Innhold
Forord................................................................................... 5 Kapittel 1 Doping og dopingbestemmelser................................. 11 Introduksjon Kapittel 2 Et historisk tilbakeblikk............................................ 23 Kapittel 3 Bruk under krig og krigslignende forhold...................... 31
Narkotika som doping under første og annen verdenskrig............ 33 Vietnamkrigen.. ..................................................................... 39 Terrorhandlingen på Bataclan i Paris......................................... 46 Kapittel 4 Doping innen idretten ............................................. 49 Fra prestasjonsfremmende bruk til rus
Akseptable og uakseptable stimulanser.. ..................................... 51 OL i Seoul i 1988.. .................................................................. 52 Langrenn og skiskyting........................................................... 53 Den politiserte idretten........................................................... 56 Festing og utagerende atferd.................................................... 59 Bloddoping........................................................................... 60 Sykkelsporten........................................................................ 62 Det nasjonale traumet – ski-VM i Lahti i 2001............................ 68 OL i Sotsji 2014 og McLaren-rapporten..................................... 73 VM i friidrett i London 2017.................................................... 75 OL i Pyeongchang i Sør-Korea i 2018........................................ 75 Dopingskandalen under ski-VM i Seefeld februar 2019. . ............... 77 Juksing og doping.. ................................................................. 77 Den lurvete debatten.............................................................. 79 Politiske hensyn..................................................................... 80
100976 GRMAT Doping 190101.indd 7
20/08/2019 13:33
8
Doping
Kapittel 5 Rettssikkerhet, regelverk og gråsoner.......................... 83
Johaug-saken......................................................................... 85 Spørsmålet om de topptrente pasientene. . ................................... 94 Nulling av rekorder og mistenkeliggjøring av uskyldige............... 98 Doping som sabotasje og som utilsiktet bruk.. ............................. 100 Mistenkeliggjøring................................................................. 102 Tidsfaktoren og kostnadene..................................................... 104 WADA................................................................................. 105 Rettssikkerhet og rettsprinsipper.............................................. 106 Kapittel 6 Kroppsbyggermiljøer, kroppsidealer, scenekunst og helsevesenet. . ..................................................................... 111
Doping, studier, scenekunst og helsepersonell............................. 115 Scenekunstnere og doping....................................................... 117 Doping og helsepersonell. . ....................................................... 120 Kapittel 7 Kropp, alder og doping . . ........................................... 125 Et kjønnsperspektiv
Vanskelig definerbare brukere.................................................. 128 Medisinering av eldre.. ............................................................ 132 Kapittel 8 Doping, psykisk og fysisk helse.. ................................. 135
Vold..................................................................................... 137 Kroppsidealer og krav............................................................. 139 Kosttilskudd, energidrikker og nikotin...................................... 142 Kapittel 9 Avhengighet, misbruk og placebo. . .............................. 147 Kapittel 10 Lovlig og ulovlig økonomi – kriminalitet og omdømmetap......................................................................... 153
Økonomi, idrett og omdømme................................................. 155 Omdømme og økonomi.......................................................... 160 Frynsete moral og pengebruk i idretten.. .................................... 164 Lovlig og ulovlig økonomi. . ..................................................... 165 Evig eies kun et dårlig rykte..................................................... 168 Narkotika, kosttilskudd og AAS-midler. . ................................... 169 Finanslivets doping. . ............................................................... 171
