Page 1


Forord

Som tidligere advokat og fast forsvarer og nå som dommer har jeg i straffe­ret­ten i alle år savnet en ettbinds, oversiktlig, ajourført oppslagsbok som inneholder straffe- og prosessbestemmelsene, nøkkelkommentarer til disse, straffutmålingsmomenter, sammendrag og systematisering av utvalgte dommer og forsøk på visse konklusjoner med hensyn til straffenivå – samt annet relevant materiale som salærforskriftene, reglene for dommeravhør m.m. Hensikten med denne boka er å imøtekomme et slikt behov for et tidsbesparende ajourført hjelpemiddel for praktikeren – enten man er forsvarer, aktor, etterforsker eller dommer – og enten det er på etterforskingsstadiet, under saksforberedelsen, under hovedforhandlingen, i arbeid med dommen eller ved etterarbeidet. Også andre grupper med tilknytning til eller interesse for strafferett vil formodentlig ha nytte av boka som oppslagsbok. Dette kan være studenter, rettsreportere, diverse offentlige instanser, legdommere og advokater som ikke prosederer straffesaker.

Forord til 4. reviderte utgave Med 10 år siden forrige utgave, ny straffelov og omfattende ny rettspraksis har det vært nødvendig med en meget omfattende revisjon og ajourføring av hele boka. Vesentlige deler av dette tidkrevende arbeidet er utført av master i rettsvitenskap Jon Sverdrup Efjestad som derved trer inn som medforfatter.Vi står begge for hele bokas innhold. Innholdsfortegnelsen viser hva vi har valgt å ta med i denne utgaven. Av plasshensyn er noe av det minst brukte fjernet, mens en del temaer er gitt mer plass og noe nytt er kommet til. Det er dessuten lagd et omfattende lovspeil for å binde sammen straffeloven 1902 og straffe­loven 2005. Boka er à jour per april 2015, men slik at forventet ny lovtekst etter ikrafttredelse av ny straffelov er innarbeidet.

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 5

22/01/2019 10:28


6

FORORD

Forord til 5. reviderte utgave Straffeloven 2005 trådte i kraft 1. oktober 2015. Siden den gang har det kommet en rekke avgjørelser om forståelsen av den nye loven. Høyeste­ rett har også avsagt mange prinsipielle avgjørelser om straffenivå i årene siden forrige utgave. I tillegg har det kommet mange lovendringer. Samlet sett har dette nødvendiggjort en betydelig oppdatering av boka. Flere har ønsket korte kommentarer til praktiske bestemmelser i domstolloven. Enkelte av disse er derfor tatt inn igjen i denne utgaven. Omtalen av generelle utmålingsmomenter i straffeloven §§ 77 og 78 er også vesentlig utbygget. Av plasshensyn er noe av det minst brukte fjernet i denne utgaven. Oslo oktober 2018 Finn Haugen   Jon Sverdrup Efjestad

O PÅ M S

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 6

22/01/2019 10:28


Innholdsangivelse

Innhold Lovteksten Margtekst

Nøkkelkommentarer

Straffenivå

Utvalgte dommer

Stikkordregister

omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per desember 2018. inneholder stikkordbeskrivelse av lovbestemmelsens kjerneområde. Margteksten benyttes i straffeloven 2005 som et lovspeil til tilsvarende bestemmelse i straffeloven 1902. er i konsentrert form og med praktikerens vinkling kommentarer til den enkelte bestemmelse og må leses sammen med denne. er et forsøk på å trekke visse konklusjoner med utgangspunkt i straffutmålingspraksis fra Høyesterett og lagmannsrettene for overtredelse av den respektive bestemmelse. Det er grunn til å understreke at ingen saker er like og at det i enhver sak må foretas en konkret helhetsvurdering, men konklusjonene kan være et veiledende utgangspunkt. er et sammendrag av straffutmålingsinstruktive dommer vedrørende overtredelse av den enkelte bestemmelse – systematisert etter straffens strenghet. Utvalget omfatter i hovedsak dommer fra de siste 10 år. omfatter over 400 av de mest relevante referanseord i strafferetten. For å få maksimalt søkeutbytte bør stikkordregisteret brukes sammen med innholdsfortegnelsen.

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 7

22/01/2019 10:28


Innhold

Del 1

Straffeloven av 20. mai 2005 nr. 28.................... 13

Første del.  Alminnelige bestemmelser

Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 8 a. Kapittel 9 Kapittel 10 Kapittel 11 Kapittel 12

Straffelovgivningens virkeområde.. ............................. 15 Legaldefinisjoner mv............................................... 23 Grunnvilkår for straffansvar...................................... 26 Foretaksstraff........................................................ 43 Oversikt over de straffe­rettslige reaksjonene.................. 46 Fengselsstraff. . ....................................................... 48 Forvaring. . ........................................................... 60 Samfunnsstraff. . ..................................................... 69 Ungdomsstraff...................................................... 77 Bot.................................................................... 81 Rettighetstap........................................................ 84 Straffutmålingsutsettelse og straffutmålingsfrafall. . ........... 89 Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. . .............................................................. 91 Kapittel 13 Inndragning......................................................... 96 Kapittel 14 Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen........................... 107 Kapittel 15 Foreldelse mv........................................................ 130 Annen del. De straffbare handlingene

Kapittel 16 Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse..................................................... 137 Kapittel 17 Vern av Norges selvstendighetog andre grunnleggende nasjonale interesser................................................. 146 Kapittel 18 Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger.. ............. 156 Kapittel 19 Vern av offentlig myndighet og tilliten til den............... 170 Kapittel 20 Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet.. ............... 196 Kapittel 21 Vern av informasjon og informasjonsutveksling............. 215 Kapittel 22 Uriktig forklaring og anklage. . .................................. 226 Kapittel 23 Vern av folkehelsen og det ytre miljø.......................... 236 Kapittel 24 Vern av den personlige frihet og fred.......................... 288 Kapittel 25 Voldslovbrudd mv... ................................................ 314

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 9

22/01/2019 10:28


10

INNHOLD

Kapittel 26 Seksuallovbrudd.................................................... 356 Kapittel 27 Vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten.. .................................................... 413 Kapittel 28 Skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten......... 449 Kapittel 29 Vern av tilliten til penger og visse dokumenter.............. 459 Kapittel 30 Bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet. 469 Kapittel 31 Kreditorvern........................................................ 508

Del 2

Straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr. 25........ 519

Første del. Domstolene og deres avgjørelser mv............................... 521

Kap. 1. Kap. 2. Kap 3. Kap. 4. Kap. 5.

Lovens virkekrets mv.................................................. 521 Domstolenes saklige virkekrets...................................... 523 Domstolenes stedlige virkekrets. Forening og utsettelse av straffesaker............................................................... 524 Rettsbøker............................................................... 526 Dommer, kjennelser og andre beslutninger av retten........... 533

Annen del. Partene................................................................... 548

Kap. 6. Kap. 7. Kap. 8. Kap. 8 a. Kap. 9. Kap. 9 a.

Påtalemyndigheten..................................................... 548 Påtalen.................................................................... 552 Siktede.. . ................................................................. 562 Fornærmede og etterlatte............................................ 568 Forsvareren.............................................................. 570 Bistandsadvokaten.. . ................................................... 580

Tredje del. Bevis.. . .................................................................... 585

Kap. 10. Kap. 11. Kap. 12. Kap. 13.

Vitner..................................................................... 585 Sakkyndige.............................................................. 605 Gransking................................................................ 609 Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse.. . ......... 614

Fjerde del. Tvangsmidler............................................................ 619

Kap. 13a. Generelt.................................................................. 619 Kap. 14. Pågripelse og fengsling................................................ 621 Kap. 15. Ransaking............................................................... 639 Kap. 15 a. Skjult kameraovervåking og teknisk sporing..................... 646 Kap. 15 b. Båndlegging av formuesgoder....................................... 650 Kap. 16. Beslag og utleveringspålegg.......................................... 651 Kap. 16a. Avlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg (kommunikasjonskontroll)........................................... 661 Kap. 16 b. Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler. . .............. 670 Kap. 16 c. Sletting av opplysninger registrert i forbindelse med elektronisk kontroll. . .................................................. 671

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 10

22/01/2019 10:28


INNHOLD

11

Kap. 16 d. Dataavlesing. . ........................................................... 671 Kap. 17. Heftelse. Forvaltning av siktedes formue.......................... 673 Kap. 17 a. Besøksforbud, oppholdsforbud m.v................................. 676 Kap. 17 b. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet.. ..... 679 Femte del. Saksbehandlingens enkelte ledd.. . .................................. 681

Kap. 18. Kap. 19. Kap. 20. Kap. 21. Kap. 22.

Etterforsking............................................................ 681 Tiltalebeslutning.. . ..................................................... 709 Forelegg.................................................................. 712 Forberedelse til hovedforhandling.................................. 715 Hovedforhandling for tingrett....................................... 725

Sjette del. Rettsmidler.. . ............................................................ 750

Kap. 23. Kap. 24. Kap. 25. Kap. 26. Kap. 27.

Anke over dommer. . .................................................. 750 Ankeforhandling med lagrette. (Opphevet).. ..................... 770 (Opphevet).............................................................. 770 Anke over kjennelser og beslutninger............................. 770 Gjenåpning. . ............................................................ 774

Sjuende del. Private straffesaker og sivile krav................................. 781

Kap. 28. Private straffesaker.. . ................................................... 781 Kap. 29. Sivile krav............................................................... 787 Åttende del. Saksomkostninger og erstatning i anledning av forfølging.... 793

Kap. 30. Saksomkostninger...................................................... 793 Kap. 31. Erstatning i anledning av forfølging................................ 796 Niende del. Fullbyrding............................................................. 801

Kap 32.

Fullbyrding.............................................................. 801

Tiende del. Militære straffesaker. (Ikke tatt med)............................. 805

Del 3

Domstolloven av 15. august 1915 nr. 5 (utdrag). 807

Del 4

Menneskerettighetene. . ..................................... 827

Grunnloven (utdrag)................................................................ 829 Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). . .............................................................. 833 Den europeiske menneske­rettskonvensjon med ­protokoller (EMK) (utdrag)................................................................................ 836 Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller (SP) (utdrag)..................................................... 839

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 11

22/01/2019 10:28


12

INNHOLD

Del 5

Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) (utdrag).. ........... 843

Kapittel 12 Behandling av fingeravtrykk mv., tvangsmidler og straff... 845

Del 6

Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 (­utdrag)... 859

Del 7

Forskrifter.......................................................... 871

Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv.– forskrift 19. desember 2003 nr. 1660...................................................... 873 Salærforskriften med kommentarer – forskrift 3. desember 1997 nr. 1441................................................................................ 896 Stykkprisforskriften – forskrift 12. desember 2005 nr. 1442 (utdrag).. ... 915

Del 8

Registre.............................................................. 919

Lovspeil................................................................................ 921 Stikkord. . .............................................................................. 929

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 12

22/01/2019 10:28


DEL 1

Straffeloven av 20. mai 2005 nr. 28

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 13

22/01/2019 10:28


KAPITTEL 1

Straffelovgivningens virkeområde

§ 1. Virkeområdet for de alminnelige bestemmelsene Bestemmelsene i første del gjelder for alle straffbare handlinger når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av tolking.

Strl. 1902 § 1 første ledd

Nøkkelkommentarer: Bestemmelsen viderefører i det vesentlige straffeloven 1902 § 1 første ledd. Lovens første del gjelder også ved overtredelse av straffebestemmelser i særlovgivningen. Handlinger omfatter også unnlatelser i den grad de er straffbare. § 2. Folkerettslige begrensninger Straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med fremmede stater eller av folkeretten for øvrig.

Strl. 1902 § 1 annet ledd

Nøkkelkommentarer: Bestemmelsen viderefører straffeloven 1902 § 1 annet ledd. Bestemmelsen er først og fremst en sikkerhetsventil. Begrensninger som følger av folkeretten skal som regel innarbeides i de ulike bestemmelsene. Lovbestemmelsene skal tolkes slik at eventuelle konvensjonsbrudd unngås. § 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid

Strl. 1902 § 3

Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 15

22/01/2019 10:28


16

k apit t el 1: st r affelovgivnin gens virkeo mr åde

Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forholdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen. Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget. Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov. Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen.

Nøkkelkommentarer: Bestemmelsen viderefører i det vesentlige straffeloven 1902 § 3. Er straffelovgivningen blitt endret mellom handlingstidspunktet og tidspunktet for avgjørelsen, skal lovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Er loven endret i skjerpende retning, følger dette allerede av forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97 og menneskerettsloven §§ 2 og 3, jf. EMK artikkel 7 (Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 398). Hovedregelen anvendes også når loven endres i skjerpende retning mens et fortsatt straffbart forhold pågår, jf. tredje ledd. Den gamle loven gjelder for den delen av forholdet som ble begått før den nye loven trådte i kraft. Resten av forholdet reguleres av den nye loven, selv om den er strengere enn den gamle. Det skal likevel anses som ett forhold ved pådømmelsen, ikke to. Straffelovgivningen omfatter bare skreven rett. Endret tolking eller endringer i rent domstolskapt rett faller utenfor. For slike normer anvendes det som er gjeldende rett på avgjørelsestidspunktet. Det samme gjelder for prosessuelle bestemmelser og for bestemmelser om fullbyrdingen. Hva gjelder prosessuelle regler, skal man altså i utgangspunktet bruke de prosessregler som gjelder på avgjørelsestidspunket, også der det ikke er til gunst for siktede, med mindre annet følger av en tolking av blant annet ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsene (Rt. 2014 s. 1105). Det kan stille seg annerledes der endringene knytter seg sterkt til materielle endringer (HR-2016-898-U). Endringer om virkeområde for straffelovgivningen, jf. eksempelvis § 5, vil anses som endringer av straffelovgivningen i bestemmelsens forstand (HR-2016-1014-A). Dersom endringen er til gunst for siktede, benyttes lovgivningen på avgjørelsestidspunktet, jf. også SP artikkel § 15 nr. 1. Dette beror på en konkret vurdering. Man må enten anvende hele den nye lov eller hele den gamle lov, se likevel tredje ledd. Det er resultatet som må være til gunst for siktede. Vil resultatet bli det samme, vil ikke endringer i skyldkrav eller lignende tilsi at straffeloven 2005 skal benyttes, eksempelvis der skyldkravet er endret fra culpa levissima til simpel uaktsomhet, men retten mener det uansett foreligger uaktsomhet – i et

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 16

22/01/2019 10:28


§ 4 . S t r a f f e l o v g i v n i n g e n s a n v e n d e ls e på h a n d l i n g e r i N o r g e

17

slikt tilfelle vil ikke endringen til et strengere krav føre til endret resultat (HR-2016-1981-U). Ved bruk av gunstigere regler i ny lov er følgende særlig viktig: 1. Endret syn på hvilke straffbare handlinger som rammes eller bruken av straffe­ rettslige reaksjoner. Endringer til gunst skal normalt komme tiltalte til gode, men dette gjelder bare der endringen skyldes et endret syn på hva som rammes eller bruken av reaksjoner. Denne presiseringen vil først og fremst ivareta behovet for å ilegge straffsikte for bestemmelser som ­gjelder i en gitt situasjon, og denne situasjonen er endret. Eksempel­ vis der det blir innført bestemmelser i krisetid som senere opphører, eller der fartsgrensen på en gitt strekning settes opp. Da skyldes ikke endringen et endret syn på straffverdigheten eller lignende, men at situasjonen har endret seg. I slike tilfeller kan man straffe den som brøt regelen mens krisen fremdeles pågikk, og den som kjørte for fort etter ­daværende regler. 2. Anke og gjenopptakelse. Mildere straffelovgivning skal anvendes ved ankebehandling – uavhengig av om anken er en fullstendig anke eller ikke. Mildere straffelovgivning anvendes ikke ved gjenopptakelse, jf. sjette ledd. 3. Prosessuelle avgjørelser. Endringer som påvirker prosessuelle avgjørelser skal bare anvendes til gunst for siktede dersom de umiddelbart påvirker siktede, for eksempel ved fengsling. Her vil man måtte avklare tvilstilfeller gjennom rettspraksis (Ot.prp. nr. 90 (2003–2004)). 4. Nye og kortere foreldelsesfrister skal ikke komme til anvendelse når den mistenkte har blitt siktet, jf. straffeprosessloven § 82, eller fullbyrding er påbegynt. 5. Endringer i benevnelse av straffebudet. I HR-2017-553-A ble det lagt vekt på at domfellelse for straffeloven § 380 – grovt uaktsomt skattesvik – ville synliggjøre på en annen måte enn etter ligningsloven at overtredelsen ikke var forsettlig. Dette kan ha overføringsverdi til valget mellom eksempel straffeloven § 281 (uaktsom forvoldelse av død) og straffeloven 1902 § 239 (uaktsomt drap). § 4. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i Norgeog på norske jurisdiksjonsområder mv. Straffelovgivningen gjelder for handlinger foretatt i Norge, herunder på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene, jf. lov 27. februar 1930 nr. 3. Straffelovgivningen gjelder også for handlinger foretatt a) på innretninger på norsk kontinentalsokkel for undersøkelse etter eller utnytting eller lagring av undersjøiske naturforekomster og på rørledninger og andre faste transportanlegg tilknyttet slike innretninger også når de ligger utenfor norsk kontinentalsokkel,

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 17

Strl. 1902 § 12 ­første ledd nr. 1 og 2

22/01/2019 10:28


18

k apit t el 1: st r affelovgivnin gens virkeo mr åde

b) i jurisdiksjonsområde etablert i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, på handlinger som krenker interesser som den norske jurisdiksjon skal ivareta, og c) på norsk fartøy, herunder luftfartøy, og boreplattform eller liknende flyttbar innretning. Oppholder fartøyet eller innretningen seg på eller over en annen stats territorium, gjelder straffelovgivningen bare en handling foretatt av en person som følger med fartøyet eller innretningen.

Nøkkelkommentarer: Bestemmelsen viderefører i det vesentlige straffeloven 1902 § 12 første ledd nr. 1 og nr. 2 om straffelovens stedlige virkeområde der Norge utøver full eller en særlig suverenitet. Det er enkelte endringer knyttet til særspørsmål. Spørsmål om lovens stedlige virkeområde har i rettspraksis blitt behandlet som en del av skyldspørsmålet (Rt. 2010 s. 1271).

Strl. 1902 § 12 ­første ledd nr. 3 og 4

§ 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt a) av en norsk statsborger, b) av en person med bosted i Norge, eller c) på vegne av et foretak registrert i Norge, når handlingene: 1. er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt, 2. anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten, 3. anses som brudd på krigens folkerett, 4. anses som barneekteskap eller tvangsekteskap, 5. anses som kjønnslemlestelse, 6. er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a, 7. er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel, 8. anses som omsorgsunndragelse, 9. rammes av §§ 257, 291-296, 299-306 eller §§ 309-316, 10. anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146, eller 11. anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185. Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt a) av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 18

22/01/2019 10:28


§ 5 . S t r a f f e l o v g i v n i n g e n s a n v e n d e ls e på h a n d l i n g e r i u t l a n d e t

19

b) av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller c) på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge. Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, og 11 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år. For handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder annet og tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse. Straffelovgivningen gjelder også for handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge. Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt. Påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det.

Nøkkelkommentarer: Bestemmelsen viderefører deler av straffeloven 1902 § 12 første ledd nr. 3 og nr. 4, og regulerer rekkevidden av straffelovgivningen når Norge ikke utøver suverenitet. Den positive oppregningen innebærer en viss avkriminalisering. Handlingen må nå som hovedregel være straffbar både etter norsk lov og i gjerningslandet (krav om dobbel straffbarhet, jf. nr. 1). Det er ikke krav om identiske straffebestemmelser (Rt. 1995 s. 104), men samtlige straffbarhetsbetingelser, herunder kravet til skyld, må være oppfylt for at handlingen skal kunne straffes (HR-2017-1947-A). Kravet om dobbel straffbarhet kan i flere tilfeller være til gunst for siktede, og det er i så fall straffeloven 2005 som skal anvendes, selv om handlingen er begått før ikrafttredelsen (HR-2016-1014-A). Om kravet om dobbel straffbarhet ved fortsatte forbrytelser, se HR-2017-2429-A (delen begått i utlandet krevde dobbel straffbarhet). Handlingen må fremdeles kunne strafforfølges på gjerningsstedet, for eksempel stenger det for forfølgning i Norge at forholdet er foreldet i utlandet. Straffen kan ikke settes høyere enn maksimalstraffen på handlingsstedet, jf. sjette ledd. Handlinger som nevnt i første ledd nr. 2–11 vil også kunne pådømmes i Norge, uavhengig av om de er straffbare i landet der handlingen ble begått. Pkt. 6 gir uttrykk for det kvalifiserte realprinsipp og går lenger enn reglene i straffeloven 1902. Pkt. 7 gjelder handlinger utenfor noen stats myndighetsområde, og gjelder typisk handlinger på det åpne hav. Etter annet ledd kan forhold pådømmes overfor personer som har blitt borger eller fått bosted i

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 19

22/01/2019 10:28


20

k apit t el 1: st r affelovgivnin gens virkeo mr åde

Norden, samt selskaper som har overført sin virksomhet til Norge.Videre kan det etter tredje ledd reises sak i Norge for handling begått av utlending i utlandet såfremt vedkommende befinner seg i Norge når forfølgning innledes og handlingen omfattes av bestemmelsen (universalprinsippet). Selv kortvarige og feriepregede opphold omfattes (Rt. 2010 s. 1271), og det samme gjelder personer som er i landet for å søke asyl. Fengsel i mer enn ett år vil i straffeloven 2005 bety fengsel i to år eller mer. Femte ledd med­ fører at handlinger begått mot nordmenn eller personer bosatt i Norge, kan pådømmes i Norge. Det er ikke krav om at personen befinner seg i Norge, under henvisning til adgangen til utlevering. Sjuende ledd krever at allmenne hensyn foreligger for å påtale forhold begått i utlandet. Påtalemyndigheten skal med andre ord utvise en viss tilbakeholdenhet (Ot.prp. nr. 90 (2003– 2004)), og dette må særlig gjelde utlendingers handlinger i utlandet (Prop. 64 L (2014–2015)). Spørsmål om lovens stedlige virkeområde har i rettspraksis blitt behandlet som en del av skyldspørsmålet (Rt. 2010 s. 1271). § 12 første ledd nr. 3 og 4

§ 6. Særlig folkerettslig grunnlag til å strafforfølge Utenfor virkeområdet etter §§ 4 og 5 gjelder straffelovgivningen også for handlinger som Norge etter overenskomster med fremmede stater eller etter folkeretten for øvrig har rett eller plikt til å strafforfølge. § 5 syvende ledd gjelder tilsvarende.

Nøkkelkommentarer: Bestemmelsen er ny, men viderefører deler av straffeloven 1902 § 12 første ledd nr. 3 og nr. 4, og regulerer tilfeller der Norge har en folkerettslig plikt til å strafforfølge handlinger. Endringene innebærer en viss utvidelse. Bestemmelsen får selvstendig betydning for handlinger der kravet om dobbel straffbarhet ikke er oppfylt eller der kravet til strafferamme ikke er tilfredsstilt, jf. § 5. Den vil også være av betydning i tilfeller der vedkommende er utlending og ikke oppholder seg i Norge på det tidspunkt det er aktuelt å innlede strafforfølgning og vilkårene i § 5 femte ledd ikke er oppfylt. Bestemmelsen er ikke en selvstendig straffehjemmel. Dersom Norge er folkerettslig forpliktet til å kriminalisere visse handlinger uten at disse er fullt dekket av gjeldende straffebestemmelser, vil det fremdeles være behov for enten å endre nasjonal lovgivning eller å ta forbehold ved ratifikasjon av overenskomsten, men det vil ikke være behov for å endre §§ 4 eller 5 (Ot. prp. nr. 90 (2003–2004)).

0000 100670 GRMAT Strafferett - haandbok 180501 02.indb 20

22/01/2019 10:28

Profile for Cappelen Damm

Strafferett - håndbok  

Dette er en ettbinds, oversiktlig, ajourført oppslagsbok som inneholder straffe- og prosessbestemmelsene

Strafferett - håndbok  

Dette er en ettbinds, oversiktlig, ajourført oppslagsbok som inneholder straffe- og prosessbestemmelsene