Issuu

SAMFUNNSFAG 5

fra CAPPELEN DAMM

Lærerveiledning

Bokmål/nynorsk

Frøya Elisabeth Astrup

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, ﬁlm, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Samfunnsfag 5 Lærerveiledning fra Cappelen Damm er lagd til fagfornyelsen og er til bruk på grunnskolens småskoletrinn.

Illustratør: Marthe Strand Mourier

Graﬁsk design: Cappelen Damm AS Omslagsillustrasjon: Marthe Strand Mourier

Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Frøya Elisabeth Astrup og Tina Tofte Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia

ISBN 978-82-02-87358-5

Utgave 2

Opplag 1

www.cdu.no

www.laerer.cdu.no

www.skolen.cdu.no

Innhold

Generell del Velkommen ................................iv

Komponenter i Samfunnsfag 5–7 ........iv

Samfunnsfag 5 og LK20 ..................v

Kjerneelementer ...........................vi

Tverrfaglige temaer .......................vii

Grunnleggende ferdigheter viii

Dybdelæring ...............................ix

God klasseledelse .........................x

Forslag til årsplan .........................xii

Metodisk del

1 Hva er samfunnsfag? ...................4

2 Før oss ...................................28

3 Folket bestemmer ......................60

4 En stor utfordring .......................84

5 Jeg, meg, vi og oss .....................110

Generell del Velkommen til Samfunnsfag 5

fra Cappelen Damm!

Denne lærerveiledningen gir forslag til en helhetlig og strukturert undervisning i samfunnsfag for 5. trinn med utgangspunkt i læreboka Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm Grunnbok . Innholdet tar utgangspunkt i kjerneelementer og kompetansemål etter 7. trinn i læreplanen i samfunnsfag.

Lærerveiledningen legger til rette for å arbeide med overordnede prinsipper, verdier og mål i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

De fem kapitlene i Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm Grunnbok tar utgangspunkt i de fem kjerneelementene i læreplanen. De tre tverrfaglige temaene og de fem grunnleggende ferdighetene er integrert i temavalg og tekster, oppgaver og arbeidsmåter.

I arbeid med grunnboka får elevene blant annet undre seg og tenke, fortelle og lytte, lese og skrive, undersøke og regne, tegne, samarbeide og skape.

Innholdet i både grunnboka og i denne lærerveiledningen dekker kompetansemål i flere fag. Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm kan motivere og bidra til engasjerende, tilpasset undervisning som vil gi helhetlig og tverrfaglig dybdelæring.

Vi håper at denne lærerveiledningen kan være til hjelp, nytte og inspirasjon i arbeidet med et viktig fag i tiden og verdenen vi lever i.

bokmål nynorsk

lærerveiledning

Komponenter i Samfunnsfag 5–7

Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm består av grunnbok, lærerveiledning, tavlebok og digital lærerressurs. I tillegg kan den digitale tjenesten Skolenfra Cappelen Damm være nyttig å bruke i kombinasjon med de trykte læremidlene.

Samfunnsfag 5 Grunnbok

Samfunnsfag 5 Grunnbok presenterer essensen i samfunnsfaget på en ryddig og strukturert måte med utgangspunkt i kjerneelementene i LK20. Grunnboka inneholder varierte fagtekster og engasjerende oppgaver som gir elevene mulighet til å være aktive i egen læringsprosess om liv og samfunn – i fortid, nåtid og framtid. Både tekster og oppgaver gir rom for elevmedvirkning, interaksjon og samarbeid.

Samfunnsfag 5 Tavlebok

Innholdet i Samfunnsfag 5 Tavlebok er nesten identisk med det i den trykte grunnboka. Unntaket er at tavleboka er beriket med innlest lyd. Den innleste teksten kan fungere som lesestøtte for både deg og elevene.

Du kan ha god nytte av å bruke tavleboka i undervisningen. Når du bruker tavleboka, får du alle oppslagene opp på den digitale tavla di og muligheten til å samle alle elevene om én illustrasjon, én side eller ett oppslag. Med tavleboka kan dere sammen studere, undersøke, undre dere over og utforske tekst, foto eller illustrasjoner.

Digital lærerressurs til boka

Alt digitalt innhold til lærerne er samlet i Samfunnsfag 5–7 Digital lærerressurs. Den digitale lærerressursen finner du på laerer.cdu.no

I den digitale lærerressursen finner du tavleboka, forslag t il årsplaner og en lang rekke arbeidsark som kan lastes ned, skrives ut og kopieres opp – på begge målformer. Alle arbeidsarkene som er vist fram i denne lærerveiledningen, ligger tilgjengelig for nedlasting som pdf-er i den digitale lærerressursen.

