Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Grunnbok bm bla-i-bok by Cappelen Damm

SAMFUNNSFAG 6 fra CAPPELEN DAMM

Grunnbok

Frøya Elisabeth Astrup

Emilie Forbes Holmen

Anne Marte Johnsen

Ingunn Langberg

Bokmål

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget samfunnsfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Illustrasjoner: Marthe Strand Mourier

Fotografier: Se egen liste.

Design og sats: Bøk Oslo AS

Omslagsillustrasjon: Marthe Strand Mourier

Omslagsdesign: Tank Design AS / Cappelen Damm AS

Forlagsredaktør: Frøya Elisabeth Astrup

Bilderedaktør: Frøya Elisabeth Astrup

Repro: Narayana Press

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2025

ISBN 978-82-02-87361-5

Utgave 1

Opplag 1

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cdu.no

www.laerer.cdu.no

www.skolen.cdu.no

Innhold

1 Fakta, faktisk? 4 Undring og utforsking

2 Den gang da .......................................................... 32 Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

3 Samer før og nå .................................................... 64 Demokratiforståelse og deltakelse

4 Rettferdig for hvem? ............................................ 90 Bærekraftige samfunn

5 Alle sammen sammen .......................................... 118 Identitetsutvikling og fellesskap

Fakta, faktisk?

Alle som bor i Norge, har rett til å si meningen sin. Likevel har vi noen lover og regler i samfunnet vårt som bestemmer hva vi har lov til å si og gjøre, og hva vi ikke har lov til. For eksempel kan ingen si eller skrive noe som er direkte løgn, for å lure andre.

Men ikke alt du ser, hører eller leser, er nødvendigvis sant, selv om noen sier eller skriver det. Hvordan kan vi vite om noe faktisk er fakta? Hvordan kan vi vite hva som er sant og ikke?

For å forstå hvor sant noe er, bør vi undersøke hva agendaen til avsenderen er. Hva er målet med informasjonen som blir gitt? Ønsker den som sier eller skriver noe, at den som leser eller ser det, skal gjøre, si eller mene noe spesielt? Hva, i så fall? Og hvorfor?

LÆR OM

G fakta og meninger

G kritisk bruk av kilder

G budskap og påvirkning

Snakk sammen

Hvorfor gjør de som de gjør, tror du?

gir penger til veldedighet så en reklame hvor noen hadde fint hår

kjøper en bestemt balsam hørte en venn fortelle om en spennende film

ønsker seg kinobilletter så et fristende bilde av en sjokolade

kjøper en ny sjokolade

leste om barn i nød

Ytringsfrihet

Alle mennesker har rett til å si det de vil, og uttrykke tankene og meningene sine uten å bli straffet for det. Det er ytringsfrihet.

Å ytre seg kan være å si eller skrive noe. Å spille inn en lydfil eller film, eller å bære en plakat med et budskap, er også måter å ytre seg på. Fordi du har ytringsfrihet, kan du si hva du liker. Fordi du har ytringsfrihet, kan du også si hva du ikke liker.

Menneskerettighetene sier at alle har ytringsfrihet, men rettigheten er begrenset.

Retten til å ytre seg fritt er en rettighet som står i Norges lover og i menneskerettighetene. Ytringsfriheten gir oss mulighet til å dele tankene og følelsene våre med andre og være en del av debatten i samfunnet. Men ytringsfrihet er faktisk også retten til å velge å ikke si noe.

Selv om alle mennesker i Norge har ytringsfrihet, betyr det ikke at alle kan si akkurat hva de vil, når de vil det. Ytringsfrihet innebærer respekt for andres rettigheter og følelser. Det er for eksempel ikke lov å true noen, lyve om noe eller si ting som er diskriminerende eller rasistiske. Det betyr at du kan si hva du mener, men du må gjøre det på en måte som ikke skader andre eller bryter loven.

Skriv

1 Hva betyr det å ytre seg?

2 Hva er ytringsfrihet?

Ord = makt

Norge er et demokrati. I demokratiske land gir ytringsfriheten oss mulighet til å si hva vi mener om politikk, og hvem vi vil ha som ledere. Hvis vi synes politikerne gjør en dårlig jobb, kan vi si ifra om det. Men sånn er det faktisk ikke i alle land.

Ord har makt. Ord er makt. Når vi deler tanker og meninger, lærer vi av hverandre og ser verden fra ulike perspektiver. Ytringsfriheten kan hjelpe oss å forstå hverandre bedre og finne ut hva som er best for samfunnet vårt.

Forestill deg at du er på fotballbanen med vennene dine, og at det er noen barn der som blir holdt utenfor. Tenk deg at du sier at alle bør få være med. Hvis vennene dine hører på det du sier, og lar den andre gjengen få være med, har ordene dine faktisk gjort det bedre for andre. Kanskje har ordene dine gjort det bedre for alle?

Det du sier og gjør, kan ha makt til å forandre noe, både nå og i framtiden.

Skriv

Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr.

ytre ytring samfunn regel lov rett makt

Samfunnets spilleregler

Samarbeidsleker, spill og sporter trenger regler for at de som deltar, har det bra, ikke krangler, og forstår hva som er forventet av dem. På samme måte trenger alle samfunn lover og regler for å fungere. Lovene hjelper oss å holde orden og sørger for at folk føler seg trygge. Dessuten forteller lovene hva som er konsekvensene av at noen bryter dem. Lovene er samfunnets spilleregler.

En som bryter lovene i Norge, kan få straff. Straff er en konsekvens av en ulovlig handling. Hva slags straff en får, avhenger av hvor stort lovbruddet er. Fengsel er den strengeste straffen i landet vårt. Å få bot er en annen straff.

Den som får en bot, må betale for å gjøre opp for seg.

Noen blir dømt til samfunnsstraff for et lovbrudd.

Samfunnsstraff betyr å jobbe for samfunnet uten å få betaling for det. Det kan for eksempel være arbeid for frivillige organisasjoner eller hjelpetjenester.

Lovene i Norge er landets spilleregler.

Enig eller uenig?

• Alle samfunn trenger regler.

• Lovene hjelper oss med å holde orden.

• Alle samfunn har de samme reglene.

• Straff er en konsekvens.

• «Konsekvens» betyr «resultat av».

• En lov og en regel er det samme.

• En som parkerer feil, kan få bot.

• Samfunnsstraff er lønnet arbeid.

Regler er lokale lover som er lagd for en gruppe mennesker. For eksempel har de fleste skoler egne regler. Mange klasser har egne regler også. Det er egne regler for hvordan en skal spille bandy eller badminton, og for hvordan medlemmene av et kor eller korps skal oppføre seg. Reglene sørger for at ting fungerer best mulig for flest mulig.

En som bryter en regel, kan også få straff. Men straffen for å bryte en regel er mildere enn straffen for å bryte en lov. Hvis du bryter reglene når du spiller håndball, kan du få gult eller rødt kort, eller en to minutters utvisning.

Normer er uskrevne regler som sier hva som er greit eller ikke greit å gjøre. Å si «tusen takk» når noen gjør noe hyggelig for deg, er et eksempel på en norm. Selv om normer ikke er lovpålagte, er det ofte forventet at du følger dem. Hvorfor det, tror du?

Snakk sammen

Norm, regel eller lov? Du skal ikke ...

• stjele

• rape

• slå • prompe • lyve • banne

Skriv

1 Gi et eksempel på en lov du kjenner til.

2 Gi et eksempel på en regel du kjenner til.

3 Gi et eksempel på en norm du kjenner til.

Hva forteller denne håndballdommeren, tror du?

Hva er pressen?

«Presse» er en fellesbetegnelse for nyhetsmedier. De som arbeider i pressen, er folk som jobber med å dele nyheter og historier i medier som radio, tv, trykte aviser og nettaviser. Gjennom mediene når pressen ut til mange mennesker på kort tid.

For å lage og publisere nyheter samler pressen informasjon fra ulike steder. Det er viktig for å sikre at informasjonen blir så sann og riktig som mulig. De som jobber i pressen, prøver å dele historier som er viktige og interessante for folk flest.

Pressens viktigste oppgave er å holde folk informert. Derfor forsøker pressen både å finne ut hva som skjer i verden, og hvorfor ting skjer. På den måten hjelper pressen oss å forstå verden bedre. Men pressen skal også formidle debatter og ulike meninger. Hvorfor er det viktig, tror du?

Pressen skal også passe på dem som bestemmer i landet vårt. Pressen skal stille spørsmål til politikere og andre mennesker med makt for å sørge for at de gjør det de har lovet, og det som er forventet av dem.

publisere – offentliggjøre eller utgi

Snakk sammen

Hva stemmer?

• De som arbeider i pressen, arbeider ofte med nyheter.

• En nyhet er noe som er nytt.

• Pressen holder nyheter for seg selv.

• Pressen forsøker å fortelle det som er sant.

• Trykte aviser og nettaviser er akkurat det samme.

Skriv

1 Forklar hva verbet «presse» kan bety.

2 Forklar hva substantivet «presse» kan bety.

Hvem er pressen?

Aviser, nettaviser og tv- og radionyheter består av flere reportasjer. Reportasjene er lagd av journalister, fotografer og redaktører.

Journalister leter etter informasjon om samfunnet og verden rundt oss. De intervjuer folk og besøker ulike steder. De utforsker spørsmål og samler informasjon fra ulike kilder. Alt sammen samler journalistene i digitale eller trykte reportasjer.

Fotografene tar bilder eller filmer for å vise og underbygge det som journalistene forteller.

Redaktørene leser over og ser gjennom det journalistene har lagd eller skrevet. Redaktørene er ansvarlige for det som blir publisert og vist fram.

Skriv

Hva er hva, tror du?

nyhetsartikkel en som leser over og ser gjennom anmeldelse en mening fra en leser portrettintervju noe som forteller om en aktuell hendelse

leserbrev en vurdering av for eksempel en bok eller en film

redaktør et intervju med en spesiell person

Mediene

Ordet «medium» betyr et middel som noe blir spredt gjennom. Mediene leverer og presenterer informasjon.

MEDIER

Redaksjonelle medier

Tv, aviser, nettaviser og radio er redaksjonelle medier som er styrt av en redaktør. Redaktøren vurderer, kontrollerer og godkjenner informasjonen.

Sosiale medier

I sosiale medier kan hvem som helst opprette en profil og lage og dele innhold. Det betyr at det ikke er noen som vurderer, kontrollerer eller godkjenner det som blir publisert der.

Skriv

Skriv svar på minst tre av oppgavene under.

1 Hva gjør pressen?

2 Hva gjør mediene?

3 Hva er det ekstra viktig at pressen informerer om, mener du?

4 Hvorfor er det viktig at pressen informerer om nyheter?

5 Hvilke redaktørstyrte medier kjenner du til?

6 Hvilke sosiale medier kjenner du til?

Pressen påvirker

En av de største oppgavene til pressen er å formidle nyheter og informasjon om samfunnet og verdenen vi lever i. Siden pressen bestemmer hva de skal skrive om, og mediene bestemmer hva de vil fortelle, og hvordan de vil fortelle det, har både pressen og mediene stor makt. De kan påvirke hva vi tror og mener.

Det som blir presentert i aviser og andre medier, blir ofte det vi diskuterer og engasjerer oss i. Hvis pressen for eksempel lager mange saker om leksefrie skoler, er det naturlig at nettopp leksefri blir et samtaleemne blant både barn og voksne.

Pressen kan påvirke politikerne våre også. Ofte er det sånn at en sak som har vært omtalt i pressen, blir en sak politikerne velger å bruke tid og penger på. Dette betyr at mediene ikke bare gir oss informasjon, men at de også kan påvirke dem som tar viktige beslutninger og har makt i samfunnet vårt.

Snakk sammen

1 Synes du at barn bør ha lekser? Hvorfor eller hvorfor ikke?

2 Når eller hvordan kan pressen påvirke deg?

Lokale nyheter

Nasjonale medier forteller om det som skjer i landet vårt. De fleste nasjonale mediene forteller om store hendelser ute i verden også. De lokale mediene dekker mindre områder. En lokalavis kan for eksempel fortelle om nyheter og arrangementer i kommunen, byen eller bygda der du bor.

Tom Erik Nilsen fra Alta lagde avisen Kronstadposten da han var bare elleve år gammel. Han ringte på dører i nabolaget for å spørre folk hvilke planer de hadde for dagen. Andre ganger spurte han for eksempel hva de skulle ha til middag.

Hva kunne vært navnet på en lokalavis der du bor?

Tom Erik Nilsen

Først delte Tom Erik ut avisen gratis. Etter hvert begynte han å selge den. Folk i nærmiljøet likte å lese om hva som skjedde i lokalsamfunnet.

Nå er Tom Erik voksen, men han lager fortsatt avisen Kronstadposten. Nå er det jobben hans på fulltid.

Avisen kommer ut både på papir og på nett, og har mange lesere. Selv om Tom Erik ikke ringer på dører lenger, er alle sakene i avisen fortsatt lokale.

Visste du at …

Norge er et av landene i verden med flest aviser per innbygger.

Skriv

1 Tenk deg at lokalavisen skal intervjue deg. Hva bør journalisten spørre deg om?

2 Tenk deg at du skal intervjue noen i nærmiljøet ditt. Hvem vil du intervjue?

Hva kan du spørre om?

Falske nyheter

Pressen formidler nyheter og informasjon. Men det er ikke alt pressen publiserer, som stemmer.

I 1874 skrev en journalist i avisen New York Herald at dyrene i en dyrepark hadde rømt. En hel avisside viste tegninger av ville dyr som gikk løs i byens gater. Folk ble redde.

Avisen skrev at nesten femti mennesker var drept, og at hundrevis var skadet. Helt til slutt i avisartikkelen sto det at ingenting var sant. Men bare de leserne som fullførte hele artikkelen, fikk den beskjeden.

Mange ble sinte på avisen og på journalisten som hadde skrevet artikkelen. De mente at artikkelen skremte dem unødvendig.

Journalisten sa etterpå at han skrev saken fordi han ville fortelle om de farlige forholdene i dyreparken.

New York Herald 9. november 1874

Skriv

1 Hvorfor leser mange bare overskrifter og bildetekster når de leser nyheter, tror du?

2 Kan du tenke deg flere grunner til at New York Herald publiserte artikkelen om dyrehagen, selv om det bare var en bløff?

Vær kritisk

På internett kan hvem som helst skrive og dele omtrent akkurat det de vil. Derfor er det viktig å være litt skeptisk når du er på nettet. Noen ganger prøver faktisk folk å lure deg, med vilje.

Både barn og voksne bør være kritiske til mediene de bruker, og bevisste på hva eller hvem som er kilden og avsenderen. En faktasjekk er ofte både lurt og viktig. Først da vet vi om ting stemmer.

Er du sikker på at det som står, er sant?

Virkelig?

100 % sikker?

Sjekk kilden: Hvor kommer informasjonen fra? Noen ganger kan kilder som ikke er til å stole på, spre falske nyheter. Virker kilden pålitelig?

Har du lest hele artikkelen?

Har du sjekket ﬂere kilder?

Gjør det! Virker det som står der, sant og ekte?

Gjør det!

Står det noe som likner, ﬂere steder?

Forteller ﬂere kilder det samme?

Noen ganger kan gammelt innhold bli delt som om det er nytt. Sjekk datoen: Er innholdet nylig lagd og publisert?

Virker nyheten faktisk ny?

Det er vanskelig å være helt sikker, men nyheten kan være sann.

Kan det virke som om dette er publisert tidligere også?

Mest sannsynlig en ordentlig og ekte nyhet.

Trolig falske nyheter.

Finn ut Finn fram til en nyhetssak. Undersøk saken ved hjelp av skjemaet over.

Vær varsom

2.1.

ikke utleveres til utenforstående.

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal

Vær varsom-plakaten er en liste over regler for norsk presse.

Pressen har egne regler de må følge. Reglene står skrevet på Vær varsom-plakaten.

Alt pressen publiserer i mediene, kan ha stor betydning for enkeltmennesker og for samfunnet. Derfor må journalister, fotografer og redaktører være varsomme.

Nederst på Vær varsom-plakaten står det: Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! Hva betyr det, tror du?

Agenda

En agenda betyr en plan. For eksempel kan et klassemøte ha en agenda . Det betyr at noen har bestemt på forhånd hva dere skal snakke om på klassemøtet.

Noen ganger er agendaen å opplyse om noe eller å forklare noe. Andre ganger kan agendaen være å reklamere for noe.

En artikkel om et nytt spill kan ha som agenda å opplyse eller å forklare. Men artikkelen kan også ha som agenda å reklamere for spillet. Derfor er det viktig å se etter hvem som er forfatter og avsender. Mens en avis trolig skriver en spillartikkel for å informere, skriver spillutviklerne selv artikkelen for å reklamere. Spillutviklernes agenda er jo å selge spill!

Selv om du fortsatt er et barn, må du være kritisk til det du ser, leser og hører. Bare sånn kan du danne deg din egen mening og ta gode valg for deg selv. Hvis du er usikker på om det du har hørt eller lest, er sant eller ikke, kan du få voksne til å vurdere det sammen med deg.

Hva kan være en agenda for et klassemøte?

Skriv

1 Velg tre av ordene som er markert i teksten over. Forklar hva ordene betyr.

2 Velg tre andre ord blant ordene som er markert i teksten over. Bruk ordene i hver sin setning.

Nyhetsbingo

Let i trykte eller digitale aviser. Klarer du å finne et eller flere av eksemplene i bingobrettet under? Finner du tre på rad, har du nyhetsbingo. Klarer du å finne et eksempel på alt som er nevnt på brettet?

en anmeldelse en overskrift som overdriver samme sak to steder

skrivefeil reklame en nyhet om barn en nyhet om dyr en nyhet fra et annet land en lokal nyhet

Vet du hvor snømenn leser nyheter? På vinternett.

Våkne opp

Arnulf Øverland var en norsk forfatter og dikter. I 1937 skrev han diktet «Du må ikke sove». I et av versene står det:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

Øverland levde før, under og etter andre verdenskrig. Han skrev flere dikt hvor han advarte mot nazismen.

Øverland var opptatt av at folk skal engasjere seg og ikke bare sitte og se på når grusomme ting skjer. Budskapet i diktet er en advarsel mot likegyldighet.

Arnulf Øverland (1889–1968)

Snakk sammen

1 Hvilke av ordene under betyr omtrent det samme som «likegyldig»?

2 Hvilke av ordene under betyr omtrent det motsatte av «likegyldig»?

likeglad varm interessert ufølsom uengasjert nøktern upartisk passiv aktiv upåvirkelig kritisk engasjert lunken nøytral

Budskap

De aller fleste tekster er skrevet av en grunn; de har et budskap. Budskap er det avsenderen vil si til mottakeren. Et debattinnlegg skal overbevise. Et dikt skal berøre. En artikkel skal informere.

En journalist som er opptatt av klima og miljø, kan skrive en artikkel om søppelrydding langs kysten. Budskapet i teksten kan være at vi mennesker må engasjere oss mer for å redde jorda.

Skriv

Lag en tabell med tre kolonner. I tittelraden på den første kolonnen skriver du «mening». I den neste kolonnen skriver du «fakta». I den siste skriver du «budskap».

Skriv inn setningene under i den kolonnen du mener de passer i. Kan noen av setningene passe flere steder?

• Ull klør.

• Bruk handlenett.

• Stockholm er hovedstaden i Sverige.

Snakk sammen

Hvem kan ha sagt eller skrevet hva?

1: en lærer

2: en journalist

Alle elever bør ha egne skolebøker!

Disse skolene skiller seg ut.

• Det er mange aviser i Norge.

• Det er for mange aviser i Norge.

• Ikke gi opp!

3: en elev

4: en fotograf

Et smil hever antrekket.

Husk matpakka!

5: en forelder

6: en politiker

La elva leve!

Husk å se over det du har skrevet.

Fakta?

To mennesker som har vært akkurat samme sted til akkurat samme tid, kan fortelle to helt ulike historier om det som skjedde der. Det er fordi vi mennesker ser, sanser og opplever ting litt ulikt. Derfor er det viktig å bruke flere ulike kilder når vi skal finne ut av noe.

En journalist som skal skrive en nyhetssak, bør intervjue flere folk som er involvert i saken, for å få et godt bilde av hva som har skjedd. På samme måte må en lærer som skal ordne opp i en konflikt mellom to elever, snakke med begge parter for å forsøke å finne hele sannheten.

Noen ganger endrer en historie seg avhengig av hvem som forteller den. Derfor er det viktig å være nysgjerrig og kritisk og å undersøke grundig. Å bruke flere kilder hjelper oss å bli mest mulig sikre på at det som blir fortalt, er fakta.

Skriv

1 Hvilken av avisforsidene forteller en sann historie, mener du? 2 Hvilken tittel liker du best? Hvorfor?

Hvor mange stokker ser du?

Faktisk?

Journalister i Norge skal fortelle det som er sant og riktig. Men stemmer det alltid?

I Norge er pressen fri og uavhengig. Det betyr at det ikke er noen som kan bestemme hva pressen skal skrive og fortelle om, eller hvordan de skal gjøre det. De som arbeider i pressen, skal og bør til enhver tid forsøke å fortelle sannheten. Det står på Vær varsom-plakaten.

Likevel er det av og til sånn at pressen publiserer noe som ikke er sant, eller som ikke stemmer. Det kan være en kilde som snakker usant, eller det kan være noen som forteller noe vondt eller dumt om andre for å framstå bedre selv.

Noen ganger er bilder manipulert for at ting skal virke verre eller bedre enn det de egentlig er. Andre ganger er det overskrifter som overdriver, eller reklame som mangler merking. Av og til kan en mening bli presentert som fakta. Hvorfor kan det være skummelt, tror du?

Skriv

Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr.

presse journalist avis radio publisere nyhet kilde

Reklame

Reklame er når noen prøver å overbevise deg om å kjøpe eller like noe. Reklame kan gi deg informasjon om nye produkter, tilbud eller arrangementer. Men reklame kan også bidra til at du føler du må kjøpe noe, selv om du egentlig ikke trenger det.

All reklame er lagd for å påvirke hva du tenker, føler og gjør. De som lager reklame, bruker ulike virkemidler for å påvirke deg. Noen virkemidler kan være lette å legge merke til. Andre kan være vanskelig å få øye på.

Utseende

Sterke farger som rød, turkis og gul kan få deg til å legge merke til det som blir vist fram. Grønt blir ofte brukt for å få deg til å tenke at noe er miljøvennlig.

Innhold

Humor kan få deg til å like en reklame bedre. Musikk i en reklame kan gi deg en god følelse. Og nettopp ved å «spille på følelsene dine» kan det være lettere å friste deg til å kjøpe noe.

Budskap

Ord kan friste. Positive ord blir ofte gjentatt mange ganger, for at du skal huske dem. Stor skrift og gjentatte budskap gjør det lett å få øye på, og huske, de viktigste ordene i en reklame.

Skriv og tegn

Lag din helt egen reklame. Bruk virkemidler fra lista over.

Kan dette være en reklame?

For hva, i så fall?

Reklame for barn

Det kan være vanskeligere for barn å avsløre reklame enn det er for voksne. Derfor er det egne lover om reklame rettet mot barn.

I Norge er det forbudt å lage reklame som oppfordrer barn til å kjøpe noe. Det er også forbudt å lage reklame som fører til at barn maser på voksne om at de skal kjøpe noe til dem.

Likevel blir både barn og voksne utsatt for reklame hver eneste dag. Dessuten kan barn få lyst på ting i reklamer som egentlig er lagd for voksne. Kan du tenke deg noen eksempler?

Skriv

1 Hvilke steder ser eller hører du reklame?

2 Hvilke reklamer finner du i denne nettavisen?

Påvirkere

En påvirker er en person som jobber med å påvirke oss. Påvirkerne deler ting de liker, gjør og mener, og ønsker å inspirere andre til å like, gjøre og mene det samme som dem. Av og til kan en påvirker få deg til å kjøpe noe. Andre ganger kan en påvirker få deg til å gjøre eller mene noe.

Noen påvirkere deler mye fra livet sitt. Da kan det være lett å tenke at en kjenner dem «på ordentlig». Av og til kan det nesten virke som om påvirkerne er vennene dine. Det er ikke så rart hvis du blir inspirert til å leve som en påvirker, dersom det eneste påvirkeren viser fram fra livet sitt, er det som er gøy og bra.

Påvirkerne kan være fine forbilder. De kan hjelpe deg å oppdage nye ting og gi deg nye ideer. Noen ganger kan de også lære deg noe nytt! Men det er lurt å huske på at mange påvirkere tjener penger på å reklamere for produkter eller tjenester. Det som kan virke som om det er påvirkerens genuine mening eller initiativ, kan i virkeligheten bare være en reklame for noe påvirkeren selv har fått betaling for å vise fram og fortelle om.

Snakk sammen

Alt er bedre med …

Den sjette bokstaven i alfabetet er f.

Det smaker bare så digg!

Jeg hadde ikke klart meg uten … Finland ligger øst for Norge.

Første pakke er gratis!

Buddhisme er en religion.

«Bok» heter «Buch» på tysk. … reddet livet mitt.

Retusjering

Retusjering er å endre eller justere bilder eller videoer for å få noe til å se annerledes ut. Retusjering kan være å gjøre farger lysere eller mørkere, fjerne noe eller endre hvordan steder, ting eller mennesker ser ut.

Retusjering er ofte brukt i reklamer, magasiner og sosiale medier for å få bildene til å se «perfekte» ut.

I Norge må all reklame som er retusjert sånn at kroppsfasong, størrelse eller hud er endret, merkes. Hvorfor det, tror du?

Skriv

1 Hvorfor tror du at bilder ofte blir retusjert i reklamer og sosiale medier?

2 Hvordan kan retusjerte bilder påvirke hvordan folk ser på seg selv og andre?

3 Hva kan være problemet med retusjerte bilder?

Denne kua blir melket av en melkerobot.

Kan en maskin hjelpe?

En robot er en maskin som er lagd for å hjelpe oss mennesker med ulike oppgaver. Har du fått hjelp av en robot noen gang?

Mange fjøs i Norge har melkeroboter. Robotene vasker og melker kuene. Melken blir automatisk riktig oppbevart.

På noen sykehus er det roboter som frakter og leverer mat, medisiner og sengetøy. Robotene kan jobbe døgnet rundt og er aldri syke eller borte fra jobben.

Mange mennesker tror at roboter vil hjelpe oss enda mer i framtiden. Kanskje kan roboter lage mat, rydde eller vaske klær for deg når du er voksen?

Selv om roboter kan være gode hjelpere, er det viktig at det er mennesker som styrer dem og lærer dem hvordan de skal oppføre seg. Da kan roboter kanskje gjøre verden enklere, bedre og mer interessant.

Snakk sammen

1 Har du fått hjelp av en robot noen gang?

2 Hva skulle du gjerne hatt en robot til?

Kan en maskin tenke?

Hjernen din er en superkraft som hjelper deg å tenke, forstå og løse gåter.

Menneskelig intelligens handler om hvor flinke vi er til nettopp å lære, forstå ting og løse problemer. Når maskiner lærer seg å gjøre noe som normalt krever menneskelig intelligens, kaller vi det for kunstig intelligens (KI).

KI bruker informasjon og mønstre for å forutse og forstå. For eksempel kan KI anbefale filmer eller musikk basert på filmer du har sett, og musikk du har lyttet til. Kunstig intelligens kan gjøre livet enklere på mange måter. KI kan hjelpe leger med å finne ut hva som feiler pasienter, hjelpe biler å kjøre tryggere, og hjelpe mennesker lynraskt med å finne svar på spørsmål.

Men selv om KI kan komme med forslag og kreative anbefalinger, kan ikke maskiner tenke på samme måte som vi mennesker kan. I alle fall ikke ennå.