Ole Gjems-Onstad
«Professor Ole Gjems-Onstad [...] er en av de få med kompetanse og imponerende utholdenhet om dette tema. Gjems-Onstad gir innsikt og gode råd, og jeg håper virkelig at de som ønsker et sterkt og voksende norsk næringsliv som understøtter et solid velferdssamfunn, leser denne boken.» Fra forordet ved tidligere børsdirektør, Bente A. Landsnes
Ole Gjems-Onstad
La gründere flytte
I krisetider tilpasser inntektsskatten seg: null inntekt – null skatt. Tilsvarende er det med transaksjonsskatter som merverdiavgiften: Ingen omsetning, ingen avgift. Formuesskatten er derimot frikoblet økonomiske realiteter. Selv med underskudd påløper formuesskatt. Covid-19 er en leksjon i hvorfor Norge er tilnærmet alene om å opprettholde formuesskatt – en skatteform OECD ikke anbefaler. Formuesskatten er gårsdagens skatt. Norge har ingen forretningseventyr av typen Lego, Novo, Carlsberg, Rockwool, ABB, Ecco, Maersk, Ikea, Volvo, Hennes & Mauritz, Ericsson, Assa, Atlas Copco, Electrolux, Husqvarna, Saab, Skanska eller Spotify. Tiden er kommet for å ta på alvor at formuesskatten vanskeliggjør ekstraordinær gründervirksomhet.
La gründere flytte Formuesskattens dilemmaer i krisenes tidsalder
Ole Gjems-Onstad er professor ved Handelshøyskolen BI. Han var stiftende redaktør for fagtidsskriftet Skatterett og Skattelovsamlingen, og har utgitt over 40 bøker og et betydelig antall artikler.
ISBN 978-82-02-68371-9
www.cda.no
La gründere flytte_omslag.indd 1,3
24.06.2020 14:17
101466 La grunderne flytte.indd 2
23.06.2020 08:28:08
Innhold Forord ved Bente A. Landsnes ...................................... 9 Forfatterens forord. . .................................................... 12 1 1.1 1.2 1.3 1.4
Hva er formuesskatt?. . ......................................... 15 Særnorsk og omstridt........................................... 15 Årlig skatt på netto kapitalbeholdning. . .................... 15 På etterskudd ved børskriser.................................. 16 Historie og begrunnelse........................................ 17
2 Falskt begrep: Nullskattyter.................................. 19 2.1 Aksjonærer er ikke nullskattytere............................ 19 2.2 Forvirrende skjermingsfradrag. . .............................. 21 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5
Formuesskatt som bedriftsskatt............................. 24 Tapper bedrifter for egenkapital. . ............................ 24 Rammer underskuddsbedrifter............................... 25 Høyere effektiv skattesats – kaskadeeffekter............... 30 Kr 1 i formuesskatt kan bli kr 1,87.......................... 32 Konsekvens av skatt på kapitalbeholdning. . ............... 33
4 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10
Særnorsk skatt................................................... 35 Opphevet i naboland........................................... 35 I utakt internasjonalt........................................... 36 OECD 2018 frarådet formuesskatt......................... 36 Fra fire til to (tre) OECD-land med formuesskatt....... 38 Nederland og Liechtenstein: Sammenblanding formuesskatt og sjablonmessig inntektsbeskatning.. ..... 39 Formuesskatt og kapitalbeskatning.......................... 41 Ikke pioner, men etternøler................................... 43 «Den norske modellen»........................................ 44 Intet skattetak: verdens hardeste formuesskatt............ 46 Formuesskatten i Sveits........................................ 51
5 5.1 5.2 5.3
La gründere flytte!.............................................. 56 Utvilsomt utflyttingsincentiv................................. 56 Hele verden som skatteparadis.. .............................. 58 Utflytting og fast eiendom.. ................................... 59 5
101466 La grunderne flytte.indd 5
23.06.2020 08:28:08
Innhold
