Page 1


Tilknytning i barnehagen

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 1

10.01.14 10:51


104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 2

10.01.14 10:51


Malin Broberg Birthe Hagström Anders Broberg

Tilknytning i barnehagen Hva betyr trygghet for lek og læring? Oversatt av Ingvill Christina Goveia

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 3

10.01.14 10:51


© CAPPELEN DAMM AS 2014 © 2012 Författarna och Natur & Kultur, Stockholm ISBN 978-82-02-43535-6 1. utgave, 1. opplag 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Redaktør: Inger Johanne Holth Omslagsdesign: Hanne Dahl design Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2014 www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 4

10.01.14 13:01


Forord til den norske utgaven May Britt Drugli, professor i pedagogikk, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern, NTNU

I Norge går over 80 % av barn mellom ett og to år i barnehagen. Aldri tidligere har så mange barn tilbrakt så mye av tiden sin i barnehage. Det betyr også at barnehagen aldri har hatt større betydning for barns trivsel og utvikling. For at barnehagen skal kunne bidra positivt i små barns utvikling, må barnas behov gjenspeiles i rammefaktorer som bygg, antall barn per voksen, gruppestørrelse, utdanningsnivå, fagplaner, bruk av vikarer og så videre. Men det som virkelig betyr noe for de yngste barna, er at de utvikler gode relasjoner til personalet, og til andre barn. De erfaringene små barn får i barnehagen, har stor betydning, og i den forbindelse er voksenrollen helt sentral. Denne boken handler om det. Gjennom mange år har det i norske barnehager vært mye fokus på språkutvikling, læring og medvirkning, alle temaer som er sentrale for barns utvikling. I løpet av relativt kort tid har det kommet svært mange små barn i barnehagene, noe som gjør det viktig å fremheve også andre begreper, både i dokumenter og i den daglige pedagogiske praksisen i barnehagen. For at de yngste barna skal bli tatt på alvor ut fra sin kompetanse og sine behov, må også begrep som omsorg, nærhet, trøst, emosjonsregulering, det å følge barnets oppmerksomhet og liknende settes på dagordenen, samt gis et konkret innhold i barnehagehverdagen. Denne boken er med på å fylle et behov for forsknings- og erfaringsbasert kunnskap på dette området. Små barn har andre behov enn eldre barn, og for at barna skal ha det bra, må disse behovene bli møtt av både foreldre og personalet i barnehagen. 5

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 5

10.01.14 10:51


forord til den norske utgaven

Forfatterne av boken Tilknytning i barnehagen beskriver hvor viktig det er at små barn får løst sine spesifikke utviklingsoppgaver, også i barnehagen. En av de utviklingsoppgavene som barn trenger å få løst de første to leveårene, er nettopp det bokens tittel viser til, nemlig tilknytning. Først og fremst trenger små barn å få dekket sitt behov for trygg tilknytning hjemme i samspill med foreldrene. Når mange barn begynner i barnehage før de er ferdig tilknyttet sine foreldre, og mens tilknytning fortsatt er en sentral utviklingsoppgave, må også ansatte i barnehagen imøtekomme barnets behov for å knytte seg til nære omsorgspersoner. Trygg tilknytning legger et godt grunnlag for den videre utviklingen, mens utrygg tilknytning vil kunne påføre barnet en sårbarhet. Denne sårbarheten vil virke mest negativt hos barn som i tillegg også opplever andre former for risiko og belastning. Studier fra andre land viser at barn som har utrygg tilknytning til sine foreldre, også har økt risiko for å etablere utrygg tilknytning til barnehagepersonalet. Dette viser hvor viktig det er at personalet bevisst fokuserer på og legger til rette for tilknytning i sitt samspill med små barn. I noen tilfeller kan personalet måtte jobbe målrettet over lang tid for å etablere en slik trygg tilknytning. Boken beskriver eksempler på hvordan dette kan gjøres. Når små barn gjennom positive samspillserfaringer får anledning til å knytte seg trygt til sine nære omsorgspersoner, vil de utvikle en grunnleggende tillit til at voksne kan hjelpe og støtte dem ved behov. Denne tilliten fører til at barnet opplever en grunnleggende trygghet, noe som også fører til at de blir selvstendige og interessert i å lære. Trygge barn vil ha en mer positiv utvikling både sosialt og kognitivt enn barn som er utrygge. De ulike utviklingsområdene henger nøye sammen og er alle deler av den samme prosessen. I de første leveårene vil imidlertid den emosjonelle utviklingen være svært sentral. Noe forenklet kan man si at emosjonell utvikling legger grunnlaget for både sosial og kognitiv utvikling. Trygge barn får internalisert gode modeller for hvordan være i samspill med andre mennesker, og de kan bruke mye energi på utforsking og læring. De vet blant annet at de får den støtten de trenger for å regulere egne følelser og egen atferd. Voksne fungerer både som en trygg base å utforske ut ifra og en trygg havn som kan oppsøkes ved behov. Utrygge barn vil derimot «bruke opp» mye av energien sin på å forholde seg til det stresset som nettopp deres utrygg6

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 6

10.01.14 10:51


forord til den norske utgaven

het innebærer. Den sosiale og kognitive utviklingen vil ofte hemmes av at deres emosjonelle utvikling ikke er på plass. I boken får forfatterne tydelig frem at trygg tilknytning legger et grunnlag for barns læring og utvikling. I boken Tilknytning i barnehagen beskriver forfatterne tilknytningsteorien på en enkel og lettfattelig måte, og de beskriver hvorfor den er viktig for barnehageansatte. Gjennom hele boken er det barnehagen som er i fokus. Forfatterne understreker at små barn både er trygghetssøkende og utforskende, og at trygg tilknytning handler om å balansere disse ulike behovene i arbeidet med de yngste barna. På den måten viser forfatterne at tilknytning, lek og læring er sider av samme sak. Tilknytningsteorien knyttes til hverdagslivet i barnehagen, både tilvenningsperioden, de daglige bringe- og hentesituasjonene, samt situasjoner som lek, måltider, søvn og samlingsstund. For barn som lever med ulike former for risiko, vil trygg tilknytning fungere som en viktig beskyttelsesfaktor. Ved ulike grader av omsorgssvikt i hjemmet kan trygg tilknytning til minst én ansatt i barnehagen ha avgjørende betydning for barnets videre utvikling. Det vil imidlertid ofte kreve iherdig og systematisk innsats over tid for at nettopp denne gruppen barn skal kunne knytte seg trygt til en av personalet. I tillegg må man samarbeide med foreldrene på en respektfull måte. Boken belyser også hvordan barnehageansatte kan møte barns behov for trygghet i andre utfordrende livssituasjoner, som når de får søsken, ved foreldrenes skilsmisse og ved dødsfall. I slike tilfeller kan både barn og foreldre trenge støtte fra de barnehageansatte. Slik jeg ser det, bidrar denne boken til å gi barnehageansatte som jobber med de yngste barna, viktig kunnskap. I mange år har det generelt vært lite fokus på små barns emosjonelle behov i barnehagen. Jeg møter ofte førskolelærere som sier at de ikke lærte noe særlig om tilknytningsteori eller utviklingsteori under utdanningen, men at de opplever slik kunnskap som svært nyttig i arbeidet med de yngste barna. Fordi den viser konkret hva som er god barnehagekvalitet for de yngste barna, vil også barnehageeiere og politikere ha nytte av denne boken. Barnehagens rammebetingelser vil ha stor betydning for de ansattes muligheter til å møte små barns behov for tilknytning. Her har eiere og politikere et stort ansvar. Små barn som tilbringer svært mange timer i barnehagen i løpet av de første leveårene, 7

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 7

10.01.14 10:51


forord til den norske utgaven

fortjener at det blir tatt hensyn til deres særlige behov for å oppleve trygghet. Både foreldre og ansatte i barnehagen må møte dette behovet. Trygghet gir barna gode muligheter for å leke og lære. Dette er en svensk bok som er tilpasset norske forhold der det har vært nødvendig. Trude Kristiansen har gått igjennom manus og for eksempel skrevet inn henvisninger til «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» der det i den svenske utgaven vises til den svenske læreplanen. Det samme gjelder lov om barnehager. Trondheim, desember 2013 May Britt Drugli

8

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 8

10.01.14 10:51


Innhold Forord til den norske utgaven .............................................................................. 5 Om forfatterne ........................................................................................................ 15 Kapittel 1 Innledning ................................................................................................................. 17 Omsorg og pedagogikk – barnehagens dobbeltsidige oppgave fra  1800-tallet og frem til i dag ............................................................................ 18 Barns utvikling i førskoleårene .............................................................................. 19 Ulike utviklingsoppgaver ................................................................................. 20 Tilknytning og utforsking ........................................................................................ 22 Tilknytning er ikke det eneste som er viktig ....................................................... 23 Barnehagelærerens viktige rolle ............................................................................ 24 Er det nyttig for små barn å gå i barnehage? ...................................................... 25 Bokens utforming ..................................................................................................... 27 DEL I TILKNYTNING OG UTVIKLINGSPSYKOLOGI ................................................ 31 Kapittel 2 Tilknytningsteori og sentrale begreper ............................................................. 33 Begrepet tilknytning ................................................................................................ 34 Tilknytningsteoriens historie og forgrunnsfigurer ............................................. 35 John Bowlby (1907–1990) .............................................................................. 35 Mary D. Salter Ainsworth (1913–1999) ........................................................ 36 Hva innebærer tilknytning? ................................................................................... 37 Tilknytningsatferd og tilknytningsrelasjon .................................................. 38 Alle relasjoner er ikke tilknytningsrelasjoner .............................................. 38 Tilknytningens evolusjonsbiologiske grunnlag ................................................... 39

9

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 9

10.01.14 10:51


innhold

Hvordan utvikles tilknytning? ................................................................................ 40 Forstadier til tilknytning .................................................................................. 40 Tilknytningen begynner å utvikle seg ........................................................... 41 Tilknytningsatferden når sitt høydepunkt .................................................... 42 En trygg base ............................................................................................................ 43 Indre arbeidsmodell ......................................................................................... 45 Ulike tilknytningsmønstre ...................................................................................... 47 Fremmedsituasjonen ....................................................................................... 48 Trygg tilknytning ............................................................................................... 48 Utrygg, men organisert tilknytning ............................................................... 50 Desorganisert tilknytning ............................................................................... 51 Hva avgjør hvilket tilknytningsmønster som utvikles? .............................. 53 Hvordan reagerer små barn på separasjoner? ................................................... 53 Små barns reaksjoner ved daglige separasjoner ........................................ 57 Forskning på hvordan daglige separasjoner påvirker små barn ............... 57 Kapittel 3 Pedagoger som tilknytningspersoner ................................................................ 59 Allforeldreskap – små barns behov for flere omsorgspersoner ...................... 60 Hva er det som avgjør om en tilknytningsrelasjon utvikler seg? .................... 61 Tilknytningshierarki – noen relasjoner er viktigere enn andre ......................... 62 Hvor mange tilknytningsrelasjoner kan barn ha? .............................................. 65 Hvordan kan en tilknytningsrelasjon påvirke andre relasjoner? ..................... 66 Å kjenne igjen barns tilknytningsmønster i barnehagen .................................. 67 Barn med trygg tilknytning ............................................................................. 68 Barn med unnvikende tilknytning .................................................................. 69 Barn med ambivalent tilknytning .................................................................. 71 Betydningen av pedagogens egne tilknytningserfaringer ................................ 73 Tilknytningens betydning for oppdragelse og grensesetting i barnehagen ... 74 Tilknytningens betydning for hvor «enkelt å oppdra» et barn blir ........... 74 Grensesetting – en nødvendig del av barneoppdragelsen ........................ 75 En uunngåelig konflikt mellom voksne og barn .......................................... 76 Barnehageavdelingen som en trygg base ............................................................ 77 Kapittel 4 Tidlig tilknytning og senere utvikling ................................................................. 79 Indre arbeidsmodeller og deres funksjon ............................................................ 80 Barnets tenkemåte forandrer seg ......................................................................... 83 Målinnrettet partnerskap og mentaliseringsevne ............................................. 86

10

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 10

10.01.14 10:51


innhold

Tilknytning i førskoleårene og senere tilknytningsutvikling ............................. 88 Generell kontinuitet ......................................................................................... 88 Miljømessig stabilitet ...................................................................................... 88 Assimilering og automatisering .................................................................... 90 Regelmessig diskontinuitet ............................................................................ 93 Den tidlige tilknytningen og andre utviklingsaspekter ...................................... 95 Følelsesmessig reguleringsevne og mentalisering ............................................ 96 Balanse mellom selvstendighet og relasjonsavhengighet ................................ 99 Problemløsningsevne ...................................................................................... 101 Kapittel 5 Faktorer som påvirker barns utvikling og tilknytningsbehov ...................... 104 Gutter og jenter ........................................................................................................ 105 Alder .......................................................................................................................... 107 Sosioøkonomisk situasjon ...................................................................................... 109 Kulturell og språklig bakgrunn ............................................................................... 111 Språk og kommunikasjon ................................................................................ 112 Syn på tradisjoner og verdier ......................................................................... 113 Foreldre med egne traumatiske opplevelser ............................................... 114 Betydningen av sosialt nettverk ..................................................................... 115 Temperament ........................................................................................................... 115 Barn møter verden på ulike måter ................................................................. 116 Barnehagebarn med vanskelig temperament ............................................. 118 Temperamentet påvirker tilknytningsbehovet i barnehagen .................... 119 Å møte barn med forskjellig temperament ................................................. 124 DEL II TILKNYTNING I PRAKTISKE SITUASJONER I BARNEHAGEN ................... 127 Kapittel 6 Tilvenning ................................................................................................................. 129 Separasjoner aktiverer medfødte reaksjoner ...................................................... 130 Forskning på tilvenning ........................................................................................... 130 Å begynne i barnehage er stressende for små barn .................................. 131 Betydningen av å skape en trygg relasjon til minst én pedagog .............. 132 Kontakt med jevnaldrende på godt og vondt .............................................. 133 Tilvenningstiden varierer ................................................................................ 134 Reaksjoner hos barn med trygg og utrygg tilknytning ............................... 135 Tilvenning i praksis .................................................................................................. 137 Å levere barnet i barnehagen ......................................................................... 138

11

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 11

10.01.14 10:51


innhold

Å ta imot barnet og familien .......................................................................... 142 Når foreldrene skal gå ..................................................................................... 144 Vansker ved tilvenning .................................................................................... 145 Å lære seg å spise og sove i barnehagen ..................................................... 147 Tilvenning av barn i ulike aldre ...................................................................... 149 Kapittel 7 Levering og henting ................................................................................................ 151 Å bevege seg mellom to verdener ........................................................................ 152 Overlevering ............................................................................................................. 154 Mottakelse ......................................................................................................... 155 Avskjed ............................................................................................................... 157 Når overleveringen er vanskelig .................................................................... 159 Å komme i gang ....................................................................................................... 160 Når det er vanskelig å komme i gang ............................................................ 163 Henting ...................................................................................................................... 166 Kapittel 8 Å ivareta barns tilknytningsbehov i barnehagen ............................................ 169 Pedagogen er en tilknytningsperson hele dagen ............................................... 170 Barnehagens fysiske miljø ...................................................................................... 173 Hverdagens rytme ................................................................................................... 174 Pauser og andre korte separasjoner ..................................................................... 176 Å spise og hvile sammen med andre ................................................................... 179 Under samlingsstunden har vel ikke tilknytningen noen betydning? ............ 181 Lek med andre barn ................................................................................................. 182 Lek i ro og fred .................................................................................................. 184 Utelek ................................................................................................................. 185 Hjelp til å regulere følelser .............................................................................. 187 Tilknytningshierarkier blir synlige i barnehagen ................................................ 188 DEL III NÅR LIVET ER LITT MER KOMPLISERT ........................................................... 191 Kapittel 9 Forandringer i hverdagen ...................................................................................... 193 Små og store forandringer i barnehagen ............................................................. 194 Å få søsken ................................................................................................................ 199 Når barnets foreldre går fra hverandre ................................................................ 202 Barnehagens betydning ved skilsmisser ...................................................... 203 Delt bosted ........................................................................................................ 206

12

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 12

10.01.14 10:51


innhold

Dødsfall i familien .................................................................................................... 209 Barnehagen som foreldrestøtte i hverdagen ....................................................... 210 Kapittel 10 Sårbare barn og sårbare foreldre ........................................................................ 213 Sårbare foreldre ....................................................................................................... 214 Sårbare barn ............................................................................................................. 218 Sårbare barn i barnehagen ............................................................................. 221 Pedagogen er en viktig person over lang tid ....................................................... 225 Kontinuitet, struktur og sensitivitet .............................................................. 227 Å opparbeide tillit tar tid ................................................................................. 229 Å lære å leke ...................................................................................................... 231 KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER ............................................................. 235 Kapittel 11 Betydningen av trygghet for lek og læring ....................................................... 237 Trygghet i barnehagen ............................................................................................ 238 Nye forutsetninger .................................................................................................. 240 Tilstrekkelige forutsetninger for å kunne ivareta trygghet ............................... 243 Betydningen av kunnskap om små barn i barnehagen ..................................... 244 Barnehagen i et folkehelseperspektiv .................................................................. 246 Barnehagen som en trygg, morsom og lærerik virksomhet ............................. 249 Referanser ................................................................................................................ 251

13

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 13

10.01.14 10:51


104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 14

10.01.14 10:51


Om forfatterne Anders Broberg er professor i klinisk psykologi og psykoterapi med en sterk interesse for barn fra utsatte miljøer. Denne interessen har han hatt helt siden han arbeidet som hjemkonsulent etter at han avsluttet den grunnleggende psykologutdanningen i begynnelsen av 1970-årene. I 1989, etter mange år som psykolog innen barne- og ungdomspsykiatrien, disputerte han med avhandlingen Child care and early development, som handlet om effekter av barnetilsyn på små barns utvikling. Broberg er i dag professor i klinisk psykologi ved Göteborgs universitet, der han først og fremst underviser ved psykoterapeut- og psykologutdanningen. Han blir også flittig benyttet som foreleser, både ved andre utdanningsinstitusjoner og for kommuner og fylker. Anders Brobergs forskningsområde omfatter hvilken betydning ulike livserfaringer har for videre utvikling, for eksempel å ha opplevd vold i familien, og effekten av ulike former for foreldrestøtte og behandlingstiltak innen barne- og ungdomspsykiatrisk arbeid. Han er vitenskapelig rådgiver i utviklingspsykologi ved Socialstyrelsen i Sverige, og i 2005 fikk han Stiftelsen Allmänna Barnhusets gjeve pris for sitt mangeårige arbeid med å forbedre barns og ungdommers situasjon ved å gjøre forskning om barn og unge tilgjengelig for yrkesaktive. Han er hovedforfatter av bøkene Klinisk barnpsykologi – utveckling på avvägar (2003) (norsk utgave, Klinisk barnepsykologi; utvikling på avveier, utgitt i 2006), Anknytningsteori – betydelsen av nära känslomässiga relationer (2006) og Anknytning i praktiken – tillämpningar av anknytningsteorin (2008). Han har også bidratt i en rekke andre bøker. Malin Broberg er professor og dosent i psykologi. Hun har alltid hatt en stor interesse for barn og barns utvikling, og hun begynte tidlig som idretts15

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 15

10.01.14 10:51


om forfatterne

leder. Deretter arbeidet hun som vikar i en barnehage i ett år mens hun studerte barne- og ungdomspsykologi på deltid. Hun bestemte seg etter hvert for å bli psykolog og fullførte studiet i Umeå. Eksamensoppgaven, som hun gjennomførte i USA, handlet om tilknytning og barn med funksjonsnedsettelser, og i denne perioden ble interessen vekket for det som har blitt hennes primære forskningsområde. Etter psykologiutdanningen arbeidet Malin Broberg med barn med funksjonsnedsettelser ved en habiliteringsinstitusjon for barn og ungdom, men etter en stund tok forskningsinteressen over, og hun begynte å på doktorgradsarbeidet. Hun disputerte i 2004 med en avhandling om foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser. I dag underviser hun først og fremst i utviklingspsykologi og mer spesifikt om temaet tilknytning i barndommen. I undervisningen refererer hun ofte til personlige erfaringer fra livet med sine to barn og til tiden hun var personalansvarlig i den flotte foreldredrevne barnehagen der barna hennes hadde privilegiet å få gå de første årene. Birthe Hagström er barnehagelærer og spesiallærer med doktorgrad i pedagogikk. Hun begynte å arbeide i barnehage for 40 år siden, gikk så videre til barnepsykiatrien og arbeider nå som utviklingsleder for ALMA, som er et samarbeidsprosjekt mellom Malmö by og helsetjenesten i Gamle Skåne for foreldre med psykisk sykdom og deres små barn. I 2011 fikk hun Stiftelsen Allmänna Barnhusets gjeve pris for dette arbeidet. Birthe Hagströms interesse for tilknytningens betydning ble vekket tidlig i 1980-årene, da hun arbeidet som leder for en barnepsykiatrisk poliklinikk for spedbarns- og småbarnsfamilier. I hele sitt yrkesaktive liv har hun på ulike måter samarbeidet med barnehagene. Hun har vært spesielt interessert i pedagogenes kunnskap om tilknytning, og av hvordan barnehagene kan ivareta sårbare barns behov for trygge relasjoner. Hun er også en hyppig engasjert foreleser ved ulike utdanningsinstitusjoner og for kommuner og fylker.

16

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 16

10.01.14 10:51


Kapittel 1

Innledning Han er naken. Han skriker. Han kan ikke snu seg. Han kan ikke få fingrene inn i munnen. Et spedbarn i min favn. Og på et blunk fornekter dette spedbarnet vårt samfunns aller helligste ideal. Han er nemlig fullstendig hjelpeløs. Ikke fordi det er noe feil med ham, men fordi det er hans helt normale natur. Han er ganske enkelt avhengig. Ikke fordi noe har gått galt, men fordi det er riktig. Det er bare sånn vi er. Det er sånn vi alle har vært. Alle steder. Til alle tider. Hjelpeløse, avhengige, forsvarsløse, uten evne til å klare oss selv. Nina Björk, 2005

Fra «vuggen til graven» er vi mennesker avhengige av andre mennesker for å ha det bra, og den tryggheten som velfungerende, nære følelsesmessige relasjoner gir oss, danner grunnlaget for at vi skal våge og ønske å utforske verden og lære oss nye ting (Bowlby 1969/1982). Læring og omsorg står altså ikke i motsetning til hverandre. I dag finnes det mye vitenskapelig kunnskap – ikke minst i form av forskning basert på tilknytningsteori – som viser hvordan og hvorfor trygghet er utgangspunktet for utforsking, og dermed for lek og læring. Det er denne kunnskapen vi vil gjøre tilgjengelig for blivende og yrkesaktive barnehagelærere, småbarnsforeldre og andre interesserte. Dersom vi også lykkes med å vekke en interesse hos politikere og andre beslutningstakere, er vi ekstra fornøyde. Denne boken skal altså handle om omsorg for barn – fremfor alt for små barn – fra et tilknytningsperspektiv. I slutten av dette kapitlet beskriver vi hvordan boken er organisert, men først foretar vi noen dykk i barneomsorgens historie, som viser hvordan pendelen har svingt mellom omsorg og pedagogikk. Deretter beskriver vi noe av det som har vært utgangspunktet for denne boken, nemlig barns utvikling i barnehageårene, tilknytningens betydning for lek og læring, barnehagens og barnehagelærerens rolle og hvorfor vi i første rekke drøfter situasjonen for de minste barna i barnehagen. 17

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 17

10.01.14 10:51


kapittel 1

Omsorg og pedagogikk – barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag Helt siden starten for mer enn 150 år siden har barnehagens virksomhet vært preget av en dobbeltrolle: den pedagogiske rollen, det vil si å støtte og stimulere barns utvikling, og den omsorgsmessige rollen, det vil si å gi barn tilsyn og omsorg mens foreldrene er på arbeid (Tallberg-Broman 1991). Balansen mellom disse to oppgavene har imidlertid variert i takt med at samfunnets struktur og syn på barn og barns behov har forandret seg. Allerede i 1830-årene åpnet de første småbarnsskolene i Sverige. Det var arbeiderklassens barn i alderen fra to til seks år, som ikke hadde tilsyn mens deres alenemødre arbeidet, som fikk tilbud om plass ved disse skolene. I småbarnsskolene blandet man omsorg (mat og tilsyn) med undervisning (religion, lesning, regning og musikk). I løpet av andre halvdel av 1800-tallet ble småbarnsskolene gradvis erstattet av såkalte barnekrybber, hvis formål i første rekke var begrenset til å gi de yngste fattige barna tilsyn, og å gi dem struktur og orden. Med barnekrybbenes fremvekst fikk enkelte unge mødre muligheten til både å forsørge og beholde barnet sitt. Barnet ble badet og fikk frokost, og deretter skulle barna leke sammen under tilsyn av barnepleierne og med støtte av deres irettesettelser (fysisk avstraffelse var ikke tillatt, men det er ikke dermed sagt at irettesettelsene var særlig milde). Ved århundreskiftet (1900) ble de første barnehagene startet. De rettet seg mot den voksende middelklassen, hvis barns utvikling skulle stimuleres. Det var forventet at barnas mødre var hjemmearbeidende, og dermed behøvde ikke barnehagene å ivareta et omsorgsbehov på samme måte som barnekrybbene hadde gjort. Formålet med barnehagene var i stedet delvis å avlaste mødrene noen timer om dagen og delvis å stimulere utviklingen til barna i 4–6-årsalderen. I 1943 besluttet Riksdagen i Sverige at virksomheter som tok hånd om barnehagebarn, skulle kalles lekeskoler (deltid) og daghjem (heltid). Sosial­departementet og sosialnemndene hadde ansvar for barnehagen, og virksomheten ble regulert av sosialtjenesteloven (socialtjänstlagen). Lekeskolene, som bare tok imot barn tre timer om dagen (fra 9 til 12 eller fra 13 til 16), fortsatte i barnehagens fotspor med mer fokus på lek og læring. 18

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 18

10.01.14 10:51


innledning

I daghjemmene var det derimot omsorgen som sto i sentrum. Ettersom virksomhetene var regulert av sosialtjenesteloven, var ambisjonen allerede fra begynnelsen av at daghjemmene skulle være ekstra viktige for barn fra utsatte miljøer og for barn som av andre årsaker hadde behov for «ekstra støtte og stimulans». Disse barna kunne få førsterett til daghjemsplass. Etter 1972, da den svenske «Barnstugeutredningen» (SOU 1972: 26–27) kom med sin rapport, har førskolen i Sverige gjennomgått en rekke forandringer som har vært foranlediget av politiske beslutninger (Ekström 2007). I regjeringens proposisjon «Förskola för alla barn» (Regjeringsproposisjon 1985: 209) ble utvikling og læring vektlagt i større utstrekning enn før, og etter 1998 fikk førskolen en ny tilsynsmyndighet. Det overordnede ansvaret for førskolen ble da flyttet fra Socialstyrelsen til Skolverket (Prop. 1997/98: 93). De svenske skollagen (skoleloven), som gir retningslinjer for førskole­ utdanningen, anbefaler at førskoleutdanningen skal være ensartet uavhengig av hvor i landet den foregår, og i læreplanen for førskolen fra 1998 står det: «Omsorg om det enskilda barnets välbefinnande, trygghet, utveckling och lärande ska prägla arbetet i förskolan. Hänsyn ska tas till barnens olika förutsättningar och behov […]». (Lpfö 98/2010: 5).

Barns utvikling i førskoleårene Dagens barnehager har ansvar for barn i alderen fra ett til fem år, og nesten halvparten av barnehagebarna er mellom ett og tre år gamle (Skolverket 2012). De fire-fem årene barn tilbringer i barnehagen, kan synes å være kort tid. Vi mener imidlertid at det er mye som taler for at barnehagens rolle, og dermed kanskje også organiseringen av den, bør være annerledes for barn som ennå ikke har fylt tre år, sammenliknet med for de mellom tre og fem. For å tydeliggjøre hva vi mener, beskriver vi på hvilken måte et barns alder og utvikling har betydning for hvilke behov barnet har i barnehagen. Vi redegjør også for tilknytningens plass i barnas utvikling i løpet av barnehageårene. Barns erfaringer de første årene har langsiktige følger. I dag vet vi at hjernens utvikling de første leveårene er et subtilt samspill mellom barnets individuelle forutsetninger og miljøet der barnet vokser opp (Tronick 19

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 19

10.01.14 10:51


kapittel 1

2007). De erfaringene barnet gjør seg i relasjonene med andre – det vil si foreldrene, men også andre viktige personer, som pedagoger i barnehagen – har stor betydning for barnets totale utvikling og for hvilke erfaringer det blir mulig for barnet å gjøre senere i livet (Sroufe, Coffino og Carson 2010; Thompson 2008). Å arbeide med yngre barnehagebarn er altså en meget viktig pedagogisk oppgave, men begrepet pedagogikk innebærer av ulike årsaker ikke det samme for de yngste som for de eldste barnehagebarna. Dette kommer vi tilbake til om og om igjen i bokens ulike kapitler. Som voksne tenker vi ikke alltid over hvilken fantastisk utvikling barn gjennomgår i løpet av barnehageårene, og hvilke ulike behov de har. Et barn som nettopp har fylt fire år, har rukket å doble livslengden sin to ganger (2 x 1 + 2 x 2), og når det fyller seks år har det rukket å bli ytterligere 50 % eldre! I Sverige var man først i verden med en lovfestet rett for foreldre, uansett kjønn, til å være hjemme i et helt år for å ta hånd om barna sine. Hvor viktig dette er, kan ikke overdrives. Barn i Sverige har dermed muligheten til å tilbringe hele det første og viktige leveåret sammen med én av foreldrene. De fleste barn i Sverige begynner i barnehagen etter at de har fylt ett år, men før de fyller to. Det innebærer at når barnet skal vennes til å gå i barnehage, er tilknytningen fortsatt barnets viktigste «utviklingsoppgave», en oppgave som ganske snart skal etterfølges av andre oppgaver.

Ulike utviklingsoppgaver På hvert alderstrinn har barn visse sentrale oppgaver de må løse for å kunne gå videre i utviklingen på en optimal måte. Mindre vellykkede løsninger av en såkalt utviklingsoppgave får konsekvenser for hvordan senere oppgaver kan løses. Avhengig av hvilken utviklingsoppgave barnet kjemper med, stilles det ulike krav til de voksne, hvis oppgave jo er å hjelpe barnet med å løse den aktuelle oppgaven så bra som mulig – ut fra barnets forutsetninger. I de to første årene i livet er barnets viktigste oppgave å knytte seg til én eller flere viktige omsorgspersoner. Disse personene er som oftest, men ikke nødvendigvis, barnets biologiske foreldre. Hvordan tilknytningen forløper, og hvilke som er de største hindringene når det gjelder å utvikle en trygg tilknytning, blir presentert i kapittel 2. Foreløpig er det tilstrekkelig å fastslå at tilknytning handler om det som vanligvis kalles grunnleggende tillit. Barn 20

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 20

10.01.14 10:51


innledning

som utvikler en tiltro til at voksne er i nærheten som en kilde til trøst og trygghet når man måtte trenge dem, har så avgjort en fordel sammenliknet med andre barn når det gjelder å takle kommende utviklingsoppgaver. Neste viktige steg handler om å utvikle et symbolspråk som kan settes ut i livet, for eksempel ved hjelp av talespråk eller tegnspråk. Frem til omtrent ett og et halvt års alder er menneskebarnets og sjimpanseungens liv på mange måter parallelle. Faktisk er sjimpanseungen på enkelte områder mer utviklet enn menneskebarnet ved ett års alder, blant annet fordi det tar tid å utvikle det kompliserte muskelapparatet som trengs for å frembringe menneskelig tale. Ved omtrent ett og et halvt års alder tar imidlertid menneskets utvikling et kvalitativt sprang som, på bare noen måneder, gjør at menneskebarnets utvikling skiller seg fra hele den øvrige dyreverdenen. Fra språkutviklingen kommer i gang for alvor ved ett og et halvt til to års alder og frem til barnet begynner i første klasse i seksårsalderen, lærer barnet seg nye ord og utvikler evnen til å sette dem sammen til stadig mer kompliserte setninger i et tempo som har forbauset forskerne. Det er virkelig vanskelig å forstå hvordan barnet kan lære seg så mye på så kort tid. Ved å tilegne seg et språk basert på symboler skaffer barnet seg et fantastisk grunnlag for tenkning, og dermed også for å forstå seg selv, sin historie og hvorfor andre oppfører seg som de gjør. Ja, man kan nok faktisk gå så langt som til å si at språket er det som, mer enn noe annet, definerer oss som mennesker. Å tilegne seg et språk er i hovedsak en sosial aktivitet (Vygotskij 1978). Grunnlaget for en god eller mindre god språkutvikling legges i samspill med andre mennesker. I løpet av siste halvdel av barnehageårene kommer nye utviklingsoppgaver til, og disse blir beskrevet i kapittel 4. Disse oppgavene kan være å lære seg å omgås jevnaldrende og å lære seg – med selvrespekten i behold – å kunne følge regler som andre har fastsatt. Selv om det ikke er mulig å trekke noen knivskarp grense mellom de ulike utviklingsoppgavene – på mange måter foregår de jo parallelt – så finnes det tydelige forskjeller mellom hva som er viktigst for ett- og toåringen, og hva som står i sentrum etter at barnet (anslagsvis) har fylt tre år. Dette har i stor grad å gjøre med barnets utvikling av tenkeevnen (den kognitive evnen), noe vi også kommer tilbake til. Ut fra vår kunnskap om hvilke utviklingsoppgaver som står i sentrum i ulike aldre, konkluderer vi med at det er gode grunner til at man bør 21

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 21

10.01.14 10:51


kapittel 1

legge ulike planer for de små barnehagebarna og for de eldre. På grunn av barnas utviklingsnivå har de små barna et annet behov for voksenkontakt enn eldre barnehagebarn har. De trenger både mer direkte oppmerksomhet fra pedagogen for å utvikle kontakt og samspill, og mer fysisk kontakt. De trenger også å ha færre voksne rundt seg, det vil si voksne som barna har blitt godt kjent med, og som har blitt godt kjent med dem. Da er som regel kontakten god til tross for at det lille barnet ennå har en begrenset evne til å kommunisere ved hjelp av talespråk. Årsakene som er beskrevet ovenfor, er bakgrunnen for at denne boken i første rekke handler om de barna i barnehagen som ennå ikke har fylt tre år, og om disse barnas relasjoner til pedagogene. Mye av det vi skriver om, kan imidlertid også benyttes for å forstå hvordan de litt eldre barnehagebarna handler og reagerer.

Tilknytning og utforsking For det lille barnet er balansen mellom nysgjerrighet, som driver barnet til å utforske verden, og trygghetssøken, som får barnet til å søke etter og holde seg i nærheten av tilknytningspersonen, svært viktig. Denne balansen er den avgjørende forskjellen mellom barn som har trygg og utrygg tilknytning (som vi beskriver i kapittel 2). Utforsking og tilknytning er som kommuniserende pulsårer, og det er tilknytningen som «bestemmer takten». Tenk deg at du har gått på kino for å se en spennende film, men etter ti minutter kommer du til å tenke på at du hadde hastverk før du tok bussen til byen, og du lurer på: «Slukket jeg stearinlyset? Låste jeg døren?» Det spiller ingen rolle hvor spennende filmen er; det er vanskelig å konsentrere seg om filmen når uroen begynner å spre seg i kroppen. Nettopp slik er det for små barn. Dersom tilknytningssystemet aktiveres fordi barnet av en eller annen grunn blir urolig, slår utforskersystemet seg umiddelbart av, og barnet konsentrerer seg om å prøve å oppnå ønsket nærhet til tilknytningspersonen. Og omvendt, når barnet har fått den nærheten og tryggheten det trenger for at tilknytningssystemet skal gå over i hvilemodus (hos barn generelt blir det ikke stengt av), kan barnet igjen aktivere utforskersystemet sitt og gå tilbake til leken. 22

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 22

10.01.14 10:51


innledning

Derfor er det så viktig at hverdagen i barnehagen preges av at barnas tilknytningssystem er i hvilemodus i så stor utstrekning som overhodet mulig, Dette er også én av årsakene til at man av og til kan se små barn som ikke evner å engasjere seg i aktiviteter. Disse barnas tilknytningssystem er aktivert, og utforskersystemet er dermed deaktivert. Risikoen for at dette skal skje, øker utover ettermiddagen når barna begynner å bli trøtte og det har gått lang tid siden de har sett foreldrene. Når barnet utforsker verden, stimuleres hjernen med nye inntrykk, og barnet lærer seg å mestre verden steg for steg. På samme måte som det lille barnet trenger trygg omsorg for å få en trygg tilknytning, trenger barnet en spennende og stimulerende voksen «lekekamerat» som evner å forstå hva som er en passe dose stimuli i forhold til barnets temperament og utviklingsnivå. Dette kan innebære at barnet foretrekker én pedagog når det føler seg trygt nok til å utforske verden sammen med en stimulerende voksen, og en annen pedagog når trygghetsbehovet tar overhånd. Den ene rollen er ikke «bedre» eller «viktigere» enn den andre, og ideelt sett kan den samme pedagogen, eller den samme forelderen for den saks skyld, være god i begge rollene.

Tilknytning er ikke det eneste som er viktig I uminnelige tider har spørsmålet om hvorvidt menneskelig atferd i første rekke styres av arv (genene våre) eller av miljøet (relasjoner og hvordan vi har blitt møtt i løpet av oppveksten), blitt debattert. I dag er spørsmålet om arv eller miljø i det store og hele foreldet ettersom alt peker på at det i de aller fleste tilfeller handler om arv og miljø, og om hvordan samspillet mellom disse to er. Vi nevner dette for at ikke du som leser skal få en oppfatning av at vi mener at alt som kan gå feil i små barns utvikling, handler om svikt i tilknytningen. Slik er det ikke. Derimot er det mye som taler for at en trygg tilknytning er en beskyttelsesfaktor som gjør at barn med en genetisk sårbarhet for ulike typer vanskeligheter kan utvikle seg bedre enn de ellers ville ha gjort. En faktor som har stor betydning for hvordan små barn oppfører seg, for eksempel i forbindelse med tilvenning i barnehagen, er barnets temperament. Foreldre som har mer enn ett barn, vil nok skrive under på at 23

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 23

10.01.14 10:51


kapittel 1

barna deres hadde en del av sine unike personligheter med seg allerede fra begynnelsen av. Denne biologiske forskjellen mellom ulike barn i samme familie, som ofte kan skjelnes allerede i barselavdelingen, kaller vi vanligvis temperament. Vi kommer tilbake til begrepet i kapittel 5, og nøyer oss foreløpig med å konstatere at jo bedre pedagogene i barnehagen evner å tilpasse seg barnets spesielle særtrekk, samtidig som de stiller aldersadekvate krav (det vil si, krav som er tilpasset utviklingsoppgaven) til barnet, desto mindre rolle spiller temperamentet for utviklingen. Man kan også beskrive dette som at det er mulig å være en god pedagog for (nesten) alle barn, men at det er mye lettere å være en god pedagog, eller en god forelder for den saks skyld, for et barn som har et lett temperament, enn for et barn som sliter med døgnrytmen og lett blir frustrert og irritert. Naturligvis spiller også de organisatoriske forutsetningene inn når det gjelder mulighetene til å være en god pedagog for et barn med et vanskelig temperament. Er det nok personale? Er barnegruppen passe stor? Består barnegruppen av en passelig miks av «vanlige barn» og «barn med spesielle behov»? Og så videre. I flere av bokens kapitler kommer vi tilbake til hvor viktig det er at barnehagen holder en god kvalitet for at små barn skal kunne dra nytte av oppholdet på en god måte.

Barnehagelærerens viktige rolle Når vi skriver om betydningen av tilknytning i barnehagen, kan det være på sin plass å understreke at vi ikke mener at barnehagen skal erstatte foreldrene. Barnehagen skal være et supplement til omsorgen og opplæringen som foreldrene gir barna. Forskningen viser også at en barnehage av god kvalitet er et godt supplement for barn generelt (Phillips, McCartney og Sussman 2006) og kan være ekstra viktig for barn fra mer utsatte hjemmemiljøer (Taggart 2010). Dette kommer vi tilbake til i kapittel 10. Hva er så det viktigste barnehagelærere kan gjøre for små barn «generelt»? Jo, det er å bruke den profesjonelle kunnskapen og engasjementet for barna til å stimulere barnas lek og læring på ulike måter. For at dette skal bli mulig, er det nødvendig at pedagogene i arbeidslaget omsetter kunnskapen om små barns behov i praksis, og at de får hvert barn til å føle seg tilstrekkelig trygt sammen med én eller et par pedagoger, både i 24

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 24

10.01.14 10:51


innledning

det fysiske miljøet og i barnegruppen. Med tryggheten som grunnlag har pedagogene gode forutsetninger for å kunne planlegge både hverdagens mange rutiner og aktiviteter der nysgjerrighet, lek og kunnskapssøken blir stimulert. Studier som er foretatt i en skandinavisk kontekst, peker på hvordan pedagogens kunnskap og bevissthet om egen betydning i samspillet med barna fremmer både barnets utvikling og pedagogens profesjonelle utvikling (Bygdeson-Larsson 2010; Johannessen 2008; Sandvik 2009). God omsorg gjør at barna føler seg trygge, noe som innebærer at deres behov for å ha foreldrene som en kilde til trøst og beskyttelse aktiveres så lite som mulig i løpet av dagen i barnehagen. Barnehagelærerne må derfor få tid til og være interesserte i å utvikle nære følelsesmessige relasjoner til barna i barnehagen. Når barna trenger å fylle på litt ekstra trygghet, eller når de faller og slår seg, skal de føle seg komfortable med å søke trøst og trygghet hos pedagogene. Å stimulere barns utforsking i form av lek og læring er den ene av barnehagens to viktige oppgaver. For at dette skal bli mulig, trenger barn å føle trygghet og en grunnleggende tillit til de voksne i barnehagen. Læring forutsetter med andre ord god omsorg, som ifølge den svenske læreplanen (Lpfö 98/2010) er barnehagens andre og like viktige oppgave. Barnehagens ansvar for barns behov for omsorg, lek og læring er også bærebjelker i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) i Norge.

Er det nyttig for små barn å gå i barnehage? Balansen mellom barnehagens to oppgaver – pedagogikk og omsorg – har fått ny aktualitet etter at ansvaret for den svenske førskolen ble flyttet til Skolverket. Pedagogikk og omsorg kan imidlertid komme i konflikt med hverandre. Små barns behov for trygghet og kontinuitet i relasjonene til så vel voksne som jevnaldrende kan for eksempel konkurrere med pedagogiske ambisjoner som legger vekt på hvordan man gjør ting og hva man gjør, snarere enn hvem man gjør det sammen med. Selv om også de yngste barna har glede av hverandre i barnehagen (Engdahl 2011; Løkken 2008), har de ikke det samme åpenbare behovet for å øve seg i gruppefellesskap med andre barn, sammenliknet med barn som er tre år eller eldre. De minste barnehagebarna har heller ikke samme evne som 25

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 25

10.01.14 10:51


kapittel 1

de eldre til å ta til seg instruksjoner i gruppe eller til, på egen hånd, å organisere gruppeaktiviteter som er utviklende, for eksempel i form av samlek. Totalt sett gjør dette at kravet til kvalitet, i betydningen oppmerksomme og interesserte pedagoger som har mulighet til å tilby barna relativt mye éntil-én-kontakt, er betydelig høyere for de mindre barna enn for de større. Et annet aspekt ved spørsmålet om hvorvidt barnehagen er bra for små barn, handler om forskjeller i barns personlighet og livssituasjon. Vi vet at barns temperament har betydning for hvor lett de tilpasser seg de spesielle forutsetningene som råder i barnehagen (Phillips, Fox og Gunner 2011). Den samme barnehagen kan altså være bra for ett barn, samtidig som den er mindre fordelaktig for et annet. Det er viktig at både foreldre og pedagoger er sensitive for eventuelle signaler om at et spesielt barn har vansker med å ivareta seg selv i barnehagemiljøet. Spørsmålet om hvorvidt det gagner små barn å gå i barnehage, blir mer komplisert ved at barnehagen ikke bare er der for barnas skyld. Arbeidsmarkedet i dag hviler på forutsetningen om at det finnes tilbud om barne­ tilsyn som gjør det mulig også for småbarnsforeldre å være yrkesaktive. Dersom ambisjonen om å gi små barn god omsorg i barnehagen skal kunne virkeliggjøres, må konflikten mellom barnas og voksenverdenens behov synliggjøres og diskuteres, for eksempel når det gjelder løsninger på praktiske spørsmål som åpningstider, feriestengning og personalets rett til ferie eller fri av andre årsaker. Dersom barnehagens viktigste oppgave er å tilby små barn størst mulig trygghet og kontinuitet i deres relasjoner, blir løsningene annerledes enn dersom barnehagens viktigste oppgave er å ivareta arbeids- og voksenlivets vilkår og behov. Endelig er selvsagt barnas situasjon i hjemmet av stor betydning for om barnehagemiljøet kan tilføre et enkelt barn noe, utover det som barnet kan få i sitt eget hjem. I perioder med omstilling i familien kan (som vi beskriver i kapittel 9) en stabil og trygg barnehage være gull verdt, også for et lite barn. For barn som har behov for særskilt støtte – og for barn hvis foreldre balanserer på grensen til å klare å ta hånd om eget barn – kan en velfungerende barnehage være det som gjør at barnet allikevel utvikler seg på en god måte. Til syvende og sist er svaret på spørsmålet om oppholdet i barnehagen er positivt og utviklende for små barn, avhengig av hvordan barnehagen 26

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 26

10.01.14 10:51


innledning

er organisert og av pedagogenes kunnskap, interesse og evne til å utvikle samspill med barna. Dette gjelder i større grad for de små barna enn for de eldre barna. Man kan også uttrykke det som at for de yngste barna i barnehagen er god omsorg en forutsetning for god pedagogisk virksomhet. Det er nemlig først og fremst i samspill med de voksne i barnehagen at de minste barna lærer og utvikler seg. Dette er noe vi kommer tilbake til i flere av bokens kapitler. Vi kommer også tilbake til hvor viktig det er at de politiske og organisatoriske rammene for barnehagens virksomhet utformes på en slik måte at det blir mulig for pedagogene å gjøre en god jobb.

Bokens utforming I dag finnes det mye forskning, og enda flere bøker, om barns tilknytning og utvikling de første leveårene. Hvordan man skal omsette og integrere disse kunnskapene i barnehagen, er imidlertid ikke like godt beskrevet. I denne boken vil vi derfor gi et teoretisk grunnlag, først og fremst når det gjelder tilknytningens betydning, men vi vil også formidle hvordan kunnskapen kan anvendes som et fundament for læring i barnehagens viktige hverdag. Hvert kapittel inneholder derfor både referanser, der man kan lese mer om den forskningen vi tar utgangspunkt i, og ulike eksempler fra barnehagens hverdag. De fleste barn kaller nok fortsatt personalet i barnehagen for «tanter» og «onkler», og derfor skriver vi av og til, når vi gir eksempler fra et barne­ perspektiv, om barnets «favoritt-tante». Fra et voksenperspektiv er det jo derimot slik at det finnes ulike yrkesgrupper i barnehagen (f.eks. barne­ hage­lærere, barne- og ungdomsarbeidere, barnepleiere og ufaglærte assistenter), og disse har delvis samme og delvis forskjellige arbeidsoppgaver. I denne boken har vi for enkelhets skyld valgt benevnelsen pedagog, et ord som altså omfatter alle de ulike yrkesgruppene som arbeider med barn i barnehagen, og som har fordelen av å være et kjønnsnøytralt ord. Vi skriver imidlertid gjennomgående om pedagogen som «hun», både fordi det er tungt å skrive han/hun, og fordi en overveldende majoritet av pedagogene i barnehagen fortsatt er kvinner. Utover det innledende og det avsluttende kapitlet består boken av tre deler. 27

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 27

10.01.14 10:51


kapittel 1

Del I. Tilknytning og utviklingspsykologi Vi begynner med å gi en grunnleggende beskrivelse av tilknytningsteori koblet til utviklingspsykologisk forskning. I neste kapittel beskriver vi hvordan pedagoger kan fungere som midlertidige stedfortredere for foreldrene, og i kapittel 4 omtales hvordan tilknytning påvirker andre deler av barns utvikling, for eksempel sosiale relasjoner og problemløsing. I siste kapittel i del I beskrives betydningen av faktorer som familiens sosiale situasjon og kulturelle bakgrunn, men også hvordan ulike faktorer hos barnet, som kjønn, alder og temperament, påvirker tilknytningen til pedagogene i barnehagen. Del II. Tilknytning i praktiske situasjoner i barnehagen Her beskriver vi tilknytning i tilvenningsperioden, ved levering og henting og ved tilbakevendende situasjoner i løpet av dagen, som måltider, samling, lek, hvilestund og utelek. Disse kapitlene tar utgangspunkt i forskning, men har først og fremst som formål å belyse – med ulike eksempler fra barnehagens hverdag – hvordan man kan tenke omkring barns tilknytningsbehov og ta vare på dem i barnehagen. Del III. Når livet er litt mer komplisert I den tredje delen tar vi utgangspunkt i at familier og barnehagemiljøer er foranderlige, og drøfter hvordan små og store forandringer i barnehagen (personale som slutter, barn som flytter, skolestart og å slutte i barnehagen) og i familien (nye søsken, skilsmisse, dødsfall) påvirker barnets tilknytningsbehov, og hvordan man kan håndtere dette i barnehagen. Vi beskriver også barn som vi kaller for «sårbare», det vil si barn som har egne vansker eller et hjemmemiljø som er preget av store mangler i den fysiske og sosiale omsorgen. Vi diskuterer de utfordringene barnehagen stilles ovenfor når det gjelder å møte disse barnas tilknytningsbehov, og vi gir forslag til ulike måter å håndtere disse utfordringene på. Vi avslutter boken med et kapittel der vi vender tilbake til og løfter frem enkelte spørsmål som har kommet opp i løpet av de tidligere kapitlene i boken. Vi forteller også hvordan vi selv ser på, for eksempel, barnehagens

28

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 28

10.01.14 10:51


innledning

kvalitet og hvilken betydning den har for små barns tilknytning til pedagogene i barnehagen. På bokens egen hjemmeside, www.nok.se/anknytning, finnes ekstra­ materiell som kan lastes ned, blant annet illustrasjonsbilder og diskusjonsspørsmål til de ulike kapitlene. Dette matriellet er kun på svensk!

29

104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 29

10.01.14 10:51


104045 GRMAT Tilknytning i barnehagen 140101.indd 30

10.01.14 10:51

Profile for Cappelen Damm

Tilknytning i barnehagen: Kapittel 1  

For små barn er trygge relasjoner en forutsetning for læring. Barn som har utviklet en trygg tilknytning til minst én voksen i barnehagen, s...

Tilknytning i barnehagen: Kapittel 1  

For små barn er trygge relasjoner en forutsetning for læring. Barn som har utviklet en trygg tilknytning til minst én voksen i barnehagen, s...