Urbant ungdomsliv, natur og følelser: Utdrag

Innhold

Takk!............................................................................................ 9 Forord av Finn Skårderud.................................................................. 11 Reisen begynner............................................................................. 17

Norsk friluftsliv............................................................................ 19 Et friluftsliv for alle?...................................................................... 21 Bokens oppbygning....................................................................... 23 Kapittel 1 Likevektens poesi. . ......................................................... 27

Krysskulturell oppvekst i et flerkulturelt samfunn.. ............................. 27 (Nasjonal)identitet og krysskulturalitet............................................. 28 Personsentrert etnografi, emosjoner og narrativer............................... 32 Likevektens poesi som en forståelsesramme....................................... 35 Kapittel 2 Den hvite forskeren og feltarbeidet.................................... 39

Hjemmeblindhet........................................................................... 40 Første steg inn i feltarbeidet............................................................ 42 Tilgang og roller i felten................................................................. 42 Refleksjoner omkring hvit hud og posisjonering. . ............................... 45 Bokens hovedpersoner.. .................................................................. 51 Kapittel 3 Melkesjokolade............................................................. 55 Vakkert innpakket emosjonsarbeid

En nasjonal identitet vokser frem..................................................... 57 Den norske melkesjokoladen........................................................... 58 Å skille ut melken fra sjokoladen..................................................... 61 Grå bygater og boligblokker. . .......................................................... 66 Mennesker fargelegger hverandre.................................................... 69 En «hvit dal» av barndomsminner. . .................................................... 72

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 5

11/06/2020 08:21

Den perfekte andel melk og sjokolade. . ............................................. 74 Mennesker ivaretar og fordeler farger............................................... 76 Kapittel 4 Landskapsspeil.............................................................. 81 Om hvordan vi farger og farges av våre omgivelser

Landskapsspeil.............................................................................. 82 Konstruksjonen av vinterlandskapet og langrennsski. . ......................... 83 En reise mot vest og inn i hvitheten.................................................. 86 Banen går oppover, mens ting flyttes nedover.................................... 89 Grå varme og hvit kulde................................................................. 91 Å male landskap............................................................................ 93 Fargekontraster i et vinterlandskap. . ................................................. 94 Malende landskap. . ........................................................................ 98 Moralske landskap og farger. . .......................................................... 100 Å transformere landskap med farger................................................. 102 Kapittel 5 Mimo og klassekamerater................................................ 105 Kryssende konfliktlinjer?

En multivokal sykkeltur................................................................. 106 Inkonsekvens og flerfoldige selv......................................................... 108 En trygg havn omfavner (også) ulikhet............................................. 111 Trygghet...................................................................................... 113 Kryssende konfliktlinjer................................................................. 115 Hvem sine regler står sterkest?......................................................... 116 Mimo-deltakere møter medelever fra skolen. . .................................... 119 Trygg med sykkelhjelm, eller ikke?................................................... 123 Kulturelle modeller i bevegelse eller på kollisjonskurs?........................ 124 Lyden av flerfoldige selv................................................................. 129 Kapittel 6 Sosialt liv og død........................................................... 131 Om å håndtere seg selv i et sosiosentrisk samfunn

Gruppeidentitet. . ........................................................................... 132 Identitet snakker........................................................................... 137 Bak ordene................................................................................... 140 Ungdoms løsrivelseslek.................................................................. 142 Empati, men hva gir resonans?. . ....................................................... 145 Empati og gruppetilhørighet........................................................... 146 Retrospektivt, jeg forstår det nå!. . .................................................... 147

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 6

11/06/2020 08:21

Å balansere sosialt liv og død.. ......................................................... 149 Frykten for sosial død. . ................................................................... 150 Kapittel 7 Stilhet og dagdrømmer................................................... 155 Frykt for og lengsel etter en sosial død

Rå hverdagsøyeblikk..................................................................... 158 Et øyeblikk i (nå)tid....................................................................... 160 Øyeblikk som berører.................................................................... 162 Fra støy til stillhet......................................................................... 165 Stillhet og vann.. ........................................................................... 166 Dagdrømmer................................................................................ 170 Tolkning av dagdrømmer............................................................... 171 Øyeblikk, stillhet og possible selves.................................................... 174 Sosial død, en instinktiv lengsel?. . .................................................... 175 Sosial død og brutt stillhet.............................................................. 176 Gruppepress og selvets potensialer. . .................................................. 177 Kapittel 8 Likevektens poesi, en avrunding. . ....................................... 181

Ungdoms søken etter emosjonell tilhørighet...................................... 183 Ungdom som sosiale kameleoner og transformatører.. ......................... 184 Ungdom lever i nuet og i fremtiden.................................................. 186 Ungdoms forhold til metanarrativer................................................. 187 Én histories makt.. ......................................................................... 188 Referanser. . ................................................................................... 191 Stikkord. . ...................................................................................... 203

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 7

11/06/2020 08:21

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 8

11/06/2020 08:21

Takk!

