Innføring i makroøkonomi (3.utg.)

Page 1

'

.

I 11

-

.I ,1·

�·

c;APPELEN D;AMM Alv\DEMlSl<

I I

II 1 I


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 1 av 354)

Innføring i makroøkonomi for økonomisk-administrative studier


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 17 av 354)

Kapittel 1

Innledning 1.1 Hvorfor lære makroøkonomi, og hva skiller makroøkonomi fra mikroøkonomi? Som et tiltak for å få fart på norsk økonomi har rentenivået vært lavt siden finanskrisen. I nyhetene meldes det om at ikke alle nyter godt av lav rente. Det gjelder ifølge NRK blant annet de svakest stilte i samfunnet. Siden de ikke har noe lån, vil ikke lavere rente ha betydning for dem. Men er dette resonnementet for enkelt? Gjennom makroøkonomien lærer vi om sammenhenger i økonomien. Hvis det er slik at lavere rente bedrer økonomien i Norge, kan det jo tenkes at dette vil komme også de dårligst stilte til gode, ikke direkte, men indirekte. Det blir økt behov for arbeidskraft, og det gir muligheter til å skaffe seg jobb, enten på heltid eller deltid. Mange lever på trygd og vil kanskje ikke ha mulighet til å få arbeid. Men bedre tider vil føre til at lønningene stiger. Dersom trygdeutbetalingene er koplet til lønnsutviklingen, vil også trygden bli høyere. Hensikten med lav rente er å styrke norsk økonomi. Hvis man oppnår dette, vil staten i større grad være i stand til å finansiere velferdsstaten. Ingen av disse momentene ble berørt av journalisten i NRK. Det er sikkert fordi vedkommende ikke har lært makroøkonomi, tenkte jeg. Med mer innsikt i samfunnsøkonomi ville det vært helt naturlig å ta opp noe av dette. Så konklusjonen er at vi skal være forsiktig med å dra forhastede konklusjoner. Ting henger sammen. Studer samfunnsøkonomi, og du blir dyktigere til å forstå kompleksiteten i samfunnet, og du får innsikt i hvordan økonomiske mekanismer virker. Mikroøkonomi er studiet av atferden til husholdninger og bedrifter, og hvordan de bør opptre for å oppnå best mulig økonomisk resultat. Man analyserer også hvordan beslutningene til de ulike aktørerene påvirker markedet under ulike forutsetninger. Mikroøkonomien gir innsikt i markedskreftene og hva som bestemmer prisen og omsetningen på et produkt, Makroøkonomien retter blikket mot aggregerte størrelser. Å studere makroøkonomi gir trening i å utføre resonnementer om mulige sammenhenger som gjelder i et samfunn. Med makroøkonomi menes en helhetlig analyse av aggregerte størrelser i økonomien til et land. Man bruker modeller for å se hvordan økonomien fungerer. Atferden til for eksempel husholdningene har stor betydning for forbruksetterspørselen, men det er ikke i modellene en direkte kopling mellom tilpasningen til den enkelte konsument og samlet forbruksetterspørsel. Det er likevel en viktig underliggende faktor for å forstå nivået på privat forbruk. I andre deler av makroøkonomien anvendes kunnskap fra mikroøkonomi mer direkte, som for eksempel i analysen av valutakursene. Her kommer kjennskap til tilbud og etterspørsel til stor nytte. Vi ser på sentrale størrelser som BNP, inflasjon, rente, kronekurs, handelsbalanse, økonomisk vekst og arbeidsledighet. Vi setter fokus på de store linjene og


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 18 av 354)

18

Innføring i makroøkonomi

gjør en grov inndeling av økonomien. Nivået på privat forbruk står sentralt, men i makroøkonomien er man lite opptatt av sammensetningen av privat forbruk. Tilsvarende resonnement gjelder for offentlig sektor. Viktige størrelser er offentlig forbruk, investeringer og budsjettbalanse, men ikke hvor mye som går til de enkelte offentlige sektorene. En typisk problemstilling i makroøkonomi er hvilke faktorer som bestemmer kronekursen, og hvilken virkning kronekursen har på andre sentrale makroøkonomiske verdier. Vi ønsker å si noe om hva som bestemmer sysselsettingen, produksjonen, forbruket og handelsbalansen til et land. Hvorfor er det variasjon i disse størrelsene, og hvordan påvirker ulike faktorer nivået på slike variabler? I en makroøkonomisk analyse prøver en å fastslå hvordan, for eksempel, en renteendring virker inn på resten av økonomien. Slik kan vi fortsette. Følgende faktorer er viktig for å lære makroøkonomi: 1 2 3

Bruke kunnskapene direkte i bedriftsøkonomiske analyser Det gir viktig allmennkunnskap Trening i å lage gode analyser

For å bli en god bedriftsøkonom er det en forutsetning at man forstår markedsøkonomi og makroøkonomiske sammenhenger (punkt 1). Det gir viktige rammebetingelser for den enkelte bedrift. I en global økonomi vil hendelser langt borte påvirke realøkonomien og lønnsomheten til den enkelte virksomhet. Kunnskap om makroøkonomiske forhold er viktig for å kunne analysere økonomien til et foretak. Vi skal belyse dette med et eksempel (boks 1.1).

Boks 1.1

Eksempel: fiskeoppdrett

Oppdrettslaks har etter hvert blitt en viktig næring. Lønnsomheten for en tilfeldig virksomhet, og næringen for øvrig, påvirkes av mange makroøkonomiske forhold. Vi skal se på noen av dem: 1 Renta Denne er viktig for å vurdere lønnsomheten ved å investere i nytt anlegg, og kostnader knyttet til gjeld/fordringer for bedriften. 2 Kronekursen Mesteparten av produksjonen av oppdrettslaks går til eksport. Kronekursen er avgjørende for lønnsomheten. Dersom markedsprisen på laks bestemmes i euro og er upåvirket av kronekursen, vil en svekkelse av den norske krona på 5 prosent føre til at bedriftene får tilsvarende mer i norske kroner for laksen. Kunnskap om kronekurs og analyse av kronekursutvikling er derfor viktig for næringen. 3 Kjøpekraft/etterspørsel En viktig faktor her er inntektsvekst i samfunnet og spesielt utviklingen av kjøpekraften til husholdningene. Ved å analysere endringer i BNP, skatt med mer, vil en kunne danne seg et bilde av dette. 4 Prisen på laks Det er tilbudet og etterspørselen som i stor grad vil avgjøre prisen på laks. Har en tilgang på internasjonale data, vil en kunne si noe fornuftig om dette. Fra 2012 til 2020 har stor etterspørsel, liten endring i tilbudet samt svakere krone ført til


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 19 av 354)

Innledning

at prisene per kg laks økte fra under 30 kroner per kg til i perioder å ligge over 70 kroner per kg. Ved å forutse utviklingen vil en kunne ta nødvendige grep for å forbedre driftsresultatet til bedriften. En kan bruke denne kunnskapen til å vurdere om en bør inngå langsiktige prisavtaler for levering av laksen. Resultatet av høyere laksepris blir selvsagt at kursen på fiskeaksjer stiger. Dersom en ut fra økonomisk analyse kan konkludere med dette før markedet gjør det, er det muligheter for betydelige gevinster ved kjøp av denne typen aksjer. Lakseaksjene har gjort det særdeles godt på børsen i perioden 2012–2020, der kursverdien for mange selskaper har økt med over 10-gangen. 5. Lønn og arbeidsmarkedsforhold Med kunnskap om arbeidsmarkedet vil en kunne vite hvor lett det er å skaffe arbeidskraft, og hvilke lønnsbetingelser som er rimelige. 6. Andre kostnader Her kan nevnes utgifter til transport, energi og avgifter. Dette påvirkes av mange faktorer, blant annet av beslutninger som tas av det offentlige. Som makroøkonom er man bedre i stand til å analysere slike momenter.

Det som er viktig i makroøkonomisk analyse, er å se hvordan de ulike faktorene påvirker hverandre. Ofte er det mange momenter som virker inn, og en kan lett gå i den fellen at en bare ser på noen få av disse og ignorerer andre størrelser. Hvordan vil for eksempel en høyere inflasjon enn forventet slå ut på Oslo Børs? Noen vil si at høyere inflasjon er uheldig for et land, samtidig som myndighetene kan sette i gang tiltak for å senke inflasjonen, som for eksempel å heve renta, og dette vil gjøre børsen mindre attraktiv. På den annen side vil aksjekurser gjenspeile den faktiske verdien i bedriftene. Ved en generell prisoppgang vil også trolig den nominelle verdien av børsselskapene (dvs. i løpende kroner) stige. Det vil bli resultatet hvis det forutsettes uendret realverdi på selskapene. Det er rimelig å tro at dette slår ut på, hvilket gjør aksjer mer attraktive enn kontanter. Den globale økonomien gir nye utfordringer for et lands økonomi. På den ene siden kan det gi store muligheter og handlingsrom for den enkelte næring, på den andre siden skaper det uoversiktlighet og usikkerhet. Sentrale økonomiske størrelser som tidligere var stabile, kan nå svinge svært mye i løpet av en kort periode. Dersom en tar for seg året 2008, et år med store variasjoner, observerer en at kronekursen svingte mye i forhold til euro, det var store fluktuasjoner i renta, og oljeprisen varierte fra ca. 50 til 150 USD. I løpet av noen få måneder i 2014–2015 ble oljeprisen mer enn halvert målt i USD samtidig med at oljeprisen steg med 30 prosent. Oljeprisen steg igjen, men korenaviruset i 2020 førte til et nytt stort fall. Det går ofte fort i svingene, og forhold fjernt fra landegrensene kan ha store innvirkninger på rammebetingelsene for en liten bedrift på Møre. Mange forventer at makroøkonomer skal kunne forutse disse endringene. I mange tilfeller gjør de også det, mens det i andre tilfeller kommer helt uventet. Begivenheter med lav forutsigbarhet, og som har stor betydning, kalles ofte for svarte svaner. Uttrykket har sitt opphav fra 1697, da man plutselig fant svarte svaner i Australia – noe ingen hadde forventet. Eksempler på «svarte svaner» innenfor økonomien er bankkrisen i 1980-årene, finanskrisen i 2008 og koronaviruset i 2020. Som samfunnsborger er det nyttig å ha allmennkunnskaper i makroøkonomi (punkt 2.

