Sosial selvoppfatning og livsmestring i skolen: Utdrag

Jorun Buli-Holmberg og Christian Blomeid Engebretsen

Sosial selvoppfatning og livsmestring i skolen

Forord Hensikten med denne boka er å synliggjøre den betydningen sosial selvoppfatning har for elevers livsmestring. Bokas tema har relevans for livsmestring, som er trukket fram som et satsingsområde i skolen relatert til elevenes psykiske helse. Psykisk helse har betydning for elevers velvære på skolen. Mange elever sliter psykisk, og dette får betydning for deres skolesituasjon. Det er elevene som erfarer og tolker det som skjer på skolen. For å studere sosial selvoppfatning og livsmestring i et elevperspektiv ønsket vi derfor å få tak i elevenes historier om deres liv på skolen. For oss har det vært lærerikt å få dybdeinnsikt i hvordan elevene opplever sitt skoleliv, og hvordan det sosiale livet på skolen påvirker utviklingen av deres sosiale selvoppfatning og evne til livsmestring. Elevhistoriene har mange likhetstrekk, men også forskjeller. De temaene som kom fram i elevfortellingene, danner utgangspunkt for de indikatorene for sosial selvoppfatning som vi presenterer i denne boka. Vi tror disse sosiale indikatorene kan bringe inn en ny dimensjon i skolens arbeid med livsmestring. Det å få innsikt i elevens erfaringer knyttet til teori om sosial selvoppfatning kan være nyttig for dem som arbeider i skoleverket, og for lærerstudenter som skal ha sitt framtidige arbeid i skolen. Denne bokas innhold er særlig rettet mot lærere som til daglig møter elevene, og som skal være en støtte for dem i utviklingen av sosial selvoppfatning og livsmestring. Vi retter en stor takk til de elevene som har vært villig til å fortelle sine historier; uten deres fortellinger hadde det ikke blitt en bok.

Asker, januar 2022 Jorun Buli-Holmberg og Christian Blomeid Engebretsen

5

Innhold Forord......................................................................................................................... 5 Kapittel 1 Introduksjon ............................................................................................................. 11 Bokas formål og fokus ............................................................................................. 11 Framgangsmåte for å skaffe innsikt i elevenes livsverden ............................... 12 Problemstilling og intervju .............................................................................. 12 Etiske hensyn .................................................................................................... 13 Bakgrunnen til de elevene som bidro med sine livshistorier .................... 13 Bearbeiding og analyser av elevenes livshistorier ...................................... 14 Hvordan begrepet selvoppfatning forklares og dannes .................................... 15 Livsmestring ............................................................................................................. 16 Sosial selvoppfatning relatert til livsmestring .................................................... 18 Psykososialt læringsmiljø og elevers sosiale kompetanse ............................... 19 Det psykososiale miljøets betydning for sosial selvoppfatning og livsmestring .............................................................................................................. 20 Bokas oppbygning ................................................................................................... 21 Spørsmål til refleksjon .......................................................................................... 21 Kapittel 2 Sosial selvoppfatning ............................................................................................ 22 Ulike teoretiske retninger knyttet til selvoppfatning ......................................... 22 Ulike forståelser av og aspekter ved sosial selvoppfatning ............................. 25 Inngang til å forstå elevers sosiale selvoppfatning ............................................ 26 Sentrale indikatorer for sosial selvoppfatning .................................................... 28 Personlig verdi ................................................................................................... 29 Sosial sammenligning ...................................................................................... 29 Andres vurderinger .......................................................................................... 30 Personlige mål ................................................................................................... 30

7

innhold

Beskyttelsesstrategier ..................................................................................... 31 Sosial selvoppfatning inkludert i skolens arbeid med livsmestring ................ 31 Spørsmål til refleksjon .......................................................................................... 32 Kapittel 3 Personlig verdi ......................................................................................................... 33 Personlig verdi og betydning for sosial selvoppfatning .................................... 33 Elevfortellinger om personlig verdi ....................................................................... 35 Vennerelasjoner ................................................................................................ 35 Mestring av fysiske ferdigheter ..................................................................... 35 Venner betyr mer enn skolefaglige prestasjoner ........................................ 37 Tilrettelegging for arbeid med personlig verdi og livsmestring ....................... 38 Bygging av positive vennerelasjoner ............................................................. 39 Utvikling av fysiske ferdigheter ...................................................................... 41 Utvikling av motivasjon for skolefaglig innsats ........................................... 43 Personlig verdi inkludert i arbeidet med livsmestring ....................................... 44 Spørsmål til refleksjon .......................................................................................... 45 Kapittel 4 Sosial sammenligning ............................................................................................ 46 Sosial sammenligning og betydning for sosial selvoppfatning ....................... 46 Elevfortellinger om sosial sammenligning .......................................................... 47 Annerledeshet .................................................................................................. 47 Utseende ............................................................................................................ 48 Materielle verdier ............................................................................................. 50 Tilrettelegging for arbeid med sosial sammenligning og livsmestring .......... 50 Verdsetting av annerledeshet ........................................................................ 51 Verdsetting av andre verdier enn utseende ................................................ 53 Endring av holdninger til materielle verdier ................................................ 55 Sosial sammenligning inkludert i arbeidet med livsmestring .......................... 56 Spørsmål til refleksjon .......................................................................................... 57 Kapittel 5 Andres vurderinger ................................................................................................ 58 Andres vurderinger og betydning for sosial selvoppfatning ............................ 58 Elevfortellinger om andres vurderinger ............................................................... 60 Positive vurderinger ......................................................................................... 60 Skjulte vurderinger ........................................................................................... 61 Synlige vurderinger .......................................................................................... 62

8

innhold

Lærervurderinger .............................................................................................. 63 Tilrettelegging for arbeid med andres vurderinger og livsmestring ............... 65 Vektlegging av positive vurderinger ............................................................. 66 Å lære å tolke skjulte vurderinger ................................................................. 67 Å lære å møte synlige vurderinger ................................................................ 68 Konstruktive og positive lærervurderinger .................................................. 70 Andres vurderinger inkludert i arbeidet med livsmestring .............................. 71 Spørsmål til refleksjon .......................................................................................... 71 Kapittel 6 Personlige mål ......................................................................................................... 72 Personlige mål og betydning for sosial selvoppfatning .................................... 72 Hvem ønsker jeg å være, og hvem er jeg egentlig? .................................... 73 Hva forventer eleven av seg selv? ................................................................. 74 Elevfortellinger om personlige mål ....................................................................... 75 Sosial anerkjennelse ........................................................................................ 75 Sosial status ...................................................................................................... 76 Mestringsforventninger .................................................................................. 77 Tilrettelegging for arbeid med personlige mål og livsmestring ....................... 78 Å verdsette hverandre gjennom sosial anerkjennelse .............................. 79 Utvikling av positive sosiale roller og status ............................................... 80 Realistiske mestringsforventninger .............................................................. 81 Personlige mål inkludert i arbeid med livsmestring .......................................... 82 Spørsmål til refleksjon .......................................................................................... 82 Kapittel 7 Beskyttelsesstrategier .......................................................................................... 83 Beskyttelsesstrategier og deres betydning for sosial selvoppfatning ............ 83 Elevfortellinger om beskyttelsesstrategier ......................................................... 85 Verbale tilbakemeldinger ................................................................................ 85 Neglisjering og flukt ......................................................................................... 86 Fysiske motangrep ........................................................................................... 88 Selvregulering ................................................................................................... 89 Tilrettelegging for arbeid med motstandsdyktige beskyttelsesstrategier .... 90 Å støtte utvikling av motstandsdyktige beskyttelsesstrategier .............. 91 Å lære å gi hensiktsmessige verbale tilbakemeldinger ............................. 92 Å utvikle hensiktsmessige strategier for neglisjering og flukt ................. 93 Å tilrettelegge for å hindre fysiske motangrep ........................................... 94 Å utvikle evne til selvregulering .................................................................... 95

9

innhold

Motstandsdyktige beskyttelsesstrategier inkludert i arbeidet med livsmestring .............................................................................................................. 96 Spørsmål til refleksjon .......................................................................................... 96 Kapittel 8 Systemisk arbeid med sosial selvoppfatning og livsmestring i skolen ..... 97 Et elevperspektiv på sosial selvoppfatning og livsmestring ............................. 97 Tilrettelegging for livsmestring basert på kunnskaper om sosial selvoppfatning .......................................................................................................... 98 Systemisk arbeid med å bygge positive relasjoner i det psykososiale miljøet ........................................................................................................................ 99 Systematisering av skolens arbeid med sosial selvoppfatning og livsmestring .............................................................................................................. 101 Kartlegging av psykososiale miljøbetingelser for utvikling av positiv sosial selvoppfatning .......................................................................... 103 Tiltak knyttet til sosial selvoppfatning og livsmestring ............................. 105 Vurdering av om tiltakene knyttet til sosial selvoppfatning og livsmestring virker ............................................................................................ 106 Inkludering av livsmestring i arbeidet med det psykososiale miljøet ............ 107 Avsluttende refleksjoner ........................................................................................ 107 Spørsmål til refleksjon .......................................................................................... 108 Litteratur .................................................................................................................. 109

10

Kapittel 1

Introduksjon Å vite hvordan jeg er, og hvordan andre oppfatter meg.

Sitatet ovenfor viser vår forståelse av sosial selvoppfatning og danner grunnlag for innholdet i boka. I dette kapitlet gir vi en innføring i sentrale temaer knyttet til sosial selvoppfatning og livsmestring. Innledningsvis redegjøres det for bokas formål, fokusområder og hvordan vi har gått fram for å få tak i elevenes erfaringer. Begrepene selvoppfatning og livsmestring forklares og drøftes sett i lys av hvordan situasjoner i det psykososiale miljø­et på skolen påvirker elevers verdsetting av hverandre og av seg selv.

Det gis også forslag til hvordan sosial selvoppfatning kan inngå i psykososialt miljøarbeid, slik at alle elever opplever velvære og trivsel. Avslutningsvis gis det en kort introduksjon til bokas kapitler og spørsmål til refleksjon.

Bokas formål og fokus Formålet med denne boka er å belyse temaet sosial selvoppfatning med utgangspunkt i et elevperspektiv. Vi setter elevers sosiale selvoppfatning inn i en skolekontekstuell ramme, og vår intensjon er å belyse de mulighetene skolen har til å legge til rette for at alle elever får psykososiale opplæringsbetingelser som bygger opp under det å verdsette seg selv. Det er lagt vekt på å få fram elevenes stemmer om deres erfaringer med sosial selvoppfatning og hvordan dette påvirker deres skoleliv. Elevenes fortellinger synliggjør en rekke betydningsfulle faktorer som kan bringes inn i skolens arbeid med sosial selvoppfatning og livsmestring.

Fokusområdene som trekkes fram, er særlig knyttet til selvoppfatning og hvordan elevene sammenligner seg med andre som enten fremmer eller hemmer deres evne til livsmestring. Det tas utgangspunkt i temaer som 11

kapittel 1

framkommer i elevenes fortellinger og de støttebehov som var av betydning for elevers mestring av skolehverdagen. Elevenes fortellinger om seg selv i samhandling med andre ga innsikt i deres livssituasjon på skolen.

Det elevene fortalte oss, brakte fram nye innfallsvinkler til skolens arbeid med psykososialt miljø der elevene blir bedre rustet til å mestre sine liv.

Framgangsmåte for å skaffe innsikt i elevenes livsverden Vi gjennomførte samtaler med elever som ga innsikt i deres personlige situasjon, psykososiale miljø og livsmestringsbetingelser. Samtalene var basert på det som i teori om forskningsmetode omtales som kvalitative dybdeintervjuer (Kvale & Brinkmann, 2015). Vår hensikt var å bringe fram elevenes opplevelse av sin virkelighet og gi dem muligheter til å komme fram med sine tanker, følelser og oppfatninger. Språket som uttrykksform bidro til å avdekke hvordan elever opplevde sitt skoleliv, og til å fange opp det som Dalen (2013) omtaler som opplevelsesdimensjonen.

Problemstilling og intervju Vi benyttet en fenomenologisk tilnærming der fokus er å få tak i elevens subjektive opplevelse av seg selv (Duesund & Skårderud, 2003). Vår problemstilling var: Hvordan opplever elever seg selv og sammenligner seg med andre, og hvilken relevans har disse opplevelsene for arbeid med sosial selvoppfatning og livsmestring i skolen?

Hensikten med intervjuene var å få tak i elevenes fortellinger om hva slags tanker de hadde om seg selv og seg selv i forhold til andre elever og lærere, samt få innsikt i og forstå deres sosiale virkelighet innenfor en skolekontekstuell ramme og kompleksiteten i begrepet sosial selvoppfatning.

Det ble gjennomført livsverdensintervju med et begrenset antall elever som ga mulighet til å få dybdeinnsikt i det som den enkelte eleven fortalte oss (Kvale & Brinkmann, 2015). Prosessen med å utvikle en semistrukturert 12

introduksjon

intervjuguide handlet først om å omsette problemstillingen og de teoretiske hovedbegrepene i forståelige spørsmål tilpasset elevenes alder og forutsetninger. For at elevene skulle bidra med relevante beskrivelser, konstruerte vi spørsmål som var tydelige, men som også var åpne og skapte rom for elevene til å komme fram med sine tanker og oppfatninger (Gamst & Langballe, 2004). Én av elevene uttrykte følgende etter å ha deltatt i intervjuet: Jeg har ikke svart på sånne spørsmål før, fordi ingen har spurt meg.

Dette utsagnet indikerer at denne eleven ikke var vant med å få spørsmål som ga mulighet til å reflektere over sitt eget skoleliv.

Etiske hensyn I forskning der elever er en viktig informantgruppe, er det nødvendig å ta hensyn og forholdsregler som overveies på et forskningsetisk grunnlag (Dalen, 2013). For å ivareta etiske sider ved den informasjonen vi fikk, og overfor de elever som deltok i vår undersøkelse, måtte vi derfor vise varsomhet i tilnærmingen (Backe-Hansen, 2009). Dette innebar å finne fram til hvilke elever som kunne mestre å være i en intervjusituasjon som dreide seg om sosial selvoppfatning. Skolen hjalp oss å finne elever de mente mestret en slik intervjusituasjon, og som samtidig var i stand til å gi oss relevante svar på tematikken i vår undersøkelse. Studien vår inkluderer personlig informasjon. Før elevene ble kontaktet, ble det derfor søkt om godkjennelse fra Norsk senter for forskningsdata (NSD, u.å.). Både elever og foreldre fikk muntlig og skriftlig informasjon om studien, og de ga sitt samtykke til å delta. Vi sikret konfidensialitet blant annet gjennom bruk av fiktive navn og at den skolen de gikk på, ikke er gjenkjennbar.

Bakgrunnen til de elevene som bidro med sine livshistorier Fire elever deltok med sine fortellinger, og alle hadde enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi valgte å sette søkelys på elever i sårbare opplæringssituasjoner, fordi elever som får spesialundervisning, befinner seg i en utsatt situasjon med tanke på utvikling av sosial selvoppfatning. De 13

kapittel 1

utvalgte elevene hadde utfordringer både når det gjaldt skolefaglig mestring og psykososiale forhold. Det var lærerne som valgte ut elever som de vurderte opplevde slike utfordringer, og som ville mestre å delta i en samtale om sine opplevelser. Tre av elevene hadde etnisk norsk bakgrunn, og én somalisk bakgrunn. Elevenes fiktive navn er Oskar, Aslak, Siri og Said. Nedenfor redegjøres det kort om bakgrunnen til de fire elevene som bidro med sine fortellinger.

«Oskar» var 12 år. Han hadde flere venner på skolen, og samspillet med vennene var preget av fysisk uro som ofte endte opp i konfliktsituasjoner.

Oskar utmerket seg i gymtimene og mestret en rekke fysiske ferdigheter.

Han var interessert i praktiske fag, spesielt tegning. Oskar strevde med lesing og skriving på grunn av dysleksi. Han hadde hatt spesialundervisning i to år.

«Aslak» var 10 år. Han var stort sett glad for å være på skolen og hadde lett for å komme i kontakt med andre elever. Aslak viste omsorg overfor sine medelever og deltok aktivt i klassens fellesskap. Han hadde en utvik­ lingsforstyrrelse med nedsatt psykomotorisk tempo og begrenset oppmerksomhetsspenn og arbeidsminne. Aslak hadde hatt spesialundervisning i fem år.

«Siri» var 11 år. Hun var vanligvis blid og imøtekommende overfor andre. Siri var glad i praktiske fag og utmerket seg innenfor kreative aktiviteter som dans og sang. Hun arbeidet aktivt med skolefaglige oppgaver når hun var motivert. Siri hadde konsentrasjonsvansker og sammensatte reguleringsvansker preget av utagerende følelsesutbrudd (ADHD). Hun hadde hatt spesialundervisning i fem år.

«Said» var 12 år. Han var en blid og aktiv gutt som hadde gode relasjoner til lærere og medelever. Saids interesser og mestringsområder var fysisk aktivitet og musikk, der han viste motivasjon og engasjement. Han hadde minoritetsbakgrunn og var tospråklig. Said var impulsiv, strevde med selvkontroll, var lett å lede og ofte til stede der det oppsto konflikter.

Han hadde hatt spesialundervisning i seks år.

Bearbeiding og analyser av elevenes livshistorier Vi har valgt å presentere elevenes fortellinger om sosial selvoppfatning med utgangspunkt i deres beskrivelser av seg selv. Det at vi benyttet 14

introduksjon

utvalgte temaer som utgangspunkt for spørsmålene og samtidig åpnet for å følge opp løse tråder, hjalp oss til å utdype elevenes utsagn (Dalen, 2013). Dette bidro til å avklare og tydeliggjøre elevenes beskrivelser av en bestemt situa­sjon eller et område. Gjennom å trekke fram elevenes selvbeskrivelser forsøkte vi å etterstrebe troverdigheten i det elevene fortalte oss, og vi tok hensyn til dette i bearbeiding, analyser og konklusjoner av det som kom fram i vårt intervjumateriale (Befring, 2010). Våre analyser av den informasjonen som kom fram i intervjuene, er både beskrivende og tolkende. Det elevene fortalte oss, analyseres i lys av teorier og forsk­ning om sosial selvoppfatning og livsmestring. Dette innebærer at vi har vektlagt en tematisk tilnærming til analyser og tolkninger, men tok utgangspunkt i og trakk fram temaer som kom fram i elevfortellingene (Kvale & Brinkmann, 2015).

Hvordan begrepet selvoppfatning forklares og dannes Selvoppfatning er vår subjektive vurdering av vår egen verdi, vår egen tro på hva vi kan gjøre, og hvem vi er (Øiestad, 2011). Ifølge Duesund (1995, s. 68) kan selvoppfatning forstås som: De bevisste oppfatninger en person har om seg selv.

Selvoppfatning kan knyttes til begrepet selvverd, som Skaalvik og Skaalvik (2018) bruker for å beskrive den oppfatningen vi har om oss selv, og som handler om følelsen av å ha personlig verdi og verdsette oss selv.

Den oppfatningen vi har om oss selv, er den mest sentrale styringsformen for vår atferd (Gillespie, 2005). Positiv selvoppfatning innebærer en iboende følelse av sikkerhet og selvaksept som er viktig for å opprettholde følelsesmessig balanse, og som er en beskyttende faktor når elevene står overfor utfordringer (Breivik mfl., 2017). Lav selvoppfatning kan føre til at man mangler en klar oppfatning av seg selv og er mer avhengig av omgivelsene for å kunne vurdere seg selv. Det kan også gjøre en ekstra sårbar for negative signaler fra omgivelsene og mer engstelig for å gjøre feil og for andres reaksjoner. Lav selvoppfatning fører ofte til gjentatt selvkritikk 15

kapittel 1

som igjen fører til en økende følelse av sosial usikkerhet (Øiestad, 2016).

Hva som påvirker en elevs selvoppfatning, er sammensatt og vanskelig å forstå og få innsikt i.

Selvoppfatning kjennetegnes av sin kompleksitet og foranderlighet og er et fenomen som ikke er tilgjengelig for direkte observasjon, men blir til gjennom konstruksjoner og abstraksjoner. På grunn av selvoppfatningens foranderlighet og mangfoldighet er det hensiktsmessig å ha flere tilnærminger for å kunne forstå de forskjellige faktorene som påvirker elevens selvoppfatning. At selvoppfatningen er kontekstbundet, innebærer at den avhenger av den sosiale konteksten man befinner seg i, og dannes gjennom en sosialiseringsprosess (Duesund,1995). Dette innbefatter at selvoppfatningen er både personlig og relasjonell, den er knyttet til personens indre oppfatning av seg selv samtidig som den påvirkes og justeres i samspill med andre mennesker. Vi har valgt å belyse selvoppfatning relatert til sosial selvoppfatning, som handler om den sosialiseringsprosessen som påvirker utviklingen av elevens selvoppfatning. Selvoppfatning er overordnet sosial selvoppfatning. Sosial selvoppfatning inkluderer hvordan elevene oppfatter seg selv i forhold til andre i den konteksten som omgir dem, og hvordan elevenes relasjonelle erfaringer i det psykososiale miljøet har sammenheng med hvordan deres sosiale selvoppfatning utvikles (Buli-Holmberg & Engebretsen, 2019; Engebretsen, 2017).

Livsmestring Livsmestring handler om evne til å mestre de forskjellige livssituasjoner som vi til enhver tid befinner oss i. Det er naturlig at vi møter oppturer og nedturer i livet vårt, og at de gode opplevelsene er lettere å mestre enn nedturene. Mennesker er ulikt sammensatt og har ulike forutsetninger til å mestre vonde og vanskelige livssituasjoner. De positive livskreftene som vi alle besitter, gir et godt grunnlag for livsmestring. Samtidig trenger vi å utvikle motstandsdyktighet og strategier som beskytter oss når vi kommer i vanskelige livssituasjoner. Slike strategier kan hjelpe oss å komme gjennom nedturer på en håndterbar måte. Å oppleve en rimelig balanse mellom oppturer og nedturer kan bidra til å gjøre livssituasjonen mer håndterbar og levelig. Livsmestring kan knyttes til det psykologiske begrepet mestring, 16

introduksjon

som viser til motstandskraft til å håndtere de utfordringene som oppstår i løpet av et livsløp. Det kan dreie seg om strategier for å møte konkrete oppgaver eller mer omfattende utfordringer som vedvarende stress og kriser på en mer hensiktsmessig måte. Lazarus (2009) omtaler psykologisk motstandskraft som resiliens, og han viser til de faktorene som bidrar til at man beholder psykisk styrke og velvære til tross for stress og påkjenninger; det vil si å være tilstrekkelig robust til å mestre de utfordringene man møter på livets vei. Personens optimisme, positive selvforståelse, pågangsmot, tro på egne evner og ressurser er viktige positive faktorer som bidrar til mestringsopplevelser. Mens negativ tenkning og grubling fungerer motsatt.

Banduras (1997) teori om self-efficacy viser til grad av mestringsforventninger i prestasjonssituasjoner og at tro på at egne ressurser påvirker disse forventningene. Mestringstro vil ha betydning for elevens motivasjon og ambisjoner, og elever med liten tro på egen mestring vil sikte lavere og investere mindre energi enn elever med stor tro på egen mestring. Elever med tro på egne ressurser og egen kompetanse har større sjanse til å fullføre en oppgave på et høyere nivå enn elever uten en slik tro. Mestringstroen kan imidlertid både være for høy, der eleven overvurdere seg selv, eller for lav, der eleven undervurderer seg selv. Mestring av eget liv er inkludert opplæringslovens formålsparagraf (1998, § 1-1): Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Dette innebærer at formålet med opplæringen er at elever skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å mestre sitt eget liv for å delta i samfunnslivets fellesskap. Dette følges opp i den overordnede delen av det nye læreplanverket i det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring», som omtaler det slik (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 13): Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

17