Page 1


Skolen som samfunnsinstitusjon

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 1

23/11/2018 13:06


Ingeborg Tveter Thoresen

Skolen som samfunnsinstitusjon Elev, hjem og skole

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 3

23/11/2018 13:06


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-60495-0 1. utgave, 1. opplag 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Jorunn Småland Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia 2019, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 4

23/11/2018 13:06


[start ded]

Til tidligere elever, studenter og kolleger

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 5

23/11/2018 13:06


Innhold Forord......................................................................................................................... 13 Kapittel 1 Innledning ................................................................................................................. 15 Dagens skole – aktuelle utfordringer .................................................................... 15 Kapittel 2 Skolen i samfunnet – styringsgrunnlaget ......................................................... 19 Skolens rolle – sett utenfra ..................................................................................... 20 «… i samarbeid og forståing med heimen» ......................................................... 21 Skisse 1. Oppslagstavlen ................................................................................. 22 Skisse 2. En vanlig hverdag ............................................................................. 23 Det formelle grunnlaget for styring ...................................................................... 23 Styringsstruktur og styringsprinsipper ......................................................... 24 Nye tenkemåter – konsekvenser for opplæringen ..................................... 25 Skolen og offentlig forvaltning ....................................................................... 26 Organisering av kommunens etater ............................................................. 27 Grunnlagsdokumentene – ulike perspektiver på skolen ................................... 28 Juss og skole ...................................................................................................... 30 Foreldresamarbeidets fundament ................................................................. 31 Regelverkets viktigste deler ............................................................................ 32 Skolen og eleven – rett og plikt til opplæring .............................................. 32 Foreldresamarbeidet i opplæringsloven ...................................................... 33 Nærmere om skolens råd og utvalg .............................................................. 33 Foreldresamarbeidet i forskriften .................................................................. 34 Innsikt i formålet med opplæringen .............................................................. 35 Samfunnsmandatet og foreldresamarbeid .................................................. 36 Skole–hjem-samarbeidets forankring i lærerutdanningene ..................... 37

7

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 7

23/11/2018 13:06


innhold

Makt og medvirkning .............................................................................................. 38 Asymmetriske forhold – utfordringer og fallgruver ................................... 39 Hjemmet ............................................................................................................ 40 Foreldres betydning for barnas arbeid ......................................................... 41 Til videre lesning ............................................................................................... 42 Kapittel 3 Barn i samfunnet ..................................................................................................... 43 FNs barnekonvensjon – til barnets beste ..................................................... 44 Forholdet mellom foreldre og barn og stat .................................................. 44 Hjem, familie og foreldrerollen ...................................................................... 46 Barn i lovgivingen ..................................................................................................... 47 Prinsipielle forhold ved barnekonvensjonen ............................................... 49 Prinsipper for tolkning ..................................................................................... 49 FNs barnekonvensjon og andre menneskerettsbestemmelser ............... 50 Menneskerettigheter, FNs barnekonvensjon og skolen ............................ 51 Foreldrenes ansvar ........................................................................................... 51 Forbindelsen mellom artikkel 26 og opplæringsloven .............................. 52 Spenninger ......................................................................................................... 53 Utdanning og oppdragelse – ansvar ............................................................. 54 Barnets rettigheter ........................................................................................... 55 Et dobbelt perspektiv med innebygde spenninger ..................................... 55 Fra barnekonvensjon til barndomsforskning ...................................................... 55 Familien .............................................................................................................. 56 Et barnevennlig samfunn? .............................................................................. 57 Barndomsforskning – konsekvenser av konvensjonen .............................. 58 Har barnets beste virkelig prioritet? ............................................................. 58 Fra barndomsforskning til utdanningspolitikk .................................................... 59 Skolearbeidet og omsorgsdimensjonen ....................................................... 60 Foreldre må styrkes i troen på egen foreldremyndighet ........................... 61 Skolen og barnas helse .................................................................................... 61 Hjem og skole – uro og ansvar .............................................................................. 62 Barn tier .............................................................................................................. 63 Svikt og svik ....................................................................................................... 64 Fra uro og bekymring til handling .................................................................. 64 Til videre lesning ............................................................................................... 66

8

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 8

23/11/2018 13:06


innhold

Kapittel 4 Mobbing .................................................................................................................... 67 Hva er mobbing? .............................................................................................. 68 Opplæringslovens bestemmelser ......................................................................... 70 Mobbing skal ikke skje .................................................................................... 71 Enklere, tryggere og raskere ........................................................................... 72 Fylkesmannens konklusjoner ......................................................................... 73 Det er hjelp å få ................................................................................................ 74 Fortellinger fra skolens hverdag ............................................................................ 78 Om å bli hørt 1 ................................................................................................... 78 Om å bli hørt 2 .................................................................................................. 80 Refleksjoner ....................................................................................................... 81 Skoleminne ........................................................................................................ 82 Barns rett til å bli hørt ...................................................................................... 84 Den gode lærer ................................................................................................. 85 Til videre lesning ............................................................................................... 87 Kapittel 5 Ny som skolebarn ................................................................................................... 88 Overgangen mellom barnehage og skole .................................................... 90 Et synspunkt om tidlig skolestart .................................................................. 90 Betydningen av erfaringer før skolestart ...................................................... 91 Vurderinger av politikere, forskere og andre fagfolk ......................................... 96 Skolefritidsordningen en brobygger? ............................................................ 103 Skolefritidsordningen – lovens bestemmelser ............................................ 103 Ansvar og strukturer ........................................................................................ 104 Rektor-erfaringer .............................................................................................. 105 Forskning om SFO .................................................................................................... 106 En bro og en sammenheng ............................................................................. 107 Sammenheng mellom skole og barnehage – internasjonal debatt ................. 109 Krevende overganger – teoretisk tilgang ..................................................... 110 Langtidsvirkning ............................................................................................... 110 Hva vektlegger pedagoger og SFO-ledere? ................................................. 111 Til videre lesning ............................................................................................... 112 Kapittel 6 Internasjonal kontekst .......................................................................................... 113 Samarbeid gjennom internasjonale organisasjoner .................................. 113 UNESCO ............................................................................................................. 114

9

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 9

23/11/2018 13:06


innhold

OECD – innflytelse på utdanningssystemet ................................................ 115 PISA og kunnskapsløftet ................................................................................. 116 Internasjonal innflytelse på lærerutdanningen ........................................... 117 Læringsbegrepets erobring av pedagogikken ..................................................... 118 Livslang læring .................................................................................................. 118 Til videre lesning ............................................................................................... 119 Kapittel 7 Mangfold – utfordring og berikelse .................................................................... 120 Skolens oppgave – oppmerksomhet og intensjoner .................................. 120 Foreldredeltakelse ............................................................................................ 123 Om mangfold ........................................................................................................... 125 Mangfold som normativt begrep .................................................................. 125 Samfunnets «sammenhengskraft» ............................................................... 125 Tillit som byggestein ........................................................................................ 126 Opplæringens nøkkelfunksjon ....................................................................... 126 Foreldresamarbeid – som byggestein i demokratiet .................................. 127 Samisk urfolk og andre nasjonale minoriteter ............................................ 128 Sammenhengskraft og livssynsmangfold ........................................................... 129 Utfordring for skolen ........................................................................................ 129 Integrering og inkludering ............................................................................... 131 Oppdragelse ...................................................................................................... 133 Intensjoner og realiteter – innsikt fra forskning .......................................... 134 Holdninger og handlinger – erfaringer sett i bakspeilet ............................ 136 Krevende utfordringer ..................................................................................... 137 Om å forandre et nabolag ............................................................................... 138 En flerkulturell skole som brobygger .................................................................... 139 Til videre lesning ............................................................................................... 142 Kapittel 8 Foreldresamarbeid i praksis ................................................................................. 143 Relasjoner og rutiner ....................................................................................... 143 Bygg allianser i fredstid! .................................................................................. 144 Rektors ansvar .................................................................................................. 145 Å sette mål – en helhetlig skolepolitikk ........................................................ 146 Informasjon ....................................................................................................... 147 Utviklingsarbeid for reell foreldremedvirkning omkring skolestart ........ 148 Formelle råd og utvalg – steder for drøfting og samarbeid .............................. 150 Møtefrekvens og temaer ................................................................................. 151

10

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 10

23/11/2018 13:06


innhold

Elevsamtaler – praksis ..................................................................................... 152 Utviklingssamtaler – eksempel fra ungdomstrinnet .................................. 153 Elevenes læringsmiljø – rutiner i samarbeidet ............................................ 154 Rettsliggjøring ................................................................................................... 155 Tilpasset opplæring ......................................................................................... 156 Foreldrekontakt – lave terskler ....................................................................... 157 Samarbeid om episoder – «Snakk med oss først» ..................................... 157 Andre utfordringer ........................................................................................... 158 Foreldreerfaringer ............................................................................................. 159 Refleksjoner ....................................................................................................... 160 Til videre lesning ............................................................................................... 161 Kapittel 9 Verdier og verdienes forankring i skolens formålsparagraf ......................... 162 Ny formålsparagraf – skolens verdier og verdigrunnlag ........................... 163 Politisk enighet om formålsparagrafen ........................................................ 164 «Kristne grunnverdier» og «kristen og humanistisk arv og tradisjon» .. 167 Kristen og humanistisk arv og tradisjon ....................................................... 167 Verdier og verdikonflikter ....................................................................................... 169 Menneskeverd .................................................................................................. 170 Solidaritet .......................................................................................................... 172 Solidaritet og nestekjærlighet ........................................................................ 173 Solidaritet – pedagogiske refleksjoner .......................................................... 174 Til videre lesning ............................................................................................... 175 Utdrag fra opplæringslova ................................................................................... 177 Vedlegg 1: Kapittel 1. Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m. ...... 177 Vedlegg 2: Kapittel 20. Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring ......................................................................................... 178 Vedlegg 3: Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø .................................................. 181 Vedlegg 4: Kapittel 2. Grunnskolen ...................................................................... 183 Vedlegg 5: Kapittel 6. Samisk opplæring ............................................................ 184 Vedlegg 6: Forskrift til opplæringslova ................................................................ 184 Eit barndomsminne av Monrad Norderval ......................................................... 185 Litteratur .................................................................................................................. 187

11

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 11

23/11/2018 13:06


Forord «Faren min sier at du er for ung til å være lærer!» Utsagnet kom fra ni år gamle Hans i min første klasse. Jeg var 21 år og nyutdannet lærer med forventninger til min rolle som lærer. Klassen var vilter, men rektor satte mot i meg til å fortsette som lærer. Tjue år senere ba jeg et russekull om å evaluere mitt første år som lektor på videregående skole. En av elevene, Kjell Håkon, oppsummerte med følgende replikk: «Du blir nok en god lærer etter hvert!» Jeg tror jeg ble det, ikke minst takket være hundrevis av elever, studenter og kolleger. Og min oppsummering uttrykkes med Frank Sinatras ord: «I did it my way!» Denne boka har både en bakgrunn og et formål. Bakgrunnen er erfaringene jeg har gjort i klasserom på alle trinn, fra første klasse i grunnskolen til lærerutdanningen, og i en rekke år som utdanningsleder. Og formålet med boka er å bidra til innsikt i oppgaver og utfordringer som studenter vil møte i skolen som samfunnsinstitusjon. Læreryrket, og møtet med elevene og deres hjem, er både spennende og meningsfylt. I klasserommet eller auditoriet står læreren der ganske ubeskyttet og sårbar, med sine egne forutsetninger, både menneskelig og faglig, men med et samfunnsmandat i ryggen. Og det er viktig. Forventningene til skolen som samfunnsinstitusjon er ikke blitt mindre enn før. Samfunnet er endret siden jeg fikk min første «attest». Barna og de unge lever sitt liv i institusjoner i flere år enn før og møter mange forskjellige voksne gjennom årene i barnehage, skolefritidsordning og skole. Mangfoldet i samfunnet er iøynefallende, og kravene som skolen og elevene møter, er påtrengende og omfattende. Skoleminner dreier seg ofte om læreren og møtet med medelever, og hvordan disse møtene artet seg. Opplevelsene setter seg i kroppene våre for livet. Også dette minner den foreliggende boka leseren om. Trolig vil Kjell 13

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 13

23/11/2018 13:06


forord

Håkons ord gi håp til både lærerstudenter og nyutdannede lærere: «Du blir nok en god lærer etter hvert!» Lykke til! Til sist: En stor takk til forlaget og forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdahl for veiledning og oppmuntring i arbeidet med boka. Tønsberg, høsten 2018 Ingeborg Tveter Thoresen

14

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 14

23/11/2018 13:06


Kapittel 1

Innledning Mennesker fødes til å bli. Det er andre mennesker som må prege oss med sin menneskelighet for at vi skal bli mennesker. Dyr vokser, mennesker dannes. Inge Eidsvåg (2018)

Gra tene men Jeg ove som løpi grafi

Skolen skal danne og utdanne. Lærere i grunnskolen møter barn fra de er 5 til de er 16 år. Dette er en vesentlig del av barn og unges liv. Skolen er dermed et sted for mennesker i utvikling, og læreren blir et svært viktig medmenneske for dem. Vi vet av erfaring at en lærer setter spor – på godt og vondt. Lærerprofesjonen er spesiell ved at en lærer står i et jeg–du-forhold til unge mennesker (Buber & Wergeland, 1992; Løndal, Lund, & Bergsjø, 2016) et forhold som samtidig er asymmetrisk. Det medfører et stort ansvar, som både er til stede i livet selv og hører til profesjonens egenart. Dette har lærernes fagforeninger tatt konsekvensen av, og de har derfor utarbeidet Lærerprofesjonens etiske plattform der lærerprofesjonens grunnleggende verdier, som menneskeverd og menneskerettigheter, profesjonell integritet, respekt og likeverd, og personvern, er uttrykt.

Dagens skole – aktuelle utfordringer Karakterdannelse og kunnskapsformidling har alltid vært skolens kjerneoppgaver. Det kan vi lese av skolens formål slik det er formulert til ulike tider. Dermed står skolen som samfunnsinstitusjon, eiere, ledelse og lærere overfor sammensatte og utfordrende oppgaver, og lærerstudenter skal forberedes til disse gjennom utdanningen. 15

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 15

23/11/2018 13:06


kapittel 1

I denne boka tar jeg opp sentrale temaer for skole–hjem-samarbeidet. Utgangspunktet er forskriftene til rammeplaner for grunnskolelærerutdanningene. Det dreier seg også lovgrunnlaget knyttet til: • • • • •

elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø nulltoleranse mot krenking, som for eksempel mobbing vold, diskriminering og trakassering mangfoldet i skolen sammenhengen i utdanningsløpet barnehage–skole og overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn • barns rettigheter • skolen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv • opplæringens verdiforankring og verdier Bokas temaer inngår i faget Pedagogikk og elevkunnskap. Temaene er helt vesentlige i samarbeidet mellom hjem og skole og er forankret i opplæringslovens formålsparagraf. Studentene skal ha god kunnskap om og kunne initiere og ivareta et godt skole–hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører som er relevante for skolens virksomhet.1 Dette er bokas hovedtema. Myndighetene har formet oppdraget som gir både skolen og lærerprofesjonen legitimitet, og det er her foreldresamarbeid er lagt som basis for skolens oppdrag og oppgaver. Grunnlagsdokumentene, opplæringsloven, Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn (Kunnskapsdepartementet, 2016a) samt de nasjonale retningslinjene for faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) (Universitets- & høgskolerådet, 2016), er basis for temaene som berøres i de ulike kapitlene, og stoff til studentenes læringsutbytte i henhold til myndighetenes forventninger. Blant annet vil kapittel 2 bidra til «inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen». Det er det formelle oppdraget som gir både skolen og lærerprofesjonen legitimitet.

1

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, Generell kompetanse, andre ledd.

16

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 16

23/11/2018 13:06


innledning

Det redegjøres for skolen som et viktig politikkområde i kapittel 2. Skolen vies stor politisk oppmerksomhet av mange instanser, langt ut over dens egne rekker. Derfor skal studenter ha kunnskap om skolen i et nasjonalt perspektiv. Når samfunnet og rammebetingelsene for elevenes liv endres, har det betydning for eleven og samspillet i skolen. Det er temaet i kapittel 3, «Barn i samfunnet», der skolen, elever og hjemmene settes i en aktuell samfunnsmessig kontekst. Siden 1989 har FNs barnekonvensjon øvet innflytelse og gitt barn rettigheter, og derfor inngår også dette i kapitlet. Fordi lærerne handler på samfunnets vegne, må de kjenne «gjeldende lovverk og barns rettigheter», som også forskriften krever. Når oppmerksomheten rettes mot FNs barnekonvensjon og dens innflytelse, er det fordi ansatte og foreldre skal gjenkjenne barnekonvensjonens anliggender både i offentlige dokumenter, faglitteratur og dagliglivets praksis. FNs barnekonvensjon har fått nedslag både i lover og i samfunnets syn på barn siden den kom i 1989. Når barnekonvensjonen og bestemmelser fra Verdenserklæringen om menneskerettigheter behandles, er det spesielt de artiklene som omtaler barnets og foreldres rettigheter og opplæring og oppdragelse som tas opp, fordi disse artiklene især angår samarbeidet med og om eleven, i møtet mellom hjem og skole. Mobbing og arbeid med utsatte barn og unge har på ny fanget politikernes interesse i løpet av det siste året. Dette tas opp i kapittel 4, først og fremst i lys av bestemmelser i opplæringsloven om elevens læringsmiljø. Mobbing eksemplifiseres med en rekke enkle fortellinger som viser utfordringene på en livsnær måte. Kunnskap om «sammenhengen i utdanningsløpet barnehage–skole, og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn» som forskriften krever, er ett av temaene i kapittel 5, der endringene i skoleløpet med tidlig skolestart og skolefritidsordning også er tematisert i lys av nyere forskning og nyere allmenn debatt. Lærere skal også ha kjennskap til skolen i et internasjonalt perspektiv, ikke minst fordi den internasjonale innflytelsen har vært iøynefallende de siste 10–15 år. I kapittel 6 viser jeg hvordan både generell politikk og internasjonal utdanningspolitikk har innflytelse på utdanningspolitikken og opplæringen nasjonalt, også på bakgrunn av kritiske kilder. 17

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 17

23/11/2018 13:06


kapittel 1

Mangfoldet i samfunnet krever særlig oppmerksomhet fra skolens side i møte med foreldrene. Dette temaet er tilgodesett med et eget kapittel, kapittel 7. Både formelle bestemmelser i konvensjonene og praktiske eksempler – der religiøst, språklig og kulturelt mangfold spiller en rolle – drøftes, nettopp fordi dette representerer ekte dilemmaer i skolen. Kapittel 8 omhandler foreldresamarbeid i praksis. I dette kapitlet hentes konkrete eksempler på foreldresamarbeid fram, både det formelle og det uformelle samarbeidet. Innholdet er basert på samtaler med rektorer på ulike skoler, på barnetrinn og ungdomstrinn. Skolene er forskjellige med hensyn til størrelse og beliggenhet (i byen og på landet). Derfor kan de representere kulturelle og sosiologiske forskjeller. I og med at studentene skal ha «bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet», behandles deler av dette i kapittel 9. Vekten legges på endringer i formålsparagrafen, der Stortinget har definert opplæringens verdigrunnlag og verdier.

18

100622 GRMAT Skolen som samfunnsinstitusjon 180101.indd 18

23/11/2018 13:06

Profile for Cappelen Damm

Skolen som samfunnsinstitusjon: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka

Skolen som samfunnsinstitusjon: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka