Sosio (kap. 1 og 4)

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 1

10/04/2019 14:51

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2019 ISBN 978-82-02-56319-6 1. utgave, 1. opplag, 2019 Grafisk design og sats: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Superultraplus Designstudio Forlagsredaktør: Inger Hilde Killerud Repro: Narayana Press, Danmark Trykk: GPS Group, 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cappelendammundervisning.no www.sosio.cappelendamm.no

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 2

10/04/2019 14:51

Forord Går det an å melde seg ut av samfunnet?

Les faksimilen nedenfor før du svarer. (fra Østlandets blad 13. februar, 2019) Som du ser av faksimilen ble mannen dømt for flere forhold, for ulovlig atferd både i skog og på vei. Saken illustrerer at det ikke er mulig å melde seg ut av det norske samfunnet, om man nå skulle ønske det. Som bosatte innbyggere i Norge er vi tvunget til å forholde oss til myndighetene, landets lover og regler og til andre mennesker rundt oss. Riktignok har vi stor frihet til å gjøre hva vi vil her i Norge, men total frihet har vi ikke. Friheten har sine grenser. Vi kan ikke gjøre hva som helst, når som helst.

Ikke det at samfunnet og mennesker rundt oss bare begrenser oss. Slik er det så klart ikke. I de fleste sammenhenger er vi rett og slett avhengig av andre for å få livet til å fungere. Selv i eksempelet ovenfor er det tydelig. Mannen har jo sannsynligvis lært å kjøre bil av noen da han tok førerkortet, og han trenger noen ØB

nyheter

Onsdag 13. februar 2019

11

Drøbak-mann mener at han ikke kan straffes

Utmeldt av samfunnet Ikke møtte han opp i Follo tingrett da saken mot ham skulle behandles.

Selv hevder Drøbak-mannen han ikke kan straffes fordi han har meldt seg ut av det norske samfunnet.

Ole JOnny JOhansen tips@oblad.no

SKI: Det spesielle utsagnet lå som bakteppe da straffesaken mot mannen ble behandlet i Follo tingrett nylig.

Mannen i 40-årene sto tiltalt for flere forhold.

Sommeren 2017 ble han stanset da han kjørte bil og en firhjuling til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort for vedkommende grupper av motorvogner.

Domfelte sto også tiltalt for å ha tent opp flere bål i skogen til tross for bålforbud. Flere av bålene kom ut av kontroll, og brannvesenet måtte bistå med slukking. Det ble ved et av branntilfellene svidd av et område på cirka et halvt mål.

Det siste tiltalepunkt som ble ført i retten, var at domfelte i fjor høst skal ha kjørt en firhjuling som ikke var forsikret.

Drøbak-mannen møtte altså ikke da saken var oppe til behandling, men saken ble gjennomført.

Retten kom frem til at tiltalte kunne dømmes til å betale en bot på 15.000 kroner, subsidiært sone 17 dager i fengsel. Domfelte må også betale saksomkostninger på 2000 kroner.

Amta har vært i kontakt med mannens forsvarer, advokat Trond Dyvik, men han ønsker ikke å kommentere dommen utover at den ikke blir anket.

tOM: Drøbak-mannen møtte ikke opp i Follo tingrett for å forklare seg.

20-90% RABATT

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 3

SKYR

SSPEKESSKINKE

SKOGSBÆRKICKK / PROTEINDRIKKK MANGO

BEST FØR: 01.03.19

1290 pr. stk

IllUstrasjOnsfOtO

140G

BEST FØR: 22.02.19

2490

HOFF OPPHØGDE POTTETER ØØKOLOGISK 500G

pr. stk

1000

3

pr. stk

FRYSEVAREE

10/04/2019 14:51

FORORD

til å lage både bilen han kjører, og veiene han kjører på. Vi lever ikke uavhengig av andre. Dette til tross, eksemplet viser et motsetningsforhold mellom frihet og tvang i samfunnet vårt.

Faget sosiologi og sosialantropologi handler om denne motsetningen, om hvordan vi på den ene siden har muligheter til å realisere oss selv og fritt velge våre liv, og om hvordan vi på den andre siden blir påvirket og styrt av ytre betingelser. Her er det sjelden noe enten-eller, for våre liv er sammensatt og preget av begge deler. Dette vil du lære om i faget. Det handler om å forstå hvordan vi blir til i et samspill med andre individer og grupper. Faget handler dessuten om å forstå hvordan ulike samfunn kan fungere både likt og ulikt.

Vi har kalt boka for Sosio, som betyr «alt som gjelder samfunnet eller det sosiale liv». Tittelen er både en forkortelse av fagets navn, og dekkende for det faget i bunn og grunn handler om: Å studere sosial atferd og hvordan samfunnet fungerer.

Boka dekker læreplanen i programfaget Sosiologi og sosialantropologi i videregående skole. Vi har vært opptatt av å skrive enkelt, presist og konkret.

Etter hvert kapittel følger oppgaver som hjelper deg med å repetere og innarbeide kunnskapen slik at du kan gjøre den til din egen. På nettstedet vårt vil du blant annet finne mer faglig teori og flere fordypningsoppgaver til alle kapitlene. Adressen til Sosio elevnettsted er: www.sosio.cappelendamm.no Til deg som lærer ønsker vi å informere om at boka er tenkt som en første inngang til faget for elevene. Vi har derfor vektlagt en klar struktur, et presist språk og en lettfattelig framstilling av fagstoffet. Boka er samtidig oppdatert på nyere forskning og aktuelle debatter. På vårt lærernettsted vil du finne relevant tillegg som du kan bruke i undervisningen, som forslag til årsplan, Power-Pointer til kapitlene, undervisningsopplegg, presentasjon av faglige teorier, med mer.

Vi ønsker dere lykke til med faget.

Hilsen forfatterne

4

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 4

10/04/2019 14:51

Innhold Del 1

SAMFUNNS­V ITENSKAPELIGE TENKE­M ÅTER

Å analysere kvantitative data — 44 Å analysere kvalitative data — 46 Forskningsetikk — 47 Oppgaver — 50

På lag med Jesus — 10

1 Velkommen til ­sosiologi

og sosial­antropologi! — 12

Hva gjør en antropolog? — 13 På feltarbeid — 13 Fremmed, men kjent — 15 Hva forsker antropologer på? — 16 Hva gjør en sosiolog? — 16 Frihet og avhengighet — 18 Sosiologi og sosialantropologi er mer enn sunn fornuft — 18 Oppgaver — 21

2 Samfunns­viten­skapelige tenkemåter — 22

Ulike typer samfunn — 23 Aktør og struktur — 23 Samfunnet nedenfra eller samfunnet ovenfra? — 25 Harmoni eller konflikt? — 26 Stabilitet eller endring? — 28 Ulike analysenivåer: mikro, makro og meso — 28 Atferd og handling — 30 Hvorfor handler vi som vi gjør? — 32 Oppsummering — 35 Oppgaver — 37

3 Samfunns­vitenskapelige metoder — 38 Empiri og teori — 39 Problemstilling og hypotese — 40 Kvalitative og kvantitative metoder — 40 Ulike typer data — 41

Del 2

SOSIALISERING Intimgrensenes sosiologi — 54

4 Sosialisering — 56 Hva er sosialisering? — 56 Verdier og normer — 58 Innlæring av verdier og normer: Internalisering — 60 Normbrudd: Vi bryter regler! — 60 Sanksjoner: Omgivelsene reagerer på vår atferd — 62 Primærgrupper og sekundærgrupper — 63 Primær- og sekundærsosialisering — 64 Familiens betydning — 65 Det offentlige kommer på banen: Barnehagen og skolen — 66 Skolen som sosialt system — 68 Venner og gjengen: Konformitetspress — 69 Noen tendenser i dag — 70 Oppgaver — 74

5 Sosiale roller — 76 Hva er en rolle? — 76 Fastsatte roller, men ulik rolleatferd — 77 Medfødte og ervervede roller — 78 Formelle og uformelle roller — 78 Krysspress og rollekonflikt — 79 Roller i stadig endring: Kjønnsroller som eksempel — 80

5

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 5

10/04/2019 14:51

INNHOLD

Teatermodellen: Livet er som på en scene! — 81 En metode for å studere normer og roller: Bruddeksperimenter — 84 Den sosialt konstruerte virkeligheten — 85 Konflikt eller harmoni? — 86 Oppgaver — 89

6 Kommunikasjon­og medier — 90 Hva er kommunikasjon? — 91 Massemedienes framvekst — 92 Internett og sosiale medier — 94 Digitalisering — 95 Hvordan påvirker mediene samfunnet? — 96 Fragmentering og individualisering — 105

8

Oppgaver — 106

7 Sosialt avvik og kriminalitet — 108 Hva er sosialt avvik? — 109 Ikke det samme som statistisk avvik — 109 Sosialt avvik er relativt, ikke fast bestemt — 110 Hvem bestemmer hva som er normalt og unormalt? — 111 Sosial kontroll — 112 Avvik eller avviker? — 113 Hva blir oppfattet som avvik? — 115 Positivt og skapende avvik — 115 Kriminalitet — 117 Moralsk forkastelige og uønskede handlinger blir kriminalisert — 117 Hvem havner på skråplanet? — 118 Er det individet eller samfunnet som har skylden? — 119 Hvorfor blir noen kriminelle gjengangere? — 119 Reaksjoner på kriminalitet — 123 Hvorfor straffer vi? — 123 Er straff hensiktsmessig? — 125 Forebygging av kriminalitet — 126 Kriminalitet i et harmoniperspektiv og et konfliktperspektiv — 126 Oppgaver — 128

Del 3

KULTUR­FORSTÅELSE Hijab og gatestil — 132

8 Kultur – menneskelig og mangfoldig — 134

Kultur er både iboende og tillært — 134 Både symbolsk og materielt — 136 Et norsk eksempel — 137 Er kultur evigvarende eller i endring? — 138 Så hva er egentlig kultur? — 140 Kulturmøter og kulturelle grenser — 142 Kultur til ettertanke — 145 Oppgaver — 146

9 Religionens rolle i samfunnet — 148 Hvorfor blir mennesker religiøse? — 148 Religion og identitet — 152 Religion som samholdsskapende — 154 Religion som konfliktskapende — 154 Sekularisering i dag? — 155 Religiøsitet i Norge i dag — 157 Oppgaver — 160

10 Slektskap og familie — 162 Ulike typer slektskap — 163 Arv — 164 Adopsjon og slektskaping — 166 Slektskap og politikk — 168 Slektskapets utvikling i Norge — 170 Oppgaver — 172

Del 4

PRODUKSJON OG ARBEID Økonomisk profitt er ikke det viktigste — 176

11 Arbeid før og nå — 178 Jakt og sanking — 179 Hagebruk — 180

6

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 6

10/04/2019 14:51

INNHOLD

Pastoralisme — 181 Intensivjordbruk — 182 Industrisamfunnet — 184 Etter industrisamfunnet — 185 Penger i samfunn uten kapitalisme — 186 Arbeidsdeling — 188 Oppgaver — 190

12 Arbeid og velferd — 192 Hva er arbeid? — 193 Hvorfor jobber vi? — 199 Arbeidets samfunnsmessige funksjoner — 203 Forskjeller og konflikter i arbeidslivet — 208 Oppgaver — 214

13 Internasjonal økonomi og arbeidsdeling — 216

Internasjonal arbeidsdeling — 217 Hva bestemmer arbeidsdelingen mellom land? — 218 Økt handel og nyliberalisme — 220 Industri og fabrikkproduksjon flyttes til Asia — 221 Dominerende stater i verdensøkonomien: USA og Kina — 221 Transnasjonale selskaper — 223 Én kapitalistisk verdensorden — 223 Mye går bra, men den sosiale ulikheten er høy — 224 Fattige land og fattige grupper i rike land — 225 Er det noen vei ut av fattigdommen? — 227 Transnasjonale selskaper, utflagging og sweat shops — 228 Arbeidsmigrasjon — 229 Splittet befolkning mellom «anywheres» og «somewheres» — 230 Svekket demokrati — 232 Det store dilemmaet — 232 Oppgaver — 234