5.4 Skattemessig Absurdistan: kr 1 million per time............ 60 5.5 Smertegrense kr 1 mrd?........................................ 61 5.6 Velstående flytter ikke (hjem) til Norge.................... 63 5.7 Piketty 5 % formuesskatt...................................... 66 5.8 Influerer ut- og innflytting.................................... 67 5.9 «Home Bias». . .................................................... 69 5.10 Skatteunndragelse............................................... 70 5.11 Bare glem et norsk Spotify.. ................................... 71 6 Utjevningsdebatten. . ........................................... 77 6.1 Internasjonalt: store økonomiske forskjeller............... 77 6.2 Norge: Relativt lav ulikhet.. ................................... 77 6.3 Fordreiet dramatikk – absolutte og relative forskjeller. . . 80 7 Rammer flere enn rike......................................... 82 7.1 Over 500 000 betaler formuesskatt. . ........................ 82 7.2 De «rikes» formuesskatt?....................................... 82 7.3 Reell begrunnelse: Omfordeling fra dem med noe mer. 84 7.4 Den nye boligskatten........................................... 85 7.5 Byskatt............................................................. 86 7.6 Eldre- og pensjonistskatt. . ..................................... 87 7.7 «Manneskatt». . ................................................... 89 7.8 Paradoksal effekt: Fordel for dem som har mye........... 89 8 Lavrente, Pomperipossa og konfiskasjon.................. 92 8.1 Negativ realrente og nominell beskatning. . ................ 92 8.2 100 % skatt....................................................... 93 9 Dyrere å investere for nordmenn. . .......................... 96 9.1 Merskatt på norsk eierskap.................................... 96 9.2 Skattesystemet bør ikke favorisere utenlandske oppkjøp. . .......................................................... 99 9.3 Scheel-utvalget: Likegyldig til norsk eller utenlandsk oppkjøp?.. ......................................................... 99 9.4 Dårlig distrikts- og industripolitikk......................... 100 9.5 Hemmer internasjonalisering fra Norge.................... 102 10 Skjeve verdsettelser og utelatelser........................... 103 10.1 Vrir investeringer................................................ 103 10.2 Motvirker børsnotering og vekst............................. 104 10.3 Pensjonsformue – vanskelig å beregne...................... 110 10.4 Overbeskatning: ikke fradrag latent skatt.................. 111 10.5 Fast eiendom..................................................... 112 10.6 Primærnæringer. . ................................................ 115
6
101466 La grunderne flytte.indd 6
23.06.2020 08:28:08
Innhold
10.7 Endre verdsettelsen – ikke så lett. . ........................... 115 11 Løsninger......................................................... 117 11.1 Det muliges kunst............................................... 117 11.2 Provenynøytrale alternativer.................................. 117 11.3 Vekslepenger brukt opp – utbytteskatten.................. 118 11.4 Arveavgiften...................................................... 122 11.5 De siste vekslepenger: Eiendomsskatten. . .................. 125 11.6 Andre inndekningsmuligheter: MVA og IT-tjenester. . .......................................... 130 11.7 Begrense formuesskatten. . ..................................... 132 Epilog...................................................................... 136 Fellesskapet og velferden taper. . ...................................... 136
7
101466 La grunderne flytte.indd 7
23.06.2020 08:28:08
101466 La grunderne flytte.indd 8
23.06.2020 08:28:08
Forord ved Bente A. Landsnes, tidligere direktør for Oslo Børs
Tidligere finansminister og handelsminister Erik Brofoss skal en gang ha uttalt følgende: «Det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det». Det er mulig det var slik, men i dag bør man kanskje modifisere det med, ‘bare det er logisk og rettferdig’. Nå er man nok mer opptatt av at skatten er innrettet slik at samfunnskontrakten holdes, at vi har en effektiv offentlig sektor, at det er incentiver til å arbeide og skape virksomhet, og at man som prinsipp betaler skatt av inntekt. Det føles derfor godt å kunne skrive forord til en bok som er viet virkningene av formuesskatten. En skatt som Norge nesten er alene om ha, en skatt som ikke fremmer investeringer i arbeidsplasser og vekst i næringslivet, en skatt som til og med skal betales selv om man ikke tjener penger. Formuesskatten er derfor omdiskutert, kanskje den mest omdiskuterte skatt vi har i Norge. Navnet skaper forskjellige assosiasjoner hos mange. Noen kaller det rikingskatt, men realiteten er at svært mange næringsdrivende, lønnsmottakere og pensjonister betaler formuesskatt. Professor Ole Gjems-Onstad har gjennom årene skrevet mange artikler, og er en av de få med kompetanse og imponerende utholdenhet om dette tema. Denne bok, som omhandler formuesskatten, beskriver historien, virkningene av denne skatten, andre lands modeller og forslag til endringer. Den beskriver også hvor stor innvirkning den har på vårt samfunn og dets utvikling, og de utfordringer denne skatteinnretningen skaper for norske eiere, og derved hvordan den påvirker bedriftenes vekst og utvikling. Noe jeg i mitt arbeid som direktør for Oslo
