Samhandling og samfunn av Tjora og Henriksen (utdrag)

Aksel Tjora og Ida Marie Henriksen

Samhandling og samfunn

Med kaféen som forskningsfelt

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023 ISBN 978-82-02-78964-0 1. utgave, 1. opplag 2023 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsfoto: Hentet fra Café le Frére i Trondheim/foto: Aksel Tjora Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS Alle kilder: Foto ved Aksel Tjora; foto s. 63: Ida Marie Henriksen www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Kombinasjonen av å være sosiologer og sosiale mennesker i den sosiale verden skaper muligheter som vi utnytter i denne boka. Med interesse for kaféenes sosiale liv og for samhandling som fenomen, inviterer vi til en utforskende og anvendt sosiologi med føttene på gulvet: konkrete undersøkelser av samhandling som både er praktisk og teoretisk.

Vi har hatt gleden av å studere samhandling i kaféer (og andre møteplasser) i rundt tjue år, og håper at denne boka kan bidra til at våre gode studie- og kaféopplevelser kan smitte over og engasjere lesere til egen utforskning. Kapitlene 3–7 er tett knyttet til noen av våre gjennomførte studier i kaféer og undersøkelser om byliv.1 I kapitlene 3–6 går vi gjennom studienes bakgrunn, teori, analyser og funn, for deretter å invitere leseren til selv å utforske lignende temaer, gjennom foreslåtte øvingsoppgaver. Vi har hatt en leken tilnærming til våre kaféstudier og håper lesere kan være med på en hverdagslig og kreativ utforskning av menneskers sosiale praksiser.

1

Kapittel 3 er basert på Tjora (2013), «Communal Awareness in the Urban Café», i Tjora og Scambler (red.) Café Society (s. 103–126). Palgrave. Kapittel 4 er basert på Henriksen (2015), «Kafépupp», Sosiologisk tidsskrift, 23(3), 149–170. Kapittel 5 er basert på Henriksen og Tjora (2018), «Situational Domestication and the Origin of the Café Worker Species», Sociology, 52(2), 351–366. Kapittel 6 er basert på Henriksen, Skaar og Tjora (2020), «The Constitutive Practices of Public Smartphone Use», Societies, 10. Deler av kapittel 7 bygger på Tjora (2016), «Passiare fellesskap», Plan, (1), 46–51.

6 forord Selv har vi hatt gleden av å utforske kaféenes sosiale liv sammen med en rekke kolleger og studenter siden 2007. Spesiell takk til Ingeborg Grønning, Marianne Skaar, Tomas Moe Skjølsvold og Graham Scambler, som har vært gode partnere i oppstarten av en kafésosiologi. Stor takk også til Erling Dokk Holm for konstruktive innspill til denne boka og til redaktør Elisabeth Holmberg ved Cappelen Damm Akademisk for god oppfølging.

Vi håper leseren på samme måte som oss sitter igjen med en opplevelse av kaféen både som et pusterom i egen hverdag og som et tilgjengelig laboratorium for studiet av sosial samhandling.

Sydney/Trondheim, juni 2023 Aksel Tjora og Ida Marie Henriksen

Innholdsfortegnelse Forord.. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Kapittel 1 Kaféen før og nå.. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaféens sosiologi. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaféens historikk. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaféen som hjemmebane................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaféen som kulturell indikator. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaféen som hverdag......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjedekaféen og rommet for aktivisme.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaféen som urbanitet.. ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaféen under og etter covid-19-pandemien............ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 12 13 14 16 17 18 19 19

Kapittel 2 Teorier om samhandling................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fenomenologi. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dannelsen av sosiale institusjoner....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Symbolsk interaksjonisme. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Speilingsteori. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hverdagslivet som teater.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Interaksjonsritualkjeder.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etnometodologi. . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24 25 27 29 32 33 35 37

Kapittel 3 Kaféens subtile samhørighet............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teoretisk basis. . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Analyse. . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gjenkjenne den andre.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å oppleve situasjoner sammen..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39 40 41 42 44

8 innholdsfortegnelse Å oppfatte den andres behov.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å stole på den andre......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å vise og akseptere nysgjerrighet......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bli behandlet som stamkunde. . .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Refleksjoner. . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvingsoppgaver..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

44 45 47 48 50 53

Kapittel 4 Kaféen som normdanner.. ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teoretisk basis....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Analyse. . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den første gangen. ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aksepten.. ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utførelsen....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kafépuppens holdbarhetsdato. . ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Refleksjoner. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kafépuppens terskler......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kafépuppen som sosial institusjon.. ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvingsoppgaver.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55 56 58 58 61 62 64 65 66 67 68

Kapittel 5 Kaféen som kontorlandskap.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teoretisk basis....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Analyse. . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Funksjon og tilgjengelighet................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Effektivitet og konsentrasjon............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atmosfære og inspirasjon.. .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Refleksjoner. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Appropriering. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Objektivering.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inkorporering................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konvertering................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Situasjonell domestisering........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvingsoppgaver..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

69 70 72 72 74 76 77 77 78 79 79 80 82

Kapittel 6 Kaféens analoge og digitale samtaler........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teoretisk basis...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Analyse. . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

84 85 87

innholdsfortegnelse 9

Overganger telefon–ansikt. . ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Når noe haster. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Å bli oversett............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Telefonsmitte............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Telefonstøttet samhandling......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Refleksjoner.. . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Interaksjonssuspensjon.. .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Interaksjonsskjold.. ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Skjermdeling. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Konstituerende smarttelefonpraksis.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 En «skjermet» samhandling som makrofenomen..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Øvingsoppgave. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Kapittel 7 Kaféen som urban møteplass. . ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Byen som hverdagsliv og følelser......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En lokalsosiologi for byen. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Byen som møteplass. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaféen som bysosial infrastruktur....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kaféen i byens demokrati. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvingsoppgaver. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

104 104 107 110 115 118 121

Kapittel 8 Kafésosiologiske forskningsmetoder................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å stille spørsmål: problemstilling......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å finne ut hvor vi kan forske: case eller utvalg.. ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å se på folk: observasjon.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Observasjonsroller.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dynamisk observasjon.. .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spontan observasjon. . ................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mykeksperimentelle tilnærminger................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strukturert observasjon.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å snakke med folk: intervjuer............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dybdeintervjuets form. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fokuserte intervjuer.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spontane fokuserte dybdeintervjuer............... . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Transkripsjon.. ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lese: dokumentstudier. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksisterende dokumenter............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

122 122 123 125 125 126 127 128 129 132 132 133 134 135 135 135

10 innholdsfortegnelse Dagbøker........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E‑postintervjuer................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utvikle kunnskap: analyse. . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etiske betraktninger. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

136 137 137 139

Referanser. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

Kapittel 1

Kaféen før og nå Å få spørsmålet om «å stikke og ta en kaffe» er en invitasjon til noe langt mer enn å drikke nettopp en kopp kaffe. Snarere er det en invitasjon til en prat, en pause, en pust i bakken, til å bli bedre kjent, til å snakke privat om det som skjer i livet her og nå: Det er invitasjon til samhandling. Og nettopp samhandling – eller sosial interaksjon – er temaet for denne boka, hvor vi bruker kaféen som plattform for å utforske hvordan folk forholder seg til hverandre. Vi er opptatt av ulike situasjoner og hvordan de samskapes spontant og planlagt, med kaféen som ramme eller scene. Inspirert av sosiologen Erving Goffman (1963, s. 3), er vi ikke mest interessert i «men and their moments, but moments and their men», altså situasjoner og hvordan de skapes mellom mennesker.

En rekke ulike situasjoner utspilles i dagens kaféer, og vi kommer innom mange av dem i denne boka. Det kan gjelde situasjoner som å diskutere politikk og skape en offentlighet (dette kapitlet), å skape en hjemmebane (kapittel 3), å amme (kapittel 4), å sette seg for å jobbe (kapittel 5), å delta i samtaler både ansikt til ansikt og via smarttelefon (kapittel 6), og å bidra til å utvikle byen som sosialt system (kapittel 7). Selv om kaféene i all hovedsak er private etableringer, kan de betraktes som institusjoner som ivaretar ulike samfunnsfunksjoner på relativt stabil basis. Ikke minst er de i all hovedsak åpne fysiske rom, offentlige og tilgjengelige for en allmennhet som «kjøper seg inn» ved å betale for eksempelvis en kopp kaffe. Kaféen er åpen for alle som oppfører seg i tråd med de normene og reglene

12 kapittel 1 som gjelder i det samfunnet kaféen er en del av. Disse normene tilpasser seg tid, sted og rom. Dermed er kaféen som sosial arena knyttet både til historiske og regionale distinksjoner.

Kaféens sosiologi Kaféen har en sentral plass i byens urbanitet. Store vindusflater på gateplan viser mennesker som oppholder seg i byen at kaféen ligger der tilgjengelig for en kaffe eller en prat, et sted for å slappe av i en ellers travel hverdag. Selv om kafédrift og servering generelt er næringer i vekst, er de ikke grunnlag for massiv forskning. Men noe finner vi. Den svenske sosiologen Franz Oddner (2003) har studert kaféens samtaler. Paul Manning (2008) har studert hvordan baristaer snakker om kunder med forskjellige former for samtaler. Erling Dokk Holm (2012) har undersøkt hvordan kaffebarenes design påvirker kundenes handlinger: At det har blitt normalisert å sitte alene på kafé åpner opp for at man kan sitte alene, uten å antas å være ensom. Eric Laurier (2005) gjennomførte et større kaféforskningsprosjekt ved navn Cappuccino Community: Cafés and Civic Life in the Contemporary City, og har publisert rapporter om hva kafékunder gjør, hvordan frokost utarter seg på kafé, og baristaens betydning for kaféfellesskapet (Laurier & Philo, 2006). Keith N. Hampton og Neeti Gupta (2008) har undersøkt bruken av wifi på betalte og gratis wifi-kaféer. Et av funnene deres var at true mobiles (som jobbet med eget arbeid på kafé) og place makers (som brukte kaféen til å surfe) viser forskjellige måter å bruke wifi på i kaféen.

I antologien Café Society (Tjora & Scambler, 2013) har flere av de nevnte forskerne bidratt med sine kapitler som tydeliggjør kaféens aktualitet som samfunnsvitenskapelig forskningsobjekt.

Perspektiver som er benyttet i denne forskningen, og som vi tar for oss i denne boka, omfatter veletablerte perspektiver som symbolsk interaksjonisme (Herbert Blumer), fenomenologi og betraktninger om livsverden (Alfred Schütz), etnometodologi (Harold G ­ arfinkel)

kaféen før og nå 13

og interaksjonsorden (Erving Goffman). I tillegg vil vi utvikle nyere betraktninger omkring konstituerende praksiser (Anne Rawls) og interaksjonsritualkjeder (Randall Collins). Men vi er også opptatt av hvordan strukturelle egenskaper ved aspekter som språk, makt, kjønn og kapital kan utforskes med utgangspunkt i kaféen. Sånn sett jakter vi på en mer integrerende kafésosiologi, hvor ulike mikro- og makroperspektiver kan berike hverandre.

Kaféens historikk Oddner (2003, s. 53) omtaler kafébesøk som et heterogent sosialt fenomen, og eksemplifiserer dette med at et kafébesøk i en svensk forstad på 1950-tallet skiller seg betraktelig fra et kafébesøk i Wien eller Paris på 1800-tallet. Lokalene, aktivitetene og skikkene vil være forskjellige. Kaféer og kaffehus er skrevet inn i historien som uformelle møtearenaer for diskusjoner om politikk, filosofi og samfunn, som grobunn for offentlig diskusjon eller rett og slett en offentlighet som sådan. Den tyske samfunnsfilosofen Jürgen J. Habermas (2002) bruker begrepet borgerlig offentlighet – en public use of reason – om den sosiale funksjonen til kaffehus i England og Frankrike på 1700-tallet. Disse skapte et rom hvor det aristokratiske selskapet og de borgerlige intellektuelle kunne møtes for offentlige diskusjoner.

Selv om kaffehusene på den tiden var forbeholdt menn, var dette starten på en offentlighet hvor tidsskrifter og debatter kunne oppstå utenfor kongens eller kirkens kontroll. Kaféen skapte i så måte et offentlig rom for at tanker og idéer kunne debatteres.

I historien blir kjente navn innenfor filosofi, politikk og kunst flettet sammen med de forskjellige stamkaféene som våre foregangskvinner og -menn frekventerte. Café de Flore i Paris er et godt eksempel på et slikt sted, hvor Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir og Albert Camus var stamgjester på slutten av 1940-tallet. Miljøet var livlig og la opp til åpne diskusjoner, og denne kaféen forbindes i dag både med framveksten av bohemmiljøet og de feministiske

14 kapittel 1 sosiologiske retningene. De Beauvoirs bok Det annet kjønn fra 1949 (Beauvoir, 2001) blir regnet som det 20. århundres viktigste feministiske verk (Bygnes, 2008) og har hatt stor betydning for både europeisk og amerikansk kvinnekamp. Miljøet på Café de Flore har enda i dag betydning for både feminismen fra de Beauvoir samt fenomenologien og eksistensialismen med inspirasjon fra Sartre.

I Wien møttes den såkalte wienerkretsen på offentlige plasser og kaféer tidlig på 1900-tallet, hvor uforpliktende diskusjoner, men også vitenskapelige debatter og kunnskapsutvikling var i fokus. ­Gustav Erik Gullikstad Karlsaune (2008, s. 69) viser til at den logiske empirismen som vitenskapsteoretisk posisjon vokste fram nettopp fra wienerkretsen. I Norge har ikke minst Kristiania-bohemen, som holdt til på Grand Café og Theatercafeen i Oslo på slutten av 1800-tallet, satt sine spor i samfunnet, med nye holdninger til kunst og sosialt liv, og med tydelig samfunnsmessig påvirkning. Kristianiabohemen var opptatt av kvinnefrigjøring og klasseforskjeller (Beyer & Beyer 1996) gjennom maleri og litterære verk av blant annet Hans Jæger, Arne Garborg, Christian Krohg og Oda Lasson (senere gift Krohg).

Kaféen som hjemmebane I dag har kaféen fortsatt en sentral plass i mangt et lokalt samfunnsliv, men ikke like mye som arena for offentlig debatt, som i dag foregår på tv, i aviser, i kommentarfelt og i diskusjonsforum på nett. Kaféen kan heller forstås som det Ray Oldenburg (1999) omtaler som «third places», eller på norsk: tredjeplasser. En tredjeplass er et sted som har stor betydning for den enkelte, utenom hjemmet (førsteplass) og jobben/skolen (andreplass). Tredjeplasser kan for eksempel være kaféer, puber, utesteder eller biblioteker; steder som har sosial betydning fordi de skaper arenaer for kollektiv identitet og spontane, lokale fellesskap. En tredjeplass er en nøytral plass med alle slags mennesker, hvor samtalen er hovedingrediensen uavhengig om man

kaféen før og nå 15

ankommer for å ta en kaffe eller en drink, spille et spill, lese avisen eller jobbe. Oldenburg (2013) hevder at tredje­plassene har en rekke funksjoner – som å bidra til å holde nabolaget sammen, å skape en plattform for vennskap, å generere latter og moro (i liv ellers preget av rutine) og være plasser for intellektuell samtale. En tredje­ plass kan også være et sted hvor man som nykommer kan finne folk å bli kjent med, det kan være en plass å finne eller tilby hjelp (for eksempel etter dramatiske lokale hendelser), eller et sted som skaper liv i lokalmiljøet og kanskje kan bidra til å styrke demokra-

En tredjeplass er gjerne et trygt tilholdssted for liten og stor, som her ved en parkkafé i Sydney, hvor ulike familier i nabolaget samles til lunsj og kaffe søndag formiddag.