Innhold Kjære leser........................................................................................................................ 5 Transkripsjonssymboler ............................................................................................... 11 Kapittel 1 Språk i kontekst .............................................................................................................. 12 Kommunikative situasjoner og aktiviteter .................................................................. 13 Språksystem og språkbruk ............................................................................................. 15 Funksjonelle og formelle tilnærminger til språk ......................................................... 17 Språkets funksjoner ......................................................................................................... 20 Kontekst ............................................................................................................................ 24 Tekstuell kontekst ..................................................................................................... 27 Situasjonskontekst ................................................................................................... 27 Kulturkontekst .......................................................................................................... 28 Kontekstualisering ........................................................................................................... 32 Praktisk tekst- og samtaleanalyse ................................................................................ 37 Fallgruver ................................................................................................................... 38 Kapittel 2 Tegn og multimodalitet ................................................................................................. 40 Tegn .................................................................................................................................... 41 Språkfellesskap ................................................................................................................ 45 Ikon, indeks og symbol ................................................................................................... 47 Multimodalitet ................................................................................................................. 51 Gester ................................................................................................................................ 54 Bilder .................................................................................................................................. 59 Referensiell funksjon ................................................................................................ 59 Mellommenneskelig funksjon ................................................................................ 61 Ekspressiv funksjon .................................................................................................. 64 Komposisjon .............................................................................................................. 67
8 innhold
Kapittel 3 Kommunikasjon .............................................................................................................. 72 Proposisjonelt innhold .................................................................................................... 74 Presupposisjon ................................................................................................................. 77 Gjensidig bakgrunnskunnskap ...................................................................................... 79 Språkhandlinger ............................................................................................................... 84 Gyldighet ........................................................................................................................... 89 Samarbeid ......................................................................................................................... 92 Implikatur .......................................................................................................................... 95 Kapittel 4 Samhandling .................................................................................................................... 102 Etablering av felles forståelse ........................................................................................ 104 Reparasjon ........................................................................................................................ 111 Sekvenser .......................................................................................................................... 117 Turtaking ........................................................................................................................... 121 Kapittel 5 Identitet og sosiale relasjoner ..................................................................................... 128 Identitet ............................................................................................................................. 130 Roller .................................................................................................................................. 135 Sosiale relasjoner ............................................................................................................. 140 Makt og dominans ........................................................................................................... 146 Kvantitativ dominans ............................................................................................... 146 Interaksjonell dominans .......................................................................................... 148 Tematisk dominans .................................................................................................. 151 Nærhet og distanse ......................................................................................................... 152 Ansikt ................................................................................................................................. 156 Høflighet ............................................................................................................................ 159 Nærhetsstrategier .................................................................................................... 160 Respektstrategier ..................................................................................................... 161 Implisitte strategier .................................................................................................. 162 Analyseeksempel ............................................................................................................. 165 Kapittel 6 Mediering ......................................................................................................................... 169 Tale og skrift ..................................................................................................................... 171 Modellesere ...................................................................................................................... 178 Dialog og intertekstualitet ............................................................................................. 182 Radio og TV ...................................................................................................................... 186 Digitale medier ................................................................................................................. 188
innhold 9
Kapittel 7 Virkelighetsbilder ........................................................................................................... 194 Perspektiv .......................................................................................................................... 195 Kategorisering .................................................................................................................. 199 Metafor og metonymi ..................................................................................................... 200 Verdiladning ...................................................................................................................... 204 Eufemisme og dysfemisme ............................................................................................ 206 Prosesser og deltakere .................................................................................................... 208 Diskurser ........................................................................................................................... 210 Analyseeksempel ............................................................................................................. 212 Argumentasjon ................................................................................................................ 217 Argumentasjonsskjemaer ...................................................................................... 217 Holdbarhet ........................................................................................................................ 220 Argumentasjonsfeil ......................................................................................................... 223 Kapittel 8 Sammenheng i tekst ...................................................................................................... 227 Tekstreferenter ................................................................................................................. 229 Referentkobling ................................................................................................................ 233 Setningskobling ................................................................................................................ 236 Informasjonsstruktur ...................................................................................................... 240 Emne .................................................................................................................................. 245 Diskursmarkører .............................................................................................................. 250 Kapittel 9 Sjanger og stil .................................................................................................................. 254 Sjanger ............................................................................................................................... 256 Sjangerskjema .................................................................................................................. 260 Sjangerne og kulturen ..................................................................................................... 264 Stil ....................................................................................................................................... 265 Subjektiv versus objektiv stil .................................................................................. 267 Teknisk versus hverdagslig stil ............................................................................... 270 Formell vs. uformell stil ........................................................................................... 272 Verbal versus nominal stil ...................................................................................... 275 Sjanger, stil og medium .................................................................................................. 278 Analyseeksempel ............................................................................................................. 280 Referanser ........................................................................................................................ 289 Stikkordregister .............................................................................................................. 297
tegn og multimodalitet 59
Bilder Tekster i aviser, sosiale medier og på hjemmesider er ofte kombinasjoner av skriftspråk og bilder, satt sammen i en viss layout. Vi skal her se på bilder mer spesielt og hvordan de settes sammen med skriftspråk i multimodale tekster. Det kan være nyttig å ordne gjennomgangen etter de ulike kommunikative funksjonene vi har introdusert tidligere, nemlig den referensielle, den mellommenneskelige og den ekspressive.
Faghistorie Günther Kress og Theo van Leeuwen er pionerer innen den sosialsemiotiske tilnærmingen til billedanalyse. De baserer sin billedteori på Hallidays grammatiske og semiotiske kategorier. I 1996 skrev de boka Reading images: The grammar of visual design. Siden da har den multimodale tilnærmingen blitt utvidet til å omfatte også en rekke andre ikke-verbale tegnuttrykk, slik som objektdesign, musikk, grafikk og materialitet. I Norge har et forskningsmiljø ved Universitetet i Agder vært foregangsfigurer og gitt ut bøker om slike ting som nettaviser (Martin Engebretsen: Digitale diskurser, 2007) og lærebøker (Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen: Multimodal tekstkompetanse, 2014).
Referensiell funksjon Bilders referensielle funksjon handler om hvordan de representerer virkeligheten. Fotografier og video er de modalitetene som kanskje har de rikeste affordansene til å beskrive tilstander og hendelser i den fysiske verden med stor grad av nøyaktighet og troverdighet. Vi kan som eksempel se på fotografiet under (figur 2.9), fra en nyhetsreportasje om en hendelse som fant sted da den høyreekstreme gruppa som kaller seg «Den nordiske motstandsbevegelsen», gjennomførte en ulovlig demonstrasjon i Kristiansands gågate Markens sommeren 2017. Bildet viser en mann som står stille, og en gruppe med personer som kommer gående mot ham. Det representerer dermed visse aspekter av hva verbalteksten hevder skjedde, nemlig at han «nekter å flytte seg for nazistene» (altså at bildet utdyper verbalteksten). Vi får et naturalistisk bilde av ham som en «vanlig mann» med hverdagsklær, og vi ser demonstranter med løpesedler og flagg med et symbol på. At det er et fargebilde, gir videre detaljer, slik som at mannen har malingsflekker på buksa (som kan tenkes å konnotere en arbeider), mens demonstrantene framstår som delvis uniformerte ved at de har på overveiende svarte og mørke
60 kapittel 2
klær. Bildet har høy grad av troverdighet – når vi ser det, tror vi at det faktisk skjedde. Det virker ikke arrangert i forkant eller redigert i etterkant. Noe av det som bidrar til dette ufiltrerte inntrykket, er at det er litt utradisjonelt komponert i den forstand at det viser et uvanlig utsnitt av mannen: bakfra og med rumpa i sentrum av bildet. Hovedpoenget for fotografen har vært å fange øyeblikket da demonstrasjonstoget kom til å støte mot den stillestående mannen. Videoen det er lenke til, bidrar videre til naturalismen og troverdigheten ved at man ser hvordan mannen blir skumpet bort av demonstrantene og deretter ført bort av politiet. Fotografiet gir altså et virkelighetsnært bilde av den fysiske verden. Faktisk er det noen ganger så naturalistisk at vi tenker at det er virkeligheten vi ser, og ikke en representasjon av den. Men bildet er også til dels konstruert, for eksempel ved at det er tatt fra en viss synsvinkel (og som nevnt en litt ukonvesjonell posisjon, hvor fotografen sannsynligvis har stått på kne), med visse innstillinger for blant annet lys og skarphet. I bildet er for eksempel både demonstrantene og personen i forgrunnen i fokus, i motsetning til for eksempel portrettfotografier, hvor bakgrunnen blir mer utvisket (som i figur 2.11 nedenfor). Slike valg har konsekvenser for hvordan vi forstår bildet. Vi ledes til å se på konfrontasjonen mellom personene heller enn bare å fokusere på én av partene.
Figur 2.9 Nyhetsreportasje i Fædrelandsvennen på nett 29. juli 2017.
tegn og multimodalitet 61
Andre bilder er mindre naturalistiske, slik som elgskiltet og toalettskiltene vi så på tidligere i kapittelet. Også disse representerer verden, men de er mer stiliserte. Det er ikke et enkelt individ (elg eller mann/kvinne) vi ser, men heller en billedlig reduksjon og abstrahering til noen generelle kjennetegn ved ideen om en typisk elg eller mann og kvinne. Stiliserte bilder søker altså ikke å representere individuelle objekter eller hendelser i verden, de viser i stedet mer generelle, typiske trekk ved klassen av fenomener. Dette er nyttig når vi ikke er primært opptatt av enkelthendelser, men av å kommunisere generelle ideer og abstraksjoner. I en nyhetsreportasje som den over, er det svært viktig å fange de individuelle kjennetegnene ved hendelsen fordi en reportasje skal dokumentere hva som faktisk skjedde, mens i andre kan det være underordnet. I figur 2.10 ser vi et stilisert bilde av en person som kaster et hakekors i en søppelkasse. Poenget med dette bildet er ikke å representere en reell hendelse i verden (å påstå at en viss person på et gitt tidsFigur 2.10 Hentet fra innpunkt har kastet et symbol i en søppelkasse), men å repre- legg på Humanistbloggen sentere en abstrakt ide, i dette tilfellet at man bør forkaste (Lindenfors 2014) nazismen som ideologi. Mellom ytterpunktene fotografi og stilisert tegning finnes det en rekke ulike måter å representere verden på som er mer eller mindre naturalistiske. Et sort/ hvitt-fotografi gir noe mindre nærhet til fenomenet ved at vi ikke ser fargene slik vi ville gjort hvis vi var til stede. Også i de fleste tegninger mister vi noen av detaljene vi ellers ville ha oppfattet. Men billedlig representasjon handler ikke bare om tap av detaljer og informasjon, bilder kan også tilføre kvaliteter som ikke var der i utgangspunktet. Bildebehandlingsprogrammer som finnes på de fleste mobiltelefoner og datamaskiner, tillater oss å redigere bilder på ulike måter, slik som å fjerne skygger eller kviser, viske ut uønskede objekter i bakgrunnen, justere fargemetningen, osv. Slike programmer tillater oss på en veldig konkret måte å konstruere et ønsket bilde av virkeligheten heller enn bare å registrere den. Vi finner et eksempel på slik forskjønnelse av virkeligheten i Solo-reklamen på s. 67 (figur 2.16), hvor brusflaska er gjort ekstra sterk i fargene ved at den er tegnet og ikke fotografert (legg for eksempel merke til at brusen i flaska ikke flyter horisontalt).
Mellommenneskelig funksjon Den mellommenneskelige funksjonen handler om hvordan bilder søker å skape en relasjon mellom tilskueren og personer på bildet. En grunnleggende dimen-
## de ov
Fig blo
ke-
62 kapittel 2
sjon ved menneskelige relasjoner er emosjonell nærhet vs. distanse, og dette kan skapes veldig konkret ved å velge hvilken fysisk distanse vi ser en person fra. Et nærbilde gir oss en følelse av intimitet og tilknytning, mens større avstand til den avbildede personen skaper mindre engasjement for vedkommende. I nyhetssaken om Pål Sverre Hagen (figur 2.4 over) ser vi ham i halvfigur, og får dermed en mellomdistanse til ham, omtrent det perspektivet vi har når vi står på ca. et par meters avstand til en person. I annonsen nedenfor (figur 2.11) kommer vi nærmere innpå personen i et nærbilde. Vi inviteres dermed i større grad til å føle nærhet til jenta på bildet. En annen ting som bidrar til å skape nærhet, er blikkontakt. Jenta ser rett på oss og inviterer oss dermed symbolsk til kontakt og kommunikasjon. Vi får dermed tilgang til ansiktsuttrykket hennes og kan lese noe av sinnsstemningen hennes, som i dette tilfellet kan tolkes som alvor. Verbalteksten framstiller henne som en som «ikke har fått sin tur», som vi her kan tolke som muligheter til et bedre liv. Vi inviteres altså til medfølelse med henne, og nærheten og blikkontakten er sentrale billedmessige virkemidler for å skape identifikasjon og innlevelse i hennes situasjon.
Figur 2.11 «Nå er det hennes tur». E-postsignatur fra NRKs TV-aksjon 2019 for Care
Et bilde kan også plassere oss på større avstand til folk, slik som i bildet nedenfor (figur 2.12), fra en flyktningleir i Syria. Her avbildes en gruppe IS-kvinner i helfigur, slik at avstanden mellom tilskueren og dem oppfattes som større. I tillegg er kvinnene for det meste bortvendt eller har ansiktet dekket av niqab, slik at vi heller ikke får blikkontakt eller tilgang til ansiktsuttrykkene deres. Disse menneskene framstår dermed som en upersonlig «masse» som vi ikke inviteres til å solidarisere oss med. Bildet er hentet fra en kronikk med overskriften «Regjeringen snur ryggen til IS-barna». Og bildet har riktignok et barn i forgrunnen, men også det har ansiktet bortvendt. Bildet virker dermed dårlig egnet som illustrasjon til en tekst som oppfordrer til empati med og engasjement for disse barna. Det er ikke bare avstanden til personer som bidrar til følelsen av nærhet eller distanse. Det påvirkes også av i hvilken grad vi blir inkludert som deltaker i hendelsene som avbildes. I nyhetsreportasjon over blir vi plassert rett bak den ensomme mannen, og inviteres dermed til å innta en posisjon
tegn og multimodalitet 63
Figur 2.12 Illustrasjonsbilde til kronikk i Folkebladet 2.5.19 (Foto: Maya Alleruzzo)
som deltaker i hendelsene. Selv om vi ikke engang ser ansiktet hans, får vi følelsen av hvordan det må være å stå slik alene overfor et tog med nynazister. Dermed legges grunnlaget for innlevelse og empati. Perspektivet plasserer oss på «samme side» som ham i konflikten og inviterer oss dermed til solidaritet med ham. I bildet av IS-kvinnene, derimot, står vi på utsiden av folkemengden og ser inn på den. Vi blir dermed posisjonert som en utenforstående. Et bilde kan med andre ord skape nærhet til og solidaritet med de avbildede personene ved å invitere tilskueren inn som en deltaker i hendelsene, eller det kan skape distanse til personene ved å plassere oss som utenforstående og passive tilskuere eller kikkere. En annen side ved mellommenneskelige relasjoner er graden av makt eller dominans, definert som likheter og ulikheter i deltakernes rettigheter og forpliktelser overfor hverandre (mer om dette i kap. 5). Et bilde kan plassere oss i samme høyde som de avbildede personene, over dem eller under dem. Det inviterer oss til å føle oss jevnbyrdige med dem, i en maktposisjon eller underlegne dem. I bildet av den jenta over (figur 2.11), blir vi plassert på samme høyde
64 kapittel 2
som henne, selv om de fleste av oss nok ville ha raget høyt over henne hvis vi møtte henne i levende live. Kameravinkelen er dermed bevisst valgt for å skape en jevnbyrdighetsrelasjon. I nyhetsreportasjen om nazimarsjen (figur 2.9) har vi allerede nevnt at bildet er tatt fra hoftehøyde, slik at vi ser demonstrantene nedenfra. På den måten framstilles de som store og mektige, noe som bidrar til at tilskueren oppfatter den ensomme mannen (og en selv) som svake og underlegne, og dette er egnet til å vekke frykt. I bildet av IS-kvinnene ser vi ned på en kvinne som sitter på bakken med et barn, og det bidrar til at vi ser dem som svake og maktesløse. Samtidig tildeler det oss en posisjon som mektige, noe som er egnet til å fremme tolkningen om at vi har makt til å gjøre noe med situasjonen (og dette er klart i tråd med kronikkens budskap).
Ekspressiv funksjon Over nevnte vi at bilder ikke er nøytrale eller objektive registreringer av verden, men at de alltid er et resultat av en intensjon hos et menneske som har valgt ut et utsnitt å ta bilde av, med visse ting i fokus og med bestemte valg av lyssetting, fargemetning og så videre. Og når vi som publikum ser på et fotografi eller et maleri, søker vi etter noe fotografen eller maleren har villet uttrykke med bildet. Dermed har bilder alltid også en ekspressiv funksjon – de er uttrykk for bildeprodusentens tanker, følelser og verdier. Det tydeligste eksempelet på det finner vi i malerkunsten. Ofte kan vi kjenne igjen malerier av en kunstner ut fra vedkommendes måte å male på, eller i det minste plassere dem innenfor en stilretning, slik som barokk, romantikk, realisme, impresjonisme eller ekspresjonisme. Det vi ser etter da, er ikke bare likheten med verden utenfor, men hva slags mening eller stemning kunstneren har ønsket å skape. For å illustrere dette kan vi se på to bilder av kirker. Romantikeren Caspar David Friedrich har malt ruinen av en klosterkirke i en eikeskog (figur 2.13). Bildet inneholder mange elementer som leder tankene hen på død og forgjengelighet. Trærne har ikke blader, kirken har forfalt til en ruin, og de små menneskene, som vi så vidt ser, beveger seg blant graver. Fargetonene er mørke og dystre i denne delen av maleriet. Men kontrasten er stor til den lyse himmelen, som kan tenkes å forestille en soloppgang. Hvis vi kjenner litt til hva slags temaer man var opptatt av i romantikken (både i poesien og i malerkunsten), er det naturlig å tolke dette som at det guddommelige gir håp om frelse og evighet. Maleren henter fram og framhever her visse sider ved «virkeligheten» som bidrar til å uttrykke et budskap, særlig objekter som lett tilskrives symbolsk mening (ruiner, graver) og maleriske kontraster (lys og mørke).