19


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 20 av 354)

Innføring i makroøkonomi

Det gjør en i stand til bedre å forstå det som skjer i samfunnet. I nyhetene hører vi begreper som konkurranseevne, ekspansiv finanspolitikk, lavere styringsrente. Hva betyr dette, og hvilke konsekvenser får det for den økonomiske utviklingen? Hva med statsbudsjett og nasjonalbudsjett – hva er forskjellen? Hva med oljeinntektene? Bør mer brukes til veibygging? Bør oljeformuen plasseres i Norge eller i utlandet? Spørsmålene er mange, og som opplyst borger er det til stor hjelp å ha innsikt i slike forhold for å kunne delta i samfunnsdebatten og å avgi stemme ved valg, på en fornuftig måte. Ved å studere makroøkonomi tilegner man seg også kunnskaper om samspillet mellom offentlig og privat sektor. Det blir lettere å forstå hvorfor myndighetene opptrer slik som de gjør. Å studere makroøkonomi gir ferdigheter som kan anvendes på mange områder (punkt 3. Det gir trening i logiske resonnementer og gode analytiske ferdigheter. Dette er belyst nedenfor ved eksemplet fartskontroll. Som ansatt i et konsulentfirma eller i offentlig sektor kan man bli bedt om å evaluere satsingen på fartskontroll, og da kan det være at man famler litt i blinde. Med kunnskap i blant annet samfunnsøkonomi får man trening i en bestemt måte å tenke på, som gir en bedre analytiske ferdigheter.

1.2 Sentrale momenter i makroøkonomi og samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomien opererer med mange diffuse sammenhenger. Årsaksforholdene er komplekse, og det skjer stadig endringer i omgivelsene. Det finnes ofte ikke noen klar oppskrift, og det er ikke en eksakt vitenskap på linje med kjemi og fysikk. Innenfor naturvitenskapelige fag kan man med stor sikkerhet forutse hva som vil skje ut fra kunnskap om naturlover. Men innenfor samfunnsøkonomien er det så mange

2014

2012

2010

2008

2006

2004

2002

2000

1998

1996

1994

1992

1990

1988

1986

1984

1982

1980

1978

1976

1974

135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

1972

20

Figur 1.1 Antall arbeidsledige målt i 1 000 personer I løpet av perioden 1972 til 2014 varierte arbeidsledigheten mellom 25 000 og 130 000 (fra ca. 1,5 til 5 prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Statistisk sentralbyrå


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 21 av 354)

Innledning

Sysselsatte personer etter næring A. 1930 Sekundærnæringer 23 % Tjenestenæringer 36 %

Primærnæringer 41 %

B. 1970

Sekundærnæringer 32 % Tjenestenæringer 55 %

Primærnæringer 13 % C. 2007 Sekundærnæringer 20 % Primærnæringer 3%

Tjenestenæringer 77 %

Figur 1.2 Sysselsetting Andelen som arbeider i tjenesteytende næring, har steget fra 23 prosent til 77 prosent i 2007, samtidig som det spesielt har vært en nedgang i sysselsettingen innenfor jordbruk og fiske (primærnæringene). Kilde: Statistisk sentralbyrå

21


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 22 av 354)

Innføring i makroøkonomi

usikre faktorer at resultatet kan være vanskelig å si på forhånd. Ringstad (2007) sammenlikner samfunnsøkonomien med meteorologi. På grunn av de ulike naturkreftene kan meteorologen spå været og er dyktigere til dette enn en lekmann, men som vi alle vet, er værmeldingene ofte feil. Samfunnsøkonomien er analytisk orientert og ser på hvordan årsak–virkning-forholdene er i samfunnet. Sakene ses fra ulike synsvinkler, og det blir ofte pro–kontra-argument. Så langt har vi hatt én professor i samfunnsøkonomi som finansminister, Ole Myrvold under Borten-regjeringen. Han har fått som ettermæle at han var svært dyktig til å se en sak ut fra ulike synsvinkler, men at han hadde betydelig vegring mot å komme fram til en entydig konklusjon som kunne danne grunnlag for en beslutning. Dette er et trekk som preger en del samfunnsøkonomer. Det fortelles at den amerikanske presidenten Harry Truman ønsket seg økonomer med bare én hånd, da han ble lei av å høre: «on one hand, but on the other hand …» Da Trygve Haavelmo dro tilbake til hjemlige trakter etter å ha blitt professor i samfunnsøkonomi, falt anseelsen hans da han ikke kunne si bestemt i hvilken retning tømmerprisene ville bevege seg, da det betydde mye for næringslivet på disse traktene (Ringstad 2007, s. 66). Mankiw (2003) framhever fire viktige punkter i makroøkonomien: 1 2 3 4

På lang sikt er det landets evne til å produsere varer og tjenester som bestemmer velstanden for et land. På lang sikt vil pengetilførselen bare bestemme inflasjonen. Det påvirker ikke produksjonsnivået. På kort sikt har samlet etterspørsel stor betydning for hvor mye som produseres. På kort sikt kan myndighetene gjennom økonomisk politikk påvirke både inflasjon og produksjonsmengde.

Styringsrente 10,0 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

22

Figur 1.3 Renteutvikling (styringsrenta til Norges Bank) Renta har beveget seg mye i årene 1991 til 2015. Kilde: Norges Bank


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 23 av 354)

Innledning

$150 $140 $130 $120 $110 $100 $90 $80 $70 $60 $50 $40 $30 $20 $10 Jan-1946

Feb-1958

Mar-1970

Apr-1982

May-1994

Jun-2005

Jul-2018

Figur 1.4 Prisen på oljen i USD Oljen er svært viktig for norsk økonomi. Prisen har variert mye. Kilde: www.macrotrends/net/chat/1369/crude-oil-price-history-chat

300

300

250

250

200

200

150

150

100

100

50

50

0

0 1970

1985

2000

2015

2030

2050

Figur 1.5 Produksjon av petroleum på norsk sokkel Figuren viser historisk oversikt og forventet utvikling i oljeproduksjonen framover, målt i millioner Sm3 oljeekvivalenter. Det er en teknisk måleenhet der 1 Sm3 utgjør 6,29 fat (1 fat svarer til 159 liter). Produksjonen på norsk sokkel antas å falle betydelig i årene som kommer. Kilde: NOU 2015: 9, s. 139

23


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 24 av 354)

Innføring i makroøkonomi

I makroøkonomisk analyse står samspillet mellom økonomisk politikk og resultatet av denne sentralt. En av de viktigste politiske målsettingene er å sikre en stabil, forutsigbar økonomisk utvikling, noe som igjen sikrer stabilt høy sysselsetting (stabiliseringspolitikken). Figur 1.1 viser tydelig at en ikke har lyktes med dette. Men det er ikke bare sysselsettingen som fluktuerer. Dette kommer tydelig fram ved å studere figurene 1.3 og 1.4. Det er mange faktorer som bidrar til å forklare disse fluktuasjonene. Men en endring i én størrelse vil virke inn på mange andre. Det har skjedd mye i norsk økonomi de siste tiårene, og vi har blitt en oljenasjon. De fleste arbeider i dag innenfor servicesektoren, enten i offentlig eller i privat regi. Av figur 1.5 ser vi at oljeinntektene vil avta, og det vil være en utfordring for norsk økonomi å håndtere dette. Det er mange eksempler på ubalanser. I forbindelse med finanskrisen har det vært mye fokus på ubalansen i handelen med utlandet (jf. figur 1.6). Mens USA har hatt store underskudd, så har blant annet Kina hatt store overskudd. Mange land som Kina stimulerer økonomien sin gjennom en eksportdrevet vekst. Men skal noen land ha

I prosent av BNP 12,00 10,00 8.00 6.00 4.00

Kina

2.00

Japan United Kingdom

0.00

USA – 2.00 – 4.00 – 6.00 2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

– 8.00 2002

24

Figur 1.6 Ubalanse i verdensøkonomien (driftsbalansen i prosent av BNP) Ubalansen i verdenshandelen – først og fremst mellom Kina og USA – har avtatt etter finanskrisen. Kilde: www.economicshelp.org/blog/9996/trade/effect-current-account-surplus/


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 25 av 354)

Innledning

overskudd, må andre ha tilsvarende underskudd. Dette skaper ustabilitet i verdensøkonomien. Dersom mange land skal basere seg på strategien med eksportdrevet stimulanse, kan resultatet for verdensøkonomien bli noe helt annet enn det som er ønskelig. «På sikt vil dette ikke være til noen hjelp, med mindre man kan eksportere til en annen planet» (Paul Krugman, The Economist 13.06.2009). Innenfor makroøkonomien er det mange spennende temaer. Gjennom å lese denne boka vil du forhåpentlig få nok innsikt til å forstå hvordan økonomien henger sammen, hvorfor det svinger så mye i norsk økonomi, og hvordan det virker på den økonomiske situasjonen.

6 000

4 000

2 000

0 1500

1600

1700

1800

1900

2000

Figur 1.7 Historiske tall for BNP per innbygger for hele verden (internasjonal dollar, 1990) Den økonomiske veksten startet med den industrielle revolusjonen. Økningen i BNP per innbygger har avtatt de siste årene, og det er usikkert hvordan utviklingen vil bli i framtiden.

