Straffegjennomføring av Storvik: Utdrag

[start forord]

Forord Denne boken gir en innføring i straffegjennomføringsloven og andre bestemmelser som er aktuelle ved gjennomføring av straff under kriminalomsorgens ansvar. Den er i første omgang skrevet som en lærebok for aspiranter ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, fengselsbetjentutdanningen. Boken er også relevant for ansatte i kriminalomsorgen, både på lokalt nivå (fengsler/friomsorgskontor), på regionalt nivå og i Kriminalomsorgs­ direktoratet. Videre er boken egnet for innsatte/domfelte, pårørende, dommere, ansatte i politiet og påtalemyndigheten, advokater, studenter og alle andre som ønsker en generell innføring i reglene rundt straffegjennomføring.

Jeg har hatt som mål for skrivingen at boken skal være lett å lese og enkel å finne frem i, slik at den kan benyttes som et oppslagsverk. Den inneholder en rekke praktiske eksempler fra fengsler og friomsorgskontorer, samt relevante henvisninger til rettspraksis og uttalelser fra Sivilombudsmannen.

Første utgave kom ut i 2003 og andre utgave i 2011. I den tiden som har gått siden forrige utgave, har det skjedd en rekke endringer i straffegjennomføringsloven og tilhørende forskrifter og retningslinjer. Flere forskrifter, retningslinjer og rundskriv har kommet til, og retningslinjene har fått en ny struktur. I tillegg har det kommet en ny straffelov. Revidert utgave er oppdatert i henhold til gjeldende regelverk per 1. august 2017, og alle henvisninger til retningslinjene følger den nye regelverkstrukturen. I tillegg er deler av stoffet omdisponert og skrevet om. Denne utgaven har nye kapitler om innsatte og domfelte under 18 år, kvinner i fengsel, behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen, ungdomsenhet, bøtetjeneste, overføring til straffegjennomføring i Nederland, videosamtale og ungdomsstraff. I tillegg er den supplert med flere henvisninger til rettspraksis, uttalelser fra Sivilombudsmannen, herunder forebyggingsenheten, og flere praktiske eksempler. En oppdatert versjon av straffegjennomføringsloven følger som vedlegg bakerst i boken.

6 forord I boken benytter jeg konsekvent «han» når jeg omtaler innsatte og domfelte.

Det er for å gjøre fremstillingen enklere, og fordi kvinnelige domfelte utgjør en mye mindre gruppe enn domfelte menn. Hver gang jeg skriver «han» om innsatte og domfelte, må teksten leses som «han/hun».

Jeg ønsker å rette en stor takk til juristkollegaer og andre fagpersoner på KRUS, som gjennom spennende diskusjoner gir meg daglig inspirasjon og faglig påfyll. Takk til Klaus Bergander, som har lest deler av manuset med «aspirantøyne» og kommet med verdifulle kommentarer, og takk til Gro Solbakken, Inger Spakmo og Arne Rosenstrøm som har lest deler av manuset og kommet med nyttige innspill. Eirin Thomassen skal ha takk for å ha hjulpet meg med litteraturlista. Jeg er også svært takknemlig for at ansatte i friomsorgen har tatt seg tid til å lese gjennom deler av manuset; tusen takk til Adele Hersel, Robert Golde Overaa og Lena Arnoldsen for kloke innspill.

Jeg vil også takke Ulf Ertzaas, Tore Raaen, Egil Hamarhaug, Liv Marit Fjermestad, Sigrun Dybvad og Stein Sandsmark for nyttige råd og vink i tidligere utgaver. Cappelen Damm Akademisk, med Unn Kløve i spissen, fortjener også en stor takk. De stiller alltid opp ved behov og har sørget for at boken kom vel i havn. Sist, men ikke minst, en takk til min kjære familie, Vidar, Dina, Vetle og Maiken. Dere betyr alt for meg!

Nittedal, august 2017 Birgitte Langset Storvik

Innhold Forkortelser ...................................................................................................................... 19 Kapittel 1 Innledning ......................................................................................................................... 21 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov .................................................. 21 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder ................................................................ 23 1.2.1 Overordnede rettskilder ...................................................................... 24 1.2.2 Grunnleggende regler .......................................................................... 27 1.2.3 Kilder for utfylling og fortolkning ....................................................... 32 1.3 Straffegjennomføringslovens generelle prinsipper ....................................... 38 1.3.1 Formålet med straffegjennomføringen, strgjfl. § 2 ......................... 38 1.3.2 Innholdet i straffegjennomføringen, strgjfl. § 3 .............................. 43 1.3.3 Alminnelige prinsipper for sikkerhetsvurdering ............................. 46 1.4 Forvaltningssamarbeid ....................................................................................... 49 1.4.1 Samarbeidsavtaler og tilbakeføring .................................................. 50 1.5 Kriminalomsorgens organisasjon ..................................................................... 53 1.5.1 Organisasjonen ..................................................................................... 53 1.5.2 Ansvarsområder ................................................................................... 54 1.6 Tilsynsråd .............................................................................................................. 54 1.7 Innsatte og domfelte under 18 år ..................................................................... 55 1.8 Innsatte og domfelte kvinner ............................................................................ 59 Kapittel 2 Saksbehandling ............................................................................................................... 62 2.1 Generelt om saksbehandling ............................................................................ 62 2.1.1 Kriminalomsorgens skjønnsutøvelse ................................................ 63 2.2 Grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper ............................................ 63 2.2.1 Legalitetsprinsippet ............................................................................. 63 2.2.2 Det kontradiktoriske prinsipp ............................................................. 64 2.2.3 Nøytralitets- og saklighetsprinsippet ............................................... 64 2.2.4 Likhetsprinsippet .................................................................................. 64 2.2.5 Forholdsmessighetsprinsippet ........................................................... 65 2.3 Bevisbyrderegler .................................................................................................. 66 2.4 Gangen i saksbehandlingen ............................................................................... 67 2.4.1 Alminnelige søknader i fengsel .......................................................... 67

8 innhold 2.4.2 Disiplinærsaker i fengsel ..................................................................... 69 2.4.3 Alminnelige søknader i friomsorgen ................................................. 69 2.4.4 Bruddsaker i friomsorgen .................................................................... 70 2.4.5 Klagesaker ............................................................................................. 72 2.5 Myndighet til å treffe avgjørelser ..................................................................... 73 2.5.1 Avgjørelsesmyndighet i saker der domfelte gjennomfører samfunnsstraff ...................................................................................... 73 2.5.2 Avgjørelsesmyndighet i saker der domfelte gjennomfører fengselsstraff, forvaring eller strafferettslig særreaksjon ............. 74 2.5.3 Avgjørelsesmyndighet ved overføring mellom fengsler ................ 75 2.5.4 Intern delegasjon av avgjørelsesmyndighet .................................... 75 2.5.5 Midlertidig beslutning ......................................................................... 76 2.6 Saksbehandlingsregler ....................................................................................... 76 2.6.1 Enkeltvedtak .......................................................................................... 77 2.6.2 Hvor finner vi saksbehandlingsreglene? .......................................... 77 2.6.3 Følgene av brudd på saksbehandlingsreglene ................................ 79 2.7 Nærmere om de enkelte saksbehandlingsreglene ........................................ 82 2.7.1 Habilitetsregler ..................................................................................... 82 2.7.2 Veiledningsplikt .................................................................................... 85 2.7.3 Saksbehandlingstid og foreløpig svar ............................................... 87 2.7.4 Muntlig konferanse .............................................................................. 89 2.7.5 Nedtegning av opplysninger .............................................................. 89 2.7.6 Rett til fullmektig .................................................................................. 90 2.7.7 Taushetsplikt ......................................................................................... 91 2.7.8 Forhåndsvarsling og uttalelse ............................................................ 99 2.7.9 Utrednings- og informasjonsplikt ...................................................... 101 2.7.10 Dokumentinnsyn (partsoffentlighet) ............................................... 103 2.7.11 Skriftlighet ............................................................................................. 109 2.7.12 Begrunnelse og underretning ............................................................. 110 2.7.13 Klageadgang .......................................................................................... 114 2.7.14 Omgjøring uten klage .......................................................................... 118 2.8 Varsling til fornærmede eller deres etterlatte ................................................ 119 2.8.1 Hvordan skal varsling skje? ................................................................ 121 2.8.2 Nærmere om innholdet i varslingen ved ulike saker ...................... 122 2.9 Behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen .............................. 125 2.9.1 Hvem kan kriminalomsorgen behandle opplysninger om? .......... 126 2.9.2 Hvilke opplysninger kan kriminalomsorgen behandle? ................ 126 2.9.3 Til hvilke formål kan kriminalomsorgen behandle personopplysninger? ........................................................................... 126 2.9.4 Kvalitetskrav .......................................................................................... 127

innhold 9

2.9.5 Tilgang til personopplysninger ........................................................... 128 2.9.6 Utlevering av taushetsbelagte opplysninger ................................... 128 2.9.7 Informasjon om bruk av personopplysninger ................................. 128 2.9.8 Den registrertes rett til innsyn ........................................................... 129 2.9.9 Særskilt om behandling av opplysninger i Infoflyt-systemet ....... 130 2.10 Vedlegg til innsattes søknader .......................................................................... 133 Kapittel 3 Gjennomføringsformer ................................................................................................. 138 3.1 Ulike former for straffegjennomføring ............................................................ 138 3.1.1 Innsettelse i fengsel ............................................................................. 138 3.2 Fengsel med høyt sikkerhetsnivå ..................................................................... 140 3.2.1 Avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå ........................................ 141 3.2.2 Avdeling for innsatte med særlige behov (ressursavdeling) ....... 150 3.2.3 Ungdomsenhet ..................................................................................... 150 3.3 Fengsel med lavere sikkerhetsnivå ................................................................... 151 3.3.1 Vilkår for direkte innsettelse i fengsel med lavere sikkerhetsnivå ....................................................................................... 152 3.3.2 Vilkår for overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå .......... 154 3.3.3 Saksbehandling ..................................................................................... 156 3.4 Overgangsbolig .................................................................................................... 156 3.4.1 Vilkår for direkte innsettelse i overgangsbolig ................................ 157 3.4.2 Vilkår for overføring til overgangsbolig ............................................ 157 3.4.3 Særlige regler som gjelder ved straffegjennomføring i overgangsbolig ...................................................................................... 159 3.4.4 Saksbehandling ..................................................................................... 160 3.5 Overføring mellom fengsler .............................................................................. 161 3.5.1 Vilkår for overføring ............................................................................. 161 3.5.2 Saksbehandling ..................................................................................... 165 3.6 Gjennomføring av straff i institusjon «§ 12-soning» ..................................... 166 3.6.1 Vilkår for overføring til institusjon ..................................................... 167 3.6.2 Permisjon/utganger fra institusjonen ............................................... 172 3.6.3 Gjennomføring av hele straffen i institusjon ................................... 174 3.6.4 Finansiering ........................................................................................... 175 3.6.5 Brudd på vilkår ...................................................................................... 176 3.6.6 Saksbehandling ..................................................................................... 177 3.7 Gjennomføring av straff i sykehus .................................................................... 178 3.7.1 Vilkår for gjennomføring av straff i sykehus .................................... 178 3.7.2 Tilsyn og vakthold ................................................................................ 179 3.7.3 Saksbehandling ..................................................................................... 179

10 innhold 3.8

3.9

Gjennomføring av straff i egen bolig etter strgjfl. § 16 første ledd ............ 180 3.8.1 Vilkår for å få innvilget gjennomføring av straff i egen bolig ...... 181 3.8.2 Individuelle forutsetninger for gjennomføringen ............................ 186 3.8.3 Særvilkår som kan settes .................................................................... 189 3.8.4 Gjennomføringsplan ............................................................................ 190 3.8.5 Permisjoner ........................................................................................... 190 3.8.6 Oppfølging og kontroll ......................................................................... 191 3.8.7 Reaksjoner ved brudd .......................................................................... 191 3.8.8 Finansiering ........................................................................................... 192 3.8.9 Løslatelse ............................................................................................... 192 3.8.10 Saksbehandling ..................................................................................... 193 Gjennomføring av straff i egen bolig med elektronisk kontroll (EK) .......... 194

Vilkår for å få innvilget gjennomføring av straff med elektronisk kontroll ............................................................................... 195 3.9.2 Individuelle forutsetninger for gjennomføringen ............................ 204 3.9.3 Særvilkår som kan settes .................................................................... 209 3.9.4 Gjennomføringsplan og aktivitetsskjema ........................................ 209 3.9.5 Permisjoner ........................................................................................... 209 3.9.6 Straffavbrudd ........................................................................................ 210 3.9.7 Oppfølging og kontroll ......................................................................... 210 3.9.8 Reaksjoner ved brudd .......................................................................... 211 3.9.9 Finansiering ........................................................................................... 213 3.9.10 Løslatelse ............................................................................................... 213 3.9.11 Saksbehandling ..................................................................................... 214 3.10 Bøtetjeneste ......................................................................................................... 216 3.11 Prøveløslatt med vilkår ....................................................................................... 219 3.12 Overføring til fortsatt straffegjennomføring i annen stat ............................ 219 3.12.1 Når kan overføring til Nederland skje? ............................................. 221 3.12.2 Transport ................................................................................................ 223 3.12.3 Ekstra goder ved overføring til Nederland ....................................... 223 3.12.4 Tilbakeføring til Norge ......................................................................... 223 3.12.5 Saksbehandling ..................................................................................... 224 3.13 Overføring til straffegjennomføring i hjemlandet ......................................... 224 3.13.1 Overføring til annet nordisk land ....................................................... 225 3.13.2 Overføring til land utenfor Norden .................................................... 226 3.9.1

Kapittel 4 Innhold i fengselsstraffen ............................................................................................. 232 4.1 Kontaktbetjent ..................................................................................................... 232 4.1.1 Kontaktbetjentens hovedoppgaver ................................................... 233

innhold 11

4.2

Fremtidsplan og individuell plan ....................................................................... 234 4.2.1 Fremtidsplan .......................................................................................... 234 4.2.2 Individuell plan ...................................................................................... 235 4.2.3 Ansvarsgruppe ...................................................................................... 236 4.3 Fellesskap ............................................................................................................. 236 4.3.1 Begrensninger i fellesskapet ............................................................... 238 4.3.2 Enerom og dublering/flermannsrom ................................................ 238 4.4 Sysselsetting ........................................................................................................ 240 4.4.1 Arbeid ..................................................................................................... 240 4.4.2 Opplæring .............................................................................................. 241 4.4.3 Programvirksomhet .............................................................................. 242 4.4.4 Andre tiltak ............................................................................................ 244 4.4.5 «Stifinner’n» .......................................................................................... 244 4.4.6 Rusmestringsenheter .......................................................................... 245 4.5 Dagpenger ............................................................................................................ 246 4.6 Lufting ................................................................................................................... 247 4.7 Fritidsaktiviteter ................................................................................................... 247 4.8 Religiøs virksomhet ............................................................................................. 248 4.9 Helsetjeneste ....................................................................................................... 248 4.10 Private eiendeler .................................................................................................. 250 4.10.1 Særlig om datautstyr ........................................................................... 252 4.11 Bruk av rusmidler ................................................................................................ 253 Kapittel 5 Kontrolltiltak og styringsmidler i fengslene ............................................................ 254 5.1 Undersøkelse av personer og gjenstander som skal inn i fengslet ............ 255 5.1.1 Hvem og hva kan undersøkes? .......................................................... 256 5.1.2 Ulike typer undersøkelser ................................................................... 257 5.1.3 Virkninger av positivt utslag, funn av ulovlige gjenstander eller manglende medvirkning til kontroll/visitasjon ...................... 260 5.2 Undersøkelse av innsatte, deres rom og eiendeler ..................................... 262 5.2.1 Hvem og hva kan undersøkes? .......................................................... 263 5.2.2 Ulike typer undersøkelser og kontrolltiltak ...................................... 264 5.3 Tiltak ved funn av ureglementerte gjenstander ............................................. 266 5.4 Undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler mv. .................................... 268 5.4.1 Urinprøvetaking og liknende .............................................................. 268 5.4.2 Spesialtoalett og radiologisk undersøkelse ..................................... 270 5.4.3 Kroppslig undersøkelse ....................................................................... 271 5.4.4 Saksbehandling ..................................................................................... 272

12 innhold 5.5

5.6

5.7

Bruk av tvangsmidler .......................................................................................... 273 5.5.1 Ulike typer tvangsmidler ..................................................................... 274 5.5.2 Når kan de ulike tvangsmidlene benyttes? ...................................... 274 5.5.3 Spesielt for innsatte under 18 år ........................................................ 278 5.5.4 Bruk av fysisk makt .............................................................................. 278 5.5.5 Saksbehandling ..................................................................................... 279 Utelukkelse fra fellesskapet ............................................................................... 281 5.6.1 Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak etter strgjfl. § 37 ............................................................................................. 281 5.6.2 Saksbehandling ..................................................................................... 289 5.6.3 Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak etter strgjfl. § 17 andre ledd ......................................................................... 292 5.6.4 Umiddelbar utelukkelse fra fellesskapet etter strgjfl. § 39 .......... 293 Reaksjoner på brudd ........................................................................................... 294 5.7.1 Hvem kan ilegges reaksjon? ............................................................... 295 5.7.2 Vilkår for å ilegge reaksjon ................................................................. 296 5.7.3 Ulike typer reaksjoner .......................................................................... 304 5.7.4 Utmåling og valg av reaksjon ............................................................. 307 5.7.5 Betinget reaksjon .................................................................................. 309 5.7.6 Avbrytelse eller ettergivelse av reaksjonen ..................................... 311 5.7.7 Straffbare handlinger ........................................................................... 311 5.7.8 Saksbehandling ..................................................................................... 317

Kapittel 6 Brevveksling, besøk, telefonering og videosamtale .............................................. 320 6.1 Brevveksling ......................................................................................................... 321 6.1.1 Når kan postsending nektes utlevert eller sendt? .......................... 321 6.1.2 Ulike typer kontrolltiltak ...................................................................... 324 6.1.3 Når skal kontroll gjennomføres? ........................................................ 324 6.1.4 Særlig om elektronisk postsending ................................................... 328 6.2 Besøk ..................................................................................................................... 328 6.2.1 Antall besøk og varighet ..................................................................... 328 6.2.2 Hvem kan besøke innsatte? ............................................................... 329 6.2.3 Når kan innsatte nektes å motta besøk? ......................................... 330 6.2.4 Ulike typer kontrolltiltak ...................................................................... 332 6.2.5 Når skal kontroll gjennomføres? ........................................................ 333 6.2.6 Gjennomføring av besøket .................................................................. 336 6.2.7 Faste besøkende ................................................................................... 340 6.3 Telefonering .......................................................................................................... 340 6.3.1 Antall telefonsamtaler og varighet ................................................... 340 6.3.2 Dekning av utgifter ............................................................................... 341

innhold 13

6.3.3 Når kan telefonering nektes? ............................................................. 342 6.3.4 Ulike typer kontrolltiltak ...................................................................... 343 6.3.5 Når skal kontroll gjennomføres? ........................................................ 344 6.4 Videosamtale ....................................................................................................... 346 Kapittel 7 Utgang fra fengslene ..................................................................................................... 348 7.1 Ulike typer utgang fra fengsel ........................................................................... 348 7.2 Sikkerhetsvurdering og hensyn til straffens formål ..................................... 349 7.3 Fremstilling ........................................................................................................... 349 7.3.1 Tidspunkt ............................................................................................... 349 7.3.2 Behov ...................................................................................................... 350 7.3.3 Sikkerhetsvurdering og kapasitet ...................................................... 351 7.3.4 Kontrolltiltak .......................................................................................... 351 7.3.5 Avgjørelsesmyndighet og ansvar for gjennomføring ..................... 352 7.4 Permisjon .............................................................................................................. 352 7.4.1 Ordinær permisjon ............................................................................... 354 7.4.2 Velferdspermisjon ................................................................................ 358 7.4.3 Korttidspermisjon ................................................................................ 361 7.4.4 Utgifter ved permisjon ........................................................................ 362 7.4.5 Saksbehandling ..................................................................................... 363 7.5 Straffavbrudd ....................................................................................................... 366 7.5.1 Straffavbrudd pga. innsattes helsetilstand eller av andre særlige grunner ..................................................................................... 366 7.5.2 Straffavbrudd ved søknad om benådning, innsettelse i varetekt, unndragelse av straffegjennomføringen eller brudd på prøveløslatelsesvilkår ..................................................................... 369 7.5.3 Straffavbrudd ved gjennomføring av subsidiær fengselsstraff etter ubetalte bøter .............................................................................. 370 7.5.4 Saksbehandling ..................................................................................... 371 7.6 Vilkår som gjelder under permisjon og straffavbrudd ................................. 372 7.6.1 Obligatoriske vilkår .............................................................................. 372 7.6.2 Særlige vilkår ......................................................................................... 372 7.6.3 Konsekvenser ved brudd på vilkår ..................................................... 376 7.7 Frigang ................................................................................................................... 376 7.7.1 Tidspunkt og varighet .......................................................................... 377 7.7.2 Hensiktsmessig for å forebygge kriminalitet og styrke innsattes tilpasningsevne og rehabilitering ..................................... 378 7.7.3 Sikkerhetsvurdering, kontroll og hensynet til straffens formål ... 380 7.7.4 Saksbehandling ..................................................................................... 381

14 innhold Kapittel 8 Løslatelse .......................................................................................................................... 382 8.1 Løslatelse fra varetekt ........................................................................................ 382 8.2 Løslatelse fra dom ............................................................................................... 383 8.2.1 Forberedelser ........................................................................................ 383 8.2.2 Tidspunkt for løslatelse ....................................................................... 384 8.2.3 Nærmere om prøveløslatelse ............................................................. 391 8.2.4 Prøvetid og vilkår .................................................................................. 400 8.2.5 Brudd på vilkår i prøvetiden ................................................................ 407 8.2.6 Saksbehandling ..................................................................................... 412 Kapittel 9 Varetekt og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov ......................... 415 9.1 Pågripelse og varetektsfengsling ...................................................................... 416 9.1.1 Vilkår for pågripelse og varetektsfengsling ..................................... 416 9.1.2 Fastsettelse av brev- og besøksforbud m.m. ................................... 419 9.1.3 Fastsettelse av isolasjon ..................................................................... 420 9.1.4 Varetektsfradrag ................................................................................... 422 9.2 Fengsling etter særskilte lovbestemmelser .................................................... 423 9.3 Særlige regler som gjelder for varetekts­innsatte og andre som er fengslet etter bestemmelse i særskilt lov ....................................................... 423 9.3.1 Overføring fra politiarrest og plassering av innsatte .................... 424 9.3.2 Generelt om behandling av denne gruppen innsatte for å forebygge skadelige virkninger av fengslingen ............................... 427 9.3.3 Fellesskap og lufting ............................................................................ 430 9.3.4 Arbeid, opplæring, program og andre tiltak .................................... 430 9.3.5 Private penger ....................................................................................... 431 9.3.6 Helsetjeneste ........................................................................................ 432 9.3.7 Dekning av reiseutgifter ved løslatelse ............................................ 432 9.3.8 Foregrepet soning ................................................................................. 433 Kapittel 10 Forvaring ........................................................................................................................... 434 10.1 Hva er forvaring? ................................................................................................. 434 10.2 Når kan forvaring idømmes? ............................................................................. 435 10.2.1 Spesielt når lovbryteren er under 18 år ............................................ 439 10.3 Forvaringens lengde ............................................................................................ 440 10.4 Plassering av forvaringsdømte ......................................................................... 441 10.4.1 Overføring til annet fengsel ................................................................ 441 10.4.2 Overføring til institusjon ..................................................................... 442

innhold 15

10.5 Innholdet i forvaringen ....................................................................................... 443 10.5.1 Observasjon og kartlegging ................................................................ 444 10.5.2 Forvaltningssamarbeid ........................................................................ 446 10.5.3 Fremstilling og permisjon ................................................................... 446 10.5.4 Frigang .................................................................................................... 447 10.5.5 Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak .................. 448 10.6 Løslatelse fra forvaring ....................................................................................... 449 10.6.1 Hvem avgjør spørsmålet om prøveløslatelse? ................................ 450 10.6.2 Forberedelse til prøveløslatelse og gangen i saksbehandlingen . 450 10.6.3 Hvordan vurdere spørsmål om prøveløslatelse? ............................ 452 10.6.4 Prøvetid .................................................................................................. 454 10.6.5 Fastsettelse av vilkår ............................................................................ 454 10.6.6 Endring av vilkår og forlengelse av prøvetiden ............................... 462 10.6.7 Brudd på vilkår / gjeninnsettelse ...................................................... 463 10.7 Overføring fra psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen ...... 466 10.8 Forvaring i forhold til sikring .............................................................................. 467 10.8.1 Likheter og ulikheter mellom forvaring og sikring .......................... 468 10.8.2 Overgangsregler ................................................................................... 469 Kapittel 11 Samfunnsstraff ............................................................................................................... 471 11.1 Når kan samfunnsstraff idømmes? .................................................................. 471 11.2 Hva bestemmer retten? ..................................................................................... 473 11.3 Samfunnsstraffens innhold ................................................................................ 473 11.3.1 Samfunnsnyttig tjeneste ..................................................................... 475 11.3.2 Program .................................................................................................. 476 11.3.3 Andre kriminalitetsforebyggende tiltak ........................................... 476 11.3.4 Valg av tiltak .......................................................................................... 478 11.3.5 Endring av innholdet ............................................................................ 481 11.3.6 Saksbehandling ..................................................................................... 482 11.4 Iverksetting av dom på samfunnsstraff ........................................................... 482 11.5 Krav til domfelte .................................................................................................. 482 11.5.1 Hovedkrav .............................................................................................. 482 11.5.2 Tilleggskrav ............................................................................................ 485 11.6 Undersøkelser og kontrolltiltak ......................................................................... 486 11.7 Straffavbrudd ....................................................................................................... 487 11.7.1 Straffavbrudd pga. domfeltes helsetilstand eller andre særlig tungtveiende grunner etter strgjfl. § 57 ........................................... 488 11.7.2 Straffavbrudd ved vilkårsbrudd, begjæring om omgjøring og ny straffbar handling ............................................................................ 489

16 innhold 11.8

11.9

Konsekvenser ved brudd på vilkår som ikke består av ny straffbar handling ................................................................................................................ 491 11.8.1 Vilkår for å ilegge reaksjon ................................................................. 492 11.8.2 Ulike typer reaksjoner .......................................................................... 492 Konsekvenser ved ny straffbar handling ......................................................... 496

Kapittel 12 Ungdomsstraff ................................................................................................................ 498 12.1 Når kan ungdomsstraff idømmes? ................................................................... 498 12.2 Hva bestemmer retten? ..................................................................................... 500 12.3 Ungdomsstraffens innhold ................................................................................ 500 12.4 Krav til domfelte .................................................................................................. 501 12.5 Konsekvenser ved brudd på vilkår for ungdomsstraff ................................. 501 12.6 Kriminalomsorgens rolle ved ungdomsstraff ................................................. 502 12.7 Øvrige ungdomsreaksjoner i regi av konfliktrådet ........................................ 503 Kapittel 13 Narkotikaprogram med domstolskontroll og program mot ruspåvirket kjøring ............................................................................................................................... 504 13.1 Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ........................................... 504 13.1.1 Innhold ................................................................................................... 506 13.1.2 Krav til domfelte ................................................................................... 506 13.1.3 Reaksjoner på brudd ............................................................................ 507 13.2 Program mot ruspåvirket kjøring (RK) ............................................................ 507 13.2.1 Innhold ................................................................................................... 508 13.2.2 Reaksjoner på brudd ............................................................................ 508 Kapittel 14 Innkalling til straffegjennom­føring og utsettelse av straffegjennomføringen ................................................................................................ 510 14.1 Innkalling til straffegjennomføring ................................................................... 510 14.1.1 Saksbehandlingsregler ........................................................................ 510 14.1.2 Tidspunkt for innkalling ....................................................................... 512 14.1.3 Domfeltes mulighet til å påvirke tidspunktet for straffegjennomføringen ....................................................................... 512 14.1.4 Overføring av varetektsinnsatte til fullbyrding av straff ............... 513 14.1.5 Konsekvenser ved unnlatt oppmøte ................................................. 514 14.2 Utsettelse av straffegjennomføringen ............................................................. 514 14.2.1 Utsettelse på grunn av søknad om benådning ............................... 515 14.2.2 Utsettelse på grunn av domfeltes helsetilstand ............................. 515

innhold 17

14.2.3 Utsettelse av andre vektige grunner ................................................. 516 14.2.4 Saksbehandling ..................................................................................... 519 Litteratur .......................................................................................................................... 521 Lov 18.05.2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (­straffegjennomføringsloven) ............................................................................................. 525 Lover, forskrifter og internasjonalt regelverk........................................................... 563 Domsregister.................................................................................................................... 577 Stikkord ............................................................................................................................. 579

[start vedl]

Forkortelser BRIK

Behovs- og ressurskartlegging i kriminalomsorgen

CPT

Europarådets torturforebyggingskomité

EK

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll

EMD

Den europeiske menneskerettsdomstol

EMK

Den europeiske menneskerettskonvensjon

FFP

For Fangers Pårørende

Forebyggingsenheten

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Forskriften

Straffegjennomføringsforskriften

Fvl.

Forvaltningsloven

IFI

Internett i fengselsundervisningen

Innst. O.

Innstilling til Odelstinget (Stortingskomiteens forslag til vedtak)

JURK

Juridisk rådgivning for kvinner (jusstudenter)

Justisdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

KDI

Kriminalomsorgsdirektoratet

KOMPIS

Kriminalomsorgens interne datasystem

KRUS

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

KSF

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Meld. St.

Melding til Stortinget

NAV

Arbeids- og velferdsetaten

ND

Narkotikaprogram med domstolskontroll

20 forkortelser NOU

Norges offentlige utredninger

Ot.prp.

Odelstingsproposisjon

Prop L.

Proposisjon til Stortinget

PU

Personundersøkelse

PUM

Personundersøkelse av mindreårige

RK

Program mot ruspåvirket kjøring

Rt.

Norsk Retstidende

SP

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Strgjfl.

Straffegjennomføringsloven

Veiledningen

Veiledning om saksbehandlingsreglene i forvalt­ nings­loven og straffegjennomføringsloven § 7

[start kap]

Kapittel 1

Innledning 1.1

Fra fengselslov til straffegjennomføringslov

Den første samlede loven om fengselsvesenet kom i 1903,1 og den siste i 1958.2 Utfyllende bestemmelser til den siste fengselsloven fulgte av fengselsreglementet av 1961. I tillegg gjaldt en rekke rundskriv, utgitt av blant annet Justisdeparte­ mentet og Fengselsstyret. Det har aldri vært noen egen lov om friomsorgen.

Gjennomføring av straff i frihet har i stor grad vært regulert i retningslinjer gitt av Kongen i statsråd.

I 1980 ble det nedsatt en komité som skulle gjennomgå lovgivningen for fengselsvesenet med sikte på en revisjon. Komiteen kom med innstillingen NOU 1988: 37 Ny fengselslov. En annen komité, som ble nedsatt i 1990, skulle se nærmere på arbeidsoppgavene til friomsorgen. Denne komiteen kom med innstillingen NOU 1993: 32 Nytt fundament for friomsorgen. I 1998 la depar­ tementet frem en stortingsmelding (St.meld. nr. 27 (1997–1998)), der etatens virksomhet og den ønskede videre utvikling ble klarlagt. I stortingsmeldingen ble det slått fast at en ny lov var påkrevd. Det ble foreslått en omfattende orga­ nisasjonsendring, blant annet sammenslåing av fengselsvesenet og friomsorgen, samt oppretting av seks kriminalomsorgsregioner.

Innholdet i ovennevnte dokumenter har vært styrende i arbeidet med utvik­ lingen av straffegjennomføringsloven. Forslag til ny lov ble lagt frem i Ot.prp. nr. 5 (2000–2001) og vedtatt 18. mai 2001. Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) avløste fengselsloven 1958 og trådte i kraft 1. mars 2002, sammen med forskrift til lov om straffegjennomføring.

1 2

Lov 12. desember 1903 om Fængselsvesenet og Tvangsarbeide.

Lov 12. desember 1958 om fengselsvesenet.

22 kapittel 1 innledning

Straffegjennomføringsloven gir større fleksibilitet for individuell tilpasning enn det fengselsloven la opp til, blant annet i form av gjennomføringsalterna­ tiver. Kampen mot narkotika er bedre ivaretatt ved at man har større mulig­ het for kontroll av innsatte og besøkende. De viktigste endringene i forhold til fengselsloven 1958 er som følger: • Ny organisering av kriminalomsorgen, med felles regional ledelse av fengslene og friomsorgen (omorganiseringen ble innført 1. januar 2001), jf. strgjfl. § 4.

• Utvidet avgjørelsesmyndighet til lokalt nivå, jf. strgjfl. § 6.

• Økt fokus på straffens formål ved valg av tiltak overfor innsatte og domfelte, jf. strgjfl. § 2 første ledd.

• Økt fokus på varetektsinnsatte og forebygging av skadelige virkninger av isolasjon, jf. strgjfl. § 2 andre ledd og kapittel 5.

• Barns rett til samvær med foreldre er bedre ivaretatt, jf. strgjfl. § 3 andre ledd.

• Innføring av avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå (høyrisikoavdeling), jf. strgjfl. § 10 andre ledd.

• Innføring av overgangsbolig, jf. strgjfl. § 10 første ledd bokstav c.

• Utvidet mulighet for gjennomføring av straff i fengsel med lavere sikker­ hetsnivå, jf. strgjfl. §§ 11 fjerde ledd og 15 andre ledd.

• Utvidet mulighet for gjennomføring av straff på institusjon, jf. strgjfl. § 12.

• Mulighet for gjennomføring av straff utenfor fengsel, i egen bolig med vilkår, jf. strgjfl. § 16.

• Programvirksomhet og andre kriminalitetsforebyggende tiltak er likestilt med arbeid og opplæring når det gjelder krav til sysselsetting i fengsel og ved frigang, jf. strgjfl. §§ 3 tredje ledd og 20.

• Økt mulighet for kontroll av innsatte og personer som skal inn i fengslet, herunder bruk av hund, jf. strgjfl. §§ 27 og 28.

• Økt mulighet for kontroll av innsatte for å avdekke bruk av rusmidler mv., jf. strgjfl. § 29.

• Ikke lenger mulig å ilegge reaksjonen innsettelse i enerom eller tillegg i straffe­ tiden ved disiplinærbrudd, jf. strgjfl. § 40.

• Mulig å varsle fornærmede/etterlatte ved blant annet permisjon, straffav­ brudd og løslatelse, jf. strgjfl. § 7 bokstav i.

• Innsatte med lengre dommer enn 18 år kan ikke lenger prøveløslates etter 12 år, men tidligst ved to tredjedels gjennomføringstid, jf. strgjfl. § 42.

• Regulerer gjennomføringen av den nye straffereaksjonen samfunnsstraff, jf. strgjfl. kapittel 5.

1.2 straffegjennomføringens rettskilder 23

I 2008 kom daværende regjering med en ny kriminalomsorgsmelding: St.meld. nr. 37 (2007–2008): «Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere sam­ funn». Formålet med meldingen var å utdype regjeringens politikk med særlig sikte på utvikling og forbedring av kriminalomsorgen. Et hovedbudskap i mel­ dingen var at straff som virker, er avgjørende for å bekjempe kriminaliteten og trygge samfunnet. Det ble fokusert på at ingen skulle gjennomføre straff under strengere forhold enn det som er nødvendig. Meldingen foreslo blant annet økt bruk av alternativer til fengselsstraff, som narkotikaprogram med domstols­ kontroll, program mot ruspåvirket kjøring, samfunnsstraff, og straffegjennom­ føring i egen bolig, samt at flere kunne gjennomføre straff i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Videre ønsket regjeringen at innholdet i straffegjennomføringen skulle bli bedre. Den ville ha økt fokus på bolig, arbeid, utdanning, kontakt med familie og behandling av rusavhengighet. Videre ble det foreslått at pårørende skulle få mulighet til mer kontakt med innsatte, blant annet gjennom bedre besøksordninger og besøksfasiliteter. Flere av forslagene i stortingsmeldingen har blitt fulgt opp i form av lovendringer.

En rekke endringer har skjedd etter at straffegjennomføringsloven trådte i kraft i 2002, særlig innenfor bestemmelsene om samfunnsstraff. Muligheten for å gjennomføre straff i egen bolig er utvidet ved at det også omfatter straffegjen­ nomføring med elektronisk kontroll. I tillegg har fornærmedes/etterlattes rett til varsling blitt utvidet, og innsatte under 18 år har fått særskilte rettigheter. Det har kommet nye regler om behandling av personopplysninger, og bøtetjeneste er innført som alternativ til bøtesoning. Det er også innført regler om overføring til straffegjennomføring i annen stat.

1.2 Straffegjennomføringens rettskilder Rettskilder kan defineres som det man bygger på når man skal ta stilling til et rettsspørsmål. For ansatte i kriminalomsorgen blir spørsmålet hvilke kil­ der argumentene kan hentes fra når de fatter vedtak som gjelder innsatte eller domfelte. De viktigste rettskildene i det daglige arbeidet i kriminalomsorgen er straffegjennomføringsloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer. På den enkelte enhet gjelder også en rekke lokale bestemmelser man må ta hensyn til. Dersom man er i tvil om hvordan bestemmelsene skal tolkes, må man gå til andre kilder for å få svar på spørsmålene. Nedenfor følger en oversikt over aktuelle rettskilder som gjelder for kriminalomsorgen.

24 kapittel 1 innledning

Aktuelle rettskilder for kriminalomsorgen • Overordnede rettskilder – Grunnloven – Internasjonale bestemmelser • Grunnleggende regler – Straffegjennomføringsloven – Annen lovgivning (blant annet forvaltningsloven, straffeloven og straffeprosess­loven) – Forskrifter – Retningslinjer – Rundskriv – Lokale bestemmelser • Kilder for utfylling og fortolkning – Lovforarbeider og etterarbeider – Lovens formål – Rettspraksis – Kriminalomsorgens praksis – Sivilombudsmannens uttalelser

1.2.1

1.2.1.1

Overordnede rettskilder

Grunnloven

Grunnloven er vår høyeste rettskilde. Det betyr at bestemmelser som kommer i strid med den, må vike. Grunnloven setter grenser for innholdet i den øvrige lovgivningen, herunder straffegjennomføringsloven. Grunnloven er endret og utgitt i flere ulike utgaver siden 1814. I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 ble Grunnloven revidert og språklig fornyet, og menneskerettighetenes stilling i Grunnloven ble styrket.

Grunnloven § 20 får direkte anvendelse for straffegjennomføringen i forbin­ delse med benådning, se kapittel 8.2.2.8 nedenfor. Menneskerettighetsbestem­ melsene i Grunnloven kapittel E har betydning for behandling av innsatte og domfelte, blant annet forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling i § 93. Andre bestemmelser har påvirket innholdet i straffegjennom­ føringsloven, herunder § 16, som sier at alle har rett til fri religionsutøvelse. For å ivareta denne retten er det tatt inn en bestemmelse i strgjfl. § 23, som sier at

1.2 straffegjennomføringens rettskilder 25

kriminalomsorgen har plikt til å legge forholdene til rette for at innsatte skal kunne utøve religion og livssyn, se kapittel 4.8 nedenfor. Adgangen må imid­ lertid kunne begrenses som en konsekvens av at innsatte oppholder seg i en lukket institusjon.

I noen sammenhenger er det stilt spørsmål til hvorvidt kriminalomsorgens regelverk og dens tolkning og praktisering av dette er i strid med Grunnloven.

Det gjelder blant annet spørsmålet om kriminalomsorgens adgang til å ilegge reaksjoner for disiplinærbrudd er forenlig med Grunnlovens bestemmelse i § 96 om at ingen kan «straffes uten etter dom». I juridisk teori er det enighet om at disiplinærreaksjoner som utgangspunkt ikke omfattes av Grunnloven § 96. Dette er også entydig lagt til grunn gjennom kriminalomsorgens praksis.

Den sterkeste kritikken ble rettet mot reaksjonen «tillegg i straffetiden», som kunne ilegges etter fengselsloven 1958 § 26. Flertallet i fengselslovutvalget av 1980 mente at denne adgangen til administrativt å kunne ilegge frihetsberøvelse var problematisk med hensyn til Grunnloven § 96. Dette kunne imidlertid løses ved at det ble etablert en ordning med domstolsbehandling av slike saker, noe flertallet ikke gikk inn for. Reaksjonen «tillegg i straffetiden» ble ikke videreført i straffegjennomføringsloven, blant annet med bakgrunn i en mulig grunn­ lovsstrid.3 Spørsmålet om øvrige former for reaksjoner er å anse som «straff» i Grunnlovens forstand, er ikke berørt i proposisjonen.

Et annet område som har vært diskutert, er hvorvidt innsattes begrensede rett til kontakt med medier er forenlig med Grunnloven § 100, om ytringsfri­ het. Etter fengselsloven 1958 måtte direktøren gi uttrykkelig tillatelse til intervju.

Denne bestemmelsen ble ikke videreført i straffegjennomføringsloven. Innsatte har nå en lovfestet rett til å la seg intervjue og fotografere, jf. strgjfl. § 24. Krimi­ nalomsorgen har ikke rett til å utøve sensur ved å forhåndsgodkjenne manus­ kripter eller annet materiale før offentliggjøring eller nekte offentliggjøring, men det kan settes vilkår for tillatelsen for å sikre ro, orden og sikkerhet i fengslet.

Kriminalomsorgen kan også bestemme tid og sted for et ønsket intervju.

1.2.1.2 Internasjonale bestemmelser For å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett ble menneskerettsloven vedtatt i 1999. Den slår uttrykkelig fast at enkelte internasjonale konvensjoner Norge har undertegnet, skal gjelde som norsk lov. Konvensjonene er tatt inn i Norges Lover, som vedlegg til menneskerettsloven. Ved eventuell motstrid mel­ 3

Ot.prp. nr. 5 (2000–2001) s. 107.

26 kapittel 1 innledning

lom straffegjennomføringsloven og disse konvensjonene er det de internasjo­ nale bestemmelsene som går foran, jf. menneskerettsloven § 3. Konvensjonene var styrende ved utarbeidingen av straffegjennomføringsloven.

De internasjonale konvensjonene beskytter en rekke grunnleggende men­ neskerettigheter som, i særlig grad, har betydning for mennesker som gjennom­ fører straff. De konvensjonene som har størst betydning for straffegjennomfø­ ring, er Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). FNs barnekonvensjon (barnekonvensjo­ nen) får betydning for barn under 18 år som gjennomfører straff, og barn hvor den ene av eller begge foreldrene gjennomfører straff.

I forarbeidene konkluderes det med at straffegjennomføringsloven ikke er i strid med de internasjonale bestemmelsene Norge er bundet av. Dette er utførlig drøftet i Ot.prp. nr. 5 (2000–2001) s. 14–18, og relaterer seg til følgende punkter: • Forbud mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. EMK artikkel 3 og SP artikkel 10.

• Forbud mot tvangsarbeid, jf. EMK artikkel 4 nr. 2.

• Rett til en rettferdig og offentlig rettergang, jf. EMK artikkel 6 nr. 1.

• Beskyttelse av privatlivet, jf. EMK artikkel 8.

• Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, jf. EMK artikkel 9.

• Ytringsfrihet, jf. EMK artikkel 10.

• Forsamlings- og foreningsfrihet, jf. EMK artikkel 11.

• Beskyttelse av eiendomsretten, jf. EMK artikkel 1.

• Barns rett til samvær med foreldrene, jf. EMK artikkel 8, SP artikkel 17 og barnekonvensjonen.

Ved brudd på menneskerettighetene kan domstolen slå fast at menneskeret­ tighetene er brutt, og det kan eventuelt medføre straff for de involverte,4 eller erstatning for den som rammes. Retten har ved flere anledninger tatt stilling til om kriminalomsorgen har brutt bestemmelsene i EMK. Høyesterett har blant annet vurdert om ileggelse av disiplinærreaksjon i tillegg til anmeldelse av samme forhold var brudd på EMK protokoll 7 artikkel 4 nr. 1, som setter forbud mot dobbeltstraff.5 Høyesterett har også tatt stilling til hvorvidt nektelse av prøveløslatelse fra fengsel grunnet tidligere straffbare forhold var å anse som dobbeltstraff.6 4 5 6

Jf. straffeloven §§ 171–175.

Rt. 2003 s. 1100. Se nærmere om dette i kapittel 5.7.7.1 nedenfor.

HR-2016-910-A. Se nærmere om dette i kapittel 8.2.3.2 nedenfor.

1.2 straffegjennomføringens rettskilder 27

Lagmannsretten har tatt stilling til hvorvidt tvangsoverføring av en domfelt til fortsatt straffegjennomføring i Norgerhaven fengsel i Nederland var i strid med EMK tilleggsprotokoll 4 artikkel 3, som bestemmer at norske statsborgere ikke kan nektes adgang til riket, og EMK artikkel 8, om respekt for sitt privatliv og korrespondanse.7 Lagmannsretten har også tatt stilling til hvorvidt kriminal­ omsorgens behandling av terrordømte i 22. juli-saken8 er en krenkelse av EMK artikkel 3, om umenneskelig eller nedverdigende behandling, og artikkel 8.9

1.2.2 Grunnleggende regler

1.2.2.1 Straffegjennomføringsloven Straffegjennomføringsloven er den viktigste rettskilden for gjennomføring av straff. Den omhandler gjennomføring av straffer som kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs. fengsel, forvaring og samfunnsstraff. I tillegg omfatter den varetektsfengslede og andre som sitter fengslet etter særskilt lovbestemmelse.

Loven består av følgende kapitler: Kapittel 1: Lovens anvendelsesområde og generelle prinsipper for straffegjennomføring Dette kapittelet tar for seg hvem straffegjennomføringsloven gjelder for, samt straffegjennomføring i annen stat. Videre inneholder kapittelet en formåls­ paragraf og en innholdsparagraf, der formålet med straffegjennomføringen og hovedprinsippene i straffegjennomføringens innhold står beskrevet. Kapittelet sier også noe om kriminalomsorgens samarbeid med andre forvaltningsorganer, og legger føringer for samarbeidet.

Kapittel 1 A: Behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen10 Dette kapittelet regulerer hvordan kriminalomsorgen skal behandle personopp­ lysninger om domfelte, innsatte, pårørende mfl.

7 8

9

10

LB-2016-31801/LB-2016-31800/LB-2016-31796. Se nærmere om dette i kapittel 3.12 nedenfor.

RG 2012 s. 1153. En mann ble dømt til forvaring for terrorhandlinger gjennomført med en bilbombe i regjeringskvartalet i Oslo, og et angrep med halvautomatiske våpen mot deltakere på en politisk ung­ domsleir på Utøya. Totalt 77 mennesker ble drept og 42 skadet. I tillegg medførte handlingene store materielle ødeleggelser. Domfelte oppga høyreekstremistiske og islamfiendtlige politiske motiver for terrorhandlingene.

LB-2016-111749. Dommen ble anket til Høyesterett, som ikke tillot anken fremmet (HR-2017-1127-U).

I skrivende stund (1. august 2017) er det varslet at saken vil bli klaget inn for EMD. Se nærmere om dommen i kapittel 3.2.1.3 og 6.1.1 nedenfor.

Kapittelet ble tilføyd ved lov 17. desember 2010 nr. 85, i kraft 20. september 2013.

28 kapittel 1 innledning

Kapittel 1 B: Særlig om behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet11 Dette kapittelet regulerer hvordan kriminalomsorgen skal behandle personopp­ lysninger om domfelte og innsatte i Infoflyt-systemet. Infoflyt er et system for informasjonsutveksling mellom politi/påtalemyndighet og kriminalomsorgen om særlig alvorlige saker og med særlig høy risiko.12 Kapittel 2: Administrative bestemmelser mv.

Dette kapittelet beskriver hvordan kriminalomsorgen er organisert. Videre tar det for seg hvem som har avgjørelsesmyndighet i ulike saker, saksbehandlings­ regler, offentlige etaters opplysningsplikt overfor kriminalomsorgen, generelt om varsel til fornærmede og etterlatte og krav til tilsatte. Kapittelet gir også en beskrivelse av tilsynsrådet og dets oppgaver.

Kapittel 3: Fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner Dette er det største kapittelet, og gjelder for innsatte som er idømt fengsels­ straff, forvaring eller strafferettslig særreaksjon (dvs. personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, og som er overført fra psykiatri til fengsel). Kapit­ telet tar for seg ulike straffegjennomføringsformer, kontrolltiltak samt innsattes rettigheter og plikter gjennom straffegjennomføringen.

Kapittel 4: Varetekt og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov Dette kapittelet inneholder bestemmelser som gjelder spesielt for varetekts­ innsatte og andre som sitter fengslet med hjemmel i særskilt lov, for eksempel utlendingsloven, utleveringsloven eller konkursloven.

Kapittel 5: Samfunnsstraff Siste kapittel tar for seg bestemmelser som gjelder for dem som er idømt sam­ funnsstraff. Kapittelet regulerer det nærmere innholdet i straffen, kontrolltiltak og reaksjoner ved brudd på vilkår.

1.2.2.2 Annen lovgivning Også andre lover enn straffegjennomføringsloven har relevans for straffegjen­ nomføring. Det gjelder blant annet forvaltningsloven, offentlighetsloven og personopplysningsloven, i forbindelse med saksbehandling. Videre har enkelte bestemmelser i straffeloven og straffeprosessloven betydning for straffegjen­ nomføringen, særlig i forbindelse med samfunnsstraff, ungdomsstraff, forvaring

11 12

Kapittelet ble tilføyd ved lov 23. januar 2015 nr. 3.

Se nærmere om Infoflyt-systemet i kapittel 2.9.9 nedenfor.

1.2 straffegjennomføringens rettskilder 29

og varetektsfengsling. Av andre relevante lover kan nevnes menneskeretts­loven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven, barneloven, psykisk helsevernloven, kon­ fliktrådsloven og opplæringsloven.

1.2.2.3 Forskrifter Forskrifter er regler som er gitt av en administrativ myndighet etter fullmakt fra Stortinget. Nedenfor følger en oversikt over noen forskrifter som er relevante for kriminalomsorgen: Straffegjennomføringsforskriften gir utfyllende bestemmelser til straffegjennom­ føringsloven. (I det følgende blir straffegjennomføringsforskriften for enkelhets skyld omtalt som «forskriften».) Reglene er gitt i medhold av tidligere strgjfl. § 5 fjerde ledd (nå § 1 andre ledd), som gir Kongen fullmakt til å gi nærmere regler om kriminalomsorgens virksomhet, organisering og gjennomføring av fengsels­ straff, forvaring, strafferettslige særreaksjoner, varetekt, samfunnsstraff og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov. Forskriften har i hovedsak samme inndeling som loven. I tillegg har den et sjette kapittel, som gjelder spesielt for innsatte som gjennomfører straff i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, et syvende kapittel om straffegjennomføring med elektronisk kontroll samt et åttende kapittel med diverse bestemmelser.

Forvaringsforskriften utfyller straffegjennomføringsloven vedrørende forva­ ringsdømte. Forskriften er gitt i medhold av tidligere strgjfl. § 5 fjerde ledd (nå § 1 andre ledd) og straffeloven 1902 § 39 h.

ND-forskriften gir utfyllende bestemmelser om narkotikaprogram med dom­ stolskontroll som personer med rusproblematikk kan bli dømt til etter straffe­ loven § 37 første ledd bokstav f. Forskriften er gitt i medhold av straffeloven 1902 § 53 nr. 6.

RK-forskriften gir utfyllende bestemmelser til gjennomføring av program mot ruspåvirket kjøring som fører av motorvogn kan bli dømt til etter straffeloven § 37 første ledd bokstav f. Forskriften er gitt i medhold av straffeloven 1902 § 53 nr. 6.

Forskrift om fullbyrding av straff gir nærmere bestemmelser om innkalling til straffegjennomføring og muligheter for utsettelse av straffegjennomføringen.

Forskriften er gitt i medhold av straffeprosessloven § 462 a.

BRIK-forskriften gir nærmere bestemmelser om kartlegging av domfelte gjen­ nom BRIK. Forskriften er gitt i medhold av tidligere strgjfl. § 5 (nå § 1 andre ledd).

30 kapittel 1 innledning

Forskrift om personopplysninger i kriminalomsorgen er gitt i medhold av strgjfl. § 4 e, og skal sikre at kriminalomsorgen ivaretar personvernet når de behandler personopplysninger etter strgjfl. §§ 4 c og 4 d.

Nederlandforskriften gir nærmere bestemmelser om gjennomføring av straff som etter strgjfl. § 1 a skal finne sted i Nederland i henhold til avtale mellom Norge og Nederland inngått 2. mars 2015. Forskriften er gitt i medhold av strgjfl. § 1 a.

1.2.2.4 Retningslinjer Straffegjennomføringsloven og forskriftene utfylles av retningslinjer. Disse gir veiledning om hvordan kriminalomsorgen skal praktisere og tolke lov og for­ skrift. Retningslinjene angir blant annet hvilke hensyn (momenter) det er rele­ vant å ta i betraktning ved ulike skjønnsvurderinger.

Retningslinjene må ses som et ledd i den forvaltningsrettslige instruksjons­ myndigheten og den arbeidsrettslige styringsretten. Ansatte i kriminalomsorgen må forholde seg til disse. Hvis retningslinjene ikke følges, kan det være i strid med likhetsprinsippet (se kapittel 2.2.4 nedenfor). Domstolene vil også normalt legge vekt på hva som står i retningslinjene, men ikke hvis de er i strid med lov, forskrift eller rettspraksis, eller de ikke har dekning i lovens forarbeider.

Retningslinjer til lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomførings­ loven) og til forskrift til loven ble fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvalt­ ning (KSF) 16. mai 2002, med hjemmel i forskriften § 8-1. Retningslinjene ble revidert i sin helhet 27. oktober 2008. I senere tid har deler av retningslinjene blitt revidert av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Det finnes også egne ret­ ningslinjer om blant annet gjennomføring av forvaring (udatert), program mot ruspåvirket kjøring (datert 12. juni 2009), innkalling og utsettelse ved gjennomføring av straff (datert 19. mars 2010) og straffegjennomføring i Nederland (udatert).

1.2.2.5 Rundskriv Det finnes en rekke rundskriv som er utgitt av blant annet Justisdepartementet (G-rundskriv), KSF (KSF-rundskriv) og KDI (KDI-rundskriv). Disse utfyller lov, forskrift og retningslinjer innenfor ulike områder, og kan likestilles med retningslinjer. Enkelte tidligere utgitte rundskriv har blitt innlemmet i retnings­ linjene i forbindelse med revisjon. Det finnes rundskriv om blant annet fram­ tidsplanlegging (KSF 1/2002), kontaktbetjentarbeid (KSF 2/2002), program mot ruspåvirket kjøring (G-1/2009), soningsoverføring (KDI 1/2014), russamtalen (KDI 12/2014), programvirksomhet (KDI 3/2015), ungdomsstraff (KDI 6/2015)