Innhold Forord......................................................................................................................... 9 Innledning ................................................................................................................. 11 Sentrale begreper .................................................................................................... 14 Nærmere om bokens kapitler ................................................................................ 15 Kapittel 1 Teoretiske perspektiver på funksjonsevne og funksjonshemming ............ 18 Historisk bakteppe .................................................................................................. 18 Forankring i en demokratiforståelse ..................................................................... 20 Tre analytiske nivåer: mikro, meso og makro ..................................................... 21 Teorier om funksjonshemming .............................................................................. 23 Medisinske og sosiale forståelsesmodeller ........................................................ 25 Funksjonshemming som interaksjon og relasjon ............................................... 26 Kritisk realisme som teoretisk ramme for fenomenet funksjonshemming ... 28 Relasjonelle modeller .............................................................................................. 30 Kapittel 2 Jus og politikk .......................................................................................................... 32 Likestillings- og diskrimineringsloven .................................................................. 34 Plan- og bygningsloven og universitets- og høyskoleloven ............................. 36 Fortolkning i praksis ................................................................................................ 37 FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne .. 39 EU-direktiv ................................................................................................................ 40 Struktur for likestilling og likeverdig tilgjengelighet .......................................... 42 Kapittel 3 Etiske perspektiver ................................................................................................ 44 Verdsetting av menneskelig mangfold ................................................................ 45
5
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 5
11/11/2019 10:55
innhold
Etisk sensitivitet ....................................................................................................... 46 Betydningen av etisk teori ...................................................................................... 47 Hva betyr likeverdig? ............................................................................................... 50 Språkets betydning .................................................................................................. 52 Kapittel 4 Menneskerettighetsperspektiv .......................................................................... 55 «Personer med nedsatt funksjonsevne» som gruppe ....................................... 56 Konkrete rettigheter eller en retningsgivende konvensjon? ............................ 57 FNs bærekraftsmål: Ingen skal utelates .............................................................. 58 Deltakelse som rettferdighet ................................................................................. 59 Deltakelse i livsløpets faser ................................................................................... 61 Kapittel 5 Metoder for forskning og kunnskapsutvikling ................................................ 64 FN-konvensjonen forplikter ................................................................................... 65 Kunnskapsbasert praksis ....................................................................................... 66 Forståelse og fortolkning ........................................................................................ 71 Samproduksjon av kunnskap ................................................................................. 73 Gå-intervju ................................................................................................................ 74 Kartleggingsverktøy ................................................................................................ 75 Casestudier ............................................................................................................... 77 Deltakende aksjonsforskning ................................................................................ 78 Den virkelige verden eller laboratorium .............................................................. 78 Forskning gjennom praksis .................................................................................... 80 Analyse av datamateriale ...................................................................................... 81 Forskningsetiske overveielser ................................................................................ 82 Medvirkning og tverrfaglighet ............................................................................... 84 Kapittel 6 Menneskelig mangfold som fortolkningshorisont ......................................... 87 Livsløpet .................................................................................................................... 88 Mikroperspektiv på tilgjengelighet ....................................................................... 91 Psykososiale aspekter ved tilgjengelighet og barrierer ..................................... 94 Aldersvennlige lokalsamfunn ................................................................................ 95 Mangfold som vilkår ............................................................................................... 97
6
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 6
11/11/2019 10:55
innhold
Kapittel 7 Tverrfaglige samarbeidsprosesser .................................................................... 99 Fagpersoners kunnskap om menneskerettigheter ............................................ 99 Tverrfaglig samarbeid som innovasjon ................................................................ 101 Medvirkning i faglige og politiske prosesser ...................................................... 105 Kapittel 8 Samfunnsplanlegging ............................................................................................ 107 Tverrfaglige bidrag i planlegging ........................................................................... 107 Kommunal planstrategi .......................................................................................... 110 Byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven ................................................ 111 Folkehelse .................................................................................................................. 113 Ensomhet .................................................................................................................. 114 Sosial bærekraft ....................................................................................................... 115 Evakuering ................................................................................................................. 116 Balanse mellom universell utforming og individuell tilrettelegging ............... 118 Kapittel 9 Skole og høyere utdanning ................................................................................... 120 Demokrati, ytringsfrihet og medborgerskap i skolen ........................................ 121 Inkludering i utdanningssystemet ........................................................................ 122 Høyere utdanning .................................................................................................... 123 Pedagogikk for studenter som ennå ikke er studenter ..................................... 124 Rom for læring .......................................................................................................... 126 Tilrettelegging for at studenter og ansatte har ulik funksjonsevne ................ 127 Hva er barrierene? ................................................................................................... 129 Digitalisering i høyere utdanning .......................................................................... 131 Et eksempel på utforming av et undervisningsbygg ........................................ 132 Kapittel 10 Universell utforming i arbeidslivet .................................................................... 135 Arbeidsmarked som marked ................................................................................. 135 Utfordringer med digitalisering ............................................................................. 137 Rekruttering .............................................................................................................. 139 Kultur på arbeidsplassen ........................................................................................ 140 Kapittel 11 Helsetjenester og velferdsteknologi ................................................................. 143 Tilgjengelighet til helsetjenester ........................................................................... 144
7
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 7
11/11/2019 10:55
innhold
Velferdsteknologi ..................................................................................................... 147 Demens ..................................................................................................................... 149 Kapittel 12 Kultur og lokalsamfunn ......................................................................................... 151 Tilgjengelighet til kultur og kulturarv ................................................................... 152 Restaurering av Eidsvollsbygningen i 2014 ......................................................... 153 Steilneset minnested i Vardø ................................................................................. 155 En raus og inkluderende folkekirke ....................................................................... 156 Sosial trygghet .......................................................................................................... 158 Avslutning ................................................................................................................ 160 Friksjon og grenser .................................................................................................. 160 Tilgjengelighet til offentlige rom som demokratisk verdi ................................ 162 En følelse av medborgerskap ................................................................................. 165
8
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 8
11/11/2019 10:55
Kapittel 12
Kultur og lokalsamfunn Artikkel 30 i CRPD handler om deltakelse i kulturliv, rekreasjon, fritid og sport. Artikkelen omfatter også religiøs deltakelse som kultur- og fritidsaktivitet, samt deltakelse i det å kunne fortolke og diskutere historie og kulturhistorie. Jeg vil først presentere noen konkrete eksempler og deretter diskutere problemstillinger og muligheter knyttet til universell utforming innen kultur og kulturarv. Deltakelse er et nøkkelbegrep, og omfatter også deltakelse til å kunne være med på å tolke kulturen og historien. Jeg vil trekke fram to forhold som er viktige for likeverdig tilgjengelighet til kulturarv. Det første gjelder livsvilkår for personer med funksjonsnedsettelse sett i et historisk perspektiv. Mange har vært ekskludert fra lokalsamfunn og lokalsamfunnets institusjoner, som skole, arbeidsplasser, kulturliv og offentlige uterom. Denne segregeringen har skapt et utgangspunkt for å utvikle kulturuttrykk på institusjonene, kulturuttrykk som representerer minoritetskulturer, og hvor tilgjengelighet handler om å bringe kunst- og kulturuttrykk ut til en større offentlighet. Det andre dreier seg om at for en del av majoritetskulturen har funksjonshemmingstemaet handlet om å definere seg selv som ikke funksjonshemmet, både gjennom forestillinger av menneske og normalitet og i arkitektur og design av bygninger og rom. På samme måte som det var få toaletter for kvinner i stortingsbygningen da denne var ny og kvinner i liten grad hadde tilgang til en felles offentlighet, er det i dag dårlig tilgang for for eksempel synshemmede, rullestolbrukere og hørselshemmede i dagens bygninger og rom som brukes til politiske møter i lokalsamfunnene. Det mangler også tilrettelagt informasjon som er nødvendig for å kunne delta i demokratiske prosesser og valg. Dette gjelder særlig for forståelig informasjon og tilgjengelighet for syns- og hørselshemmede. 151
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 151
11/11/2019 10:56
kapittel 12
Tilgjengelighet til kultur og kulturarv Vi kan ikke snakke abstrakt om universell utforming og likeverdig tilgjengelighet til kultur og kulturarv fordi dette er et svært komplekst område. Et museum skal ha universell utforming som gir tilgjengelighet til bygningen og publikumfasiliteter som kafé, butikk, garderobe og toalett. Det kan løses på ulike måter avhengig av lokaliseringen. Et eksempel på en løsning er Moesgaard museum utenfor Århus. Museet er tegnet av Henning Larsen Architects, og åpnet i ny bygning i 2014. Bygningen er plassert i en bakke med hovedinngangen midt på og gress på det skrånende taket som man kan gå, sitte og bevege seg på. Hovedinntrykket er at selve bygningen ivaretar hensyn til universell utforming. Utstillingene og tema for utstillingene er også relevante for opplevd tilgjengelighet. Dette kan både handle om tilrettelegging av utstillingen pedagogisk og didaktisk, men også om tema for utstillingen. I den vestlige historien har det vært en kultur for å se på mennesker som er annerledes, Moesgaard museum, Århus. Utstillingsbygningen er tegnet av Henning Larsen Architects i samarbeid med Kristine Jensens tegnestue. Bygningens nivåer er inspirert av arkeologiske utgravninger, som gradvis avdekker lagene av historie. Samtidig kan besøkende erfare arkitekturen ved å gå på taket. Foto: Inger Marie Lid
152
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 152
11/11/2019 10:56
kultur og lokalsamfunn
som eksotiske. Derfor ble de som skilte seg ut, stilt ut på museene både som levende mennesker og som døde kropper eller kopier i form av dukker. Denne museumshistorien er det nødvendig å behandle kritisk og undersøke hvordan kulturens forestillinger av normalitet har ført til at mennesker er oppfattet som annerledes og dermed også fremmede (Thomson 1996; 2009). Deltakelse i fortolkning av kultur og historie både på et makronivå og på et institusjonelt nivå er et uttrykk for likestilling og likeverd og derfor også demokratisk viktig. Enkeltpersoner har rett til å delta og ytre seg, og i denne retten ligger også en plikt som er forankret i CRPD artikkel 8: å motarbeide stereotype holdninger til mennesker (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013). Også personer som har liten tilgang til selv å gå ut og delta i bylivet, kan prege byens rom og dermed delta i samfunnet på andre måter. Et samarbeidsprosjekt mellom personer med demens og Høgskolen i Molde handlet om kreativ skriving og dikt. Personene som deltok skrev dikt, som så ble redigert i samarbeid med forskerne fra høgskolen (Synnes, Råheim, Lykkeslet og Gjengedal, 2020). Utdrag fra disse diktene ble, i samarbeid med byens lokale busselskap, publisert på bussene som kjørte i lokaltrafikk i byen. På den måten ble dikt som ga glimt av perspektiver fra personer med demens, synlig i byen. Folk i byen som så og leste diktene fikk en ny og uventet kulturopplevelse. Et slikt prosjekt, som er et godt eksempel på kulturelt medborgerskap, kunne kanskje også vært gjennomført som et samarbeid mellom et lokalt dagsenter eller sykehjem, hvor ansatte sammen med personene med demens arbeider med kreativ skriving og tekstproduksjon.
Restaurering av Eidsvollsbygningen i 2014 Eidsvollsbygningen ble restaurert i forbindelse med 100-årsjubileet for grunnloven i 2014. Målet med restaureringen var å gjenskape bygningen slik den var i 1814 og samtidig oppnå så god adkomst til Rikssalen som mulig. Det ble derfor installert en heis mellom første og andre etasje. På grunn av bygningsmessige forhold måtte heisen bli forholdsvis liten. Konsekvensen er da at noen rullestolbrukere ikke kan benytte seg av heisen. Det er trapp mellom første etasje og kjelleren fordi heisen ikke kunne føres 153
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 153
11/11/2019 10:56
kapittel 12
ned til kjelleren. Adkomsten mellom kjeller og første etasje kan enten skje via trappen eller fra utsiden av bygningen. Eidsvoll 1814, som er en del av Norsk Folkemuseum, vurderer utlån av rullestol som et tilbud for å gi flere besøkende tilgang til Rikssalen. Dette er en løsning som flere museer tar i bruk for å gi de besøkende bedre tilgjengelighet til utstillinger som vises over et større område og hvor gåavstanden kan bli en barriere. Et besøkssenter med god tilgjengelighet er fullført i nærheten av hovedbygningen. Restaureringen av Eidsvollsbygningen illustrerer hvordan likeverdig tilgang kan konkretiseres i et rehabiliteringsprosjekt hvor bygget som rehabiliteres er fredet. Er det en likeverdig opplevelse av bygningen å komme til Rikssalen ved hjelp av en heis, eller gir det å kunne bevege seg opp i trapperommet en rikere opplevelse av bygningens kvaliteter? Når man er i Rikssalen, er opplevelsen den samme for alle, men den arkitektoniske opplevelsen av bygningen er forskjellig fordi det er forskjell på å bruke et trapperom og en heis. I denne konkrete situasjonen vil det også være besøkende som ikke kan komme til Rikssalen fordi heisen blir for liten eller fordi den er vanskelig å bruke av andre grunner. Det er fem år siden Eidsvollsbygningen åpnet for besøkende. Jeg besøkte den i 2018 og erfarte flere gode løsninger i alle etasjene. Bygningen gir, med sine ulike integrerte løsninger en fleksibilitet for de besøkende. Noen foretrekker kortere avstander, selv om det innebærer å gå i en trapp, heller enn lengre avstander. Disse vil oppleve den ytre adkomstveien rundt huset som en fysisk barriere rett og slett på grunn av veiens lengde. I konkrete situasjoner blir det besøksvertenes oppgave å ivareta at de som besøker Eidsvollsbygningen kan få følge uavhengig av hvilken vei de foretrekker. Ved å ha trappen som en mulighet ved siden av den ytre adkomstveien, vil bygningen få en større grad av fleksibilitet enn om man ikke benytter seg av denne muligheten. Vernehensyn er vanskelig, men, som vist her, ikke umulig. En viktig faktor er å kommunisere helt konkret hvilke løsninger som er valgt. I denne type prosjekter vektes verdier mot hverandre. Likestilling og tilgjengelighet vektes opp mot betydningen av å bevare et arkitektonisk uttrykk fra landets politiske og demokratiske historie. Vernehensyn omfatter, som eksemplet her har vist, både bygninger og uteområder. Så langt det er mulig bør også 154
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 154
11/11/2019 10:56
kultur og lokalsamfunn
prosjekter som omfatter vernehensyn søke å komme fram til forslag som ivaretar fleksibilitet i bruk og løsninger som kan benyttes på en mest mulig likeverdig måte.
Steilneset minnested i Vardø I Norges eneste by som ligger i arktiske strøk, Vardø, er det laget et minnested med høy arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet. I denne byen var det et rettersted hvor ofrene for trolldomsprosessene på 1600-tallet blir minnet. 135 personer ble straffeforfulgt for trolldom her, 77 kvinner og 14 menn ble torturert og drept (Willumsen, 2011). Minnestedet er laget av arkitekten Peter Zumthor, kunstneren Louise Bourgeois og historikeren Liv Helene Willumsen. Steilneset minnested ble åpnet i 2011 og er en del av Statens vegvesens Nasjonal turistveg Varanger. Minnestedet har trinnfri adkomst og er organisert slik at den besøkende kan oppleve minnestedet gjennom flere sanser. Stedet er åpent hele døgnet, hele året og er gratis å besøke. Minnestedet består av to fysiske bygninger som sammen danner et komplekst kulturelt rom. Zumthor har laget en 100 meter lang minnehall bygget som et stillas av furu med en gråhvit seilduk spent fast over stillaset med stålvaiere. Hver av 91 ofrene for trolldomsprosessene er minnet med en lyspære som lyser i et lite vindu og en tavle ved siden av med opplysninger fra rettsprosessen. Her er hver enkelt historie skrevet som den var den gang trolldomsprosessene ble gjennomført i Vardø i perioden 1593-1695 (Willumsen, 2011). Minnehallen har inngang i hver ende, inngangen er formet som en rampe med vern mot vinden. Inne er seilduken svart, gulvet av treplanker, og det er lys fra de 91 lyspærene. Fra utsiden kan man se lyspærene i de ujevnt plasserte vinduene som går langs hele bygningens langside. I vinden kjenner man naturkreftene gjennom lyd og bevegelse fra den stramme seilduken og stålvaierne. Det andre elementet er et kunstnerisk verk av Louise Bourgeois, en stålpaviljong, også den utformet av Zumthor, med installasjonen av Bourgeois. Paviljongen er av sotet glass og ser utenfra ut som en svart firkant, man kan så vidt skimte en flamme. Inne er det en brennende stol av stål og sirkler av speil i taket som kaster reflekser fra flammen i paviljongen. 155
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 155
11/11/2019 10:56
kapittel 12
Steilneset i Vardø, minnehallen og glassbygget rundt Louise Bourgeois’ kunstverk over de 91 som ble brent for trolldomsvirksomhet. Den internasjonalt kjente arkitekten Peter Zumthor har tegnet både minnehallen og glassbygget. Foto: Roger Ellingsen, Statens vegvesen
Glassveggene er innenfra gjennomsiktige, så landskapet utenfor kommer inn og blir en del av installasjonen. Også denne delen av minnestedet har trinnfri adkomst. Flammene er stadig i bevegelse og kan sanses på mange ulike måter, som hørsel, syn, følelsen av varme i huden og foreningen av disse inntrykkene inne i den firkantede kuben. Minnestedet trekker også tråder til vår egen tid og gir både en erindring om tider og konflikter som har vært, men også om makthierarkier og syn på kjønn, sykdom, kultur og religion i vår tid. Fordi minnestedet er allment tilgjengelig, gir det alle besøkende mulighet til å ta del i verket og reflektere over vår egen historie og samtid.
En raus og inkluderende folkekirke Den norske kirke materialiserer seg dessverre ofte i utilgjengelige hus og bygninger. Men også kirken er en offentlig virksomhet og er forpliktet til å følge opp politikk og lovgivning på dette området. I tillegg er alle 156
101137 GRMAT Universell utforming og samfunnsdeltakelse 190101.indd 156
11/11/2019 10:56