9
101466 La grunderne flytte.indd 9
23.06.2020 08:28:08
Forord
Børs stadig ble påminnet. Tidspunktet nå i krisetid er med på å fremme viktigheten av denne debatten, la meg sitere fra boken: «Formueskatten skattlegger gårsdagens verdier, og hemmer det å skape kunnskapsbedrifter, trygge økonomiske fundamenter og mange arbeidsplasser». Skatt er langt mer enn inntekt til Staten. Skatt er et styringsverktøy som skaper incentiver eller disincentiver og derfor i stor grad beslutninger hos både personer og bedrifter. Det er derfor svært viktig å se på virkningene av skatt, og om den innrettes slik at den er til samfunnets beste. Formuesskatt er som nevnt en skatt de aller fleste land har gått bort fra, noe også EU og OECD har anbefalt. Men ikke i Norge. Det er stor politisk vilje og uvilje, kort sagt politisk uenighet om formuesskatt. Når man følger debatten må man nesten stille seg spørsmålet om formuesskatt har blitt en symbolsak på overføring av verdier fra de rike til de fattige. Hva Norge skal leve av i fremtiden er et viktig spørsmål, og det er både høy fokus og utallige såkornordninger for å støtte opp om vekst og arbeidsplasser. Dette bør skje i det private næringslivet, fortrinnsvis med privat kapital. Jeg tror de fleste vil være enig i at det er helt nødvendig med en god utvikling i det private næringslivet for fortsatt å understøtte en velferdsstat og en stor offentlig sektor. Nettopp derfor er det viktig å ta denne boken på alvor og ta et grundig blikk på hvordan Norge bør utvikle en skattemodell som bidrar til økt verdiskapning og nye arbeidsplasser. Gjems-Onstad beskriver hvordan vi taper i konkurransen om norske kapitalinvesteringer i Norge, og at enkelte store kapital eiere velger å flytte og investere den private kapitalen i andre land. Det er spesielt trist for Norge, da vi allerede er et land med lite privat kapital sammenlignet med mange andre. Så er det slik at det ikke bare er kapitalen som flytter, men med den følger kompetanse, risikovilje og gründerånd. Vi vet at skatt styrer viktige økonomiske beslutninger. Ikke bare kjøp av hus og hytter, men det styrer beslutninger om hvor bedrifter etableres og hvor arbeidsplassene skal være. Hvis kapitalen flytter ut av landet er det nærliggende å tenke at denne kapitalen over tid investeres nært til kapitaleierne, men da dessverre ikke i Norge. 10
101466 La grunderne flytte.indd 10
23.06.2020 08:28:08
Forord
Ved oppstarten av Norsk Hydro var selskapets vekstplan helt avhengig av internasjonal kapital. Det samme gjelder i dag for mange norske bedrifter. Men utenlandske eiere betaler ikke formueskatt på sitt eierskap i Norge, det koster derfor mer for en norsk eier å eie en norsk bedrift. Det er kanskje en av årsakene til at flere bedrifter som selges nå, går til utenlandske eiere. Det er selvfølgelig bra at det er attraktivt for utlendinger å eie norske bedrifter, men hvorfor ønsker politikerne å gi utenlandske eiere en fordel kontra norske eiere? Er det slik vi styrer mot å bli et filialland? Det er et tverrpolitisk mål at alle skal være i arbeid, og en økende arbeidsledighet skaper sterke reaksjoner. Uavhengig av politisk farge, mener jeg, at man bør legge symbolene til side og arbeide sammen om en skattemodell som gir sterke incentiver til å investere privat kapital i verdiskapning og arbeidsplasser. Det å ha en god skattemodell som motiverer til investeringer i næringslivet, betyr ikke at Staten mottar mindre skatt, heller tvert imot med tanke på at de største skatteinnbetalingene kommer fra et vellykket næringsliv som skaper mange nye arbeidsplasser. Det er for meg uforståelig at en erstatning av formuesskatten med en mer næringsvennlig skattemodell ikke er alle politikeres fanesak. Professor Ole Gjem-Onstad gir innsikt og gode råd og jeg håper virkelig at de som ønsker et sterkt og voksende norsk næringsliv som understøtter et solid velferdssamfunn, leser denne boken. Det er akkurat nå, midt i en pandemi, på vei inn i en ny krise for næringslivet hvor vi daglig mister mange arbeidsplasser og bedrifter, tiden til å skifte retning. Bente A. Landsnes
11
101466 La grunderne flytte.indd 11
23.06.2020 08:28:08
Forfatterens forord Radikal handling i radikale tider
Etter pandemien kan Norge stå foran et økonomisk paradigmeskifte: lavere oljepris og svekket valuta. I årtier har vi neglisjert at vi til forskjell fra Sverige og Danmark ikke har noen verdenskjente bedrifter utenom utvinning av naturressurser. Norge har ingen eventyr lik Lego, Novo, Carlsberg, Rockwool, ABB, Ecco, Maersk, Ikea, Volvo, Hennes & Mauritz, Ericsson, Assa, Atlas Copco, Electrolux, Husqvarna, Saab, Skanska eller Spotify. For bare å nevne noen, av de mange, hvor vi ikke har en eneste. Tiden er kommet for å ta på alvor at formuesskatten kan vanskeliggjøre gründervirksomhet. Covid-19 er en lekse i hvorfor Norge er tilnærmet alene om å opprettholde formuesskatt; en skatteform OECD ikke anbefaler. I krisetider tilpasser inntektsskatten seg: Null inntekt – null skatt. Tilsvarende med transaksjonsskatter som merverdiavgift: Ingen omsetning, ingen avgift. Formuesskatten er avspaltet virkeligheten. Selv med underskudd påløper formuesskatt. Formuesskatten er gårsdagens skatt. Aksjonærer som leverer skattemelding på våren, må betale skatt på formue fordunstet siden årsskiftet. Kursen 1 januar avgjør selv om børsene senere har falt mye. I mange land diskuteres om utbyttenekt bør settes som vilkår for offentlig korona-støtte. I Norge har flere politikere støttet en slik utbyttebegrensning, tydeligvis uten å forstå at dette er nær uforenlig med den formuesskatt de vil opprettholde. Aksjonærene, ikke selskapet, betaler formuesskatt. Man skal være enten blind eller næringsfiendtlig for å nekte aksjonærene i en kriserammet bedrift utbytte til å gjøre opp formuesskatten.
12
101466 La grunderne flytte.indd 12
23.06.2020 08:28:08
Forfat terens forord
Debatten om formuesskatten utløser en vegg som heter «ikke gavepakker til rike». I en krise bør skjellsordet «rike» ut av vokabularet. Ingen er for uetiske forskjeller der noen har for lite til et anstendig liv. Men Norge trenger sterke bedriftseiere med økonomisk rygg til å lose arbeidsplasser gjennom kriser. Å gjenta frasen «ikke skattekutt for velstående» på autopilot, kan motvirke velbegrunnede moderniseringer av skattesystemet. Korona og oljeomstilling bør tydeliggjøre at vi ikke behøver en særnorsk formuesskatt som straffer gründere og verdiskapning. Politikere må tenke radikalt og bryte ut av den særnorske formuesskatteboblen. Det siste man nå bør gjøre, er å lytte til dem som vil øke formuesskatten, en dysfunksjonell skatt, særlig i krisetider. Norge er nærmest verdens eneste land med formuesskatt. Å argumentere mot den er likevel i Norge som å rope i skogen – temmelig alene. Høyre lovet å fjerne formuesskatten. Etter nesten syv år i regjering er nærmest intet skjedd. Litt redusert sats og 25 % aksjerabatt er omtrent utlignet av høyere verdsettelse av fast eiendom, selv etter forslag om 10 % korona-økning av verdsettelsesrabatten. Dermed har Høyre og Frp laget en felle hvis det blir regjeringsskifte i 2021: Venstresidens ønske om høyere satser på formuesskatten vil ramme ekstra hardt med Høyres og Frps økninger i verdsettelse. Covid-19-krisen gir et lett forståelig og moralsk argument for å øke aksjerabatten. I revidert nasjonalbudsjett 2020 lagt frem 12 mai unnlot Regjeringen Solberg å ta med tilpasninger av formuesskatten.1 Den kom så 29 mai med et forsiktig forslag om å øke aksjerabatten til 35 prosent, men først for inntektsåret 2020. Siden finanskomiteens flertall ga forslaget sin tilslutning i Innst 362 L (2019–2020) avgitt 15 juni 2020, har boken lagt 35 % verdsettelsesreduksjon til grunn som gjeldende rett og brukt dette i regnestykker.2 NHO har selv i korona-tider latt formuesskatt-ballen ligge. Det er ikke lett å forstå at NHOs medlemmer godtar en så resig1 2
Se Prop 107 LS (2019–2020) og Meld St 2 (2019–2020). Se Prop 126 L 2019-2020 pkt 2, med tilslutning fra finanskomiteens flertall i Innst 362 L (2019–2020).
13
101466 La grunderne flytte.indd 13
23.06.2020 08:28:08
Forfat terens forord
nert holdning. NHOs passivitet gjør det lettere å øke formuesskattesatsene ved et mulig regjeringsskifte i 2021 slik venstresiden har varslet. Denne boken gjennomgår mange av utfordringene med formuesskatten. Den foreslår fortløpende praktiske tiltak for å avbøte skadevirkninger og diskuterer i siste kapittel overordnede endringsforslag. Med den fluktuerende kursen på norske kroner må omregninger fra andre valutaer tas som omtrentlige anslag. Einar Harboe, Tor Hersoug, Ernst Ravnaas, Espen Skaldehaug, deltagere på Skatterettslig forskningsseminar våren 2019 og spesielt forlagsredaktør Hans Andreas Tvedt i Cappelen Damm takkes for kommentarer til utkast. For data takkes professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI, for samtaler og materiale om sveitsisk skattelovgivning professor Adriano Marantelli og for støtte til driftsutgifter Skattebetalerforeningens Jubileumsfond. Handelshøyskolen BI, juni 2020 Ole Gjems-Onstad
14
101466 La grunderne flytte.indd 14
23.06.2020 08:28:08
1 Hva er formuesskatt?
1.1
Særnorsk og omstridt
Formuesskatten innbrakte i 2019 kr 16,1 mrd, som er 1,1 % av det offentliges samlede skatteinntekter. For 2019 og 2020 var satsen 0,85 %, hvorav (inntil) 0,7 % kommunal (kr 13,3 mrd) og 0,15 % statlig (kr 2,8 mrd). Formuesskatten er Norges mest omstridte skatteform. Verden har 195 stater og 7,7 milliarder mennesker. Norge med 0,00537 mrd (5,357 millioner) mennesker er én av to OECDstater og kanskje fire land totalt med en alminnelig formuesskatt. Av de to OECD-landene (Norge og Sveits) har Norge utvilsomt den strengeste varianten. Bare en ørliten brøkdel av jordens innbyggere utsettes for formuesskatt, og nordmenn er den bittelille minoritet på 0,7 promille med verdens hardeste. – Med Arbeiderpartiets forslag om å øke formuesskatten til 1,2 % (for formuer over kr 10 millioner) vil denne spesielle skattesituasjonen for de nordmenn, gründere, verdiskapere og næringslivsengasjerte, som rammes, bli hele 41 % strammere.
1.2
Årlig skatt på netto kapitalbeholdning
Formuesskatt er en gjentagende, typisk årlig, skatt på den skattepliktiges netto eiendeler.3 Den gjentagende årlige formuesskatten avgrenses teroretisk mot engangsskatter på formue, for eksempel en skatt på 5 % eller 10 % av formuen. Vi har ingen hjemmel for en slik skatt nå, men engangsskatter på formue kan bli lovgitt når statens finanser er i krise eller etter en ekstraordinær situasjon
3
Jf f eks OECD (2018), The Role and Design of Net Wealth Taxes in the OECD, OECD Tax Policy Studies, No. 26, OECD Publishing, Paris, s 3: «net wealth taxes, defined as recurrent taxes on individual net assets».
