Page 1


Forord For bare få år siden var innovasjon et nytt begrep i kommunesektoren. Slik er det ikke lenger. Innovasjonsaktiviteten og samtalen om innovasjon i kommune­ sektoren er kommet høyt på dagsordenen. Nye spørsmål og teoretiske tilnærminger vokser fram i kjølvannet av dette. Denne boka er inspirert av et ønske om å undersøke hvordan innovasjons­ ideer tas imot, påvirker og påvirkes av det mangfoldet av institusjonelle verdier, ordninger og regler som gjør seg gjeldende i norske kommuner. Tanken har vært å nyansere forståelsen av drivkrefter og barrierer for innovasjon i kommunesektoren. Hva skjer når innovasjonsidé møter kommune? Hva skjer med kommunen og hva skjer med innovasjonsideen? Dette er langt på vei nye spørsmål i diskusjonen om innovasjon i norske kommuner. Kapitlene i boka viser også fram noe av mangfoldet i kommunenes innovasjonsarbeid. De bygger på nye studier, som spenner over de fleste arbeidsområdene i norske kommuner, og vektlegger spørsmål om ledelse, demokrati, territorium og oversettelse. I avslutningskapitlet drøfter vi bokens bidrag med utgangspunkt i en modell. Modellen utgjør en ramme for å undersøke hva som skjer i møtet mellom innovasjonsidé og institusjon. Bokas bidrag viser at det er store forskjeller mellom hvordan innovasjonsideen påvirker institusjonen og hvordan institusjonen påvirker innovasjonsideen. Arbeidet med boka har vært en god og fruktbar prosess, preget av solid innsats fra forfatterne og nyttige og grundige fagfellevurderinger. Vi takker hver og en av forfatterne som har deltatt og gått inn i bokprosjektet med oppriktig engasjement, så vel for andres som for eget bidrag. I april 2018 var så godt som alle bidragsyterne samlet til et todagers seminar der førsteutkast til hvert kapittel først ble kommentert og deretter diskutert i plenum. Deretter ble en revidert versjon av kapitlene gjennomgått og kommentert av anonyme fagfeller. Vi vil benytte anledningen til å takke de til sammen fem fagfellene som ikke 5

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 5

16/01/2019 12:20


forord

kan nevnes ved navn her. De har gjort en svært viktig innsats for det ferdige produktet. Den siste revisjonen har redaktørene og forlagets konsulent stått for. Ikke minst skal forlaget takkes for et godt samarbeid, preget av raushet og fleksibilitet. Vi ønsker at denne boka blir brukt og kommentert av forskerkollegaer. Vi mener også at den er interessant for fagfolk, politikere og administratorer i kommunesektoren. Den vil videre være nyttig og viktig for studenter på alle nivåer som er opptatt av innovasjon og av hva som skjer i kommunesektoren. Stavanger og Tromsø, desember 2018 Ann Karin Tennås Holmen og Toril Ringholm

6

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 6

16/01/2019 12:20


innovasjon i møtet mellom idé og institusjon

Kapittel 1

Innovasjon i møtet mellom idé og institusjon Toril Ringholm og Ann Karin Tennås Holmen Innovasjon er på vei til å bli et dagligdags ord i kommunal virksomhet. Bevisstheten om kontinuerlig forbedring for borgere, ansatte og politikere er i ferd med å feste seg, og mye av anstrengelsene dreier seg om å finne ut hvordan drivkreftene for innovasjon kan forsterkes og barrierene overkommes. Denne dikotomien, mellom barrierer og drivkrefter, kan være med på å forsterke den svært vanlige forståelsen om at innovasjon utelukkende er positivt. Dikotomier er klargjørende, men har også det ved seg at nyanser kan gå tapt. Utgangspunktet for denne boka er møtet mellom institusjoner og innovasjonsideer. Dette møtet utgjør et potensial for ulike typer institusjonelle endringer som kan være omfattende, eller som kan være mindre justeringer. Samtidig er vi opptatt av hva som skjer med innovasjonsideene. I dette innledende kapitlet gjør vi først rede for hvordan innovasjonstrykket påvirker kommunesektoren. Videre presenterer vi begreper om institusjonell logikk som et perspektiv for å forstå hvordan innovasjoner tas imot, påvirker og påvirkes av kommunene. Til sist presenterer vi de øvrige kapitlene i boka med hensyn til hvordan de bidrar til å utvikle perspektivet i en norsk kommunal kontekst.