25


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 26 av 354)

Kapittel 2

Litt økonomisk idéhistorie 2.1 Innledning Det er nyttig å lære av historien. Den økonomiske idéhistorien tar oss med på en reise tilbake i tiden. For en økonomistudent vil dette være nyttig kunnskap for å forstå økonomien i dag. En av våre store økonomer, John Maynard Keynes, mente at en god økonom må studere nåtiden i lys av fortiden for å kunne lage en god analyse av framtiden. For å bli en dyktig økonom trenger en ifølge Keynes også kunnskap i matematikk, historie og filosofi. Professor Nourel Roubini, en av de få økonomene som forutså finanskrisen, legger stor vekt på å se på historiske trekk i andre land som har opplevd finansielle kriser (nettavisen E24 07.01.2008). En økonom kan lære mye om boligbobler og fall i boligpriser ved å studere kollapsen i boligprisene i Oslo i perioden 1899–1905 eller den særnorske boligkrisen som startet i 1988. Det er en viktig del av allmenndannelsen å ha kunnskap om utviklingen av samfunnsøkonomien. Bidrag til ny økonomisk teori kommer ofte når det blir et vidt gap mellom virkeligheten og den verdenen som eksisterende teori beskriver. Når kartet ikke lenger stemmer med terrenget, trenger vi et oppdatert kart. Sentrale bidragsytere vil alltid være barn av sin tid, og teorier som blir presentert, må forstås med utgangspunkt i den tiden de enkelte økonomene levde i. Teoriene vil alltid være påvirket av den kulturen og tenkemåten som var dominerende der og da. En skal være bevisst på dette når teorier overføres til andre tidsperioder. Enkelte teorier har rett nok vist seg å være robuste og ha stor gyldighet også i dag. Ny teori har en tendens til å komme i bølger, og det er ikke tilfeldig. Ofte er det en konsekvens av at avstanden mellom teori og virkelighet har blitt for stor. Det skaper rom for nye tanker for å tette igjen noe av dette gapet. Selv om enkeltpersoner framheves som viktige bidragsytere, levde de ikke i noe vakuum. Det var mange personer i miljøet omkring de store tenkerne som var med på utviklingen av ny teori og innsikt. Stoffet her er i stor grad basert på Sandmo (2006), Ringstad (2007), Skousen (2009) og til dels Estrup mfl. (2004) og Roncaglia (2009). For perioden etter 1970 er mye av inspirasjonen hentet fra Burda og Wyplosz (2009) og Blanchard (2009). I tillegg har Screpanti og Zamagni (2009) og Rødseth (1985) vært viktig kildestoff. I denne framstillingen vil vi først og fremst rette blikket mot den makroøkonomiske utviklingen. Dette har ført til at vi har holdt utenfor velferdsteoretiske problemer med kjente bidragsytere som Vilfredo Pareto (1848–1923) og Francis Edgeworth (1845–1926). Hensikten med dette kapitlet er å dra noen hovedlinjer uten å bli for detaljert. Det er alltid ulike versjoner av historien, og bare delvis tas denne diskusjonen opp her.


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 27 av 354)

Litt økonomisk idéhistorie

Årstall 1700 Merkantilisme

Adam Smith 1800

1900

David Ricardo

Robert Malthus

Karl Marx

John Stuart Mill

Institusjonell teori Thorstein Veblen mfl.

Nyklassisk teori Alfred Marshall mfl. Keynesianisme John Maynard Keynes

Public choice Buchanan

Monetarisme Milton Friedman

De nye klassikerne Robert Lucas mfl.

Nykeynesianisme 2000

Figur 2.1 Den økonomiske utviklingen Ulike retninger og teorier er sammenvevd i hverandre, og det kan være ulike syn på i hvilke tidsperioder de ulike retningene gjør seg gjeldende. Det gjør det vanskelig å lage en presis og korrekt framstilling av slektstavlen og å avgjøre hvilke skoleretninger som bør være med. Vi har derfor valgt å avgrense oss til å vise i hvilke tidsepoker sentrale bidragsytere levde, eller når de ulike retningene dominerte. Figuren viser først og fremst når de ulike retninger oppstod, og ikke når de ble avsluttet.

2.2 Klassisk og nyklassisk økonomisk teori (1776–1936) Det startet med Adam Smiths (1723–1790) utgivelse av boka The Wealth of Nations (1776). Den regnes som det første solide bidraget til økonomisk teori. Boka kom i forkant av overgangen fra føydalsamfunnet til det industrielle samfunnet, med påfølgende økonomisk vekst og stor velstandsutvikling. I økonomisk idéhistorie skilles det mellom den klassiske (1776–1873) og den nyklassiske skolen (1873–1936). Viktigste bidragsytere i den første gruppen er Adam Smith, Thomas Malthus, David Ricardo og John Stuart Mill. Til den andre gruppen hører Léon Walras, Alfred Marshall, Arthur Pigou med flere.

27


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 28 av 354)

28

Innføring i makroøkonomi

Mange hadde syslet med økonomiske tanker og ideer før Smith. Vi kan nevne de greske filosofene, Romerriket, middelalderen og ikke minst merkantilismen, som brukes for å beskrive det dominerende økonomisk-politiske systemet i Europa på 1600- og 1700-tallet. Merkantilisme er en betegnelse på de økonomiske handlingsreglene som var rådende på denne tiden. Forskjellen mellom de privilegerte (godseiere og adelsstand) og de ikke-privilegerte var stor. I hovedtrekk gikk teorien ut på at mest mulig produksjon burde skje innenfor landets grenser, importen skulle begrenses, og det var et mål å ha overskudd på handelsbalansen. Dette ville blant annet sikre økt tilstrømning av penger, som var av edelt metall. Jo større handelsoverskuddet var, desto større ble tilveksten av beholdningen av gull og sølv. Ragnar Frisch (1961) karakteriserte dette som et nullsumsspill. At et land får økt gullbeholdning ved et overskudd på handelsbalansen, fører til et tilsvarende underskudd og en redusert gullbeholdning hos et annet land. Adam Smith var født i Skottland. Han var en allsidig mann og var professor både i logikk og i moralfilosofi. Boka (An Inquiry into the Nature and Causes of) The Wealth of Nations, som er oversatt til norsk med tittel Nasjonenes velstand, var et omfattende verk som tok opp mange sentrale deler av økonomisk teori. Smith var helt uenig med den merkantiliske tankegangen. Det var ikke formuen av edle metaller som bestemte velstanden for et land, men realøkonomien, dvs. verdiene som produksjonen i landet skapte. Handelshindringer og toll som stod sentralt i den merkantiliske ideologien for å beskytte egen eksport, hemmet produksjonen og velstanden. Viktige kjennetegn ved den klassiske og den nyklassiske skolen er: 1. Favør av markedsøkonomien Adam Smith var tilhenger av en markedsorientert økonomi. Han la det teoretiske grunnlaget for tanken om en desentralisert økonomi der hver enkelt aktør var styrt av egeninteresse, men der dette under visse betingelser ville føre til det beste for samfunnet. Det er ikke av slakterens velvilje at vi får vårt kjøtt, men ut fra hensynet til slakterens egeninteresse. Smith understreket betydningen av spesialisering og arbeidsfordeling. Når bakeren tilbyr brød, vil ikke bare medmenneskets behov bli dekket, men også hans egne. Inntektene fra brødbakingen gjør ham i stand til å skaffe seg varer og tjenester for å dekke de nødvendige behovene til ham selv og familien hans. Det er imidlertid ikke nestekjærlighet til den som kjøper brødet, men egeninteresse og omsorg for sin egen familie som er motivasjonsfaktoren. Markedsøkonomien sikret en arbeidsfordeling der individer fikk tilgang på varer og tjenester uten store transaksjonskostnader, og det fungerte mellom personer som ikke hadde et personlig forhold til hverandre. Smith beskrev hvordan en vev av mange og kompliserte transaksjoner mellom husholdninger og bedrifter kunne fungere innenfor rammen av en markedsøkonomi. Drivkraften var å tenke på seg selv. Markedskreftene ordnet selv opp. Se for eksempel på husbygging, som innebærer mange kompliserte prosesser. Her trengs tilgang på utallige varer og tjenester med mange logistiske utfordringer. I et markedsøkonomisk system vil svikt i tilgangen på produkter bli oppveid ved at en eller annen produsent alltid vil se muligheten til å tjene penger ved å tilby nettopp denne varen. Den usynlige hånd ordner opp. Privat eiendomsrett og mange aktører sikrer konkurranse, og denne konkurransen vil bidra til en prissetting som er til samfunnets beste.


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 29 av 354)

Litt økonomisk idéhistorie

Teorien om markedsøkonomien ble utviklet videre av andre etter Adam Smith. John Stuart Mill (1806–1873) presenterte fenomenet «tilbud og etterspørsel» som sørger for at prisen alltid vil holdes i likevekt. Franskmannen Antoine Augustin Cournot (1801–1877) illustrerte grafisk sammenhengen mellom pris og etterspørsel og påpekte at denne kan representeres med en matematisk funksjon. Alfred Marshall (1842–1924) fokuserte på partiell likevekt og presenterte det tradisjonelle markedskrysset som alle som studerer økonomi får kjennskap til (Marshalls likevektsdiagram). Et annet viktig bidrag fra Alfred Marshall er begrepene konsumentoverskudd og priselastisitet, og dessuten viste han hvordan formene på tilbuds- og etterspørselskurvene er med på å forklare prisdannelsen. Marshall baserte sin analyse på at konsumentens etterspørsel var utledet av konsumentens nyttefunksjon. Grensenyttebegrepet står sentralt i en slik analyse, men æren for å innføre begrepet grensenytte tilfaller blant andre engelskmannen William Stanley Jevons (1835–1882). Flere økonomiske miljøer jobbet uavhengig av hverandre, som for eksempel skolen i Østerrike-Ungarn (der Carl Menger (1840–1921) stod sentralt), og dette miljøet presenterte grensenytteteorien omtrent samtidig med Jevons. Léon Walras (1834–1910) var den første som ved hjelp av matematikk utviklet en generell likevektsteori. Selv om Adam Smith mente at profittmaksimering og konkurranse ville sikre konsumentenes interesse, blir det feil å tolke Adam Smiths bidrag til inntekt for frie og uregulerte markeder. Mye av hans tanker la grunnlaget for utviklingen av planøkonomien, og hans bok The Wealth of the Nations var derfor pensum for de som studerte i Sovjet under kommunismen. Det styrker Smiths posisjon som grunnleggeren av økonomisk teori. Det er ingen universalmedisin for samkvem mellom aktørene. Det bygger på klare forutsetninger. Adam Smith var tydelig på at for eksempel monopoldannelser er en trussel, fordi konsumentenes interesse ikke blir ivaretatt. 2. Insentiver Adam Smith var opptatt av at det var utviklet insentivordninger som sikret økonomisk velstand. Et markedsorientert samfunn basert på egeninteresser ville sikre gode insentivordninger. Smith gjorde et nummer ut av at mange professorer som hadde fast lønn, var lite motivert til å yte god undervisning. Han mente det burde innføres et belønningssystem som premierte de som var dyktige bak katetret. Smith så på arbeidskraften som heterogen og mente at lønnen vil kunne avspeile følgende faktorer: • • • •

Hvor behagelig eller attraktivt arbeidet er. Hvor dyrt det er å lære yrket (opplæring, utdanning med mer). Risikoen for å bli arbeidsledig. Den enkeltes personlige ansvar (håndtering av kostbart materiale, behandling av folks formue, liv og helse). • Sannsynligheten for å lykkes i vedkommende yrke, avhengig av blant annet vedkommendes ferdigheter.

29


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 30 av 354)

30

Innføring i makroøkonomi

Dersom lønnsforskjellene ikke tar hensyn til slike forhold, vil det kunne gi uheldige insentivordninger. Denne teorien kalles kompenserende lønnsforskjeller. 3. Frihandel – en vinn-vinn-situasjon Adam Smith var tilhenger av frihandel og arbeidsfordeling mellom land. Det var jo en av hans hovedinnvendinger mot merkantilismen. David Ricardos (1772–1823) teori om det komparative fortrinn dannet det teoretiske fundamentet for den internasjonale arbeidsfordelingen. (Dette belyses mer inngående i kapittel 5.) Vi skal presentere eksemplet som Ricardo benyttet. Tabell 2.1 Antall årsverk for å produsere en enhet av vin og tekstiler Vin

Tekstiler

Forholdet

England

120

100

1,2

Portugal

80

90

0,88

Portugal kan produsere både vin og tekstiler billigere enn England. Men siden arbeidskraften ikke er mobil, lønner det seg for England å satse på tekstilproduksjon og importere vin fra Portugal. For Portugal er det motsatt. Det spesialiserer seg i produksjon av vin. For hver enhet av vin kan England produsere 1,2 enheter av tekstiler. Portugal, derimot, må oppgi 0,88 enheter av tekstiler per enhet vin. Ut fra en slik alternativkostnadstankegang ser vi da at Portugal har et komparativt (relativt) fortrinn i produksjon av vin, og England i produksjon av tekstiler. Gå ut fra at bytteforholdet er 1 til 1 ved handel mellom disse to landene. I så fall kan det enkelt vises at begge landene vil tjene på handel, det er en vinn-vinn-situasjon. Ricardos teori om komparative fortrinn fikk stor betydning i argumentasjon om frihandel og arbeidsfordeling mellom ulike land. Så lenge det er komparative ulikheter i produksjon av ulike varer, vil en gjennom handel kunne utnytte dette til økt verdiskaping. Ellers merker vi oss at Ricardo belyser teorien med et talleksempel som er en forenkling av virkeligheten, en pedagogisk metode som senere er mye anvendt ved presentasjon av økonomisk teori. Selv om Ricardo først og fremst er kjent for teorien om komparative fortrinn, skal vi ikke glemme at han sammen med Thomas Malthus (1766–1834) var først ute med å påpeke at investeringer og produksjon vil gi fallende avkastning, dvs. at produktiviteten er positiv, men avtakende. 4. Økonomisk vekst og befolkningsutvikling Dette var et tema som opptok Thomas Malthus. Ressursene på jorda er begrenset. Videre blir den beste jorda utnyttet først. Økt bruk av land og naturressurser vil derfor gi avtakende avkastning. Dette, kombinert med befolkningsutviklingen som øker eksponentielt, vil skape vansker for velstandsutviklingen i verden. Dette er framstilt grafisk i figur 2.2. Dersom befolkningsutviklingen passerer punkt C, vil resultatet bli sult, fattigdom og elendighet. Økt velstand ville føre til tiltakende befolkningsvekst, og hvis man ikke klarer å holde befolkningstilveksten nede, vil tilgangen på jord skape hindringer for


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 31 av 354)

Litt økonomisk idéhistorie

Befolkning

Ressurser

kritisk nivå

C

Ressurser Befolkning

År Figur 2.2 Kopling mellom ressursbruk og befolkningsvekst Veksten i befolkningen har en annen form enn i avkastning av naturressurser. Hvis befolkningen overstiger punkt C, vil velstanden per innbygger avta.

videre framgang. Dette var et pessimistisk syn som preget mange vitenskapsfolk på den tiden. For å unngå at dette skjer, er det nødvendig med befolkningsregulering. Adam Smith var opptatt av hvordan en kan øke verdiskaping og vekst i et samfunn. Hans teorier om hvordan et samfunn kan organiseres for å oppnå dette, bidrar til å legge grunnlaget for ideen om hvordan man skaper økonomisk vekst. Spesialisering av produksjonen førte til bedre utnyttelse av ressursene. For å øke produksjonen trengs det tilgang på realkapital, og det forutsetter at folk sparer. Et sentralt spørsmål er hva det er som skaper økning i produksjonen til et land. Her diskuterer Smith institusjonelle forhold og dessuten befolkningens rolle i samfunnet. Smith, i likhet med Thomas Malthus, forutså ikke den vedvarende veksten den industrielle revolusjonen ville skape. På grunn av den teknologiske utviklingen, og også til dels på grunn av folkevandringer, tok Malthus feil. Verden klarte å absorbere langt flere folk, og mange fikk oppleve langt høyere materiell velstand enn det Malthus kunne forestille seg. Likevel kan en ikke unngå følgende tanke: Kanskje var Malthus bare forut for sin tid? Problemene som han tok opp er muligens ikke løst, kanskje de bare er blitt utsatt. Med en verden som huser over 7 milliarder mennesker, et tall som fortsetter å øke kraftig, kan Malthus’ teori få tiltakende oppmerksomhet.

31


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 32 av 354)

32

Innføring i makroøkonomi

5. Arbeidsledighet De klassiske økonomene hadde markedet som sin ramme for å forstå mekanismene i samfunnet. I et velfungerende marked vil prisen skape likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Dette gjaldt også arbeidsmarkedet. I den grad det var arbeidsledighet i et land, skyldtes det manglende likevekt på arbeidsmarkedet. Tar vi utgangspunkt i et Marshalls markedslikevektsdiagram med stigende tilbudskurve og avtakende etterspørselskurve, vil lønningene tendere til å gi markedsklarering. Er lønningene for høye, får vi arbeidsledighet. Denne typen arbeidsledighet kalles for klassisk arbeidsledighet. Dette er en tolkning som tilegnes nyklassikerne og ikke klassikerne. Klassikeren John Stuart Mill diskuterte muligheten for kriser og nedgangstider, noe som ville gi overproduksjon i samfunnet. 6. Statens rolle Det er feil å framstille Adam Smith som tilhenger av et fullstendig fritt, uregulert næringsliv og en minimal stat, selv om mange liberalister har tatt ham til inntekt for et slikt syn. Smith mente at offentlig sektor hadde tre funksjoner: • Beskytte samfunnet mot vold og invasjon fra andre land. • Beskytte hvert enkelt individ i samfunnet mot urettferdighet og undertrykkelse. • Opprettholde og vedlikeholde visse offentlige anlegg som det enkelte individ ikke vil ta seg av, dvs. kollektive goder. Som eksempler på det siste nevnes bygging av veier, kanaler, engasjement i utdanning og helsetjenester. Ifølge Smith spiller staten, eller offentlig sektor, en viktig rolle i samfunnsøkonomien. John Stuart Mill går videre i å nevne oppgaver som staten må løse. Det gjelder utforming av lover, som for eksempel arveloven. Han drøfter videre eiendomsretten og mener det må komme klart fram hva som hører inn under den private eiendomsretten, og staten må beskytte den. Men den private eiendomsretten må likevel begrenses. Det er nødvendig med reguleringer slik at fellesskapet får tilgang til skog, vann og naturrikdommer. Smith mente at skattepolitikken bør være slik at borgerne betaler etter evne. Mill fulgte denne tanken og diskuterte både skattegrunnlaget og utformingen av skatten. 7. Fordeling av verdiskapingen Adam Smith så faren i at næringslivet tilriver seg makt og privilegier på bekostning av samfunnet, og ikke minst med hensyn til arbeidstakerne. Arbeidsgiverne er i den posisjon at de kan holde arbeidslønnene nede. John Stuart Mill ønsket velkommen ordninger der arbeiderne fikk økt lønningene sine. Han mente fagforeninger var viktige, ikke bare for å øke arbeidernes lønn som motvekt til den skjeve maktfordelingen i forhold til arbeidsgiverne, men også for at hele samfunnet skulle komme bedre ut. Etikken stod også sentralt i denne vurderingen. Bare dersom aktørene holder seg innenfor anstendige og etiske spilleregler og opptrer ærlig og tillitsfullt, vil egeninteresser kombinert med et godt fungerende marked sikre velstand i samfunnet. Fravær av konkurranse og andre faktorer som fører til at enkelte aktører tilriver seg en for stor del av verdiskapingen, vil skade velferden og velstanden i et


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 33 av 354)

Litt økonomisk idéhistorie

samfunn. John Stuart Mill var også en sterk talsmann for kvinnenes kår og rettigheter i samfunnet. I en del av dagens diskusjon om marked, egeninteresser og insentivordninger som gir ledere og andre høye avlønninger, er det mange som bruker dette mot Adam Smiths teorier og grunnleggerne av den liberale markedsøkonomien. Men dette er ikke i samsvar med klassikernes intensjoner og det de hevdet. De var opptatt av å heve velstanden for alle i samfunnet. Ved at arbeiderne får nok kjøpekraft, vil etterspørselen etter varer og tjenester øke, og noen må produsere dette. Henry Ford (1863–1947), grunnleggeren av Ford Motor Company, ville at de ansatte skulle få høy nok lønn til at de fikk råd til å kjøpe bilene som ble produsert. Dersom inntekts- og lønnsforskjellene er for store og mange lever i fattigdom, kan den nødvendige framgangen og velstanden utebli. 8. Inflasjon, rente og pengepolitikk Selv om mange regner Irving Fisher (1867–1947) som en av de største amerikanske økonomene, har han levd noe i skyggen av andre store økonomer. Fisher la grunnlaget for teorien om pengepolitikken ut fra et makroøkonomisk perspektiv. Han fokuserte på virkninger av pengemengdetilførsel på økonomien på kort og på lang sikt. Han analyserte sammenhengen mellom pengetilførsel og inflasjon og påpekte at økt pengetilførsel skaper inflasjon. Variasjoner i inflasjonen vil få mange uheldige konsekvenser, og derfor var det viktig å regulere pengetilførselen slik at en sikret stabile priser. På kort sikt kan endringer i priser og omløpshastigheten på penger resultere i uønskede avvik i renta, og dette vil kunne forårsake store svingninger i økonomien. Deflasjon eller høy gjeld kan føre til store kriser. Fisher mente at pengepolitikken spilte en avgjørende rolle for å unngå konjunktursvingninger. Han definerte også begrepet realrente (som differansen mellom nominell rente og inflasjon). Et annet viktig bidrag og som er av spesiell interesse for en bedriftsøkonom, er det fremragende arbeidet til Fisher om diskontering og nåverdiberegninger (The Nature of Capital and Income som kom i 1906 og The Rate of Interest som ble publisert året etter).

2.3 Den keynesianske perioden (1936–ca. 1970) Denne epoken startet med kanskje den mest kjente boka i økonomisk teori etter The Wealth of Nations, nemlig The General Theory (of Employment, Interest and Money) som engelskmannen John Maynard Keynes (1883–1946) skrev i 1936. Den resulterte i et systemskifte. For å forstå dette må vi ta utgangspunkt i det som skjedde i USA i 1929. Det var startskuddet for den store depresjonen i Nord-Amerika og i Europa, med stor nedgang i produksjon og høy arbeidsledighet. Denne lavkonjunkturen varte mer eller mindre helt fram til andre verdenskrig. Problemet var at de rådende økonomer ikke hadde en klar oppskrift på hvordan man kunne komme seg ut av krisen. Keynes tok et oppgjør med økonomene fra tidligere. Han betegnet dem som konvensjonelle, klassiske økonomer. En av grunnene til at boka fikk så stor betydning, var at Keynes kom med en oppskrift på hvordan en kan håndtere konjunkturkriser.

33


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 34 av 354)

34

Innføring i makroøkonomi

Hva er det sentrale budskapet i The General Theory? 1. Arbeidsmarkedet og arbeidsledighet Keynes tok utgangspunkt i lønnsrigiditet og at lønnsnivået ikke er fleksibelt nedover. Arbeiderne er lite villige til å gå ned i nominell lønn. En reallønnsnedgang på grunn av økte priser på konsumvarer vil derimot møte mindre motstand. Dersom det skjer et stort fall i etterspørselen etter arbeidskraft, vil resultatet pga. lønnsrigiditeten være høy arbeidsledighet. Dette kalles for keynesiansk arbeidsledighet eller konjunkturarbeidsledighet. I motsetning til tidligere økonomer ga Keynes en forklaring på langvarige perioder med stor arbeidsledighet. 2. Konsum- og investeringsfunksjonen I sin analyse antok Keynes at det var en entydig og stabil sammenheng mellom inntekt og forbruk. Når inntekten stiger, vil forbruket øke, og virkningen vil være avhengig av den marginale konsumraten (the marginal propensity to consume), et begrep som ble introdusert av Keynes. Når det gjelder investeringer, mente Keynes at beslutningene ble tatt avhengig av mange andre faktorer enn renta. Forventninger om framtida er ustabile og påvirkes av spekulative vurderinger, og dette vil i stor grad slå ut på investeringsaktiviteten. Det er vanskelig å forutsi endringene i investeringene. Men fluktuasjoner i investeringene vil få stor betydning for sysselsettingen og aktiviteten i økonomien gjennom multiplikatorvirkninger eller ringvirkninger fordi de fører til at effekten forsterkes.

Aktivitet

Naturlige svingninger i økonomien

Stabil utvikling (Keynes)

Svingninger med offentlig budsjettbalanse

Tid Figur 2.3 Konjunktursvingninger og økonomisk politikk Figuren viser tre kurver, den ene med balanse i offentlig budsjett. Den gir store fluktuasjoner. Kurven som viser naturlige svingninger i økonomien, kan elimineres med en aktiv økonomisk politikk.


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 35 av 354)

Litt økonomisk idéhistorie

3. Stabiliseringspolitikk og statens rolle Keynes kom med en oppskrift på hvordan en kan håndtere konjunkturkriser og negative virkninger på økonomien på grunn av fall i privat realinvestering. Dette skulle motvirkes av økt underskudd på offentlige budsjetter, enten ved å øke offentlige utgifter eller ved å stimulere privat forbruk gjennom skattelette. Staten skal være aktiv og drive motkonjunkturpolitikk. I dårlige tider med lavkonjunktur skal en øke offentlig etterspørsel for å motvirke fallet i privat etterspørsel. Offentlig sektor skal gå med underskudd. I gode tider er det motsatt. Da skal offentlig sektor dempe etterspørselen enten ved å redusere sin egen etterspørsel eller ved å dra inn privat kjøpekraft. Det gir overskudd på offentlige budsjetter. Keynes konsentrerte seg om finanspolitikken (dvs. offentlige inntekter og utgifter) og mente at pengepolitikken var lite egnet til å stabilisere økonomien. Dette er vist på figur 2.3. Ved hjelp av aktiv finanspolitikk kan vi sikre en stabil utvikling og sysselsetting. Konjunktursvingningene blir dempet, og med rett dosering kan de bli helt borte. Men uten en aktiv stabiliseringspolitikk vil usikkerhet og mangel på privat etterspørsel kunne forårsake en vedvarende arbeidsledighet. En økonomisk politikk som tar sikte på at offentlige budsjetter går i balanse, vil være destabiliserende. Mange rådende økonomer og politikere mente det var viktig med budsjettdisiplin, dvs. at det var uforsvarlig med offentlig budsjettunderskudd også i dårlige tider. Men ved et fall i BNP vil også skatteinntektene svikte. Med krav om budsjettdisiplin og balanse i offentlige budsjetter, må det offentlige da redusere sine utgifter. Dermed blir nedgangen i produksjon og sysselsetting større. I gode tider får det offentlige ekstra inntekter, og ved bruk av disse midlene vil konjunkturoppgangen bli styrket. Ifølge Keynes vil en økonomisk politikk med krav om budsjettbalanse bare forsterke fluktuasjonene.

Makroøkonomi som en egen disiplin Etter andre verdenskrig var Keynes’ tanker enerådende. Uttrykket den keynesianske revolusjonen ble brukt. Man hadde kommet ut av den faglige krisen som preget miljøet i 1930-årene, og oppfatningen var at man hadde fått tilgang til en verktøykasse som kunne håndtere framtidige kriser. Det rådet en optimistisk og positiv holdning til hva en kunne oppnå gjennom en aktiv økonomisk politikk. Bare økonomene fikk nok kunnskap, antok man at framtidige kriser kunne unngås. Ragnar Frisch (1895–1973) var den første som definerte begrepet makroøkonomi i en artikkel i 1933 (samtidig som mikroøkonomi ble en annen disiplin). Tilhengerne av den keynesianske teorien i 1950- og 1960-årene (Lawrence Klein, Franco Modigliani, John Hicks, James Tobin, Jan Tinbergen, Bent Hansen, Trygve Haavelmo med flere) fokuserte på å definere makroøkonomien som et separat studium. Asbjørn Rødseth (1985) nevner følgende punkter. Makroøkonomien 1 2 3 4 5 6

ser på økonomien under ett bruker en grovere inndeling enn i mikroøkonomien presenterer atferdsrelasjonene direkte og ikke ut fra tilpasning i mikro dokumenterer atferdsrelasjonene ved hjelp av statistiske metoder (økonometri) bruker av konsistente matematiske modeller legger til grunn nasjonalregnskapet som en felles begrepsramme

35


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 36 av 354)

36

Innføring i makroøkonomi

Nobelprisvinner Frisch (1969) var aktiv i å utarbeide nasjonalregnskap og nasjonalbudsjett. Det ble ansett som nødvendig for å kunne etablere et apparat for makroøkonomisk planlegging. Norge var tidlig ute med presentasjonen av sitt første nasjonalbudsjett (1947). Med bakgrunn i Keynes’ tanker ble det utviklet økonomisk-matematiske modeller for å bestemme aktiviteten i et land. Disse fokuserte på etterspørselssiden og brukte offentlige virkemidler for å regulere økonomien. Den makroøkonomiske tenkningen var frakoplet atferden i mikroøkonomien. Man tok i stor grad utgangspunkt i aggregerte etterspørselsfunksjoner på makronivå, som privat konsum, privat realinvestering og import. Beskrivelsen av arbeidsmarkedet, som stod sentralt i The General Theory, kom mer i bakgrunnen. Keynes tok selv avstand fra bruk av matematiske presiseringer og økonometriske metoder. Han mente blant annet at investeringsfunksjonen var altfor usikker og ustabil til å kunne bli presentert matematisk.