Del 5

FORDELING AV GODER Alle er russ – eller? — 238

14 Fordeling av goder i samfunnet — 240 Konkurranse om knappe goder — 241 Arv — 242 Marked eller regulering? — 243 Omfordeling – skatt og velferd — 244 Utdanning, helse og omsorg — 245 Ulike politiske ideologiers syn på fordelingsspørsmål — 246 Sjanselikhet eller resultatlikhet — 248 Likestilling — 249 Fordeling av velferd: Behovsprøving eller universelle rettigheter — 249 Hvem har makt over fordelingsprosessene? — 250 Hva er en rettferdig fordeling? — 251 Oppgaver — 253

15 Sosial ulikhet — 254 Sosial bakgrunn — 255 Sosial lagdeling — 257 Sosial klasse — 257 Er sosial ulikhet uunngåelig, og bare negativt? — 261 Sosial mobilitet — 262 Sosial reproduksjon — 263 Kulturell kapital — 264 Sosial ulikhet i Norge i dag — 266 Fattigdom i Norge — 268 Oslo – den delte byen? — 269 Er stor ulikhet skadelig for samfunnet? — 270 Oppgaver — 272

Bildeliste — 274 Register — 275

7

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 7

10/04/2019 14:51

[start del]

DEL 1

Samfunns­ vitenskapelige tenke­måter

MÅL FOR OPPLÆRINGEN ER AT ELEVEN SKAL KUNNE:

– gjøre rede for tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi og bruke dem til å forklare sosiale sammenhenger

– definere begrepet sosial atferd og sammenlikne teorier som forklarer sosial atferd

– gjøre rede for hvordan sosiologer og sosialantropologer går fram for å innhente kunnskap om samfunnet

– gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser med utgangspunkt i egne spørsmål og presentere resultatene

– innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 8

10/04/2019 14:51

Orden i mylderet: Hvordan lever mennesker sammen, for eksempel i millionbyer som Beijing?

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 9

10/04/2019 14:51

På lag med Jesus SOSIALANTROPOLOGEN TONE HØGBLAD HAR LEVD TETT PÅ EN GRUPPE NORSKE PINSEKRISTNE I OSLO TIDLIG OG SENT I LENGRE TID. HUN VILLE FINNE UT AV HVORDAN DET ER Å DRIVE KIRKE OG MISJONERING I NORGE, DER ALLE HAR HØRT OM JESUS KRISTUS, MEN STADIG FÆRRE ER INTERESSERT I DET KRISTNE BUDSKAPET. HØGBLAD VAR MED PÅ GUDSTJENESTER, KIRKEMØTER, MISJONERING, SPILLKVELDER OG ANDRE SOSIALE AKTIVITETER. DENNE FORSKNINGSMETODEN KALLES FELTARBEID.

Høgblad opplevde hvordan religiøse verdier kan komme i konflikt med norske verdier, særlig når det gjelder seksualitet og familiespørsmål. Å leve sammen uten å være gift går for eksempel imot det de pinsekristne står for, mens det stort sett er akseptert ellers i det norske samfunnet. Er det da viktigst å være tro mot det kristne budskapet eller å passe inn i det norske samfunnet? Dette dilemmaet diskuteres stadig i det pinsekristne miljøet.

Sosialantropologer er opptatt av menneskers hverdagsliv. Derfor var Høgblad med på alle typer aktiviteter som menneskene hun fulgte, drev med i dagliglivet. Tro og religiøsitet er nemlig ikke bare noe som skjer

?

i kirka, men vil også påvirke og bli påvirket av den troendes hverdagsliv.

Selv om den norske befolkningen generelt blir mindre troende, vokser de norske pinsekirkene stadig. Basert på egne observasjoner, intervjuer og en aktiv deltagelse i pinsebevegelsen viser Høgblad hvordan pinsekristne har erfart at Jesus deles best i hippe, populærkulturelle og trygge fellesskap. Dette har vært viktig for bevegelsens suksess. //

Kilde Høgblad, Tone (2015). «Jesus står, selv om Dovre faller.» En etnografi om kristnes erfaringer av hverdagsguddommelighet i en norsk by. Oslo: Universitetet i Oslo.

1. Kan du gi eksempler på noen miljøer i nærheten av der du bor, som virker fremmede for deg?

2. Har du noen fordommer mot dette miljøet som kanskje vil påvirke måten du ser miljøet på? Hva vil du gjøre for å være så nøytral som mulig hvis du skal undersøke miljøet?

3. Lag en liste på tre til fem spørsmål eller temaer som du ville ønske å få svar på gjennom å følge miljøet over lang tid.

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 10

10/04/2019 14:51

BRUKTMARKED I FILADELFIAKIRKENS BAKGÅRD.

DANIEL BERGERUD, MARCUS BRUNS OG JOHANNES MELLA SERVERER MAT ETTER GUDSTJENESTEN I FILADELFIAKIRKEN PÅ GRÜNERLØKKA I OSLO.

LOVSANG UNDER GUDSTJENESTEN.

11

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 11

10/04/2019 14:51

1

ilde -

1

Velkommen til s­ osiologi og sosial­antropologi!

det er gode grunner til at fagene sosiologi og sosial­ antropologi er slått sammen til ett fag i videregående skole. De er nemlig ganske like hverandre.

Tradisjonelt var det riktignok forskjeller mellom fagene. Der antropologen studerte teknologisk enkle samfunn langt borte, studerte sosiologen i stedet det moderne samfunnet her hjemme, og der antropologen var opptatt av små lokalsamfunn, tok sosiologen for seg større samfunnssystemer. Noen forskjeller er det fremdeles mellom fagene. I sosiologi bruker man for eksempel mer kvantitativ metode enn i sosialantropologi, det vil si mer bruk av tall, spørreundersøkelser og statistikk.

Det er fordi sosiologer oftere enn antropologer forsøker å beskrive tendenser som gjelder for flere mennesker, for eksempel hele befolkningen i et land.

I dag er det likevel mye mer som samler enn skiller fagene. Sosiologer og antropologer leser mye av den samme forskningslitteraturen. De er opptatt av samme emne: de sosiale relasjonene i et samfunn. Målet for begge fagene er å forstå samfunnet.

Både sosialantropologien og sosiologien kommer i berøring med andre fag, for eksempel økonomi, juss,

Noen antropologer reiser langt for å komme på feltarbeid.

12

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 12

10/04/2019 14:51

Velkommen til ­sosiologi og sosial­antropologi!

1

historie, statsvitenskap, psykologi og biologi. Det er ikke så rart, siden fagene er opptatt av samfunn og dermed alt som er menneskeskapt.

Selv om sosialantropologi og sosiologi har mye til felles, er det også mye som skiller dem. Vi skal gå litt nærmere inn i hvert av fagene for å forstå hva antropologer og sosiologer egentlig driver med. Først sosialantropologi.

HVA GJØR EN ANTROPOLOG? To antropologer reiser ut for å forske omtrent samtidig. Den ene klatrer om bord i et fly på Gardermoen, i ferd med å begynne på en 36 timer lang flytur til en stillehavsøy nær ekvator. Den andre stiger om bord på en buss på Oslo Bussterminal for å ta bussen to timer sørover til hjembyen sin.

Den første antropologen aner ikke hva som er i vente. Det kan være nær sagt hva som helst. En så lang reise er nødt til å by på noe nytt og ukjent. Driver de med magi eller trolldomsutdrivelse? Finnes det noen spennende og uforståelige ritualer der? Hvordan ser hverdagen ut? Den andre antropologen er spent, men på en annen måte. Både hjembyen og innbyggerne er nokså velkjente etter at hun har levd mesteparten av livet der. Sant nok skulle denne antropologen, som ikke er religiøs selv, studere en kristen menighet, men «alle» vet jo hva kristendom er. Hvordan skal man klare å undersøke det kjente med et kritisk blikk?

Det skulle snart vise seg at begge disse antropologene møtte noen sosiale virkeligheter de ikke var forberedt på. Selv om den første antropologen reiste langt av gårde, virket samfunnet der på mange måter velkjent. Ikke bare var menneskene der protestantiske kristne, det var også mye som lignet på janteloven, og de var utrolig opptatt av dugnad. Samfunnet minnet nærmest om et lite stykke Norge på en stillehavsøy.

Den andre antropologen, som jo bare tok en buss til hjembyen sin, møtte ting vi ikke vanligvis assosierer med Norge. Sant nok var de kristne, disse menneskene denne antropologen studerte, men de tilhørte ikke Den norske kirke. I tillegg hadde de enkelte verdier og praksiser som avviker fra det vi kan kalle typisk norsk. Blant disse kan vi nevne en idé om at mannen er overhodet i familien, helbredelse ved bønn og demonutdrivelse. Den i utgangspunktet velkjente hjembyen viste seg med andre ord å kaste et nytt og overraskende lys over et sted antropologen tidligere hadde tatt for gitt.

Bild B

PÅ FELTARBEID Antropologer er opptatt av å gi et detaljert bilde av livet slik det leves hos de menneskene de studerer. Derfor står forholdet mellom mennesker i sentrum.

Dette utgjør en viktig del av det vi kaller kultur. Et av de store spørsmålene

13

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 13

10/04/2019 14:51

1

Velkommen til ­sosiologi og sosial­antropologi!

Dugnad er ikke bare «typisk norsk». Bildet viser dugnad på Marshalløyene, hvor en ny skole­hage blir innviet. Skolebarna skal dyrke grønnsaker som et alternativ til usunn, importert mat.

En representant for høvdingen, gartneren, presten, rektoren og en kulturell ekspert viser god dugnadsånd.

antropologien jobber med, er egentlig: «Hva vil det si å være menneske?»

Antropologer knytter dette spørsmålet til et spesifikt sted. For eksempel: «Hva vil det si å være menneske i en norsk sørlandsby?»

Antropologisk forskning er med andre ord knyttet til spesifikke steder, og antropologer gjør det vi kaller feltarbeid når de forsker. Det vil si at de reiser til et bestemt sted for å undersøke det sosiale livet slik det leves akkurat der, «i felten». Det er gjennom feltarbeidet antropologen får svar på de problemstillingene hun har laget seg på forhånd.

Mange ser for seg at antropologer reiser langt av gårde, til fjerne og eksotiske steder. Det er ikke nødvendigvis tilfelle. Antropologer kan vel så gjerne gjøre feltarbeid på det stedet de har vokst opp, eller der de bor. Det spiller ingen rolle hvor man velger å gjøre feltarbeid så lenge det finnes mennesker der å forske på, enten det er i en norsk by eller på en stillehavsøy.

Uansett hvor feltarbeidet finner sted, gjør antropologisk kunnskap oss i stand til å se vårt eget samfunn med nye øyne. Ved å lese antropologi vil du for eksempel oppdage at mye av det du tar for gitt i dagliglivet ditt, kunne sett helt annerledes ut enn det gjør. Det er med andre ord slik at mye av det vi tenker på som «naturlig», slettes ikke behøver å være det. I stedet viser antropologien oss at vår forståelse av hva som er naturlig, ofte er gjennomført «kulturlig», altså kulturelt bestemt.

For oss i Norge oppleves det for eksempel naturlig at vi er like mye i slekt med vår fars søsters barn som med vår fars brors barn. Men slik er det ikke alle steder og det kan blant annet få følger for hvem det er greit å gifte seg med, som vi skal se i kapittel 10.

14

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 14

10/04/2019 14:51

Velkommen til ­sosiologi og sosial­antropologi!

1

FREMMED, MEN KJENT Et viktig prinsipp for antropologer er at de ønsker å gjøre det fremmede kjent og det kjente fremmed. Det betyr at uansett hvor antropologen reiser, og uansett hvor fremmed den sosiale verdenen virker ved første øyekast, er målet å gjøre den kulturelle virkeligheten forståelig. Det vil si at man må gjøre det som virker fremmed, til noe kjent. For å klare det er det viktig for antropologer å forstå en kultur på denne kulturens egne premisser. Dette er det som kalles for kulturrelativisme.

Ved å lære om antropologi kan du bli oppmerksom på at mye av det du tenker på som naturlig, bare virker sånn på grunn av en etnosentrisk virkelighetsoppfatning. Etnosentrisme betyr at man ser verden fra et bestemt kulturelt ståsted. Din egen kulturelle bakgrunn farger altså din forståelse av verden. Etnosentrisme er sånn sett en motsetning til kulturrelativisme. Det er derfor viktig for antropologer at de er klare over sitt eget etnosentriske ståsted når de søker å forstå en kulturell virkelighet. Det er vanskelig å legge sin egen etnosentriske virkelighetsoppfatning fullstendig fra seg, men det er veldig viktig å prøve.

Slik vi har sett i eksempelet med de to antropologene, kan antropologien også lære oss at vi ikke nødvendigvis behøver å reise langt for å oppleve noe som er en fullstendig fremmed. Samtidig kan vi reise veldig langt for likevel å møte noe som er kjent. Vi må ikke reise til Stillehavet for å oppleve demon­utdrivelse og helbredelse ved bønn. Noen ganger holder det å ta en ekstra titt på det som foregår utenfor stuevinduet ditt. Hvis vi derimot reiser hele veien til Stillehavet, kan vi oppleve at ting vi tenker på som særnorske, som Janteloven og dugnadsånd, er vel så utpreget der som her. Vi er alle mennesker, tross alt.

Søken etter å gjøre det fremmede kjent og det kjente fremmed betyr at nysgjerrighet og undring er grunnleggende drivkrefter for sosialantropologer. Den kjente norske sosialantropologen Fredrik Barth (1928–2016) hadde nettopp undring som sitt faglige ideal.1 Barth mente at undring er viktig både fordi det gjør oss men- Fredrik Barth nesker mer åpne for å bli kjent med annerledeshet, og fordi det setter oss i stand til å tenke annerledes om det vi i utgangspunktet kjenner godt.

1

Bild B

Eriksen 2013.

15

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 15

10/04/2019 14:51

1

Velkommen til ­sosiologi og sosial­antropologi!

HVA FORSKER ANTROPOLOGER PÅ?

Antropologer forsker på nær sagt hva som helst som har med menneskelige forhold og kultur å gjøre. Etnisitet, religion, verdensbilder, økonomisk liv, politikk, arbeid og slektskap er alle sentrale temaer i antropologien. Selv om ulike antropologer jobber med ulike temaer, har alle noen ting til felles. Antropologer er ute etter å studere forholdet mellom mennesker.

Når antropologer studerer økonomisk liv, er de opptatt av å finne ut av hvordan økonomien påvirker sosiale relasjoner, og hvordan sosiale relasjoner påvirker økonomien. Det er for eksempel et kjent fenomen blant butikkeiere på mange ulike stillehavsøyer at det kan være vanskelig å få butikken til å lønne seg. Dette skjer til tross for at varene de selger, er sterkt ettertraktet. Hvordan kan det ha seg?

Ofte har dette med butikkeiernes familierelasjoner å gjøre. Det er en utbredt kulturell norm på stillehavsøyer at man deler de ressursene man har, med familie og slekt. Det betyr også at mange familiemedlemmer forventer å få varer gratis.

Butikkeierne står derfor overfor et vanskelig dilemma. Skal de overholde de kulturelle normene som forteller dem at de skal dele butikkvarene sine med familiemedlemmer, og dermed risikere konkurs? Eller skal de redde butikken ved å bryte de kulturelle normene, og dermed risikere å bli fryst ut av samfunnet? Dette er et vanskelig valg og et dilemma som sier oss noe om hva det vil si å være menneske på en stillehavsøy.

HVA GJØR EN SOSIOLOG? Når du jobber med sosiologifaget, blir du opptatt av å finne de sosiale mønstrene i samfunnet. Sånn sett kan du som sosiologspire sammenlignes med en spion.

Oppgaven til en spion – og til en sosiolog – er å avsløre hvordan noe egentlig henger sammen. Det dreier seg om å observere andres handlinger og å gi en så nøyaktig beskrivelse av dem som mulig. Du kommer til å finne ut at ting ikke alltid er slik de synes å være. Det er så å si sosiologiens første lærdom.

Sosiologi som avsløring finnes det mange eksempler på. Ett er om giftermål. I Norge og andre vestlige land går man ut fra at to personer gifter seg fordi de har så sterke følelser for hverandre. Følelsene binder dem sammen.

Det kan nok være sånn. Men hvor kommer de følelsene fra? Mange vil si at kjærligheten er blind, at den slår ned tilfeldig, og at den «bare er som den er». Kjærligheten blir betraktet som et romantisk mysterium. Men så snart sosiologene begynner å undersøke hvem det er som gifter seg med hverandre, finner de klare mønstre. Kjærligheten slår ikke ned helt tilfeldig, den synes snarere å være styrt i bestemte retninger avhengig av sosial bakgrunn, klasse, inntekt, utdanning, etnisitet og religion. Man gifter seg som oftest med noen fra samme sosiale sjikt eller statusnivå. Når sosial bakgrunn til og med viser

16

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 16

10/04/2019 14:51

Velkommen til ­sosiologi og sosial­antropologi!

seg å påvirke våre kjærestevalg, må vi kunne hevde at den har stor betydning for livet vårt.

Ta et annet eksempel, fra hotellverdenen: Mens romfasilitetene stadig blir bedre, noe som er bra for gjestene, får renholderne det stadig tøffere. Madrassene har blitt så tunge å løfte og håndklærne så mange å vaske at renholderne sliter seg ut. De pådrar seg fysiske belastningsskader og blir sykmeldt. Dette kan man se på som en uforutsett, eller i det minste oversett, konsekvens av å gi mer luksus til gjestene. Konsekvensen blir at de sosiale skjevhetene i samfunnet øker – mer luksus til noen, mer slit for andre.

Det er også andre måter å bedrive avslørende sosiologi på, men dette får holde som eksempler foreløpig. De viser at sosiologi er et sannhetssøkende fag. Vi kan si at sosiologer bruker ulike strategier og metoder for å finne ut sannheten om den sosiale virkeligheten de studerer.

Dette bringer oss over til et annet viktig poeng for mange sosiologer. Det er å analysere samfunnet for så å komme med løsninger til å forbedre det. Sosiologer vokter seg for å moralisere for mye. Samtidig er det riktig å si at mange sosiologer har vært spesielt opptatt av å påpeke ulike skyggesider i samfunnet.

De har vært opptatt av å vise hva som ikke har fungert godt nok, i et forsøk på å skape debatt og sosiale forandringer.

Målet om at sosiologi skal føre til framskritt, har vært en del av faget siden det ble til på 1800-tallet. To av grunnleggerne av faget, Auguste Comte (1798–1857) og Karl Marx (1818–1883), mente begge at det ikke var nok bare å analysere sosiale strukturer. Forskningen skulle også ha praktiske konsekvenser. Som Marx

1

Bild B B B

Sosiologi som avsløring: Hva bestemmer hvem vi gifter oss med?

Og det komfortable hotellrommet – hvor praktisk er det for dem som rydder der?

17

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 17

10/04/2019 14:51

1

Velkommen til ­sosiologi og sosial­antropologi!

uttrykte det: «Filosofene har bare tolket verden på forskjellige måter. Poenget er imidlertid å forandre den.» Kanskje er det du som klarer å finne svar på noen samfunnsproblemer? Det kan hende dersom du blir skikkelig god i sosiologi.

FRIHET OG AVHENGIGHET Når du nå skal gi deg i kast med sosiologi og sosialantropologi, er det ett begrepspar som vil være nyttig fra første stund: frihet og avhengighet. Du kan spørre: Hva er individuelt og opp til hver enkelt person, og hva er bestemt av andre?

Dette er sentrale spørsmål i sosiologien. Vi kan nemlig si at alt sosialt liv foregår i spennet mellom ytterpunktene absolutt frihet og total avhengighet.

Totalt avhengig er et spedbarn som må ha omsorgspersoner rundt seg for å overleve. Absolutt fritt er et menneske strengt tatt aldri. Vi velger jo verken familie, oppvekst, nabolag, nasjon eller økonomisk system å leve i, for bare å nevne noe. Likevel snakkes det gjerne om at vi selv er ansvarlige for livet vi får. Mange deler det synspunktet fordi vi ofte kan kontrollere våre handlinger og bestemme utfallet av dem. Det er dessuten slik at verken familie, slekt eller klasse definerer hvem enkeltindividet er eller blir. Vi har juridisk sett like individuelle rettigheter, i hvert fall i Norge.

Den enkelte behøver imidlertid ikke å føle seg så innmari fri. Tenk for eksempel på inntak til høyere studier. Noen vil kanskje hevde at de som ikke kommer inn på ønsket studieretning, bare kan skylde seg selv. Hadde de bare jobbet hardere på videregående skole, så hadde de fått gode karakterer og kommet inn.

Men hva om mange av dem faktisk var flittige på skolen og i tillegg fikk gode resultater? Høy konkurranse om få studieplasser får de uansett ikke gjort noe med. Det finnes mange tilsvarende situasjoner i livet vårt hvor handlefriheten vår er begrenset av forhold vi ikke rår over. Å forstå at ditt eget liv har sammenheng med det mange andre gjør, er hva sosiologi i bunn og grunn handler om. De rundt oss påvirker ikke bare hva vi gjør, de påvirker til og med hvem vi blir. Vi får altså vår identitet i samspill med andre. I faget kommer du til å lære om hvordan det skjer. Men du kommer også til å lære mye om det motsatte, altså om hvordan individer tenker nytt og begynner å forandre samfunnet. Siden alle samfunn er blitt laget av mennesker, så følger det at de også kan forandres av mennesker.

SOSIOLOGI OG SOSIALANTROPOLOGI ER MER ENN SUNN FORNUFT Faget sosiologi og sosialantropologi handler om livet vårt. Du kommer derfor til å merke at faget kjennes relevant. Du vil oppdage at det er sammenhenger

18

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 18

10/04/2019 14:51

Velkommen til ­sosiologi og sosial­antropologi!

mellom deg på den ene siden og ditt bosted, din familie, politikken og den globale økonomien på den andre.

En del sosiologi og sosialantropologi vil være kjent for deg, for selv om du ennå er relativt ung, har du selv opplevd samtiden som faget har som sitt emne.

Du bare vet at «det er sånn». Men det er nettopp det som gjør faget utfordrende og spennende, fordi det ofte gir det kjente ny mening, utvider vår bevissthet og gir oss en bedre forståelse av virkeligheten rundt oss.

Er det et veldig teoretisk fag? Ikke nødvendigvis. Vi kommer langt med sunn fornuft når vi skal studere samfunnet. Men sosiologi og sosialantropologi skiller seg fra common sense på noen måter. For det første er det sjelden vi stopper opp i våre daglige gjøremål og tenker over meningen med det vi gjør. Vi tar mye for gitt. Sosiologer og antropologer gjør ikke det. De undrer seg, stiller spørsmål til det selvsagte og reiser tvil. For det andre er sosiologer og antropologer mer opptatt av menneskers felles erfaringer enn av sitt eget liv. I motsetning til for eksempel en blogger som skriver om sitt eget liv, vil de undersøke hva de andre gjør, og heve seg over sin egen erfaringshorisont. For det tredje må sosiologer og antropologer drive såkalt ansvarlig tale. Det de hevder om samfunnet, må være til å stole på. Forskerne må derfor være så klare

1

Født fri? Et spedbarn er totalt avhengig av omsorgspersoner for å overleve.

19

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 19

10/04/2019 14:51

1

Velkommen til ­sosiologi og sosial­antropologi!

og tydelige i sin framstilling at andre kan etterprøve påstandene. Her skiller faget seg fra dagliglivet, hvor vi gjerne får lov til å synse i vei på en avslappet måte uten at noen stiller oss til veggs.

Nok snakk, la oss komme i gang, for du skal bli en samfunnsviter. Velkommen­ til sosiologi og sosialantropologi!

KILDELISTE —— Eriksen, Thomas Hylland (2013): Fredrik Barth. En intellektuell biografi. Oslo:

Universitetsforlaget.

20

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 20

10/04/2019 14:51

OPPGAVER

1

Repetisjonsspørsmål 1. Hva vil det si at en antropolog drar ut på feltarbeid?

2. Et viktig prinsipp for antropologer er å gjøre «det fremmede kjent» og «det kjente fremmed». Hva menes med det prinsippet?

3. Hva er forskjellen på kulturrelativisme og etnosentrisme?

4. Hva er forskjellen på kvalitativ og kvantitativ forskning?

5. Sosiologer er blant annet opptatt av institusjonene i et samfunn. Hva menes med begrepet institusjon? Gi noen eksempler.

6. Hva er avslørende sosiologi?

7. Forklar hvorfor begrepsparet «frihet» og «avhengighet» er en sentral motsetning i sosiologifaget.

?

Arbeidsoppgaver 1. Sosiologi og sosialantropologi a) Fagene sosiologi og sosialantropologi er opptatt av at vi ikke skal ta handlinger og verdier for gitt. Sett opp en liste over daglige gjøremål som du føler er «helt naturlige». Tenk over hvorfor du gjør dem, og spør deg selv hvilke verdier som ligger bak hvert gjøremål. (Med verdi mener vi noe du verdsetter. For eksempel pusser vi tenner fordi vi verdsetter å ha god tannhygiene. God tannhygiene er da en verdi for oss.) b) Hvordan kan vi unngå å ta handlinger og verdier for gitt i vårt møte med andre?

2. Undring Barn – og samfunnsforskere – er flinke til å undre seg. Barn kan for eksempel spørre de voksne om hvorfor himmelen er blå. Still noen undrende spørsmål som klassen skal prøve å svare på. Spørsmålene skal dreie seg om sosial samhandling (sosiale relasjoner mellom individer). Eksempel: Hvorfor er det sånn at jenter som regel sminker seg mer enn gutter?

3. Frihet og avhengighet «Frihet» og «avhengighet» er et relevant begrepspar i samfunnsforskningen. Sett opp en vannrett linje med ytterpunktene «Total frihet» på den ene siden og «Total avhengighet» på den andre. Hvor vil du plassere momentene nedenfor på linjen?

• Skoleprestasjoner • Bosted • Kjæreste • Mat (hva du spiser) • Grad av lykkefølelse • Hvor god du er i sport • Klærne du går i • Fritidsinteresser • Rik/fattig • Musikksmak • God helse • Religiøsitet Begrunn plasseringene dine. Sammenlign og diskuter svarene dine med svarene til de andre i klassen.

21

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 21

10/04/2019 14:51

[start del]

DEL 2

Sosialisering

MÅL FOR OPPLÆRINGEN ER AT ELEVEN SKAL KUNNE:

– definere begrepet sosialt system, gi eksempler på struktur og

funksjon i sosiale systemer og gjøre rede for forutsetninger for at sosiale systemer skal kunne bestå

– definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer

– sammenlikne sosialisering i primær- og sekundærgrupper og reflektere over sosialisering som en livslang prosess

– drøfte massemedienes rolle i sosialiseringen – analysere skolen som sosialt system og diskutere tiltak for økt elevmedvirkning

– gjøre rede for ulike former for kommunikasjon mellom

mennesker, diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene

– diskutere årsaker til sosiale avvik og reflektere over samfunnets reaksjoner på sosiale avvik

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 52

10/04/2019 14:52

Søsken kan vÌre viktige i sosialiseringen.

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 53

10/04/2019 14:52

Intimgrensenes sosiologi MIKROSOSIOLOGIEN HANDLER OM HVORDAN VI BEVISST OG UBEVISST FORHOLDER OSS TIL HVERANDRE. DETTE INKLUDERER OGSÅ ANDRES KROPPER (PÅ EN IKKE-SEKSUELL MÅTE). HVILKEN BETYDNING HAR DET HVOR NÆR VI STÅR OVERFOR HVERANDRE FYSISK, OG HVA KAN DET SI OSS OM KJØNNSROLLER?

gjennom studier helt tilbake til 1960-tallet har forskere funnet at vi har et slags «rom» rundt oss som vi gjerne vil kontrollere hvem som får tilgang til. Dette rommet kalles intimsfæren.

Intimsfæren er blitt målt til å være rundt en halv meter til nære venner, familie og kjærester. Bekjentskaper holder vi gjerne på omtrent én meters avstand. Menn holder mer avstand til andre menn enn det kvinner gjør til andre kvinner. Kvinner slipper i større grad fremmede inn i intimsfæren sin. Menn er mer skeptiske.

En gruppe danske forskere ville utforske dette videre med noen nye verktøy. De tok i bruk Bluetooth-teknologien i smarttelefoner for å måle hvordan ferske studenter ved Danmarks Tekniske Universitet forholder

?

seg til hverandre fysisk i løpet av det første semesteret.

Forskerne fant, i tråd med tidligere studier, at de kvinnelige studentene oppholdt seg 12 prosent nærmere hverandre enn de mannlige studentene gjorde, og at mann–kvinne sto nærmere hverandre enn det to menn gjorde.

I tillegg fant de at den fysiske avstanden mellom to som var Facebook-venner var 35 prosent mindre enn mellom to som ikke var det, og at studenter som var fra samme studieretning oppholdt seg nærmere hverandre enn de som ikke var det. // Kilde Birkelund, Jesper F., Tobias Bornakke og Kristoffer­Pade Glavind (2015): «Store Data og Intime ­Detaljer», i Sosiologi i dag, nr. 2/2015.

1. Er dataene til de danske forskerne kvalitative eller kvantitative?

2. Hvordan tror du forskerne gikk fram for å måle disse avstandene før Bluetoothteknologien fantes?

3. Hvilke andre metoder kan en samfunnsforsker bruke for å finne ut mer om intimsfæren?

4. Synes du funnene i undersøkelsen er overraskende? Begrunn svaret.

5. Hvordan ville du gått fram for å få en dypere forståelse av funnene til de danske forskerne?

54

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 54

10/04/2019 14:52

VED HJELP AV BLUETOOTH-TEKNOLOGI HAR DANSKE FORSKERE UNDERSØKT STUDENTERS INTIMSFÆRE.

STUDENTER VED DANMARKS TEKNISKE UNIVERSITET.

HVORDAN TAKLER DU Å STÅ TETT INNTIL FREMMEDE? PÅ T-BANEN I TOKYO HAR MAN IKKE ANNET VALG NÅR DET ER RUSHTID.

55

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 55

10/04/2019 14:52

4

4

Sosialisering

Om du tenker tilbake på den første skoledagen din på videregående skole, hva husker du? Du har sikkert hatt en opplevelse som var litt annerledes enn alle andres, men vi antar at du satt i et klasserom i løpet av dagen og ventet på informasjon fra en lærer, og at du og medelevene dine sluttet å snakke med hverandre da læreren kom inn og ville ha deres oppmerksomhet.1 Du husker kanskje ikke hvilke klær klassekameratene dine hadde på seg, men at de hadde på seg klær, det er sikkert. Det er også rimelig sikkert at ingen lå på bordene, helte brus på gulvet eller sloss. I stedet satt dere pent og pyntelig i klassen med skrivesaker og kanskje en pc.

Hvorfor forsto dere hva som var forventet oppførsel av dere, hvorfor hadde de fleste av dere sannsynligvis nokså like klær, og hvorfor satt dere på stoler og ikke på gulvet?

En del av svaret handler om sosialisering.

Temaet sosialisering er svært sentralt i samfunnsvitenskapen. Det dreier seg om å forstå hvordan vi formes og utvikles som personer av mennesker rundt oss. I dette kapittelet skal du lære om grunnleggende trekk i sosialiseringsprosessen og om typiske trekk ved sosialiseringen i samfunnet vårt i dag.

HVA ER SOSIALISERING? Sosialisering handler om hvordan vi som mennesker blir en del av samfunnet. Vi kan definere begrepet slik: 1

Eksempelet er hentet fra Conley 2013.

Klasserom i Japan.

56

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 56

10/04/2019 14:52

Sosialisering

4

­ rosessen der individet lærer seg normer og verdier og får kunnskaper og p ferdigheter slik at det kan fungere sosialt og intellektuelt sammen med andre i et fellesskap.

Sosialiseringsprosessen dreier seg hovedsakelig om oppdragelse og opplæring i ferdigheter, men den gjelder ikke bare for yngre mennesker, for det er en livslang prosess. Selv et eldre menneske som mot slutten av livet flytter til et sykehjem, må lære seg «atferdskodene» og reglene som gjelder der.

Det sentrale i sosialiseringsprosessen er at vi blir påvirket av andre. Vi kan vise det med noen eksempler. Når barn ser på hvordan voksne hilser på hverandre og selv må hilse på andre, foregår det sosialisering. Når ungdom ser reklame som forteller dem hvordan kroppen ideelt sett bør se ut, foregår det sosialisering.

Når voksne ute i arbeidslivet observerer hvem som tar ordet i møter, og kanskje ser at menn tar ordet oftere enn kvinner, foregår det sosialisering. Det er ikke alt og alle vi blir like mye påvirket av, men om aktørene er betydningsfulle for oss, prøver vi å etterligne dem. Dette er kjernen i sosialiseringsprosessen. Vi blir påvirket av andre, vi lærer av andre, og vi imiterer andre.

Ethvert individ blir sosialisert inn i et allerede eksisterende samfunn som det må tilpasse seg, men det blir ikke bare påvirket og formet av miljøet det vokser opp i, individet utvikler også selvstendighet og egne meninger. Derfor vil det også påvirke samfunnet rundt seg. Vi er dermed både samfunnsskapte og samfunnsskapende vesener.

Sosialisering bidrar både til at samfunnets strukturer består, og til at de forandres. Den eldre generasjonen overfører sine normer, verdier, kunnskaper og ferdigheter til den yngre generasjonen, som tar til seg disse, samtidig som de unge gjerne endrer på noe.

Den eldre generasjonen overfører kunnskap til den yngre generasjonen.

Hva tror du mannen forteller de to guttene?

Guttene og mannen tilhører san­folket, et urfolk som blant annet bor i Namibia, der dette bildet er tatt.

57

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 57

10/04/2019 14:52

4

Sosialisering

Synet på likekjønnede ekteskap kan illustrere det aller siste, nemlig at samfunnet ikke bare er statisk, men at det endrer seg fordi nye generasjoner mener noe annet enn generasjonene før dem. For femti år siden ville ekteskap mellom personer av samme kjønn ha vært utenkelig i Norge. Giftermål var noe som var forbeholdt en mann og en kvinne, og homofili ble sett på som en sykdom. I dag er synet et helt annet. Ikke bare har to av samme kjønn fått en juridisk rett til å gifte seg med hverandre, de kan til og med gifte seg i kirken. Endringen i synet på likekjønnede ekteskap forandret seg gradvis på grunn av politisk engasjement fra sterke enkeltindivider og grupper som over tid klarte å forandre synet til majoriteten i samfunnet. Sosialisering betyr altså ikke at alt må bli som før.

Om et samfunn forblir relativt stabilt eller endrer seg over tid, er delvis knyttet til graden av frihet i sosialiseringsprosessene. Om det er mye frihet, kan det åpne for nye tanker og ideer som skaper forandring i samfunnet. Om det derimot er lite frihet, vil det stenge for nytenkning, og samfunnet vil forbli mer ensrettet og statisk.

Vi vil dessuten minne om at det er mange måter å utvikle sosiale fellesskap på. Sosialiseringen kan derfor være svært forskjellig fra kultur til kultur og fra gruppe til gruppe innenfor en kultur.

VERDIER OG NORMER Synet på hvordan samfunnet bør være, varierer fra kultur til kultur og fra samfunn til samfunn. Man har ulike verdier, det vil si ulike moralske oppfatninger eller ulike synspunkter om hva man skal sette pris på. Noen verdier kan riktignok nesten være universelle, det vil si at de gjelder overalt og til alle tider.

I alle samfunn straffes for eksempel både drap og tyveri fordi man verdsetter henholdsvis menneskelivet og retten til eiendom. Men i det store og hele vil det som verdsettes, variere med tid og sted.

I Norge setter vi for eksempel verdien «likhet» høyt. Alle skal ha like individuelle muligheter til å bli det de vil. Alle barn skal ha like framtidsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn, og det skal ikke være forskjeller på kvinner og menns muligheter til å lykkes i arbeidslivet. Dette er synspunkter vi til og med har lovfestet. Barn og unge har en lovbestemt rett til gratis utdanning, og kvinner har en beskyttende lovgivning mot å bli diskriminert i jobbsammenheng.

Det har ikke alltid vært slik hos oss. Like rettigheter har blitt kjempet fram politisk gjennom de siste to hundre årene. Tidligere var det mye større aksept for ulikhet. Det ble sett på som helt naturlig at en arbeidersønn hadde færre muligheter enn en sønn av eliten, og at kvinner hadde færre yrkesmuligheter enn menn. At tankegangen har endret seg her hjemme, viser at verdier kan endres over tid. De er gjerne varige, men ikke evigvarende.

58

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 58

10/04/2019 14:52

Sosialisering

#metoo-kampanjen i 2017–18 er ett av mange eksempler som kan belyse at uformelle og formelle normer ikke alltid er identiske. En mengde kvinner verden over varslet om seksuell trakassering begått av menn i maktposisjoner. Kampanjen fikk mye plass i nyhetsbildet. I Norge fikk en del saker fra partipolitikken spesielt mye oppmerksomhet. Selv om det i lang tid hadde stått i partienes vedtekter at seksuell trakassering var forbudt (en formell norm), viste det seg likevel at det i praksis hadde vært en stilltiende aksept for

4

Skuespiller Iselin Shumba holder appell under et #metoo-arrangement på Youngstorget i 2018.

at atferd som ble oppfattet som trakasserende, innimellom fant sted (en uformell norm). «Det er bare sånn det er», var nok en vanlig aksepterende tenkemåte. Metoo-kampanjen endret på dette. Flere partitopper måtte gå av etter hvert som medieoppslagene om maktmisbruk og seksuell trakassering tiltok i styrke. Partiene ble tvunget til å ta et oppgjør med sin egen ukultur. //

Verdiene, eller oppfatningene om hva som er rett og galt i et samfunn, kommer til uttrykk gjennom normer. Normer er regler eller stabile forventninger om hvordan man bør oppføre seg i en gitt situasjon. De er enten formelle eller uformelle. De formelle er nedskrevne regler for atferd, for eksempel et skole­ reglement eller Norges lover. De uformelle normene er uskrevne regler, for eksempel å hilse når vi treffer kjente, takke for maten ved middagsbordet og ikke smelle igjen døra rett foran nesa på en annen.

Som oftest sammenfaller de formelle og de uformelle normene i et samfunn.

At de fleste stort sett følger lovene i samfunnet, viser det. De fleste følger loven og slår ikke barnet sitt, for eksempel. Men det er ikke alltid sammenfall. Et eksempel som tydelig viser at det kan være et skille mellom formelle og uformelle normer, er utroskap. De fleste vil fordømme det fordi utroskap bryter en

59

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 59

10/04/2019 14:52

4

Sosialisering

uformell norm om troskap, men samtidig er dette ingen sak for rettsvesenet siden utroskap ikke bryter noen formell norm (lov).

Normer og forventninger vil variere fra situasjon til situasjon og fra gruppe til gruppe. I én sammenheng kan det være forventet å møte opp i dress og slips, mens det i en annen vil bli betraktet som «helt feil!». Disse «atferdskodene» lærer vi oss i løpet av sosialiseringsprosessen både gjennom verbalspråket og kroppsspråket til dem rundt oss. Et skarpt blikk fra en mor kan for eksempel være nok til at en grei tenåring lar være å gå inn i huset med skitne sko.

INNLÆRING AV VERDIER OG NORMER: INTERNALISERING Ofte tenker vi ikke noe særlig over normer eller verdier når vi handler. Vi tar dem helt enkelt for gitt og handler automatisk i tråd med dem. Det er fordi vi gjennom sosialiseringen har internalisert normene og verdiene, det vil si lært dem, tatt dem til oss og gjort dem til en del av oss selv. Vi verdsetter for eksempel hygiene i vårt samfunn, derfor er det en norm å vaske hendene etter at vi har vært på toalettet. Når barna er små, må de ofte bli påminnet om dette gang på gang. Men etter hvert går det av seg selv, barna vasker hendene uten å tenke over det. Da har de internalisert normen, altså tatt normen opp i seg og gjort den til sin egen atferdsregel.

NORMBRUDD: VI BRYTER REGLER! Internaliserte normer påvirker følelsene våre. Det føles riktig å følge normene, og vi får god samvittighet av det. Tilsvarende får vi ofte dårlig samvittighet om vi bryter internaliserte normer. Å lyve, for eksempel, kan kjennes vondt fordi man vet jo med seg selv at man ikke bør lyve. At det kan gjøre vondt å bryte visse normer, fører til at vi i stedet helst følger dem. Normene blir vårt moralske kompass.

Dette betyr ikke at normer alltid følges. Normbrudd skjer, spesielt i dagliglivet: Noen kjører på rødt lys i trafikken når de har dårlig tid, andre raper ved middagsbordet for å være morsomme. Slike eksempler er det mange av.

Styrken og påvirkningskraften til normer har betydning for hvorvidt de følges eller ikke. For eksempel har normen om «ikke å sette seg akkurat rett ved siden av andre på en ellers tom strand» større kraft enn normen om «ikke å sjekke mobilen under bilkjøring». Det vises ved at det er flere brudd på den siste normen enn på den første.

Hvor sterk påvirkningskraften en norm har, er blant annet avhengig av hvem som er avsender og mottaker av normen. Om for eksempel politiet ber noen

60

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 60

10/04/2019 14:52

Sosialisering

4

festdeltagere om å dempe musikken, har det vanligvis større effekt enn om det er naboen som ber om det. Samtidig er normstyrken situasjonsavhengig: Et rap kan kanskje skape munterhet på en pizzakveld med gode venner, men ikke i et høytidelig middagsselskap.

Dessuten er det ikke slik at vi internaliserer alle normer. Etter hvert som vi blir eldre og mer selvstendige, får vi egne meninger, og sannsynligvis vil noen av disse være i strid med rådende normer. Da er sjansen stor for at vi også bryter med dem i handling. Normen «man bør bruke sykkelhjelm» har styrket seg de senere årene. Barn oppdras til å bruke hjelm, og voksne bruker gjerne hjelm når de er sammen med barn for å gå foran som et godt forbilde. Men en del voksne stiller seg mer likegyldig til normen. De synes samfunnet blir for overdrevent opptatt av sikkerhet, og kan droppe hjelm når de skal ut og sykle uten barn.

Om et normbrudd spres og deles av mange, kan normene gradvis endre seg.

Ett eksempel på det er normene for oppførsel på buss og trikk. På 1950-tallet var det vanlig at de yngre nærmest automatisk reiste seg og ga fra seg sine sitteplasser til voksne på trikk og buss. Etter hvert forsvant denne skikken.

De unge som vokste opp på 1970- og 1980-tallet, internaliserte ikke normen, men endret den i stedet. Man kunne fortsatt gå med på å gi fra seg sin sitteplass, men bare til passasjerer som så ut til å trenge en, for eksempel gravide og gamle.

Om eksempelet ovenfor er positivt eller negativt for samfunnet, trenger vi ikke ta stilling til her.

Men vi vil framheve at normbrudd ikke trenger å være noe negativt, det kan noen ganger tvert imot være moralsk ønskelig. I dag vil vi for eksempel hevde at Rosa Parks fra Alabama i USA gjorde noe bra for det amerikanske samfunnet da hun i 1955 nektet å gi fra seg setet sitt på bussen til en hvit passasjer. Hun brøt med raselovene som regjerte i delstaten og fikk fengselsstraff for det. Saken fikk stor oppmerksomhet, både i USA og store deler av verden. Parks ble selvfølgelig fordømt av rasistene, men blant menneskerettighetsaktivister og borgerrettighetsforkjempere ble hun et viktig symbol for kampen mot diskriminering. Hun ble et forbilde som inspirerte andre i kampen for borgerrettigheter. Eksempelet viser at normbrudd kan føre til Rosa Parks (1913–2005). positive samfunnsendringer.

Bild B

61

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 61

10/04/2019 14:52

4

Sosialisering

SANKSJONER: OMGIVELSENE REAGERER PÅ VÅR ATFERD Om vi følger normer eller bryter dem, så er én ting sikkert – og det er at omgivelsene reagerer på vår atferd. Vi sier at omgivelsene reagerer på vår atferd med sanksjoner. En sanksjon er enten belønning for å følge en norm eller straff for å bryte den. Belønningen og straffen varierer, men én typisk belønning er ros og skryt, mens én typisk straff er kjeft og irettesettelse. Hensikten med belønninger eller såkalte positive sanksjoner er å forsterke ønsket atferd («mer av dette!»), mens hensikten med straff eller negative sanksjoner er å korrigere uønsket atferd («ikke gjør sånn!»). Sanksjoner brukes i sosialiseringsprosessen som et virkemiddel for å oppnå sosial kontroll, altså kontroll over oppførselen og væremåten til et individ.

Sanksjoner varierer selvsagt fra miljø til miljø og fra situasjon til situasjon, og akkurat som vi skiller mellom formelle og uformelle normer, skiller vi mellom formelle og uformelle sanksjoner. Formelle sanksjoner gir de som har formell myndighet til å sanksjonere, for eksempel domstolene som gir fengselsstraff, lærere som setter karakterer, juryer som deler ut priser, eller sjefer som fastsetter de ansattes lønn.

Uformelle sanksjoner gis mer privat, av foreldre, venner, arbeidskollegaer, lagkamerater eller andre. Positive sanksjoner kan være smil, skryt, anerkjennelse, gaver og klapp på skulderen og «likes» i sosiale medier, mens negative sanksjoner kan være nedsettende slengbemerkninger, skjenn, midlertidig avvisning, i verste fall vedvarende mobbing og utfrysning.

Siden vi mennesker vanligvis trives i flokk og liker å være sammen med andre, er det å bli fryst ut eller ekskludert fra et fellesskap noe vi absolutt vil

Familien er en primær­ gruppe i sosialiseringen.

62

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 62

10/04/2019 14:52

Sosialisering

4

unngå. Derfor innordner vi oss som regel etter fellesskapets rådende normer.

Når vi følger normene, minker risikoen for negative sanksjoner, samtidig som sjansen for å bli sosialt akseptert og bekreftet øker.

Du kan lese mer om normbrudd og sanksjoner i kapittel 7 om sosialt avvik.

Her i fortsettelsen skal vi se på ulike former for sosialisering og ta for oss hvilke grupper som påvirker vår sosiale utvikling mest.

PRIMÆRGRUPPER OG SEKUNDÆRGRUPPER Normsendere er fagbegrepet for alle dem vi lærer og påvirkes av i sosialiseringen.

I det moderne samfunnet blir vi nærmest bombardert av sanseinntrykk fra vi er små. Det er mange aktører som påvirker og former oss som mennesker, men de som har størst innvirkning på oss, er de såkalte primærgruppene. Primærgruppene står oss nærmest og betyr mest for oss, de gir oss trygghet, anerkjennelse og tilhørighet. Familien og nære venner utgjør vanligvis de to viktigste primærgruppene, men også andre grupper vi tilbringer mye tid sammen med, for eksempel gode arbeidskollegaer eller gode naboer, kan utvikles til primærgrupper der man er fortrolig med hverandre. Normsendere fra disse gruppene har sterk påvirkningskraft på oss fordi de står oss nær og betyr mye for vårt selvbilde og vår identitet.

Primærgruppene er preget av ansikt-til-ansikt-relasjoner der alle kjenner alle og er følelsesmessig bundet til hverandre. Vi er ikke deltagere i mange slike grupper. Til gjengjeld kan vi være deltagere i mange flere sekundærgrupper.

Sekundærgruppene står oss fjernere enn primærgruppene. Vi deltar i dem med en bestemt hensikt eller fordi vi har en felles avgrenset interesse med de andre i gruppa. Kontakten mellom medlemmene kan også her være preget av ansikttil-ansikt-relasjoner, men den er uansett mer overfladisk enn i en primærgruppe.

Noen eksempler på typiske sekundærgrupper er en skoleklasse, de ansatte på en arbeidsplass, medlemmene av et politisk parti eller et ishockeylag. Selv om slike sekundærgrupper generelt påvirker oss noe mindre enn primærgruppene, har de likevel innflytelse på oss, noen ganger stor eller avgjørende. Det er altså ikke bare primærgruppene som har betydning for hvordan vi utvikler oss som individer.

Forskjellene mellom primær- og sekundærgrupper kan være flytende. Eksempelvis kan en skoleklasse, som i utgangspunktet er en sekundærgruppe, utvikles til en primærgruppe om klassemiljøet er godt. Noen kan til og med finne flere fortrolige der enn hjemme i familien. For ungdom er dette relativt vanlig.

Andre grupper vi blir påvirket av, er referansegrupper. Vi sammenligner oss helst med andre når vi vurderer oss selv. I så måte skiller vi mellom positive og negative referansegrupper. En positiv referansegruppe er en gruppe mennesker vi ser opp til og ønsker å bli lik. Vi identifiserer oss med dem. Det kan være snakk om alt fra nærmeste vennegruppe og andre i nærmiljøet til for eksempel kjente

Bild B

63

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 63

10/04/2019 14:52

4

Sosialisering

popartister, idrettsstjerner og forfattere. Alle har vi våre spesielle forbilder. Det vi imidlertid gjerne har felles, er at vi har en tendens til å etterligne forbildene våre. De påvirker derfor atferden og identiteten vår.

En negativ referansegruppe er motsatt en gruppe med mennesker vi ser ned på og distanserer oss fra. Det kan være alkoholikerne på benken utenfor butikken eller personer med et helt annet politisk syn enn det vi selv har.

PRIMÆR- OG SEKUNDÆRSOSIALISERING Mens begrepene primær- og sekundærgruppe handler om hvem du lærer av og blir påvirket av, forteller begrepene primær- og sekundærsosialisering oss noe om hva vi lærer i ulike livsfaser. Begrepene betyr altså ikke det samme, og det er derfor viktig å kunne skille dem fra hverandre.

Begrepene kan riktignok overlappe hverandre, for mye av primærsosialiseringen foregår som regel i primærgrupper, og mye av sekundærsosialiseringen foregår i sekundærgrupper, men det er ikke alltid så enkelt.

Primærsosialisering heter «primær» fordi den kommer først og er viktigst for individet. Den skjer i barnets tidligste leveår. I denne fasen handler det om innlæring av helt grunnleggende basisferdigheter og kunnskaper om rett og galt. Barn må framfor alt lære seg språket, og de må lære å oppføre seg og ta hensyn til andre. På den ene siden fører primærsosialiseringen barn inn i allerede fastlagte roller, som kjønnsroller. På den andre siden oppdras de helst til å uttrykke sin spesielle individualitet, i alle fall i vår kultur.

Primærsosialiseringen skjer for det meste i et samspill med mennesker som barnet har et nært følelsesmessig forhold til, som foreldre, søsken og nær familie.

Men barnet blir fra tidlig alder også påvirket av andre aktører, for eksempel barnehagen og mediene. Denne sistnevnte tendensen der ulike sekundærgrupper påvirker primærsosialiseringen, er klart økende i vår samtid. Det er fordi små barn tilbringer mer tid i barnehage enn før, og fordi de sosialiseres med filmer, dataspill, internett og tv-programmer i et mye større omfang enn før.

Generelt er det nok likevel riktig å si at primærsosialiseringen først og fremst skjer i den nærmeste familien, altså i primærgruppa.

I enkle samfunn, som jeger- og sankersamfunn, er primærsosialiseringen tilstrekkelig. Man vokser tidlig inn i sine generelle roller ved hjelp av sin nærmeste gruppe. I mer sammensatte, komplekse samfunn tvinger det seg fram mer sosialisering. Denne kalles sekundærsosialisering. Her dreier det seg om å lære seg mer spesialiserte roller, ferdigheter og oppgaver for å kunne fungere i samfunnet. Sekundærsosialiseringen foregår på skolen, i idretten, i organisasjoner, på studiesteder, på arbeidsplassene og ikke minst gjennom mediene. Viktige aktører i denne sosialiseringen er gjerne lærere, medelever, ledere og arbeidskollegaer.

64

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 64

10/04/2019 14:52

Sosialisering

FAMILIENS BETYDNING Familien regnes som den mest grunnleggende normsenderen i sosialiseringsprosessen, og den finnes i en eller annen form i alle samfunn. I industrialiserte land, som Norge, er kjernefamilien den vanligste formen. Den består av mor, far og deres barn. Rundt 62 prosent av alle 17-åringer bor med begge sine foreldre (tallet for spedbarn er omtrent 88 prosent).2 Andre familieformer finner vi selvfølgelig også. Mange barn forholder seg for eksempel til flere hjem når foreldrene deres skiller seg og deretter kanskje finner nye partnere igjen. Andre barn kan ha én forelder, atter andre to mødre eller to fedre. I flere andre, mer tradisjonelle samfunn dominerer storfamilien, der flere generasjoner lever sammen under samme tak.

Uansett form har familien stor betydning for hvordan et barn utvikler seg, fordi det er i familien at den viktigste primærsosialiseringen skjer. Samfunnsforskerne bruker i den forbindelse begrepet sosial arv: Verdiene, holdningene og atferdsmønstrene foreldrene har, overføres til barna. Barna lærer av foreldrene.

De etterligner og internaliserer normene deres. Dette får mye å si for barnas atferd på både kort og lang sikt.

Undersøkelser viser at velfungerende eller såkalte ressurssterke foreldre ofte overfører en sosial arv til barna som gjør at de klarer seg godt i samfunnet. Den sosiale arven gis som omsorg, hjelp og støtte som gjør det lettere for barna å gjøre det godt på skolen og etter hvert få seg en høy utdanning. Med 2

4

Storebror (11 år) og lillebror (3 år) med nett­ brett. Små barn møter internett og dataspill i større omfang enn tidligere.

Bufdir.no 2018.

65

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 65

10/04/2019 14:52

4

Sosialisering

Løvetannen er en hardfør plante som kan vokse opp overalt. Den blir derfor brukt som metafor for barn som klarer seg godt, til tross for dårlige oppvekst­ forhold.

utdanning følger gjerne andre goder som interessante jobber og sosiale nettverk. Barna blir som voksne dermed selv ressurssterke, altså personer med ferdigheter, penger og verdifull kunnskap.

Motsatt viser forskning at barn fra problemfylte hjem kan trekke på en sosial arv som virker uheldig. For eksempel viser statistikk at foreldre som hovedsakelig lever av pengestøtte og sosialhjelp fra det offentlige, oftere enn andre får barn som også blir stående utenfor arbeidslivet. Selv om det kan være mange ulike årsaker til denne tendensen, kan noe skyldes foreldrenes manglende evne til å følge opp barna på en god nok måte i oppveksten.3 Om sosialiseringen går riktig ille, kalles den dysfunksjonell. Dysfunksjonelle familier er familier som ikke er i stand til å gi barnet grunnleggende omsorg og trygghet.

Barnemishandling, psykisk vold, incest og alkoholmisbruk kan forekomme. Slike negative opplevelser kan lett sette varige spor og ødelegge for barns framtidige livssjanser.

Men det finnes heldigvis unntak. Noen barn klarer seg fint i voksenlivet til tross for en vanskelig oppvekst. De blir kalt «løvetannbarn», det vil si barn med stor motstandskraft.

Løvetannbarna kan stå som et eksempel på at familiebakgrunn ikke er avgjørende for hvordan det går med oss senere i livet. I noen tilfeller kan andre – som venner, en lærer eller en fotballtrener – ta over deler av sosialiseringen og motvirke den dysfunksjonelle utviklingen. Biologisk arv har selvfølgelig også mye å si, noen er født mer robuste enn andre.

Det er likevel riktig å si at familien har svært stor betydning for sosialiseringsprosessen. Positive forhold i familien kan skape gode utviklingsspiraler for barna, mens uheldige familieforhold kan skape negative. Familien legger alt i alt føringer for de videre livssjansene til barna.

DET OFFENTLIGE KOMMER PÅ BANEN: BARNEHAGEN OG SKOLEN I dag går ni av ti barn i Norge, altså nesten alle, i barnehage. Dette betyr at barnehagen har blitt en viktig normsender i sosialiseringsprosessen. Med barnehagene tar profesjonelle aktører over en del av den sosialiseringen som familien hadde ansvar for tidligere. Har det noe å si?

3

Lorentzen og Nielsen 2008, Frønes 2013, s. 22–24 og s. 84.

66

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 66

10/04/2019 14:52

Sosialisering

4

Det viktigste argumentet for å ha barnehager dreier seg om likestilling. For noen tiår siden var det vanlig at mødre måtte være hjemme med barn under skolealder. Med barnehager fikk kvinner mulighet til å delta mer i yrkeslivet.

Et annet argument for at barn skal gå i barnehage, er at det kan bidra til sosial utjevning. Når barnehagen får mer ansvar for utviklingen til barna, blir familiens betydning mindre for barnas livssjanser. Om barnet kommer fra en familie med mye eller lite ressurser, vil dermed ha mindre å si. Et tredje argument er at det kan bidra til bedre integrering av innvandrerbarn fordi de lærer seg norsk raskere. På den andre siden er det mange som bekymrer seg for at det å gå i barnehage kan føre til stress, spesielt for de yngste barna.

Etter barnehagen tar skolen over den formelle sosialiseringen. Skolen skal først og fremst overføre kunnskaper og ferdigheter til den oppvoksende generasjon, men også fortsette med å formidle sentrale normer og verdier, som i barnehagen. Barna lærer derfor å samarbeide, ta hensyn til hverandre, rekke opp hånda og vente på tur til å snakke, sitte stille og komme tidsnok til timene.

De lærer altså å tilpasse seg andre, samtidig som de lærer ulike fag. Underveis i skolegangen øves de også opp til å tenke mer kritisk og selvstendig.

I Norge har det lenge vært et politisk mål at skolen skal bidra til å utjevne sosiale skiller. Forskerne er uenige om resultatet. Flere hevder at skolen bidrar til å reprodusere sosial ulikhet, det vil si at de som kommer fra velstående

Bild B

67

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 67

10/04/2019 14:52

4

Sosialisering

hjem, oftere gjør det bra, mens de som kommer fra problemfylte hjem, oftere gjør det dårlig. Andre forskere framhever at forskjellene ville vært enda større om det ikke hadde vært for det inkluderende skolesystemet vi har. Elever med spesielle behov har rett til ekstra undervisningstilbud, og dessuten har alle elever en lovfestet rett til individuelt tilpasset opplæring.

dre

Skolen som sosialt system

ialt

Vi kan se på samfunnet som et stort system med mange delsystemer. Systemene kan være på mikronivå (som en vennegjeng eller familie), på makronivå (som staten eller landets økonomiske system) eller på mellomnivå (som skolen eller kommunen).

Et sosialt system kan defineres som et sett av roller som står i et gjensidig forhold til hverandre.

På en skole finnes det mange roller, for eksempel elever og lærere. Når vi analyserer et sosialt system, er vi interessert i å undersøke forholdet og samhandlingen mellom rollene. Vi forsøker å se et mønster i samhandlingen, det vi kaller en sosial struktur. Det finnes mange måter å analysere skolen og andre sosiale systemer på. Vi skal vise én måte.

Å analysere et sosialt system Aller først kan vi finne ut hva som er målet eller hensikten med det sosiale systemet. De fleste sosiale systemer har nemlig et mål eller en hensikt selv om det ikke alltid er direkte uttrykt. For skolens del kan vi si at hensikten er å utdanne hver generasjon til å bli nyttige samfunnsborgere. Det dreier seg om å utvikle de unges ferdigheter, kunnskaper og etiske sinnelag.

Noen ganger kan skjulte hensikter avdekkes.

Et eksempel på det kan være skolesystemet i Sovjetunionen da Josef Stalin ledet landet mellom 1924 og 1953. Der ble lærebøker i historie sensurert slik at Stalin alltid framsto som en helt. Den åpne hensikten var at elevene skulle lære seg historie, den skjulte var å utvikle lojale samfunnsborgere som underordnet seg lederen.

Et interessant skille å studere ved et system er tilsiktede og utilsiktede virkninger ved systemet.

Tilsiktede virkninger er planlagt og ønsket, mens utilsiktede ikke er det. Det finnes mange utilsiktede virkninger i skolesystemet. Når spørreundersøkelser viser at mange elever føler stress, angst og nederlagsfølelse på skolen, så er det utilsiktet.

Det neste vi kan studere, er hvor grensene går for det sosiale systemet. Selv om en skole er et avgrenset system, er det mye utenfor som påvirker det, som politikernes valg, økonomiske rammebetingelser, samfunnets verdisett osv. På den andre siden påvirker skolen også omgivelsene. For eksempel vil et dysfunksjonelt skolesystem, det vil si et skolesystem som ikke virker etter hensikten, føre til at mange dropper ut av skolen. Det kan føre til økte utgifter for staten. Et sosialt system samvirker altså med omgivelsene på forskjellige måter. Vi må se på disse sammenhengene for å forstå helheten.

Rollene og normene i et system er svært relevant for å forstå den sosiale strukturen. På skolen finnes det mange roller: rektor, avdelingsledere, lærere, rådgivere, vaktmestere, renholdere, for ikke å snakke om elevene. Hvordan rollene utfyller hverandre eller står i konflikt, kan være en inngang til å studere hvordan et skolesystem fungerer. Hver skole vil også ha et komplekst samspill mellom formelle og uformelle strukturer, mellom regelverket på den ene siden og hvordan det faktisk foregår på den andre. Dette samspillet kan variere fra skole til skole.

Spesielt interessant kan en maktanalyse være. Med makt mener vi evnen til å få sin vilje igjennom til tross for andres eventuelle motvilje. Noen har mye formell makt, som rektor for

68

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 68

10/04/2019 14:52

Sosialisering

eksempel. Men også alle de andre i skolesystemet, som elever, foresatte, lærere, avdelingsledere og vaktmestere, har formelle rettigheter og dermed makt. I tillegg kan vi analysere hvordan den uformelle makten er fordelt i systemet. Sannsynligvis avviker den mer eller mindre fra den formelle strukturen. For eksempel kan personer med lite formell makt ha stor reell makt. En lærer kan få alle de andre lærerne med seg i en protest mot rektor. Motsatt kan en ha mye formell makt, men lite reell makt, for eksempel en lærer som ikke blir respektert av elevene i klasserommet.

Vi kan også undersøke hvor hierarkisk eller flat maktstrukturen er. Jo mer skolen har av over- og underordnede roller, desto mer hierarkisk er strukturen. Motsatt kan vi forenklet si at jo mer makt som gis til elevene, desto flatere er maktstrukturen, for flat maktstruktur innebærer jevnbyrdighet. Hvis vi sammenligner det norske skolesystemet med mange utenlandske, er maktstrukturen relativt flat hos oss. I lovverket legges det for eksempel mye vekt på elevmedvirkning.

Hva må til for at et sosialt system skal bestå?

En annen måte vi kan analysere sosiale systemer på, er å studere delene som må fungere for at systemet skal kunne bestå. Her vil vi kort nevne fem forhold:

4

• Rekruttering. Skolen må ha rekruttering, altså søkere. Uten søkere blir det ingen skole.

• Sosialisering: Nye elever må være villige til å gå inn i elevrollen og tilpasse seg skolens kultur.

Det dreier seg om å akseptere reglene og verdiene på skolen. Om sosialiseringen går dårlig, vil det bli bråk, konflikt og dårlig læringsmiljø.

• Produksjon. Et hvert system må frambringe noe av verdi for at det skal kunne overleve. På skolen får alle ideelt sett noe igjen for jobben de legger ned. Lærerne får lønn, mens elever får faglig kompetanse.

• Fordeling av goder og byrder: Goder i skolesystemet er blant annet undervisningstimer, lønn til ansatte og lærebøker. Byrdene er alt arbeidet som må legges ned av både elever og ansatte. Fordelingen kan bli godtatt og skape harmoni, eller i motsatt fall ikke bli godtatt og skape konflikt. En konflikt som stadig dukker opp, handler om lekser.

• Kontroll: Alle skoler har et reglement. Å bryte med reglene fører til negative sanksjoner, for eksempel en nedsatt karakter i atferd. En skole bruker også uformell kontroll, for eksempel når lærere veileder enkeltelever i timene sine.

Et sosialt system som ikke klarer å ivareta disse fem delene, får problemer med å fungere. Blir problemene for store, kan systemet til slutt gå i oppløsning. Det gjelder for alle sosiale systemer, for alt fra en liten vennegjeng til en stor stat. //

VENNER OG GJENGEN: KONFORMITETSPRESS Allerede i barnehagealder blir jevnaldrende sentrale normsendere. Man tilbringer mye tid sammen og lærer mer om å forholde seg til hverandre, spesielt gjennom lek og spill. I skolealder, og spesielt i tenårene, blir påvirkningen som regel enda sterkere. Det oppstår et såkalt konformitetspress, det vil si et press om å være lik de andre og gjøre som de andre. I vennegjengen må man følge visse normer og atferdskoder for å bli akseptert og inkludert av de andre.

Hvis man ikke oppfører seg som forventet eller skiller seg for mye ut, kan man lett bli oversett eller utelatt fra vennegjengen. Ungdommer er av den grunn spesielt nøye med å følge normene og atferdskodene i sin egen vennekrets.

Det kan dreie seg om å høre på den «riktige» musikken, gå med de «riktige»

69

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 69

10/04/2019 14:52

4

Sosialisering

klærne eller si bestemt ja eller nei til ulike rusmidler. Det gjelder å holde seg inne med sine venner eller med referansegruppa, altså med dem man ser litt opp til og ønsker å være sammen med.

Samfunnsvitere er enige om at jevnaldrende har mye å si for sosialiseringen, spesielt i tidlig ungdomsalder. Men hvor stor betydning jevnaldrende har i denne fasen, er de uenige om. Har de større påvirkningskraft enn foreldrene, for eksempel?

Tradisjonelt har samfunnsviterne ment at nære venner er de viktigste i ungdomstiden, fordi det er de man har mest kontakt med og mest nærhet til i disse årene. Andre forskere hevder at foreldrene er viktigst også i ungdomsfasen.

De peker da på resultater i nyere studier som viser at ungdommer i dag fester mer lit til foreldrene sine enn til de nærmeste vennene når det gjelder religion, rusmidler, politikk, mat, utdanning og yrkesvalg. De lytter altså generelt mer til foreldre enn til venner. Det er bare ett unntak – i spørsmålet om hvordan de skal kle seg − da hører de mer på de jevnaldrende vennene.4 Ett er i alle fall sikkert, og det er at både foreldre og nære venner er sentrale normsendere. Men det finnes flere. Noen andre sentrale er medier, arbeidsplassen, militæret, ulike foreninger og organisasjoner.

NOEN TENDENSER I DAG Sosialiseringsprosessen endrer seg i takt med at samfunnet endrer seg. Er det noe ved sosialiseringen akkurat nå som er verdt å merke seg? Nedenfor har vi plukket ut fire utviklingstendenser som jevnlig blir omtalt og diskutert av samfunnsvitere.

Familiens funksjonstømming?

Familien har tradisjonelt hatt mange funksjoner for både individ og samfunn.

Den har sørget for oppfostring av barn og vært et viktig økonomisk og sosialt fellesskap. Flere hevder imidlertid at familien har mindre betydning nå enn for bare noen tiår tilbake. Man snakker om familiens funksjonstømming, altså at familien har blitt tømt for noen oppgaver.

Man mener for det første at familien ikke lenger har en avgjørende økonomisk funksjon. En kvinne er ikke lenger avhengig av å finne en mann til å forsørge seg, og både skilsmisser og singelliv har generelt blitt mer vanlig.

For det andre tar som oftest ikke familien lenger hånd om de eldre når de blir syke. De plasseres i stedet på sykehjem. For det tredje har andre enn familien overtatt mye av sosialiseringen. Alt fra barnehager, skolefritidsordninger og skoler til idrettsforeninger, medier og arbeidsliv har overtatt store deler av 4

Bakken 2016, Øia og Vestel 2014.

70

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 70

10/04/2019 14:52

Sosialisering

4

Friidrettsutøver Jakob Ingebrigtsen samarbei­ der tett med foreldrene Tone og Gjert. Det er helt spesielt å være europa­ mester, men ellers er ikke Jakob så uvanlig: Ungdom i Norge har stort sett et godt forhold til foreldrene sine.

den funksjonen. I hvilken grad denne beskrivelsen stemmer, kan diskuteres.

Som vi tidligere har nevnt, viser gjentatte studier at familien fortsatt har stor betydning for livssjansene til et barn.

Generasjonskløften som forsvant Nyere forskning5 viser gjennomgående to nye utviklingstrekk når det gjelder sosialisering: Det ene utviklingstrekket er at båndene mellom ungdom og foreldre er blitt forsterket de senere årene. Det andre er at ungdomsgenerasjonene siden årtusenskiftet har blitt mer pliktoppfyllende og lydige sammenlignet med ungdomsgenerasjonene før dem. Disse to utviklingstrekkene hører sammen.

Noen forskere har kalt utviklingen for «generasjonskløften som forsvant».

I hele etterkrigstiden har det nemlig eksistert en generasjonsmotsetning mellom foreldre og ungdom. Hver ungdomsgenerasjon har stått i opposisjon til sine foreldre. De har markert avstand og løsrevet seg. Det er ikke tilfellet lenger.

Ungdomsgenerasjonene som vokser opp nå, er svært lydige og «ordentlige», de drikker mindre, røyker mindre og begår mindre kriminalitet, og de har i større grad enn før foreldre som rollemodeller. Ungdomsgenerasjonen er dessuten spesielt opptatt av å få seg utdanning og bli til noe. De blir derfor kalt «generasjon lydig», «generasjon perfekt» og lignende. Årsakene til denne utviklingen kan være sammensatte. Her er noen mulige forklaringer på det økte «generasjonssamarbeidet», om vi kan kalle det det: • Foreldrene har blitt mer imøtekommende overfor ungdommen. De involverer seg mer og bruker mer tid på dem i oppveksten.

5

Bild B

Bakken 2016, Øia og Vestel 2014.

71

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 71

10/04/2019 14:52

4

Sosialisering

• Oppdragelsen er mindre autoritær enn før. Det oppstår dermed mer nærhet mellom foreldre og barn og ungdom.

• Ungdommer har mye press på seg. Jenter skal helst være «alt på en gang»: vakre, populære, godt trent og ha gode karakterer. Gutter kan kjenne på det samme, samtidig som flere av dem sliter mer enn jenter med å lykkes på skolen. Hjemmet blir da en «trygg havn» å søke tilflukt i.

• I og med at barn bruker mer og mer tid i barnehagen og på skolen, blir oppveksten også mer regulert og kontrollert. Barna blir dermed vant til å føye seg etter de voksne.

• Ny digital teknologi og sosiale medier fører dessuten til mer kontakt mellom ungdom og foreldre. Samtidig øker foreldrenes kontrollmulighet – de unge er online og kan alltid nås.

• Unge bor hjemme mye lenger enn før. De får dermed mer kontakt med foreldrene enn tidligere.

Som du ser, er forklaringene mange, og det finnes også andre tolkninger.

Omvendt sosialisering: Barn og ungdom som sosialiserer de eldre Sosialisering dreier seg for det meste om hvordan de eldre oppdrar og lærer opp de yngre. Men i vårt moderne samfunn er det også tendenser til det motsatte, at den yngre generasjonen lærer opp den eldre. Det er to sentrale årsaker til dette.

Den første er at samfunnet vi lever i nå, endrer seg svært raskt. Teknologi man brukte for bare to tiår siden, er allerede utdatert. Dette fører til at barn og unge kan ha vel så god kompetanse i ny teknologi som de voksne. Noen ganger er den til og med bedre, og da kan opplæringen gå motsatt vei, altså fra de yngre til de eldre: Det kan være ungdommen i huset som viser foreldrene de siste mobilfunksjonene, og som lærer bestemor å betale regninger på internett.

Den andre årsaken til omvendt sosialisering er knyttet til innvandring. Innvandrerbarn som har vokst opp i Norge, kan både ha bedre språkkunnskaper og være bedre integrert i samfunnet enn sine foreldre. De kan dermed i visse tilfeller måtte hjelpe foreldrene til å orientere seg i samfunnet. Selv om innslaget av omvendt sosialisering har økt, er det fortsatt slik at sosialisering stort sett dreier seg om en kulturoverføring fra voksne til barn.

Omvendt sosialisering er forresten et godt eksempel på at sosialisering er en livslang prosess. Når samfunnet endrer seg sosialt og teknologisk, kan det være vanskelig å fungere i det om man ikke selv har evne til å endre seg.

72

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 72

10/04/2019 14:52

Sosialisering

4

Kulturell frisetting En siste tendens vi vil nevne, dreier seg om individualisering. Tradisjonelle rolle- og autoritetsmønstre har blitt svekket og blitt erstattet av økt individuell frihet. Dette er en tendens som har foregått i noen tiår allerede, hevder mange samfunnsvitere.

Samfunnsforskeren Thomas Ziehe (f. 1947) kaller tendensen for kulturell frisetting.6 De unge har blitt sluppet fri kulturelt sett. De er i mye mindre grad styrt av tradisjoner og av foreldrenes stilling i samfunnet sammenlignet med tidligere generasjoner. Tidligere var det en selvfølge at foreldrene skulle overføre sine verdier, kunnskaper og ferdigheter til barna, og at barna nærmest ble som dem. Slik er det ikke lenger. Samfunnet har endret seg så mye og så raskt at foreldrenes erfaringer ikke lenger er like relevante. Sekundærsosialisering har tatt mer over. Ny teknologi, sosiale medier og populærkultur preger sosialiseringen. Dessuten har samfunnet blitt mer og mer tolerant, noe som gir de unge frihet til selv å velge personlig stil og levemåte.

Ziehe mener at kulturell frisetting har ført til at vi har gått fra et skjebnesamfunn til et valgsamfunn. De unge former sitt liv selv, de arver det ikke.

Et tilsynelatende paradoks i utviklingen er at de unge ikke tar mer avstand til sine foreldre når de er så kulturelt frisatt.

Man skulle tro at kulturell frisetting ville ha ført til det motsatte, til opprør mot tradisjonene og mot foreldrene, men det er jo ikke tilfellet lenger. Som vi så under overskriften «Generasjonskløften som forsvant», har forholdet generelt mellom ungdom og foreldre kanskje aldri vært bedre. Det gjelder ikke bare for Norge, men også for mange andre vestlige land. Ziehe forklarer paradokset på to måter: For det første er ikke tradisjoner noe å slåss mot så lenge man fritt får velge å ta dem til seg eller ikke. Ungdom opplever ikke lenger at tradisjoner truer eller undertrykker dem. For det andre er foreldre generelt opptatt av å sette barnets egne preferanser i fokus, noe som gjør at barnet føler seg sett og forstått. Foreldre er mindre belærende og moraliserende enn før, hevder Ziehe. Av disse to grunnene knytter ungdom seg til foreldrene sine selv om de er kulturelt frisatt.

Flere forskere har argumentert imot påstanden om at individualisering er den dominerende tendensen i vår tid. De peker eksempelvis på at sosial bakgrunn fortsatt viser seg å ha mye å si for de unges valg av utdanning og videre karrieremuligheter i arbeidslivet. Individet er derfor ikke så fritt som Ziehe og de andre vil ha det til. Det er snarere mer styrt av sosiale forhold.7 Thomas Ziehe (f. 1947).

6 7

Bild B

Ziehe 2011, s. 71–87.

Se for eksempel Krange og Øia 2005.

73

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 73

10/04/2019 14:52

4

Sosialisering

KILDELISTE —— Bakken, Anders (red.) (2016): Ungdata 2016. Rapport 8/16. Oslo: NOVA. —— Bufdir.no (2018): «Registrert bosted blant barn 0–17 år», Tønsberg, https://

www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Familie_omsorg_og_ relasjoner/Barns_familier/ (lastet ned 14.10.2018).

—— Conley, Dalton (2013): You may ask yourself. An introduction to thinking like a sociologist. New York: W.W. Norton & Company.

—— Frønes, Ivar (2013): Å forstå sosialisering. Oslo: Gyldendal.

—— Krange, Olve og Tormod Øia (2005): Den nye moderniteten. Ungdom, individualisering, identitet og mening. Oslo: Cappelen Akademisk.

—— Lorentzen, Thomas og Roy A. Nielsen (2008): Går fattigdom i arv?

Langtidseffekter av å vokse opp i familier som mottar sosialhjelp. Rapport 14. Oslo: Fafo. https://www.fafo.no/media/com_netsukii/20056.pdf (lastet ned 14.10.2018).

—— Ziehe, Thomas (2011): «’Post-avtradisjonalisering’. Betraktninger rundt det endrede stemningsleiet som preger dagens ungdom», i Kvernbekk, Tone (red.): Humaniorastudier i pedagogikk. Pedagogisk filosofi og historie, Oslo: Abstrakt forlag.

—— Øia, Tormod og Viggo Vestel (2014): «Generasjonskløfta som forsvant.

Et ungdomsbilde i endring», i Tidsskrift for ungdomsforskning, 14/1:99–133.

Oslo: NOVA.

Repetisjonsspørsmål 1. Gi en definisjon av begrepet sosialisering.

2. Hvordan imiterer (etterligner) vi andre i sosialiseringsprosessen?

Gi eksempler.

3. Hva er internalisering?

4. Gi eksempler på noen formelle og noen uformelle normbrudd.

5. Hvorfor følger vi som regel normene?

6. Hva er en normsender? Gi eksempler på noen sentrale normsendere i samfunnet vårt, og forklar hvorfor de er sentrale.

7. Forklar begrepene primærgruppe og sekundærgruppe.

8. Hva læres i primærsosialiseringen, og hva læres i sekundærsosialiseringen?

9. Hva er sosial arv?

10. Hva menes med uttrykket «familiens funksjonstømming»?

11. Hvordan har forholdet mellom ungdom og foreldre endret seg de siste tiårene?

12. I hvilke tilfeller kan såkalt omvendt sosialisering skje?

13. Forklar hva samfunnsforskeren Thomas Ziehe mener med begrepet kulturell frisetting.

74

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 74

10/04/2019 14:52

OPPGAVER

4

Arbeidsoppgaver 1. Normer og verdier a) Skriv ned fem normer du er vant med fra livet ditt. b) Tenk over hvilke verdier som ligger bak normene, og skriv dem ned. c) Finn ut om disse fem normene og verdiene eksisterte for hundre år siden. d) Tenk over: Hvor kommer de fem normene og verdiene fra? Hva er hensikten med dem?

2. Normer før og nå a) Intervju en eldre person og spør personen ut om hvilke normer som var sentrale den gang personen var ung. Finn ut: • Hva er likt med normene i vår tid?

• Hva er ulikt? b) Prøv å gi forklaringer på hva som har ført til at noen normer har holdt seg stabile, mens andre har endret seg.

?

3. Hvem eller hva har påvirket deg? a) Skriv ned en liste over normsendere som har påvirket deg gjennom livet. b) Hvem har påvirket deg mest? Sett opp en rangering av normsenderne. c) Se på hvilke klær du har på deg i dag. Hvem har påvirket din klessmak og dine klesvalg?

4. Sosial arv Foreldre kan sosialisere sine barn ulikt. For eksempel kan noen foreldre legge vekt på å utvikle selvstendighet og uavhengighet hos barnet, mens andre foreldre kan legge mer vekt på lydighet og disiplin. La oss si at vi skal vurdere akkurat disse to oppdragelsesformene opp mot hverandre. Tenk over: a) Hvilken av dem er mest typisk i vår tid? b) Har foreldrenes sosiale bakgrunn noe å si for hvordan de sosialiserer ungene sine? c) Kan den sosiale arven man får fra sine foreldre, påvirke om man lykkes i samfunnet som voksen?

Begrunn svarene dine. Diskuter spørsmålene i klassen.

5. Skolen som sosialt system Du har fått i oppdrag å undersøke skolen din som sosialt system. Målet med undersøkelsen er å komme med forslag til noen tiltak for å forbedre skolen, særlig for å få til økt elevmedvirkning. Bruk forslaget til analyse på s. 68–69 og se særlig på disse punktene: • Hva er målet/hensikten til skolen?

• Er det noen tilsiktede/utilsiktede virkninger ved systemet?

• Hvilke påvirkninger har skolen på samfunnet utenfor – og hvordan blir skolen påvirket av samfunnet?

• Hvilke roller finnes i systemet, og hva er forholdet mellom dem? Hvem gjør hva?

• Makt – hvem har formell makt, og hvem har uformell makt? Hvem bestemmer?

Hva slags tiltak vil du foreslå for at elevene skal få økt medvirkning?

75

100594 GRMAT Sosiologi og sosialantropologi 190101.indb 75

10/04/2019 14:52