Innovasjonsvind fra alle kanter Selv om kommunene i alle år har initiert og samarbeidet om innovative løsninger når det gjelder tjenesteutfordringer, organisering og samfunnsutvikling (Teigen, Ringholm & Aarsæther, 2013), kan en trygt hevde at de nå opplever et annet innovasjonstrykk enn tidligere. Denne økte vektleggingen finner vi både i politiske dokumenter og i forskningen. 13

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 13

16/01/2019 12:20


kapittel 1

Politiske signaler Innovasjonsmeldingen «Et nyskapende og bærekraftig Norge» (2008–2009) vektlegger offentlig sektor som en sentral virkemiddelaktør for innovasjon og som premissgiver for en nasjonal innovasjonspolitikk. Kommunesektoren er knapt nevnt, men behovet for innovasjon i helse- og omsorgssektoren er vektlagt. I etterkant av denne meldingen kom utvalget for nye innovative løsninger, som la fram utredningen Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11), der målet var å møte framtidas omsorgsutfordringer. Oppfatningen om offentlig sektor som en selvstendig aktør for tjenesteinnovasjon, og ikke bare som tilrettelegger for innovasjon i privat sektor, kommer tydelig fram her. Samfunnet står overfor komplekse omsorgsutfordringer, med et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell samt frivillige omsorgsytere. Innovasjon holdes fram som redskapet for å løse utfordringene, og forventningene rettes mot kommunene: «De kommunale omsorgstjenestene har et stort potensial for innovative grep og nyskaping i forhold til bl.a. ny teknologi, ny arkitektur og boformer, organisasjonsutvikling i form av brukerinnflytelse og forskning og utvikling» (NOU 2011:11; 10–11).

Selv om innovasjonsbegrepet ble oppfattet som fremmed for helsesektoren, fikk utredningen gradvis legitimitet og kan betraktes som en viktig kilde til den oppmerksomheten innovasjon etter hvert har fått i kommunene. Kommunene fikk større behov for å bli kjent med dette begrepet og få kunnskap om hvordan de kan arbeide med innovasjon på en systematisk måte. KS (kommunesektorens organisasjon) ble og er en viktig pådriver i dette arbeidet, både når det gjelder å utvikle kunnskap om innovasjonsprosesser, og ved å tilby konkrete verktøy for kommunene i deres innovasjonsarbeid. Et eksempel på dette er SLIK (syste­ matisk ledelse av innovasjon i kommunene), som ble lansert av KS i 2014. Her fikk kommunene konkrete råd om hvordan de kunne komme i gang med en innovasjon.

Mer forskning Forskningsrådet har satset sterkt på offentlig innovasjon, og kommunesektoren er en del av denne satsingen. De første nasjonale FoU-programmene som koplet utviklings- og effektiviseringsarbeid til innovasjon i offentlig sektor, var FIFOS (Forskning for fornyelse og innovasjon i offentlig sektor), som startet i 2002, 14

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 14

16/01/2019 12:20


kapittel 1

og mellom organisasjoner, og som støtter opp om gjennomføringen og spredningen av innovasjoner (se f.eks. Lundvall, 2011): Et innovationssystem konstitueres af relationerne og interaktionen mellem organisationer, som er med til at præge innovationsprocessens hastighed og retning. Systemet kan karakteriseres ved dets specialisering, dets institutionelle opbygning samt dets forbindelser med omverdenen. Innovationssystemer er åbne systemer, men de har samtidig en vis grad af autonomi set i forhold til omverdenen, hvad angår deres udvikling, funktionsmåde og specialisering (Lundvall, 2011:53).