Hvorfor fikk Keynes’ teorier så stor gjennomslagskraft? Det var flere miljøer som hadde mye av den samme teoretiske tilnærmingen som The General Theory. Johansen (1983b) påpekte at flere var inne på tanken om offentlig underskuddsbudsjettering som tiltak mot arbeidsledighet, som stockholmskolen (som bestod av blant andre Gunnar Myrdal (1898–1987), Bertil Ohlin (1899–1979) og Erik Lindahl (1891–1960), vår egen Ragnar Frisch og den polske økonomen Michael Kalecki (1899–1970)). Vi skal derfor nevne noen av årsakene til at Keynes’ bok fikk en så sentral plass. 1. Timing En viktig faktor er selvsagt at de rådende økonomer ikke hadde en klar og god oppskrift for å løse den store depresjonen i 1930-årene. Norge ble rammet med en nedgang i produksjon på 8 prosent fra 1930 til 1932–1933, men det er ingenting mot Tyskland, der nedgangen var på 30–40 prosent (Hanish mfl. 2004). Nedgangen og var en sterkt medvirkende årsak til nazismens frammarsj. Rett bok/idé på rett tid med andre ord. Blanchard (2009) framhever nettopp timingen som en viktig årsak til den umiddelbare suksessen. 2. Framstillingsform En annen styrke er at den er skrevet med en god penn. Den er pedagogisk velformulert og appellerer til leseren om at her finner han oppskriften på å løse konjunkturkriser. Ragnar Frisch mente at selve tankene i The General Theory ikke er så geniale, men det er måten stoffet blir utnyttet og presentert på, som er originalt (Rødseth 1985). 3. Oppfølging En tredje viktig faktor var at andre økonomer fulgte opp Keynes’ analyse. Keynes formulerte aldri noen konsistente logiske modeller som fanget opp helheten. Derfor var det behov for presiseringer. Her er det spesielt to som bør framheves. Den ene er John Hicks (1904–1989) som utarbeidet matematiske modeller og introduserte IS-LM-diagrammet. Den andre er nobelprisvinneren i økonomi fra 1970, Paul Samuelson (1915–2009), som skrev den banebrytende læreboka Economics (en bestselger


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 37 av 354)

Litt økonomisk idéhistorie

som kom ut første gang i 1948). Den tok utgangspunkt i etterspørselssiden på makronivå med Keynes’ konsumfunksjon til å forklare aggregert etterspørsel. Han viste dette grafisk (Samuelsons 45-gradersdiagram). Begge bidragene var en popularisering av Keynes’ tanker og inngikk som pensum på begge sider av Atlanteren. Etter hvert var det mange økonomistudenter som ble utdannet med disse tankene, og det fikk stor betydning. Dette er presentasjoner som fortsatt preger lærebøkene i makro. Makroøkonomien fikk ben å stå på og utviklet seg som en egen disiplin. 4. Legitimitet Ut fra General Theory var det naturlig med en grov kategorisering slik som Frisch hadde tenkt seg. En kunne bruke determinerte modeller som omfattet sentrale makroøkonomiske størrelser. Videre ga den legitimitet til en aktiv stat. Blant politikere var det ulike strømninger fra liberalister og sosialister. Arbeiderklassen var i stor frammarsj og kom i politiske posisjoner. Det var stor diskusjon, blant annet i Norge, om hvordan samfunnet skulle organiseres. Inspirert av Karl Marx (1818–1883) var det mange økonomer som argumenterte for sosialisering og makroøkonomisk sentralplanlegging, blant andre Oskar Lange (1904–1965). Keynes var ingen motstander av markedsøkonomien, derimot mente han at det var nødvendig med sterk statlig styring for å sikre sysselsettingen. Dette budskapet passet godt inn i den sosialdemokratiske tankegangen. Sosialdemokratene satte derfor Keynes’ tanker ut i livet da de kom i maktposisjoner i Vest-Europa etter andre verdenskrig. Keynes’ ideer ga legitimitet til å føre en sosialdemokratisk politikk. 5. Kontakt teori og praksis Atferdsrelasjonene som ble brukt, kunne studeres empirisk. Dette ga stor tilslutning hos yngre økonomer, spesielt de som var opptatt av statistikk og økonometri (Rødseth (1985). Makroøkonomiske problemstillinger fikk etter hvert en sentral plass ved våre universiteter. Det ble bygd opp fagmiljøer utenfor universitetene med makroøkonomisk kompetanse. I Norge fikk vi slike etableringer i Finansdepartementet og i Statistisk sentralbyrå, etter hvert også i Norges Bank. Sentrale personer i dette arbeidet var Petter Jakob Bjerve (1913–2004), Odd Aukrust (1915–2008) og Erik Brofoss (1908–1979). De to førstnevnte hadde sitt virke i Statistisk sentralbyrå. Brofoss markerte seg som politiker og fagmann (og var sentralbanksjef i perioden 1954–1970). Som medlem av regjeringen, både som handelsminister og som finansminister, var han en sentral drivkraft i utarbeidelsen av vårt første nasjonalbudsjett. Det var nær kontakt med samfunnsøkonomene ved Universitetet i Oslo. På Universitetet i Oslo fant vi, i tillegg til Ragnar Frisch, størrelser som Trygve Haavelmo (1911–1999) og Leif Johansen (1930–1982). Haavelmo utmerket seg ved å anvende statistiske metoder på økonomiske problemstillinger for blant annet å estimere makro konsumfunksjon (økonometri). For dette arbeidet ble han premiert med nobelprisen i 1989. Leif Johansen forsket spesielt på vekst og makroøkonomisk planlegging på lang sikt. Boka Offentlig økonomikk (1965) ble oversatt til engelsk og satt opp som pensumbok over hele verden.

37


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 38 av 354)

38

Innføring i makroøkonomi

2.4 Tiden etter keynesianismen (1970–) Monetaristene Denne retningen forbindes med Milton Friedman (1912–2006), som fikk nobelprisen i 1976. Mye av denne teorien ble utviklet i den keynesianske storhetstiden og fikk stor betydning i utformingen av økonomisk politikk. Et viktig arbeid her er The role of Monetary Policy (1968). I motsetning til Keynes mente Friedman at det var viktig å bruke pengepolitikken som et ledd i motkonjunkturpolitikken, og han underbygde dette med data fra 1930-årene. En viktig årsak til Den store depresjonen var at pengemengden ble redusert, det vil si feil pengepolitikk. Friedman tok utgangspunkt i kvantitetslikningen og mente at pengepolitikken var viktig for å bestemme inflasjonen i et land. Keynesianerne baserte sin analyse på at det er et bytteforhold mellom arbeidsledighet og inflasjon også på lang sikt. Monetaristene var uenige i dette. Utviklingen i 1970-årene med stagflasjon viste at monetaristene fikk rett. Stagflasjon er en situasjon med både høy inflasjon og høy arbeidsledighet. I kjølvannet av dette ble det utviklet en teori om Phillips-kurven, som viser at sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet har ulik form på kort og på lang sikt. Med bakgrunn i monetaristenes bidrag ble det lagt vekt på både finans- og pengepolitikk for å regulere økonomien i et land. Dette ble etter hvert standard framstilling i makroøkonomiske modeller.

Nyklassisisme Opphavsmennene til denne retningen er Robert Lucas jr. (1937–, nobelprisvinner i 1995), Thomas Sargent (1943–) og Robert Barro (1944–). De utfordret det som var de rådende oppfatningene innenfor makroøkonomien. Et viktig verk i presentasjonen av disse nye ideene er Lucas’ Expectation and the Neutrality of Money (1972). Grunnen til betegnelsen nyklassisisme var at disse var helt uenig med den keynesianske tilnærmingen og tok utgangspunkt i teorier fra før Keynes’ tid, dvs. nyklassikerne (Marshall mfl.). De kan karakteriseres på følgende måte (Rødseth (1985): 1 2 3 4 5

alle atferdsrelasjoner skal utledes fra en rasjonell mikroøkonomisk tilpasning oppfatninger om den økonomiske utviklingen baseres rasjonelt (rasjonelle forventninger) krav om likevektsmodeller opphever skillet mellom makro og mikro ikke ønskelig med en aktiv stat

Vi finner klare fellestrekk med teorien fra før Keynes. Det var en gjenfødelse av de (ny)klassiske ideene, men med versjoner mer tilpasset dagens situasjon og med aktiv bruk av datateknologi og statistikk. Ifølge disse økonomene vil markedene klareres, også arbeidsmarkedet. Derfor kan vi bare snakke om frivillig arbeidsledighet. De nye klassikerne mente at makroøkonomien skal bli konstruert ut fra mikroøkonomisk atferd om maksimering av nytte og overskudd. Forutsetningen om rasjonell atferd fikk stor betydning for hvordan en skal angripe makroøkonomiske problemer.


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 39 av 354)

Litt økonomisk idéhistorie

Vi skal her nevne noen punkter: • Forklaringen på at Phillips-kurven blir vertikal på lang sikt, er de rasjonelle forventningene. Dersom pengemengden øker med 4 prosent, vil prisene og lønningene stige tilsvarende, og dermed blir virkningen nøytral på BNP. Man lar seg ikke lure av nominelle størrelser. • En aktiv motkonjunkturpolitikk vil ikke nødvendigvis fungere, fordi finanspolitikken vil påvirke atferden til husholdningene (Lucas’ kritikk). Det er vanskelig å si hva resultatet blir, fordi en endring i politikken påvirker også insentivene til aktørene. Utfallet kan bli noe helt annet enn hva myndighetene hadde forventet. Økonomisk politikk må ses på som et spill mellom myndighetene og aktørene i markedet.