15
101466 La grunderne flytte.indd 15
23.06.2020 08:28:09
La gründere fly t te
med krig der det offentlige inndrar det mange mener er urettmessig formuesøkning. Formuesskatten er en nettoskatt; gjeld kommer til fradrag. I prinsippet inkluderes alle eiendeler etter omsetningsverdi.4 Andre skatter på kapitalbeholdning er eiendomsskatt, mens arve- og gaveavgift (opphevet i Norge fra og med 2014) skattlegger kapitaloverføring, dvs vederlagsfrie overdragelser av kapitalbeholdninger. Eiendomsskatten er en bruttoskatt på fast eiendom der gjeld ikke fradras. Den treffer bare formue i fast eiendom, mens formuesskatten i prinsippet trekker inn alle eiendeler, særlig finansobjekter. Etter Stortingets vedtak juni 2020 verdsettes aksjer for inntektsåret 2020 til 65 % av verdien (retorisk ofte kalt «aksjerabatten»). Effektiv formuesskattesats for aksjer er 0,5525 % (0,85 % x 0,65). For 2020 gis et bunnfradrag på kr 1 500 000 (for ektepar kr 3 000 000). Etter bunnfradraget er skatten proporsjonal; for hver kr 1 000 000 betales kr 8 500 i formuesskatt. Med kr 10 millioner blir formuesskatten kr 85 000, kr 100 millioner gir kr 850 000 og kr 1 mrd kr 8,5 millioner. Formuesskatt ilignes fysiske personer, ikke selskaper. Ervervsmessige stiftelser og foreninger kan ilegges formuesskatt med 0,15 %.
Til forskjell fra inntektsskatten skal formuesskatt betales selv om den skattepliktiges kapital gir en negativ kontantstrøm, underskudd. Den kan gi alvorlige likviditetsproblemer.
1.3
På etterskudd ved børskriser
Formuesskatt betales av verdiene per 1 januar i det året skattemeldingen sendes inn. Var aksjekursen 100 ved årsskiftet, skal 100 føres opp selv om børsen har krakket og kursen ved innsendelse er 50 – eller lavere. Denne skjevhet jevner seg ikke ut selv om børsen i andre år kan ha et rally etter nyttår. I kriseår kan det være mye vanskeligere 4
Skatteloven 1999 § 4-1 første ledd angir formuesskatten slik: «Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettingsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for.»
16
101466 La grunderne flytte.indd 16
23.06.2020 08:28:09
1 Hva er formuesskat t?
å skaffe penger til å betale skatt på verdier man ikke har. Generelt bør ansvarlige selskaper bygge opp en buffer for dårlige tider. Det synspunktet strekkes hvis man mener bedrifter bør ha reserver til å finansiere aksjonærenes formuesskatt på tapte verdier i dårlige tider. Det er umulig for moderne oppstarts- og vekstselskaper som kan gå i lang tid uten overskudd. Eies børsnoterte aksjer gjennom et ikke-børsnotert selskap, kan virkningen av børsfall bli enda mer uoversiktlig. Da avgjør verdiene på de børsnoterte aksjene 1 januar i året før skattefastsettingsåret. Aksjonærens skattemelding for 2019 som leveres våren 2020, vil reflektere aksjekurser per 1 januar 2019, over ett år før skattemeldingen sendes inn.5
Hva bør gjøres: Justere aksjerabatten Aksjer verdsettes til 75 % av kursverdien. Ved store børsfall mellom nyttår og innsendelse av skattemelding bør denne med god margin økes lik kursfallet. – For inntektsåret 2019 burde aksjerabatten senest i revidert statsbudsjett vært hevet fra 25 % til 50 %. En økning av verdsettelsesrabatten med 25 prosentpoeng ville, hvis den også inkluderte driftsmidler, kostet i overkant av kr 2,5 mrd i proveny.6 I forhold til de flere hundre milliarder i krisetiltak er det beskjedent. Den ble hevet med 10 prosentpoeng til 35 % for inntektsåret 2020.
1.4
Historie og begrunnelse
Formuesskatt ble i Norge innført som en nasjonal skatt i 1892. Det er her for omfattende å redegjøre for alle norske utredninger gjennom tidene som berører formuesskatten. Vi nøyer oss med å vise til de tre siste. Dilemmaene med formuesskatten avspeiles i at konklusjonene spriker. 5 6
Jf skatteloven 1999 § 4-12 annet ledd. Jf svar 24 mai 2019 til Høyres fraksjon i finanskomiteen om at en økning av verdsettelsesrabatten med 10 prosentpoeng medførte anslått provenytap kr 1,12 mrd.
17
101466 La grunderne flytte.indd 17
23.06.2020 08:28:09
La gründere fly t te
I 1989 og 1991 anbefalte Aarbakkegruppen,7 under dissens fra ett medlem, å videreføre formuesskatten, bl a for å fordele skatteprovenyet på flere skattegrunnlag og sørge for utjevning. Gruppen forutsatte flere omfattende endringer i formuesskatten, herunder en mer konsekvent verdsettelse, som ikke er gjennomført, med forbehold for fast eiendom ut over egen bolig. Skaugeutvalget8 foreslo i 2003 å redusere og avvikle formuesskatten og i stedet øke skatten på bolig og fast eiendom, samt arveavgiften. Den siste utredning som tok stilling til formuesskatten, var Scheel-utvalget som mente formuesskatten burde opprettholdes, bl a for å ha flere skattegrunnlag og for å ivareta de samlede skatteinntekter.9 Det politiske flertall har opprettholdt formuesskatten, men ikke tatt hensyn til en rekke av forbeholdene og anbefalingene i de relevante utredninger. Formuesskatt kan gjennom formuesregistrering synliggjøre uforklart formuesfremgang og ivareta kontrollhensyn ved inntektsbeskatning.10 Å opprettholde en skatt av hensyn til oppfølgingen med en annen er et indirekte og kompliserende virkemiddel.11 Oppheves formuesskatten, kan lovgiver evt vurdere hvilke formuesposter som av kontrollhensyn bør inngå i skattemeldingen.
7 8 9 10 11
NOU 1989: 14 med en utfyllende utredning, NOU 1991: 17. NOU 2003: 9. Se NOU 2014: 13, særlig kap 12, s 284–297. Se NOU 2014: 13 s 79. Tilsynelatende annerledes Aarbakkegruppen, NOU 1991: 17 pkt 5.1.
18
101466 La grunderne flytte.indd 18
23.06.2020 08:28:09
2 Falskt begrep: Nullskattyter 2.1
Aksjonærer er ikke nullskattytere
Formuesskatt legitimeres ofte med at man skal ta nullskattytere. Enkelte med store formuer står i skattelistene med kr 0. Formuesskatten er den eneste måten å sørge for at de bidrar på. Argumentet er at «alle» må betale noe skatt. Men den grunnleggende forutsetningen, nullskattyterbegrepet, er misvisende. En grunnleggende premiss for skattlegging og økonomisk teori er at den skal gjelde realiteter, ikke formaliteter. I alle andre sammenhenger enn nullskattyterdebatten ansees aksjonæren å betale sin forholdsmessige andel av selskapets skatt. Skattleggingen av selskap og aksjonær er integrert. Historisk ble selskapsskatten begrunnet som en indirekte måte å skattlegge aksjonæren på, en form for kildeskatt.12 I offentlige beregninger av norske skattesatser inngår selskapsskattesatsen i aksjonærens skatt, senest i statsbudsjettet for 2020. Samlet skatt på utbytte er beregnet til 46,7 % for 2020. Her inngår utbytteskatten på 31,68 %13 og selskapets skattesats på 22 %. Finansdepartementet sier uten nærmere forklaring, fordi det er så selvfølgelig, at den oppgitte utbytteskattesats på 46,7 % «inkluderer selskapsskatt».14 Hvis aksjonæren ikke hadde mottatt utbytte, ville likevel selskapsskatten på 22 % indirekte redusere hennes verdier i selskapet. – Også internasjonal skattestatistikk hensyntar selskapsskatten som del av aksjonærens skatt på utbytte.15 12 Se Robin Boadway: «Policy Forum: Piecemeal Tax Reform Ideas for Canada – Lessons from Principles and Practice». Canadian Tax Journal 2014, 62:4, s 1029–59. 13 Utbytte inngår i aksjonærens alminnelig inntekt med skattesats 22 %. Men først skal utbytte økes med 1,44 %, jf skatteloven § 10-11 første ledd. Resultatet tilsvarer 31,68 % (22 % x 1,44). 14 Prop 1 S (2019–2020) s 31 note 7. 15 Jf f eks OECD 2018 s 17.
19
101466 La grunderne flytte.indd 19
23.06.2020 08:28:09