Selvinnsikt og ledelse for ansatte i barnehage og SFO
Selvinnsikt og ledelse for ansatte i barnehage og SFO
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-86005-9
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjoner: Roy Søbstad
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Ideen til en bok rettet inn mot barnehage og SFO kom da Kristin ble hyret inn som foredragsholder til Pedagogisk Forums årlige lederforum. Den positive responsen hun fikk førte til at vi så behovet for egen bok rettet inn mot barnehage- og SFO-feltet. Kristin og Bente utviklet ideen videre sammen. Bente er utdannet barnehagelærer, kjenner sektoren godt og har gjennom mange år skrevet fagbøker for vg2 barne- og ungdomsarbeiderutdanningen, samt et nettbasert utdanningsopplegg kalt «Kan barnehage». Begge har arbeidet med selvinnsikt og personlighetsverktøy i flere år som forfattere og kursholdere.
Hverdagen i barnehagen og SFO kan være utfordrende. Barn trenger å bli møtt med anerkjennelse, støtte og realistiske forventninger, mens foresatte trenger at du har nok overskudd til å se deres barn og ivareta barnets behov.
I arbeidet med barn vil du ha nytte av verktøy som gjør det lettere å stå trygt i møte med de krav og forventninger som stilles til deg som pedagog. Gjennom selvinnsikten som verktøyene gir kan du bevare frimodighet og arbeidsglede. Personlighetsverktøyene som beskrives i boka gir deg bedre kjennskap til hvilke kvaliteter du tar med deg inn i jobben, og hva som skjer med deg når du blir stresset og tviler på om du behersker jobben og de menneskelige møtene godt nok. Økt selvinnsikt gjør det enklere å ta ansvar og ivareta relasjoner til både barna, foresatte og til kollegaer.
Dette er den fjerde boka om selvinnsikt. Den første boka var Kjenn deg selv som lærer (Gyldendal Akademisk 2019), etterfulgt av Leder, kjenn deg selv! (Cappelen Damm Akademisk 2021) og Selvinnsikt – for trygg og tydelig
klasseledelse (Cappelen Damm Akademisk 2024). Bruk gjerne litteraturlista bak i boka for å finne flere forslag til fagbøker på området.
Takk til Cappelen Damm Akademisk og forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdahl som har bistått oss med klokskap og konstruktive innspill.
Lykke til i ditt viktige arbeid!
Innhold
Innledning
Greta og Simi treffes på kafe. Gretas datter Line, som er 11 måneder, skal snart begynne i Heia barnehage. Simi har to barn som går i denne barnehagen. Greta spør: «Hvordan opplever du at de ansatte er i møte med barna? Line er så liten når hun blir barnehagebarn. Hun kan hverken gå eller si nei.» Simi tenker litt og svarer: «Det avhenger av hvem av dem som har ansvar på avdelingen der Line skal være. Jeg tror jeg kjenner de fleste av de voksne i barnehagen, og de er ganske ulike. Noen av dem er svært imøtekommende og på tilbudssiden, andre litt tilbaketrukne og rolige, mens andre igjen er pliktoppfyllende og nøye, slik at barnehagen fremstår ryddig og velholdt. Det er lett å se om de er stresset eller oppgitte når vi møter dem. Heldigvis ser vi dem mest fra den gode siden. De er en fin gjeng. Kanskje barnehagen er så bra på grunn av styreren Muhammed? Det virker som om han er god til å se både sine ansatte, barna og oss foresatte. Min opplevelse er at Heia barnehage gjør en god jobb med barna våre.»
Målet med denne boka er å gi deg ulike verktøy som kan bidra til at du tydeligere kan se deg selv i møte med barna, deres foresatte og dine kollegaer. Økt selvinnsikt kan gjøre jobben i barnehagen og SFO tryggere og mer spennende. Du vil i pressede situasjoner lettere kunne velge hensiktsmessige reaksjoner, lykkes bedre i å utføre yrkesrollen med forventet profesjonalitet og forutsigbarhet, og slik bevare energien og arbeidsgleden. Denne boka gir deg verktøy som kan gjøre deg klokere og modigere i møte med barn som trenger både kjærlig omsorg og tydelige grenser. Du vil også stå bedre rustet
i møte med foresatte som har behov for at du ser dem og møter dem med åpenhet, nysgjerrighet og varme.
Vi ønsker å bidra til at du som ansatt i barnehage og SFO er bevisst hvilke kvaliteter du tar med deg inn i jobben. Selvinnsikt er et godt utgangspunkt for både selvledelse og for ledelse av kollegaer og barn. Gjennom å kjenne deg selv, dine kvaliteter, fallgruver og stressmønstre, kan du lettere bygge opp og beholde robuste og gode relasjoner i barnehagen eller på SFO og slik oppfylle målene og verdiene i lovverk og styringsdokumenter. Verktøyene du får tilgang til i denne boka kan hjelpe deg med dette.
Å starte i barnehagen, og senere på skolen og SFO, er eksempler på overganger som kan oppleves både spennende og krevende for barn og foresatte. Gleder og utfordringer står i kø. Når barna starter i barnehagen skal de lære seg å være borte fra sine foreldre og få trygghet på at andre voksne og barn kan ta vare på dem. Barna skal lære å navigere i relasjoner, dele med andre, vente på tur og håndtere uenighet og konflikter med jevnaldrende. I denne løsrivelsesprosessen skal du som ansatt møte barnegrupper og det enkelte barn med åpenhet, tydelighet og interesse. Fra at barn har hatt en hverdag hjemme med få mennesker rundt seg, skal barn i barnehagen og SFO øve seg på å tilpasse seg travle hverdager med mange inntrykk.
Barnehagebarn er i en tidlig fase av å forstå og uttrykke følelser, og deres uttrykk for frustrasjon og utbrudd kan utfordre deg som pedagog. Når de yngste barna starter sitt utdanningsløp i barnehagen er barnets språklige ferdigheter begrenset. Barnet er derfor avhengig av å bli møtt på en raus og anerkjennende måte, også når du kan oppleve måten de kommuniserer på som slitsom.
For noen barn og deres foresatte kan overgangene virke overveldende, og det kan være vanskelig for dem å finne ro og trygghet i den nye situasjonen. Dersom foresatte er urolige for om deres barn har det godt i barnehagen eller på SFO, kan denne skepsisen over tid utfordre deg. Uro og tvil hos foresatte eller mistrivsel hos barna er følelser du som ansatt må kunne stå i på måter som skaper tillit og trygghet. Da trenger du å kunne gjenkjenne egne reaksjoner i møte med foresatte som stadig uttrykker tvil på om deres barn har det godt i barnehagen eller på SFO. Ved å bevare roen og tryggheten kan du gjøre ditt til at relasjonen til barn og foresatte forblir god. Dersom den vedvarende tvilen til foresatte for eksempel trigger usikkerhet, oppgitthet eller sinne i deg, er det noe foresatte vil kunne fange opp i stemmen din og i kroppsspråket. Selv om du som ansatt vet hvor viktig det er for barn og foresatte at du opprettholder profesjonalitet i utøvelsen av rollen, er
utgangspunktet i denne boken at profesjonalitet skjer gjennom at fornuften har tilgang til følelsene som spiller seg ut i her-og-nå-situasjoner.
I kapittel 1 får du oversikt over ni personlighetstyper som hver representerer ni måter å tenke og handle på i ulike situasjoner. Du kan lese om perfeksjonisten, hjelperen, utretteren, individualisten, observatøren, skeptikeren, entusiasten, utfordreren og fredselskeren. Her beskrives kjernekvaliteter som gjør at barn, foresatte og kollegaer setter pris på deg, og det beskrives måter typene reagerer på når de opplever stress og press. For å motvirke stress, usikkerhet og oppgitthet er det viktig at du opparbeider deg nok selvinnsikt til at du kan velge hensiktsmessige reaksjoner når situasjoner strammer seg til og på den måten bevare arbeidsgleden og tryggheten. Psykolog og professor Albert Bandura omtaler mestringstro som tro på egne evner og ressurser. Som ansatt betyr det at du har trygghet på at du i hverdagen har tilstrekkelig med kompetanse og at du står trygt i møte med de oppgavene og menneskene du forholder deg til i hverdagen (Bandura, 1997). Hvis du har verktøy du kan bruke til å håndtere store og små følelser som kommer i kjølvannet av utfordrende menneskelige møter gjennom en dag på barnehagen eller SFO, er dette stressdempende. Å kjenne deg selv, dine kvaliteter og fallgruver er en måte å unngå negativt stress og se på utfordringer som noe du kan løse, men som du også kan lære av.
Personlighetsprofilene fra kapittel 1 benyttes inn i konkrete situasjoner i barnehagen og SFO i kapittel 2. I eksemplene får du innsikt i hvordan hver av typene går inn i en krevende situasjon ved hjelp av sine kjernekvaliteter. Når noen i personalgruppa eller blant foresatte yter motstand og utstråler skepsis, kan stresset det skaper i deg bli din fallgruve. Å kunne observere eget stress og hva du reagerer sterkt på, og ha verktøy til å møte situasjonen på en mer konstruktiv og profesjonell måte, kan hjelpe deg til å bevare relasjoner.
I kapittel 3 ser vi nærmere på forholdet mellom den faglige ballasten studiet gir, hvordan personligheten preger deg når du bruker teorien og den erfaringsbaserte kunnskapen i hverdagen i barnehagen og SFO, og i hvilken grad dine private historier fra eget liv kan være medvirkende til hvordan du handler i møte med barn, foresatte og kollegaer. Her kan du også lese om hvordan kommunikasjonsstilen til de ulike typene kommer til uttrykk på sitt beste og i konflikt.
I kapittel 4 handler det om deg som leder. Som barnehagelærer leder du små eller større grupper av barn, du samarbeider med deres foresatte og veileder kollegaer. Barnehagen og SFO byr på mange mellomlederjobber som
gjør at du får både fagansvar og personalansvar, i tillegg til at barnehager og SFO ledes av en styrer/leder. For å lede på en god måte er økt selvinnsikt et godt utgangspunkt. Hvilke foretrukne arbeidsoppgaver drives du mot, og hvilke oppgaver kan lett bli liggende ugjorte? Hvem er du når hverdagen strammer seg til, vikarer skal ringes til og informeres om gjøremål, samtidig som budsjettene er trange?
Når du leser boka kan det være nyttig å aktivt benytte refleksjonsspørsmålene og bruke eksempler fra egen hverdag, slik at kunnskapen blir levende for deg. Reflekter gjerne sammen med noen, observer deg selv og vær undrende i møte med det du leser. Gled deg over det andre setter pris på ved deg, vær raus med deg selv når du jobber med dine fallgruver og allergier, og observer hva som skjer i omgivelsene når du prøver ut ulike måter å løse utfordringer på som du møter på din arbeidsplass.
Hva kjennetegner deg som pedagogisk ansatt i barnehagen og SFO?
Før du begynner å lese:
1. Hva er dine beste egenskaper i møte med barn, foresatte og kollegaer?
2. Hvilke personlighetstrekk hos deg kan du fornemme at barn, foresatte eller kollegaer noen ganger kan reagere negativt på?
3. Hvordan vil du beskrive deg selv når du er på ditt beste?
4. Hvordan vil du beskrive deg selv når du er stresset?
I dette kapittelet får du en oversikt over ni ulike personlighetstyper som alle har sine foretrukne handlingsstrategier. Når du leser kan du tenke etter om det er en av typenes strategier du kjenner deg mer igjen i enn de åtte andre. Hvis du gjenkjenner trekk som er mest deg, bidrar dette til at du lettere kan se deg selv utenfra når uventede situasjoner oppstår eller når du kjenner deg presset av enkeltbarn, foreldre eller av dine kollegaer. Hvordan reagerer du vanligvis når et barn gråter uten en konkret årsak, når to barn er uenige, eller når et barn ser ut til å søle melk med vilje under måltidet? Hvordan du reagerer i slike situasjoner legger små byggesteiner til det enkelte barns selvopplevelse. Din måte å møte barn på vil påvirke barnas opplevelse av om de er verdifulle, spennende, viktige og interessante. Hva betyr det for et barn hvis de ansatte ubevisst deler ut merkelapper til barn
og kaller dem for «flink», «lydig», «pliktoppfyllende», «masete» eller «urolig»?
Din bevissthet rundt dette og dine automatiske måter å møte et barn på har betydning. For å se deg selv utenfra, slik barn, foresatte og kollegaer ser deg, kan ulike personlighetsverktøy være en hjelp.
Et av målene med å se deg selv utenfra er å få til samtaler og møter med barn og foresatte som skaper åpenhet og trygghet og samtidig er i tråd med hva barn og foresatte forventer av deg som profesjonell. Professor Ingrid Lund ved Universitetet i Agder sier i boka Mobbing i barnehage og skole: Nye perspektiver at barnehageansatte tolker og forstår vanskelige situasjoner ulikt (Lund & Helgeland, 2024). Ansatte er usikre på når og hvordan de skal håndtere saker der barn for eksempel melder om mobbing eller krenkelser fra andre barn eller fra voksne. Lund gir eksempler på hva hun mener kan være krenkende atferd. Hun peker på høy stemmebruk og kjefting foran andre som eksempel på verbal krenkelse av barn. Når flertallet av voksne ville ha opplevd offentlig irettesettelse som en krenkelse, er det naturlig at barn føler det samme, sier Lund. Ansatte i barnehager og SFO er forskjellige og har ulik terskel for hva de opplever som akseptabel eller ikke-akseptabel utøvelse av voksenrollen. Derfor er det å se deg selv utenfra, slik barn, foresatte og kollegaer ser deg, et nyttig utgangspunkt når du sammen med resten av personalet i barnehagen og SFO skal gi barn og foreldre et godt tilbud. Majoriteten av foresatte er fornøyd med barnehagen de benytter. Hele 59,8 prosent er svært fornøyde, mens 33,1 prosent er ganske fornøyde (Utdanningsdirektoratet, 2024). Selv om mange foresatte er fornøyde med barnehagen, vil det samtidig være et forbedringspotensial i de menneskelige møtene. Når du ser styrken i din personlighet kan du bruke dine kvaliteter mer bevisst. Bevissthet og stolthet rundt dine kvaliteter kan gjøre det mindre truende å også ta ansvar for din væremåte når stress melder seg. Barn, foresatte og kollegaer er ulike. Selv om vi som samfunn verdsetter ulikhet, er det ulikheten som kan skape stress, konflikt og uoverensstemmelser. Målet med selvinnsikt er at de som har et profesjonelt ansvar for barn skal bli den beste versjonen av seg selv, og slik kunne ta et større ansvar for sine ord og handlinger i en travel og ofte underbemannet hverdag i barnehage og SFO. Å se deg selv kan gi større trygghet når stress oppstår i hverdagen i barnehagen og på SFO. Kanskje møter du barn som ikke vil følge reglene dine, foresatte som unnlater å følge opp vedtatte oppgaver eller kollegaer som tillater enkeltbarn goder du mener er unødvendige eller urettferdige. Det å kjenne deg selv gir deg en mulighet til å overstyre dine ryggmargsreflekser og ta større ansvar for deg selv i en presset situasjon. Selvinnsikt er viktig
fordi forskningen sier at andre som kjenner deg godt, ser deg så tydelig at de kan beskrive deg nesten like presist i en personlighetstest som det du kan selv. Kanskje er det lett for deg å gi en beskrivelse av en kollega, et barn eller et foreldrepar? Det som for mange av oss er litt mer skjult, er at det er like lett for dem å beskrive deg, som det er for deg å beskrive dem.
Det er foreldremøte i Lollipop barnehage. Sakslista inneholder blant annet følgende punkter:
• Hvordan de ansatte jobber for at alle barna skal kjenne seg trygge og ivaretatte
• Forventninger til foresatte
• Dugnadsarbeid
Lona er styrer og legger frem barnehagens tanker om hvert av punktene. Hun legger merke til at enkelte av foreldrene og hennes egne medarbeidere virker lite interesserte. I samtalen etterpå kommer det kritiske spørsmål fra pappaen til Anders. Han forstår ikke hvorfor de som foreldre må gjøre dugnad når de betaler egenandel. At barnehagen forventer at han som far skal gjøre dugnad, ser ut til å provosere han. Ingen av de andre i rommet imøtegår far til Anders. Lona kjenner at det koker på inni henne.
Etter at møtet er over, ber Lona de ansatte om å være igjen. Hun forteller hvor tungt hun opplevde møtet og at hun savnet mer støtte fra de andre i personalet. Judith, som er pedagogisk leder, prøver å trøste Lona og sier: «Far til Anders er kjent for å være litt fremfusende. Ikke tenk mer på det!» Simon, som er barne- og ungdomsarbeider, forsøker på en forsiktig måte å synliggjøre for Lona at måten hun legger frem sakene på kan oppfattes som en beslutning der det egentlig ikke er noe mer å diskutere. Lona vet at hun har et direkte språk og at hun kan virke dominerende, men er likevel skuffet over at ikke noen i personalet tok ordet og støttet henne. Direkte som Lona er, utfordrer hun hver av de ansatte til å fortelle hva de tenker om møtet de nettopp har hatt og om de er komfortable med den rollen hver av dem tok. Etter å ha tenkt litt høyt kommer det frem at de ansatte har lav bevissthet om seg selv, hvordan de virker på hverandre og måten de håndterer en krevende situasjon på. Derfor ønsker de mer kunnskap om hvem de er som personer, hvilke kvaliteter og verdier hver
av dem står for og hva som skjer med dem når de føler seg presset.
Som en forberedelse til et kurs i selvinnsikt ber Lona samtlige ansatte tenke gjennom følgende spørsmål:
• Hva er viktig for deg? Hvilke verdier er du opptatt av å gi videre til barna?
• Hva er dine beste kvaliteter og hvordan kommer disse til uttrykk i ditt møte med barna, foresatte og medansatte?
• Hvilke egenskaper har du som barna, foresatte og kollegaer kan oppleve som krevende? Hvordan kan du i hverdagen jobbe for å overstyre dine personlige behov og stadig fylle rollen du har i barnehagen eller på SFO med økt profesjonalitet?
Gjennom å se deg selv med barnas, de foresattes og dine kollegaers øyne kan du lettere møte dem der de er i sine liv. Slik kan hverdagen i barnehagen og SFO i enda større grad bli preget av empati og åpenhet. Økt selvinnsikt kan redusere uheldige situasjoner som i verste fall kan oppleves som urettferdige eller krenkende av barn eller foresatte, eller at en væremåte hos en ansatt resulterer i konflikt innad i personalgruppa.
Det finnes mange ulike personlighetsverktøy. Slike verktøy er mye brukt i både offentlig og privat sektor for å skape økt selvinnsikt hos medarbeidere.
Enneagrammet er et slikt verktøy. Navnet enneagram er sammensatt av to greske ord: ennea, ni, og gram‚ som betyr tegning eller modell. Hovedideen er at alle har positive kvaliteter, og at disse kvalitetene endrer seg når stresset melder seg. Gjennom å benytte en personlighetsmodell som speil for egen væremåte, får du en måte å se deg selv slik barn, foresatte og kollegaer ser deg. Når du kan gjenkjenne hva som er typisk for deg, er det lettere å ta ansvar for handlingene som kan stå i veien for å bygge tillit til barna og dets foresatte. Samtidig kan du bli mer bevisst på hvilke styrker du har i ditt arbeid med barn. På de neste sidene vil du bli kjent med hvordan ulike personlighetstrekk vil kunne komme til uttrykk gjennom en dag i barnehagen og på SFO. En av de ni typene vi beskriver er din dominante type, men du vil også kunne kjenne deg igjen i deler av beskrivelsene av de andre typene. Beskrivelsene viser hvordan ulike medarbeidere har positive kvaliteter, men viser også hvordan reaksjonsmønstre kan komme til uttrykk i stressituasjoner. Ved å lese om de ni personlighetstypene får du mulighet til å bli kjent med ulike handlingsmønstre som kan prege deg i dine mange møter med barna og foresatte. Et eksempel på en situasjon er i hente- og bringesitua-