TranssprĂĽking
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 1
14/01/2019 08:02
[start ded]
Til familiene våre – som har lært oss om alt håpet og kjærligheten som transspråkingen åpner opp for
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 2
14/01/2019 08:02
Ofelia García og Li Wei
Transspråking
Språk, tospråklighet og opplæring Oversatt av Inger Sverreson Holmes
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 3
14/01/2019 08:02
First published in English under the title Translanguaging: Language, Bilingualism and Education by O. García and Li Wei, edition: 1 Copyright © Ofelia García and Li Wei, 2014 This edition has been translated and published under licence from Macmillan Publishers Ltd., part of Springer Nature. Macmillan Publishers Ltd., part of Springer Nature takes no responsibility and shall not be made liable for the accuracy of the translation. Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-61057-9 1. utgave, 1. opplag 2019 Omslagsdesign: Anna Salander Sats: Bøk Oslo Trykk og innbinding: AiT Bjerch AS, 2019, Oslo Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Oversatt av Inger Sverreson Holmes Oversetteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. www.cappelendamm.no
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 4
14/01/2019 08:02
Forord Endelig foreligger Translanguaging: Language, Bilingualism and Education i norsk versjon. Det er en etterlengtet oversettelse! Forfatterne kritiserer tradisjonelle andre- og fremmedspråkteorier og tilbyr isteden et nytt perspektiv på flerspråklighet og flerspråklighetsdidaktikk som vi trenger for å forstå kompleksiteten og for å møte globaliseringa på en god måte. Tradisjonelt har språk blitt ansett som «nasjonalspråk», knyttet til ett geografisk område med én enhetlig og avgrenset nasjonal identitet. Språkopplæringa har vært tenkt ut fra en liknende renhetsidé, der elever skal strekke seg etter et standardisert, innfødtlikt språkideal, med undertrykking og nedvurdering av minoritetsspråk og regionale varianter som følge. Denne forestillinga om språk, språkopplæring og utdanning vokste fram under nasjonsbyggingstida i Europa på 1800- og 1900-tallet, da språket skulle bidra til en sterk nasjonalstat. Transspråkingsperspektivet i denne boka tar et oppgjør med denne tankegangen og etablerer et bedre alternativ. Begrepet «transspråking» har sin opprinnelse i Wales, der Cen Williams brukte det for å beskrive en pedagogisk praksis der engelsk og walisisk ble brukt utfyllende og om hverandre for å fremme forståelse og kommunikasjon på en strategisk måte, på tross av at slik blanding tradisjonelt har blitt sett ned på i språkundervisning. I ettertid har begrepet utviklet seg til å bli en mer helhetlig ramme for å forstå språk, flerspråklighet og opplæring av flerspråklige elever. Til forskjell fra tradisjonelle forståelser er det nå de flerspråkliges sammensatte repertoarer som danner utgangspunktet for læring: Alt man kan av språk, er ressurser. Dreininga åpner opp for nye og mer rettferdige måter å tenke omkring flerspråklighet og flerspråklig undervisning på. Forfatterne Ofelia García og Li Wei blir ansett som to av foregangsfigurene på feltet flerspråklighet og utdanning. García bidrar særlig med forskning fra offentlige skoler i New York i USA der mange av elevene blant annet har latin amerikanske røtter, og fra sitt tidligere arbeid med forskjellige tospråklige opplæringsmodeller. Li Wei bygger på forskning fra frivillige språkopplæringstilbud i Storbritannia for elever med kinesisk bakgrunn.
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 5
14/01/2019 08:02
6 transspråking Boka Translanguaging: Language, Bilingualism and Education har høstet stor oppmerksomhet internasjonalt, og i 2014 vant den den prestisjetunge bokprisen til British Association of Applied Linguistics. Anerkjennelsen kan dels forklares ved at boka presenterer framveksten av transspråkingsperspektivet både i sosiolingvistisk og psykolingvistisk forskning og dessuten i utdanningsforskning. Boka har bidratt til å bryte grensene for hva som regnes som mulig og ønskelig i opplæring av alle elever, og ikke bare av elever fra språklige minoriteter, siden de fleste elever kjenner til elementer fra flere språk. Boka viser også hvordan transspråking kan brukes i praksis i klasserommet, og kan dermed være direkte nyttig for lærere. Boka er delt inn i to hoveddeler. I den første delen diskuterer forfatterne hvordan tradisjonelle forståelser av språk og tospråklighet transformeres av en transspråklig linse. Prefikset trans- signaliserer en overskridelse, nærmere bestemt av språkgrenser. Mens begrepene tospråklighet, mangespråklighet og flerspråklighet fortsatt behandler flerspråkliges språk som to, mange eller flere avgrensede enheter, overskrider en transspråklig forståelse språkene ved å betrakte flerspråkliges ressurser som ett helhetlig språklig repertoar på tvers av språk. I den andre delen utforsker forfatterne hvordan transspråking endrer tradisjonelle oppfatninger av opplæring. Et transspråkingsperspektiv forutsetter både kreativitet og kritisk tenkning, noe som blir utførlig behandlet i boka, både i teori og med praktiske eksempler. Kreativiteten dreier seg om å følge eller bryte normer, og den kritiske tenkninga om å stille spørsmål ved, problematisere eller uttrykke synspunkter. Begge deler er viktig for å forstå og utfordre rådende diskurser. Eller som forfatterne avslutter: «Transspråking gjør det mulig for oss å forestille oss nye måter å være og språke på, slik at vi kan begynne å handle annerledes i verden.» Eksemplene til García er fra skoler i New York med mange spanskspråklige elever, og Li Weis fra frivillige kinesiske språkopplæringstilbud i Storbritannia. Både spansk og kinesisk er store verdensspråk, omgitt av engelsk, som blir regnet som et internasjonalt fellesspråk. Kontekstene og vilkårene for disse språkene er nødvendigvis forskjellige fra det vi opplever i Norge, men språksynet og utgangspunktet for språkpedagogikken som blir formulert i boka, er ikke desto mindre relevant. Det er særlig tre trekk som kjennetegner den norske konteksten. For det første er Norge et lite språkområde med to skriftvarianter og et stort dialektmangfold. Norsk språk står under press fra andre språk, og da særlig fra engelsk. I tillegg blir engelsk betraktet som et tilnærmet andrespråk med høy status ettersom alle elever lærer engelsk fra skolestart, selv om språket ikke har noen nasjonal/offisiell språkstatus. Det finnes også internasjonale skoler der ett eller flere europeiske språk blir
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 6
14/01/2019 08:02
forord 7
brukt som undervisningsspråk, som for eksempel i den franske og tyske skolen og på International Baccalaureate-linjer. Disse skoletilbudene gjør det mulig for tilflyttede elever å opprettholde og videreutvikle et prestisjespråk, og for elever født i Norge å lære seg ytterligere et språk som gir makt. Fransk, spansk og tysk tilbys også som valgfag i den offentlige ungdomsskolen og videregående skole. For det andre omfatter det tradisjonelle språkmangfoldet i Norge elever som bruker de samiske urfolksspråkene og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes, samt elever som bruker tegnspråk. Som i de fleste andre europeiske land har retten til opplæring i språkene til urfolk og nasjonale minoriteter blitt lovfestet, mens lovgivningen fortsatt ikke er på plass for tegnspråk. Likevel er både urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk under press. Det er færre elever enn før som velger samisk på skolen, og det mangler læremidler på de høyeste trinnene. For det tredje har det språklige og kulturelle mangfoldet i Norge økt siden 1970-årene. I Oslo-skolen er det for eksempel registrert mer enn 220 språk. I lovverket blir disse språkene ikke betraktet som en ressurs i den generelle opplæringa, men i beste fall i en overgangsfase til eleven har lært seg nok norsk til å følge den ordinære opplæringa. Minoritetsgrupper med forholdsvis lang botid i Norge, som tamilene, har etablert anerkjente frivillige språkundervisningstilbud for å opprettholde og videreutvikle nedarvingsspråkene. Li Weis eksempler fra tilsvarende tilbud for kinesere i Storbritannia vil kunne sammenliknes med situasjonen i Norge. I et transspråkingsperspektiv er det likevel ikke språkpolitikken som står i sentrum, men heller de språklige ressursene som elevene bringer med seg til våre klasserom. «Ja wallah. No problem janem Nargis Noori», skriver ungdommen Bahar på Facebook-veggen til venninna. I likhet med mange barn og unge i dagens Norge trekker hun veksler på et stort språklig repertoar når hun kommuniserer med venner på sosiale medier, der hun blander norsk, arabisk, engelsk og dari. Nettsamtalen er bare ett eksempel på hvordan globalisering, forstått som strømmer av mennesker, goder og tanker på tvers av landegrenser, har skapt nye aktiviteter og måter å samhandle på, men også nye former for ulikhet i skole og samfunn. I Bahars tilfelle vil noen av de språklige ressursene, nærmere bestemt norsk og engelsk, representere en større symbolsk kapital enn andre, mens arabisk og dari har mindre verdi i norsk skole og arbeidsliv. I et hørespill i norskfaget trekker Bahar og to medelever veksler på bokmål, nynorsk, arabisk, dari, litauisk og spansk i dialogen, som er språklige ressurser de snakker hjemme, holder på å lære eller har lyst til å lære i framtida. Sammen med
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 7
14/01/2019 08:02
8 transspråking Mari-Ann Igland har jeg i en artikkel (Dewilde og Igland, 2015) vist hvordan læreren anerkjenner slik språkblanding som et litterært virkemiddel uten at hun selv behersker språkene. Nettopp dette er et viktig poeng i et transspråkingsperspektiv: Lærere kan åpne sine klasserom for transspråking selv om de ikke selv behersker elevenes mange hjemmespråk, og elevene kan vokse på dette. I 2015 tok Ludvigsen-utvalget (NOU 2015: 8) til orde for mer samarbeid mellom språkfagene i skolen, og da særlig mellom norsk/samisk, engelsk og fremmedspråkene fransk, tysk og spansk. Selv om dette er en positiv dreining fra å se på de enkelte språkfagene hver for seg til å se på mulighetene på tvers av fagene, vil en transspråklig forståelse av språk, tospråklighet og opplæring kunne bevege oss enda et skritt videre og gi rom for alle språklige ressurser, ikke bare de som er forankret i de tradisjonelle språkfagene her i landet. I tillegg utfordrer et transspråkingsperspektiv den sterke koblinga mellom språk, etnisitet og geografisk område. I en norsk kontekst kan man for eksempel diskutere om retten til å få opplæring i og på samisk bør være begrenset til det samiske forvaltningsområdet og til samiske elever, slik det i praksis er nå. Språkforskeren Hilde Sollid (2018) påpeker at også elever utenfor det samiske forvaltningsområdet eller uten tilknytning til samisk språk og kultur kan ha interesse av å lære samisk, og at det samiske språket vil kunne tjene på dette. En norsk versjon av «transspråkingsboka» (som denne boka ofte blir kalt blant flerspråklighetsforskere) vil føre til at flere vil kunne, og kanskje måtte, delta i debatten om veien videre for språk og opplæring i framtida. Vil vi oppnå økt rettferdighet i skole og samfunn, krever det deltagelse, kreativitet, mot og høy etisk bevissthet fra elever, lærere, lærerutdannere, ledere og politikere. Oslo/Hamar, desember 2018 Joke Dewilde, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.
Litteratur Dewilde, J. og Igland, M.-A. (2015) «‘No problem, janem’: En transspråklig tilnærming til flerspråklige elevers skriving» i A. Golden og E. Selj (red.) Skriving på norsk som andrespråk: Vurdering, opplæring og elevenes stemmer (Oslo, Norge: Cappelen Damm Akademisk) s. 109–126. NOU 2015:8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser (Oslo, Norge: Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/ da148fec8c4a4ab88daa8b677a700292/no/pdfs/nou201520150008000dddpdfs.pdf Sollid, H. (2018). Hva kan vi lære av et uventa språkvalg? Innlegg presentert ved seminaret Språklig og kulturelt mangfold i utdanningssystemet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 8
14/01/2019 08:02
Om eksemplene på transspråking i den norske utgaven Denne boka inneholder eksempler på transspråking mellom engelsk og andre språk, hentet fra elevsamtaler og elevtekster. I originalutgaven er engelsk oversettelse lagt til i klammer etter ytringer på andre språk, og i den norske utgaven er disse igjen oversatt til norsk, altså via engelsk. Eksemplene på spansk er bare delvis oversatt til engelsk i originalutgaven, og forlaget har lagt til direkte oversettelser til norsk i disse tilfellene. Oversettelsene har en del uklare utsagn og avvik fra standardspråk. Dette skyldes delvis et valg om å være trofast mot talernes innlærerspråk og delvis at noen av de muntlige eksemplene har usammenhengende tale i originalen, og at det ikke alltid er nok kontekstuell informasjon rundt klasseromssamtalene til at man kan forstå hva alle elevene mener. Nyanser kan ha forsvunnet i oversettelsene.
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 9
14/01/2019 08:02
Innhold Forord................................................................................................................................. 5 Om eksemplene på transspråking i den norske utgaven....................................... 9 Takk til................................................................................................................................ 15 Innledning ......................................................................................................................... 17 DEL I SPRÅK OG TRANSSPRÅKING ........................................................................ 21 Kapittel 1 Språk, språking og tospråklighet ................................................................................ 23 En refleksjon over språk .................................................................................................. 23 «Språking» oppstår som begrep ........................................................................... 25 Språking, sosiolingvistikk og psykolingvistikk ..................................................... 26 Tospråklighet, mangespråklighet og flerspråklighet ................................................. 29 Tospråklighet som parallell ..................................................................................... 29 Tospråklighet som dynamisk .................................................................................. 31 Ut over og sammen med tospråklighet: transformasjoner ............................... 33 Kapittel 2 Den transspråklige vendingen og dens betydning ................................................. 36 Utvikling av teorien om transspråking ......................................................................... 36 Transspråking og kodeveksling .............................................................................. 38 Transspråking som norm for tospråklighet .......................................................... 39 Et transspråkingsrom ............................................................................................... 40 Transspråking og dynamisk systemteori ............................................................. 42 Transspråking og skrift ............................................................................................ 42 Transspråking og multimodalitet ........................................................................... 44 Transspråking og transformasjoner ...................................................................... 45 Transspråking, språkvitenskap og språklig kreativitet .............................................. 46 Språklig kreativitet og transspråkingsinstinktet ................................................. 48 Transspråking og relaterte begreper ............................................................................ 52
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 11
14/01/2019 08:02
12 transspråking Overskriding .............................................................................................................. 52 Transidiomatisk praksis ........................................................................................... 53 Polyspråklighet ......................................................................................................... 53 Metrospråklighet ...................................................................................................... 54 Flerstemmighet ......................................................................................................... 55 Kodeblanding og transspråklig praksis ................................................................. 55 Tospråking ................................................................................................................. 56 Spanglish, singlish .................................................................................................... 57 Transspråking: et sammendrag og våre posisjoner ................................................... 57 Våre posisjoner og transspråking .......................................................................... 58 DEL II OPPLÆRING OG TRANSSPRÅKING ............................................................ 61 Kapittel 3 Språk, tospråklighet og opplæring ............................................................................. 63 Mangespråklighet og språk i opplæringen .................................................................. 63 Tospråklig opplæring ....................................................................................................... 64 Typer tospråklighet i opplæring og i tospråklig opplæring ............................... 65 Enspråklighet i opplæringen .......................................................................................... 69 Opplæring i fremmedspråk og andrespråk og parallelle enspråkligheter ..... 69 Tospråklig opplæring og parallelle enspråkligheter ................................................... 71 Ut over enspråkligheter i skolene ................................................................................. 73 For fleksibel språking i opplæringen ..................................................................... 75 Å overskride parallelle språkstrukturer ................................................................ 76 Å overskride skriftspråkene ................................................................................... 77 Kapittel 4 Transspråking og opplæring ........................................................................................ 79 Utvikling av teorien om transspråking i opplæringen ............................................... 79 Transspråking, kreativitet, kritisk tenkning og transformasjoner i opplæringen .. 82 Transspråking, ikke bare tospråklighet, i opplæringen .............................................. 83 Å overskride enspråklig og tospråklig opplæring gjennom transspråking .... 85 Bygge tredjerom: ut over fremmed-/andrespråk og tospråklig opplæring .... 90 Kapittel 5 Transspråking for å lære ............................................................................................... 93 Elevers bruk av transspråking ........................................................................................ 93 Transspråking i barnehagen ................................................................................... 96 Transspråking i skrift ................................................................................................ 99 Å bruke transspråking for å skrive og lese ........................................................... 100
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 12
14/01/2019 08:02
innhold 13
Kapittel 6 Transspråking for å undervise ..................................................................................... 104 Lærere, pedagogikk og transspråking .......................................................................... 104 Å bruke transspråking som pedagogikk ...................................................................... 108 Transspråkingspedagogikk for ungdomsskolenivå ............................................. 109 Transspråking som pedagogikk ved undervisning i engelsk som andrespråk på en barneskole ................................................................................. 119 Transspråkingspedagogikk for multiliteracy ....................................................... 122 Enspråklige lærere som bruker transspråking ............................................................ 124 Transspråking for å lære i fellesskap ............................................................................ 126 Transspråking for samfunnskritisk literacy ................................................................. 129 Kapittel 7 Transspråking i opplæringen: prinsipper, implikasjoner og utfordringer ......... 132 Transspråking som pedagogikk: prinsipper og strategier ......................................... 132 Implikasjoner av transspråking for lærerutdanningen .............................................. 135 Et transspråkingsprosjekt for pedagoger i staten New York ............................ 137 Utfordringer for transspråking i opplæringen: undervisning og vurdering ........... 143 Utfordringer ved å undervise i transspråking ..................................................... 143 Utfordringer ved å bruke transspråking ved vurderinger .................................. 144 Konklusjon ........................................................................................................................ 147 Litteratur .......................................................................................................................... 149 Stikkord ............................................................................................................................. 167
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 13
14/01/2019 08:02
Takk til Vi vil gjerne takke følgende personer som har lest manuset og delt sine viktige observasjoner med oss: Cecilia Espinosa, Nelson Flores, Sarah Hesson, Zhu Hua, Kate Seltzer og Zohar Eviatar. Vi takker også Alisa Algava som hjalp oss med litteraturlisten, og Heather Woodley som hjalp oss med figurene. Noen av eksemplene kommer fra forskjellige prosjekter i Storbritannia og USA. I Storbritannia har vi hentet dem fra «Investigating multilingualism in complementary schools in four communities», som finansieres av Economic and Social Research Council, UK (RES-000-23-1180), og «Translation and translanguaging: Investigating linguistic and cultural transformations in superdiverse wards in four UK cities», som finansieres av Arts and Humanities Research Council i Storbritannia (AH/L007096/1). Angela Creese, Adrian Blackledge, Mike Baynham, Zhu Hua og Vally Lytra, som samarbeidet med Li Wei på både disse og andre prosjekter, har gitt uvurderlige tilbakemeldinger på ideene som blir uttrykt i denne boka. I USA har vi hentet eksempler fra prosjektet «Latinos in New York High School», som finansieres av New York City Office of English Language Learners, PAIHS-studien, som finansieres av International Network for Public High Schools, og CUNY-NYSIEB Project, som finansieres av New York State Education Department innenfor initiativet Arlen Benjamin-Gómez. Dialogen mellom García og det store CUNY-NYSIEB-teamet vi forteller om i note 19, kapittel 7, og fremfor alt med hovedforskeren Ricardo Otheguy, colega y compañero entrañable en la vida, har gitt oss en mye bredere forståelse av transspråking, og den mener vi gjenspeiles i denne boka.
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 15
14/01/2019 08:02
Innledning Sammendrag: Denne korte innledningen gir en introduksjon til de sentrale spørsmålene i boka: Hva er transspråking? Hva innebærer det å bruke trans språking som tilnærming til språk og tospråklighet på den ene siden, og opplæring og tospråklig opplæring på den andre? Vi forklarer også hvordan boka er bygd opp. Del I diskuterer hvordan den tradisjonelle forståelsen av språk og tospråklighet forandres når vi bruker et transspråkingsperspektiv. Del II undersøker hvordan transspråking endrer vår tradisjonelle forståelse av opplæring. Nøkkelord: transspråking Hva er transspråking? Hva innebærer det å bruke transspråking som tilnærming til språk og tospråklighet på den ene siden og undervisning og tospråklig opplæring på den andre? I denne boka prøver vi å besvare spørsmålet om hvordan transspråking former vår forståelse av språk og dermed også de tilknyttede begrepene tospråklighet, mangespråklighet og flerspråklighet.1 Vi ser også på teori og praksis i skolen, særlig med tanke på tospråklig opplæring.2 Transspråking er
1
2
Note til oversettelsen: García og Li Wei skiller seg fra de fleste norske forskere ved å benytte termen «tospråklighet» framfor «flerspråklighet», derfor brukes også termen «tospråklighet» i oversettelsen. I Norge er det dessuten veldig uvanlig å skille mellom «flerspråklighet» og «mangespråklighet». På side 29 viser García og Li Wei imidlertid til Europarådets skille mellom de to termene, der «flerspråklighet» (plurilingualism) brukes om individets perspektiv og «mangespråklighet» (multilingua lism) om samfunnsperspektivet. Begge termene forekommer derfor i oversettelsen, men tilpasset slik at «mangespråklighet» kun brukes i den betydningen Europarådet definerer, og kun der hvor de refererte forskerne gjør det samme eksplisitte skillet – utenom dette brukes «flerspråklighet». Vår definisjon av språk rommer begrepene tospråklighet, mangespråklighet og flerspråklighet. Når vi snakker om utdanning, bruker vi imidlertid uttrykket tospråklig opplæring for å ta hensyn til den spesi fikke innsatsen som blir gjort for å utvikle barnas evner til flerspråklighet eller utnytte disse evnene i opplæringen. Vi bruker derfor tospråklig opplæring som et paraplybegrep, som også favner det som kalles trespråklig og mangespråklig opplæring, samtidig som vi anerkjenner at to i dette tilfellet ikke gjelder to, men komplekse lingvistiske interaksjoner som ikke kan telles. Vi vil også påpeke at de fleste klasserom i dagens globaliserte verden er mangespråklige, men når vi snakker om tospråklig opplæring, er vi her opptatt av de komplekse språkpraksisene som gjør det mulig å undervise elever med flerspråklige evner.
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 17
14/01/2019 08:02
18 transspråking en tilnærming til bruken av språk, tospråklighet og utdanning av tospråklige som tar hensyn til deres språkpraksis – ikke som to autonome språksystemer, slik tilfellet har vært tradisjonelt sett, men som ett felles språklig repertoar med trekk som samfunnet vårt hittil har definert som å tilhøre to atskilte språk. Vi begynner første del av denne boka med å se på hvordan språk har vært oppfattet på 1900-tallet og på de vitenskapsteoretiske endringene som finner sted ettersom global samhandling, både virkelig og virtuell, definerer den språklige utvekslingen vår i det Vertovec har kalt «superdiversitet» (2007), og som May (2013) har kalt «den flerspråklige vendingen».3 Vi introduserer også begrepet språking, som er et viktig aspekt av den definisjonen av transspråking som vi utforsker her. Vi diskuterer også hvordan tospråklighet, flerspråklighet og mangespråklighet tradisjonelt sett har blitt oppfattet og begrepsliggjort, og hvordan transspråkingsperspektivet kan endre etablerte oppfatninger av tospråklighet. Mange forskere har foreslått alternative termer for tospråklighet, mangespråklighet og flerspråklighet. Vi går gjennom disse her, beskriver hva de har til felles, og hva som skiller dem fra vår bruk av begrepet transspråking. I del II diskuterer vi den tradisjonelle oppfatningen av utdanning, og da særlig av tospråklig opplæring – det vil si læring som skal utvikle barns evne til flerspråklighet, eller bruk av slike evner i opplæringen av tospråklige elever. Så ser vi på hvordan forskere har brukt transspråking i skolen, og hvordan transspråkingsperspektivet har potensial til å forandre strukturer og praksis i tospråklig opplæring – endringer som også kan forandre samfunnet. Betoningen av «trans»-aspektet ved språk og utdanning gjør det mulig å overskride tidligere tiders kategoriske skillelinjer. Et «trans»-perspektiv på språk og skole frigjør oss fra den tradisjonelle oppfatningen. Vi vil særlig fremheve tre innovative aspekter av forståelsen av språk på den ene siden og utdanning på den andre: 1. Aspekter som har å gjøre med et trans-system og trans-rom – det vil si en dynamisk praksis som beveger seg mellom og ut over et sosialt konstruert språk- og utdanningssystem, og som overskrider etablerte strukturer og praksiser for å aktivere de forskjellige elevenes meningsskapende systemer og subjektiviteter. 2. Aspekter som har å gjøre med transspråkingens trans-formerende natur – det vil si at etter hvert som vi får nye systemer for språkpraksis og opplæring, 3
Vi er klar over at disse dynamiske språklige samspillene også fantes før moderne tid, slik Canagarajah (2013) har vist.
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 18
14/01/2019 08:02
innledning 19
blir gammel forståelse og gamle strukturer frigjort, slik at det ikke bare er subjektiviteter4 som blir transformert, men også kognitive og sosiale strukturer. Det endrer diskursen, og andre stemmer kommer frem. Transspråking knyttes dermed til kritisk tenkning, kritisk pedagogikk, sosial rettferdighet og arbeid for språklige menneskerettigheter. 3. Aspekter som har å gjøre med trans-disiplinære konsekvenser av analysen av språking og utdanning. Her får vi et verktøy som hjelper oss å forstå språkpraksis på den ene siden og utdanning på den andre, men også menneskelige fellesskap, kognisjon og læring samt sosiale relasjoner og strukturer. I del I følger vi utviklingen fra språk til språking og forteller hvordan begrepet transspråking har oppstått.
4
Vi bruker termen «subjektiviteter» og ikke «identiteter», fordi sistnevnte peker mot en indre, stabil kjerne. Begrepet «subjektiviteter» tar utgangspunkt i en poststrukturalistisk forståelse av de prosessene som gjør oss til foranderlige subjekter som gjennomsyres av ideologier gjennom ytre krefter.
100717 GRMAT Transspraaking 190101.indd 19
14/01/2019 08:02