Tilbudssideøkonomi Ifølge Robert A. Mundell (1932–) forsømte keynesianerne tilbudssiden i økonomien. Han mener det blir feil også på kort sikt å fokusere så mye på etterspørselssiden og tiltak for å påvirke den. Tvert imot er det tilbudssiden som bør stimuleres. Myndighetene har som oppgave å legge forholdene til rette og iverksette tiltak for å skape verdier i samfunnet. Et høyt skattenivå må også vurderes ut fra hvordan det påvirker arbeidsinnsatsen og verdiskapingen i samfunnet. Økonomene Joseph Stiglitz (1943–, nobelprisvinner i 2001) og Edmund S. Phelps (1933–, nobelprisvinner i 2006) mente at bedriftene ikke var tjent med full sysselsetting. Utforming av lønningene kan brukes til å motivere de ansatte til å jobbe mer. Jo høyere arbeidsledigheten er, desto mer motivert vil arbeiderne være. Disse økonomiske forklaringene kom samtidig med endringer i det politiske klimaet. Det var et politisk tidsskille der konservative krefter kom til makten, med frontfigurer som Ronald Reagan og Margaret Thatcher.

Nykeynesianisme (1985–) – Keynesianerne slår tilbake Etter en periode med sterkt preg av nyklassisk tenkning kom tilhengerne av Keynes igjen på banen. De har fått denne benevnelsen først og fremst på grunn av deres reaksjon på tanken om de rasjonelle forventningene og markedsklarering. Viktige bidragsytere her er George Akerlof (1940–), N. Gregory Mankiw (1958–) og Ben Bernanke (1953–). (Bernanke ble i 2006 utnevnt til sentralbanksjef i USA.) Akerlof viste hvordan ulike normer innenfor organisasjonskulturen fikk makroøkonomiske implikasjoner. Begrepet effektivitetslønn ble innført; dette betyr at dersom lønnen er for lav, kan arbeiderne yte mindre. I en slik situasjon vil arbeidsgiver vinne på å heve lønnen. Disse forfatterne har kommet med innspill for å forklare fluktuasjoner i produksjonen. Bernanke tok utgangspunkt i imperfeksjoner ved kredittmarkedet, Akerlof og Mankiw har konkludert med at slike variasjoner kan være forårsaket av lønnsstivhet. Det som skiller nykeynesianismen fra keynesismen i 1960-årene, er økt fokus på arbeidsmarkedet og lønnsstivhet. Det var et viktig poeng i Keynes’ analyse, men keynesianerne i 1960-årene konsentrerte seg i stor grad om etterspørselsrelaterte makromodeller.

39


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 40 av 354)

40

Innføring i makroøkonomi

2.5 Den institusjonelle økonomien og public choice I den økonomiske idéhistorien nevnes også Karl Marx (1818–1883). Han levde samtidig med John Stuart Mill. Marx var inspirert av Ricardo da han introduserte arbeidsverdilæren, som innebar at verdien av et produkt er avhengig av hvor mye arbeidskraft som er benyttet. Marx mente at profittraten var fallende, og at kapitalismen ville lide sammenbrudd, og hans tanke om det kommunistiske manifest er godt kjent. Blant økonomer, spesielt på begynnelsen av 1900-tallet, oppstod det heftige debatter om hvilket system som var best (Sandmo 2006). John Stuart Mill var sympatisk innstilt til sosialismen, men fryktet maktmisbruk dersom det ble for stor offentlig konsentrasjon i samfunnet. Østerrikeren Friedrich August von Hayek (1899–1992) deltok aktivt i denne debatten. Han var motstander av for sterk statlig styring. Mesteparten av informasjon er av privat karakter og kan bare indirekte registreres gjennom markedsmekanismen. Siden denne informasjonen er utilgjengelig for et offentlig planleggingssystem (asymmetrisk informasjon), kan resultatet bli høye transaksjonskostnader og dårlig utnyttelse av ressursene. I kjølvannet av John Stuart Mills og Karl Marx’ tanker oppstod retningen som har fått benevnelsen den institusjonelle økonomien. En sentral forfatter her er norskamerikaneren Thorstein B. Veblen (1857–1929). Han kom i 1898 med følgende programerklæring: Why is Not Economics an Evolutionary Science? Han etterlyste en analyse med tyngdepunkt i økonomi, som også inkluderte en helhetlig kulturell analyse. I en slik kontekst må en inkludere mange institusjonelle årsaker og komplekse utviklingssammenhenger. Mange klassifiserer arbeidet som økonomisk sosiologi. Marx diskuterte hvordan samspillet er mellom den økonomiske og den politiske beslutningsmekanismen. Dette er et tema som tyskspråklige økonomer har vært opptatt av. En politisk beslutning tas ikke i noe vakuum, man er sensitiv overfor folkeopinionen, og politikerne er opptatt av sjansen for å bli gjenvalgt. Politiske beslutninger er avhengig av normer. Uten å ta hensyn til dette blir det vanskelig å forstå bakgrunnen for politiske vedtak. Denne måten å tenke på gir innsikt i hvordan makroøkonomien fungerer. Dette er forhold som institusjonell økonomi tar opp. Det ble etablert flere miljøer som fokuserte på offentlig beslutningsteori (public choice). Et viktig klassisk verk er James Buchanan (1917–) og Gordon Tullock (1922–): The Calculus of Consent, som kom ut i 1962. Public choice-skolen påpeker at ved markedssvikt er det ikke uten videre gitt at det offentlige er i stand til å gi en bedre løsning enn privat sektor. Dette skyldes blant annet beslutningsproblemer, rent seeking (uproduktiv atferd for å oppnå favorisering, en mulig norsk oversettelse er tilkarringsvirksomhet), byråkratiatferd og informasjonsproblemer. Nobelprisvinner Buchanan ble i stor grad påvirket av Knut Wicksell (1851–1926). Wicksell hentet mye av sin inspirasjon fra den østerrikske skolen (Eugen von Böhm-Bawerk (1851–1914), Carl Menger med flere). De bygde sin analyse på de klassiske økonomene Smith og Stuart Mill. Det er en klar tråd fra Adam Smith til public choice-teorien (Jakobsen 1990). Public choice-tilhengernes innvending mot velferdsteoretikerne er at de bare fokuserer på hvilke løsninger som er best for samfunnet, og ignorerer prosessen for å sikre slike løsninger. Public choice-teorien gir en dypere forståelse for hvorfor den beste løsningen ofte ikke blir valgt. Staten kan ikke alltid gjøre hva den bør gjøre.


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 41 av 354)

Litt økonomisk idéhistorie

Kritikken av Keynes fikk betydning for synet på offentlig sektors virkemåte. Oppbygging av en velferdsstat i de vestlige landene medførte en oppbygging av offentlig sektor, der en betydelig andel av den yrkesaktive befolkningen hadde sitt virke. I lys av nyklassisismen og mer markedstenkning ble det gjennomført store reformer i offentlig sektor. Den ble oppfattet som for lite effektiv og leverte ikke de varene og tjenestene som ble forventet. Ved å se og lære av privat sektor ville en kunne fornye og effektivisere offentlig sektor. Denne tankegangen ble svært tydelig under Margaret Thatcher. Retningen ble kalt NPM (New Public Management). Den hadde stor slagkraft fram til ca. år 2000 og har vært en drivkraft for reformer i Norge – som foretaksmodellen, konkurranseutsetting, mer synlige ledere, økt fokus på resultat og belønning ut fra det, med mer. Institusjonell teori levde i skyggen av keynesianismen og nyklassisk teori, men fikk en oppsving i slutten av 1970-årene. Screpanti og Zamagni (2009) betegner denne nye interessen for nyinstitusjonalismen. En sentral person i denne sammenhengen er John Kenneth Galbraith (1908–2006). Gjennom organisasjonen European Assosiation for Evolutionary Political Economy (EAEPE) har vi fått mange europeiske bidragsytere (benevnes også som den nye europeiske institusjonalismen).

2.6 Om kriser Krisen som ble utløst på New York-børsen i 1929, er velkjent. Det var begynnelsen på den store depresjonen som rammet økonomien på begge sider av Atlanterhavet hardt. Bunnen ble nådd i 1933. Da var det massearbeidsledighet, deflasjon og nedgang i BNP. I USA var det nominelle fallet på hele 46 prosent fra 1929 til 1933 (The Economist, 14.02.2009). Det var tre viktige faktorer som gjorde at det ble økonomisk krise (Krugman 2008): 1 2 3

President Herbert Hoover forsøkte å holde det offentlige budsjettet i balanse. Sentralbanken prioriterte dollarens kopling til gullstandarden på bekostning av den hjemlige økonomien. De kriserammede bankene fikk ingen hjelp, og dette forårsaket panikk blant bankkundene.

Først i 1938 startet oppgangen igjen, delvis på grunn av den militære opprustningen. Selv om det har vært betydelige konjunktursvingninger etter den tid, har holdningen blant økonomer vært at en har tilegnet seg så mye kunnskap at dette ikke kan hende igjen. Men i kjølvannet av finanskrisen som startet med uro på pengemarkedet i USA 9. august 2007, er en ikke så sikker lenger. Mye tyder på at teoriene til Irving Fisher vil få en mer sentral plass i økonomiske lærebøker. Fisher påpekte at dersom inntektene faller, vil den reelle byrden av gjeld stige, og mange vil komme i vanskeligheter, herunder bankene, og dermed forsterkes krisen ytterligere. Det er starten på en ond spiral. Utviklingen blir selvforsterkende. Jo mer den økonomiske båten krenger, jo mer vil den tendere til å velte. Det går fra ille til verre.

41


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 42 av 354)

42

Innføring i makroøkonomi

Til tross for at Fisher er en av dem som har bidratt mest til å forstå krisen i 1930årene, var han ikke i stand til å forutse den. I løpet av 1920-årene hadde han blitt rik ved å investere i aksjer, og i september 1929 skrev han i New York Paper at det muligens kunne bli børsnedgang, men ikke noe krasj. 16. oktober samme år antydet han at børsen hadde kommet på et permanent høyt nivå. Det var to uker før krasjet faktisk kom (Skousen 2009). Resultatet ble at Fisher tapte masse penger som han tidligere hadde tjent på børsen. Fra å være en svært rik mann og god for mange millioner ble han slått personlig konkurs, måtte livberge seg på slektninger og slet i mange år med å gjøre opp gjelden han hadde pådratt seg. At Fisher mislyktes med å forutse krisen, er et stort tankekors og bør være en viktig påminnelse. Den teoretikeren som en skulle forvente ville forutse krisen, gjorde det ikke. Kanskje ble han blendet av sin egen portefølje. Men det var også økonomer som antydet at den store nedturen ville komme, for eksempel de to østerrikerne Ludwig von Mises (1881–1973) og Friedrich von Hayek. Ifølge Mises er ikke pengetilførselen nøytral med hensyn til realøkonomien på lang sikt. Pengeinflasjon skaper ustabilitet og strukturell ubalanse i økonomien. Det kan aldri vedvare. Sentralbankens beslutning om å redusere verdien på renta i 1920-årene, kombinert med den internasjonale gullstandarden, skapte en inflatorisk «boom» som måtte bli kortvarig. Kunstig økning i pengemengden sender feil signal til produsenter og konsumenter. Det må føre til økonomisk katastrofe. Alt i 1924 så Mises at dette ville komme, og sommeren 1929 skrev han til sin kommende hustru at et stort økonomisk krasj var like om hjørnet (Skousen 2009). Mises er en viktig bidragsyter for å forstå kriser og konjunktursvingninger, men det er likevel få som kjenner til ham. Kanskje det er på tide å tørke støvet av hans artikler? Hva med finanskrisen? Burde den vært forutsett av flere økonomer? Parallellen til 1920-årene er påfallende. Lavrentepolitikken ga feil signaler og skapte ugunstig høye boligpriser, eller kanskje det rette ordet er «boligbobler». Det var stor ubalanse i verdensøkonomien, og USA hadde opparbeidet seg en stor utenlandsgjeld. Amerikanske husholdninger sparte lite, og mange har opparbeidet seg stor privat gjeld. Ved å lese Fisher, Mises og Hayek er konklusjonen klar. Vi kan si det samme som Mises i 1920-årene: «Dette kan ikke vedvare.» Men mange kjente økonomer, som for eksempel Lucas, mente at vi hadde lært så mye fra tidligere kriser, at vi visste så mye mer, og at virkemidlene var så mange, at en ny stor global krise var utenkelig. Noen antydet likevel at en krise ville komme, som for eksempel Paul Krugman, nobelprisvinner i 2008. Alt i 1999 (og med en ny utgave i 2008) skrev han boka The Return of Depression Economics. Ved å analysere de økonomiske krisene i Asia og Sør-Amerika hevdet han at de var forårsaket av de samme mekanismene som gjorde seg gjeldende ved Den store depresjonen i 1930-årene. Problemene ville spre seg til resten av verden, og han er av de få som kan si med god samvittighet: «Hva var det jeg sa?» I tillegg til Krugman, er Roubini og til dels Stiglitz blant de få unntakene. De fleste økonomer ble overrasket, tatt på sengen. Kanskje ble de blendet av de gode tidene og antok det ville vare evig, kanskje trodde de som Lucas at innsikten og kunnskapene var så gode, og verktøykassen så stor, at store kriser virkelig kunne unngås. De gikk i den samme fellen som Fisher, selv om finanskrisen ikke er i nærheten av å ha så stort omfang som krisen i 1930-årene. Det er lett å forklare hva som har skjedd, men det betyr ikke at det er enkelt å spå hva som vil skje. På samme måte som for meteorologen er det lett å forklare hvorfor det regnet for en uke siden, men


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 43 av 354)

Litt økonomisk idéhistorie

det er vanskeligere å si om det vil komme regn neste uke. Personer med økonomisk innsikt registrerte ubalanse i økonomien, men det var umulig bare ut fra det å si at det ville bli krise i økonomien. Det kunne jo tenkes at det ville skje en gradvis tilpasning der ubalansen ble rettet opp. Det er kombinasjoner av ulike forhold og uventede begivenheter som kan bidra til store avvik fra det forventede, slik det ofte også er med værvarslet. Krugman (2008) hevder at finanskrisen ikke skiller seg prinsipielt fra andre kriser gjennom de siste tiårene, det er bare omfanget som er større. Vi finner alltid noen som spår kriser, og før eller senere vil vedkommende få rett. Alt i alt må vi være ydmyke og erkjenne at det er problematisk, også for en økonom, å være en god prognosemaker. Men hvis man hadde lest Stiglitz (2003), hadde man hatt god grunn til å være bekymret på vegne av den globale økonomien. En annen observasjon knyttet til gode tider i økonomien er påstanden om at «This time is different» (The Economist 1. november 2007). Ikke alle bobler sprekker, og man begynner å snakke om at vi står foran en ny tid med nye muligheter. Dette gjaldt dotcom-boblen rundt 2001 og i kjølvannet av globaliseringen i de gode tidene etter 2004. Så langt har likevel i stor grad historien gjentatt seg, boblene har sprukket. I ettertid av kriser kommer analysene om hva man kunne ha gjort annerledes for å hindre krisen. Burde Herbert Hoover og president Roosevelt satt i verk andre tiltak under Den store depresjonen, burde den tidligere amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan ha trukket i andre tråder for å forebygge finanskrisen? Vi lar denne diskusjonen ligge.

2.7 Oppsummering og sluttkommentarer I diskusjonen om de rasjonelle aktørene er det flere som hevder at aktørene beveger seg som i en saueflokk. Vi ser en overreaksjon i gode og i dårlige tider. Dette gjelder ikke bare aksjekursene på Oslo Børs. Rudiger Dornbusch (1942–2002) var en som tidlig tok opp dette temaet («overshooting»). Han studerte hvordan vi kunne oppleve overreaksjon på fleksible valutakurser. Dette er et emne som mange sikkert vil studere nærmere. Striden mellom de nye klassikerne og nykeynesianerne har avtatt. Siden omkring 1995 har det skjedd en konvergens blant økonomene. Selv om det fortsatt er områder der det hersker ulike syn, er det mer fokus på alle de feltene der økonomene i dag er samstemte. Et forsøk på å sy sammen disse to retningene i en felles ramme finner vi hos Michael Woodford og Jordi Gali. De bygger den makroøkonomiske analysen på en mikroøkonomisk tilpasning med nytte- og profittmaksimering, rasjonelle forventninger og rigiditet i nominelle verdier (Woodford 2009). Økonomene innser i stigende grad at modellene i for liten grad fanger opp atferden til folk. En må trekke inn mange faktorer for å forklare det som skjer. Forventninger og reaksjonsmønster hos de ulike aktørene, normer, institusjonelle forhold, sosial infrastruktur, medmenneskelige relasjoner – alt sammen kan være viktige forklaringsfaktorer. I økende grad henviser moderne økonomer til Adam Smith. Et eksempel på dette er professor Kalle Moene i nettavisen E24 (31.12.08). Han sier det er nødvendig å se på forventningsdannelse,

43


T YPE-IT AS, 04.06.2020 ORDRE: 50570 (s . 44 av 354)

44

Innføring i makroøkonomi

sosialpsykologisk optimisme og pessimisme og forventninger til andres opptreden for å forstå finanskrisen. Institusjonelle forhold og sosial infrastruktur er faktorer som forklarer økonomisk vekst og velstand, og dette er ideer som er hentet fra Adam Smiths verk, og som videreutvikles i dag. Finanskrisen var en vekker for det økonomiske fagmiljøet. Det vil forsterke tendensen til å se kritisk på deler av den økonomiske tenkemåten. Adam Smith og institusjonell økonomi vil trolig få en mer sentral plass i økonomien i de årene vi har foran oss, enn de har hatt i årene vi har bak oss. Spillereglene har vært utformet slik (blant annet lederlønningene) at det har skapt rom for å ta store risikoer og foreta feildisponeringer. I kjølvannet av denne krisen identifiseres flere globale ubalanser: mellom finans- og valutamarkedet og realøkonomien, mellom gjeldsnasjoner som USA, Storbritannia med flere og fordringsnasjoner som Kina, Tyskland og oljeproduserende nasjoner, store inntektsforskjeller mellom og i det enkelte land og en verden som er avhengig av (over)utnytting av naturressurser. Denne erkjennelsen vil få betydning for den videre utviklingen av økonomisk teori. Man innser at avanserte modeller og datamaskiner ikke klarer å sikre en stabil makroøkonomisk utvikling. Det skjer store endringer i de økonomiske omgivelser, og det oppstår nye situasjoner som ikke er behandlet i lærebøkene. En har blitt mer ydmyk og innser i langt større grad mangelen på en fasitløsning. Det er aldri en enkel oppgave å styre økonomien i ønsket retning. Finanskrisen har også ført til at stadig flere er tilhengere av en mer styrt og regulert økonomi, og her er det mye å hente fra Keynes’ verker. Det har ikke tidligere skjedd at så mange land har samhandlet i en så aktiv motkonjunkturpolitikk. En viktig grunn til at finanskrisen ikke slo sterkere ut, er jo nettopp de massive tiltakspakkene. På den annen side har det skapt nye problemer og utfordringer. Mange land har opparbeidet seg betydelig offentlig gjeld. Det er ikke lett å hanskes med i en global verden der kapitalen flyter fritt.