100976 GRMAT Doping 190101.indd 8
20/08/2019 13:33
:
9
Kapittel 11 Ungdom og doping................................................ 173 Bruk, tilgjengelighet og anskaffelse av d opingmidler blant norske 13–18-åringer
Ungdata. . .............................................................................. 174 Dopingbruk.. ......................................................................... 177 Tilgjengelighet på dopingmidler. . ............................................. 179 Anskaffelse av dopingmidler.................................................... 180 Oppsummering av undersøkelsene............................................ 182 Kapittel 12 Behandlingstiltak.................................................. 187
Omfattende egenbehandling.................................................... 192 Skadeforebygging og reduksjon................................................ 194 Doping i arbeidslivet og AKAN. . .............................................. 195 Kapittel 13 Kropp, identitet og doping. . ..................................... 197 Forebyggende arbeid i skolen
Helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen. . ...................... 200 Skolens rolle ved forebygging av doping.................................... 205 Kapittel 14 Utfordringen med a ntidopingarbeidet. . ...................... 217
Antidoping Norge.................................................................. 219 Avskrekking.......................................................................... 220 Informasjon som forebygging................................................... 221 Lokalt antidopingarbeid.......................................................... 222 Erfaringen med antidopingarbeid. . ............................................ 223 Etterord. . ............................................................................... 227 Forkortelser. . .......................................................................... 231 Personregister. . ....................................................................... 235 Litteratur............................................................................... 257 Bidragsytere........................................................................... 303 Stikkord. . ............................................................................... 307
100976 GRMAT Doping 190101.indd 9
20/08/2019 13:33
Doping og dopingbestemmelser
1
Introduksjon Hans-Jørgen Wallin Weihe, Høgskolen i Innlandet Carsten Syvertsen, Høgskolen i Østfold
Både idrett, kroppsbygging, studier og karrierer i arbeidslivet krever at man er i stand til å hevde seg selv. Den britiske idrettslegen Richard Freeman mener at en effektiv idrettsutøver er opptatt av seg selv og har evnen til å konsentrere seg og trene om og om igjen for å bedre sine ferdigheter og resultater (2018: 48). Det samme kan sies om en kroppsbygger. Om man ser på slike egenskaper som negative eller ikke, er et annet spørsmål. Mange utøvere foretar prioriteringer som går ut over sosial samhandling. Ordet «dop», eller på engelsk «dope», var tidligere knyttet til narkotika som dempet og sløvet (Weihe, 1999). I dag brukes begrepet i svært utvidet form, og det inkluderer nå også midler som stimulerer, oppkvikker og påvirker kroppen til enten å ta av vekt eller å bygge muskelmasse og styrke. Innen idretten brukes begrepet doping både om det som er prestasjonsfremmende, og om midler som manipulerer kroppslige funksjoner. Det siste betyr at doping i noen sammenhenger brukes til å dempe kroppen, i stedet for å stimulere den. Bruken av betablokkere for å dempe reaksjoner i skyting er et eksempel på dette. Dersom vi bruker begrepet vidt, er all kjemisk manipulering av kroppslige reaksjoner former for doping. En så utvidet bruk av begrepet har den ulempen at den også vil inkludere medisinsk behandling. Doping er et sammensatt fenomen. Det skrives om doping som juks innen idrett og bruk av anabole-androgene steroider (AAS) innen kroppsbyggingsmiljøer. Utrykket «puggedop» peker på doping innen studiesituasjoner. Tilsvarende bruk finnes også innen miljøer som har harde krav til prestasjoner. Medikamentell bruk til slanking, for å øke seksuelle prestasjoner og for å fremme konsentrasjon kan også kalles doping. Slik bruk kan være medisinsk begrunnet, men vil noen ganger være med ulovlige midler og utenfor medisinsk kontroll.
