Kapittel 2 – Velferdsstat og menneskerettigheter
nens inntekter kommer i hovedsak fra skatter og statlige ramme tilskudd. I tillegg kommer øremerkede overføringer fra staten og diverse andre mindre inntekter. Fylkeskommunens rolle er omdiskutert, og en del kritikere har ment at det ville vært mer effektivt enten å fjerne dette nivået eller å slå sammen flere fylker for å få større enheter. I 2017 er flere fylker, som for eksempel Nord- og Sør-Trøndelag, inne i en sammenslåingsprosess. Framtiden for fylkeskommunene er dermed relativt usikker og vil kunne avhenge av hvilke politiske beslutninger som tas i denne saken.
Ulike velferdsmodeller Gøsta Esping-Andersen (født 1947) er en dansk sosiolog som har forsket på velferdsstaten og velferdsstatens organisering. Han har analysert kjennetegn ved forskjellige typer velferdsstater og sammenlignet disse, og ut fra det har han utviklet en teori om at man kan skille mellom tre ulike typer velferdsstater. Ulikhetene som Esping-Andersen peker på mellom ulike velferdsstater, er framfor alt knyttet til hvem som tar ansvar for dem som av ulike årsaker faller utenfor, for eksempel hvis de blir syke eller arbeidsledige. Er det individet selv som må ut på markedet og ordne seg privat, er det familien som tar ansvar, eller er det staten som stiller opp med ordninger for innbyggerne sine? Et annet skille ser vi i hvordan innbyggerne oppnår goder. Er det på grunn av deres individuelle innsats, på grunn av slektskap eller en god jobb, eller finnes det universelle løsninger som gjør at alle er sikret en del goder? Ut fra dette setter Esping-Andersen opp tre velferdsmodeller: den liberale, den konservative og den sosialdemokratiske. Vi skal nå gå nærmere inn i disse tre modellene. Den liberale velferdsstaten
Du har sikkert hørt om Kardemommeloven? I barneboka Kardemomme by har Politimester Bastian kun én lov som lyder som følger: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil.» Kanskje var Politimester Bastian liberalist? Sikkert er det i alle fall at dette oppsummerer liberalismen og den liberalistiske staten veldig godt. Ordet liberalisme kommer fra det latinske ordet «liber», som betyr fri. Individuell frihet er den mest sentrale verdien for en liberalist, og man mener at hvert enkelt menneske skal ha stort rom til å skape sine egne muligheter. Dette kan fra statens side gjøres ved å ha lave skatter, slik at individet selv styrer mer av pengene sine, eller ved å ha få reguleringer, for eksempel 37