Skolen fra Cappelen Damm

Cappelen Damms digitale plattform, Skolen , skolen.cdu.no, har ressurser i alle fag.

Den digitale plattformen utfyller og utdyper emnene i samfunnsfag som behandles i grunnboka.

Samfunnsfag 5 og LK20

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) legger vekt på tverrfaglig læring og sammenhenger mellom fagområder, dybdeforståelse og elevens aktive og kritiske ferdigheter.

Temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal innlemmes i arbeid med fagene på ulike måter. Alle temaene er svært relevante i samfunnsfaget – og i de ulike kapitlene i Samfunnsfag 5.

LK20 har et sosialkonstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn, som også er synliggjort i Samfunnsfag 5. Læring og kunnskap konstrueres gradvis i hver enkelt elev i samspill med andre i sosiale, faglige og pedagogiske sammenhenger. Det betyr at læring, innsikt og forståelse må knyttes til elevenes erfaringer og forkunnskaper, spørsmål, antakelser og meninger.

Samfunnsfag 5 legger til rette for at intensjonene i læreplanen kan oppfylles, nettopp ved at elevenes virkelighet, opplevelser, følelser, kunnskaper og utforskende aktivitet får plass.

Sentrale verdier og prinsipper

Opplæringsloven sier at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre livet og kunne delta i samfunnet. Opplæringen i skolen skal åpne dører mot verden og framtiden. Samtidig skal opplæringen gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring. Disse prinsippene er godt ivaretatt i Samfunnsfag 5

Skolen skal bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap som fremmer demokrati og likestilling. Elevene skal få utfolde seg med skaperglede, engasjement og utforskertrang, og lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Opplæringsloven sier også at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning. Samfunnsfag 5 legger til rette for denne opplæringen.

Menneskerettigheter og demokrati er sentrale verdier i samfunnsfaget. Læreplanen i samfunnsfag sier at faget skal bidra til å «bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt». Samfunnsfag 5 bygger på verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen.

Samfunnsfaget skal bidra til at elevene blir engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Samfunnsfaglige tenkemåter og metoder handler om hvordan vi skaper forståelse av sammenhenger, strukturer og mekanismer i et samfunn gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter.

Å finne informasjon i ulike kilder, lese fagtekster og tolke enkle tabeller er eksempler på metoder i faget.

Å formulere spørsmål, ta stilling til påstander og begrunne meninger er ikke bare midler for å lære, men også måter å anvende kunnskap på.

I Samfunnsfag 5 får elevene trening i å finne informasjon fra tekst, kart, bilder, tabeller og diagrammer og å sammenlikne informasjon fra tilrettelagte kilder. De får lese tekster i ulike sjangre, studere foto og illustrasjoner og arbeide med oppgaver som gir øvelse i å begrunne valg og meninger.

Identitetsutvikling, kreativitet og demokrati settes ut i praksis gjennom varierte tekster, samarbeids- og refleksjonsoppgaver og aktiviteter der elevene får utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vil være relevante både for dem selv og for samfunnet nå og i framtiden.

Som lærer har du valgfrihet til å bruke metoder som gir variasjon, elevaktivitet, engasjement og kreativitet.

I arbeid med Samfunnsfag 5 får elevene undre seg, samtale, utforske og samarbeide. Dette kan bidra til dialog, skaperglede og aktiv deltakelse, noe som gir demokratiforståelse og evne til å møte andre med åpenhet, toleranse og respekt. Slik blir de overordnede prinsippene og verdiene i LK20 integrert og realisert direkte og indirekte i elevenes arbeid med boka.

Læreplanen i samfunnsfag poengterer at elevene skal forstå hvordan de lærer og utvikler seg. Derfor må elevene få innsikt i målene for læringen og forstå hvordan, og hvorfor, de skal nå disse målene.

Når arbeidsmetodene innebærer både utforsking, samarbeid, dialog og refleksjon, inkluderes både læringens hva , hvordan og hvorfor

Kjerneelementer

De fem kjerneelementene er prioriterte områder som sier noe om det viktigste innholdet i samfunnsfaget.

Undring og utforsking

Elevene skal undre seg, reflektere og vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til. Elevene skal få uttrykke nysgjerrighet og være aktive i egen og andres læring på ulike arenaer.

Elevene skal få bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv. Dernest skal elevene vurdere om kildene er pålitelige og relevante.

Kapittel 1, Hva er samfunnsfag?, tar spesielt for seg dette kjerneelementet. I kapittelet får elevene lære om hva samfunn er generelt, hva samfunnsfag er spesielt, og hvordan vi kan vite noe om samfunnene før oss.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold og hvordan disse forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn.

Elevene skal forstå sammenhenger i samfunnet, og de skal kunne vurdere kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver. Elevene skal få se hvordan utviklingen i fortiden var preget av både brudd og kontinuitet, og hva som bidro til endringer. Et viktig element er dessuten at elevene skal utvikle historisk empati.

Kjerneelementet fordrer også at elevene skal lære om hvordan makt og maktrelasjoner har virket inn på ulike forhold i samfunnet.

Kapittel 2, Før oss, behandler dette kjerneelementet spesielt. Kapittelet forteller om hvordan menneskene levde og livnærte seg i middelalderen her i Norge. Kapittelet skisserer sammenhenger og utviklingslinjer i samfunnet.

Demokratiforståelse og deltakelse

LK20 sier at elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold er grunnlaget for samarbeid, organisering og beslutninger. Elevene skal få innsikt i hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for muligheten mennesker har hatt til å samarbeide, organisere seg og ta beslutninger i ulike samfunn.

Innholdet i dette kjerneelementet skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolksog minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid.

Kapittel 3, Folket bestemmer, handler spesielt om demokratiets framvekst i Norge og om hvordan Norge fikk sin første grunnlov. Nettopp hvor, hvordan og hvorfor beslutninger ble tatt og betingelser lagt, og hvem som sto bak dette, er sentralt i kapittelet.

Bærekraftig samfunn

Elevene skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensene av og handlingsalternativene for bærekraftig utvikling på et individuelt, nasjonalt og globalt nivå.

LK20 sier at elevene skal få innsikt i de økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonene ved bærekraftig utvikling, og sammenhengen mellom disse.

Kapittel 4, En stor utfordring , viser og forteller hvordan menneskers ressursbruk har hatt og har konsekvenser for livet på jorda. Kapittelet sier også noe om hva vi som lever i dag, kan gjøre for å dekke våre behov uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.

Identitetsutvikling og fellesskap

Elevene skal forstå seg selv i lys av fortid, nåtid og framtid, ifølge læreplanen. De skal forstå hva et samfunn er, og hvorfor mennesker søker sammen.

Elevene skal få innsikt i hvordan mennesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre.

Kapittel 5, Jeg, meg, vi og oss, forteller om hva identitet er. Kapittelet berører på ulike måter temaene samfunn, kultur, mangfold, tilhørighet, fellesskap, innenforskap og utenforskap.

Tverrfaglige temaer

De tre tverrfaglige temaene står sentralt i samfunnsfaget generelt og i Samfunnsfag 5 spesielt.

De tre tverrfaglige temaene er på ulikt vis integrert i alle kapitlene i Samfunnsfag 5. Begreper, fagstoff og kompetansemål fra flere fag enn samfunnsfaget gjør undervisningen og læringen helhetlig.

Å arbeide tverrfaglig kan være både motiverende og tidsbesparende. Å inkludere flere fagområder er dessuten avgjørende for å hjelpe elevene med å forstå sammenhenger mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold.

Folkehelse og livsmestring

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

I samfunnsfag handler folkehelse og livsmestring om at elevene skal utvikle bevissthet om sin egen identitet og identitetsutvikling og få innsikt i hva som fremmer god helse, på både individog samfunnsnivå.

Elevene skal erfare at alle er en del av et fellesskap. Skal vi få et godt liv med gode relasjoner og tilhørighet, er vi avhengige av å samhandle med andre, også digitalt. Derfor er det viktig med arbeidsformer som bidrar til at elevene får sosial og relasjonell kompetanse og utvikler ferdigheter som hjelpsomhet, empati, samarbeid og toleranse. I Samfunnsfag 5 gjenspeiles denne intensjonen i temavalg, samarbeidsaktiviteter og oppgaver.

Demokrati og medborgerskap

Samfunnsfaget skal gi elevene en grunnleggende demokratiforståelse. Elevene skal lære om demokrati, men de skal også erfare demokratiske prosesser ved at alle får lik mulighet til å delta aktivt, bli lyttet til og tatt på alvor, være seg selv og ha tilhørighet i et trygt fellesskap.

Samfunnsfag 5 inviterer til – og har som intensjon – at elevene skal lære om og erfare demokratiske verdier gjennom samarbeid, refleksjon og samtale.

Et utgangspunkt og en forutsetning for å utvikle demokratiske holdninger og ferdigheter er et inkluderende miljø. Det er viktig å oppleve aksept for og akseptere at vi har ulike meninger, væremåter, kompetanser og syn på hva et godt liv kan være.

Bærekraftig utvikling

Bærekraft er et sentralt begrep i samfunnsfaget. Elevene skal tilegne seg kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn og om hvordan mennesker påvirker klima og miljø. Elevene skal reflektere over hvordan handlinger på individog samfunnsnivå har betydning for en bærekraftig utvikling.

I arbeid med Samfunnsfag 5 kan elevene se at respekt og omtanke for mennesker og natur formidles gjennom oppfinnsomhet, fysisk samvær, aktivitet, utforsking og skapende utfoldelse.

Grunnleggende ferdigheter

Oppgavene i grunnboka gjør at elevene får anvende de fem grunnleggende ferdighetene både hver for seg og i kombinasjon.

Muntlige ferdigheter

I samfunnsfag innebærer muntlige ferdigheter å uttrykke egne meninger, ta ordet etter tur, lytte, stille spørsmål og gi respons til andre.

Etter hvert skal elevene kunne drøfte og håndtere mer kompleks informasjon og forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskap og mottaker.

Samfunnsfag 5 legger opp til at elevene skal få trening i å ta ulike perspektiver, tolke, formulere spørsmål, argumentere og diskutere. I den metodiske delen finner du mange forslag til påstander, åpne spørsmål og samtaleoppgaver som du kan bruke i din undervisning.

Å kunne

skrive

Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne formidle, dokumentere og presentere kunnskap, informasjon og undersøkelser. Elevene skal bruke samfunnsfaglige begreper, bygge opp argumentasjon og utforske og problematisere samfunnsfaglige temaer.

Læreplanen vektlegger skriving i alle fag som viktig for dyp og varig læring. Skriveoppgavene i Samfunnsfag 5 legger opp til at elevene skal reflektere, formulere spørsmål, skrive lister eller argumenter, gjøre intervjuer og skrive skjønnlitterære tekster. Elevene skal også presentere undersøkelser eller faglige fordypninger. Noen skriveoppgaver fordrer at elevene går inn i fagstoffet på en utforskende og selvstendig måte gjennom refleksjon, analyse, tolkning og sammenlikning. I andre oppgaver skal elevene beskrive, fantasere eller forestille seg noe.

Å kunne lese

Leseferdigheter i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder. Elever på 5. trinn trenger fortsatt hjelp til å tilegne seg informasjon, også fra tilrettelagte kilder. I Samfunnsfag 5 anbefaler vi mye felles og lærerstyrt lesing av tekstene. Da kan du modellere lesestrategier, slik at elevene lærer å utforske og finne informasjon i kilder, tolke og reflektere kritisk over innhold. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer også å reflektere over hvordan ståsted og perspektiv påvirker ulike kilder, å kjenne igjen argumentasjon og å skille mellom meninger, fakta og påstander. For å sikre at alle elever tilegner seg god forståelse av innholdet i samfunnsfaglige tekster, er det fortsatt viktig å arbeide med ord og begreper.

Å kunne regne

Regneferdigheter i samfunnsfag er alt fra å tolke enkle tabeller og grafiske framstillinger til å kombinere og analysere data og å se endringer over tid.

Læreplanen sier at elevene skal kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere tallmateriale i lys av konteksten og for å ta stilling til samfunnsspørsmål. Tidslinje og målestokk er eksempler på viktige redskaper for å kunne forstå, utforske og presentere historiske og geografiske forhold og se sammenhenger. Å arbeide med problemstillinger knyttet til økonomi, befolkningsvekst og forbruk og å se sammenhengen mellom disse er også sentralt i samfunnsfaget.

I Samfunnsfag 5 vil du finne flere oppgaver som har til hensikt å utvikle elevenes regneferdigheter. I den metodiske delen i lærerveiledningen vil du dessuten finne ulike forslag til regneoppgaver relatert til temaene i de ulike kapitlene. De kan dreie seg om tallverdier og tallforståelse, årstall og tallinjer, statistikk og tabeller.

Digitale ferdigheter

Elevene skal bruke digitale verktøy og ressurser når det er hensiktsmessig for læringen.

Digital dømmekraft utvikles over tid og i ujevnt tempo hos elevene. Det innebærer modenhet og evne til konsekvenstenkning og er en grunnleggende forutsetning for at elevene skal kunne skille mellom fiksjon og fakta og være kildekritiske. Dette læres blant annet i grunnleggende arbeid med lesing, skriving og samtale om tekster generelt. Her utvikler elevene begrepsforståelse og en kritisk holdning til budskap og kommunikasjonsformer.

Å la elevene utforske emner som er presentert i Samfunnsfag 5, videre på nett kan gi god trening i å finne, behandle og navigere i digitale kilder. Da får elevene trening i å utøve digital kildekritikk og velge ut relevant informasjon. Dersom dere arbeider med å skape digitale produkter, må elevene følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Modeller for elevene hvordan dere kan bruke søkeverktøy og søke etter informasjon og kilder. Dette kan danne grunnlag for felles refleksjon og samtale omkring kildebruk og kommunikasjon på nett.

Dybdelæring

Dybdelæring handler om å reflektere over egen læring og bruke det en har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner.

LK20 definerer dybdelæring som «å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter (...) og mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre». For å kunne sette kunnskap i sammenheng må elevene få mulighet til å skape forbindelser mellom ny kunnskap og tidligere erfaringer og læring. Da kan kunnskap tilegnes gradvis, og forståelsen av begreper, metoder og sammenhenger i og mellom fag blir mer varig.

Her i lærerveiledningen og i Samfunnsfag 5 er det forslag til ulike læringsaktiviteter og varierende innfallsvinkler som kan bidra til dybdelæring. Overskrifter, tekst, bilder, illustrasjoner og varierte oppgaver er brukt bevisst i grunnboka og i veiledningen for å gi elevene «flere veier» inn til en forståelse av faget. Elevene får mulighet til å bygge videre på det de allerede vet, og kan utforske mer for å finne ny kunnskap og svar på det de lurer på.

Læring i dybden innebærer å kunne se bakenforliggende årsaker og framtidige konsekvenser av ulike forhold. Dypere læring forutsetter dessuten repetisjon og øving. Flere av kjerneelementene og kompetansemålene i samfunnsfag blir behandlet fra ulike innfallsvinkler i de forskjellige kapitlene i Samfunnsfag 5 – blant annet gjennom repetisjonsarbeid, fordypelse og progresjon.

Kompleks, dypere læring handler også om å lære av andre og i samspill med andre. Når følelser som interesse, glede og spenning er knyttet til det vi skal huske og lære, styrkes oppmerksomheten. Du kan fremme dypere læring ved å legge til rette for at elevene deltar aktivt og får kommunisere og samarbeide i lek, spill og ulike aktiviteter knyttet til et tema. Det de leser, hører og opplever, blir da lettere lagret som varig lærdom.

Ved å knytte ny kunnskap til elevenes forkunnskaper og erfaringer og ved å sørge for et trygt læringsmiljø som tar hensyn til elevenes motivasjon, følelser og relasjoner, bidrar du til dybdelæring.

I arbeid med Samfunnsfag 5 kan du legge grunnlag for en helhetlig forståelse av sammenhenger, gjennom felles lesing av tekst, modellering av lesestrategier og arbeid med grunnleggende, sentrale begreper. Ved å ta utgangspunkt i åpne spørsmål som bidrar til refleksjon, kan du sikre at alle elever får mulighet til å bidra og være aktive, uansett forkunnskaper. Som lærer er det ditt ansvar å sikre kvaliteten på undervisningen ved å følge opp og gi tilbakemeldinger, vise sammenhenger og stille oppklarende spørsmål for å sikre en felles forståelse og måloppnåelse.

God klasseledelse

For at elevene skal trives og utvikle seg faglig, er de avhengige av et demokratisk og trygt læringsmiljø.

Å undervise i samfunnsfag

Mye av opplæringen i samfunnsfag bør foregå muntlig og i fellesskap. Undersøkende og elevaktive undervisningsog læringsformer, gode relasjoner og støttende samspill mellom lærere og elever er grunnleggende for at elevene skal trives og utvikle seg faglig.

Lærerens arbeid bidrar til elevenes faglige, sosiale og emosjonelle læring og utvikling.

Når de tilhører et anerkjennende læringsmiljø med mulighet til å utvikle gode relasjons- og kommunikasjonsferdigheter, vil elevene bevare nysgjerrigheten sin og motivasjonen for læring.

Samtaleoppgaver og aktiviteter må være preget av reell elevmedvirkning, samhandling og likeverdig deltakelse. Det krever tydelig, trygg og bevisst klasseledelse i alle sosiale og faglige læringsprosesser.

Læring gjennom samtale og samarbeid

LK20 legger stor vekt på muntlige ferdigheter. Samtale som undervisningsform må ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, erfaringer, tanker og ideer. Gjennom språk og samtale uttrykker og utvikler elevene forståelse og evne til å reflektere, tenke kritisk og gå dypere inn i lærestoffet. Den strukturerte, pedagogiske samtalen har like stor betydning for kognitiv utvikling og læring som den har en sosial hensikt.

Hvis elevene skal samtale for å lære, bør samtalene være planlagte og preget av undersøkelse og konsentrasjon. Samtidig trenger elevene trening i samtaleferdigheter: å se på hverandre, vise positivt kroppsspråk, gjengi informasjon, stille oppklarende spørsmål og gi respons. Lytteferdigheter handler også om trivsel, inkludering og grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og retten til å bli behandlet med respekt.

For å skape nysgjerrighet for ulike temaer og oppgaver må du som lærer stille åpne spørsmål som kan besvares på ulike måter. Slik kan du invitere til refleksjon og oppmuntre elevene til å svare mer utdypende. Ved å spørre om noen er enige eller uenige, mener noe annet eller har spørsmål til det som blir sagt, hjelper du elevene å lære å lytte, gi respons og ta stilling til det som sies.

I motsetning til lukkede spørsmål med ett rett svar har åpne spørsmål mer rom for tenking, refleksjon, begrunnelser og argumentasjon. Alle kan komme med innspill ut fra sine forutsetninger. Dette styrker grunnlaget for tilpasset opplæring og et inkluderende og trygt læringsmiljø.

Inkluderende undervisning

Skolen skal være et trygt sted der barn kan utvikle identitet og tilhørighet. For å hjelpe elevene med å finne sin plass og for å forebygge og bekjempe utenforskap og mobbing må skolen ha en bevisst inkluderende undervisningspraksis.

I Samfunnsfag 5 er det lagt til rette for inkluderende arbeidsmetoder der alle elever skal bli sett, hørt og verdsatt for den de er. Vi anbefaler at elevene ofte får samarbeide i læringspar med tid og mulighet til å tenke, kommunisere og hjelpe hverandre i reelle samarbeidssituasjoner. Veksle på hvem som samarbeider med hvem. Elevene må få oppgaver der de opplever at ulike erfaringer, egenskaper og kompetanser blir verdsatt og spiller en rolle, uansett forutsetninger og bakgrunn.

Å samarbeide om åpne spørsmål og oppgaver som handler om å lage og følge felles regler, samtale, ta standpunkt, begrunne meninger og lytte til hverandres meninger, fremmer en likeverdig, inkluderende undervisning som er i tråd med læreplanens verdigrunnlag. Elevene bidrar til og erfarer at alle er viktige både for og i hverandres læring.

Å rette oppmerksomheten mot hva vi har felles når det gjelder historie, verdier, erfaringer, språk og måter å leve sammen på, er viktigere enn å se på hva som skiller oss. Hvordan vi påvirkes og berikes av hverandres ulike egenskaper, tanker og følelser, erfaringer og bakgrunn, er en rød tråd i hele Samfunnsfag 5.

Vurdering

Vurdering på barnetrinnet skal fremme videre læring og utvikling, gi elevene bevissthet om egen mestring og kunnskap og veilede elevene i hva de kan gjøre for å lære mer.

Tilbakemeldingene fra deg som lærer må være konkret og knyttet til hva elevene kan og mestrer, hva de skal kunne senere, og hvordan de kan lære mer. Elevene må selv være involvert i vurderingen ved å få mulighet til å vurdere sitt eget arbeid og sin egen utvikling.

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag når de alene og sammen med andre utforsker, undrer seg og reflekterer over ulike samfunnsfaglige temaer og ser sammenhenger mellom disse.

Elevene viser og utvikler kompetanse også når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og informasjon og kunnskap fra ulike kilder. Elevene må få anledning til å prøve seg fram og sette ord på hva de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Du som lærer skal gi elevene veiledning i hvordan de kan lære mer gjennom å være nysgjerrige og søke kunnskap på ulike måter. Dette gir dem motivasjon og grunnlag for mestring.

Vis at du verdsetter det elevene allerede vet og kan, framfor å fokusere for mye på det de ikke kan. Det er viktig at vurdering oppleves som positivt fra elevenes side. Det skal være nyttig for læringen, og motivere til ny forståelse og innsikt.

Forslag til årsplan for Samfunnsfag 5

KjerneelementTverrfaglige temaerMål

Kompetansemål • sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om s amme tema, og reﬂektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn

Folkehelse og livsmestring: forstå seg selv og andre s om del av ulike samfunn og fellesskap

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale o m hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demograﬁ, levekår og bosettingsmønstre

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funk sjon de har i samfunnet, og reﬂektere over konsekvenser av å bryte dem • reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å e ndre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Demokrati og medbo rgerskap: tenke kritisk og innta ulike pe rspektiver

Bærekraftig utvikling: se sammenhenger mellom natur , teknologi og samfunn

LÆR OM

• samfunn før og nå

• hva en kilde kan fortelle

• samfunnsendringer

Kompetansemål • sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om s amme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn • utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale o m hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre • beskrive geografiske hovedtrekk i ulike deler av verden og r eflektere over hvordan disse hovedtrekkene påvirker menneskene som bor der • gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funk sjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem • reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å e ndre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Folkehelse og livsmestring: hvordan samfunnet på virker oss mennesker, og motsatt

Demokrati og medbo rgerskap: hvordan makten i Norge har v ært fordelt helt tilbake fra da landet ble samlet

Undring og utforsking vurdere hvordan kunn skap om samfunn før og nå blir til bruke informasjon fra ulike typer historiske, geograﬁske og samfunnskunnskaplige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv vurdere om kildene er pålitelige og relevante

PeriodeTema

❶ Hva er samfunnsfag? side 4–27

Dette kapittelet handler om hva et s amfunn er, har vært og kan være.

august og september 7–8 uker 14–16 timer

Kapittelet forteller hvordan samfunn blir til, utvikler seg og forandres.

Kapittelet forteller også om ulike typer kilder, og hva en kilde kan fortelle.

LÆR OM • hvordan menneskene i Norge levde før oss • middelalderen i Norge • hvordan mennesker skaper samfunn

Bærekraftig utvikling: sammenheng mellom natur o g samfunn

Samfunnskritisk tenking o g sammenhenger se sammenhenger mello m geograﬁske, historiske og nåtidige forhold vise hvordan forholdene hver for seg og sammen har påvirket og påvirker mennesker og samfunn utvikling i fortiden utvikle historisk empati makt og maktrelasjoner i samfunnet

Før oss side 28–61

Kapittelet handler om menneskene f ør oss, med et ekstra fokus på middelalderen i Norge. I kapittelet får elevene lære om hvordan menneskene i middelalderen livnærte seg her i Norge.

oktober, november og desember 10–12 uker 20–24 timer

Kapittelet gir elevene innsikt i fortiden og kan bidra til å styrke elevenes historiske empati.

KjerneelementTverrfaglige temaerMål

• utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reﬂektere over me nneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap • drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og ut vikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering

Folkehelse og livsmestring: individet som en del av et s tørre fellesskap; demokratiet Demokrati og medbo rgerskap: demokratiske verdier og p rinsipper

• beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i No rge i dag, og sammenligne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke i ulike styresett

Bærekraftig utvikling: demokratiske holdninger, v alg og handlinger på individog samfunnsnivå

LÆR OM • hvordan Norge ble et selvstendig land

• hva et demokrati er

• demokratiet i Norge Forslag til årsplan for Samfunnsfag

PeriodeTema

Demokratiforståelse og delt akelse hvordan geograﬁske, hi storiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for muligheten mennesker har hatt og har til å samarbeide, organisere seg og ta beslutninger i ulike samfunn folks liv og mulighet til å medvirke hvorfor konﬂikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert demokrati i praksis ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolksog minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid

❸Folket bestemmer side 62–85

Kapittelet handler om de mokratiets framvekst i Norge.

januar og februar 9–10 uker 18–20 timer

Kapittelet belyser hvordan sentrale hendelser og personer for over 200 år siden satte startskuddet for den spede begynnelsen på det frie, selvstendige Norge slik vi kjenner det i dag.

Eventuelt kan de re arbeide med dette kapittelet i høstsemesteret de årene det er valg. Det kan også passe å arbeide med kapittelet i forbindelse med 17. mai.