100976 GRMAT Doping 190101.indd 11
20/08/2019 13:33
12
Doping
Folkelige begreper som «hestedop», «puggedop», «knulledop» og «slankepiller» er brede kategorier som kan romme en lang rekke medikamenter og midler. Et begrep som «sjekkedop» peker på at enkelte midler kan bli brukt til å manipulere andre, for å gjøre dem lettere tilgjengelig for seksuelle tilnærminger. Politiet i Ringsaker etterforsket i 2017 en slik sak (Svendsen, 2017: 2–3). Vanligvis tenker vi på slik «doping» som uønskede forgiftninger, men vi vet at utilsiktet bruk også forekommer manipulativt innen idretten, noen ganger for å gi motstandere positive dopingprøver, og noen ganger for å senke prestasjonene deres. Innen kroppsbygging og i andre sammenhenger der det brukes kosttilskudd, proteinblandinger osv., er også innblandingsstoffer som brukere utilsiktet får i seg, en utfordring. Et viktig skille ligger mellom dem som er blitt dopet, enten tilsiktet eller utilsiktet av andre, og dem som selv velger å dope seg. Et annet skille ligger i intensjonene med bruken. Vi må skille mellom medisinsk behandling og doping som brukes ut fra andre formål. Grovt sett kan vi dele dopingbruk inn i følgende kategorier: • prestasjonsfremmende doping innen idrett • prestasjonsfremmende doping innen arbeidsliv og studier • doping for å senke søvnbehov • doping for å fremme seksuelle funksjoner • doping for å endre utseende (øke muskelmasse, minske kroppsfett) • tvangsmessig bruk eller avhengighet • selvmedisinering Bruk av dopingmidler kan føre til avhengighet på samme måte som med legemidler, narkotika og alkohol. Enkelte typer dopingbruk er også av sterkt vanedannende midler som vi i andre sammenhenger definerer som narkotika eller legemidler. Svært mye av dopingbruken handler imidlertid verken om avhengighet eller rus. Bruken skyldes ofte et ønske om å oppnå visse prestasjoner, øke utholdenheten, dempe nervene eller påvirke utseendet. Vi vil i egne kapitler ta opp etiske og juridiske sider ved dopingbruk, helseskader forbundet med doping og faren for avhengighet og misbruk. Eksemplene vi trekker frem, er valgt ut for å kunne illustrere de utfordringene vi står overfor når det gjelder doping. Juridisk har enkelte typer dopingmidler i Norge vært omfattet av narkotikalovgivningen. Besittelse, bruk, kjøp og omsetning av dopingmidler ble imidlertid først forbudt i Norge fra 2013. Internasjonalt har vi hatt en tilsvarende utvikling; fra ingen til gradvis strengere regulering. Det er imidlertid variasjoner mellom land i hva som er forbudt, og også
100976 GRMAT Doping 190101.indd 12
20/08/2019 13:33
1 : d o p i n g o g d o p i n g b e s t e m m e l s e r
13
i medisinsk praksis og hva som er reseptbelagt. Idretten har hatt sin egen regulering, og en del midler som ellers er lovlige medisiner og nytelsesmidler, kan i idrettssammenheng være forbudt eller regulert. Boken beskriver utviklingen både juridisk og med hensyn til hva som er regulert som dopingmidler innen idretten. I vår tid er mye av oppmerksomheten rettet mot doping innen treningsmiljøer og kroppsbyggingsmiljøer. Omfanget av doping i slike miljøer er omstridt. Det lar seg heller ikke helt avgrense fra doping utenfor disse miljøene. Felles er at man er opptatt av prestasjoner, kropp og av å påvirke egne reaksjoner. Det siste er for eksempel tilfellet innen kriminelle miljøer hvor man ønsker å bli mer eksplosivt rasende/aggressiv, og innen miljøer der man er opptatt av å holde seg våken/oppvakt utover det normale. I boken fokuserer vi ikke på doping som et idrettsspesifikt problem, men som et folkehelseproblem. Debatten rundt doping har i hovedsak vært rettet mot toppidrett. Ut fra et helseperspektiv er naturligvis topp idrettsutøvere så fåtallige at de nærmest er uinteressante. Deres betydning som rollemodeller og idealer er imidlertid viktig. I 1975 kom Ellen J. Langer med sin berømte artikkel The Illusion of Control (Langer, 1975). Både samfunnsmessig og individuelt tilstreber vi å oppnå kontroll. Ofte vil vi tro at vi oppnår kontroll, men uten at dette er tilfellet. Doping handler om å oppnå kontroll, men opplevde effekter av dopingbruk behøver ikke å være reelle. Svært ofte er de en illusjon. En av utfordringene med forskning på doping er at mange opplever effekter som er rene illusjoner. I et intervju med den tidligere håndballspilleren og treneren Anja Hammerseng-Edin understreker hun at evnen til å tåle motgang er avgjørende for å bli toppidrettsutøver (Rakke, 2017). Hun utdyper dette nærmere i boken Talentets indre kamp (Hammerseng-Edin, 2017). Man må ha talent og et grunnlag, men helt avgjørende er evnen til å tåle motgang og nederlag. Dersom man forsøker å løse slike utfordringer medikamentelt, fører det lett til problemer. Det finnes en kortsiktig gevinst, men svært ofte også langsiktige negative konsekvenser. Det er disse utfordringene denne boken handler om. Evnen til å tåle motgang og å takle livet er også en viktig faktor ved doping utenfor idretten. Til syvende og sist handler det alltid om mennesker og menneskelige utfordringer. De metodiske problemene med å forske på fenomener som er stemplet som moralsk forkastelige og helseskadelige, er store. Det betyr ofte at brukere og de som tjener penger på bruken, ønsker å unndra seg oppmerksomhet. Selvrapporteringsundersøkelser og anonymiserte undersøkelser har ofte tatt utgangspunkt i begrensede datamengder, og
100976 GRMAT Doping 190101.indd 13
20/08/2019 13:33
14
Doping
det er få muligheter til å kontrollere det som oppgis. Offentlige statistikker tar utgangspunkt i både hva vi klarer å registrere, og hva vi velger å registrere. I 1950-årene var det få som oppfattet amfetaminbruk som doping. Det var simpelthen et middel som ga resultater på samme måte som bedre treningsmetoder, kosthold og bedre utstyr påvirket resultatene. Utøvere fra denne tiden så ikke på seg selv som dopingbrukere. Det er rimelig at bruken varierer mellom ulike etniske miljøer og mellom subkulturer. Alder, kjønn, by/land, geografiske ulikheter, gruppetilhørighet og religiøs tilknytning er andre dimensjoner som vi vet at ofte slår ut på livsførsel og moralske valg. Det er rimelig å anta at slike faktorer også påvirker bruken av dopingmidler. Enkelte miljøer, slik som kroppsbyggermiljøer, har hatt spesielt store utfordringer med doping. Men også i slike miljøer er variasjonene store og ofte lokale. Selv kroppsbyggermiljøer og idrettsmiljøer på små og geografisk fjerntliggende steder kan ha tett kontakt med miljøer i andre land og på andre steder. Denne boken har som utgangspunkt at vi betrakter doping som et problem, og at vi ønsker å arbeide med å redusere dette problemet. Dette er et utfordrende utgangspunkt, og det krever at vi tenker kritisk rundt doping og beskriver doping ut fra brukernes perspektiv (Løkken, 2012). Det er sjelden at mennesker lever problemløse liv. Mange kan få utfordringer med sin mentale helse. Stort psykologisk stress kan føre til depresjoner og psykiske reaksjoner (Freeman, 2018: 269). Medisinsk påkrevd behandling av depresjoner og andre psykiske lidelser skjer både hos idrettsutøvere, kroppsbyggere og andre grupper i befolkningen. Det samme er naturligvis tilfellet med fysiske lidelser som astma og lungelidelser. Enkelte av midlene som brukes i behandlingen, kan være regnet som dopingmidler. Dopingbestemmelser har både en vanskelig grensedragning mellom hva som skal tillates og ikke, og mellom hva som skal gis dispensasjon og ikke. Innen områder som handler om moral og normer, kan det lett utvikle seg standarder for hva som er akseptabelt, både når det gjelder forskningsfelt og meninger. Det er all grunn til å ta motivene til dem som skriver, i betraktning når vi vurderer gyldigheten av de opplysningene som kommer frem i debatten rundt doping. Artikler om doping og avsløringer av juks i pressen blir ofte presentert som sensasjonsstoff, noe som kan bidra til omfattende omtale av doping. Det kan skape et inntrykk av at doping er mer utbredt og et større problem enn det egentlig er. Bruken innen organisert idrett har som regel vært langt mer utbredt enn bruken utenfor slike miljøer. Idrettsmiljøenes bruk av dopingmidler har i stor grad vært rettet mot å øke prestasjoner. Utenfor disse miljøene står vi overfor en mye mer sammensatt bruk. Noen kombinerer bruken med rusmidler. Noen bruker dopingmidler med samme
100976 GRMAT Doping 190101.indd 14
20/08/2019 13:33
1 : d o p i n g o g d o p i n g b e s t e m m e l s e r
15
mål som innen idretten: å øke prestasjoner. Enkelte ønsker kroppslige endringer, noen bruker det for å bli seksuelt stimulert, og andre har som mål å øke egen aggresjon. For andre er målet ganske enkelt å oppnå en rus og å tilfredsstille en avhengighet. For forskere betyr dette at vi står overfor brukere som definerer bruken svært forskjellig. Noe av den mest problematiske bruken har vært i kombinasjon med rusmidler/medikamenter og aggressiv atferd. Metodisk er det vanskelig å vite om atferdsmessige utslag skyldes doping, eller om de skyldes en spesiell legning/kultur som allerede har spesielle atferdsmessige trekk, slik som sterk aggresjon, og som gjør at personen velger å bruke doping. I boken vil vi diskutere de utfordringene vi står overfor når vi skal diskutere utslagene av doping. Vi legger vekt på å få frem hvilke effekter brukerne ønsker å oppnå, hvilke bivirkninger de ønsker å unngå, og hvordan de selv håndterer både de ønskede og uønskede effektene. Ordet «doping» har gått inn i språket og brukes om vidt forskjellige fenomener. I en reportasje om skattlegging av boliger og lånebyrden til boligkjøpere var overskriften Bloddopet boligeventyr (Økland, 2018). Skattefordelene ved bolig ga, etter artikkelforfatterens mening, en kunstig fordel for dem som kjøpte bolig. De var «bloddopet», og det var lagt opp til å «dope» boligeiere. Slik bruk av begrepet doping er metaforisk og lett å skjønne, men når et begrep brukes så utvidet, blir det lett uklare grenser. Et annet eksempel finner vi i en omtale i 2017 av Arendalsuka, der politikere og samfunnsdebattanter samles. Politikk på speed var overskriften i Nationen (Kjekstad, 2017). Politikerne ble omtalt som om de var «dopet» på speed, som er slang for amfetamin (Weihe, 1999). Når man snakker om at man blir dopet eller ruset på musikk, dans, spenning eller opplevelser, er det ment positivt. Det er heller ikke i utgangspunktet noe negativt over slik «rus» eller «doping.» Men som mye annet kan det bli altoppslukende. Når man snakker om «sexavhengighet», er det ment negativt og for å beskrive seksuell aktivitet som er tvangsmessig og ofte går utover vedkommendes forpliktelser. Samtidig er sex nødvendig og viktig. Det er det samme med andre lystbetonte aktiviteter. Språket vi bruker om bruk av doping og narkotika, er i ferd med å gli inn i vår alminnelige språkbruk. Ordene og begrepene endrer innhold. De er redskaper i en faglig og politisk diskurs som preges av endrede holdninger. Begrepet doping brukt som et negativt begrep, er nytt. Tidligere tiders utøvere brukte ytelsesfremmende midler, medisiner, treningsmetoder, kosthold og utstyr uten at de tenkte på at noe var forbudt. Mange av de gamle skytterne tok rutinemessig et lite glass for å roe nervene, og det er nær sagt ingen ende på hva slags midler og hvilken type fantasi-
100976 GRMAT Doping 190101.indd 15
20/08/2019 13:33
16
Doping
fullt kosthold som er blitt brukt for å øke ytelser eller roe nerver. Senere i teksten vil vi komme med noen eksempler på dette. Først i 1961 fikk IOC en medisinsk kommisjon. Den utløsende årsaken var dødsfallet til den danske syklisten Knud Jensen. I løpet av 1970årene ble det utviklet et antidopingarbeid og et regelverk mot doping i samarbeid mellom Den internasjonale olympiske komité (IOC) og Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF). Det var en langsom prosess som møtte til dels stor motstand fra utøvere, nasjonale idrettsorganisasjoner og myndigheter. De tiltakene som ble etablert, danner fundamentet for dagens antidopingtiltak (Ljungqvist, 2017). I 1999 ble arbeidet brakt videre ved at Verdens antidopingbyrå (World Anti Doping Agency, WADA) ble etablert av den olympiske bevegelsen og offentlige nasjonale myndigheter. WADAs regelverk er i dag godtatt over det meste av verden, sammen med den internasjonale dopingkonvensjonen (UNESCO, 2015). Det er avgjørende med kontinuerlig vurdering av WADA-koden for hva som skal være tillatt, og hva som skal forbys. Dette gjelder også de tilhørende metodene for testing og kontroll som er under kontinuerlig vurdering (Freeman, 2018: 295). Utviklingen av nye treningsmetoder, genetisk manipulering og nye ytelsesfremmede midler er blant utfordringene vi står overfor. Kontrolltiltakene kan også være en stor belastning for utøvere. En vanlig dopingkontroll krever rundt 90 ml med urin. For utøvere som syklister er dette vanskelig når syklisten er dehydrert. Stort inntak av vann for å få til urineringen kan føre til at prøven blir så utvannet at den blir forkastet. Det betyr at det kan bli lang ventetid for å få til en akseptabel dopingprøve. Ofte vil det også være et begrenset antall prøvetakere, noen ganger bare én. Dette bidrar også til lang ventetid (Freeman, 2018: 280). Dopingreglene ble innført på grunn av helseskader og for å sørge for at konkurranser skjedde under like forhold. Det ble regnet som juks å bruke det som ble definert som dopingmidler. Enkelte midler viste seg også å gi dramatiske helseskader og noen ganger dødsfall. Marginene var små når kroppen ble presset til sitt ytterste, og prestisjen og presset for å oppnå resultater var høy. Både utøvere, idrettsledere og interessene bak utøverne var villige til å gamble med utøvernes helse. Resultater var langt overordnet hensynet til liv og helse. Innen sport brukes doping som betegnelse på ytelsesfremmede midler og metoder. Det inkluderer også bruk av eget blod (bloddoping) og alminnelige stimulanser og medisiner, både medisinsk og i ikkemedisinske sammenhenger. Midler som er egnet til å kamuflere ytelsesfremmende bruk, kommer også inn under dopingbestemmelsene. Med utgangspunkt i hva vi i dag forstår som dopingmidler innen idretten (se for eksempel Straume-Næsheim, 2018), deles dopingmidler og manipuleringer med dopingeffekt inn i følgende kategorier:
100976 GRMAT Doping 190101.indd 16
20/08/2019 13:33
1 : d o p i n g o g d o p i n g b e s t e m m e l s e r
17
• stimulerende stoffer (for eksempel amfetamin og kokain) • narkotiske stoffer (for eksempel morfin og metadon) • anabole stoffer (for eksempel testosteron og de syntetiske stoffene anabole-androgene steroider (AAS)) • vanndrivende stoffer (diuretika) • peptidhormoner og lignede stoffer (for eksempel EPO) • bloddoping • farmakologisk, kjemisk og fysisk manipulering • stoffer pålagt restriksjoner (alkohol, cannabis, betablokkere, astmamedisin, lokalbedøvende midler) Dagens diskusjon inkluderer også utfordringen med lovlige legemidler som kan påvirke prestasjoner, kosttilskudd, bruk av eget blod (bloddoping) og de siste årene også det som kalles for gendoping. Det har vært mange avveininger i hva som skal være forbudt, og hvordan man skal ivareta hensynet til medisinske behandlingsbehov. WADAs bestemmelser har vært endret flere ganger, og det er ingen grunn til å tro at vi ikke vil se nye endringer.
Anabole-androgene steroider (AAS) Syntetisk testosteron som har samme effekt på kroppen som naturlig testosteron, som påvirker funksjoner i de fleste vev i kroppen. En av funksjonene som påvirkes, er proteinsyntesen. Det gjør at man raskere utvikler styrke. Stoffet gir også raskere restituering av kroppen. Norsk helseinformatikk beskriver AAS slik: «Anabole-androgene steroider (AAS) er et fellesnavn for syntetiske stoffer som har de samme virkningene på kroppen som kroppens egne mannlige kjønnshormoner. Syntetiske stoffer er stoffer som ikke finnes i naturen, og som derfor må lages i laboratorier. AAS har en kjemisk struktur som er så lik de mannlige kjønnshormonene at de kan utøve den samme effekten på kroppen.» (2018).
Testosteron Naturlig produsert i kroppen. Påvirker funksjoner i de fleste vev.
All trening handler om å oppnå resultater med kroppen. Vi imponeres av idrettsresultater. I bestselgeren Norsk idrettsleksikon står det lange lister med resultater over norske bragder på idrettsbanen (Schanke, 2007). Nasjonens og utøvernes bragder er godt dokumentert. I leksikonet er
100976 GRMAT Doping 190101.indd 17
20/08/2019 13:33