrste, folkerepresentasjon og domstoler. Jean Jacques Rousseau (1712–1778) videreutviklet Lockes ideer om den høyeste makten hos folket. Rousseau tok utgangspunkt i en opprinnelig rett for mennesket med idealer som humanitet, frihet og likhet for folk, presentert i Du Contrat Social 1762.8 Rousseau formulerte folkesuverenitetsprinsippet, la volonté génerale.9 Rousseaus tanker fikk betydning for revolusjon i Frankrike og USA, og de har bidratt til Norges Grunnlov. Immanuel Kant (1724–1804) formulerte det allmenne rettsprinsippet: «Enhver handling er rett som er slik at den, eller dens maksime, gjør enhver persons valgfrihet forenlig med enhver annen persons frihet ut ifra en allmenn lov.»10 Kants idéer har inspirert mange etter hans tid. Før og under eneveldet var det lite rettsvitenskapelig publisering i Danmark og Norge, utover det som fremgikk av lovtekster. Fra historieskrivingen vet vi at landskapslovene gjerne ble «gitt» av kongen, men de måtte godtas på tinget. For å få gjennomført en ny lov eller lovendring var kongen avhengig av enten tingmennenes aksept eller militær makt. Det var lite utvikling i rettsforholdene og rettstenkningen i Danmark og Norge. Det er illustrerende at Jyske Lov fra 1241 ble utgitt i en modernisert versjon så sent som i 1590 og dermed skjøv de øvrige landskapslovene til side.11 Da Christian Vs Danske Lov kom i 1683 og Norske Lov i 1687 var deler av lovene basert på dansk og norsk rett, men innflytelse fra naturretten og romerrettslig tankegang kan konstateres. Dette gjelder for eksempel om prinsipalansvar og de fortsatt gjeldende regler om avtaler i Norske Lov 5-1-1 og 5-1-2. Forskjellene mellom de to lovverkene lå især på regler om rettergang og eiendomsretten til jord. Etter hvert fikk enkelte naturrettsforfattere betydning. Ludvig Holberg (1684–1754) bidro til å gjøre naturretten kjent i Danmark og Norge med 7 8 9 10 11
17
Montesquieu
Rousseau
Kant
Danmark og Norge
Charles-Louis de Secondat, Baron de La Brède et de Montesquieu (1689–1755). Fenger 2001, side 140–141. Anners 1983, side 192. Vestens tenkere, bind II, side 262–263. Anners 1983, side 238.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 17
09.01.18 14.58
18
Studium Juris
Menneske rettigheter
d e l i R e t tst e n k n i n g o g v e r d i e r
sin Introduction til Naturens og Folkerettens Kundskab I-II i 1716. Verket, som ble utgitt i gjentatte nye opplag, var inspirert av naturrettslig system. Holberg forklarte at Gud har begavet mennesket med en fornuft, som er «et helligt lys til at begribe og dømme, hvad som godt og ondt er, hvis den ikke er fordærvet af ond og dårlig opdragelse, vane eller defekter, som formørker menneskets forstand.»12 Europeisk rettstenkning hadde betydelig innflytelse i de nordiske land, ikke minst som følge av at jurister måtte utdannes ved utenlandske universiteter. I 1736 innførtes Studium Juris ved Københavns Universitet.13 Studiekravene bygget dels på dansk og norsk rett, dels på naturretten og romerretten, slik man kjente den fra Tyskland.14 Blant professorene gjorde især Peder Kofoed Ancher (1710–1788) seg gjeldende som vitenskapsmann. I 1755 skrev Kofoed Ancher: «… i vore Tider begynder man at indsee, at det ikke er nok at blive en grundig Dansk Jurist, at have faaet nogen Grund in Jure Romano-Germanico, men at vores egen Jurisprudentz billigen bør udgiøre et Studium for sig selv.»15 Påvirkningen fra Kofoed Ancher samt utdanning av dommere fikk betydning for utviklingen av dansk og norsk rett på 1700-tallet. Under eneveldet var det ikke tillatt å påberope romerrett – som var fremmed rett – ved danske domstoler, men forbudet gjaldt ikke naturretten. Siden naturretten i stor grad hadde tatt til seg det romanistiske begrepsapparatet og terminologi, fikk romerretten indirekte innflytelse på utviklingen av dansk og norsk rettspraksis utover 1700-tallet.16 Det gjengse synet på eiendomsretten i norsk teori i dag er et eksempel på fortsatt innflytelse fra romerretten via naturretten og tysk rett.17 Opp gjennom 1800-tallet fikk eldre nasjonal rett mer plass, men studier av romerretten hadde fortsatt en plass i norsk rettsvitenskap og rettspraksis.18 Naturrettens og opplysningstidens idéer om menneskerettigheter satte spor i rettsutviklingen i flere europeiske land på ulike områder. Tanken om eiendomsrett som del av menneskerettighetene preget store deler av Europa utover 1800-tallet. Synet på eiendomsrettens totale innhold bidro til å avvikle tidligere føydale systemer, med adelige fyrstehus og livegne arbeidere, til et rettssystem med eiendomsrett for den enkelte 12 13 14 15 16 17 18
Fenger 2001, side 137. Forordning 10. februar 1736, omtalt hos Fenger 1964, side 96. Fenger 1964, side 96. Peder Kofoed Ancher 1755, omtalt hos Fenger 1964, side 97. Fenger 2001, side 137–138. Nærmere om eiendomsrett: Falkanger og Falkanger 2016, kapittel 1, § 2. Anners 1983, side 240. Se også Michalsen 1994, især side 229–239.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 18
09.01.18 14.58
1 r e t tst e n k n i n g
og avvikling av fideikommisser i flere land. Den norske grunnloven fikk ved vedtakelsen i 1814 et forbud mot opprettelse av nye stamhus og fideikommisser. Naturretten har påvirket den amerikanske selvstendighetserklæringen og grunnloven samt den franske grunnloven og Norges grunnlov – og etter hvert fler. Det er vanlig å se nåtidens interesse for universelle menneskerettigheter som utsprunget av naturrettsideologien. Anders Sandøe Ørsted (1778–1860) kalles dansk og norsk rettsvitenskaps far. Han gjorde betydelig innsats som vitenskapsmann, embetsmann og statsmann19 i det opplyste eneveldets tid. I sin periode som dommer og høyesterettsassessor startet Ørsted utgivelse av tidsskrifter med viktige rettsavgjørelser, og han la dermed grunnen til prejudikatsamlinger av stor verdi for samtidens og ettertidens rettspraksis. Som vitenskapsmann var Ørsted inspirert av Immanuel Kant. Ørsteds forfatterskap var omfattende og spredt på de fleste rettsområder. Han utviklet en nasjonal rettsvitenskap, basert på gransking av det danske rettslivets forhold, men han var også påvirket av fremmed rett. For eksempel antas det at Ørsteds lære om hevd og servitutter er påvirket av utenlandsk – især fransk – rett.20 For Ørsted var lovenes fornuftige mening avgjørende, og hvor ingen skreven lov fantes måtte man søke til den «juridiske Fornuften». Ørsteds «juridiske Fornuft» måtte være utviklet via samfunnslivet og anerkjent av den alminnelige folkebevisstheten som stemmende med samfunnets tarv. Vi kjenner oss igjen i deler av dagens teorier om rettsstaten. Ørsteds tanker har preget dansk og norsk rettsliv i en slik grad at vi taler om tiden før og etter Ørsted.21 Anton Martin Schweigaard (1808–1870) videreutviklet Ørsteds teorier i Norge i realistisk retning, bort fra den tyske konstruktive vitenskapen. I nyere rettsteori trekker jeg frem danske Alf Ross (1899–1978) som representant for en tenkning der fikk betegnelsen «nordisk realistisk rettsfilosofi» og norske Torstein Eckhoff (1916–1993) med sin Rettskildelære som viktige bidragsytere til dansk og norsk rettstenkning og rettskildeteori. Våre dagers tanker om rettsspørsmål på flere områder er utviklet og modnet over lang tid. Dette gjelder ikke minst idéer om menneskerettigheter og folkestyre. Utviklingen har bidratt til at synet på mange rettslige spørsmål har oppnådd fast aksept i befolkningen – vi kan kalle det legitimitet.
19 20 21
19
Ørsted
Schweigaard Ross – Eckhoff
Premierminister, tilsvarende statsminister. Tamm 1976, side 173–183. For nærmere studier av Ørsteds forfatterskap, se Ditlev Tamm 1976.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 19
09.01.18 14.58
20
d e l i R e t tst e n k n i n g o g v e r d i e r
1.2 Rett
Rett
Historien kan oppvise ulike forståelser av hva «rett» innebærer. Naturrettstankegangen om retten som et naturgitt rettferdighetsideal har vekslet med en gudgitt rett for herskeren til å fastsette lover for innbyggerne. Vi minnes Bibelens beretning om Moses som mottok de ti bud fra Gud på Sinaifjellet, Thomas Aquinas’ utlegning av Guds vilje som overordnet alt og vår egen tradisjon med idéen om monarken som «Konge av Guds nåde.» En annen gren av naturrettstenkningen førte til den teoretiske konstruksjonen om samfunnskontrakten mellom hersker og folk. Denne oppfatningen har bidratt til å opprettholde herskerens lovgivermakt, etter hvert riktig nok tilpasset visse rammer ut fra en form for menneskeretts tankegang. I nyere litteratur finnes spor av at «rett» ikke bare er skrevne rettsregler fra autoritære givere, men retten forutsetter at visse innholdsmessige kriterier er oppfylt. Disse kan ha idealistisk karakter og eventuelt minne om naturrettslige tanker og menneskerettstanker. En egen forklaring går ut på at «rett» kan ligge i en kollektiv forestilling om hva samfunnets rettsregler krever generelt og i det enkelte tilfellet.22 Forestillingen har svakheter på områder hvor det ikke kan finnes noen bred oppfatning om hvordan retten bør være og på områder hvor det er splittelse blant innbyggernes meninger. Andre teoretikere går i en positivistisk retning, og oppfatter rett som verken et etisk eller religiøst begrep, men mener rett utledes av formelle og autoritære kilder. I vårt samfunn kan slik autoritet oppfattes som gitt av folket – mer konkret via Eidsvollmennenes fullmakter fra sine sambygdinger på hjemplassene. I denne boken behandles skreven og uskreven rett, som kan komme til anvendelse ved norske domstoler og i norsk forvaltning.
1.3 Rettssystemet «Rettssystemet» er en systematisk inndeling av retten. Begrepet anvendes i juridisk teori som en hjelp til å skaffe seg overblikk. Rettssystemet følger statsforfatningen etter landets grunnlov, som gir regler om lovgivningsorgan, fremgangsmåte og regelinnhold i ordinær lovgivning. For den alminnelige lovgivningen skiller vi tradisjonelt mellom offentlig rett og privat rett. Systematiseringen er ikke i seg selv knyttet til rettslige konsekvenser. 22
Graver i Hva er rett 2012 og Rettsretorikk 2007.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 20
09.01.18 14.58
1 r e t tst e n k n i n g
Med offentlig rett mener vi regler som styrer mellom offentlige institusjoner og mellom offentlig institusjon og private parter. Offentlig rett omfatter etter tradisjonen statsforfatningsrett, forvaltningsrett, strafferett og prosessrett. Håndheving av offentligrettslige regler i form av forbud og påbud er typisk tillagt myndighetene, men kan i visse tilfeller helt eller delvis være overlatt til private aktører ved fullmakt. For eksempel kan kommunene overlate noen kontrollfunksjoner til private tiltakshavere i saker etter plan- og bygningsloven eller inngå avtale med private kontrollører i bestemte sakstyper. Sanksjoner ved manglende etterlevelse av lovreg ler kan være tvangsmessig gjennomføring av tiltak, straff eller straffe lignende reaksjoner. Samtidig virker flere offentligrettslige regler som beskyttelse av innbyggerne mot myndighetene. Privatretten regulerer private parters forhold til hverandre. Privatretten omfatter tradisjonelt formuerett samt person-, familie- og arverett. Viktige disipliner under formueretten er tingsrett, obligasjonsrett, avtalerett og immaterialrett. Avklaring og fastsetting av rettstilstand i privatrettslige forhold kan etter nærmere regler skje ved domstolene. Betydelige deler av jordskifterettenes virksomhet er eksempel på dette. Også de ordinære domstolene tar rettsavklarende og rettsfastsettende avgjørelser, for eksempel i farskapssaker, henholdsvis erstatningssaker. Håndheving av rettskrav kan normalt skje ved sivile søksmål, hvor sanksjoner ikke er straff, men dom til oppfyllelse og offentlig bistand til gjennomføring av rettskrav. Statens ansvar for å ivareta generelle samfunnsinteresser har ført til omfattende lovregulering på flere rettsområder. Langt på vei kan man si at innbyggernes utøvelse av privatrettslig råderett må skje innenfor rammer som settes via offentligrettslig lovgivning. Privatrettslig lovgivning setter også grenser. Private parter kan ikke avtale seg fri av preseptoriske (dvs. ufravikelige) lovregler. De enkelte lovene vil gjerne opplyse om loven kan fravikes helt eller delvis og dermed gi rom for innbyggernes egne disposisjoner. Enkelte rettsområder har elementer av både offentlig og privat rett – og dette har i noen tilfeller endret seg over tid. Et eksempel er miljørett. Det er ikke alltid helt klart hva vi henfører til begrepet miljørett. Med en noe vid forståelse som inkluderer naturressurser, forurensing og naboforhold kan vi spore rettsområdet langt tilbake i tid. Omkring 1970årene ble miljørett i en smalere forstand oppfattet som offentligrettslige bestemmelser, men i dag finner vi flere privatrettslige regler som klart nok må henføres til miljøretten. Et eksempel er miljøinformasjonsloven, som gir rettigheter til innbyggerne overfor både offentlige myndigheter og private bedrifter.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 21
21 Offentlig rett
Privat rett
Offentlig og privat rett
09.01.18 14.58
22 Folkerett og inter nasjonal rett.
Annen syste matisering
d e l i R e t tst e n k n i n g o g v e r d i e r
Tidligere har flere forfattere rubrisert folkerett og internasjonal traktatrett under offentlig rett. Med folkerett vil de fleste mene rettsforhold mellom stater eller mellom stater og innbyggere, eventuelt mellom stater og organisasjoner. Menneskerettigheter faller inn under kategorien. Folkeretten har blitt til som sedvanerett, og den har tradisjonelt manglet lovgivende organer. I dag er en rekke menneskerettigheter fastsatt ved internasjonale traktater. Norge har sluttet seg til flere traktater som omhandler menneskerettigheter, og disse har gjennom de seneste tiårene hatt økende innflytelse på norsk rettsvesen, sammen med internasjonale domstoler og kontrollorganer. Det er derfor naturlig å gi disse rettsområdene oppmerksomhet ved omtale som egne områder. Blant rettsområder med både nasjonal og internasjonal tilhørighet hører sjørett, krigsrett og internasjonal privatrett. Ingen av disse områdene omtales nærmere i denne boken. Enkelte inndrar andre eller flere kriterier i inndelingen av rettssystemet i disipliner. Danske Peter Blume vil supplere disiplinområdene med «almene områder», som skal omfatte rettsfilosofi, rettshistorie, rettssosiologi, rettsinformatikk og rettsøkonomi.23 Flere slike disipliner utmerker seg ved et flerfaglig tilsnitt, som trolig kan bidra til å sette rettsvitenskapen i en bredere kontekst og synliggjøre rettslige aspekter i grenseområdene mellom flere fagfelt. Etter det jeg kan se tar Blumes allmenne områder imidlertid ikke utgangspunkt i rettstilstand, men disiplinene kan heller oppfattes som teoretiske tilnærmingsmåter og generelle forskningsfelt. Disse har sin selvfølgelige berettigelse, men de må kategoriseres etter andre systemer.
23
Blume 2006, side 145.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 22
09.01.18 14.58
2 Rettsstaten Vi liker å tenke på Norge som en rettsstat og et demokrati, basert på Grunnloven 1814. Demokrati betyr folkestyre. Uttrykket er avledet av gresk démos som betyr folk eller land og krateín som betyr herske.24 Begrepene statsforfatning og konstitusjon benyttes om hverandre i denne boken. Statsforfatningens verdigrunnlag er for en stor del uttrykt i Grunnloven. Rettsstatsidéen er forankret i folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Folkesuverenitetsprinsippet kan legges ut enten som et middel til å sikre flertallets makt (Rousseau) eller som en ordning for rettighetsvern for den enkelte borger (Locke). Maktfordelingsprinsippet bygger på Montesquieus teori. Ingen av disse prinsippene er entydige størrelser, men de danner likevel grunnlaget for rettsordenen og rettsanvendelsens legitimitet. Tanken bak maktfordelingsprinsippet er at fordeling av makten mellom lovgivende, dømmende og utøvende makthaver skal føre til at disse holder hverandre i sjakk, og dette skal bidra til å sikre borgernes rettigheter og velferd. Som en videreutvikling av statsmaktteoriene oppfattes «rettsstat» som en statsordning der statsmakten er hjemlet i og bundet av rettsregler, og der myndighetsutøvelse skal skje etter et grunnleggende likhetsprinsipp.25 Det formelle rettsstatsbegrepet forklares ofte med tre elementer: Forvaltningen må ikke gjøre disposisjoner i strid med loven, inngrep i privates frihet og eiendom forutsetter lovhjemmel, og innbyggerne kan få myndighetsutøvelse prøvd ved uavhengige domstoler.26 Det er betimelig å supplere med krav til lovgivningen på privatrettslig område. Borgerne må også i sivile saker kunne basere seg på at lovgivningen er forutsigbar og rettferdighetssøkende i partsforhold, og at uavhengige domstoler bidrar til forutsigbarhet og beskyttelse av rettigheter. En grunnleggende forutsetning for rettsstatens legitimitet er en styreform som beskytter borgerne, enten de utgjør flertallet eller minoriteter. 24 25 26
Demokrati
Rettsstatsidéen
Rettsordenens legitimitet
de Caprona 2013, side 1017. Nærmere: Mæhle 2005, side 33. Se også Helset og Stordrange 1998, side 120. Helset og Stordrange 1998, side 122.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 23
09.01.18 14.58
24
Autoritet
Grunnlovens verdi grunnlag
d e l i R e t tst e n k n i n g o g v e r d i e r
Kravet gjelder både det materielle innholdet i lovgivningen og de prosessuelle regler ved anvendelsen av lovene.27 De samme kravene må stilles til uskrevne regler, dersom de kan danne grunnlag for rettslige avgjørelser. Legitimitetens styrke kan variere, og dette kan være et relevant moment ved anvendelsen av rettsregler – dersom en regel mangler legitimitet kan etterlevelse bli vanskelig. Rettsstatens legitimitetsforutsetninger kan ses som uttrykk for verdier som har vokst frem og blitt alminnelig akseptert i samfunnet, slik den historiske utviklingen har vist. Rettsstatens verdier er elementer i et demokrati. I tillegg poengterer noen teoretikere at demokrati forutsetter ytringsfrihet for alle, og dessuten en fungerende presse og opplyst befolkning som kan nyttiggjøre seg informasjon og delta i samfunnsspørsmål.28 Demokratiets ulike former omtales ikke her. I denne boken brukes begrepet autoritet som uttrykk for at en lovregel er fastsatt av noen som kan utlede sin kompetanse fra Stortinget eller annen myndighet med offisiell kompetanse. Rettsavgjørelsers autoritet er basert på domstolenes lovbestemte kompetanse. I visse tilfeller kan autoritet som utledes fra kompetent kilde likevel ha begrenset rekkevidde, fordi autoritetsfullmakten inneholder begrensninger. Klare eksempler på dette er sivilombudsmannen og EFTA-domstolen. Ombudsmannen utleder sin autoritet fra Stortinget via sivilombudsmannsloven, men loven gir ikke ombudsmannen omgjøringskompetanse i sakene han behandler. EFTA-domstolens kompetanse er basert på EØSavtalen, men EFTA-domstolen gir kun veiledende uttalelser.29 I begge tilfeller har autoriteten altså begrensninger. Den norske grunnloven er bygget opp etter rettsstatsprinsippene.30 Ved grunnlovsrevisjonen i 2014 fikk § 2 slik ordlyd: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Dette var også hensynet i 1814, men det historiske grunnlaget for vår rettsorden ble nå fastslått i skreven tekst. Det skal ikke være tvil om at Norges styreform baserer seg på nedarvet rettstenkning, og at våre kulturtradisjoner skal bære landet inn i fremtiden.
27 28 29 30
Se nærmere: Mæhle 2005. Helset og Stordrange 1998, side 113–116 med henvisning til Alf Ross 1949. EFTA-domstolen omtales i kapittel 14. Konstitusjonskomitéens arbeid er beskrevet av Fure 2013, side 64–78.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 24
09.01.18 14.58
3 Verdier Verdier som har legitimitet i folket kan inngå i begrunnelsen for anerkjente rettsprinsipper. Verdiene kan være iboende eller de kan utvikle seg over tid i takt med samfunnsutviklingen. Tilsvarende kan gjelde politiske ideologier, men slike har ikke nødvendigvis grobunn i hele befolkningen. Kjennskap til verdigrunnlag kan lette forståelsen av rettsprinsipper og rettsregler. Grunnloven forklarer vårt verdigrunnlag i dag som den kristne og humanistiske arven. Grunnloven skal sikre rettsstaten og menneskerettighetene. Dette ble innarbeidet i Grunnloven § 2 i 2014. Grunnlovfestingen kan oppfattes som nyvinning, men Grunnloven tok helt fra vedtakelsen i 1814 sikte på å sikre tidens tanker om rettsstat og menneskerettigheter. Grunnlovsverdiene har utviklet seg siden 1814. Et eksempel på dette er statens offentlige religion som opprinnelig forpliktet kirkens medlemmer, og verken jøder, jesuitter eller munkeordener hadde adgang til riket. Utestenging av jøder ble opphevet i 1851 og etter vedtakelsen av EMK ble forbudet mot jesuitter i Norge fjernet fra Grunnloven i 1956. Med menneskerettsloven ble EMKs bestemmelser om rett til fri religionsutøvelse tatt inn i norsk lovgivning.31 Inntil nylig gjaldt religionsfriheten for alle innbyggere i Norge med unntak av Kongen og prestene i statskirken. Etter adskillelsen av kirke og stat i 201432 er bekjennelsesplikten nå kun lovfestet for Kongen.33 Så langt som menneskerettighetene er inntatt i Grunnloven er disse identifisert, men Grunnlovens opplisting kan ikke betraktes som uttømmende. Det finnes verdier som noen vil oppfatte som menneskerettigheter, men som ikke er direkte omtalt i Grunnloven. Det finnes utvilsomt også verdier som ikke passer under betegnelsen menneskerett, men som like fullt finner beskyttelse i vårt rettssystem. Lovgivningen legger i mange tilfeller opp til skjønn i avgjørelser av enkeltsaker. Dette fører til at rettspraksis utvikler prinsipper, som også bidrar til å ivareta verdier i norsk rett. Det har på denne måten festnet 31 32 33
Grunnlovens verdier
Menneskerettsloven, vedlegg 2 artikkel 9. Grunnloven § 16. Grunnloven § 4.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 25
09.01.18 14.58
26
Privatrettslige verdier
Offentligrettslige verdier
Rettssikkerhet og rettsvern
Miljøverdier
Verdigrunnlag for rettskildeprinsipper
d e l i R e t tst e n k n i n g o g v e r d i e r
seg rettsprinsipper tilpasset ulike rettsområder. Rettsprinsipper er viet omtale i denne bokens avsluttende kapitler. Verdigrunnlag på privatrettslige og offentligrettslige områder har fellestrekk, men de adskiller seg også fra hverandre på flere måter. I privatretten er det overordnede verdigrunnlaget privat autonomi, dvs. innbyggernes handle- og avtalefrihet, riktig nok under nærmere forutsetninger. Innbyggernes utøvelse av privatrettslig råderett må skje innenfor rammer som er satt via lovgivningen ut fra både samfunnsinteresser og private hensyn. Samfunnets interesser i opprettholdelse av nasjonen, lov og orden og bevaring av naturgrunnlag er viktige begrensende hensyn. Hensynet til fredelig sameksistens med medborgere er også verdier som medfører begrensninger. Domstolene kan være tvisteløsere, men det er partene som bringer en tvistesak inn for retten, og dermed rår over tvisten. Denne rådigheten kan betraktes som del av den personlige autonomi og dermed en verdi. Offentligrettslige verdier knytter seg dels til statens interesser, dels til innbyggernes interesser. Offentligrettslig verdigrunnlag samsvarer ofte med folkesuverenitetsprinsippene. Eksempler på anerkjente verdier er rikets sikkerhet og statens behov for ressurser. Sikring av velferd for innbyggerne og sikring av innbyggernes beskyttelsesbehov mot vilkårlighet og overgrep fra offentlige myndigheter og hverandre er verdier i både den enkeltes og samfunnets interesse. Innbyggernes rettssikkerhet og retten til beskyttelse er verdier i vårt samfunn. Med rettssikkerhet tenker jeg på forutsigbarhet – innbyggerne skal til enhver tid kunne vite eller skaffe seg kunnskap om innholdet i gjeldende rett. Denne verdien er for eksempel utgangspunktet for forbud mot lover med tilbakevirkende kraft og krav om kunngjøring av nye lover og forskrifter. Med rettsbeskyttelse eller rettsvern tenker jeg på verdien av at den enkelte kan få hjelp til å ivareta sine interesser i møte med det offentlige eller med andre. Bevaring og beskyttelse av miljø og naturgrunnlag er klare eksempler på verdier som har utviklet seg som grunnlag for rettsprinsipper på både offentligrettslig og privatrettslig område. Med utgangspunkt i slike verdier samt kopling til internasjonale konvensjoner, er miljørettslige beskyttelsesprinsipper inntatt i Norges Grunnlov og alminnelig lovgivning. Samfunnets aksepterte verdier som grunnlag for materielle rettsprinsipper ligger også som fundament under de vanlige rettskildeprinsippene. Disse bidrar til å anvende rettskildene, slik at vi kommer frem til rettslige avgjørelser med legitimitet blant innbyggerne. Rettskildeprinsippene gjelder rettsanvendelsen og fremgangsmåten i rettsutøvelsen.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 26
09.01.18 14.58
3 verdier
27
Sentrale verdier er for eksempel likebehandling, forutsigbarhet og stabilitet. I tillegg kommer rent praktiske hensyn som at fremgangsmåten må være mulig å gjennomføre og det må tas høyde for mulig rettsutvikling.34 Rettskildeprinsipper omtales i kapittel 7.
34
Nærmere om verdigrunnlag for rettskildeprinsipper: Nygaard 2004, side 60 ff.
0000 100199 GRMAT Oversikt over rettskildene 180101.indb 27
09.01.18 14.58