28
S k r i v ing på no r s k so m and r es p r å k
en uavklart situasjon for nyankomne elever i videregående opplæring fulgte i 2013 en ny norskplan: Læreplan i norsk for elever i videregående skole med kort botid i Norge. Planen er en tilpasset andrespråksplan med et tydeligere språklæringsperspektiv enn den ordinære planen. En hovedintensjon er at elevene med kort botid skal kunne få mer direkte støtte i utviklingen av språkferdigheter enn det den ordinære norskplanen tilrettelegger for. Den nye planen legger også opp til at elevenes kunnskap om eget språk og egen kultur skal trekkes inn i opplæringen, og den fører fram til en egen eksamen. Samtidig ligger den i innhold og struktur nær den ordinære planen og er likeverdig med den (jf. Taugbøl kap. 9). Også på dette skolenivået er det opp til skoleeier å velge å tilby opplæring etter den særskilte planen, og bare ungdommer med rett til særskilt norskopplæring kan få undervisning etter planen (opplæringsloven § 3-5). I læreplanene i Kunnskapsløftet brukes ikke betegnelsen literacy, men grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Det har kanskje ført til noen uklarheter, dels om hva «grunnleggende» innebærer, dels hva «ferdigheter» er. Begge deler kan virke innsnevrende i forhold til literacy-betegnelsen, for «grunnleggende» brukes også om planen for den innførende norskopplæringen for minoritetsspråklige, og «ferdigheter» kan assosieres med noe mer instrumentelt, som ikke dekker alle deler av en literacy-kompetanse, slik som kritisk teksttolking og vedvarende utvikling av elevens skrivepotensial. Men en gjennomgang av planene viser at det ikke kan være tale om noen innsnevring. Reformen innebærer en satsing der skriftkyndighet framstilles som grunnlaget for avansert skolelæring, der lesing og skriving ses som en integrert del av alle fag på alle trinn, og alle lærere skal være lese- og skrivelærere på sitt fags premisser. I skolen har det tatt tid for ledere og lærere å ta dette innover seg. Det kan ha å gjøre med forhold som utydelighet i begrepene, svak informasjon fra Utdanningsdirektoratet og manglende etterutdanning med fokus på ferdighetene (Hertzberg 2010). Det har vært særlig uheldig for elevene som trenger hjelp til å utvikle språk og ferdigheter raskest mulig. Når det gjelder skolen, handler denne boka dels om skriveopplæring for minoritetsspråklige innenfor særskilte skolefag, og dels om opplæring innenfor fellesklassen og i felles fag, inklusiv norskfaget og andre skolefag som naturfag og programfag i yrkesopplæringen. Boka behandler også temaer som angår voksne skrivere. Voksenopplæring Dersom en flyktning ønsker å få opphold i Norge, og en med utenlandsk bakgrunn ønsker å bli norsk statsborger, stilles det krav om at de har fulgt norskopplæring. Den opplæringen som tilbys, bygger på Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Vox 2012), og den avsluttes med prøver. Planen har sitt utspring i Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, utviklet innenfor Europarådet. Den beskriver språk-