Systemperspektivet bygger på flere disipliner, og dette er et perspektiv som åpner for en interaktiv forståelse av forholdet mellom institusjon og individuell aktør. Dette kommer godt til uttrykk i kapitlet om «Innovasjonsallmenningen» (kapittel 8), som gir et bilde av hvordan et geografisk område kan utvikle og forvalte sine samlede og mangfoldige ressurser for å skape endringer fra dagens situasjon. Det er ikke en ambisjon med denne boka å «kartlegge» det kommunale innovasjonssystemet, men bidragene i den gir oss mulighet til å reflektere over forholdet mellom de overordnede systemene som bygges, og den dynamikken som avdekkes i møtet mellom innovative ideer og initiativ og de institusjonelle rammene som omgir dem.

De enkelte bidragene Bolk 1: Møtet mellom innovasjon og demokrati Hvordan treffer kommunens arbeid med innovasjon sentrale demokratiske prinsipper, og hvordan påvirker de demokratiske institusjonene arbeidet med innovasjon? Dette er spørsmål som først de seinere årene er blitt satt på dagsordenen innenfor forskningen på offentlig innovasjon. Ikke desto mindre er det viktige spørsmål, all den tid demokratisk styring er et helt grunnleggende trekk ved offentlig sektor, og en betingelse som selvsagt også innovasjon er underlagt. Alle de tre kapitlene i denne bolken handler om politisk ledelse, og de tilbyr ulike innfallsvinkler til å forstå betydningen av politisk ledelse i innovasjon. I kapittel 2 har Asbjørn Røiseland først og fremst et teoretisk formål, som er å systematisere kunnskapen om strategier som danner utgangspunkt for innovasjon i de valgte politikernes lederskap. På et overordnet nivå skilles det mellom strategier for å styrke politikk på bekostning av administrasjon, og strategier for å styrke interaksjon med borgerne. Begge deler er interessante tilnærminger 22

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 22

16/01/2019 12:20


innovasjon i møtet mellom idé og institusjon

til å undersøke hvordan en i ulike kontekster arbeider med å styrke og skape innovasjon knyttet til valgte politikernes rolle som ledere. En kartlegging av innovative grep for å utføre politisk lederskap indikerer at i Norge dreier dette seg i større grad om å styrke politikk på bekostning av administrasjon enn om å styrke interaksjonen mellom politikere og borgere. Både analysemodellen og de empiriske funnene åpner for nye og interessante spørsmål om forbindelsen mellom demokratisk styring og innovasjon. Mette Sønderskov tar opp et nært beslektet tema i kapittel 3, der hun spør om det er grobunn for den interaktive, samarbeidende politikeren i et representativt demokrati. Bakgrunnen er en studie av formannskapspolitikere i fire norske kommuner som i utgangspunktet har sagt seg interesserte i å endre politikerrollen i retning av mer samarbeid. Dette er tenkt nettopp gjennom å styrke forbindelsen mellom politikere og borgere. Analysen viser at ambisjonen møter politikernes oppfatninger om «passende atferd», og at ideen om samarbeidende politikerne i stor grad oppleves som å være i konflikt med det politikerneanser som gode politiske arbeidsmåter. Dette er etter alt å dømme forankret i forståelsen av hva som er legitimt å gjøre, og hvordan en politiker bør forvalte sitt mandat. I kapittel 4 undersøker Tord Willumsen, Hans Olav Bråtå, Ulla Higdem, Jon Helge Lesjø og Toril Ringholm om det finnes grunnlag for å tildele ordførerne en rolle som innovatør, i tillegg til de øvrige rollene de fyller. Analysen er basert på tidligere forskning og nyere caser. Forfatterne avdekker konturene av en innovatørrolle, som et stykke på vei bygger på elementer fra andre roller, men som også må ta opp i seg nye elementer. Denne rollen kan komme i konflikt med etablerte demokratiske verdier. Samtidig har ordførerne mulighet til, gjennom samspillet med de øvrige folkevalgte, å redusere den demokratiske risikoen.

Bolk 2: Ledelse og profesjoner i innovasjonsarbeid Innovasjonsarbeidet i kommunene er helt avhengig av profesjonene og medarbeidernes engasjement og involvering. Det samme gjelder ledelse som skal gå i front av innovasjonsarbeidet, men også legge til rette for at profesjoner og medarbeidere får rom til å innovere. Denne bolken omfatter fire bidrag som med ulike perspektiver undersøker betydningen av ledelse i innovasjonsarbeid. Bidragene viser også hvordan ledelse og ansvar i innovasjonsarbeid også forekommer utenfor rammen av den formelle lederrollen. Her får medarbeidere og profesjoner sentrale lederroller. 23

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 23

16/01/2019 12:20


kapittel 1

I kapittel 5, «Autonomi, ledelse og innovasjon», diskuterer Harald Torsteinsen sammenhengen mellom autonomisering av kommunale selskaper innenfor offentlig tjenesteproduksjon og hvordan formelle ledere innenfor denne konteksten kan påvirke innovasjonsevnen. Ved å beskrive fem tilfeller viser han hvordan kommunen produserer tekniske tjenester gjennom ulike organisasjonsformer over et kontinuum av høy og lav grad av autonomi. Kapitlet bidrar inn i den viktige debatten rundt offentlig tjenesteproduksjon gjennom kommunale selskaper, og hvorvidt slike organiseringsformer gir økt verdiskaping. Resultatene fra studien indikerer at formell organisering i form av strukturell atskillelse mellom myndighet og operatør – kombinert med overføring av makt – gir noen effekter, også med hensyn til innovasjon. I kapittel 6, «Sosial innovasjon som situert praksis i sykehjem», bidrar Catherina Øverås Totcheva, Charlotte Wegener og Elisabeth Willumsen med økt innsikt i begrepet sosial innovasjon og hvordan ledelse av sosial innovasjon forekommer i en sykehjemskontekst. Det unike aspektet som sosial innovasjon kan bidra med, handler om vektleggingen av det relasjonelle. Gjennom eksempler fra sykehjem i Norge og Danmark viser forfatterne hvordan sosial innovasjon avhenger av en type lederskap som har evne og vilje til å involvere medarbeidere i alle stadier av innovasjonsprosessen. Innovasjon som en sosial praksis er flettet sammen med faglig utvikling, problemløsning og utforskning. I kapittel 7, «Realisert ledelse av medarbeiderdrevet innovasjon i en kommunal kontekst», viser Kristiane Lindland hvordan medarbeiderdrevet innovasjon i kommunene krever nye former for ledelse. Dette består av en kombinasjon mellom formell ledelse og utøving av lederskap av medarbeiderne. Gjennom studier av to kommuner som har som mål å bygge en kultur for medarbeiderdrevet innovasjon, viser Lindland at balansering og samspill mellom disse lederrollene er avgjørende. Ledere og medarbeidere bør utvikle en felles forståelse for hva MDI innebærer i egen organisasjon. Medarbeideres ledelsesutøving er nødvendig i problematiseringen og defineringen av behov i organisasjonen samt i gjennomføringen av innovasjonsprosessene. I kapittel 8, «Klokskap og leiarskap i samarbeidsdriven innovasjon», drøfter Roar Amdam perspektiver på samarbeidsdrevet innovasjon og hvordan ledere kan stimulere til slike innovasjonsprosesser. Han presenterer teoretiske refleksjoner om hvordan samarbeidsdrevet innovasjon krever en kombinasjon av instrumentell og kommunikativ logikk. Dette er logikker som ledere må balansere med kløkt og klokskap for å stimulere til samarbeidsdrevne innova24

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 24

16/01/2019 12:20


innovasjon i møtet mellom idé og institusjon

sjonsprosesser. Ledelsen av slike prosesser må omfatte handlinger som bygger på delt og erkjent kunnskap, verdier og ferdigheter. Handlingskapasiteten til aktørene i samarbeidet utvikles på bakgrunn av dette og vil fremme innovasjonsarbeidets legitimitet.

Bolk 3: Territorialitet og innovasjon Kommuner og fylkeskommuner er eksempler på territorielle, avgrensede enheter. Kommunen forvalter felles verdier som skal komme allmennheten til gode. Disse verdiene er i berøring ved en rekke aktører, institusjoner og hendelser som igjen påvirker kommunen som organisasjon. Kommunen kan arbeide sammen med aktører både innenfor og utenfor eget territorium. Slike samarbeidsprosesser kan danne grunnlag for nye innovasjoner. Det samme kan uventede hendelser utenfra som kan bidra til justering og endring i kommunens praksis. Denne bolken omfatter to bidrag som på hver sine måter viser hvordan innovasjoner både kan springe ut av og påvirke territorielt forankrede institusjoner. I kapittel 9, «Innovasjonsallmenningen – å samle og forvalte ressurser for innovasjon og nyskaping», utvikler Ulla Higdem, Hans Olav Bråtå og Per Kristian Alnes begrepet innovasjonsallmenningen som analytisk verktøy. Verktøyet kan hjelpe oss til å forstå hvordan det er mulig å styre og utvikle felles ressurser slik at de kommer til allmenn nytte innenfor et territorium, og videre bidra til innovasjon samt langsiktig lokal og regional utvikling. Forfatterne av dette kapitlet forfølger innovasjonsallmenningen som begrep gjennom en casestudie, der målet er å klarlegge hvordan aktører gjennom sine forente ressurser kan legge til rette for og å fremme innovasjoner innenfor territoriet. Resultater fra casestudien og anvendelse av innovasjonsallmenningen som verktøy viser at aktørers interesse – koplet med ressurser som penger, lokal kunnskap, kompetanse og nettverk – bidrar til innovasjon. I kapittel 10, «Stiavhengighet eller stiendring: Vedvarer innovasjoner i kommuner utsatt for eksterne sjokk?», analyserer Nilssen hvorvidt kritiske hendelser (sjokk) innenfor et kommunalt territorium kan føre til nytenkning i kommune­ organisasjonen. Gjennom to casestudier følger forfatteren prosessen i kommunene etter at «sjokket har lagt seg», og undersøker hvorvidt det skaper nye praksiser, eller om kommunen ramler tilbake i faste og etablerte mønstre. Her argumenteres det for at kommuneorganisasjonens strukturer i stor grad fungerer på samme vis, men at den også preges av elementer av ny praksis som en følge av sjokket. 25

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 25

16/01/2019 12:20


kapittel 1

Bolk 4: Oversettelse og spredning av innovasjon Mens en i mange år i all hovedsak har brukt begrepene diffusjon eller spred­ ning for å beskrive og analysere hvordan innovasjoner vinner terreng, kan det se ut til at begrepet oversettelse nå er blitt et viktig perspektiv for å utforske de mekanismene som gjør dette mulig. I dette perspektivet ligger også elementer av transformasjon – at innovasjoners konkrete utforming endrer seg etter hvilken kontekst de oversettes til. I kapittel 11 går Røhnebæk og Lauritzen nettopp inn på kontrasten mellom diffusjon og oversettelse, og argumenterer for viktigheten av å ha et mindre mekanisk perspektiv på hvordan innovasjoner spres. Argumentasjonen ligger for en stor del i at innovasjon er et begrep som kommer i mange mer eller mindre konkrete former: som spesifikke nye løsninger, som organisasjonsformer, som ny kunnskap og nye begreper, og som nye samarbeidsformer. De skal også innføres i kontekster som kan være tilsynelatende like, men som har svært ulike institusjonelle rammer. Dette illustreres gjennom to empiriske eksempler. Forfatterne poengterer imidlertid at selv om oversettelsesbegrepet fanger opp andre sider ved spredning av innovasjon enn diffusjonsbegrepet gjør, skal en også være oppmerksom på den nære forbindelsen mellom dem og at nettopp kombinasjoner av dem kan gi rom for interessante analyser. I kapittel 12 analyserer Myklebø hvordan ambisjonen om at språkopp­ læringen skal knyttes mer til arbeidssituasjoner og mindre til klasseromsbasert læring, oversettes i møtet mellom to ulike institusjonelle logikker, bl.a. ved hjelp av en endringsagent. Her dreier det seg om møtet mellom ideen om arbeids­ retting i språkopplæring av nyankomne innvandrere, og de institusjonelle logikkene som samlet definerer arbeidsmåtene på dette området i en kommune. Analysen viser for det første at dette ikke er en enkel og «mekanisk» prosess. Den tar tid, etablerte institusjoner utfordres og endres, og prosessen oppleves som krevende for de som er involvert.

Avslutning I kapittel 13 introduserer Holmen og Ringholm en modell for å undersøke endringer i så vel institusjonelle rammer og verdier som i innovasjonsidé. Modellen henter inspirasjon fra Thornton, Ocasio og Lounsburys (2012) hovedkategorier for institusjonell endring samt Translasjonsperspektiver på hvordan ideer omformes (Røvik 2007, Callon og Latour 1981, Akrich, Callon, Latour 26

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 26

16/01/2019 12:20


innovasjon i møtet mellom idé og institusjon

2002), og brukes her som analytisk referanseramme for å systematisere en del av erfaringene fra og refleksjonene rundt møtet mellom innovasjonsidé og institusjonelle rammer som de ulike kapitlene formidler. Kapitlet munner ut i tanker om aktuelle forskningstema som melder seg i forlengelsen av disse diskusjonene.

Oppsummering Bidragene i denne boka gir samlet sett en rekke nyttige og interessante innsikter i hvordan en kan forstå utfordringene ved å drive innovasjon i kommunesektoren. De tilbyr analytiske tilnærminger som er anvendelige for å analysere hvordan innovasjonsprosessene utfolder seg, og som gir nye tilganger til å utvikle redskaper for gjennomføring av innovasjon i kommunesektoren. Bidragene viser hvordan innovasjonstrykket fra både politisk hold og forskning gjør kommunene mer bevisste på hvordan de arbeider med innovasjonsprosesser i egen organisasjon, og hvordan de responderer på ideer og initiativ som de kan utvikle gjennom samarbeid med andre. Kapitlene danner grunnlag for en analyse av de mer sammensatte institusjonelle mønstrene som endres eller stabiliseres som en følge av kommunens innovasjonsarbeid. De institusjonelle perspektivene som er anvendt, gir – sammen med empiriske funn i undersøkelsene – grunn til å løfte spørsmålet om temporalitet høyere på dagsordenen i forskningen om innovasjon. Innovasjoner betyr ikke nødvendigvis varige endringer, og innovasjonsideer endres i samspill med den institusjonelle konteksten de introduseres til. Blant annet oversetterperspektivet på spredning av innovasjon gjør dette tydelig. Det vi kaller innovasjonsimperativet i kommunesektoren, går jo nettopp ut på å rigge kommunene for kontinuerlig innovasjon. En rimelig antagelse er at dersom en lykkes med dette forsettet, vil temporalitet bli et mer markert trekk ved de nye løsningene som skapes. Dette utløser en rekke spørsmål, både om kommunenes innovasjonspraksis og om «innsirklingen» av kommunale innovasjonssystemer.

Litteratur 6, P. (2014). Explaining Decision-making in Government: The Neo-Durkheimian Institutional Framework. Public Administration Vol. 92, No. 1, 87–103. Amdam, J., Bergem, R. & Båtevik. F.O. (red.) (2016). Offentlig sektor i endring. Oslo: Universitetsforlaget.

27

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 27

16/01/2019 12:20


kapittel 1

Andersen, O.J, Gårseth-Nesbakk, L. & Bondas, T. (red.) (2015). Innovasjoner i offentlig tjenesteyting. Bergen: Fagbokforlaget. Asheim, B. & Gertler, M.S. (2005). «The Geography of Innovation: Regional Innovation Systems.» I Jan Fagerberg, David. C. Mowery og Richard R. Nelson (red.), The Oxford Handbook of Innovation (s. 291–318). Oxford: Oxford University Press. Bason, C. (2007). Velfærdsinnovation. Ledelse af nytænkning i den offentlige sektor. København: Børsen Offentlig. De Vries, H., Bekkers, V. & Tummers, L. (2015). Innovation in the Public Sector: A Systematic Review and Future Research Agenda. Public Administration, 94(1): 146–166. DOI: 10.1111/padm.12209. Douglas, M. (1986). How Institutions think. London: Routledge & Kegan Paul. Edquist, C. (2005). «Systems of innovation.» I J. Fagerberg, D.C. Mowery & R.R. Nelson (red.), The Oxford Handbook of Innovation (s. 181–209). Oxford: Oxford University Press. Hartley, J. (2005). «Innovation in Governance and Public Services: Past and Present.» Public Money & Management, 27–34. Hartley, J., Sørensen, E. & Torfing, J. (2013). «Collaborative Innovation: A Viable Alternative to Market Competition and Organizational Entrepreneurship.» Public Administration Review. 73 (6):821–830. Lounsbury, M. & Crumley, E. (2007). New Practice Creation: An Institutional Perspective on Innovation. Organization Studies 28(07):993–1012. Lundvall, B.-Å. (red.) (2010). National Systems of Innovation: Towards a Theory of Innovation and Interactive Learning. London: Anthem Press. March, J.G. & Olsen, J.P. (1989). Rediscovering Institutions: The Organizational Basis of Politics. New York: The Free Press. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Peters, B.G. (1999). Institutional Theory in Political Science: The «New Institutionalism», London: Pinter. Peters, B.G. (2016). Can Public Governance Be Changed to Enhance Innovation? I Torfing, J. & P. Triantafillou (red.), Enhancing Public Innovation by Transforming Public Governance. (s. 310-325). Cambridge: Cambridge University Press. Peters, B.G., Pierre, J. & King, D. (2005). The Politics of Path Dependency: Political Conflict in Historical Institutionalism. The Journal of Politics, Vol. 67, No. 4, 1275–1300. Ringholm, T., Teigen, H. & Aarsæther, N. (red.) (2013). Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Schumpeter, J.A. (1934, 1975). The Theory of Economic Development: an Inquiry into Profits, Capital, Credit, Interest and the Business Cycle. Cambridge, Mass: Harvard University Press. St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. Støkken, A.M. (red.) (2014). Innovasjon og utvikling i sosialt arbeid. Bergen: Fagbokforlaget.

28

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 28

16/01/2019 12:20


innovasjon i møtet mellom idé og institusjon

Thornton, P.H., Ocasio, W. & Lounsbury, M. (2012). The Institutional Logics Perspective. A New Approach to Culture, Structure and Process. Oxford: Oxford University Press. Torfing, J. & Triantafillou, P. (red.) (2016). Enhancing Public Innovation by Transforming Public Governance. I. Torfing, J. & P. Triantafillou (red.), Enhancing Public Innovation by Transforming Public Governance. (s. 1-33) Cambridge: Cambridge University Press. Willumsen, E. & Ødegård, A. (red.) (2014). Tverrprofesjonelt samarbeid. Et samfunnsoppdrag? Oslo: Universitetsforlaget. Willumsen, E. & Ødegård, A. (red.) (2015). Sosial innovasjon? fra politikk til tjenesteutvikling. Bergen: Fagbokforlaget. Årsmelding HELSEOMSORG 2011.

29

100707 GRMAT Innovasjon moeter kommune 190101.indd 29

16/01/2019 12:20

Profile for Cappelen Damm

Innovasjon møter kommune: Utdrag  

Forord og utdrag fra kapittel 1: Innovasjon i møtet mellom idé og institusjon, av Toril Ringholm og Ann Karin Tennås Holmen

Innovasjon møter kommune: Utdrag  

Forord og utdrag fra kapittel 1: Innovasjon i møtet mellom idé og institusjon, av Toril Ringholm og Ann Karin Tennås Holmen

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded