Studer smartere - studieteknikker som faktisk virker! (utdrag)

Vivian Kjelland

Studer smartere

Studieteknikker som faktisk virker!

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023

ISBN 978-82-02-76601-6

1. utgave, 1. opplag 2023

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Illustrasjoner: Borghild Marie Fallberg

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen

Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS

Boken har fått støtte fra Fakultet for teknologi og realfag ved Universitetet i Agder.

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

Jeg ser på klokken; den er 22.30 allerede. Pulsen dunker, jeg har hodepine og føler meg kvalm og utkjørt. Jeg trekker pusten dypt og prøver å roe meg ned, men følelsen av panikk slipper ikke taket. Jeg leser forrige avsnitt en gang til, men før jeg har lest det ferdig, har jeg allerede glemt begynnelsen. Jeg blar raskt til neste side. Lar blikket flyte over teksten før jeg blar videre. Kanskje det vil hjelpe om jeg bare skumleser resten, slik at jeg får oversikt over det som er igjen? Nei, jeg kjenner at jeg blir enda mer stresset når jeg ser hvor mye som gjenstår. Det hadde vært deilig å gi blaffen i resten, men jeg bestemmer meg for at det er bedre å bruke natten på å lese ferdig. Det hjelper jo ikke å være uthvilt hvis jeg ikke kan svare på eksamensspørsmålene i morgen. Eller uthvilt og uthvilt, jeg hadde vel ikke fått sove uansett. Og jeg vet at hvis jeg bare får lest teksten én gang til, kan jeg huske den godt nok til å gjøre det bra på eksamen – jeg pleier jo å få gode karakterer. Jeg trekker pusten dypt en gang til og fortsetter å lese.

Har du også opplevd å pugge til eksamen? Jeg tipper at svaret er ja. Den vanligste arbeidsmåten for studenter er faktisk repetert lesing og pugging, til tross for at forskningen har vist at dette er en dårlig studiestrategi. I løpet av et semester er det store mengder pensum som skal læres. Tempoet på forelesningene er høyt, og det kan være vanskelig å holde oppmerksomheten oppe gjennom en hel dag. Og når du kommer hjem, er det forventet at du bruker mange timer til på å lese pensum på egen hånd. Som foreleser har jeg møtt mange studenter som synes studiene er (for) utfordrende, og som sliter med å lære alt de skal. Det viser seg ofte at de har en studieteknikk eller en hverdagsstruktur som ikke fungerer.

Opplever du også at du sliter med å henge med i studiene? Da er det på tide å endre studiestrategien din!

I tillegg til at jeg har jobbet med undervisning lenge, har jeg mange års erfaring som student. Som alenemor tok jeg først en mastergrad og deretter en doktorgrad. Det krevde at jeg var veldig strukturert. I ettertid ser jeg at det å ha begrenset tid til å studere ga meg den nødvendige dytten til å utnytte tiden best mulig. Jeg hadde pause fra studiene noen timer hver dag. Fra jeg hentet min sønn i barnehagen – og etter hvert fra skolen – og frem til han var i seng, handlet alt om ham. Det bidro til at jeg fikk hentet meg inn mellom hver studieøkt.

Men dette høres kanskje bedre ut enn det egentlig var. Virkeligheten var at jeg hadde en kjempedårlig studiestrategi de første årene som student. Selv om jeg jobbet hardt og klarte meg fint på eksamen, hadde jeg glemt det meste av pensumet kort tid etterpå. Slik er det for mange.

De fleste studenter bruker de samme teknikkene som jeg gjorde. Disse omtales ofte som «de tradisjonelle studieteknikkene». Det vil si at studentene deltar på forelesninger, leser pensum flere ganger, tar notater, leser notatene og løser oppgaver ved å lete frem riktige svar i bøkene eller på internett. Den generelle oppfatningen er at om du gjentar lesingen mange nok ganger, vil ordene feste seg så godt i hjernen at du husker dem. Men slik er det ikke, og det kan være vanskelig å innse, fordi de fleste opplever at når de pugger, husker de mye av temaet når eksamensdagen kommer.

Når du pugger, vil du få følelsen av at du kan veldig mye. Det er vanskelig å innse at det aller meste kommer til å være glemt veldig snart.

Etter hvert fant jeg heldigvis metoder som var mer effektive enn de tradisjonelle studieteknikkene, slik at det jeg lærte, ble værende i hukommelsen. I årenes løp har jeg tatt en doktorgrad i molekylærbiologi og genteknologi, og jeg jobber nå med forskning og undervisning. Jeg er i dag ansatt ved Universitetet i Agder. Her underviser jeg blant annet i human anatomi og fysiologi og vitenskapelig kommunikasjon, og jeg veileder studenter i molekylære laboratoriemetoder. Det mest sentrale i forskningen min har lenge vært flått og flåttbårne bakterier. Men i de senere år har jeg også sett på hvilke undervisningsmetoder som fungerer best, og på hvilke studiestrategier som gir best læringsutbytte.

Denne boken er basert på både forskning og mine egne erfaringer som student og foreleser. Jeg håper at den kan hjelpe deg til å få ro i sjelen og gode karakterer uten stress! I del 1 kan du lese om hvordan du kan nå målene dine, og om hva du kan gjøre for å holde motivasjonen oppe (og ikke minst hva du kan gjøre når den forsvinner). I del 2 kan du lese om hvordan du kan studere mest mulig effektivt, med de beste studieteknikkene, og om hvordan du kan prestere best mulig på eksamen. I del 3 kan du lese om andre grep du kan ta, som både kan gi deg bedre hukommelse, som kan påvirke karakterene dine, og som kan gi deg et bedre liv.

Tips: Lag eselører (brett et hjørne) på de sidene der du ser et tips du ønsker å prøve. Ikke sett boken i hyllen før du har testet alle «eseløretips».

DEL 1

Målsetting og motivasjon som studiestrategi

Hva drømmer du om – og hvordan vil du oppnå det?

De fleste som starter på universitetet, kommer rett fra videregående skole. Mange er fremdeles usikre på hva de ønsker å jobbe med etter studiene, men de har valgt en retning innen noe de interesserer seg for, og de ønsker

å klare seg «så bra som mulig» i tiden som student. Definisjonen av hva som regnes som et vellykket semester, kan variere mye fra student til student. Vet du akkurat hva du ønsker å jobbe med i fremtiden? Eller tenker du at du vil bestemme deg for veien videre etter hvert? Er det viktig for deg å få toppkarakter i alle fag, eller er du fornøyd med å gjennomføre og bestå? Studenter er forskjellige, og alle må definere sine egne mål.

Så hvordan kan du nå målene dine? For det første må du ha en klar idé om hva dine mål er, og om hva som definerer suksess for deg.

Målsetting: Sett mål du har lyst til å nå – noe som gir deg kribling i magen og god energi.

Vi kan bruke Stine (20 år) som eksempel. Hun drømmer om å bli marinbiolog og om å arbeide og bo i sørlige strøk. For noen år siden så hun en dokumentarfilm på TV om hvordan forskere gikk frem for å redde truede skilpadde-

arter, og hun syntes det så utrolig spennende ut. Hun har undersøkt hvilket studium hun bør ta, og hun har søkt og fått plass. Hun vil ta de første tre årene hjemme i Norge, og deretter vil hun ta påbyggingsstudium i Florida. Hun vet at hun må ha gode karakterer i alle fag for å komme inn på påbyggingsstudiet, og hun er innstilt på å jobbe hardt for å oppnå dette målet. Nå er det din tur: Hva er målet ditt? Hvorfor er det målet ditt? Og hva skal til for at du skal nå det? Selv om det kan være fristende å gjøre denne øvelsen kun ved å tenke, bør du skrive ned svarene dine.

Ved å ha klare mål hjelper du hjernen til å fokusere på det du ønsker å oppnå. Mange studier har vist at det å sette seg mål kan føre til både høyere innsats, større tro på at du kan lykkes, og bedre resultater.

Mange studenters mål handler – naturlig nok – om hvilken karakter de ønsker i et emne. Men du vil få større effekt hvis du også konsentrerer deg om prosessen frem mot målet. Hvis du er opptatt av sport, vet du at denne strategien er brukt av mange toppidrettsutøvere. I treningsperioder tenker de ikke bare på hvilket resultat de ønsker seg i neste konkurranse. De konsentrerer seg heller om hver enkelt dag og hver enkelt treningsøkt, og om hva de kan gjøre for å forbedre seg enda litt til. Ved hele tiden å gjøre alt de kan for å yte best mulig i treningsperiodene, vil de være godt rustet når konkurransedagen kommer.

Med andre ord: Tenk gjennom hva du kan gjøre hver eneste dag for å nå målene dine. På den måten vil du også være supergodt forberedt når eksamensdagen kommer!

Når du skal lage en plan for hvordan du skal nå målene dine, kan du vurdere å bruke en målsettingsmodell. Selv er jeg ikke så glad i slike modeller, så om du er som meg, kan du hoppe over det neste avsnittet. Men om du liker å planlegge på denne måten, kan du se en populær metode i figuren på neste side. Du kan for eksempel bruke den for å sette mål for hvert enkelt fag i studiet ditt, eller du kan bruke den før du starter på et nytt kapittel i læreboken. Min erfaring er at det er en oversiktlig, enkel og lite tidkrevende metode som kan være til nytte for mange studenter.

Bla gjennom kapi elet og tenk over om du allerede kan noe av fagsto et

Skriv ned dine personlige SMARTE mål basert på hva kapi elet handler om

Bestem deg for hva du skal gjøre (for eksempel lag en tidsplan eller bestem hvilke oppgaver du skal gjøre) for å nå målene

Oppbevar arkene med målene og planene i en egen perm. Se inn notater og oppgaveløsninger e er hvert.

Skriv en kort evaluering. Hvilke deler av planen din fungerte bra, og hva bør endres?

Målene bør være SMARTE. Det vil si at de bør være spesifikke, målbare, oppnåelige (attainable), realistiske og tidsbegrenset, og de bør evalueres i etterkant. De som fant på akronymet SMARTE, tok utgangspunkt i engelske ord. Det er ikke lett å oversette attainable («oppnåelig») til et norsk ord på A med samme betydning. Noen har løst dette dilemmaet ved å bruke ordet «ambisiøse», men det er jo ikke egentlig i tråd med forskernes anbefaling. Hvis målet er veldig ambisiøst, er det tvert imot en risiko for at du ikke når det. Men ved å lage mål som er attainable, som du vet at du kan nå, vil måloppnåelsen føre til at du styrker selvtilliten og selvfølelsen din. Da øker motivasjonen din, og du får lyst til å fortsette.

For min egen del foretrakk jeg en enklere metode for å planlegge pensumlesingen i studietiden: Jeg så hvor mange sider det var i pensumet, og delte antallet på antall uker i semestret. Da hadde jeg hele tiden en idé om hvor mange sider jeg måtte lese hver uke for å unngå at det skulle hope seg opp.

Uansett hvilken metode du foretrekker, er det lurt å tenke gjennom hvordan du kan planlegge for å nå målene dine. Finn ut hva som fungerer best for deg. Det er din tid, din utdanning.

Sjekk om du har nådd målene dine ved å ta en test

Fra elev til «selvstendig næringsdrivende»

For mange studenter blir overgangen fra videregående skole til universitetet svært stor. Mange har oppnådd gode karakterer tidligere. De er vant til å være blant de elevene i klassen som får best karakterer, og de oppfatter seg selv som «skoleflinke». På universitetet er det ofte flere enn hundre studenter i klassene, hvor alle tidligere har oppnådd gode karakterer. Mens det på videregående skole er tett oppfølging av enkeltelever, stiller universitetet mye større krav til studentene. På universitetet må du selv ta fullt ansvar for din egen læring. I tillegg har du kanskje flyttet hjemmefra for første gang. Du kjenner på den store friheten (og – for mange – ensomheten) med å bo alene. Du har ansvaret for å holde styr på økonomien og betale alle regninger i tide, lage mat og gjøre husarbeid. Det arrangeres stadig studentfester og andre sosiale aktiviteter som du ønsker å være med på. Det er kort sagt mye som kan ta fokuset bort fra studiene.

Som student har du stor frihet til å styre dagene dine slik du vil. Det følger stort ansvar – og ikke minst selvdisiplin – med å måtte organisere studiehverdagen din selv. Det å være student kan sammenlignes med å være selvstendig næringsdrivende. Du er din egen sjef, og din suksess er avhengig av at du gjør så godt du kan. Jobb til bestemte tider, gjør arbeidsoppgavene dine og gjør en innsats du kan være stolt av. Ta eierskap til utdanningen din. Tenk som den profesjonelle marinbiologen, forskeren, læreren, legen, bioingeniøren, advokaten eller historikeren du ønsker å bli.

De studentene som lykkes best, er ikke nødvendigvis de «smarteste». Det er de som tar ansvar for sin egen læring, som får best resultater.

Når semestret starter, er du antagelig kjempemotivert. Men om noen uker begynner du kanskje å streve. Fagene kan være vanskelige, du er på etterskudd med lesingen, og du gruer deg allerede til eksamen. Hvis du kjenner deg igjen i denne beskrivelsen, er det kjempeviktig at du tar noen grep for å holde motivasjonen din oppe. I neste kapittel får du noen tips til hva du kan gjøre.

Slik beholder du motivasjonen

Absolutt alle har dager da de ikke er motivert for å gå i gang med det de bør gjøre. På slike dager er det viktig at du ikke venter på motivasjonen før du begynner. Hvis terskelen for å komme i gang er høy, er det ikke måte på hvor kreative unnskyldninger vi kan finne på for å utsette oppgaver som ikke frister. Da kreves det mye viljestyrke å komme i gang. Hver gang du utsetter det du skulle ha gjort enda litt lenger, får selvtilliten en liten knekk. Etter hvert mister du troen på at du kan klare det – og da faller motivasjonen enda mer.

Prøv heller følgende: De dagene da terskelen for å komme i gang er høy, si høyt til deg selv: «Ikke tenk, bare gjør det!» Og så starter du med en gang, før du rekker å finne på unnskyldninger. Selv har jeg alltid vært glad i å trene, men noen dager er terskelen for å komme i gang ganske høy. Da jeg var i tjueårene, bestemte jeg meg for at jeg skulle si setningen til meg selv for å komme meg på trening de dagene da sofaen fristet mer. Så snart jeg var i gang med treningen, var jeg alltid glad for at jeg hadde kommet meg av gårde. Denne strategien var så effektiv at jeg bestemte meg for å bruke den hver gang jeg manglet motivasjon for å komme i gang med noe jeg måtte få gjort, enten det dreide seg om trening, skolearbeid, husarbeid eller hva det måtte være. Det er over 25 år siden jeg begynte med denne strategien, og nå har det gått automatikk i den. Hver gang det dukker opp noe som må gjøres, men som jeg ikke har lyst til, popper setningen opp i tankene mine. Jeg er veldig glad for at jeg tok i bruk denne strategien da jeg var ung. Det er nok mye som ikke ville ha blitt gjort hvis jeg hadde latt meg selv få tid til å tenke ut unnskyldninger! Jeg anbefaler deg å prøve strategien i et par uker. I tillegg til den kjempegode følelsen du får fordi du får gjort så mye, vil både selvtilliten og viljestyrken din få et løft! Og hvis du etter disse ukene finner ut at denne fremgangsmåten ikke er noe for deg, dropper du den med god samvittighet. Poenget er å finne strategier som fungerer for akkurat deg. I mellomtiden: Ikke tenk, bare gjør det!

Et annet mantra som har vært til stor hjelp for meg, er: «Alltid gjør det verste først.» Hvis du har mange oppgaver som skal gjøres i løpet av uken, er det lurt å ta de oppgavene du gruer deg mest for, først, slik at du blir ferdig med dem. Du vil bli overrasket over hvor mye energi det frigjør! De fleste studenter har noen fag og temaer de mestrer godt. Andre emner sliter de

med og synes er vanskelige å forstå. Da er det fristende å bruke tiden på det som oppleves lett. Men det vil være mye bedre om du heller tar tak i det du synes er vanskeligst, først. Forsøk å forstå hva det handler om ved å lese pensumboken og løse oppgaver. Hvis det fremdeles ikke løsner, bør du spørre en medstudent om å forklare temaet for deg, eller du bør ta en prat med foreleseren din. Med tid, innsats og hjelp kommer det hele til å bli lettere. Da vil du ikke bare få bedre karakterer i faget; du vil også få mestringsfølelse og selvtillit som vil komme deg til gode i andre fag.

Selv om du er kjempemotivert akkurat nå, møter opp på alle forelesninger og er innstilt på å gjøre ditt aller beste, kan du oppleve at motivasjonen faller etter hvert. Derfor er det lurt å ha noe som minner deg på hvorfor du vil bruke de neste årene og flere hundre tusen kroner på å studere. Før du leser videre, anbefaler jeg derfor at du fyller inn motivasjonsskjemaet på side 19.

Ta gjerne en kopi av skjemaet og heng det opp et sted der du ser det daglig. Et bra sted kan være ved leseplassen din, slik at du kan se på det mens du jobber, eller på badeværelset, slik at du kan lese det hver morgen mens du pusser tennene. Dersom du er som meg, fungerer kanskje visuelle påminnelser bedre enn tekst. I så fall kan du lage en drømmetavle.