Det amerikanske paradokset by Cappelen Damm

Hilde Eliassen Restad

Det amerikanske paradokset

Politikk, samfunn, historie

ISBN 978-82-02-84863-7

1.utgave, 1. opplag 2024

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen

Sats: Bøk Oslo AS

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia

Kilder: Bilde s. 20: ndla.no; bilde s. 152: tegnet av Bøk Oslo AS.

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord 2.utgave ............................................................... 10 Forord ............................................................................ 11 Kapittel 1 Det amerikanske paradokset: grunnleggelsen ........................ 21 Den liberale grunnloven ...................................................... 25 Paradokset i grunnloven: slaveri og rasehierarki ........................ 33 Den andre grunnleggelsen: Er paradokset løst? ......................... 41 Konklusjon: den liberale tradisjonen? ..................................... 48 Kapittel 2 Føderalisme og maktfordeling 52 Skepsis mot sentralmakten .................................................. 53 Maktfordeling: «checks and balances» 60 Lovgivende makt: Kongressen .............................................. 61 Riksrett 69 Utøvende makt ................................................................. 73 Hva slags stat er USAs føderalstat? 79 Konklusjon: sterk eller svak stat? .......................................... 81 Kapittel 3 Rettssystemet og Høyesteretts politiske rolle ........................ 83 Historien om Høyesterett: «common law» og «judicial review» .... 85 Lovtolkning, borgerrettigheter og en «aktivistisk» Høyesterett ..... 88 Høyesteretts rolle i kampen for borgerrettigheter ...................... 89 Utøvende makt kontra Høyesterett ........................................ 94 Høyesteretts rolle i utformingen av ny politikk 96 Senatet og Høyesterett: bekreftelsesprosessen ........................ 102 Konklusjon: evige omkamper? 104

Innhold

innhold 8 Kapittel 4 De politiske partiene 110 Partienes struktur ............................................................. 111 Svake partier? .................................................................. 115 Tredjepartier .................................................................... 117 Partienes historiske utvikling: fra grunnleggelsen til borgerkrigen .. 121 Fra borgerkrigen til borgerrettighetsbevegelsen: «The Solid Democratic South» ............................................. 126 Borgerrettighetsbevegelsen og det partipolitiske jordskjelvet ....... 133 Utenrikspolitikk ................................................................ 143 Partiene etter den kalde krigen 147 Konklusjon: partiene mot århundrets slutt ............................... 149 Kapittel 5 Valgsystemet 153 Valgordning: «winner-take-all» ............................................. 154 «Electoral college»: om valgpersonsystemet 156 Valgkollegiet: på tide med en endring? ................................... 165 Konklusjon: Er USAs valgordning en god ordning? 168 Kapittel 6 Hvordan bli president........................................................ 173 Presidentvalg ................................................................... 174 Nominasjonsprosessen: fra røykfylte bakrom til nominasjonsvalg .. 175 Nominasjonsprosessen: aktivister mot eliten ........................... 177 «First in the nation»: rollen til delstatene Iowa og New Hampshire 180 Partiene, delstatene og nominasjonsprosessen......................... 184 De kontroversielle valgene .................................................. 189 Konklusjon: kaos, «eksperter» og meningsmålinger ................... 199 Kapittel 7 Stemmerett, stemmeundertrykking og valgfusk 203 Stemmerett og -urett: historisk utvikling ................................. 204 Stemmerett og -urett i moderne tid: 1965–2013 209 Stemmerett og -urett etter Shelby County-dommen .................. 213 «Gerrymandering»: valgdistrikter 219 Velgerjuks eller stemmeundertrykking? .................................. 225 Konklusjon 229

Kapittel 8

Kapittel 9

Kapittel 10

innhold 9

Polarisert politikk 231 Hva er polarisering? Om å definere våre begreper ..................... 232 Ideologisk polarisering ....................................................... 233 Sosial polarisering ............................................................. 235 Hva forårsaker polarisering? ................................................ 238 Sortering ......................................................................... 239 Elite kontra velgere? .......................................................... 244 Medias rolle: fragmentering og raseriindustri ........................... 246 Oppsummert: Hva kan vi lære av forskningen så langt? .............. 248

Asymmetrisk polarisering 249 Det republikanske partiet .................................................... 252 Det demokratiske partiet 265 Forklaringer på asymmetrisk polarisering ................................ 272 Konklusjon: konsekvensene av asymmetrisk polarisering 276

Nasjonal identitet og identitetspolitikk ................................. 282 Hvordan definere USA? 282 Den idébaserte identiteten: den amerikanske eksepsjonalismen ... 284 Den etniske identiteten: Er USA et hvitt land? .......................... 290 Den religiøse identiteten: Er USA et kristent land?..................... 295 Konklusjon: identitetspolitikk og identitetsrepublikk .................. 301 Litteraturliste .................................................................. 308 Stikkord ......................................................................... 339

Forord 2.utgave

Siden denne boken kom ut høsten 2022 har jeg reist land og strand rundt og holdt foredrag om boken og om amerikansk politikk. Det har vært utrolig givende. Det er fint å få bekreftet at alt arbeidet jeg la ned i boken for å formidle vanskelig tematikk på en forståelig måte faktisk har vært verdt det. Det første jeg derfor vil si, er tusen takk til alle dere som har lest boken, bedt meg om å holde foredrag og stilt meg mange gode spørsmål. Det er dette akademikere lever for!

Gitt at jeg brukte mye lenger tid på dette bokmanuskriptet enn jeg opprinnelig hadde tenkt (i god, akademisk tradisjon), var det ikke umiddelbart noe ønske fra min side å skulle revidere manuskriptet så raskt etter førsteutgivelsen. Samtidig la jeg stadig merke til nye, viktige hendelser i USA – høyesterettsavgjørelser, delstatsforsamlingslover, demografiske endringer, abortkamp, stemmerettighetskamp m.m. – som jeg tenkte hørte hjemme i boken.

Presidentvalget i november 2024 er et skjebnevalg i amerikansk politisk historie. Vi kommer alle til å følge nervøst med, og mye fokus vil være på hva kandidatene sier og hvordan de sier det. Imidlertid vil en del av valgkampen foregå relativt skjult fra offentligheten. Like viktig som hvilke TV-reklamer Biden eller Trump slenger mot hverandre, vil være den mindre synlige kampen over valgprosedyrer, endringer i stemmerettighetsregler og søksmål i rettssystemet. Da er det viktig at min bok, som er den eneste boken på norsk om det amerikanske politiske systemet, er oppdatert!

Jeg vet ikke hvem som innsettes som president i januar 2025. Men uansett hvem det blir, følger jeg meg trygg på at denne boken kan fungere som en pedagogisk følgesvenn.

Forord

Høsten 2003 dro jeg til delstaten Virginia i sørstatene for å ta en mastergrad i amerikansk politikk ved University of Virginia i byen Charlottesville. Litt bakgrunn hadde jeg, i og med at jeg hadde tatt det som da het Nord-Amerikastudier på Blindern med blant annet Ole O. Moen, en superspreder av entusiasme for alt av amerikansk politikk og historie. Likevel skulle jeg, med langt mindre bakgrunnskunnskaper enn mine amerikanske medstudenter, plutselig fordype meg i komplekse tekster om føderalisme, amerikansk politisk filosofi, høyesterettslære og presidenthistorie. Da jeg fikk i oppdrag å være seminarleder i det enorme emnet «introduksjon til amerikansk politikk» for alle førsteårsstudentene, følte jeg meg ikke helt klar, men jeg tok utfordringen. Jeg skjønte snart at studentene kunne sjokkerende lite om sine egne politiske institusjoner (men det er et annet tema). Jeg lærte enormt mye av å undervise i dette introduksjonsemnet, delvis fordi det ble undervist av to meget forskjellige professorer. Den ene, James Ceaser, var og er en nestor blant konservative tenkere i amerikansk akademia. Hans kjennetegn var at han alltid bar med seg bysten av Alexis de Tocqueville til klasserommet når han foreleste. Hans introduksjon til amerikansk politikk var rettet mot «the founding» – altså grunnleggelsen av USA. Her var det nærstudium av de «geniale» grunnlovsfedrene, opplysningstidsfilosofien som inspirerte den amerikanske revolusjonen, Tocqueville (selvsagt) og en generell konservativ fortidsnostalgi.

Det andre introduksjonsemnet ble undervist av Larry Sabato, kjent fra Fox News som ekspertkommentator. Hans slagord var «politics is a good thing», han drev en blogg («Crystal Ball») som

spådde valgresultater, og han hadde skrevet bestselgere som Feeding Frenzy: Attack Journalism and American Politics (2000). Sabato var i det hele tatt mer opptatt av dagens politiske situasjon, enn av hva grunnlovsfedrene måtte ha ment om ulike ting. Disse emnene var totalt ulike, men begge representerte viktige perspektiver på amerikansk politikk: Man må forstå hvordan USA ble grunnlagt, og hvilke institusjoner og normer landet er basert på, for å forstå konteksten rundt dagens politiske situasjon.

Denne boken følger i dette fotsporet, da den forsøker å forklare hvor USA kommer fra, hva som skjer akkurat nå, samt hvor landet er på vei. Jeg står derfor i gjeld til mine professorer i amerikansk politikk ved University of Virginia for innholdet i boken, og – i tillegg til Ceaser og Sabato – bygger den på alt jeg lærte om presidenter og føderalisme fra Sidney Milkis, om Kongressen fra Eric Patashnik, om Høyesterett fra David M. O’Brien, om meningsmålinger fra Paul Freedman og om hvordan det er å være senator i jobben min som assistent ved Edward Kennedy Oral History Project ved Miller Center i Charlottesville i Virginia. Heldigvis kan ikke læremesterne mine lese norsk, og dermed kan de ikke fortelle meg dersom de er uenige i mine analyser.

En annen ting jeg fikk med meg fra å studere i sørstatene, var ikke nødvendigvis del av pensum, men var innprentet overalt utenfor klasserommene, nemlig rollen rasespørsmålet fortsatt spiller i USA. Universitetet ble grunnlagt av USAs store grunnlovsfar, Thomas Jefferson. Hans plantasje, Monticello, ligger på en åskam med utsikt over universitetsområdet. Jefferson var både USAs tredje president (fra 1801 til 1809) og ambassadør til Frankrike. Før han døde, skrev Jefferson ned de tre av sine største bragder som han ønsket skulle stå på gravsteinen hans:

Her ligger begravet

Thomas Jefferson,

12 Forord

FØDERAL MAKTFORDELING GRUNNLOVEN

LOVGIVENDE MAKT UTØVENDE MAKT DØMMENDE MAKT

Det hvite hus KONGRESSEN

Kongressbygningen

Representantenes hus

Senatet

ADMINISTRASJONEN HØYESTERETT

Høyesterett

Presidenten

Visepresidenten

Regjering

Justitiarius og 8 andre dommere

Ankedomstolene

Distriktsdomstolene

Kapittel 1

Det amerikanske paradokset: grunnleggelsen

Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper, og at retten til liv, frihet og streben etter lykke er blant disse.5

Thomas Jefferson, 1776

Jeg starter denne boken med en fortelling du muligens har hørt mange ganger: 4. juli 1776 erklærte 13 kolonier seg uavhengig fra det britiske imperiet og kong George III (1738–1820). Uavhengighetserklæringen var inspirert av opplysningsfilosofene John Locke (1632–1704) og Adam Smith (1723–1790). Thomas Jeffersons (1743–1826) kjente frase «Life, liberty, and the pursuit of happiness» var en omskriving fra Smith, som opprinnelig skrev at alle har rett til liv, frihet og eiendom (property). Etter at USA, med god hjelp fra Storbritannias erkefiende Frankrike, hadde fått sin uavhengighet, ble det som i USA ofte refereres til som den moderne tids første republikk,

5 Thomas Jefferson har tatt æren for uavhengighetserklæringen (4. juli 1776). Det er likevel slik at erklæringen ble skrevet av flere, inkludert John Adams. Det opprinnelige sitatet er: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with inalienable rights, that among these are Life, Liberty, and the pursuit of Happiness.» De som er interessert i å lese USAs grunnleggelsesdokumenter, kan besøke det digitaliserte nasjonalarkivet: National Archives, «The Declaration of Independence»: https://www.archives.gov/founding-docs/declaration-transcript