Skam- Eksistens, relasjon, profesjon

KAPITTEL 1

Hva er skam?

Skamma er vondare enn noko anna vondt Olav Duun

I sitatet beskriver Olav Duun skam som den mest smertefulle følelsen og erfaringen. Skam er en meget kompleks følelse som kan romme både det mest smertefulle, slik Duun beskriver det, og en sunn og nødvendig skam som vi trenger for å beskytte og regulere relasjoner. Dette vide spekteret er tema i dette kapitlet. For best mulig å besvare spørsmålet om hva skam er, presenterer jeg først skammens fenomenologi, deretter følger det jeg har valgt å kalle skamspekteret, gjennom blikk på ulike skamvarianter og skamscener, før jeg så går dypere inn på bokas hovedtema, den destruktive skammen. Denne tredelingen har som mål å sørge for differensiering i møte med et komplekst fenomen. Som et fjerde moment presenterer jeg noen av måtene vi beskytter oss mot selve skamfølelsen på, og hvordan vi prøver å håndtere den som best vi kan.

Skammens fenomenologi Et blikk på skammens fenomenologi gir oss lettere tilgang til å forstå skam enn om vi bare holder oss på årsaks- eller konsekvensnivå. En fenomenologisk tilnærming ser på fenomener gjennom det som kommer til syne, det som viser seg. Hvordan manifesterer skam seg? Hvordan trer den frem hos et menneske? Kan vi se «fysiske trekk» eller reaksjoner som er typiske for skam? Hvilke affekter er knyttet til det vi ser? I det følgende skal vi først se på skammens kroppslige uttrykk og deretter på det følelsesmessige innholdet. Så følger en viktig differensiering mellom fenomenet skyld og fenomenet skam.

Skammen og kroppen Skam kan sees på andres kropp og kjennes i egen kropp. Skamfølelser skaper lammelse, passivitet og kraftløshet, og følelsene kan kroppsliggjøres på en slik måte at kroppen kjennes fengslet, låst eller bundet i en situasjon der skammen opptrer: «Many people describe feelings of freezing, burning, numbing, leadenness, or having a sense of physical weakness in association with their experience of shame» (Pattison,

106527 GRMAT Skam 160101.indd 25

09.09.16 11.14

26

2000, s. 75). Det vi kanskje først og fremst forbinder med skammens fysiske uttrykk, er rødming, et nedbøyd hode og et unnvikende blikk.

I tillegg kan vi se forandringer i kroppstemperaturen og kroppsholdningen. Helen Block Lewis beskriver det på følgende måte: «The body gestures and attitude include head bowed, eyes closed, body curved in on itself, making the person as small as possible» (Lewis, 1971, s. 37).

Kroppsholdningen kan altså være et uttrykk for skam når en person prøver å gjøre seg så liten eller usynlig som mulig ved å bøye seg innover mot seg selv istedenfor utover mot andre mennesker og verden. Et annet fysisk trekk ved skam kan være en svak og defensiv stemmebruk, men det betyr ikke at en slik stemmebruk nødvendigvis er knyttet til skam. Sangere snakker om skamrøsten, en stemme som holder tilbake.

En stemme som holdes tilbake av skamfølelse, kan uttrykke et «ikke hør meg!» gjennom lavt stemmeleie og manglende kraft. Skamfølelsen får oss til å ville skjule oss, og vi skal senere se at en tilbakeholdt stemme kan henge sammen med språkløshet knyttet til skamfølelsen i særdeleshet og manglende språk for følelser og behov generelt.

Det er ikke slik at fysiske reaksjoner nødvendigvis vises for andre når vi føler skam, men skammen manifesterer seg fysisk, enten det er synlig for andre eller ikke. Når vi kjenner sterk skam, kan vi få behov for å flykte eller forsvinne: «For some, shame is a moment when they wish a hole would open up and swallow them; it makes them want to disappear, for they feel at risk of death» (Nathanson, 1992, s. 158). Sterk skam kan ramme hardt og føre til at mennesker flykter fra en situasjon eller en relasjon. Skammen kan også føre mennesker inn i søken etter kompenserende identiteter som fortrenger og fornekter skammen. I verste fall kan skam føre mennesker på flukt bort fra selve livet og føre til selvmord. Erik H. Erikson skrev følgende om skammens virkning: «He who is ashamed would like to force the world not to look at him, not to notice his exposure. He would like to destroy the eyes of the world.

Instead he must wish for his own invisibility» (Erikson, 1950, s. 28).

Silvan Tomkins’ affektteori ligger til grunn for mye av det som er skrevet om skam. Han ser skam som en av menneskets medfødte affekter og en biologisk reaksjon på blottstillelse – skam er da å forstå som en medfødt, biologisk basert affekt. Tomkins angir ni medfødte affekter, hvorav tre er positive og seks er negative. Skam er en av de negative.

Han viser også hvordan skam oppstår som et resultat av at positiv forventning blir avbrutt. «Any perceived barrier to positive affect with the other will evoke lowering of the eyelids and loss of tonus in the face and neck muscles, producing a head hung in shame» (Tomkins, 1987, s. 144). Kroppen reagerer spontant på forventet eller reell hindring for, eller avbrudd av, positiv affekt, med spesielle og gjenkjennelige uttrykk.

I tillegg til de kroppslige skamreaksjonene vi har sett på så langt, sies det mer om skammens virkning på kroppen i kapittel 3.

106527 GRMAT Skam 160101.indd 26

09.09.16 11.14

Skamaffekter og skamfølelser Vi blander ofte sammen og bruker om hverandre begrepene følelser og affekter, uten alltid å vite om eller tenke over forskjellen. En enkel begrepsdifferensiering i det emosjonelle landskapet kan derfor være til nytte, og det følgende speiler arbeidet til Silvan S. Tomkins og det grunnlaget han la for dagens affektteori (Nathanson, 1992). Emosjoner kan regnes som samlebetegnelsen for affekter, følelser, fornemmelser og sinnsstemninger. Affekter brukes om den biologisk baserte delen av emosjonene våre. De er korte, skarpe, intense og biologisk baserte reaksjoner og ikke nødvendigvis bevisste. En stimulus forløser et spesifikt mønster av biologiske hendelser (Nathanson, 1992, s. 49). Følelser er det vi har når vi er oppmerksomme på affektene våre, og vi bruker gjerne ordet følelse også når det vi kjenner, er kroppslig lokalisert i hjerte- og mageregionen, de føles dypere enn affektene og er heller ikke så brennhete. Følelser varer lenger enn affekter og kan også være mindre knyttet til den fysiologisk baserte reaksjonen vi finner i affektene. En fin differensiering mellom affekter og følelser er også følgende: «Whereas affect is biology, emotion is biography» (Nathanson, 1992, s. 50). Fornemmelser kan sies å være en spesiell tilstand, for eksempel å føle seg anspent, rar eller engstelig. Sinnsstemning har lengre varighet enn både følelser og affekter og kan best forstås som en langvarig psykisk tilstand, mot det oppstemte eller det nedstemte. Eksempler kan være det å sveve på rosa skyer eller å føle seg blå – disse sinnsstemningene kan utvikle seg til å bli basic moods, for eksempel i retning av en glad natur eller en depressiv natur. Antonio Damasio presenterer grunnaffektene lykke, sorg, frykt, sinne, overraskelse og avsky som primære eller universelle emosjoner, de mer sosiale følelsene som forlegenhet, sjalusi, skyldfølelse og stolthet som sekundære eller sosiale emosjoner og til slutt det å føle seg vel eller uvel, rolig eller anspent som bakgrunnsemosjoner (Damasio, 2002). Er så skam en følelse eller en affekt? Akutt skam er ut fra dette å forstå som en affekt, mens destruktiv skam best kan forstås som en mer langvarig følelse som internaliseres i individets selvfølelse og kan bli sykelig; hele identiteten rammes av det å føle at man er feil. Skam kan ut fra dette være både affekt og følelse.

Skamfølelsen forholder seg til den kritiske andre; selvet evaluerer selvet gjennom et kritisk og fordømmende blikk her og nå eller blikk transportert fra fortiden. «In shame we become the object as well as the subject of shame» (Pattison, 2000). Skam omtales av denne grunn som en av de selvbevisste følelsene (Tangney og Fischer, 1995). At skam sees som en selvbevisst følelse, handler her om at selvet vurderer selvet; selvet er i sentrum for kritisk og negativ oppmerksomhet. Hos Stephen Pattison ser vi følgende følelser og vurderinger av selvet i skamerfaringen. Skam kan for det første være knyttet til følelsen av ukontrollerbar blottstillelse.

Pattison angir en «økologisk forståelse» av skam, der skam knyttes til

106527 GRMAT Skam 160101.indd 27

27

09.09.16 11.14

28

det å være skitten, foraktelig og forgiftet med mer (Pattison, 2000). Det handler om følelsen av å bli sett på en smertefull, forminskende og avslørende måte. Skam skaper følelsen av mindreverd og i ytterste konsekvens følelsen av å være uelskelig, og det er nok den mest grunnleggende og dødelige formen for skam (Anstorp, Hovland og Torp, 2003). Skamfølelsen er isolerende. Følelsen av fremmedgjøring, det å tro man er uelskelig, og til slutt også det å føle seg utstøtt eller drevet på flukt er noen av skammens verste følelser. Skamfølelsen knytter seg altså til ulike smertefulle følelser av å være feil: skitten, foraktelig, uelskelig, utålelig, fæl, ond, en som vekker avsky. Skam kalles av disse grunnene også blikkets sykdom.

Fra å se på skam i et fenomenologisk perspektiv, hvordan den ser ut, og hvordan den kjennes, vil jeg videre utvide og fordype forståelsen gjennom et blikk på ulike typer skam. Før spekteret av ulike skamerfaringer og skamfølelser presenteres, vil jeg imidlertid gjøre et nødvendig skille mellom skyld og skam.

Skam, skyld og skyldfølelse – en viktig differensiering Skyld og skam blir ofte sammenblandet og mistolket. Vi snakker for eksempel ofte om skyld og skam som om de hører til innenfor samme hovedkategori. Skam er en følelse. Skyld er derimot et juridisk, etisk og rettslig begrep. Mennesker kan være skyldige uten å kjenne skyldfølelse, og vi kan kjenne skyldfølelse uten at vi er skyldige. Å være skyldig uten å kjenne skyldfølelse skaper trøbbel for omgivelsene våre og kan bidra til å skamme andre. Å kjenne skyldfølelse uten å være skyldig skaper indre trøbbel og har ofte rot i at mennesker har blitt påført skam. Å kjenne skyldfølelse når vi er skyldige, er viktig. Å kjenne skyldfølelse for ting som ikke er vår feil, er uheldig og belastende og kan knyttes nært til skamfølelsen. Vi snakker da ofte om falsk skyldfølelse. Å føle skyld uten å være skyldig har røtter i relasjoner som ikke har bekreftet individets verdi eller krenket dets verdi. For mange har det også sin rot i at de aldri fikk være barn, men måtte gå inn i en voksen, ansvarlig rolle for sine egne foreldre.

Forståelsen av hva skam egentlig er, har i lange tider kommet i bakgrunnen av mye og ulik oppmerksomhet på skyld og skyldfølelse. Skyld og skyldfølelse er lettere både å begripe og å møte enn skam. Skyldfølelsen retter seg mot noe konkret, mens skamfølelsen er mer flyktig og uhåndgripelig og retter seg mot selvets mangler eller manglende verdi.

Psykiater Finn Skårderud stiller følgende spørsmål i en av artiklene sine om relasjonen mellom skyld og skam: «Skylden kan man øve bot for. Kan man det med skammen?» (Skårderud, 2001b, s. 47). Skylden er konkret, knyttet til handlinger vi har gjort eller latt være å gjøre, som har gjort andre mennesker eller oss selv urett. Skyld har konkrete måter å bli behandlet på; man kan be den andre om tilgivelse, man kan sone eller søke forsoning, og troende mennesker benytter seg i tillegg av skriftemålet. Skam har ingen slik åpenbar «medisin». Det knytter

106527 GRMAT Skam 160101.indd 28

09.09.16 11.14

seg også et større ordforråd til skyldfølelser enn til skamfølelser, og vi kan som regel lettere snakke om skyld og skyldfølelser enn om skam.

Skammen for skammen gjør at vi vil skjule den, og derfor snakker vi minst mulig om den. Dette bidrar også til at vi er mer språkfattige når det gjelder skam. Både skyld- og skamfølelser forbinder vi med negativ selvvurdering. Skyldfølelse og skamfølelse kan også henge sammen og opptre samtidig. De har en del til felles, samtidig som det er viktige ting som skiller de to. Både skamfølelse og skyldfølelse er to selvbevisste følelser. I tillegg faller begge under det som ofte kalles moralske følelser (Tangney og Fischer, 1995). De er også oftest vurdert som negative følelser og involverer en eller annen form for intern attribusjon (indre årsaksforklaring). Videre er begge følelsene typisk erfart i interpersonlige kontekster, og de negative erfaringene som utløser skamfølelse og skyldfølelse, kan være høyst like (ofte knyttet til moralske feilgrep eller overtredelser) (Tangney og Dearing, 2002). Før var det vanlig å tenke at de vestlige kulturene primært var skyldkulturer, mens østlige kulturer primært ble sett på som skamkulturer. Bildet er ikke så enkelt. Skårderud ser det slik at skammen i vestlige kulturer i dag er transportert fra kollektiv norm til individuell norm, og at den på dette viset også har blitt en mye mer ensom skam (Skårderud, 2001b). Skammen er i dag nært knyttet opp mot en ensom kamp for å lykkes på ulike arenaer.

Hva er det så som skiller de to følelsene? Empirisk forskning har funnet forskjeller som dreier seg om følelsenes evalueringsfokus, graden av psykisk smerte de utløser, den fenomenologiske erfaringen, selvets plass, påvirkningen på selvet, hvilke bekymringer følelsene utløser med hensyn til andre mennesker, og hva de utløser av indre strategier og motivasjonsstyrte løsninger (Tangney og Dearing, 2002).

En enkel differensiering mellom disse to følelsene, som tydeliggjør forskjellig vektlegging for evaluering, kan markeres på følgende måte: Skyldfølelse refererer til noe du har gjort, mens skam refererer til den du er. Skam er på denne måten en mer global følelse idet den angriper individets eksistensielle følelse av å være. Ordet global henspiller her på skammens «spredning»; ingen krok går fri. Skylden rammer handlingen, skammen rammer selvet. Skyld vektlegger en avgrenset handling, å gjøre feil, mens skam dreier seg om å være feil som menneske – det mennesket du er, har ikke verdi som du er, du skulle vært eller må bli grunnleggende annerledes. Skyld og skyldfølelse rammer altså en spesifikk handling, mens skam rammer totaliteten av selvet.

Graden av psykisk smerte utløst av skam og skyldfølelse er forskjellig. Skam erfares generelt sterkere og mer smertefullt. Det kan henge sammen med selvets plass i de to ulike følelsene. I skyldfølelsen bevares et intakt selv, mens skamfølelsen splitter selvet i observerende og observerte deler (Tangney og Dearing, 2002). Skyld og skam er altså to svært ulike følelsesmessige erfaringer idet skyldfølelse ikke forringer

106527 GRMAT Skam 160101.indd 29

29

09.09.16 11.14

30

selvet i form av global devaluering, mens skamfølelsen skaper en global devaluering av selvet. Skammen er slik sett en meget smertefull selverfaring. Skyldfølelsen vektlegger hvilken effekt selvet har hatt på andre mennesker i form av å ha gjort dem vondt eller handlet feil mot dem på en eller annen måte. Skamfølelsen vektlegger de andres reelle eller forventede nedvurdering av selvet.

Når det gjelder de to følelsenes fenomenologiske uttrykk, affektivt og kroppslig, vises skamfølelsen fysisk og kjennes emosjonelt gjennom forsøket på å gjøre seg liten eller usynlig, følelsen av å kjenne seg verdiløs og kraftløs og andre lignende følelser. Skyldens fenomenologiske uttrykk dreier seg mer om spenning, samvittighetsnag og beklagelse (Tangney og Dearing, 2002). De indre strategiene for forsvar er også forskjellige; i skamfølelsen forsøker vi mentalt sett å fornekte deler av selvet, mens i skyldfølelsen fornekter vi mentalt sett deler av atferden vår. Til slutt ser vi en forskjell i motivasjonen: Skam motiverer til å gjemme seg, til å flykte eller til å slå tilbake. Skyld motiverer til bekjennelse, å be om unnskyldning og til å gjøre godt igjen. Skam motiverer til flukt, skyld motiverer til oppgjør. Begge følelsene omhandler ivaretagelse av selvet, mens skyldfølelse og skamfølelse er ulike i hvordan de også kan lede til ivaretagelse av andre. Skyldfølelse kan hjelpe oss til ikke å gjenta det gale vi gjør overfor andre, og til å søke oppgjør og forsoning. Skamfølelsens ivaretagelse av andre handler mer om indre tilpasning og ivaretagelse av andre på bekostning av selvets behov og følelser. Skyld og skam er selvbevisste følelser, med ulike konsekvenser for kontakt og relasjoner til andre.

Skyld som moralsk følelse er knyttet til om en handling har verdi som god eller ond, og hva vi gjør som gjensvar. Skyld er også et rettslig begrep, man kan bli kjent skyldig, og skyld kan sones, eller man kan bli kjent fri for skyld. Skyld er rettet mot en handlings verdi som god eller ond, mens skammen retter seg mot personens verdi. Professor Martha Nussbaum tar opp viktige perspektiver på skam knyttet til lover og rettsapparatet, og dermed knyttet til skyld og ansvar, og viser hvordan skam i det rettslige systemet kan bidra til å forsterke uønskede sosiale konsekvenser (Nussbaum, 2004). Skam som moralsk følelse er knyttet til fellesskapets stigmatisering og skamming av mennesker som overskrider de gitte moralske verdiene og normene. Å skamme mennesker som bryter med de gitte normene og verdiene, har da som hensikt å virke normerende og oppdragende, men kan altså ifølge Nussbaum ha motsatt virkning og skape uønskede sosiale konsekvenser.

Når det gjelder klinisk arbeid med skam knyttet til volds- og overgrepserfaringer, er det svært viktig med et klart skille mellom skam, skyld og skyldfølelse. Den som har blitt utsatt for vold og overgrep, bærer ofte på alvorlig og urettmessig skyld- og skamfølelse. Dette kommer vi tilbake til i traumekapitlet. Judith Lewis Herman, en av de store

106527 GRMAT Skam 160101.indd 30

09.09.16 11.14

traumeforskerne, differensierer ikke så tydelig mellom skyld og skam i sin bok Trauma and recovery (Herman, 2001), men bringer en tydelig differensiering i senere arbeider. Christiane Sanderson differensierer tydelig mellom skam og skyld og skriver om skammens fenomenologi knyttet til traumer og psykoterapeutisk arbeid (se kapittel 10). Forskning på traumer og nyere traumeteori har imidlertid mye av æren for at skam er kommet mer i søkelyset innenfor psykologi og psykoterapi. En god differensiering mellom skam og skyld er etter mitt syn viktig ikke bare innenfor psykologi og traumeteori, men også innenfor samfunnsvitenskapene og i teologi og moralfilosofi.

Mitt håp er at den differensieringen mellom skam, skyld og skyldfølelse som er gitt her, har lagt grunnlaget for å kunne dukke dypere inn i skammens landskap uten at følelsene og begrepene forveksles.

I det følgende skamspekteret kommer det også frem at skam og skyld er forbundet på andre måter enn hittil nevnt. I sin forskning har June Price Tangney og Ronda L. Dearing (2002) presentert materiale som viser spennende og viktige forskjeller mellom skam og skyld, inkludert perspektiver som kan antyde at noen mennesker er mer disponert for skam enn for skyld og omvendt. Dette kommer vi tilbake til i slutten av kapittel 2.

31

Skamspekteret Skam er en kompleks og sammensatt affekt og følelse der delene må differensieres for å bli forstått ordentlig hver for seg og som en del av helheten. Nå vil jeg klargjøre skam som begrep – som et «familienavn» for ulike variasjoner av skamaffekter og -tilstander som er familiære med hverandre, selv om både årsaker, styrkegrad og konsekvenser i de ulike typene skam kan variere (Pattison, 2000). Vi har alle en eller annen erfaring med skam, og ut fra egne skamerfaringer kan vi kjenne igjen deler og nærme oss en helhetlig forståelse gjennom gjenkjennelse, innlevelse og assosiering. Den følgende differensieringen av fenomenet alminneliggjør skamfølelsen og gjør den dermed også mer tilgjengelig for forståelsen vår. På den måten unngår vi en negativ forenkling av et komplekst fenomen. Jeg bruker ordet skamspekteret for å vise at skam som fenomen kan sees som et spektrum av ulike nyanser, styrkegrader og årsaksforhold (Fowler, 1996). Skamaffekten begynner som en biologisk basert affektiv reaksjon på det å bli blottstilt, avvist eller være i fare, men kan også få en langt sterkere psykologisk betydning utover selve situasjonen affekten oppstår i. Kropp og psyke henger uløselig sammen og påvirker hverandre gjensidig.

Begrepsbruken langs dette skamspekteret varierer. Mange teoretikere bygger på og viser til pionerene Léon Wurmser og Helen Block Lewis. Derfor vil jeg her vise til deres to ulike differensieringer:

106527 GRMAT Skam 160101.indd 31

09.09.16 11.14

32

• Wurmser skiller fenomenologisk mellom tre hovedtyper skam: shame anxiety, shame affect proper og shame attitude (Wurmser, 1981).

Shame anxiety handler om frykten for vanære, der vi frykter å bli sett på med forakt for noe vi har gjort eller noe vi er. Shame affect proper handler om det vi føler når vi blir sett på med forakt, følelsen av forakt rettet mot selvet når vi internaliserer det vi tror andre ser, og skamfølelse ved opplevd, men ikke nødvendigvis reell blottstillelse.

Shame attitude er et karaktertrekk som beskytter mot skam, nemlig en respektfull holdning mot selvet og andre som beskytter mot vanære, gjennom ærefrykt, respekt og diskresjon.

• Lewis skiller mellom overt shame (åpenbar skam), overt and unidentified shame (åpenbar, men ikke identifisert skam) og bypassed shame (forbigått eller fortrengt skam) (Lewis, 1971).

Wurmser kan sies å skille mellom skamangst, skamerfaring og sunn skam eller respektskam. Lewis differensierer ut fra hvorvidt skammen er synlig og/eller gjenkjent eller ikke. Mitt anliggende med det følgende skamspekteret er nettopp å bringe leseren i kontakt med det som kan være både synlig og gjenkjennelig, bare vi vet hva vi ser etter. Jeg vil i hovedsak holde meg til og benytte følgende begreper, og der det er meningsfullt for innholdet, vil jeg henvise til andre skamdefinisjoner: 1 Akutt skam (reaktiv skam): en fellesmenneskelig erfaring og akutt reaksjon på en fornedrende eller flau situasjon 2 Sunn skam (beskyttelsesskam): skam som beskytter relasjonene og grensene våre 3 Sårbarhetsskam: en fellesmenneskelig sårbarhet for skam knyttet til å være et tilhørighetsavhengig menneske 4 Destruktiv skam (kronisk/patologisk/giftig/nådeløs/internalisert skam): skam som inntar en global plass i menneskets identitet og selvoppfattelse 5 Forsvarsskam: skam som psykobiologisk respons på fare Nå vil jeg ta leseren gjennom skamspekteret via to følgende inndelinger: for det første gjennom en presentasjon av ulike skamvarianter, for det andre gjennom ulike skamscener. Variantene angir ulike typer skam knyttet til grad og styrke i skamfølelsen, mens de ulike skamscenene angir ulike livssituasjoner og sosiale forhold der vi kan finne og gjenkjenne skam på den menneskelige livsscenen.

Skamvarianter Skam er som vi har sett, en medfødt psykobiologisk respons på blottstillelse eller avvisning. Vi reagerer kroppslig og affektivt på uønsket blottstillelse, på det å ikke få kontakt, på det å bli stilt naken fremfor

106527 GRMAT Skam 160101.indd 32

09.09.16 11.14

andre, symbolsk eller fysisk, eller det å bli stilt utenfor fellesskapet.

Skam er en psykobiologisk affekt og kan ramme hardt både emosjonelt og kroppslig – spekterets ulike varianter vil imidlertid vise oss at det er enorme forskjeller på den skammen som rammer i øyeblikket og fort blir glemt, og den skammen som rammer identiteten og selvfølelsen i mer varig og alvorlig grad.

33

Akutt skam Alle har opplevd situasjoner der vi dummer oss ut, er klønete eller gjør noe vi synes er pinlig, og der vi automatisk blir opptatt av hva andre ser og tenker om oss, eller om de ler av oss. Vi kan kjenne igjen den kroppslige og emosjonelle reaksjonen i en slik erfaring. Reaksjonen vår i en slik situasjon er det som kalles akutt skam. Akutt skam er en affekt der vi reagerer spontant på ant fare. Faren kan bestå i uønsket blottstillelse, å miste ansikt, eller å miste det vi vurderer som verdig i relasjonene våre. Den akutte skamreaksjonen gir et dypt ubehag, med både fysiske og ofte også kognitive utslag. Vi har nok alle opplevd situasjoner vi kan kjenne igjen som en akutt skamreaksjon. Et eksempel på kognitivt utslag er en elev som blir tatt opp på tavla og rødmer og stotrer og ikke klarer å gi uttrykk for det han kan – skammen hindrer tilgangen til kunnskapen hans, hode og tanke stopper opp, og rødming, skjelving med mer tar over.

Pattison (2000) eksemplifiserer akutt reaktiv skam med den skammen han følte overfor presten da han som ung gutt gikk til skriftemål og fortalte presten om sine synder Akutt skam kan være voldsom og omfattende der og da, men virkningstiden er oftest kortvarig. Den fører til ubehag og gjerne tilbaketrekning fra en bestemt situasjon, men er ikke vedvarende og hindrer som oftest ikke personen i å møte lignende situasjoner senere. Noen mennesker har kun forbigående og sjeldne erfaringer med negative skamfølelser, og da er det gjerne med denne typen skam. Akutt skam møtes ofte med humor og varme, for eksempel i ulike humorprogrammer. Her tas den fellesmenneskelige erfaringen av akutt skam inn i en varm og humoristisk ramme. Motsatsen er bilder og videoer som brukes i media og på internett for å håne og latterliggjøre enkeltmennesker. Da vil noe som i utgangspunktet kanskje bare var en akutt skamsituasjon, lett kunne føre til dypere skam, nettopp fordi andre mennesker ikke bruker den akutte skamsituasjon til å le med den det gjelder, men til å le av den andre.

Sunn skam Når du hører ordet skam, tenker du på noe sunt eller usunt, noe godt eller vondt? For de fleste er det nok den smertefulle og usunne formen for skam det assosieres til. I studiet av affekter og i studiet av skam som en grunnleggende menneskelig affekt snakkes det imidlertid om en type

106527 GRMAT Skam 160101.indd 33

09.09.16 11.14

34

sunn skam. Donald L. Nathanson henviser til Annibale Pocaterra, som skrev to dialoger om skam (Due dialogi della vergogna). Pocaterra var lege, og i dette skriftet skriver han noe som kan hjelpe oss til å forstå at skam kan være både godt og vondt, sunt og usunt: Siden følelser på naturlig vis er plantet i sjelen vår og gitt oss fra naturen, kan vi verken lovprise dem eller skylde på dem, vi må heller forstå det slik at følelsene er som sverd: «[…] are like swords; they are only as good or evil as the end to which they are used» (Nathanson, 1992, s. 444). Nathanson sier videre, på grunnlag av Pocaterras skrifter: «Shame is a teacher because we can learn to avoid what will produce it; shame can therefore protect us from evil» (Nathanson, 1992, s. 445). Følelser er nettopp følelser, og det er hva de «brukes» til som avgjør om vi definerer følelsen som sunn eller usunn, god eller vond, konstruktiv eller destruktiv. Sinne og andre følelser kan på samme måte ha både sunne og usunne uttrykksformer eller styrkegrader.

Sunn skam er den følelsen vi kan få forut for en handling, som nettopp hindrer oss i å gjøre denne handlingen. Denne skammen bør forstås i et allmennmenneskelig og allment etisk perspektiv. Sunn skam peker på et allmennmenneskelig hedersmerke: at vi instinktivt vet når noe er best ugjort. Sunn skam er gitt oss som en påminner som kan hjelpe oss til å velge det gode fremfor det onde. Det er en følelse som varsler om behovet for beskyttelse i form av å trekke seg tilbake før man skader seg selv eller andre. I dagligtale blir gjerne sunn skam heller omtalt som respekt for egne og andres grenser, blygsel, diskresjon med mer. Sunn skam er livsviktig for reguleringen av det relasjonelle og sosiale livet, da den har med beskyttelse å gjøre. Vi har alle i oss evnen til sunn skam, og dens betydning og oppgave er å beskytte våre relasjoner til mennesker og grupper vi verdsetter og er avhengige av. Fowler sier at den sunne skammen tjener som en vokter for vårt ønske om å være verdige personer (Fowler, 1996). Enkelt sagt er sunn skam evnen til å beskytte både egne og andres integritet og grenser.

Diskresjonsskam er en annen betegnelse for det samme; den fungerer som en varsellampe for mulig fare. Vi nesten instinktivt vurderer noe vi føler, tenker eller gjør, som noe som kan lede til minking av selvrespekten eller til andres minkende respekt, tillit og omsorg i vår retning, hvis dette blir kjent. Diskresjonsskammen varsler om fare før den skjer.

Vanæreskam er derimot den erkjennelsen av gjennomtrengende misbilligelse vi føler når vi har gjort noe, bevisst eller ubevisst, som viser oss frem for andre og leder til deres og vår egen oppfatning av at vi er uverdige og mindre enn det vi ønsker å være (Fowler, 1996). Fowler sier at sunn skam i begge varianter er et uunnværlig grunnlag for dannelsen av menneskets samvittighet (Fowler, 1996, s. 114). Sunn skam er slik en del av menneskets nødvendige og tjenlige forsvarssystem og bidrar til vår tilpasning. På denne måten virker skam beskyttende og normerende og bidrar til opprettholdelsen av det menneskelige fellesskapet.

106527 GRMAT Skam 160101.indd 34

09.09.16 11.14

Jeg mener vi også kan kalle denne formen for skam for beskyttelsesskam. Kanskje gir det også mening å snakke om respektskam og grenseskam. I forlengelsen ligger også det vi kan kalle den moralske skammen. Moralsk skam kan vi si er den forsiktigheten og omtanken vi vurderer våre handlinger og relasjoner ut fra, med tanke på å bevare den andre, fellesskapet, samfunnet og naturen. Utsagnet «han eier ikke skam i livet» peker på motsatsen, at et menneske ikke respekterer den gitte moralen, og dermed ikke beskytter andre og/eller seg selv. Måten vi kan omtale noen eller noe som skamløst, viser som regel til en mangel av det jeg her kaller sunn skam, beskyttelsesskam, diskresjonsskam, respektskam, grenseskam og moralsk skam.

For lesere som behersker tysk, vil jeg her henvise til en spennende avhandling av Knut-Inge Riksen der han ut fra et historisk-filosofisk perspektiv søker å grunngi den nære sammenhengen mellom moralsk atferd og skamfølelse, og den strukturelle oppbyggingen av samvittigheten på grunnlag av skamfølelse og rasjonalitet (Riksen, 1998). Sunn skam verner både andre og oss selv mot krenkelser, gjennom respekt for grenser, integritet og diskresjon.

35

Ontologisk skam Ontologisk skam kan også forstås som en type sunn skam. Pattison beskriver den som en universell og medfødt evne til skamfølelse, med andre ord det å kjenne sin menneskelighet og sin begrensning knyttet til det å være et kjødelig og dødelig menneske, med de begrensningene som ligger i vår menneskelige natur (Pattison, 2000). Den ontologiske skammen handler om menneskets bevissthet om sine naturgitte begrensninger og livets sårbarhet. Som menneske er vi avhengig av og bundet av vilkår og rammer vi verken har makt til å velge eller velge bort. For eksempel kan vi ikke velge bort smerte, lidelse og død. Vi kan gjøre mye for å begrense smerte og lidelse, men vi kan ikke utradere det som en del av det å være menneske. Ontologisk skam skal på denne måten ikke hindre mennesket i å søke utfoldelse og nå sine potensialer, men den skal hindre oss i å gjøre det på bekostning av de livsvilkårene vi lever under, eksempelvis i form av det å utnytte naturen og andre mennesker i en verden med stor urettferdighet og et sårbart økosystem. Ontologisk skam er viktig og ønskelig, blant annet for beskyttelse av vår verden og for en mer rettferdig fordeling av jordens ressurser.

Denne skammen er slik sett en eksistensialpsykologisk skam. Den er både naturlig og ønskelig idet den kan hjelpe oss til å leve i takt med og i beskyttelse av en sårbar verden og et sårbart menneskeliv.

Denne skammen knyttes også til det menneskelige grunnvilkåret å være endelig, at vi mennesker også er overlatt til krefter utenfor oss selv, enten vi kaller denne kraften Gud, universet, skjebnen eller naturen, eller gir den et annet navn. Vi står alle hjelpeløse overfor dødens kref-

106527 GRMAT Skam 160101.indd 35

09.09.16 11.14

36

ter og kommer ofte til kort når noen vi er glad i, lider. Pattison har et viktig og interessant poeng her. Skammen over menneskelig sårbarhet og kroppslighet i vårt vestlige samfunn er med på å fjerne oss fra døden.

Institusjonene overtar der familiene før var rammen. I tillegg vektlegger han den ontologiske skammen som en ressurs i det å bevare en økologisk bevissthet om menneskets enhet med naturen. Mennesket er den eneste skapningen som har selvbevissthet, og denne selvbevisstheten kan skape en ontologisk ydmykhet som hindrer oss i å utøve vold og ødeleggelse overfor dyr og naturen i sin helhet. Pattison sier at ontologisk ydmykhet ikke er patologisk, men at mangelen på en slik ydmykhet er det (Pattison, 2000). De ødeleggelsene vi i vårt samfunn i dag påfører naturen og miljøet, og skjevfordelingen av ressurser, er i så måte en mangel på ontologisk bevissthet og ydmykhet.

Sårbarhetsskam Professor Jan-Olav Henriksen presenterer en skamdefinisjon jeg finner det verdifullt å ta med her. I det meste av faglitteraturen om skam skilles det primært mellom sunn og patologisk skam. Henriksen (2010) differensierer heller mellom tre typer skam; diskresjonsskam, sårbarhetsskam og patologisk skam. Han sier at en todeling av skambegrepet, med diskresjonsskam som den sunne formen for skam og patologisk som den usunne formen, blir for snever. Han mener vi kan tjene på å kalle en annen type allmennmenneskelig skam for sårbarhetsskam. Sårbarhetsskam innholdsbestemmes slik: Det er en skam som problematiserer forholdet til fellesskapet og andre mer midlertidig, og i mer avgrensede former, uten at denne skammen kan sies å ha sin opprinnelse i langvarige, dysfunksjonelle relasjoner mellom individet og (nære) andre. En slik skam vil jeg knytte til selvets grunnleggende og ufrakommelige sårbarhet, og den kan oppstå på bakgrunn av at en mer akutt opplever seg selv som en annen enn en ønsker å være, i kraft av hvordan (en tror) andre opplever en selv. Slik skam er knyttet til at vi i forhold til andre fremstår som sårbare individer, som ikke er upåvirkelige av hvordan vi oppfatter oss selv i andres øyne. Jeg kaller derfor denne formen for skam for sårbarhetsskam.

Henriksen, 2010, s. 93

Sårbarhetsskam handler altså om vår ufrakommelige sårbarhet som mennesker, og definisjonen bidrar i mine øyne til å løfte frem det positive i det at vi alle er sårbare og dermed avhengige mennesker: avhengige av kjærlighet, fellesskap, bekreftelse og tilhørighet. Henriksen sier videre at denne formen for skam kan knytte seg til konkrete ting vi har gjort, eller til tilstander vi kan befinne oss i, som for eksempel ved sykdom. Han sier også at denne formen for skam til en viss grad kan knyttes til erfaringen av å være subjekt. Det kan også handle om å ikke leve opp til idealer

106527 GRMAT Skam 160101.indd 36

09.09.16 11.14

eller det å skape berettiget eller uberettiget skuffelse hos seg selv eller andre, og at dette kan innebære at diskrepansen i selvbilder blir erfarbar og virker inn på sosiale relasjoner (Henrksen, 2010). Definisjonen peker på det faktum at vi mennesker har tynn hud, i overført betydning, og den peker på det allment sårbare i menneskelivet og fellesmenneskelige erfaringer som gjør at vi stadig bearbeider og vurderer eget selvbilde i en dynamisk veksling mellom hvem vi ønsker å være, hvordan vi tror vi fremstår, og hvem vi tror andre ser oss som. Skamfølelsen i sårbarhetsskammen kan således kjennetegnes av en opplevd diskrepans mellom ulike selvvurderinger. Med andre ord kan skam representere et midlertidig kaospunkt i det som er ment å være et godt samspill mellom hvordan jeg opplever meg selv, og hvordan andre opplever meg. Henriksens definisjon ligger også nært den beskrivelsen vi skal se Gershen Kaufman bruker om vond skam. Jeg finner det likevel nyttig å skille definisjonene fra hverandre. Sårbarhetsskam og vond skam er smertefulle erfaringer av å være et sårbart menneske, men har ikke sin rot i alvorlige interpersonlige konflikter på samme måte som den destruktive og internaliserte skammen. I kapittel 9 vil perspektiver fra Henriksen fordypes i konteksten av teologiske perspektiver i møte med skam.

Brené Brown (USA) har forsket på skam og skrevet populariserte bøker som har nådd bredt ut, samtidig som hennes TED-talks også har blitt hørt av mange. Hennes hovedemne er nettopp sårbarhetsskammen, og kanskje kan dette allmenne perspektivet på skam både lindre og forebygge. Det er imidlertid viktig å skille sårbarhetsskammen fra den destruktive skammen, som er så uendelig mye dypere og alvorligere. Browns tilnærming tar utgangspunkt i det at vi mennesker synes å være redd for sårbarhet, og hun presenterer følgende fire myter om sårbarhet: (1) Sårbarhet er svakhet, (2) sårbarhet er ikke noe for meg, (3) sårbarhet er å vise frem alt og (4) vi kan klare oss selv (Brown, 2014).

Videre viser hun hvordan det å forstå skam og å akseptere sin egen sårbarhet er nøkkelen for alle og enhver til å leve mer helhjertet. Et annet viktig moment hun belyser, er hvordan noen mennesker klarer å utvikle en motstandsdyktighet i møte med skam. Motstandsdyktighet mot skam handler om å gjenkjenne skammen og å forstå hva som utløser den, det handler om å praktisere kritisk bevissthet i møte med de budskapene og forventningene som utløser skammen. Det handler videre om å eie sin historie og dele den og dermed også erfare å bli møtt empatisk, og det handler til slutt om å snakke om skammen (Brown, 2014). Brown har viktige innspill til hvordan vi i vår kultur i dag er skamutsatt på grunn av de sterke kulturelle føringene som knytter seg til blant annet perfeksjonisme, rikdom og skjønnhet. Dette fører til en kulturell stemme som vi internaliserer og tror på: aldri nok, aldri bra nok, aldri pen nok og så videre. Dette gjelder både på den private og den offentlige arenaen og i arbeidslivet. Desto viktigere er budskapet

106527 GRMAT Skam 160101.indd 37

37

09.09.16 11.14

38

hennes om å utvikle motstandsdyktighet i møte med skam. Da blir skammen lettere å leve med, og vi er også med på å avskamme skammen dersom vi tar til oss hennes perspektiver og lever det ut. Å være menneske er nettopp å være sårbar. Sårbarhet er styrke, og jeg gjør meg selv godt ved å akseptere det og ved å akseptere at jeg er avhengig av andre mennesker. Perspektivene fra Brown vil følges opp i bokas siste kapittel.

Vond skam Psykolog Gershen Kaufman presenterer et viktig skille mellom vond skam og internalisert skam. Vond skam er den skammen som oppstår i smertefulle emosjonelle møter mellom mennesker som betyr noe for hverandre, men der skammen ikke nødvendigvis blir internalisert.

Utgangspunktet for å forstå Kaufmans skille mellom disse to formene for skam er den interpersonlige broen. Den interpersonlige broen står som et bilde på den ønskede og gjensidige relasjonen mellom mennesker som har betydning for hverandre (Kaufman, 1985). Vond skam oppstår når den interpersonlige broen av en eller annen grunn blir skadet (Kaufman, 1985, s. 31). Et eksempel hentet fra Kaufman kan tydeliggjøre dette: En gutt har blitt lovet av sin far at de skal gjøre noe hyggelig sammen når far kommer hjem fra arbeid. Gutten løper ham forventningsfullt i møte, men far avfeier ham og sier han har mye å gjøre og tenke på, og lukker døren til hjemmekontoret sitt. Gutten blir stående igjen og lure på hva han har gjort galt siden far ikke holder løftet sitt. Dersom faren etter hvert skjønner at han har glemt avtalen med sønnen, og forklarer dette på en måte som gjør at sønnen forstår at det er far som har gjort en feil, og ikke ham selv, da gjenopprettes den interpersonlige broen mellom dem. Erfaringen er vond, men den blir ikke internalisert som «en feil ved gutten». Istedenfor kan det for gutten bli en erfaring av at voksne gjør feil, og de kan be om unnskyldning og gjøre godt igjen det som gikk galt. Skaden på relasjonen repareres. Erfaringen blir da stående som en vond skamerfaring, uten å gjøre varig skade, fordi relasjonen og kontakten blir gjenopprettet.

Vond skam blir på denne måten forstått som skamerfaringer som der og da er vonde og smertefulle, og som siden kan minnes som vonde og smertefulle, men skamfølelsen blir ikke internalisert og transportert inn i fremtiden og selvoppfattelsen. Gjenopprettelsen av den interpersonlige broen forhindrer den globale og uønskede konsekvensen som derimot oppstår når den interpersonlige broen ødelegges. Vond skam, skamløshet og destruktiv skam er nært knyttet sammen. Vonde skamerfaringer er utgangspunktet både for skamløshet og destruktiv skam. Den internaliserte skammen kalles i denne boka destruktiv skam.

Skamløshet Er skamløshet også en form for skam? Ja, og i ekstreme utgaver er det kanskje skammens mest destruktive form. Her er det ikke den vonde

106527 GRMAT Skam 160101.indd 38

09.09.16 11.14

skammen som mangler, men noe av den gode og sunne skammen til beskyttelse av selvet og/eller andre. Røttene til denne typen skam ligger i alvorlige relasjonsbrudd i barndommen, brudd i relasjoner av intimitet og gjensidig kjærlighet, i relasjonen til foreldre eller andre nære omsorgspersoner (Fowler, 1996).

Fowler viser til Erik H. Eriksons beskrivelse av spedbarnets første utfordring: om relasjonen til mor legger til rette for en grunnleggende tillit, eller om den vanskeliggjør dette og går i retning av mistillit. Opplevelsen av å være sett, forstått og gitt empati er grunnleggende for å kunne utvikle empati og forståelse for andre mennesker, og selvempati.

Der dette ikke skjer, og hvis det samtidig er koblet med forsømmelse, nedsettende behandling eller misbruk, kan barnet lide under mang­ lende utvikling av empati blandet med et dypt sinne og hat. Hatet og sinnet vendes enten innover mot selvet, eller utover mot andre. Barn som vokser opp med en alvorlig grad av manglende empati hos sine omsorgspersoner, kan ifølge Fowler (1996, s. 127) utvikle harde hjerter og mangle samvittighet. Dette kan resultere i skamløs atferd som skader andre. I en ekstrem form kan vi her snakke om sosiopatiske personligheter. Fowler viser også her til en bok som ser på oppvekstvilkår og nære relasjoner i livene til Saddam Hussein, Josef Stalin og Adolf Hitler. Eksemplene i boka viser at skamløsheten representerer en dyp fordreining av den sunne skammen, og at den stammer fra mangler i relasjonell tilknytning, affektiv samstemthet og mangel både på verbalt og nonverbalt språk for å uttrykke kjærlighet. Ut fra dette kan vi si at den som har blitt påført skam, kan bli en som påfører andre skam.

Et annet og kanskje mindre kjent perspektiv på skamløshet er atferd som primært skader og ødelegger selvet: «Som en forsvarshandling mot den tause skammen blir den konkrete skammen oppsøkt: i stoffmisbruk, i fornedrende seksualitet eller i å lage arr på sin egen kropp. Det skamfulle indre blir blottet» (Skårderud, 2001b). Skårderuds ord peker mot at en utagering av den destruktive og nådeløse skammen kan oppleves svært fornedrende, og nettopp derfor kan personer med dyp skam gjøre dette – som en bekreftelse på sin fornedring. Skamløs atferd i form av respektløs omgang med seg selv kan være et nonverbalt rop om hjelp. Mennesker som skader seg selv, vil ofte kjenne skam også for dette, og de prøver å skjule arr og merker på kroppen sin. I kapittel 3 vil sammenhengene mellom destruktiv skam, skamløshet og kroppen bli litterært eksemplifisert.

Skamfølelser kan være tålelige og til å leve med, og de kan være utålelige, nådeløse og true individets liv og integritet. Den vonde skammen kan bli internalisert, den blir da destruktiv, og skamløshet er ofte en konsekvens av destruktiv skam. Hva er det som forårsaker at en affekt som i utgangspunktet er ment for å beskytte og verne om grenser, og som på en god og likevel av og til smertefull måte holder fast i det sår-

106527 GRMAT Skam 160101.indd 39

39

09.09.16 11.14

40

bare i menneskelivet, også kan bli livshemmende og smertefull i alvorlig og ødeleggende grad? Som andre affektive systemer har også skammen sine bruksfeil, ifølge Skårderud. Det er graden av skam som bestemmer om beskyttelsen kan sies å være giftig eller ikke (Skårderud, 2001b, s. 38). Vi beskytter oss alle mot ødeleggelse, vi er sårbare for krenkelser, og skam er en av de veiene vi velger for dette formålet. Skammen er sunn så lenge den beskytter oss og andre mot krenkelser, men blir usunn når beskyttelsen blir så sterk at vi vender oss bort fra fellesskapet. En slik tilbaketrekning fungerer likevel som en beskyttelse mot å kjenne seg enda mer ødelagt eller krenket (Skårderud, 2001b, s. 38). Denne tosidigheten sier noe om skammens komplekse funksjon – fra trygg livsutfoldelse til angstbasert livsbegrensning. Skambasert tilbaketrekning fra menneskelige fellesskap kan ha alvorlige konsekvenser. Fra et sosialmedisinsk perspektiv kan en slik tilbaketrekning berøre både helse- og integreringsperspektiver. Tilbaketrekning fra fellesskapet er for mange også knyttet til økende bruk av medisiner og rusmidler, og da vokser skammens vonde spiral. Mot slutten av kapitlet skal vi gradvis nærme oss en forståelse av følgende: «There is an enormous difference between acute, reactive shame and the chronic shame that shapes a whole personality and may last a lifetime» (Pattison, 2000, s. 83). Kunnskap om skam er viktig i et samfunnsperspektiv og kan bidra til etisk begrunnede valg og prioriteringer i helse-, integrerings- og samfunnspolitikken. Nå skal vi se på skam knyttet til ulike sosiale og kulturelle kontekster. Gjennom blikk på ulike skamscener vil skammens brede nedslagsfelt nå tydeliggjøres.

Skamscener Tre ulike TV-serier aktualiserte skam som tema første halvår i 2016.

TV2 viste dokumentarserien Sykt perfekt, der vi møter syv unge kvinner som sliter med å takle prestasjonspresset og sin egen flinkhet, og de forteller oss hvordan de egentlig har det i livene sine. NRK har vist dokumentarserien Jeg mot meg, der vi møter unge kvinner og menn som sliter med livene sine og møtes i gruppeterapi hos psykolog Peder Kjøs.

Til slutt har NRKs dramaserie med navnet Skam opplevd en enorm popularitet og engasjert mennesker i alle aldre. Sistnevnte portretterer hvordan det er å være ung i dag, hva de er opptatt av og sårbare for. Sistnevnte serie har tatt opp viktige temaer, blant annet voldtekt. Det ser ut til at serien har vært med på å bryte tabuer rundt seksuelle overgrep, og fagfolk har rapportert at flere har søkt hjelp i kjølvannet av at serien har blitt vist. Alle disse tre bidragene tar opp skam, men på ulikt vis. Det meste er også implisitt med hensyn til skam, men innholdet i følelsen slik vi skal tegne den i denne boka, vil ha gjenklang for mange som har sett en eller flere av disse seriene. Og referanser tilbake til seriene vil

106527 GRMAT Skam 160101.indd 40

09.09.16 11.14