victor norman fortellingen om jens ulltveit-moe HØYT OG LAVT MED JENS
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022 ISBN 978-82-02-75401-3 1. utgave, 1. opplag 2022 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig gjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Gisle Vagstein | deTuria Design Omslagsfoto: Anders Martinsen/Aftenposten/NTB Sats: deTuria Design Repro: Narajana, Danmark Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2022, Latvia akademisk@cappelendamm.nowww.cda.no
For et snaut år siden ble jeg kontaktet av noen i kretsen rundt
venn
Jens Ulltveit-Moe: Hans kone Karen Helene, Johan Fredrik Odfjell, Harald Norvik, Jarle Roth og Ole Jacob Ræstad. De ville gjerne ha meg med på å skrive en bok om Jens til hans åtti årsdag 16. juli 2022. Jeg sa begeistret ja – og stjal hele prosjektet ved å tilby meg å skrive boken selv. Det var knapt med tid, men Jens har vært en så stor del av mitt liv de siste førti årene at jeg ikke kunne motstå fristelsen. At jeg stjal prosjektet, er forresten ikke riktig. Jeg har hatt stor hjelp underveis av en redaksjonskomité bestående av Karen Helene, Jarle og Ole Jacob, av Jens’ mangeårige høyre hånd Ellen Daun, av Knud Dalaker som kjenner økonomien i Umoe bedre enn noen annen, og av en lang rekke personer jeg har snakket med underveis: Atle Bergshaven, Ted Hanisch, Øyvind Holte, Espen Klitzing, Finn Kinserdal, Sten Magnus, Johan Fredrik Odfjell, Peter Lorange, Jørgen Randers, Trygve Seglem, Olav Ulltveit-Moe, Tor Inge Vormedal og Hans Petter Aas. Jeg har også hatt stort utbytte av å snakke med Jens’ søster Ellen og andre fra hans nærmeste familie opp gjennom årene.
5 PortrettForordaven
Ikke6 minst har jeg snakket mye med Jens selv. Opprinnelig var tanken at boken skulle være en overraskelse, men det glapp.
Jens har imidlertid ikke fått se noe av det som er skrevet, så han har intet ansvar for feil og mangler. Det er et subjektivt portrett. Jeg hørte første gang om Jens i 1968. Da var jeg student i New Haven og ble kjent med Peter Lorange, som også studerte der da. Han kom gledestrålende tilbake etter en tur til New York og fortalte at han hadde møtt sin venn og studiekamerat fra NHH, som han omtalte som «Jesse», og som jeg først traff personlig elleve år senere. Jens og jeg fant da tonen med en gang, og selv om vi er forskjelli ge både av interesser og gemytt (eller kanskje nettopp derfor), har vi vært venner siden. Jeg har også sittet i styrer hos ham i nesten førti år og der kunnet følge forretningsmannen Jens på nærtSomhold.om dette ikke var nok, har jeg vært kollega og nær venn av Karen Helene siden tidlig på 1990-tallet og er fadder til Karen Helene og Jens sin datter Agnes.
Mange vil sikkert si at dette gjør meg uskikket til å skrive en bok om Jens. I virkeligheten er det omvendt: Fordi jeg har fulgt ham tett, har jeg et bedre utgangspunkt for å portrettere ham enn de fleste. Det stiller bare strenge krav til form og redelighet. Når det gjelder formen, har jeg valgt å bruke jegform der forfattere ellers kamuflerer sin eksistens ved å bruke former som «man» og «en», men samtidig være bevisst på at dette skal være en bok om Jens, ikke om meg. Når det gjelder redelighet, handler det om ikke å underslå ubehagelige fakta, ikke overdrive Jens’ betydning, og ikke utstyre ham med hvit
hatt i alle konfrontasjoner med andre. Det innebærer nok at det er noen (men ikke mange) deler av boken Jens vil like dårligere ennRedelighetenandre.
krever også at jeg ikke legger skjul på at det er et subjektivt portrett: Boken er om Jens sett med mine øyne.
Leseren vil forhåpentligvis, tross disse forbeholdene, oppfatte boken som et vennligsinnet og begeistret portrett av Jens. Han er generøs, han er på mange områder en idealist, han er dannet og belest, han er en særs dyktig forretningsmann – og han er en uvanlig hyggelig, oppmerksom og interessant person. Det har ført til at han har trukket til seg medarbeidere som også er dyk tige, hyggelige og interessante. Livet rundt forretningsmannen Jens har derfor alltid vært morsomt og stimulerende. Jeg håper boken også klarer å formidle det. I arbeidet med boken har jeg hatt mer enn stor hjelp av min fag- og ektefelle Christine, som kan mye mer om bedriftsstra
Andre ville ha oppfattet andre fasetter og tolket fakta på en annen måte. Det har da også mange gjort. Jens har vært en offentlig person som både journalister og andre har uttalt seg hyppig og fritt om. Han har også hatt både oppturer og dra matiske nedturer, og noen kommentatorer har godtet seg mer over de siste enn de første. De om det. Jeg har vært mer opp tatt av å forstå berg- og dalbanen og sette den inn i en større sammenheng enn av å karakterisere den. I boken plasserer jeg derfor Jens og hans virksomhet inn i de fasene norsk økonomi har vært gjennom de siste femti årene. På den måten blir bo ken stedvis nesten like mye norsk økonomisk historie med Jens som gjennomgående case, som en biografi.
7
tegi8 og norsk næringsliv enn meg, og som har vært begeistret diskusjonspartner og kritisk leser underveis i arbeidet. For å få nyttige reaksjoner og korrektiver til lesbarhet og fremstillings form, har også tre utenfor Umoe-kretsen – Carl («Bosse») Lindstøl, Kjell Pihlstrøm og Lars Aase, lest og kommentert manuskriptet. En stor takk til alle sammen. Bergen, 6. mai 2022 Victor Norman SE&O
Innhold innledning «Jesse» og Joseph? 11 Kapittel 1 A man for all seasons 15 Kortfattet Kapittelbiografi2 En fornøyelig stand 33 Skipsfart og Jens som reder (1972–1984) Kapittel 3 Klondyke 65 Om oljevirksomheten, bøyelasting og verft (1984–2000) Kapittel 4 Gategutt 93 Oljeinntektene og forbrukssamfunnet, Jens som kafévert (2000–2006) Kapittel 5 Gullfeber 117 Jens som utenlandsinvestor (2000–2006) Kapittel 6 Med grønske mellom tærne 139 Klima og den helgarderte satsingen (2006–) Kapittel 7 Grunnstøting 159 Da alt gikk galt samtidig (2019–2021) Kapittel 8 Kong Arthur og ridderne av det runde bord 173 Jens som eier og leder Kapittel 9 Tigergutt 189 Jens som lobbyist, korporatist, aktivist – og mesen avslutning Har vi ham nå? 209 bildeliste 220
10
«Jesse»InnledningogJoseph?
Ternene er elegante flygere, og har en lett og grasiøs flukt hvor de ofte gjennomfører raske retningsendringer. Under næringssøk står de gjerne stille i lufta, før de stupdykker ned mot vannflaten.
11
«Jeg tror jeg vil kalle innledningen til boken «Jesse» og Joseph», sa jeg ved frokostbordet. «Er Jens innovatør, da?», kom det litt skarpt fra den andre siden av bordet. «Vi har diskutert det før, og da kom du til at han ikke var det!»
Jens Ulltveit-Moe har vært direktør, skipsreder, investor, NHO-president, samfunnsdebattant og miljøaktivist. Han har kjøpt og omstilt et tyvetalls bedrifter og gjennom det skapt en
store norske leksikon
som på det meste var på bortimot 10 milliarder. Han har reddet og videreutviklet tusenvis av arbeidsplasser. Men har han vært innovatør? Hører han hjemme blant dem som Joseph Schumpeter hevder er drivkraften bak kapitalismens utvikling? Eller har han bare vært en litt mer tålmodig og sympatisk utgave av de kjappe snuoperatørene som kjøper opp kriserammede bedrifter, tømmer dem for verdisaker og så pynter brura og selger henne videre? Eller er han kanskje hverken innovatør eller profitør, men noe helt annet? En terne på fisketur, for eksempel? Formålet med denne boken er å finne svaret. Vi skal lete etter det ved å følge Jens på den lange veien fra Hyggen i Røyken via Bergen og New York og London og Haugesund til Lysaker, den største del av voksenlivet i et Norge som fortsatt var en grisgrendt sjøfartsnasjon da han vokste opp, som ble en oljenasjon da han var ung, et urbant samfunn med oljeinntekter som drivstoff da han passerte seksti, og som i dag, når han runder åtti, lettere forvirret lurer på hva den skal bli når den blir stor og verden er blitt varmere, våtere og villere.
Det er en subjektiv vandring. Jeg har kjent Jens siden han kom til Haugesund i 1980, jeg har vært personlig venn av ham nesten like lenge, og jeg har vært styremedlem i eierselskapet hans i de fleste av disse årene; og det er Jens sett gjennom mine øyne boken handler om. Når denne innledningen skrives, vet allikevel selv ikke jeg hva svaret kommer til å bli – hva slags økonomisk aktør Jens egentlig er. Men foreløpig holder jeg en knapp på terna …
formue12
14
Kapittel 1 A man for all seasons
For where is the man of that gentleness, lowliness and affability?
15
And, as time requireth, a man of marvelous mirth and pastimes, and sometime of as sad gravity. A man for all seasons thomas whittington , om thomas moore Tidlig på våren 1955 sendte en tolv år gammel gutt en bukett stemorsblomster fra familiens hage til redaksjonen i Drammens Tidende. Femti år senere var gutten blitt mangemilliardær på investeringer i sjøtransport av olje og gass, på produksjon av rigger og redningsutstyr for oljevirksomheten i Nordsjøen, på teknologi for kartlegging av nye oljefelt, og på salg av fast food og andre tjenester til oljerike norske forbrukere. Det kom der
Det gikk galt, og det ble langt mer enn halvparten av formu en som forsvant. Hans tidligere venner i oljenæringen ristet på hodet og mumlet noe om å gå i barndommen, og de ville kanskje ha brukt historien om stemorsblomstene som belegg om de hadde kjent til den.
Han visste at det ville være høyrisikosport, men som han selv sa: «Det kan gå godt, og det kan gå galt – men uansett utfall vil jeg i hvert fall kunne se mine barnebarn i øynene».
for16 som et sjokk på hans oljesmurte venner og konkurrenter da han plutselig annonserte at han ville selge seg ut av olje og sat se halvparten av formuen på investeringer i det grønne skiftet.
De som kjenner Jens godt, vet bedre. Satsingen på det grøn ne skiftet var overraskende, men helt i tråd med den investeJens hadde fulgt i hele sin forretningskarriere: Handle motsyklisk og gripe fundamentaltrendene tidlig. I det perspektivet var gutten som sendte blomster til avisen flere tiår før likestilling kom på moten, typisk for Jens. For øvrig hører det med til historien at han omtrent samtidig startet salg av lil jekonvall på torvet i Drammen. Forretningsmann har han alltid vært, og gratis reklame har vært en av hans store spesialiteter.
ringsfilosofien
Historien om Jens Ulltveit-Moe handler om en person som har speilet sin samtid, og som i viktige perioder har bidratt til å forme den. Fortellingen om ham må derfor veves sammen med fortellingen om norsk (og til dels internasjonalt) næringsog arbeidsliv de siste seksti årene: fra handelsliberaliseringen og skipsfartens storhetstid på 1960-tallet, via krise og motkonjunkturpolitikk på 1970-tallet, oljeeventyret på 1980- og 1990-tallet, den oljeinntektsfyrte forbruksøkonomien først på 2000-tallet, frem til klimaforvirringen og generasjonskonflik
LÆRERSØNN PÅ DANNELSESREISE
I kapitlene utover i boken skal vi ta for oss hver av disse fase ne og plassere Jens og hans virksomhet i forhold til dem. Som bakgrunn og referanse skal vi i dette kapitlet nøye oss med en kort, rent kronologisk beskrivelse av hans liv og karriere.
Jens ble født 16. juli 1942 i Drammen og vokste opp på Hyggen i Røyken, der faren, Borgar Ulltveit-Moe, var rektor på barne skolen. Også moren, Ragnhild Johne, var lærer, og man skal ikke ha vært lenge sammen med Jens og hans søster Ellen for å skjønne at de kommer fra et hjem der mye handlet om dannelse – i ordets beste forstand. Middagsbordet hos Jens er ikke et sted for småprat og flås; der føres det samtaler – om litteratur og samfunnsspørsmål og musikk og kunst – og skal man på møte med ham, må man være forberedt på at han åpner møtet med et spørsmål av typen: «Hva synes du om Paul Krugmans kronikk i New York Times idag?» Få, om noen, næringslivsledere har lest mer enn Jens. Og mens bokormer flest blir så overveldet av sin kunnskap at de blir handlingslammet, skjer det motsatte med Jens – noen gan ger spontant, nesten impulsivt; mange ganger systematisk; men alltid for å omsette lærdom til synlige resultater. Historien vi skal følge, ligner mer på en lang dannelsesreise enn en inves torhistorie.Oppveksten
17 ten som preger samfunnet når dette skrives.
på Hyggen, rett ved fjorden og omgitt av skog kledde åser, gjorde at han tidlig ble god på ski og enda bedre i seiling, og han var med på å introdusere kombinasjon av de
to18
som egen sportsgren: I 1960 var han en av deltagerne i den første «ski-yachting» – kombinasjon av slalåmrenn og jollesei las – i Norge. Samme år var han også med i juryen for kåring av beste ungdomsroman. Vinneren ble Finn Havrevold. Dannel sesreisen var godt i gang. Etter artium, studentfagkurs og litt militærtjeneste begyn te han i 1963 på Norges Handelshøyskole i Bergen. En barn domsdrøm om å bli lærer hadde han da for lengst slått fra seg fordi læreryrket var så dårlig betalt. Nå ønsket han å bli rik, og da sto valget mellom å bli ingeniør eller økonom, og han valgte altså det siste. Det var nok et klokt valg, selv om det har gitt ham et varig ingeniørkompleks som til tider har kostet ham
fra slalåmdelen av konkurransen i 1960. Jens ble nummer 5. drammens tidende 29.3.1960. t.h.: Finn Havrevold, vinneren av priskonkurransen i 1960 om beste ungdomsroman, omgitt av jurymedlemmene – f.v. Runa Fischer, Jens og Gunvor Gaarder. bildet er fra arbeiderbladet, 13.9.1960.
mye.t.v.:Resultatlisten
19
NHH hadde fra starten holdt til i en villa på Nygårdshøyden i Bergen sentrum, men flyttet i 1963 inn i nybygg i Ytre Sandvi ken, og Jens var del av det første kullet som hadde hele sin stu dietid der. Flyttingen markerte på mange måter overgangen fra en tradisjonell handelshøyskole til en moderne, amerikanskori entert forsknings- og utdannelsesinstitusjon.
Om Jens og de andre på hans kull merket så mye til det, er nok tvilsomt. De hadde riktignok den første av de unge stjernene, Jan Mossin, som foreleser; men han var sikkert på den tiden mer opptatt av å utvikle teori om finansielle markeder enn av å glitre i audi toriene – i hvert fall gjorde han ikke særlig inntrykk på Jens og hans kullkamerater. Både studenter og fagstab hadde mer sans for praktisk næringsøkonomi, og årlige ekskursjoner til bedrifter rundt om i Norge var en viktig del av studiet. Da Jens i 1964 var med på en slik ekskursjon til industrien i Østfold, med besøk på Borregaard, Stabburet, KPS, Saugbruksforeningen, Fredriksstad mek. Verksted og Halden Bomuldsspinderi, had de han og de 33 andre studentene som deltok, følge av hele syv representanter fra høyskolens lærerstab, med Arnljot Strømme Svendsen i spissen.1 Jens og andre ved NHH interesserte seg allikevel for mer enn næringsliv. I november 1965 dukker han og tre andre stu denter opp som samfunnsdebattanter i et NRK-program om utviklingshjelp.2 Det var noe han brant for, og det går nok en direkte linje derfra til hans sterke engasjement i klimaspørsmå let førti år senere. Det var ikke tilfeldig at han etter NHH dro 1 Norges Handelshøyskoles studieferd til Fredrikstad, Halden og Sarpsborg mai 1964, Sam funnsøkonomisk Institutt ved Norges Handelshøyskole, Bergen, 1964. 2 Radioprogrammet for fredag 3. desember 1965, gjengitt i en rekke aviser.