Issuu on Google+

elevbok

TEMPO!

CAPPELEN

HJ SE S ER A TA KL AS 10 – /JO 8 HA KK I S NS U EN M

10


Fridtjof Hjertaas / Kai Lennert Johansen

TEMPO!10 Elevbok Bokm책l


ILLUSTRASJONSKILDER © J.W. Cappelens Forlag AS, 2002 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Læreboka er laget til bruk i grunnskolens ungdomstrinn i faget musikk etter Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen av 1996. Grafisk formgiver: Mette Lund Damsleth Omslagsdesign: Séan Brewer Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad Sats: Ellipse AS Repro: RenessanseMedia AS Trykk: RK Grafisk AS, Oslo 2002 Opplag 1 Utgave 1 ISBN 82-02-19420-2 www.cappelen.no Hovedillustratør: Lars Fiske Grepsillustrasjoner: Harald Damsleth Notesats: Norsk Notebok Grafisk, Kragerø

All Over Press: Lars Eivind Bones s. 55ø, Rex Features s. 74, Tony Kuriacon/Rex Features s. 75, Hulton Archive s. 77, 80, 81, Chris Ware/Hulton Archive s. 82ø, Kobal Collection/Warner Bros s. 82m, Bill Zygmant/Rex Features s. 84ø, Central Press/Hulton Archive s. 84n, Rex Features s. 85øv, 86ø, 87ø, Tony Larkin/Rex Features s. 87nh, Houlding/Rex Features s. 89ø, Rex Features s. 89m, David Dagley/Rex Features s. 89nv, All Over Press s. 89nh, Rex Features s. 99, Terje Mosnes s. 113, 115, Herman Leonard/ Hultorn Archive s. 119, Collection F. Driggs/Magnum Photos s. 124ø, Erich Auerbach/Hulton Archive s. 124n Artothek: Museum Folkwang, Essen s. 39, Christie’s, London s. 46, BrückeMuseum, Berlin ©Erich Heckel/BONO 2002 s. 47, Galerie der Stadt, Stuttgart ©Otto Dix/BONO 2002 s. 49, Museo de Bellas Artes, Turin ©Ernst Ludwig Kirchner s. 66 EllipseAS/Hemera © 2002 s. 37, 121 Solveig Lid Ball: s. 50–51 The Bridgeman Art Library, London/New York: Lambeth Palace Library, London, UK s. 21, Villa Rotonda, Vicenza, Italy s. 26, Galleria dell’Accademia, Venice, Italy s. 27, Musee Conde, Chantilly, France s. 28ø, National Gallery, London, UK s. 29, Louvre, Paris, France s. 31ø, Deutsches Theatermuseum, Munich, Germany s. 38, Bibliotheque Nationale, Paris, France s. 79 Curling Legs A/S: Marte Garmann Johnsen s. 114 Deutsche Grammophon: Christian Steiner, New York s. 83n Dewynters Ltd., London: s. 85nh, 87nv Oslo Nye Teater, 1988: s. 82n Maja Ratkje: s. 52øv, 54 RuneGrammofon/ECM Records: s. 57 Samfoto: Espen Bratlie s. 41 Scala Group S.p.A., Firenze: s. 30, 35 Scanpix: Katrine Nordli s. 4, Rolf Øhman s. 6, Alain Le Garsmeur/Corbis s. 7n, Arash A. Nejad s 7ø, Neal Preston/Corbis s. 13, Alain Le

Garsmeur/Corbis s. 15, Archivo Iconografico, S.A./Corbis ©Succession Pablo Picasso/BONO 2002 s. 17, Archivo Iconografico, S.A./Corbis s. 18, Wolfgang Kaehler/Corbis s. 23, David Lees/Corbis s. 24, Archivo Iconografico, S.A./Corbis s. 25, Elio Ciol/Corbis s. 28n, NTB/posten s. 31n, Vittoriano Rastelli/Corbis s. 32–33, Robbie Jack/Corbis s. 36, Franz Neumayr/ Reuters s. 44, Christie’s Images/Corbis ©Successió Miró/BONO 2002 s. 52–53, Knut Erik Knudsen s. 55n, Ingar Storfjell s. 58, Knut M. Rekve s. 62, Marc Garanger/Corbis s. 68, Cornelius Poppe s. 83ø, Geir Otto Johansen s. 84m, Hallgeir Vågenes s. 85øh, Ilpo Musto/Camera Press s. 85nv, Rota/ Camera Press s. 86n, Heiko Junge s. 88h, Berit Roald s. 88m, Tore Berntsen s. 88v, Stein J. Bjørge s. 91n, Roger Neumann s. 93n, Geir Olsen s. 101, Veronica Melå s. 103, Magnar Kirknes s. 108, ED/JM/Camera Press s. 109, Franklin McMahon/Corbis s. 110–111, Trygve Indrelid s. 116, Gail Mooney/Corbis s. 117, Bettmann/ Corbis s. 123, Mattis Sandblad s. 125 Stone, Stockholm: Art Wolfe s. 11, Patrick Coughlin s. 59, Kevin Mackintosh s. 73, Nick Daly s. 93, Paul Arthur s. 126, Corinne Turner s. 127, Eric Tucker s. 131, Kevin Mackintosh s. 133 Stora Teatern, Stockholm: Carl Johan Paulin s. 78 O.Væring Eftf. AS, Oslo: s. 40, 42–43, P. Henrik Petersson: ©Victor Sparre/BONO 2002 s. 19, 69


Innhold FORORD s. 5 KULTUR OG TONE s. 6 MUSIKK I TIDEN s. 18 Musikk, stil og koder s. 20 Vandring i musikkhistorien s. 22 Middelalderen – Gud og det hinsidige s. 23 Renessansen – mennesket i sentrum s. 26 Barokken – følelser og utsmykkinger s. 31 Wienerklassisismen – opplysningstid s. 34 Romantikken – natur og lengsel s. 39 1900-tallet – utforsking og eksperimentering s. 46 Tidstavle s. 50

MØTE MED MAJA s. 52 VI KOMPONERER s. 58 Reklametekster s. 60 Rytme og dans i sirkel s. 64 Lag lydbilder s. 68 Dorisk skala + improvisasjon s. 70 Akkordrekke + komponering s. 72 PÅ FILM OG SCENE s. 74 Hva er en musikal? s. 78 Røtter s. 79 Noen viktige musikaler s. 82 Lag en musikal s. 90 Ingredienser s. 92 Grease – en musikal s. 95 Musikkvideo s. 106 DET SVINGER s. 110 Come Shine s. 114 Fra jazzarkivet s. 119 SLIK GJØR VI DET! s. 126 AKKORDER OG GREP s. 134

3


Forord Hei igjen! I denne boka vil dere møte mange spennende musikere og musikken deres. Dere vil få møte Maja, en ung musiker og komponist som lager utfordrende musikk, og jazzgruppen Come Shine, som forteller noe om sin bakgrunn og sin musikk. Vi har laget et eget kapittel om den vesteuropeiske kunstmusikkens utvikling – fra middelalder og fram til i dag, og skrevet egne kapitler både om jazz og musikk på film og scene. Allerede i første kapittel har vi lagt til rette noen sanger fra ulike kulturer som vil gi utfordringer i både sang og samspill. Dere vil også få muligheten til å komponere rapp og jingler, og kanskje kan SMS-meldinger være et utgangspunkt for komponering? Velg sammen med musikklæreren hvilke kapitler dere vil arbeide mest med. Rekkefølgen kan dere også bestemme selv. Vi har hele veien gitt mye rom for deres egne interesser og musikkompetanse. På CD-en som følger med vil dere finne mye flott musikk, men dere må også supplere med egen musikk, både «live» og på CD. Den tynneste streng gir den fineste musikk! Norsk ordtak

Hilsen forfatterne

5


KULTUR OG


TONE

• • • • •

Angelique Kidjo

Sang Kor Pakistan Kilele awo Gracias




I dette første kapitlet har vi funnet fram noen sanger fra ulike land og kulturer. Vi lever i dag i et flerkulturelt samfunn, og ikke minst av den grunn kan det være spennende og utfordrende å lære nye og ukjente sanger. Dere kan synge sangene unisont og med komp til, men vi har arrangert dem på ulike måter for å gi dere noen utfordringer. I Tempo! 8 og 9 startet vi med grunnleggende samspill på de vanligste kompinstrumentene. Det dere har lært, må dere ta med i dette kapitlet. Denne engelske kanonen blir allikevel finest uten komp.

Morning has come England 1 3 b & 4 œ

3

Rise

has

come.

œ

Mor - ning

&b œ

œ

(U ) ˙.

œ

œ

with

the

8 Kultur og tone

2

(U ) œ œ œ œ œ sun

and

œ

œ

Night

is

œ a

4

œ

œ

wel - come

(U ) ˙.

œ the

-

way.

(U ) ˙. day.


Kilele awo Tanzania Arr.: Kai Lennert Johansen

# 4 & # 4 œj # # 4 Ki & 4 œj

Jenter

Gutter

1

D

-

Ki

..

-

le - le

ki - le - le

a - wo

a - wo

ki - le - le

Ki -

le - le

ki - le - le

a - wo

a - wo

ki - le - le

Ki -

‰ j ‰ j ‰ j .. œ. œ œ œ. œ œ œ œ œ œ œ. œ œ

2

A ## . D & . œ œ œ œ œ. # # . wo a - wo ki - le & .œ œ œ œ œ. 7

wo

a - wo

## . D & . œœ œœ œœ # # . Ki - li wa & . # & # .. œœ œœ œœ # # . Ki - li - wa & . D

Rytmestemmer

j ÷ 44 œ œ ÷ 44 œ

j œ œ œ Œ ‰ œ œ œ œ œ

j ÷ 44 ‰ œ œ

œ

÷ 44 œ

œ œ œ

œ œ

j œ œ œ

j œ œ œ Œ

..

‰ œ œ œ œ œ

..

j œ œ ‰ œ œ œ

œ œ

œ

A7

.. œ . œ ‰ œj œ . œ ‰ œj œ œ ‰ j . œ œ œ. œ œ .

œ œ ..

œ œ œ

..

ki - le

A7

œœj œœ -

wa

wa

Fine

j . œ Œ (œ ) .

j œ ‰ œ œ œ œ œ œ. -

le

-

le

œ

œœ

a - wo

a - wo

ki - le

-

le

a - wo

a - wo

ki - le

-

le

œj œ œ œ œ œ . œœ

œœj œœ

œœ œœ œœ

Ki - li

A7

œœ

A7

D

Ma - do - na

œœj œœ

A7

D

œœ

ko - re - chi

wa

-

D

œœ œœ œœ

Ki - li - wa

wa

œ

œœ

a

-

a

-

.. j (œ )

Œ œœ

..

Ma - do - na

..

D.C. al Fine

A7

œœj œœ wa

a

-

œœ

a

.. ..

«Kilele awo» er fra Tanzania i Afrika. Det typiske for den tradisjonelle musikken i Tanzania er at musikk og dans utgjør en enhet, og blir kalt ngoma. Ngoma betyr også tromme. Teksten betyr direkte oversatt: Vi vandrer sterke og glade mot fjelltoppen. Lag gjerne en dans til sangen når dere har øvd den inn. Ta utgangspunkt i formen på sangen og fordelingen mellom gutter og jenter. Husk at afrikansk dans ofte foregår i rekke og i ring.

Kultur og tone 9


Dåsti Pakistan Norsk tekst: Paal Brekke Arr.: Kai Lennert Johansen

B b/F

F

& b 44

B b/F

F

.. œ œ œ œ œ ŒŒ œ œ œ œ ˙ œ œ ˙ œ

Då - sti god Vær

-

i - e - sa na - ta. mot di - ne ven - ner.

Då - sto Vær tro

-

&b

Gm

Œ

œ œ œ œ œ œ œ œ œ œœ så ne - e se venn - skap er mer

œ œ ŒŒ œ

i e-sa na - ta. mot di - ne ven - ner.

4 & b 4 œ .. ˙ œ œ œ œ œ œ Œ Œ œ ˙ œ œ œ œ Bb

F

œ œ ŒŒ œ 1

C7

j j œ œ œ œ œ œ œ

&b

F

˙

Fine

Œ Œ

ga gjen

&b

bi me- hen - ga - a - a. Djå så- ne se bi me- hen - ga. enn at du har en venn. Du må vi - se venn - skap i - gjen.

˙

F

C7

C7

C

mil - ke re hå. er du hans bror.

œœ œœ œœ œœ ˙˙ F

&b œ œ œ œ œ œ œ

Bb

Gm

Œ

œ

..

Då Vær

œ

..

Bb

œ œ œ œ ˙ œœ œœ œœ œœ ˙˙

G7

C7

D.C. al Fine

. œj œ œj œ œ œ .

to - om se keh - na - a - a. vær han så kjær som din bror.

Då Vær

j j œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ n œœ œœ œœ b œœ œœ œ ..

Syng og lær denne pakistanske sangen. Velg det tempoet dere synes passer. Vi har laget et «vestlig» arrangement som dere øver inn i klassen eller skolekoret.

10 Kultur og tone

˙

Œ

Dja ha ra hå Er han din venn

œœ œœ œœ œœ ˙˙

œ œ œ œ œ œ œ

mil - ke ra ha hå he je hi - i - i er han deg nær, ja hvor hen du bor

&b œ œ œ œ œ œ œœ œœ œœ œœ

F

œ œ œ œ ˙

œ œ œ œ ˙

Dja ha ra få Har du en venn

Œ Œ

F

˙

& b œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ œ œj œ œj œ œ œ 2

Djå For


Pakistan ble en uavhengig islamsk republikk i 1947. Landet grenser til India, Afghanistan og Iran. Den pakistanske musikken har derfor mange likhetstrekk med musikken i disse landene. Som i de fleste kulturer ellers er mye av musikken knyttet til ulike sosiale seremonier, for eksempel bryllup. Både før og under bryllupet synger en sanger spesielt til både bruden og brudgommen, og til familiene deres. Denne sangen handler om vennskap. Som hos oss finner vi også sanger som er knyttet til spesielle arbeidsoppgaver. Kvinnene synger spinnesanger og gjeterne gjetersanger. Etter den første innhøstingen om våren samler mennene seg for å synge og danse tradisjonssangene sine. Særlig vanlig er sirkeldansen akkompagnert av sang, trommer og shawms. Vanlige instrumenter er d. holak, en «tohodet» tromme med sylindrisk form. Bi-n er et blåseinstrument som likner en sekkepipe. Den spilles ofte av slangetemmerne. Et populært strengeinstrument er ra-ba-b, som likner en lutt.

Kultur og tone 11


You can get it Jamaica Tekst og melodi: Jimmy Cliff Arr.: Kai Lennert Johansen Ehrlingförlagen AB. © Adm. Norsk Musikforlag A/S, Oslo

Refreng

G # # 4 DŒ & 4 œ œ œ œ œ œ œj œ œj Ó

# & # 44

You can get it

&

G

You can get

˙ try,

# œ œ ˙ & # ‰ œ Jœ ˙

You can get it

A

if you real - ly want, but you must

œ œj ˙

if you real - ly want.

G

‰ œ œj œ Œ Ó œ

try and try,

try and try.

‰ œœ œœj ˙˙

‰ œœ œœ ˙˙ J try and try,

G # # DŒ & œ œ œ œ œ œ œj œ œj Ó

&

if you want.

œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œj œ œj Ó

You must try,

##

Ó

G

it if you want. You can get it

if you

Œ œ œ œ œ œ ‰ œj œ j j œ œ œ œ œ

# j j & # œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœ &

it

œœ Œ

D

œj œ œj Ó

D

You can get it

œœj œœ œœj œœ œœ œœ œœ

real - ly want.

##

Œ œ œ œ œ œ œ

if you real - ly want.

You can get

##

D

try and try. D

Fine

A

D

Œ œ œ jœ j œ œ You suc-ceed at last.

Œ œ œ œj œ œj You suc-ceed at last. G

Œ œ œ œ Ó œ œ œ œj œ œj

La la la …

Œ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœj œœ œœj Ó

Œ œœ œœ œœ œœ œœ œœ œœj œœ œœj Ó

La la la …

Vers

A # # DŒ & œ œ œ œ

&

##

Pro-se - cu - tion

G

œj œ

Ó œj

you must bear,

Ó

D

œœj œœ

Œ

œœj ˙˙

You must bear,

12 Kultur og tone

A

œ œ œ œ œ œ win or lose you got to

Ó


&

##

G

get your share,

&

##

œj œ

F #m

Ó œj

Ó

Œ

œœj œœ

œ œ

G

œj œ

œj œ œ œ Ó

got your mind set

œœj ˙˙ ..

on

a

dream

Ó

Œ

œœ œœ

get your share,

# # AŒ & # & # œœ dream.

œj œ

on

œj

A7

œ

œ

hard

it

œ

œ

you

can

get

it

though

œœ

œœ

œœ J

œœ

œœ J

œœ

œ œ

You

can

get

it

though

hard

it

œ

œ

œ

may seem

œ œ

œ œ

may seem

œ

a

D.C. al Fine

Œ

now.

œ œ

œœ

Œ

now.

2. vers Rome was not built in a day, opposition would come your way, but the harder the battle you see is the sweeter victory.

Musikken på Jamaica har vi skrevet mye om i Tempo! 9. Her er noen navn og stikkord fra det kapitlet. Hva forbinder du med disse ordene: • • • • • •

Jimmy Cliff

rastafari getto ska Bob Marley opprør sound system

Hva handler teksten i «You can get it» om? Hva vil låtskriveren Jimmy Cliff fortelle oss?

Kultur og tone 13


Arirang Korea Norsk tekst: Sverre Therkelsen Arr.: Kai Lennert Johansen © Norsk Musikforlag A/S, Oslo. Tekst: Opphavsmannen

# 3G & 4 œ.

œj œ œ

A A

-

# G/H & œ. #˙ &

A

ri

-

œ

A

œ

Am

œ

œ œ

œ

rang,

yo–.

ka i

so ditt hjer - te

Œ

G

˙.

no - mo - gan - da A ri - rang.

œ -

ri

G

œ

œ

un, A

œ

-

˙.

rang.

œj œ œ

œ. -

ri - rang.

-

ri - rang.

˙.

un, A C

G

œj œ

œ.

˙.

bal - byong - nan san - gen jeg

˙ A

-

œ -

ri

Koreansk kultur har fra gammelt av vært sterkt influert av nabolandet Kina. Vi kan dele den koreanske musikken inn i to hovedkategorier: hoffmusikk og folkemusikk. Innenfor folkesangen finner vi mange ulike typer sanger. Noen sanger skal framføres på bestemte måter, for eksempel «stående sang» og «sittende sang».

14 Kultur og tone

Œ

œj œ

ka - si - nun - nim gjen, kjæ - re du,

œ œ œ œ œ œ ˙

-

œ

Em

mot hø - re

-

˙

˙

ka - si - nun - nim gjen, kjæ - re du,

po - ri - go du ble i -

ri

A

po - ri - go du ble i -

œ œ œ

ri

Œ

yo– yo–

œ.

jeg

Hm

œ

-

rul går

œ œ œ

œj œ œ

# ˙

gae tin - der

œj œ œ

œ.

-

C

œ œ œ œ œ œ

Em

œ

G

ri ri

œ

-

Em

˙

-

˙ A

rang

-

Sim - ni - do Du vil

&

Œ

-

ri

a - ra a - ra

rang.

œ

Na - rul Kjæ - re,

œ.

ri - rang ri - rang

ko høy - e

# ˙ &

&

-

-

ri - rang ver fjel - lets

Na - rul Kjæ - re,

G/H

˙

œj œ œ

# H˙m &

#

A A

œ

A

C

œj œ œ œ œ œ œ œ

œ.

ri - rang ri - rang

#3 & 4˙

A O

Em

-

da. sang.

˙.

rang.


Den pentatone skalaen (skala med fem toner) er grunnlaget for mye av musikken i Korea, slik som i «Arirang». Den er bygd over en G-pentatonskala:

œ

œ

œ

œ

Denne skalaen, som ikke har noen halvtonetrinn, er uten de «spenningene» vi kjenner fra dur- og mollskalaen. Dere kan godt lage et akkompagnement for stavspill basert på denne skalaen, og dere kan lage en improvisasjonsdel der dere improviserer fritt over tonene i skalaen. Da bør dere ikke bruke akkordinstrumenter samtidig.

Her er et forslag til et ostinat for stavspill som dere kan bruke som akkompagnement:

# & 34 œ .

œ œ œ œ J

#3 Œ Œ & 4 œ œ œ œ # & 34 ˙

œ

˙

œ

Œ

..

œ œ œ œ .. œ

..

Finn rytmeinstrumenter som passer, og bygg opp en komposisjon med intro, melodi og improvisasjonsdel.

Trommeslagere i Sør Korea

Kultur og tone 15


Gracias a la vida Chile Violeta Parra. Norsk tekst: T.B. Høverstad. Arr.: Kai Lennert Johansen ©1970 Ed Mus Korn Music. For Skandinavia: Warner/Chappell Music Scandinavia AB

# 3 EmŒ & 4 #3 & 4 ˙.

Am/F #

H7

œ ˙

œ œ œ �� Jeg vil tak - ke Gra - cias a la

œ œ œ œ

œ

li - vet vi - da

˙

som ga meg så que me ha da - do

œ

œ

Em

œ

˙

my - e. tan - to

˙

œ

Ooo/Aaa

#

& œ #

& ˙. #

& œ #

& œ

œ œ œ œ

& œ #

& œ

œ ˙

G7

œ œ œ œ

#

& œ

og

œ

˙

œ œ œ œ œ œ

kan jeg se og skjel - ne per - fec - to dis - tin - go

œ œ œ œ

og

y en

œ œ œ œ Em/D

œ œ œ œ I meng - den y en las mul - ti

œ œ œ œ

16 Kultur og tone

meng - den

det svar - te

H7

œ

œ œ

œ

mør - ket cie - lo

bak en su fon

œ #œ

œ œ

mør - ket

bak en

C

œ

det del

œ nœ œ œ œ œ

skjel - ne

Jeg kan se el al - to

I

det svar - te fra lo ne - gro

œ n˙

œ œ œ œ

når jeg åp - ner que cuan - do los

˙.

œ

˙

Jeg kan se

#œ &

œ œ œ œ œ

œ

Det ga meg to øy - ne, dio dos lu - ce - ros

kan jeg se

#

D7

œ

kan jeg tu - des

œ œ

œ

œ

him - mel do es

œ

œ

him - mel H7

˙

den skjel - ne el hom - bre

œ

œ

#œ œ

˙

kan

jeg

skjel - ne

den

fra

det

œ œ

G

œ ˙

blik - ket, a - bro

˙

œ

C

œ ˙

hvi - te. blan - co

nœ ˙ hvi - te. Em

œ ˙

stjer - ner. høy av tre - lla - do

œ œ

œ ˙

høy av

stjer - ner.

œ œ jeg que

œ œ jeg

Em

œ

˙

el - sker. yoa - mo.

œ

˙

el - sker.


2 Jeg vil takke livet som ga meg så mye. Det har gitt meg stemmen og selve alfabetet som frigjør mine tanker og kvesser dem med ordet. Mor og venn og bror, en lyskraft over verden, som kaster sol på den veien du skal vandre.

2 Gracias a la vida que me ha tato tanto me ha dado el sonido y el abecedario con él, las palabras que pienso y declaro madre, amigo, hermano y luz alumbrando la ruta del alma del que estoy amando.

3 Jeg vil takke livet som ga meg så mye. Det har gitt meg latter, og det ga meg gråten for at jeg skal skjelne jammeren fra lykken. De to som sammen skaper alle mine sanger og alles sanger som ble mine sanger og alles sanger som er samme sanger.

3 Gracias a la vida que me ha tato tanto me ha dado la risa y me ha dado el llanto asi yo distingo dicha de quebranto los dos materiales que forman mi canto y el canto de ustedes que es mi propio canto y el canto de todos que es el mismo canto.

Pablo Picasso: «Morgenkonserten» («L‘Aubade»), 1942

ØV «Gracias a la vida» er etter hvert blitt en velkjent sang også i vår del av verden, ikke minst takket være den finske sangeren Arja Saijonmaas versjon «Jag vil tacka livet». Dersom dere kan skaffe plateversjonen av den, kan det være lurt å lytte til den først, både for å fange stemningen i sangen og høre hvordan akkompagnementet er.

Øv inn sangen på norsk, men prøv dere gjerne på spansk også dersom det er noen i klassen som behersker språket. 2. stemmen kan synges av en gruppe eller spilles i tillegg til kompet dere kan legge på. Lag et arrangement for framføring med sangsolister, gruppe, kor og instrumenter. Lag også en intro til sangen.

Kultur og tone 17


MUSIKK I

Luigi Pitti: «Musikanter»


TIDEN Victor Sparre: »Sonate», 1986

• • • • • • • •



Gud og det hinsidige Neumer og noter Trubadurer Følelser og forsiringer Opera og oratorium Symfoni og strykekvartett Nasjonalromantikk Utforsking og eksperimentering


Musikk, stil og koder Når du hører musikk, er du sikkert i stand til raskt å kjenne igjen din favorittmusikk eller musikk du har et forhold til – enten det er vokalmusikk eller instrumentalmusikk. Du kjenner igjen klangen i stemmen til vokalisten, måten det spilles på, rytmen i musikken eller akkordene du hører – selv om du kanskje ikke kan noe om akkorder. Du kan uansett si noe om musikken du hører, og om komponisten og utøverne fordi du har hørt akkurat denne musikken eller noe som likner. Hver komponist og hver utøver – uansett stil og sjanger – har sitt særpreg og sin måte å lage musikk på. Vi kan snakke om personstil. Er vi blitt kjent med Griegs musikk, er det lett å kjenne igjen musikk av Grieg vi ikke tidligere har hørt. Er Morten Abel en av favorittene våre, kjenner vi raskt igjen stilen hans når han kommer med nye låter. Men vi snakker ikke bare om den personlige stilen til komponisten eller utøveren, men også om ulik musikalsk stil eller sjanger, om tidsstil og i klassisk sammenheng også om verkstil. Hver enkelt stil har på en måte sine koder som vi lærer oss mer eller mindre bevisst. Koder i denne sammenheng betyr stemmeklang, bestemte vendinger i melodi, akkordmønstre vi kjenner igjen, måten rytmen blir spilt på, eller lydbildet i musikken. Begrepene stil og kode kan vi også bruke på andre kunstuttrykk enn musikk, for eksempel malerkunst. Og du kan allerede nå merke deg at vi finner klare sammenhenger og likheter mellom ulike kunstarter som malerkunst, musikk og arkitektur hele veien i historien. På samme måte kan vi også se sammenhenger mellom samfunnsutviklingen generelt – for eksempel på det politiske planet og i den teknologiske og den økonomiske utviklingen – og det som skjer innenfor de ulike kunstartene.

20 Musikk i tiden

Til høyre: Bokside fra 1498


Vandring i musikkhistorien I dette kapitlet blir du kjent med en liten melodi – et musikalsk tema. Dette temaet skal «vandre» gjennom den vesteuropeiske musikkhistorien, fra middelalderen og fram til vår tid. Når du lytter til de ulike lytteeksemplene, blir du kjent med noen av de mest karakteristiske musikalske stiltrekkene eller kodene som preger hver tidsepoke. Eksemplene fra bildekunsten vil – sammen med utvalgte tekster – forhåpentligvis gi deg enda finere opplevelser. Kanskje forstår du også enda bedre sammenhengen mellom de ulike kunstformene og tiden de ble til i?

&

œ œ œ œ

œ œ œ œ

œ œ œ œ

œ œ œ œ

œ œ œ œ

LYTT Her er temaet vårt.

Katedralen i Köln

22 Musikk i tiden


Middelalderen GUD OG DET HINSIDIGE Middelalderen strekker seg fra ca. 500 til ca. 1500, altså om lag 1000 år. For middelaldermennesket er Gud sentrum i tilværelsen. Livet på jorda er først og fremst en forberedelse til det evige liv. Dette preger kunsten, også musikken. De gotiske kirkebygningene streber mot himmelen, middelaldersangen har melodilinjer som beveger seg oppover, og ønsket om å prise Gud avspeiler seg også i tekstene og i litteraturen for øvrig.

Gregoriansk sang Den gregorianske sangen (navn etter pave Gregor den store, ca. 600) dominerer mye av musikken i middelalderen. Typisk for denne musikken er at • den er vokal • den synges unisont (enstemmig) • teksten er på latin • det er ingen harmonier eller akkorder • det er fri melodirytme Sangen føyer seg helt etter innholdet og meningen i teksten, og understeker bønnen og lovsangen. Det kan være ett ord på hver stavelse, men lange melodilinjer over en vokal er også vanlig, for eksempel over den siste a-en i Halleluja (= Lovet være Herren). Denne sangstilen holder seg levende den dag i dag, og du kan høre den i gudstjenestene i den katolske kirke. Opprinnelig ble den bare sunget av menn, men flere kvinnekor her til lands har også spesialisert seg på gregoriansk sang.

LYTT Lytt til temaet vårt slik det kan høres ut i «gregoriansk stil» «Kyrie eleison» betyr Herre, miskunne oss.

Musikk i tiden 23


Flerstemmighet Kirkens menn mente lenge at både flerstemt sang og instrumentalmusikk hadde et hedensk preg. Men i andre sammenhenger enn de kirkelige finner vi allerede lenge før år 1000 eksempler på både instrumentalmusikk og flerstemmig sang. Først var den tostemt, med en understemme som fulgte melodistemmen i parallelle kvarter eller kvinter. Denne kvarteller kvintsangen ble etter hvert avløst av en friere flerstemmighet, der også stemmene beveget seg mot hverandre.

AKTIVITET Velg en kjent melodi, for eksempel «Lisa gikk til skolen». Syng melodien i parallelle kvinter. En gruppe synger da for eksempel melodien i E-dur (starter på tonen E), mens en annen gruppe starter fem toner under på A og synger sangen i A-dur. Her er starten: Prøv tilsvarende på andre melodier. Prøv også å synge i parallelle kvarter.

&

####

&

###

cœ c

œ

œ

œ

œ

˙

˙

œ

œ

œ

˙

˙

I tiden også: Vikingtiden Svartedauen Romere og gallere Aztekere Inkaer Vindmøller Krutt

Fra neumer til noter Den gregorianske musikken ble etter hvert notert med det vi kaller neumer, en slags stenografiske tegn som antydet hvordan melodiene skulle synges. Muntlig overlevering var den vanligste formidlingsmåten, på samme måte som i vår egen folkemusikk og i jazz og rock.

Grunnlaget for noteskriften slik vi kjenner den i dag, ble lagt omkring år 1000. Det startet med at neumene ble festet til en vannrett linje slik at notasjonen ble mer nøyaktig.

24 Musikk i tiden


Folkelig musikk Samtidig med kirkemusikken levde også den verdslige musikken, eller den folkelige musikken. Her finner vi viser av ulike slag og også spenstig instrumentalmusikk.

LYTT Lytt til temaet vårt som her har fått form som en sprelsk dansevise fra middelalderen. Hvilke instrumenter kan du høre?

Trubadurene Trubadurene reiste omkring og sang sine egne kjærlighetsviser for skjønne adelsdamer. Tekstene kunne også ha et politisk innhold eller handle om falne helter. Melodiene de brukte, var ofte danseviser. Vi har også bevart en god del ren instrumentalmusikk fra middelalderen. Sangdansen «Kalenda Maya», akkompagnert av ulike instrumenter, var særlig populær på 1200-tallet. «La Rotta» fra 1300-tallet er et annet eksempel:

Tre trubadurer (1277)

La Rotta

&C œ

œ

œ

&œ œ œ œ œ œ œ œ &

œ œ œ œ œ

œ

œ œ œ

œ œ

˙

œ œ œ œ œ œ

œ œ

œ

œ œ œ œ œ œ œ œ

œ œ œ ˙.

œ œ œ ..

AKTIVITET Syng melodien på la-la eller spill den på ulike melodiinstrumenter. Sett på rytmeinstrumenter og lag et arrangement. La en gruppe lage en (ring)dans til det hele mens de andre synger og spiller.

Musikk i tiden 25


Renessansen MENNESKET I SENTRUM I musikkhistorien sier vi at renessansen strekker seg fra ca. 1450 til 1600. Typisk for denne perioden er at mennesket kommer i sentrum. Det oppstår en slags jeg-bevissthet, en form for individualisme, som står i kontrast til menneskesynet som hersket i middelalderen. Renessansemennesket finner idealene sine i den greske og romerske oldtiden. Renessanse betyr også gjenfødelse, det vil si av antikkens idealer.

I tiden også: Boktrykkerkunsten Martin Luther Reformasjonen Leonardo Da Vinci Michelangelo Copernicus Globusen Columbus

Dette preger også kunsten, der kunstnerne ønsker å gi et bilde av mennesket som den ypperste skapning. Bildekunstnerne tar i bruk levende modeller og konsentrerer seg om menneskets anatomi. Leonardo da Vinci dissekerte til og med lik for å lære mer anatomi! Interessen for vitenskap og filosofi vokste, og fornuften ble en rettesnor for handling. Folk hadde en hunger etter kunnskap på alle områder. Kjente bildekunstnere utenom Leonardo da Vinci var Rafael og Michelangelo. Pavekirken mistet noe av sin makt i denne perioden. Martin Luther førte an i reformasjonen, og noe av det viktigste i hans teologi er tanken om det personlige gudsforhold. At Johann Gutenberg hadde oppfunnet boktrykkerkunsten rundt 1450, gjorde også at Luthers tanker kunne spres så fort. Og hvilken betydning fikk ikke denne oppfinnelsen for musikken når notetrykkingen slo igjennom ca. 1500!

What a piece of work is a man! How noble in reason! How infinite in faculty! In form, in moving, how express and admirable! In action how like an angel! In apprehension how like a god! the beauty of the world! The paragon of animals! And yet, to me, what is this quintessence of dust? William Shakespeare, fra Hamlet (1600), 2. akt

For et mesterverk mennesket er! Så opphøyet i sin fornuft! Så ubegrenset i sine evner! Så uttrykksfullt og beundringsverdig i skikkelse og bevegelse! Så lik en engel i handling! Så lik en gud i tankekraft! All verdens pryd! Alle skapningers forbilde! Og likevel: hva er denne kvintessens av støv for meg?

Kunstuttrykkene fra renessansen, enten det er i musikk, skulptur, arkitektur, litteratur eller malerkunst, er ellers preget av balanse, symmetri, orden og enkelhet.

26 Musikk i tiden

Villa Rotonda, Vicenza Andrea Palladio (1508–80) Til høyre: Leonardo da Vinci: Den menneskelige figur, ca. 1492


Musikken Vokalmusikken har fortsatt en vesentlig plass i renessansen, selv om det er instrumentalmusikken som etter hvert overtar hovedrollen. Italieneren Palestrina laget mye vakker vokalmusikk og er messekomponisten framfor noen. Melodiene hans er sangbare, og når koret synger, er alle stemmene likeverdige (polyfoni). Av verdslig vokalmusikk både i Italia og England er den folkelige madrigalen hovedformen. Den blir alltid sunget på morsmålet, og som regel 4-, 5- eller 6-stemmig. Temaet kan være alt fra stormende kjærlighet til vakre naturskildringer, hevn og drap. Orlando di Lasso er også en interessant og spennende 1500-tallskomponist. Han er mest kjent for sine motetter. En motett er en flerstemt vokalkomposisjon, vanligvis med latinsk tekst. Instrumentalmusikken blomstrer opp under renessansen, både i verdslig og i religiøs sammenheng. Instrumentene ble gjerne laget i «familier». Blokkfløytefamilien bestod for eksempel av sopran, alt, tenor og bass, og de enkelte messinginstrumentene ble også laget i forskjellige størrelser. Lutten ble et populært strengeinstrument, både som solo- og akkompagnementsinstrument. Innenfor strykerfamilien ble gamben mye brukt. Fiolin og cello hadde ennå ikke fått den formen de har i dag, mens tangentinstrumentene klavikord og cembalo ble forløpere for pianoet.

Raphael (1483–1520): «Jomfru Maria med barnet»

Til høyre: Lorenzo Costa (1459–1535]: «En konsert»

I de store byene i Europa var det bymusikanter som spilte ved alle festlige anledninger. Fyrster og konger hadde også som regel musikere i sin tjeneste. Verdt å merke seg er at renessansen er dansens gullalder.

LYTT Lytt til Motetten av Orlando di Lasso.

Pomponio Amalteo: Detalj fra murmaleri (ca. 1538)

28 Musikk i tiden


I tiden også: Aviser Isaac Newton Termometer Petter Dass Johannes Kepler Peter Paul Rubens

Barokken FØLELSER OG UTSMYKKINGER

LYTT

AKTIVITET

Lytt til temaet vårt et par ganger. • Hva skjer med temaet? • Hva kan du si om basstemmen? • Hva kan du si om akkompagnementet og de andre stemmene?

Se også på bildet på motstående side fra interiøret og høyalteret i Peterskirken. Hva særpreger dette ...? Kan du si noe om ...? • linjene • bruken av detaljer • lett eller tungt • stillstand eller bevegelse • gjentatte mønstre • ornamentikk (utsmykking)

Ut fra musikken og bildet kan vi faktisk si noe om det som er typisk for kunsten i barokken, som for musikkens del varte fra ca. 1600 til 1750. «Bevegelse» er typisk for barokken. Buer, spiraler og overlessede detaljer erstatter renessansens rette linjer og enkelhet. Barokkens kunst er frodig, og den kan også virke svulstig og overdrevet. Det følelsesmessige kommer i sentrum, og da bruker kunstnerne gjerne sterke virkemidler og effekter.

H. Rigaud (1659–1743): «Ludvig den 14.»

Til venstre: Bernini (1598–1680): Baldakinen og høyalteret i Peterskirken, Roma

Det typiske er snirklete utskjæringer og rikt dekorerte møbler og inventar. Slik utsmykking kaller vi ornamentikk, og det kan vi også høre i musikken. Vi finner store saler og rom på slottene med svulmende skulpturer og fargerik billedkunst. Klesmoten blant overklassen var pompøse klær, brusende kjoler og skjørt med kniplinger. Både kvinner og menn hadde store parykker og mengder med parfyme og pudder for å skjule skitt og urenslighet.

Den norske salmedikteren Petter Dass (1647–1707) levde i denne perioden. En av de mest kjente salmene hans er «Herre Gud, ditt dyre navn og ære».

Musikk i tiden 31


Musikken – som erter ut av en sekk! Musikken i barokken har ofte et motorisk driv med en tydelig bassgang, slik som i lytteeksemplet vårt. Melodien eller temaet kommer gjerne i en stemme først og deretter i de andre stemmene, mens det opprinnelige temaet løper eller spinner videre, nesten som i en kanon. Denne formen kaller vi fuge. Samtidig laget komponistene langsomme barokkstykker med vakre melodier. Melodien og bassen utgjør på en måte motpoler, mens de andre stemmene (mellomstemmene) blir mer utfyllende. Du skal også merke deg at det er i denne perioden dur- og mollskalaen blir den rådende tonaliteten. Tidligere brukte komponistene langt flere skalaer. Melodien blir gjerne utsmykket med triller og løp, og dynamikken (= musikkens styrke) veksler mellom sterkt og svakt. Dette kaller vi terassedynamikk. I barokken blir akkordene og det å skrive og oppleve musikken vertikalt mer og mer viktig. Samtidig var fortsatt det horisontale vesentlig – selvstendige temaer strømmet etter og ved siden av hverandre som erter ut av en sekk. Komponistene ville tolke følelser eller affekter som sinne, storhet og ærbødighet i musikken. Her ser du noen eksempler på hvordan stemmene kan gå: Horisontal stil A

1. stemme 2. stemme

B

1. stemme 2. stemme

C

3. stemme

1. stemme

2. stemme 3. stemme Vertikal stil Melodi

Akkorder i de andre stemmene

32 Musikk i tiden

Detalj fra Trevifontenen, Roma


Instrumenter • Instrumentalmusikken utviklet seg videre i barokken. • Strykeinstrumentene ble utviklet og forbedret (fiolin, bratsj, cello og kontrabass). • Blåseinstrumentene var tverrfløyte, blokkfløyte, obo, fagott, klarinett og messingblåsere. • Klavikord og cembalo • Lutt • Orgel

AKTIVITET 1 Hva er en Stradivarius? 2 Hva betyr ordet konsert? 3 Hva er en suite?

Opera og oratorium Vokalmusikken er også viktig, og den første operaen vi kjenner til, ble framført i 1600. En opera er enkelt sagt et skuespill der replikkene blir sunget. Sangerne synger arier (solosanger) og duetter (to som synger). Vi kan også høre korsang og rene orkesterstykker. Mens operaen var verdslig, er oratoriet en religiøs opera som blir framført i kirken uten noe scenisk utstyr. Oratoriet ble skapt på samme tid som operaen. Noen kjente komponister i barokken var Claudio Monteverdi, Antonio Vivaldi, Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel. Monteverdi var den store operakomponisten, og Vivaldi skrev blant annet «Årstidene». Bach er særlig kjent som den store orgelmesteren, mens Händel er mest kjent for oratoriene – selv om de begge skrev mye annen musikk også.

LYTT Slå av alt lys i klasserommet og finn en behagelig stilling. Lytt til utdragene av disse komposisjonene og nyt musikken: • «Air» fra Orkestersuite nr. 3 av Bach • «Halleluja» fra oratoriet Messias av Händel • «Våren» fra Årstidene av Vivaldi

Musikk i tiden 33


Wienerklassisisme OPPLYSNINGSTID Wienerklassisismen strekker seg fra ca. 1750 til 1820, og Wolfgang Amadeus Mozart (1756–91) og Ludvig van Beethoven (1779–1827) er de mest kjente komponistene i denne perioden. Begge hadde sitt hovedsete i Wien, derfor navnet wienerklassisisme. Den tredje komponisten som også er sentral i denne perioden, er østerrikeren Joseph Haydn (1732–1809). Det typiske for kunsten i perioden er at den ikke lenger er pompøs, voldsom og dramatisk som i barokken, men i større grad er preget av det elegante, lette og feminine. Perioden blir gjerne kalt rokokko i bildekunst og litteratur og i tidlig wienerklassisistisk musikk. Denne perioden er preget av opplysningsfilosofien. Troen på mennesket råder, troen på fornuften, framskrittet og opplysning.

I tiden også: Vaksine Den franske revolusjon Stetoskopet Bedøvelse Dampmaskinen Det første lokomotivet Norges grunnlov LYTT Dersom Mozart skulle ta fatt i temaet vårt og lage en komposisjon for strykere, ville musikkstykket kanskje høres slik ut. Hvordan blir temaet behandlet? Hvordan er akkompagnementet bygd opp?

AKTIVITET 1 Filosofer litt over begrepet «klassisk». Hva betyr det at et musikkstykke eller en låt er klassisk? I hvilke andre sammenhenger bruker vi ordet klassisk? 2 Sammenlikn interiørbildet med bildet fra Peterskirken på side 30. Hvilke likhetstrekk og forskjeller ser du?

34 Musikk i tiden


Speilsalen i Amalienburg, München. Francois De Cuvillés (1695–1768)


Musikken

Fra «Tryllefløyten», Opera National, Paris

Musikken i denne perioden er i stadig utvikling, og den utvikler seg forskjellig i de europeiske landene. Likevel kan vi trekke fram noen typiske trekk ved musikken. Det blir mer fokus på melodien og at den skal være sangbar. Enkelhet og klarhet preger musikken, og det er balanse og symmetri i melodi og form. Vi hører klare melodiske fraser i motsetning til de snirklete melodilinjene i barokken. Det er også vanlig at komponistene nå setter to temaer opp mot hverandre i samme sats (= del av et større verk eller musikkstykke, for eksempel i en symfoni). Det er også typisk at melodien er basert på akkorder. Hovedtreklangene får en stadig viktigere betydning. På samme måte som du har spilt gitar og andre kompinstrumenter med utgangspunkt i 3-akkordsmelodier (for eksempel D, G og A7), brukte også Mozart mye slike enkle akkordforbindelser.

36 Musikk i tiden

LYTT Lytt til disse musikkeksemplene som du kanskje har hørt før: • 1. sats fra «Eine kleine Nachtmusik» av Mozart • Arie fra operaen «Tryllefløyten» av Mozart • 1. sats fra «Symfoni nr. 5», «Skjebnesymfonien», av Beethoven


Crescendo og decrescendo Det er nytt at komponistene i wienerklassisismen «oppdager» crescendo (gradvis sterkere) og decrescendo (gradvis svakere). Det noteres ofte slik:

< > Symfoni og strykekvartett Komponistene lager fortsatt både opera – som nå blir mer teater – og oratorier. De komponerer konserter, sonater og suiter for ulike instrumenter. Nye former er strykekvartetten og symfonien. Komponisten Joseph Haydn blir kalt både symfoniens og strykekvartettens far.

Symfoni: et musikkverk for stort symfoniorkester. Symfonien består av 3–5 satser (deler) med ulik karakter (det vil si ulikt tempo og ulik rytmikk, form osv.). Strykekvartett: a Et ensemble med fire strykeinstrumenter som spiller sammen: to fioliner, bratsj og cello b Et kammermusikkverk for to fioliner, bratsj og cello

Musikk i tiden 37


Framføring av Joseph Haydns opera «L’Incontro Improvviso». Første forestilling 29. august 1775

AKTIVITET Gå sammen i grupper. Spill akkordene nedenfor på ulike instrumenter og bli kjent med akkordrekken. Forsøk med stemme eller instrument å improvisere en «wienerklassisistisk» melodi på åtte takter som dere synes passer. Skriv ned melodien.

&c &c

C

G

C

F

C

G7

C

ww ww

˙˙ ˙˙

˙˙ ˙˙

˙˙˙ ˙

˙˙ ˙˙

˙˙ ˙˙˙

˙˙ ˙˙

38 Musikk i tiden

.. ..


Tempo 10 Elevbok