Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm Grunnbok bm bla-i-bok

SAMFUNNSFAG 6 fra CAPPELEN DAMM Grunnbok

Frøya Elisabeth Astrup Emilie Forbes Holmen Anne Marte Johnsen Ingunn Langberg

Bokmål

© Cappelen Damm AS, Oslo 2025 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget samfunnsfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Illustrasjoner: Marthe Strand Mourier Fotografier: Se egen liste.

Design og sats: Bøk Oslo AS Omslagsillustrasjon: Marthe Strand Mourier Omslagsdesign: Tank Design AS / Cappelen Damm AS Forlagsredaktør: Frøya Elisabeth Astrup Bilderedaktør: Frøya Elisabeth Astrup Repro: Narayana Press Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2025 ISBN 978-82-02-87361-5 Utgave 1 Opplag 1 Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cdu.no

www.laerer.cdu.no www.skolen.cdu.no

Innhold 1

Fakta, faktisk?. . .....................................................

Undring og utforsking

4

2

Den gang da...........................................................

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

32

3

Samer før og nå..................................................... 6 4 Demokratiforståelse og deltakelse

4

Rettferdig for hvem?............................................. 9 0 Bærekraftige samfunn

5

Alle sammen sammen........................................... 1 1 8 Identitetsutvikling og fellesskap

1 Fakta, faktisk?

Alle som bor i Norge, har rett til å si meningen sin. Likevel har vi noen lover og regler i samfunnet vårt som bestemmer hva vi har lov til å si og gjøre, og hva vi ikke har lov til. For eksempel kan ingen si eller skrive noe som er direkte løgn, for å lure andre.

Men ikke alt du ser, hører eller leser, er nødvendigvis sant, selv om noen sier eller skriver det. Hvordan kan vi vite om noe faktisk er fakta? Hvordan kan vi vite hva som er sant og ikke?

For å forstå hvor sant noe er, bør vi undersøke hva agendaen til avsenderen er. Hva er målet med informasjonen som blir gitt? Ønsker den som sier eller skriver noe, at den som leser eller ser det, skal gjøre, si eller mene noe spesielt? Hva, i så fall? Og hvorfor?

LÆR OM G fakta og meninger G kritisk bruk av kilder G budskap og påvirkning

4

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Snakk sammen Hvorfor gjør de som de gjør, tror du? gir penger til veldedighet

så en reklame hvor noen hadde fint hår

kjøper en bestemt balsam

hørte en venn fortelle om en spennende film

ønsker seg kinobilletter

så et fristende bilde av en sjokolade

kjøper en ny sjokolade

leste om barn i nød

kapittel 1 fakta, faktisk?

5

Ytringsfrihet

Menneske ­rettighetene sier at alle har ytringsfrihet, men rettigheten er begrenset.

Alle mennesker har rett til å si det de vil, og uttrykke tankene og meningene sine uten å bli straffet for det. Det er ytringsfrihet. Å ytre seg kan være å si eller skrive noe. Å spille inn en lydfil eller film, eller å bære en plakat med et budskap, er også måter å ytre seg på. Fordi du har ytringsfrihet, kan du si hva du liker. Fordi du har ytringsfrihet, kan du også si hva du ikke liker.

Retten til å ytre seg fritt er en rettighet som står i Norges lover og i menneskerettighetene. Ytringsfriheten gir oss mulighet til å dele tankene og følelsene våre med andre og være en del av debatten i samfunnet.

Men ytringsfrihet er faktisk også retten til å velge å ikke si noe.

Selv om alle mennesker i Norge har ytringsfrihet, betyr det ikke at alle kan si akkurat hva de vil, når de vil det. Ytringsfrihet innebærer respekt for andres rettigheter og følelser. Det er for eksempel ikke lov å true noen, lyve om noe eller si ting som er diskriminerende eller rasistiske. Det betyr at du kan si hva du mener, men du må gjøre det på en måte som ikke skader andre eller bryter loven.

Skriv 1 2

6

Hva betyr det å ytre seg?

Hva er ytringsfrihet?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Ord = makt Norge er et demokrati. I demokratiske land gir ytringsfriheten oss mulighet til å si hva vi mener om politikk, og hvem vi vil ha som ledere. Hvis vi synes politikerne gjør en dårlig jobb, kan vi si ifra om det. Men sånn er det faktisk ikke i alle land.

Ord har makt. Ord er makt. Når vi deler tanker og meninger, lærer vi av hverandre og ser verden fra ulike perspektiver. Ytringsfriheten kan hjelpe oss å forstå hverandre bedre og finne ut hva som er best for samfunnet vårt.

Forestill deg at du er på fotballbanen med vennene dine, og at det er noen barn der som blir holdt utenfor. Tenk deg at du sier at alle bør få være med. Hvis vennene dine hører på det du sier, og lar den andre gjengen få være med, har ordene dine faktisk gjort det bedre for andre.

Kanskje har ordene dine gjort det bedre for alle?

Det du sier og gjør, kan ha makt til å forandre noe, både nå og i framtiden.

Skriv Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr. ytre ytring samfunn regel lov rett makt

kapittel 1 fakta, faktisk?

7

Samfunnets spilleregler Samarbeidsleker, spill og sporter trenger regler for at de som deltar, har det bra, ikke krangler, og forstår hva som er forventet av dem. På samme måte trenger alle samfunn lover og regler for å fungere. Lovene hjelper oss å holde orden og sørger for at folk føler seg trygge. Dessuten forteller lovene hva som er konsekvensene av at noen bryter dem. Lovene er samfunnets spilleregler.

En som bryter lovene i Norge, kan få straff. Straff er en konsekvens av en ulovlig handling. Hva slags straff en får, avhenger av hvor stort lovbruddet er. Fengsel er den strengeste straffen i landet vårt. Å få bot er en annen straff.

Den som får en bot, må betale for å gjøre opp for seg.

Noen blir dømt til samfunnsstraff for et lovbrudd.

Samfunnsstraff betyr å jobbe for samfunnet uten å få betaling for det. Det kan for eksempel være arbeid for frivillige organisasjoner eller hjelpetjenester.

Lovene i Norge er landets spilleregler.

Snakk sammen Enig eller uenig?

• • • •

8

Alle samfunn trenger regler.

Lovene hjelper oss med å holde orden.

Alle samfunn har de samme reglene.

Straff er en konsekvens.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

• • • •

«Konsekvens» betyr «resultat av».

En lov og en regel er det samme.

En som parkerer feil, kan få bot.

Samfunnsstraff er lønnet arbeid.

Regler er lokale lover som er lagd for en gruppe mennesker.

For eksempel har de fleste skoler egne regler. Mange klasser har egne regler også. Det er egne regler for hvordan en skal spille bandy eller badminton, og for hvordan medlemmene av et kor eller korps skal oppføre seg. Reglene sørger for at ting fungerer best mulig for flest mulig.

En som bryter en regel, kan også få straff. Men straffen for å bryte en regel er mildere enn straffen for å bryte en lov. Hvis du bryter reglene når du spiller håndball, kan du få gult eller rødt kort, eller en to minutters utvisning.

Normer er uskrevne regler som sier hva som er greit eller ikke greit å gjøre. Å si «tusen takk» når noen gjør noe hyggelig for deg, er et eksempel på en norm. Selv om normer ikke er lovpålagte, er det ofte forventet at du følger dem.

Hvorfor det, tror du?

Snakk sammen Norm, regel eller lov? Du skal ikke ...

• • •

stjele rape slå

• • •

prompe lyve banne

Skriv 1 2 3

Gi et eksempel på en lov du kjenner til.

Gi et eksempel på en regel du kjenner til.

Gi et eksempel på en norm du kjenner til.

forteller denne Hva håndballdommeren, tror du?

kapittel 1 fakta, faktisk?

9

Hva er pressen?

«Presse» er en fellesbetegnelse for nyhetsmedier.

De som arbeider i pressen, er folk som jobber med å dele nyheter og historier i medier som radio, tv, trykte aviser og nettaviser. Gjennom mediene når pressen ut til mange mennesker på kort tid.

For å lage og publisere nyheter samler pressen informasjon fra ulike steder. Det er viktig for å sikre at informasjonen blir så sann og riktig som mulig. De som jobber i pressen, prøver å dele historier som er viktige og interessante for folk flest.

Pressens viktigste oppgave er å holde folk informert. Derfor forsøker pressen både å finne ut hva som skjer i verden, og hvorfor ting skjer. På den måten hjelper pressen oss å forstå verden bedre. Men pressen skal også formidle debatter og ulike meninger. Hvorfor er det viktig, tror du?

Pressen skal også passe på dem som bestemmer i landet vårt. Pressen skal stille spørsmål til politikere og andre mennesker med makt for å sørge for at de gjør det de har lovet, og det som er forventet av dem.

publisere – offentliggjøre eller utgi

Snakk sammen Hva stemmer?

• • • • •

De som arbeider i pressen, arbeider ofte med nyheter.

En nyhet er noe som er nytt.

Pressen holder nyheter for seg selv.

Pressen forsøker å fortelle det som er sant.

Trykte aviser og nettaviser er akkurat det samme.

Skriv 1 2

10

Forklar hva verbet «presse» kan bety.

Forklar hva substantivet «presse» kan bety.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Hvem er pressen?

Aviser, nettaviser og tv- og radionyheter består av flere reportasjer. Reportasjene er lagd av journalister, fotografer og redaktører.

Journalister leter etter informasjon om samfunnet og verden rundt oss. De intervjuer folk og besøker ulike steder. De utforsker spørsmål og samler informasjon fra ulike kilder. Alt sammen samler journalistene i digitale eller trykte reportasjer.

Fotografene tar bilder eller filmer for å vise og underbygge det som journalistene forteller.

Redaktørene leser over og ser gjennom det journalistene har lagd eller skrevet.

Redaktørene er ansvarlige for det som blir publisert og vist fram.

Skriv Hva er hva, tror du? nyhetsartikkel

en som leser over og ser gjennom

anmeldelse

en mening fra en leser

portrettintervju

noe som forteller om en aktuell hendelse

leserbrev

en vurdering av for eksempel en bok eller en film

redaktør

et intervju med en spesiell person

kapittel 1 fakta, faktisk?

11

Mediene Ordet «medium» betyr et middel som noe blir spredt gjennom.

Mediene leverer og presenterer informasjon.

MEDIER

Redaksjonelle medier Tv, aviser, nettaviser og radio er redaksjonelle medier som er styrt av en redaktør.

Redaktøren vurderer, kontrollerer og godkjenner informasjonen.

Sosiale medier I sosiale medier kan hvem som helst opprette en profil og lage og dele innhold.

Det betyr at det ikke er noen som vurderer, kontrollerer eller godkjenner det som blir publisert der.

Skriv Skriv svar på minst tre av oppgavene under.

1 2 3 4 5 6

12

Hva gjør pressen?

Hva gjør mediene?

Hva er det ekstra viktig at pressen informerer om, mener du?

Hvorfor er det viktig at pressen informerer om nyheter?

Hvilke redaktørstyrte medier kjenner du til?

Hvilke sosiale medier kjenner du til?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Pressen påvirker En av de største oppgavene til pressen er å formidle nyheter og informasjon om samfunnet og verdenen vi lever i. Siden pressen bestemmer hva de skal skrive om, og mediene bestemmer hva de vil fortelle, og hvordan de vil fortelle det, har både pressen og mediene stor makt.

De kan påvirke hva vi tror og mener.

Det som blir presentert i aviser og andre medier, blir ofte det vi diskuterer og engasjerer oss i.

Hvis pressen for eksempel lager mange saker om leksefrie skoler, er det naturlig at nettopp leksefri blir et samtaleemne blant både barn og voksne.

Pressen kan påvirke politikerne våre også.

Ofte er det sånn at en sak som har vært omtalt i pressen, blir en sak politikerne velger å bruke tid og penger på. Dette betyr at mediene ikke bare gir oss informasjon, men at de også kan påvirke dem som tar viktige beslutninger og har makt i samfunnet vårt.

Snakk sammen 1 2

Synes du at barn bør ha lekser? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Når eller hvordan kan pressen påvirke deg?

kapittel 1 fakta, faktisk?

13

Lokale nyheter Nasjonale medier forteller om det som skjer i landet vårt. De fleste nasjonale mediene forteller om store hendelser ute i verden også. De lokale mediene dekker mindre områder. En lokalavis kan for eksempel fortelle om nyheter og arrangementer i kommunen, byen eller bygda der du bor.

Tom Erik Nilsen fra Alta lagde avisen Kronstadposten da han var bare elleve år gammel. Han ringte på dører i nabolaget for å spørre folk hvilke planer de hadde for dagen. Andre ganger spurte han for eksempel hva de skulle ha til middag.

Hva kunne vært navnet på en lokalavis der du bor?

Først delte Tom Erik ut avisen gratis. Etter hvert begynte han å selge den. Folk i nærmiljøet likte å lese om hva som skjedde i lokalsamfunnet.

Nå er Tom Erik voksen, men han lager fortsatt avisen Kronstadposten. Nå er det jobben hans på fulltid.

Avisen kommer ut både på papir og på nett, og har mange lesere. Selv om Tom Erik ikke ringer på dører lenger, er alle sakene i avisen fortsatt lokale.

Tom Erik Nilsen

Visste du at …

Norge er et av landene i verden med flest aviser per innbygger.

Skriv 1 2

14

Tenk deg at lokalavisen skal intervjue deg. Hva bør journalisten spørre deg om?

Tenk deg at du skal intervjue noen i nærmiljøet ditt. Hvem vil du intervjue?

Hva kan du spørre om?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Falske nyheter Pressen formidler nyheter og informasjon. Men det er ikke alt pressen publiserer, som stemmer.

I 1874 skrev en journalist i avisen New York Herald at dyrene i en dyrepark hadde rømt. En hel avisside viste tegninger av ville dyr som gikk løs i byens gater. Folk ble redde.

Avisen skrev at nesten femti mennesker var drept, og at hundrevis var skadet. Helt til slutt i avisartikkelen sto det at ingenting var sant. Men bare de leserne som fullførte hele artikkelen, fikk den beskjeden.

Mange ble sinte på avisen og på journalisten som hadde skrevet artikkelen. De mente at artikkelen skremte dem unødvendig.

Journalisten sa etterpå at han skrev saken fordi han ville fortelle om de farlige forholdene i dyreparken.

York Herald New 9. november 1874

Skriv 1 2

Hvorfor leser mange bare overskrifter og bildetekster når de leser nyheter, tror du?

Kan du tenke deg flere grunner til at New York Herald publiserte artikkelen om dyrehagen, selv om det bare var en bløff?

kapittel 1 fakta, faktisk?

15

Vær kritisk På internett kan hvem som helst skrive og dele omtrent akkurat det de vil.

Derfor er det viktig å være litt skeptisk når du er på nettet. Noen ganger prøver faktisk folk å lure deg, med vilje.

Både barn og voksne bør være kritiske til mediene de bruker, og bevisste på hva eller hvem som er kilden og avsenderen. En faktasjekk er ofte både lurt og viktig. Først da vet vi om ting stemmer. ja

Er du sikker på at det som står, er sant? nei

Virkelig?

100 % sikker?

Sjekk kilden: Hvor kommer informasjonen fra?

Noen ganger kan kilder som ikke er til å stole på, spre falske nyheter. Virker kilden pålitelig?

nei

nei

ja

Har du lest hele artikkelen?

Gjør det! Virker det som står der, sant og ekte?

nei

ja

ja

ja

Har du sjekket flere kilder? nei

nei

ja

Forteller flere kilder det samme?

nei

ja

Gjør det!

Står det noe som likner, flere steder? nei

ja

Noen ganger kan gammelt innhold bli delt som om det er nytt. Sjekk datoen: Er innholdet nylig lagd og publisert? ja

nei

Virker nyheten faktisk ny? nei

Kan det virke som om dette er publisert tidligere også?

ja ja

Det er vanskelig å være helt sikker, men nyheten kan være sann.

nei

Mest sannsynlig en ordentlig og ekte nyhet.

Trolig falske nyheter.

Finn ut Finn fram til en nyhetssak. Undersøk saken ved hjelp av skjemaet over.

16

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Vær varsom

VÆR VARSOM ETISKE NORMER FOR PRESSEN (TRYKT PRESSE, RADIO, FJERNSYN OG NETTPUBLIKASJONER) Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet.

Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

1. Pressens samfunnsrolle

4. Publiseringsregler

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje.

Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

2. Integritet og troverdighet 2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering.

Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.

2.2. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

2.3. Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser.

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold.

Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

2.7. Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.

2.8. Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum.

Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk.

Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser.

2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen.

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene 3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det det kommer er i konflikt med i konflikt medkildevernet kildevernet eller eller hensynet hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis 3.2.

Vær kritisk valg av presseskikk kilder, og kontroller at bredde opplysninger som gisi er korrekte.

Deti er god å tilstrebe og relevans er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans valgkorrekte. av kilder.Det Værerspesielt aktsom ved behandling av informasjon frai valg av kilder. spesielt aktsom vedsom behandling av informasjon anonyme kilder,Vær informasjon fra kilder tilbyr eksklusivitet, og fra anonymesom kilder, informasjon som tilbyr eksklusivitet, og informasjon er gitt fra kilderfra motkilder betaling. informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner 3.3.

Det eroverfor god presseskikk kilder. og ellers kilder ogå klargjøre kontakter.premissene Avtale omi kontakten eventuellmed sitatsjekk Hvis det inngås avtaleav omintervjuet, sitatsjekk,og børdet detbør gjøres klart hva hva avtalen ombør inngås i forkant gjøres klart avtalen fatter og hvilke frister som gjelder.

Redaksjonen selv avgjør somhva enomfatter og hvilke tidsfrister som gjelder.

Redaksjonen selvhva avgjør delig publiseres. som endelig publiseres.

3.4. Vern Vernom om pressens pressens kilder. kilder. Kildevernet Kildevernet er er et et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og ogsikre sikretilgangen tilgangenpå påvesentlig vesentliginformasjon. informasjon.

3.5. Oppgi Oppgiikke ikkenavn navnpå på kilde kilde for for opplysninger opplysninger som som er er gitt gitt i fortrolighet, hvis dette ikke ikkeer eruttrykkelig uttrykkeligavtalt avtaltmed medvedkommende. vedkommende.

3.6. Av ingen rett til Av hensyn hensyn til til kildene kildeneog ogpressens pressensuavhengighet uavhengighethar skal upublisert åmateriale få utlevert upublisert materiale. som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

3.7. Pressen Kilder skal gjengis korrekt.

Pressen har iplikt til brukes å gjengi har plikt til å gjengi meningsinnholdet det som av meningsinnholdet i det som brukessitater av intervjuobjektets uttalelser. intervjuobjektets uttalelser.

Direkte skal gjengis presist.

Ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet.

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske 3.8.

Hvis det er redaksjonell avtalt sitatsjekk, skal denne primært til å sikre feil. Ingen uten myndighet kan gripe inn bidra i redigering og at kilden er gjengitt korrekt materiale. og til korrigering av faktiske feil. Ingen presentasjon av redaksjonelt uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av materiale. i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis 3.9.redaksjonelt Opptre hensynsfullt særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over 3.9.

Opptre i Misbruk det journalistiske Misbruk eller ikke virkningen avhensynsfullt sine uttalelser. ikke andresarbeidet. følelser, uvitenhet andres følelser, manglende eller sviktende sviktende dømmekraft.

Huskmedieerfaring, at mennesker uvitenhet i sjokk eller sorg er mer dømmekraft.

Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre. sårbare enn andre. skalbare barebrukes brukesi 3.10. Skjult kamera/mikrofon kamera/mikrofon eller eller falsk falsk identitet identitetskal iunntakstilfeller. unntakstilfeller.Forutsetningen Forutsetningenmå måvære væreat at dette dette er er eneste eneste mulighet til å avdekke avdekkeforhold forholdav avvesentlig vesentligsamfunnsmessig samfunnsmessigbetydning. betydning.

3.11. Pressen Pressenskal skalsom somhovedregel hovedregelikke ikkebetale betalekilder kilderog ogintervjuobjekter intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med med god godpresseskikk presseskikkååhahabetalingsordninger betalingsordninger som egnet som er er egnet til til å friste mennesker til uberettiget trå innenfor andres privatsfære å friste mennesker til uberettiget å trååinnenfor andres privatsfære eller eller frapersonsensitiv seg personsensitiv informasjon. gi fragiseg informasjon.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov.

Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16. Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

Ord og bilder er mektige våpen.

Misbruk dem ikke!

Pressen har egne regler de må følge. Reglene står skrevet på Vær varsom-plakaten.

Alt pressen publiserer i mediene, kan ha stor betydning for enkeltmennesker og for samfunnet.

Derfor må journalister, fotografer og redaktører være varsomme.

Nederst på Vær varsom-plakaten står det: Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!

Hva betyr det, tror du?

Vær varsom-plakaten er en liste over regler for norsk presse.

Skriv 1 2 3

Hva vil det si å være varsom?

Hva er Vær varsom-plakaten?

Hvordan kan ord være våpen?

varsom – forsiktig. Å være varsom med ord betyr å unngå å si eller skrive ting som kan såre eller gjøre andre triste.

kapittel 1 fakta, faktisk?

17

Agenda En agenda betyr en plan. For eksempel kan et klassemøte ha en agenda . Det betyr at noen har bestemt på forhånd hva dere skal snakke om på klassemøtet.

Noen ganger er agendaen å opplyse om noe eller å forklare noe. Andre ganger kan agendaen være å reklamere for noe.

En artikkel om et nytt spill kan ha som agenda å opplyse eller å forklare. Men artikkelen kan også ha som agenda å reklamere for spillet. Derfor er det viktig å se etter hvem som er forfatter og avsender. Mens en avis trolig skriver en spillartikkel for å informere, skriver spillutviklerne selv artikkelen for å reklamere.

Spillutviklernes agenda er jo å selge spill!

Selv om du fortsatt er et barn, må du være kritisk til det du ser, leser og hører.

Bare sånn kan du danne deg din egen mening og ta gode valg for deg selv. Hvis du er usikker på om det du har hørt eller lest, er sant eller ikke, kan du få voksne til å vurdere det sammen med deg.

kan være Hva en agenda for et klassemøte?

Skriv 1 2

18

Velg tre av ordene som er markert i teksten over. Forklar hva ordene betyr.

Velg tre andre ord blant ordene som er markert i teksten over.

Bruk ordene i hver sin setning.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Nyhetsbingo Let i trykte eller digitale aviser. Klarer du å finne et eller flere av eksemplene i bingobrettet under? Finner du tre på rad, har du nyhetsbingo. Klarer du å finne et eksempel på alt som er nevnt på brettet?

du hvor Vet snømenn leser nyheter?

en anmeldelse

en overskrift som overdriver

samme sak to steder

skrivefeil

reklame

en nyhet om barn

en nyhet om dyr

en nyhet fra et annet land

en lokal nyhet

På vinternett.

kapittel 1 fakta, faktisk?

19

Våkne opp Arnulf Øverland var en norsk forfatter og dikter. I 1937 skrev han diktet «Du må ikke sove». I et av versene står det: Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Øverland levde før, under og etter andre verdenskrig.

Han skrev flere dikt hvor han advarte mot nazismen. Øverland var opptatt av at folk skal engasjere seg og ikke bare sitte og se på når grusomme ting skjer. Budskapet i diktet er en advarsel mot likegyldighet.

Arnulf Øverland (1889–1968)

Snakk sammen 1 2

Hvilke av ordene under betyr omtrent det samme som «likegyldig»?

Hvilke av ordene under betyr omtrent det motsatte av «likegyldig»? likeglad passiv

20

varm aktiv

interessert upåvirkelig

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

ufølsom kritisk

uengasjert engasjert

nøktern lunken

upartisk nøytral

Budskap De aller fleste tekster er skrevet av en grunn; de har et budskap.

Budskap er det avsenderen vil si til mottakeren. Et debattinnlegg skal overbevise. Et dikt skal berøre. En artikkel skal informere.

En journalist som er opptatt av klima og miljø, kan skrive en artikkel om søppelrydding langs kysten. Budskapet i teksten kan være at vi mennesker må engasjere oss mer for å redde jorda.

Skriv Lag en tabell med tre kolonner. I tittelraden på den første kolonnen skriver du «mening». I den neste kolonnen skriver du «fakta». I den siste skriver du «budskap».

Skriv inn setningene under i den kolonnen du mener de passer i. Kan noen av setningene passe flere steder?

• • •

Ull klør.

Bruk handlenett.

Stockholm er hovedstaden i Sverige.

• • •

Det er mange aviser i Norge.

Det er for mange aviser i Norge.

Ikke gi opp!

Snakk sammen Hvem kan ha sagt eller skrevet hva?

1: en lærer 2: en journalist

3: en elev 4: en fotograf

Husk matpakka!

Disse skolene skiller seg ut.

Alle elever bør ha egne skolebøker!

5: en forelder 6: en politiker

Et smil hever antrekket.

Husk å se over det du har skrevet.

La elva leve!

kapittel 1 fakta, faktisk?

21

Fakta?

To mennesker som har vært akkurat samme sted til akkurat samme tid, kan fortelle to helt ulike historier om det som skjedde der. Det er fordi vi mennesker ser, sanser og opplever ting litt ulikt. Derfor er det viktig å bruke flere ulike kilder når vi skal finne ut av noe.

En journalist som skal skrive en nyhetssak, bør intervjue flere folk som er involvert i saken, for å få et godt bilde av hva som har skjedd. På samme måte må en lærer som skal ordne opp i en konflikt mellom to elever, snakke med begge parter for å forsøke å finne hele sannheten.

Noen ganger endrer en historie seg avhengig av hvem som forteller den. Derfor er det viktig å være nysgjerrig og kritisk og å undersøke grundig. Å bruke flere kilder hjelper oss å bli mest mulig sikre på at det som blir fortalt, er fakta.

Skriv 1 2

22

Hvilken av avisforsidene forteller en sann historie, mener du?

Hvilken tittel liker du best? Hvorfor?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

mange Hvor stokker ser du?

Faktisk?

Journalister i Norge skal fortelle det som er sant og riktig. Men stemmer det alltid?

I Norge er pressen fri og uavhengig. Det betyr at det ikke er noen som kan bestemme hva pressen skal skrive og fortelle om, eller hvordan de skal gjøre det. De som arbeider i pressen, skal og bør til enhver tid forsøke å fortelle sannheten. Det står på Vær varsom-plakaten.

Likevel er det av og til sånn at pressen publiserer noe som ikke er sant, eller som ikke stemmer. Det kan være en kilde som snakker usant, eller det kan være noen som forteller noe vondt eller dumt om andre for å framstå bedre selv.

Noen ganger er bilder manipulert for at ting skal virke verre eller bedre enn det de egentlig er. Andre ganger er det overskrifter som overdriver, eller reklame som mangler merking. Av og til kan en mening bli presentert som fakta. Hvorfor kan det være skummelt, tror du?

Skriv Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr. presse journalist avis radio publisere nyhet kilde

kapittel 1 fakta, faktisk?

23

Reklame Reklame er når noen prøver å overbevise deg om å kjøpe eller like noe.

Reklame kan gi deg informasjon om nye produkter, tilbud eller arrangementer.

Men reklame kan også bidra til at du føler du må kjøpe noe, selv om du egentlig ikke trenger det.

All reklame er lagd for å påvirke hva du tenker, føler og gjør. De som lager reklame, bruker ulike virkemidler for å påvirke deg. Noen virkemidler kan være lette å legge merke til. Andre kan være vanskelig å få øye på.

Utseende Sterke farger som rød, turkis og gul kan få deg til å legge merke til det som blir vist fram. Grønt blir ofte brukt for å få deg til å tenke at noe er miljøvennlig.

Innhold Humor kan få deg til å like en reklame bedre. Musikk i en reklame kan gi deg en god følelse. Og nettopp ved å «spille på følelsene dine» kan det være lettere å friste deg til å kjøpe noe.

Budskap Ord kan friste. Positive ord blir ofte gjentatt mange ganger, for at du skal huske dem. Stor skrift og gjentatte budskap gjør det lett å få øye på, og huske, de viktigste ordene i en reklame.

Skriv og tegn Lag din helt egen reklame. Bruk virkemidler fra lista over.

24

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Kan dette være en reklame?

For hva, i så fall?

Reklame for barn Det kan være vanskeligere for barn å avsløre reklame enn det er for voksne. Derfor er det egne lover om reklame rettet mot barn.

I Norge er det forbudt å lage reklame som oppfordrer barn til å kjøpe noe. Det er også forbudt å lage reklame som fører til at barn maser på voksne om at de skal kjøpe noe til dem.

Likevel blir både barn og voksne utsatt for reklame hver eneste dag. Dessuten kan barn få lyst på ting i reklamer som egentlig er lagd for voksne. Kan du tenke deg noen eksempler?

Skriv 1 2

Hvilke steder ser eller hører du reklame?

Hvilke reklamer finner du i denne nettavisen?

kapittel 1 fakta, faktisk?

25

Påvirkere En påvirker er en person som jobber med å påvirke oss. Påvirkerne deler ting de liker, gjør og mener, og ønsker å inspirere andre til å like, gjøre og mene det samme som dem. Av og til kan en påvirker få deg til å kjøpe noe.

Andre ganger kan en påvirker få deg til å gjøre eller mene noe.

Noen påvirkere deler mye fra livet sitt. Da kan det være lett å tenke at en kjenner dem «på ordentlig». Av og til kan det nesten virke som om påvirkerne er vennene dine. Det er ikke så rart hvis du blir inspirert til å leve som en påvirker, dersom det eneste påvirkeren viser fram fra livet sitt, er det som er gøy og bra.

Påvirkerne kan være fine forbilder. De kan hjelpe deg å oppdage nye ting og gi deg nye ideer. Noen ganger kan de også lære deg noe nytt! Men det er lurt å huske på at mange påvirkere tjener penger på å reklamere for produkter eller tjenester. Det som kan virke som om det er påvirkerens genuine mening eller initiativ, kan i virkeligheten bare være en reklame for noe påvirkeren selv har fått betaling for å vise fram og fortelle om.

Snakk sammen 1 2 3

Hva er en påvirker?

Hva er det engelske ordet for påvirker?

Hvilke av utsagnene under kan komme fra en påvirker, tror du?

Alt er bedre med …

Den sjette bokstaven i alfabetet er f.

26

Det smaker bare så digg!

Finland ligger øst for Norge.

… reddet livet mitt.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Jeg hadde ikke klart meg uten …

Buddhisme er en religion.

Første pakke er gratis!

«Bok» heter «Buch» på tysk.

Retusjering Retusjering er å endre eller justere bilder eller videoer for å få noe til å se annerledes ut. Retusjering kan være å gjøre farger lysere eller mørkere, fjerne noe eller endre hvordan steder, ting eller mennesker ser ut.

Retusjering er ofte brukt i reklamer, magasiner og sosiale medier for å få bildene til å se «perfekte» ut.

I Norge må all reklame som er retusjert sånn at kroppsfasong, størrelse eller hud er endret, merkes. Hvorfor det, tror du?

Skriv 1 2 3

Hvorfor tror du at bilder ofte blir retusjert i reklamer og sosiale medier?

Hvordan kan retusjerte bilder påvirke hvordan folk ser på seg selv og andre?

Hva kan være problemet med retusjerte bilder?

kapittel 1 fakta, faktisk?

27

Denne kua blir melket av en melkerobot.

Kan en maskin hjelpe?

En robot er en maskin som er lagd for å hjelpe oss mennesker med ulike oppgaver. Har du fått hjelp av en robot noen gang?

Mange fjøs i Norge har melkeroboter. Robotene vasker og melker kuene.

Melken blir automatisk riktig oppbevart.

På noen sykehus er det roboter som frakter og leverer mat, medisiner og sengetøy. Robotene kan jobbe døgnet rundt og er aldri syke eller borte fra jobben.

Mange mennesker tror at roboter vil hjelpe oss enda mer i framtiden.

Kanskje kan roboter lage mat, rydde eller vaske klær for deg når du er voksen?

Selv om roboter kan være gode hjelpere, er det viktig at det er mennesker som styrer dem og lærer dem hvordan de skal oppføre seg. Da kan roboter kanskje gjøre verden enklere, bedre og mer interessant.

Snakk sammen 1 2

28

Har du fått hjelp av en robot noen gang?

Hva skulle du gjerne hatt en robot til?

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Kan en maskin tenke?

Hjernen din er en superkraft som hjelper deg å tenke, forstå og løse gåter.

Menneskelig intelligens handler om hvor flinke vi er til nettopp å lære, forstå ting og løse problemer. Når maskiner lærer seg å gjøre noe som normalt krever menneskelig intelligens, kaller vi det for kunstig intelligens (KI).

KI bruker informasjon og mønstre for å forutse og forstå. For eksempel kan KI anbefale filmer eller musikk basert på filmer du har sett, og musikk du har lyttet til. Kunstig intelligens kan gjøre livet enklere på mange måter. KI kan hjelpe leger med å finne ut hva som feiler pasienter, hjelpe biler å kjøre tryggere, og hjelpe mennesker lynraskt med å finne svar på spørsmål.

Men selv om KI kan komme med forslag og kreative anbefalinger, kan ikke maskiner tenke på samme måte som vi mennesker kan. I alle fall ikke ennå.

Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?

Jeg har lyst til ...

Basert på det du har lest til nå, tror jeg du vil like ...

Jeg lurer på ...

Svaret på spørsmålet ditt kan være ...

Snakk sammen Hva kan KI? • •

regne skrive

• •

tenke føle

• •

lese snakke

Skriv 1 2 3

Hva står KI for?

Hva tror du at KI kan hjelpe deg med nå?

Hva tror du at KI kan hjelpe deg med i framtiden?

kapittel 1 fakta, faktisk?

29

Mennesker og maskiner, sammen!

30

Selja elsker å hoppe på trampolinen.

Hun øver på ulike triks. Men i dag lander hun feil. Veldig feil.

Armen gjør vondt. Selja og mamma reiser til «sjukestugu» i sentrum.

Inne på behandlingsrommet får Selja hjelp av en radiograf. En maskin tar bilde av armen hennes.

Ett minutt og ti sekunder senere er resultatet klart.

Maskinen fant ut at Selja har et brudd i armen. En lege gipser armen til Selja.

Fordi mennesker og maskiner samarbeidet, gikk behandlingen raskere enn om mennesker hadde gjort vurderingen alene.

SAMFUNNSFAG 6 FRA CAPPELEN DAMM

Du kan påvirke!

Skriv og tegn Tenk deg at du er journalist et sted hvor det skal åpnes en ny dyrepark.

1 2 3 4 5

Tegn to avisforsider. Skriv to ulike forslag til titler som presenterer saken i lokalavisen.

Tegn et forsidebilde på hver av avisene, som illustrerer tittelen din.

På hvilken måte trenger de ulike titlene ulike bilder?

Forteller begge titlene dine en sann historie? Hvorfor eller hvorfor ikke?

På hvilken måte er dine ord makt i avistitlene?

kapittel 1 fakta, faktisk?

31