Våren 2019 mottok jeg midler fra Fritt Ord og NFFO, støtten gjorde det mulig å ferdigstille denne boken. Takk til Cappelen Damm ved Elisabeth Holmberg og Natasja Harung for fint samarbeid. Det hadde ikke blitt bok uten friluftslivsorganisasjonen, anonymisert til Mimo. Takk for at dere åpnet dørene for meg. De to årene jeg fikk være med på aktiviteter og turer ga mye lærdom og glede. En spesiell takk til deg Line, som jeg ble så glad i og fortsatt har gleden av å diskutere med. Kjære flotte Mimo- ungdommer, takk for at dere lot meg «henge» med dere. Jeg håper historiene i boken vil røre andre slik de påvirket meg under feltarbeidet. Jeg vet flere ønsket at nettopp deres individuelle historier skulle stå «for seg selv» og under eget navn. Som dere stadig gjentok: Vi står for det vi har sagt og gjort. Verden er uforutsigbar og forunderlig, så forhåndsregler gjør at jeg ikke kan oppfylle ønsket. Kjære Sara, Aleksandra, Iris, Lea og Nora (syv unge kvinner anonymisert), vår reise fortsetter! Tenk at jeg er så heldig å få tilbringe enda et år med dere. Jeg gleder meg og ser frem til hver digitale samtale vi har i disse koronatider. Og enda bedre skal det bli å få henge ved siden av dere igjen.

I karantene blir betydningen av vennskap og gode kollegaer ekstra tydelig. Takk Thomas J. Csordas og Steven Parish for at dere tok meg imot ved Universitetet i San Diego, California. Oppholdet inspirerte mine forståelser og analyser av samhandlingsdata. Steven Parish, takk for alle gode og konstruktive samtaler, Janis Jenkins for å synliggjøre melkesjokolade­ symbolikken, Douglas Hollan for støtte og lærerike samtaler, Cheryl Mattingly for varme ord og inspirasjon.

De siste årene har jeg vært så heldig å ha en hær av fantastiske kvinner rundt meg. Først en stor, varm takk til Marianne E. Lien for faglig inspirasjon, utfordringer og støtte. Jeg gleder meg enormt til å samarbeide videre med deg. Marit Melhuus, Pip M. Lynch og Nefissa Naguib, setter utrolig pris på våre samtaler. Unni Wikan, takk for gode samtaler, varme og faglig inspirasjon. Mine kjære venninner og dyktige kolleger, Cecilia Salinas, Lena Gross, Aleksandra Bartoszko, Tone Høgblad, Lill Salole og Saiba Varma, så mye latter, kjærleik og faglig glede! Spesiell takk til Cecilia som har lest og kommentert store deler av boken, og Lena for viktige innspill i innspur-

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 9

11/06/2020 08:21

10

U r b a n t u n g d o m s l i v, n atu r o g f ø l e l s e r

ten. Første mann kom dalende i det analyseprosessen startet. Kjære Finn Skårderud, samtalene vi hadde om materialet beriket og ga meg styrke.

Tom Bratrud, takk for fine diskusjoner og vennskap jeg håper vil vedvare.

Takk til Gunn Engelsrud og Anne Leseth for lærerike samtaler gjennom doktorgradsarbeidet. En stor takk til Kim M. Bærum og Megan Nowell for kartkrisehjelp! Også stor varm takk til Annette Bischoff og Jørgen Weidemann Eriksen som begge har gitt uvurderlige kommentarer til hele manus.

Retter også en takk til en anonym fagfelle, for konstruktive og gode innspill.

Mamma, du gjorde det mulig for meg å gjennomføre feltarbeidet. Du er vår klippe i hverdagen. Pappa, du har alltid gitt meg faglige og analytiske utfordringer. Du har gitt Trygve, meg og dine barnebarn reiser gjennom historier som har tatt oss inn i og gjennom ukjente landskap fra vi kom til verden. Du har lært meg om betydningen av narrativer, og hvordan de kan skape bånd til mennesker en ikke har møtt, kjærlighet for kulturer en ikke har levd i, og hvordan musikken som hører dem til kan få hårene til å reise seg på armene og tårene til å trille selv om en aldri har fått danset til rytmene sammen med dem. Kjære bror, du er en faglig og teoretisk inspirasjon. Du har en presiseringsevne og teoretisk dybde jeg har gleden av å få ta del i. Helen Woldemichael, Ammina, Yosef og Nebiat Woldemariam, Olga Olivias, Camilla Molobi, Shanti Gylseth Sachane, som familie har dere fulgt meg – Love is love – eller hva Yosef!

Ariélle og Arion, min drivkraft, livsglede og utfordring i hverdagen.

Vi har gjort det før, og snart beveger vi oss sammen ut og inn i det ukjente igjen. Vår reise har bare så vidt begynt!

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 10

11/06/2020 08:21

Forord Selvbyggerne Av Finn Skårderud

Bevegelser beveger.

Dette er en bok om bevegelser. Det gjelder bevegelser helt bokstavelig. En gruppe unge mennesker beveger seg omkring i og rundt Oslo. De tilhører ikke bare kategorien ungdom, men også minoritetsungdom. Disse unge fra Oslos østlige bydeler er beskrevet som «underpriviligerte i forhold til natur». Derfor inviteres de ut på tur. De er ønsket inn i det som fremstår som et meget klokt og sympatisk prosjekt om friluftsliv. De sykler, bader, fisker, spiller curling – og forsøker seg også på den aller norskeste og hegemoniske kraftanstrengelsen: langrenn.

Bevegelsen – især i fri luft – er den mest sentrale metaforen i denne boken.

Disse unges kroppslige bevegelser er også forflytninger i det sosiale og det psykologiske. Og sikkert i det religiøse også. Det handler simpelthen om det helt prekære: Hvordan skal vi bli oss selv?

Fysiske bevegelser er helt grunnleggende for å erkjenne. Kroppen er selve åstedet for å bli dannet som et psykologisk selv. Kropper i bevegelse er grunnlaget for sjelelig bevegelse, altså at våre sosiale sinn kan utvikle seg.

Vi har ikke kropper. Vi er kropper. Kroppen er ikke en ting, selv om vi ofte snakker og oppfører oss som om det var slik. Det kroppslige er simpelthen vårt første redskap for å erfare og forstå, for å være til stede i verden. De kroppslige erfaringene kommer først – og så vokser sinnet ut av disse.

Tenk på det lille barnet. Vi har alle vært dette barnet. Vi kastes inn i verden, og begynner å orientere oss. Vi lukter, smaker, berører, taler, hører og vi ser oss omkring. Vi støter på natur og mennesker, og vi oppdager stadig nytt. Når vi beveger oss ut i verden på slike måter, vokser vi innover. Det er viktig hva og hvem vi treffer. Sinnet dannes av slike møter. Jeg er en kropp, derfor er jeg.

Og tenk på de unge i denne boken. De unge fører sine følsomme kropper opp mot hverandre, dulter borti, kikker, tiltrekkes, trekker seg, tøffer seg, skryter, bløffer, skjemmes, skjuler seg, avviser – og hele tiden sammenligner de. Hvem er best, hvem saboterer, er dette godt nok, er det greit å skifte mening – og finner vi ut av det? Og den verste forestillingen: Sosial død.

Tenk om de ikke liker meg.

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 11

11/06/2020 08:21

12

forord

Bokens unge beveger seg noen ganger fra Oslo Øst til Oslo Vest, til og med til den erketypiske vestkantfortellingen som heter Frognerseteren.

Kropper er i bevegelse, på kryss og tvers i byen hvor jeg selv bor, og de unge er meget årvåkne for likheter og forskjeller. Som at huder har farger. Og som at vest er hvitere enn øst, og at øst er mer sjokoladefarget. Det er alt annet enn likegyldig.

Bevegelser beveger. Og jeg blir beveget. Jeg har blitt meget glad i denne boken jeg nå lager forordet til. Jeg har lest langsomt og om igjen, og jeg kjenner mye av materialet fra før. Det er fra samtaler med Tuva Beyer Broch under hennes arbeid med doktorgraden med de samme ungdommene. Jeg sitter på mitt hjemmekontor, som det plutselig ble hetende, på Sognsvann i Nordmarka i Oslo og forestiller meg at mange av disse ungdommene, invitert inn i organisert friluftsliv, plutselig dukker opp utenfor huset mitt.

Hva vil jeg se?

Jeg vil nok se mye av det jeg er trent til å se. Mitt arbeid gir meg en splint i øyet. Jeg møter sjeldent unge mennesker som har det bra. Som psykiater og terapeut møter jeg de som strever. Mitt blikk er således ikke representativt, nei, men jeg tenker absolutt at det er relevant. Det er gjerne i marginene at vi bedre får øye på mindre synlige tendenser i hjertet av normaliteten.

Ja, da kan de virke ganske fortapte og hjelpeløse disse unge, og forsøker å dekke over. Mye av det psykologiske selvets byggesteiner er hos mange unge mennesker enn så lenge lånegods, arrogansen kan blomstre uten belegg, skammen gir noen av dem munnbind, ettertenksomheten har ennå ikke fått nok erfaring å næres av, og den ekte, frigivende humoren, basert på trygghet, er ennå ikke moden. De er så demonstrativt klønete, keitete, famlende, forvirrete og forvirrende, skråsikre og usikre – sannelig work in progress. Og alt dette, som kan fremstå som lite sympatiske trekk, er det meget lett å bli empatisk med. Jeg mener det slett ikke nedlatende, men like fullt: Stakkars dem. Så uferdige, skjøre og sårbare. Gartnermetaforen vil være umoden.

Jeg er blitt glad i denne boken for dens blikk. Tuva Beyer Broch hjelper oss til å se bedre. Hun viser oss mye av det andre. De gjør så godt de kan. De søker kontakt. De søker anerkjennelse. De søker bånd og trygghet. De vil og vet at de trenger tilknytning. De gjør kanskje noe dumt, men det er ofte med en god hensikt. Det er lov å prøve seg. De er simpelthen på jobb. Og det er kanskje den største jobben av dem alle: De skal bli etter hvert seg selv.

Og disse årene er absolutt sentrale. De er selvbyggerne.

Forfatteren Tuva Beyer Broch står sentralt i en fagtradisjon som nettopp forsøker å skjerpe blikkene. Sosialantropologien forsøker å finne det som ikke er så selvfølgelig i det selvfølgelige. Et slikt blikk forutsetter dels solid faglighet, altså akademiske og teoretiske tradisjoner å lene seg mot. Men først og fremst forutsetter det nysgjerrighet – om hvordan man kan se lenger enn det åpenbare. Nysgjerrigheten er i seg selv knyttet til positive følelser.

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 12

11/06/2020 08:21

forord

13

Nysgjerrighet er vitaliserende. Tenk på motsatsen: Fravær av interesse. Da er det dødt. Ved å interessere oss for andre – slik som forfatteren av denne boken – er vi rollemodeller. Og i beste fall kan vi stimulere disse andre til å bli interessert i seg selv. Det er nysgjerrighet by proxy – ved en annen. Vi finnes når vi finnes i andres sinn som gjenstand for deres oppmerksomhet.

Jeg er blitt glad i denne boken for dens språk. Det er ikke bare drevet av genuin interesse, men også av stor respekt for unge liv. Tuva Beyer Broch skriver om hvordan det som kan se ut som såkalte ungdomsproblemer, gjerne navngitt med ord som motstand, provokasjon eller ulydighet, også kan beskrives som balansekunst og likevektspoesi. Når man står ustøtt, som mange unge gjør, handler jo svært mye om å overleve sosialt. Svært mye av det vi beskriver – og diagnostiserer – som ung psykisk lidelse, er jo strengt sosiale lidelser. Vi har indre liv, men disse indre livene er i stor grad en ytre affære. Mye handler om å unngå den sosiale døden, som Tuva Beyer Broch kaller det, altså om å få det til med de andre. Patologiseringen av den enkelte kan tildekke språket om de sosiale nervene. Smertene i oss kan sjelden løsrives fra smertene mellom oss. Språket om unges umodne overlevelseskunst kan være mer medfølende og absolutt langt rikere enn det diagnostiske språket.

Og jeg liker absolutt bokens kjernebegrep emosjonsarbeid. Følelser var tidligere noe som gjerne var i veien, forstyrrende avfallsprodukter, rusk i rasjonalitetens maskineri, eller noe som hørte hjemme hos kvinner i romantiske romaner fra 1800-tallet. Emosjonene er absolutt i ferd med å få sin rettmessige status. Vi vet nå empirisk svært mye om at følelser er primære motivasjonssystemer. Det vil si at følelsene leder og tidvis avleder oss. Vi har lyst til å føle lyst, og vi vil gjerne unngå negative følelser. Unges følelses­ arbeid handler ikke minst om tilhørighet, tilknytning og anerkjennelse.

Vi har en rekke psykologiske begreper som dekker mye av det samme som produktene av emosjonsarbeid, som personlighet, karakter, identitet, sinnet, psyken eller selvet. Mye av dette indre dannes av foreldres tilbakemeldinger, mangel på sådanne, av anerkjennelse og avvisning, av venner og uvenner, kjønn, klasse, tro, normer, makt og stat. Gener og biologi utgjør selvsagt et grunnlag, men vi blir ikke oss selv av oss selv, men av alle våre møter.

Filosofen Hegel skrev klokt om det for to hundre år siden, og dypest sett vet vi det: Selvoppfatningen og selvfølelsen forutsetter en omvei om de andre.

I møtene kan vi vokse, eller bli skadet, og også ødelagt.

Jeg later altså som om noen av ungdommene fra denne boken dukker opp utenfor huset mitt – slik at jeg kan reflektere videre om dem. Det er en ikke ubetydelig og alarmistisk medieopptatthet av ung psykisk uhelse om dagen.

Jeg er helt klart motstander av å sykeliggjøre generasjonene under meg. Men jeg tenker at det å vokse opp i dag kan være litt ekstra skjørt.

La meg leke alvorlig omkring begrepet identitet. Det kommer av latinsk idem, som betyr det samme. Men identiteten er ikke lenger den samme.

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 13

11/06/2020 08:21

14

forord

Identitet er selv blitt et urolig fenomen. Den flyter i kulturen, i kropp, kjønn og sinn. Selve ordet identitet viser til en bestandighet. Det er noe som er forventet å være mer eller mindre stabilt. Men så er ikke det faste like fast lenger. Når identitet i dag hyppig diskuteres, er det nettopp fordi det faste flyter og det stabile er blitt ustabilt. Vår påfallende interesse for identitet er i seg selv symptomatisk. Vi står ikke støtt i oss selv, men må stadig forhandle, sjekke, teste – og absolutt bekreftes i hvem vi er.

Identitetspsykologiens store klassiker, Erik H. Erikson, beskrev ungdomstiden som et moratorium. Det betyr en slags ventetid, en åpen livsfase hvor man søker og tester roller og holdninger for å befeste sin identitet. Nå kan denne livsfasen virke mer som en jobbetid enn ventetid.

De unge i denne boken er slik sett dømt til å legge ut på sin egen dannelses­reise. Tradisjonell dannelse av identitet handlet mye om en vertikal sosialisering. Vi ble i stor grad formet av tro og tradisjon, av foreldre og makt. I vårt hastige endringssamfunn kan vi ikke i samme grad lene oss mot historien for å bli oss selv. Vi får ikke oss selv i arv. Unge liker gjerne sine foreldre. Og mange foreldre er gode på catering og transport, men har, som lærere, mistet kraft som autoriteter. I vår urolige kultur med utydelige autoritetsfigurer blir markedet i større grad viktig i emosjonsarbeidet.

Da oppstår den sosiale karakteren forbrukeren. Det nyliberale, som ikke er ment som skjellsord, viser til det faktum at markedet og dets metaforer er med på å forme forholdene mellom mennesker og således forholdene til oss selv. Konkurransen er et bærende prinsipp. Det konkurreres blant annet om oppmerksomhet. Satt på en metaforisk spiss: Møter mellom mennesker ligner en børs. Det byttes og handles. Transaksjonene er ikke økonomiske, men psykologiske og sosiale. Det handler og handles om sosial anerkjennelse og selvfølelse, med overskudd og underskudd. Prestasjoner, sosial smarthet og stramme kropper er kapital på selvfølelsesbørsen. Vi setter pris på oss selv og andre.

Og i fravær av tydelige voksne, eller kanskje med plagsomt nærvær av overtydelige voksne med utdaterte oppdragelsesmetoder, kan sosialiseringen bli mer horisontal. Unge danner og dannes av andre unge. Tilknytningsteorien, som empirisk står sterkt for å forstå unges emosjonsarbeid, må nødvendigvis utvide sitt fokus fra foreldre og barn til også gruppene av jevnaldrende.

Altså både horisontalt og vertikalt.

Spissformulert: En gang ble barn skapt av Gud. Min generasjon ble skapt av foreldrene. Nå forventes det at mange unge skal skape seg selv. Det er ingen liten emosjonsjobb å være selvbygger.

Finn Skårderud er forfatter, psykiater og stifter av Villa SULT. Han er professor i idrett og samfunnsvitenskap ved Norges Idrettshøgskole og i spiseforstyrrelser ved Syddansk Universitet.

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 14

11/06/2020 08:21

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 15

11/06/2020 08:21

Venninner med hjerte for Oslofjorden og kystlivet.

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 16

11/06/2020 08:21

Reisen begynner En introduksjon

Det er kjølig når friluftslivssenterets båt forlater kaia ved Aker Brygge og Oslos bykjerne. Aktivitetsleder Peter styrer båten så baugen peker i retning Husbergøya.

Om bord er det seks ungdommer som snakker livlig og gleder seg til den 20 minutter lange båtturen.

Sara vender ansiktet mot vinden. Som de andre ungdommene ser hun ut til å like saltspruten og den friske kveldsvinden. Den gode stemningen varer helt til Peter seiler rett inn i en stor bølge. Jeg kastes mot en hard kant. Sara og de fleste andre ungdommene blir våte. Noen ler litt forsiktig, men de fleste himler med øynene og virker småirriterte. Denne bølgekollisjonen kom så brått og hardt at den ikke utløste latter, gledesskrik og rop etter mer slik det vanligvis er når båten går for full fart og kastes mykt, men likevel høyt opp over livlige bølger.

BIL HE SID VE FO TE

Å leve, skrive og lese trigger sansene våre, ikke ulikt hvordan Sara erfarer å føle vinden mot ansiktet, eller sjøvannet som spruter inn over båten som basker i bølgene. Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor reaksjoner kan være så forskjellige. Vanligvis når båten fløy fra bølge til bølge så vannspruten stod, ville deltakerne i friluftslivssenteret, heretter kalt Mimo, ha skreket av glede og spenning. De hadde tigget skipperen om mer av det samme.

En sjelden gang førte en liknende hendelse til stillhet, uro og hevede øyenbryn. Noen ganger kan været rett og slett være grunnen til de ulike reaksjonene. For folk flest er ikke en hutrende septemberkveld et optimalt tidspunkt å bli våt på. Det blir fort ubehagelig kaldt, i alle fall hvis det er mer enn en liten sprut eller noen få dråper. Imidlertid kunne ovennevnte misnøye skyldes at Mimo-ungdommene visste at Peter hadde et rykende ferskt båtsertifikat. Viste han et svakt punkt som indikerte at han ikke hadde full kontroll over fartøyet da han lot sjøvann skylle inn over dekket denne kvelden?

Når jeg ser tilbake på den båtturen mot Husbergøya, vet eller er jeg i det minste ganske sikker på, at om skipperen hadde vært Mimo-leder Iver eller Sigrid, ville latteren sittet løst, ledsaget av kaskader av ertende ord. Gjennom

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 17

11/06/2020 08:21

18

reisen begynner

denne boken skal jeg forsøke å gi mening til hvordan og hvorfor ungdommen handlet slik de gjorde. Dette innebærer balansering av analyser mellom hvordan et knippe krysskulturell ungdom så og tolket verden, så vel som måtene de var – og er – posisjonert i den (se Christiansen, Utas & Vigh, 2006, s. 16) som familiemedlemmer, ungdomselever og deltakere i et friluftslivssenter.

Gjennom erfaringsnære beskrivelser og analyser bretter hvert kapittel ut nye og ukjente landskap for ungdommen. Ukjente landskap omfatter både det mentale og fysiske. Noen landskap entres for første gang fysisk, men de kjenner godt til dem gjennom informasjonsflyt i hverdagen. Andre landskap har de vandret mang en gang, men de erfares nå på nye måter i kraft av å bevege seg i regi av Mimo som organisasjon og deres medfølgende regler. Møter med og i ukjente landskap, forskjellig vær og underlag frembringer mange slags emosjoner. Slike emosjonelle uttrykk muliggjør, ved hjelp av psykoanalytisk teori, tolkninger av hvordan individer synes også å foreta indre reiser der de møter nye og ukjente sider ved seg selv. Kort fortalt er dette en bok om hvordan ungdom håndterer følelser, uttrykker dem og gjemmer dem.

Beskrivelser av følelser og hvordan de utspilles, analyseres og tolkes også for å gi innsikt om hvorfor handlingene, både kroppslige og verbale, uttrykkes som de gjør. Ingen av kapitlenes tolkninger bygger bare på den presenterte empirien i dette kapittelet. Kapitlene henger sammen og ikke alltid i en kronologisk rekkefølge. De bygger på hverandre, frem og tilbake. Tolkningene av atferden jeg gjengir og beskriver hadde ikke vært mulige uten langvarig etnografisk feltarbeid og et etter hvert nært forhold til flere av deltakerne.

Dette kommer jeg tilbake til, men først mer om feltarbeidet og dets kontekst.

Boken bygger på et etnografisk feltarbeid som strakk seg over 2 år blant deltakende ungdom ved friluftslivssenteret, anonymisert til Mimo. Mimo opererer fra østsiden av Norges hovedstad, nærmere bestemt Gamlebyen.

Gamlebyen har omtrent 55 600 innbyggere, over 40 prosent er statistisk registrert som innvandrere (Oslo Kommune, 2019). Videre er området kjent for sitt kulturelle og sosiale mangfold. Det er klassifisert som det distriktet i Oslo som vil ha den høyeste befolkningsøkningen de neste 10 årene (Oslo Kommune, 2017). Mimo tilbyr gratis aktiviteter for barn og ungdom. Med ønske om å bidra til en utjevning av byens levekår, tilbyr organisasjonen byomfattende samarbeid i skoletiden. Kveldsgrupper og ferieleirer er forbeholdt barn fra sentrum. Skoler fra hele Oslo søker om samarbeid, men de med underprivilegert tilgang på naturområder prioriteres. Kveldsgruppene settes sammen etter forespørsel fra barn og ungdom som ønsker å delta. Ofte har de hørt om programmet fra venner, skole eller andre sosiale institusjoner.

I samsvar med skolens og regjeringens utdanningsplaner (Miljødepartementet, 2016; Utdanningsdirektoratet, 2016) er et hovedmål for Mimo, som del av den norske velferdsstaten, å bidra til kulturell forståelse, inkludering og integrering gjennom friluftsliv. Mimo-ledere, i samsvar med storsamfun-

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 18

11/06/2020 08:21

reisen begynner

19

nets hegemoniske ideer om friluftsliv, innrammer senterets aktiviteter. At noe er hegemonisk betyr at tanker/ideer/væremåter/historier er dominerende og ofte naturliggjort i en befolkning eller et samfunn. Når noe er naturliggjort/naturalisert, vil det si at vi har sluttet å stille spørsmål ved betydningen, det har blitt kunnskap vi tar for gitt. «Langrenn er Norges nasjonalsport» er en slik hegemonisk idé som er naturalisert for de fleste i den norske befolkningen. At noe har hegemoni, betyr ikke at absolutt alle er enige, men det setter noen overordnede moralske koder for hva det vil si å være norsk, dette fremkommer tydelig i flere av bokens kapitler.

For å forstå hvorfor noen bølger uroet ungdommene, mens liknende bølger i andre situasjoner kjærtegnet dem, skal vi følge bokens hoved­personer gjennom mange ulike settinger. Sentralt står aktiviteter og landskap knyttet til begrepet friluftsliv. Friluftsliv er et naturalisert begrep, og de fleste som vokser opp i Norge forstår hva begrepet betyr. Å definere eller forklare friluftsliv kan være vanskelig. Det er vanskelig fordi «alle vet» hva det er, og det gjør at vi ikke trenger å reflektere over det. Antropologer er opptatt av å denaturalisere, det vil si bryte ned tatt-for-gitt-heter. Jeg starter med å se nærmere på hvilken betydning friluftsliv har i Norge.

Norsk friluftsliv There are nine different words in Maya for the color blue in the comprehensive Porrúa Spanish-Maya dictionary but just three Spanish translations, leaving six butterflies that can be seen only by the Maya, proving beyond doubt that when a language dies, six butterflies disappear from the consciousness of the earth.

(Shorris, 2000)

Etter seks år innen friluftslivfaget forstår jeg begrepet friluftsliv på linje med Earl Shorris beskrivelse av sommerfuglenes skjebne. Friluftslivet, som sommer­fuglen, gis mening avhengig av hvordan vi forholder oss til, oppfatter og setter ord på dets «farger». Friluftslivet er multivokalt, det har mange stemmer eller fargenyanser om du vil. Friluftsliv, som sommerfuglene, er knyttet til forståelsen av begrepets nyanser. Ulike nyanser gir liv til forskjellige livsstiler gjennom utdanningsprogrammer som Mimo, skolepensum og til og med barneoppdragelse. Friluftslivets farger åpner muligheter for visse forståelser av hvordan et norsk liv «bør leves». Analytisk kan vi forestille oss at friluftsliv har malt nasjonen i en viss «blånyanse», hvorav mange andre nyanser ikke vinner frem. Nyansen ga liv til en friluftslividentitet skildrende fremstilt i politiske dokumenter, reklamefilmer og på forsider av aviser og ukeblader. Denne blånyansen er unik og dypt forankret i den norske ordboken: 1. Som del av en moralsk og dypt strukturert hegemonisk norsk kultur, og 2. Som et symbol på verdige verdier og oppførsel. Friluftsliv i Norge er mangfoldig; det er et fag både i barnehagesentre, grunnskoler og videregå-

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 19

11/06/2020 08:21

20

reisen begynner

ende skoler så vel som i høyere utdanning; det er en praksis, en studieretning, et begrep og et politisk felt.

Henrik Ibsen var den første som skriftlig benyttet begrepet friluftsliv i 1859, i diktet med tittelen Paa Vidderne. Med ordene «friluftsliv for mine tanker» beskrev han sin væren på en øde seterstue. Ibsen assosierte friluftsliv med en følelse, en tilstand av å være i verden. Hans forståelse av friluftsliv preger fortsatt hvordan vi oppfatter praksisen i dag, selv om vektleggingen nå ligger på friluftsliv som en form for kroppslig bevegelse i naturlige omgivelser. I ettertid har flere, særlig norske lærde (Faarlund, Dahle & Jensen, 2007) og politikere, forsøkt å finne en autoritativ definisjon av friluftsliv. Men hvordan definerer og fyller vi imidlertid noe så fargefullt med én mening som betyr det samme for alle? Hvordan farger oppfattes, avhenger av hvordan lyset treffer overflaten. Meloy (2003) hevder at det er flere opplevelser av enn ord for farger, og at de oppfattes langt utenfor språkets rekkevidde.

Videre argumenterer hun for at farger bærer metaforer for hele kulturer.

De formidler enhver fornemmelse fra begjær til nød. Jeg er fristet til å si at hvis vi byttet ordet farge med friluftsliv her, ville en vakker, opplevelsesnær definisjon være tilgjengelig.

Motsatt må noen farger forstås generelt. I alle samfunn deler mennesker flere kulturelle modeller (forståelsesrammer) som muliggjør samhandling og kommunikasjon. Å integrere disse modellene i forskjellige læreplaner er sentralt i oppdragelsen av nye generasjoner. Dette fremgår av stortings­ meldingen Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet (Miljødepartementet, 2016). Stortingsmeldingen tilbyr en definisjon som kan sikre videre strategisk arbeid og muliggjør nasjonal måloppnåelse for friluftslivsfeltet. I slike sammenhenger blir en presis definisjon viktig for å ivareta kjerneverdier innebygd i friluftsliv. Definisjonen de presenterer er som følger: «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse» (Miljødepartementet, 2016, s. 10). Mimo er avhengig av slike definisjoner og nasjonale strategiske planer som fremmer friluftsliv, som et middel for blant annet å forbedre livskvaliteten til barn og ungdom i Oslo.

En definisjon serverer en felles visjon for hvordan en skal nå et mål om bedre integrering og folkehelse. I tillegg sørger den for at friluftsliv ikke forsvinner fra «ordboken», slik at det kan prioriteres som en valgt kjerneverdi, underlagt subsidiering fra velferdsstaten.

En som kunne den politiske definisjonen av friluftsliv var Iver, den første aktivitetslederen jeg møtte ved Mimo. Etter at jeg hadde forklart forskningsprosjektet mitt, sa han med et smil: «Vel, jeg er ikke sikker på om dette er det rette stedet for deg. Jeg mener, ikke alle er enige i vår definisjon av friluftsliv, og ikke alle aktiviteter er utendørs». Jeg gjengjeldte smilet og tenkte at han utfordret meg fordi jeg (på den tiden) representerte en institusjon som hadde som mål å utdanne friluftslivledere, derfor ville jeg kanskje ha en sterk

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 20

11/06/2020 08:21

reisen begynner

21

mening om saken. Jeg svarte at problemet ikke bekymret meg. «Din definisjon av friluftsliv vil også være min», sa jeg. Friluftsliv som begrep ble aldri nevnt igjen, det ble levd ut.

Selv om noen dager ble tilbrakt innendørs, antyder jeg ikke at Mimo definerte aktivitetene der som friluftsliv. Mimo benyttet også byrommet til fysiske opplevelser. De spilte frisbeegolf i grønne parker og utforsket gater, bygninger og landskap på sykkel. Å definere dette som friluftsliv er omdiskutert, ettersom de fleste nordmenn er sosialiserte til å tenke på friluftsliv som utforsking av skog, fjell eller hav, ofte i ensomhet eller i det minste i et miljø som representerer en pause fra travelt byliv. Bruken av grønne lunger og å bevege seg i bygatene er i dag innlemmet i en politisk fornyet definisjon av friluftsliv. Dette har skjedd som et resultat av en voksende bybefolkning, og økt kunnskap om ikke-vestlige innvandreres bruk av uterom, i motsetning til det hegemoniske synet på norsk friluftsliv som fjerntliggende og natur­ romantiske områder (f.eks Figari, Haaland & Krange, 2009; Miljødepartementet, 2016, s. 14-15). Jeg ønsker ikke å engasjere meg videre i diskurser om hva friluftsliv er eller bør være. Jeg vil imidlertid utdype den diskursive og historiske kraften begrepet friluftsliv rommer i Norge, og hvordan den påvirker Mimo-ungdoms forståelser ikke bare av seg selv, men også av friluftsliv og det norske samfunnet. Jeg lener meg altså ikke på en spesifikk definisjon av friluftsliv. I stedet ønsker jeg å vise hvordan Mimo-ledere og ungdom gir liv til flere sommerfugler koblet til friluftslivets mange fargenyanser.

Et friluftsliv for alle?

I mye eksisterende friluftslivsforskning fremstilles naturen som å ha verdi i seg selv, som et åpent hav av ‘muligheter’ som inviterer barn og ungdom til å leke, og voksne til å utforske og føle naturen (f.eks Gurholt, 2010; Henderson & Vikander, 2007; Sanderud & Gurholt, 2014). I Norge presenterer både politikere og mange forskere friluftsliv som et viktig middel for å oppnå bedre folkehelse og styrke miljømessig bærekraft. Ideen om at forbindelser til naturen dannes når den utforskes i barndommen, understrekes av flere forskere (f.eks Louv, 2008; Nabhan, 1995; Odden, 2008; Skår et al., 2014).

Videre hevdes det bredt at friluftsliv forhindrer, til og med kurerer enkelte fysiske og psykiske sykdommer, og fremmer og hjelper sosiokulturell integrasjon (f.eks Figari et al., 2009; Kurtze, Eikemo & Hem, 2009; Miljø­ departementet, 2016). Slik fremmestilles friluftsliv i de fleste sammenhenger i Norge som noe udelt positivt (se Tordsson, 2005). Mer og mer internasjonal forskning viser hvor viktig menneskers forhold til naturen er, men i hvilken grad er den for alle?

Margrete Skår (2010) peker på en opptatthet og vektlegging av tradisjonelle verdier i forhold til friluftsliv, som tanker om uavhengighet og selvforsyning. Vektlegging av slike diskurser har ført til forsømmelse av

101424 GRMAT Urbant ungdomsliv, natur og foelelser 200101.indd 21

11/06/2020 08:21