Arbeidsbok i Stata for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag by Cappelen Damm

Marit Oppen og Eirik Haus

Arbeidsbok i Stata for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 3

01/12/2023 09:11

Forord Denne arbeidsboken er for de som ønsker en introduksjon til analyse programmet Stata, og som enten allerede har inngående kunnskap om arbeidsbokens temaer eller setter seg inn i disse for første gang. Boken er lagt opp som en tilleggsbok til Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag og er ment å skulle benyttes sammen med denne boken. Det vil være henvisninger til kapitler i hovedboken, slik at leserne enkelt kan vite hvilke kapitler de bør kunne for å få utbytte av dette kapittelet i arbeidsboken. Målet for denne arbeidsboken er å gi en praktisk innføring i Stata for både studenter og andre som har behov for en innføring. Det følger med to datasett til arbeidsboken. Disse kan anvendes og følges skritt for skritt, og man kan bruke dem til å gjøre egne analyser og tolkninger for å teste egen selvstendige kunnskap og forståelse. Disse to datasettene bygger på caser som er relevante for mange fagfelt innen økonomi og administrasjon, og selv om det å utvikle undersøkelses spørsmål og hypoteser ikke er nødvendig for å forstå Stata, er det ofte til god hjelp når uerfarne skal tolke og forstå funnene ved ulike tester. Vi oppmuntrer derfor til at man setter seg inn i caset til den aktuelle analysen man ønsker å bruke. Det første caset dekker alle analyser fra kapittel 1 til 6, mens det andre caset dekker kapittelet om eksperimenter. Bokens struktur er av pedagogiske og praktiske årsaker noe annerledes enn hovedboken, men med tydelige henvisninger til hoved bokens kapitler. Vi har en casebasert tilnærming der vi presenterer caset og jobber med det så likt en naturlig situasjon som mulig.

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 5

01/12/2023 09:11

Innhold Forord.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Introduksjon........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Presentasjon av caset.. ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1.1 Utvikling av analyseformål og undersøkelsesspørsmål.. . 1.1.2 Undersøkelsesdesign................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1.3 Utvalg og datainnsamling.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1.4 Konseptuell modell................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1.5 Operasjonalisering.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1.6 Valgte variabler i arbeidsboken... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Åpne Stata og importere filer. . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Data Edition. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Grunnleggende Stata-funksjoner. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.1 Bruk av menyfunksjonen i Stata.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.2 Kommandofunksjonen i Stata...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.3 Forkortelser i Stata. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.4 No label.. ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.5 Codebook.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.6 Feilkoder i Stata.. ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4.7 Tips for å unngå skrivefeil i kommando. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Søk og hjelp-funksjonen. . ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 15 16 17 17 18 19 25 26 30 32 32 33 34 35 35 36 36 37

Kapittel 2 Datainspeksjon, innledende univariate analyser.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Kommandoer som anvendes i dette kapittelet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Frekvensanalyser. . ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Histogram...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39 39 40 42

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 7

01/12/2023 09:11

innhold

2.4 Datainspeksjon og missing value.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4.1 Min- og max-analyse. . ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4.2 Min- og max- analyser på flere spørsmål.. . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Omkoding til kategorier........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Endre label i Stata................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7 Snu skala.. ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7.1 Snu skala uten å lage ny variabel/spørsmål.. . . . . . . . . . . . . . 2.7.2 Snu skala ved å lage ny variabel/spørsmål.. . . . . . . . . . . . . . . 2.8 Kjikvadrat.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8.1 Kjikvadrat i Stata........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

43 44 46 47 49 52 54 55 56 58

Kapittel 3 Gjennomsnitt, standardavvik og normalfordeling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Kommandoer som anvendes.. .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Gjennomsnitt og standardavvik i Stata.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Test av normalfordelingen i Stata.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

59 59 61 62

Kapittel 4 Korrelasjon................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Korrelasjon i Stata.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65 65

Kapittel 5 Faktoranalyser, reliabilitet og indeksering.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Konvergent faktoranalyse......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.1 Konvergent faktoranalyse med Principal component.. . . 5.1.2 Konvergent faktoranalyse ved bruk av Maximum likelihood................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Divergent faktoranalyse............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.1 Rotasjonsmetode. . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Relabilitet.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Indeksering/konstruering av variabler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6 Regresjonsanalyse og regresjonsforutsetninger.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Bivariat regresjon................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.1 Standardisert Beta......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Multippel regresjon................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Regresjonsforutsetningene........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

68 69 69 71 72 74 77 78

80 81 84 85 88

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 8

01/12/2023 09:11

innhold

6.3.1 Regresjonsforutsetning 1............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 6.3.2 Regresjonsforutsetning 2............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 6.3.3 Regresjonsforutsetning 3............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 6.3.4 Regresjonsforutsetning 4............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 6.3.5 Regresjonsforutsetning 5............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 6.3.6 Regresjonsforutsetning 6............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 6.3.7 Regresjonsforutsetning 7............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 6.4 Dummyregresjon............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 6.4.1 Dummysett............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Kapittel 7 Eksperiment og gruppeanalyser................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 Presentasjon av caset og tilhørende datafil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 T-test i Stata.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 ANOVA i Stata................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113 113 115 117

Referanseliste...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 9

01/12/2023 09:11

Figurer Figur 1.1 Konseptuell modell............................................................... 18 Figur 1.2 Åpningsvindu i Stata............................................................. 26 Figur 1.3 Menylinjen i Stata................................................................. 27 Figur 1.4 Dialogboks for å åpne datafil.............................................. 28 Figur 1.5 Dialogveiviser for import av filer........................................ 29 Figur 1.6 Bilde av Stata etter import av datafil................................ 29 Figur 1.7 Stata med importert datafil................................................. 30 Figur 1.8 Data Edition i Stata............................................................... 30 Figur 1.9 Rådata i Stata......................................................................... 31 Figur 1.10 Dialogboks for å bestille frekvensanalyser ved bruk av menyfunksjonen.............................................. 32 Figur 1.11 Dialogboks for å bestille frekvens av utvalgte spørsmål og variabler........................................... 33 Figur 1.12 utskrift av feilmelding i Stata.............................................. 36 Figur 1.13 Kommandoskriving for tabulate funksjon........................ 37 Figur 1.14 Dialogverktøy for søke og hjelpefunksjonen.................... 37 Figur 2.1 Histogram av variabelen Kjønn.......................................... 43 Figur 2.2 veiviser for menyfunksjon for endring av label............... 49 Figur 2.3 Dialogboks for å endre label............................................... 50 Figur 2.4 Valg av variabel for å endre label....................................... 51 Figur 2.5 Endring av label ved bruk av meny.................................... 51 Figur 6.1 Konseptuell modell for bivariat regresjon........................ 81 Figur 6.2 Konseptuell modell for multippel regresjon..................... 86 Figur 6.3 Resultat P-plot........................................................................ 94 Figur 6.4 Resultat rvfplot....................................................................... 98 Figur 6.5 Histogram residualer............................................................ 101

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 10

01/12/2023 09:11

figurer

Figur 6.6 Resultat gnorm av residualer.............................................. 102 Figur 6.7 Frekvensfordeling kjønn etter rekoding............................. 105 Figur 6.8 Dialogveivisning for endring av label................................ 106 Figur 6.9 Dialogvindu for endring av label........................................ 106 Figur 6.10 Valg av value label................................................................. 107 Figur 6.11 Endre label på dummy variabel.......................................... 107 Figur 6.12 rvplot av dummy variabel.................................................... 109

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 11

01/12/2023 09:11

Tabeller Tabell 1.1 Tabell 1.2

Spørsmål og variabel oversikt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og variabeloversikt i forhold til variabelnavn anvendt i datafilen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 1.3 Valgte variabler i arbeidsboken.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 1.4 Stata – output for frekvens.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 1.5 Bilde av kommandofunksjonen i Stata.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 1.6 Frekvensfordeling kjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 1.7 Frekvensanalyse av variabelen Kjønn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 1.8 Liste over søkeresultat i Stata.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.1 Kommandooversikt i Stata for kapittel 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.2 Frekvensanalyse av variabelen Kjønn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.3 Frekvensanalyse av nøkkelinformantspørsmål.. . . . . . . . . . Tabell 2.4 Resultat av min og max på spørsmål Q7.. . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.5 Resultat av kommandoen codebook på Q7.. . . . . . . . . . . . . Tabell 2.6 Resultat etter recode.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.7 Resultat etter fra-til-kommando.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.8 Utskrift av variabelen Alder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.9 AlderKategori variabel uten label. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.10 Resultat av label-endring.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.11 Frekvenstabell over spørsmålet Q7 før snudd skala.. . . Tabell 2.12 Frekvens tabell over Q7 med bruk av no labelkommando................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.13 Frekvenstabell over Q7 etter snudd retning, der den gamle er beholdt. . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.14 Frekvensanalyse av variabelen Bankbytte.. . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.15 Frekvensanalyse av variabelen Nettbankbruk.. . . . . . . . . . . Tabell 2.16 Resultat av kjikvadrattest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 3.1 Kommandooversikt for kapittel 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20 24 25 33 34 35 35 38 40 41 42 44 45 45 46 47 48 52 53 54 55 56 57 58 60

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 12

01/12/2023 09:11

tabeller

Tabell 3.2 Tabell 3.3 Tabell 3.4 Tabell 4.1 Tabell 4.2 Tabell 4.3 Tabell 5.1

Min- og max-analyse.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utskrift av skewness- og kurtoisis-resultat. . . . . . . . . . . . . . Utskrift av resultat av kommandoen detail. . . . . . . . . . . . . . . Kommandooversikt for kapittel 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utskrift av enkel korrelasjonsanalyse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Korrelasjon med signifikansverdi.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommandoer og koder anvendt i dette kapittelet er som følger........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 5.2 Resultat av konvergent faktoranalyse Principal component. . ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 5.3 Resultat av konvergent faktoranalyse Maximum likelihood.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 5.4 Oversikt over variabler og spørsmål inkludert i den divergente faktoranalysen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 5.5 Utskrift av divergent faktoranalyse uten rotasjon.. . . . . . Tabell 5.6 Utskrift av divergent faktoranalyse med rotasjon. . . . . . . Tabell 5.7 Utskrift av divergent faktoranalyse etter fjerning av spørsmål........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 5.8 Resultat av reliabilitetsanalyse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 5.9 Indeksering av variabelen Bekvemmelighet.. . . . . . . . . . . . . Tabell 6.1 STATA kommandoer til regresjonsanalyse.. . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.2 Utskrift av bivariat regresjon del 1.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.3 Utskrift av bivariat regresjon del 2.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.4 Bivariat regresjon med standardisert beta.. . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.5 Resultat multippel regresjon...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.6 Utskrift VIF-test..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.7 Resultat etter kontrollvariabler.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.8 Resultat heteroskedasitet.. ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.9 Resultat med kommandoen codebook for variabelen Kjønn. . ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.10 Resultat etter omkoding av annet til missing.. . . . . . . . . . . Tabell 6.11 Ny dummy variabel................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.12 Utskrift dummyregresjon.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 6.13 Utskrift regresjon med dummysett.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 7.1 Stata utskrif ttest................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 7.2 Stata utskrift Levenes test. . ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 7.3 Stata-utskrift av ANOVA.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 7.4 Stata-utskrift av Bonferroni-test.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 63 64 65 66 67 68 70 71 73 73 74 76 77 79 81 82 83 85 87 92 97 99 104 104 108 110 112 116 117 118 119

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 13

01/12/2023 09:11

introduksjon

Kapittel 1

Introduksjon I dette første kapittelet vil vi presentere et case som kan anvendes på alle analyser fra kapittel 1 til 6. Dette henger sammen med kapittel 1 til 3 i hovedlæreboken. Deretter viser vi hvordan en del grunnleggende funksjoner i Stata fungerer, og vi starter med noen kommandoer. I neste kapittel beskriver vi hva disse analysene anvendes til, og hvordan de kan tolkes.

1.1

Presentasjon av caset

Caset som brukes gjennomgående i kapittel 1–6, er basert på en spørreundersøkelse om samskaping (co-creation) blant norske bankkunder. Bokens forfattere har laget denne med det formålet å ha et unikt datasett og case som er gjennomgående for boken. Samskaping er et begrep som brukes mye innenfor markedsføring, men også i innovasjonsrelaterte fag og disipliner. Det finnes ulike definisjoner og forståelser av begrepet samskaping, men i denne sammenhengen følger vi Nysveen, Thorbjørnsen og Pedersen (2012), som definerer samskaping som kundens og bedriftens felles innsats for å skape verdi. Felles for flere av definisjonene og forståelsen av begrepet er at de tar for seg hvordan kunden og bedriften samarbeider, enten direkte eller indirekte, for å skape verdi. Forskjellen er at noen beskriver hvordan bedriften overleverer verdien til kunden, der kunden i sin egen sfære og dermed på eget initiativ utvikler eller

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 15

01/12/2023 09:11

kapittel 1

modifiserer produktet eller tjenesten, mens andre ser på hvordan bedriften i sin sfære inviterer kunden inn til å samhandle og foreta seg oppgaver som bedriften ellers ville ha gjort selv. Konteksten for undersøkelsen er at bankene har «distansert» seg fysisk fra kundene gjennom utstrakt bruk av selvbetjeningsteknologi. Banker har lyktes med dette fordi de over tid har lansert bruker vennlig teknologi. Brukerne/kundene må imidlertid også være villige til å dedikere tid til å lære seg teknologien for i større grad å optimalisere bruken og nytten teknologien kan gi. Det er denne villigheten som reflekterer samskapingen.

1.1.1

Utvikling av analyseformål og undersøkelsesspørsmål

For selskaper som benytter seg av selvbetjeningsteknologi, er det viktig å forstå hvorfor graden av samskaping varierer mellom kunder. Derfor ble det i dette prosjektet bestemt at man ville rette søkelyset mot egenskaper ved teknologien, men også enkelte egenskaper ved brukeren. Det ble gjort en grundig gjennomgang av tidligere forsk ning for å utvikle undersøkelsesspørsmålet og de videre stegene i undersøkelsesprosessen. Selv om man her avgrenset selvbetjeningsteknologien til å gjelde bankbransjen, kan det være en viss overføringsverdi til andre kontekster som også preges av selvbetjeningsteknologi (transport, reiseliv, forsikring osv.). Det er klart at valg av konteksten en undersøkelse gjennomføres i, vil påvirke muligheten til å overføre eventuelle funn til andre situasjoner og kontekster. Analyseformål: å forstå hvilke faktorer som påvirker grad av sam skaping blant kunder i bankbransjen. Ved en grundig gjennomgang av forskningsfeltet fikk man laget mer konkrete undersøkelsesspørsmål og definert aktuelle begreper.

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 16

01/12/2023 09:11

introduksjon

Det ble utviklet følgende undersøkelsesspørsmål: Undersøkelsesspørsmål 1: Hvordan påvirker egenskaper ved selv betjeningsteknologien villigheten til å samskape med bankene? Undersøkelsesspørsmål 2: Hvordan påvirker individuelle forskjel ler ved bankkundene deres villighet til å samskape med bankene?

1.1.2

Undersøkelsesdesign

For dette prosjektet ønsket man å studere årsak og virkning. Man ønsket å forstå hva som påvirker grad av samskaping, noe som intuitivt sett tilsier et kausalt design. Det er imidlertid umulig å gjøre eksperimenter på eksisterende kunder i virkelige banker, og derfor valgte man et deskriptivt design hvor data ble samlet inn ved hjelp av elektroniske spørreskjema. Dette begrenset muligheten for å bevise kausale sammenhenger, da man kun kan hevde korrelasjon og slik sett ikke oppfylle de andre kausalitetskravene.

1.1.3

Utvalg og datainnsamling

I denne undersøkelsen var populasjonen alle bankkunder i Norge som anvender digitale løsninger. Siden man ikke hadde en liste med kontaktinformasjon til alle kundene, måtte man belage seg på bekvemmelighetsutvalg. Undersøkelsen ble sendt til venner og bekjente med oppfordring om å spre den videre til deres venner og bekjente igjen. Dette begrenset generaliseringsmulighetene, men hovedmålet var å få variasjon i svarene, noe som igjen muliggjorde de senere analysene som skal gjennomgås i denne boken. Det ble valgt å anvende Facebook og andre sosiale medier for å finne respondenter. Undersøkelsen lå ute i en uke, og da tidsperioden var over, var det 249 personer som hadde svart.

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 17

01/12/2023 09:11

kapittel 1

1.1.4

Konseptuell modell Bekvemmelighet H1

Egenskaper ved selvbetjeningsteknologien

Relativ fordel H2 Kompatibilitet med livsstil og hverdag Kompatibilitet med behov

H3 H4

Innsats Villighet til samskaping

Tidligere erfaring

Behov for kontroll Egenskaper ved individet

Teknologisk innovatisme

Motivasjon Holdninger

H6 H7

H8 Selveffektivitet Figur 1.1 Konseptuell modell

Her ser man den konseptuelle modellen, med tilhørende hypoteser knyttet til seg. Variablene er basert på tidligere forskning og vi vil ikke utlede hele argumentasjonen for deres teoretiske sammenheng. H1-H4 er knyttet til egenskaper ved selvbetjeningsteknologien, mens de resterende sier mer om individet. Legg merke til at egenskaper ved teknologien ikke sier noe om utforming, brukergrensesnitt, søkemuligheter, kundestøtte osv., men mer perseptuelle og

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 18

01/12/2023 09:11

introduksjon

subjektive evalueringer av teknologien som helhet. Når det gjelder egenskapene ved individet har vi valgt 4 egenskaper som tidligere forskning har vist vil kunne påvirke samskaping. Dette er ikke en utfyllende liste over mulige egenskaper, så andre faktorer kunne vært inkludert i tillegg til, eller i stedet for, de valgte. Variablenes definisjon og meningsinnhold forklares kort i neste delkapittel.

1.1.5

Operasjonalisering

Introduksjonsteksten og hele spørreskjemaet ble pretestet i to omganger for å oppdage eventuelle feil (skrivefeil, utydelige setninger osv). De første spørsmålene i spørreskjemaet vedrørte utvalget (kjønn, alder, bankforbindelse). Om dette er nok til å gjøre en vurdering av utvalget, skal vi komme tilbake til. Det var også lagt inn et kontrollspørsmål der det ble spurt om respondenten anvendte digitale løsninger allerede. Fordi variabelen som inngår i den konseptuelle modellen, er forskningsbasert, var utviklingen av spørreskjemaet i tråd med dette. Det er forsket i mange år på begrepene som inngår i modellen, og spørreskjemaet er kopiert fra disse artiklene og oversatt til norsk.

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 19

01/12/2023 09:11

kapittel 1 Tabell 1.1 Spørsmål og variabel oversikt Variabel

Spørsmål

Skala/svaralternativer

Kjønn

Hvilket kjønn er du?

Mann Kvinne

Alder

Hva er din alder?

Åpent tekstfelt hvor respondentene skriver inn alder med tall.

Bruker du nettbank?

Bruker du nettbank (om så i app-form) i dag?

Ja Nei

Hovedbank

Hvilken bank er din hovedbank (den banken du primært anvender) i dag?

DNB, Nordea, Sparebank 1, Handelsbanken, Danske Bank osv.

Nettbanken og/eller mobilbanken er lagt opp på en måte som gjør det enkelt for meg å utføre bankærender. Bekvem melighet

Å løse mine bankærender selv i nettbanken og/eller mobilbanken krever lite mental innsats av meg.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5, hvor 1 = svært uenig og 5= svært enig.

Definisjon

Sindwani og Goel (2016) beskriver bekvemmelig het som «bruker vennlighet, komfort og arbeidsfordeling» (Sindwani og Goel, 2016, s. 58).

Jeg synes nettbanken og/ eller mobilbanken til min bank er brukervennlig. Å bruke nettbank og/eller mobilbank gir flere fordeler enn å kontakte banken for å få hjelp. Relativ fordel

Bankens tilbud av selv betjeningsteknologi gjør det lettere for meg å løse mine bankærender.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5, hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Å benytte nettbank og/ eller mobilbank er fordelaktig for meg.

Relative fordeler kan forklares ut fra forholdet mellom de forventede fordelene og kostnadene ved å adoptere en innovasjon, og hvordan det nye oppfattes å være bedre enn det gamle (Rogers, 2003, s. 215–219).

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 20

01/12/2023 09:11

kapittel 1 Tabell 1.1 Spørsmål og variabel oversikt Variabel

Spørsmål

Skala/svaralternativer

Kjønn

Hvilket kjønn er du?

Mann Kvinne

Alder

Hva er din alder?

Åpent tekstfelt hvor respondentene skriver inn alder med tall.

Bruker du nettbank?

Bruker du nettbank (om så i app-form) i dag?

Ja Nei

Hovedbank

Hvilken bank er din hovedbank (den banken du primært anvender) i dag?

DNB, Nordea, Sparebank 1, Handelsbanken, Danske Bank osv.

Nettbanken og/eller mobilbanken er lagt opp på en måte som gjør det enkelt for meg å utføre bankærender. Bekvem melighet

Å løse mine bankærender selv i nettbanken og/eller mobilbanken krever lite mental innsats av meg.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5, hvor 1 = svært uenig og 5= svært enig.

Definisjon

Sindwani og Goel (2016) beskriver bekvemmelig het som «bruker vennlighet, komfort og arbeidsfordeling» (Sindwani og Goel, 2016, s. 58).

Jeg synes nettbanken og/ eller mobilbanken til min bank er brukervennlig. Å bruke nettbank og/eller mobilbank gir flere fordeler enn å kontakte banken for å få hjelp. Relativ fordel

Bankens tilbud av selv betjeningsteknologi gjør det lettere for meg å løse mine bankærender.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5, hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Å benytte nettbank og/ eller mobilbank er fordelaktig for meg.

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 20

01/12/2023 09:11

introduksjon Variabel

Spørsmål

Skala/svaralternativer

Jeg setter pris på at jeg kan løse mine bankærender når som helst på døgnet. Kompatibel med hverdag/ livsstil

Bankens tilbud av selv betjeningsteknologi passer bra inn i min hverdag og livsstil.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5, hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Jeg er positiv til selv betjeningsteknologi som gjør at jeg kan spare tid i hverdagen.

Kompatibel med behov

Bruk av nettbank og/eller mobilbank tilfredsstiller mine behov i større grad enn å kontakte banken.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5, hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Hender det at du har behov for å kontakte banken for å få hjelp av et menneske med dine bankærender?

Ta stilling til følgende spørsmål og hvor ofte dette gjelder din situasjon, på en skala fra 1–5, hvor 1 = svært sjelden og 5 = svært ofte.

Selvbetjeningsteknologi som gir meg muligheten for å gjøre det meste selv, samsvarer med mine behov.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5, hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Jeg har lang erfaring med bruk av nettbank og/eller mobilbank til å utføre bankærender. Tidligere erfaring

Jeg har brukt nettbank og/ eller mobilbank regelmessig de siste årene.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5, hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Jeg har erfaring med å løse mine bankærender uten hjelp fra andre eller banken.

Definisjon Rogers (2003) definerer kompatibilitet som i hvilken grad en innovasjon oppfattes å være konsistent med eksisterende verdier, tidligere erfaringer og behov (Rogers, 2003, s. 225, egen oversettelse). Rijsdijk mfl. (2007) hevder også at et produkt er mer kompatibelt dersom det passer bedre med et individs livsstil (Rijsdijk, Hultink og Diamantopoulos, 2007, s. 344).

Meuter mfl. (2005) beskriver tidligere erfaringer som den graden en kunde er kjent med bruken av teknologibaserte varer og tjenester (Heidenreich og Handrich, 2015, s. 49).

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 21

01/12/2023 09:11

kapittel 1 Variabel

Spørsmål

Skala/svaralternativer

Definisjon

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5 hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Behov for kontroll defineres av Etgar (2008) som «den iboende følelsen av å kunne dominere sitt eget miljø» (Heidenreich og Handrich, 2015, s. 49, egen oversettelse).

Jeg har behov for å kontrollere og holde oversikt over mine banktjenester.

Behov for kontroll

Som regel liker jeg ikke å gi fra meg kontrollen til andre når det er noe som angår meg selv. Det å ikke kunne ha muligheten til å ha kontroll over mine banktjenester selv skremmer meg. Jeg pleier å være tidlig ute med å prøve ny selvbetjeningsteknologi (for eksempel apper) som banken min tilbyr.

Teknologisk innovatisme

Jeg synes det er positivt at banken oppdaterer nettbanken og/eller mobilbanken jevnlig.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5 hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Bruner og Kumar (2007) definerer teknologisk innovatisme som i hvilken grad en kunde har behov for å være en av de første til å ta i bruk nye teknologiske tjenester.

Jeg synes det er gøy når banken tilbyr ny selvbetjeningsteknologi som jeg kan teste ut. Jeg er selvsikker på mine evner til å utføre bankærender på egen hånd ved bruk av nettbank og/eller mobilbank. Selveffektivitet

Jeg er fullt kapabel til å mestre bruk av nettbank og/eller mobilbank.

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5 hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Ford og Dickson (2012) definerer selveffektivitet som kundenes persepsjon av egne evner, kunnskap og ferdigheter til en bestemt tjenesteproduksjon.

Jeg vet at jeg vil mestre ny selvbetjeningsteknologi som banken min tilbyr.

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 22

01/12/2023 09:11

introduksjon Variabel

Spørsmål Jeg prøver alltid først å løse mine bankærender på egen hånd, før jeg eventuelt kontakter banken for hjelp.

Villighet til samskaping (innsats)

Jeg legger inn en innsats i å løse mine bankærender på egen hånd, i stedet for å kontakte banken.

Skala/svaralternativer

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5 hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Når jeg skal forstå hvordan ny selvbetjeningsteknologi fungerer, er jeg tålmodig. Jeg er motivert for å klare å løse mine bankærender selv. Villighet til samskaping (motivasjon)

Jeg ønsker å fortsette med å bruke nettbank og/eller mobilbank fremover. Min motivasjon for å være min egen problemløser ved bruk av selvbetjeningsteknologi er stor.

Villighet til samskaping (holdninger)

Ta stilling til følgende påstander på en skala fra 1–5 hvor 1 = svært uenig og 5 = svært enig.

Definisjon Heidenreich og Handrish (2015) betegner villighet til å samskape som en form for overtalelse, og Andreassen mfl. (2015) hevder at holdninger har en betydning når kunden skal overtales (Andreassen, Gustafsson og Gebauer, 2015). Når vi skulle måle den avhengige variabelen VillighetSamskaping, valgte vi derfor å ta utgangspunkt i dimensjonene innsats, motivasjon og holdninger.

Jeg er positiv til selvbetjeningsteknologi som gir meg muligheten til å løse alle mine bankærender selv. Jeg har ingenting imot å ta ansvar for mine bankærender selv. Jeg setter pris på at banken tilbyr nettbank og/eller mobilbank.

Byttebytte

Vurderer du å bytte bank i nærmeste fremtid?

Ja Nei

Nettbankbruk

Hvor ofte anvender du nettbankens tjenester?

Daglig, ukentlig og sjeldnere

201212 GRMAT Arbeidsbok for Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 240101.indd 23

01/12/2023 09:11