KjerneelementTverrfaglige temaerMål

Kompetansemål

• presentere en aktuell nyhetssak og reﬂektere over forskjeller mello m fakta, meninger og kommersielt budskap i mediebildet

• samtale om menneskeog likeverd og sammenligne hvordan me nneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

Folkehelse og livsmestring: hvordan vi mennesker har på virket og påvirker samfunnet og jorda

• reﬂektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på f orbruk, personlig økonomi og selvbilde

• utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig ut vikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra

Demokrati og medbo rgerskap: tenke kritisk, innta ulike pe rspektiver og vise aktivt medborgerskap

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å

e ndre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Bærekraftig utvikling: bærekraftige handlinger på indi vidog samfunnsnivå

LÆR OM

• klimaendringer

• naturressurser

• bærekraftige valg

Kompetansemål • gjennomføre en samfunnsfaglig undersøkelse og presentere r esultatene ved hjelp av egnede digitale verktøy • reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den e nkelte og samfunnet kan håndtere konflikter

Folkehelse og livsmestring: relasjoner, tilhørighet og s amhandling –å høre til ett og ﬂere steder

• utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reﬂektere over me nneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap

• drøfte hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og ut vikle forslag til hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering

Demokrati og medbo rgerskap: håndtere meningsbrytning, vi se aktivt medborgerskap

• samtale om menneskeog likeverd og sammenligne hvordan me nneskerettighetene er blitt og blir ivaretatt i ulike land

• reﬂektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å e ndre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Bærekraftig utvikling: ta vare på andre me nneskers behov

LÆR OM

• identitet og tilhørighet

• mangfold og fellesskap

• minoriteter

PeriodeTema

Bærekraftige samfunn h vordan geograﬁske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for hvordan mennesker har dekket og dekker behovene sine, og for hvordan de har fordelt og fordeler ressurser i ulike samfunn økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjoner ved bærekraftig utvikling, og sammenhengen mellom disse

❹En stor utfordring side 86–111

Kapittelet handler om en av de s tørste utfordringene vi mennesker som lever nå, står overfor: klimakrisen.

Kapittelet forteller også om hva naturressurser er, hva de brukes til, og hvordan de bør fordeles i framtiden.

Kapittelet presenterer dessuten en rekke konkrete, bærekraftige valg.

mars og april 9–10 uker 18–20 timer

Identitetsutvikling og f ellesskap innsikt i hvordan me nnesker utvikler identitet og tilhørighet, og hvordan de samhandler med andre hvorfor mennesker søker sammen i samfunn hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geograﬁske, historiske og nåtidige forhold forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid

Jeg, meg, vi og oss side 112–140

mai og juni

Kapittelet handler om identitet og f ellesskap, og det å høre til.

9–10 uker 18–20 timer

Kapittelet handler også om mangfold, majoriteter og minoriteter.

Metodisk del

Hva og hvorfor – og hvordan

I den metodiske delen av lærerveiledningen er innholdet strukturert etter didaktikkens tre spørsmål: hva , hvorfor og hvordan .

Intensjonen med lærerveiledningen er at den skal være «den eneste boka» du som lærer trenger for å undervise i samfunnsfag på 5. trinn. Veiledningen beskriver og forklarer innholdet til hver side i grunnboka. Alle oppgavene til elevene blir forklart og gjennomgått. Lærerveiledningen inneholder også forslag til hvordan elevgruppa kan organiseres i arbeidet, og til hvordan oppgavene kan tolkes, løses og presenteres.

Der det er hensiktsmessig, er forslag til løsninger på oppgavene presentert her i lærerveiledningen. Du som lærer har både elevenes bok, forslag til fasit og metodisk veiledning i én og samme bok, på én og samme side. Sidetallene i grunnboka samsvarer med sidetallene i lærerveiledningen. Forhåpentligvis vil lærerveiledningen lette arbeidet ditt med både planlegging, gjennomføring og evaluering i samfunnsfag på 5. trinn.

Den metodiske delen i lærerveiledningen gir ulike forslag til hvordan undervisningen kan gjennomføres og tilrettelegges praktisk og konkret, og knytter oppslagene i grunnboka til læreplanens verdier, prinsipper og mål.

Snurr samfunnsfag!

Lærerveiledningen gir deg som lærer solid bakgrunnsinformasjon om alle emnene som presenteres i grunnboka. Under tittelen «Introduksjon til arbeidet» vil du på hver eneste side finne informasjon som utdyper og forklarer innholdet i grunnboka. Informasjonen er kortfattet kunnskap som gir deg mulighet til å undervise i samfunnsfag med faglig tyngde og forståelse, og med mulighet for å utvide og forklare hvert emne ytterligere. Intensjonen er at du som lærer kan hjelpe elevene dine til forståelse og innsikt, samt bidra til at elevene ser sammenhenger i faget og mellom fag for øvrig. Dessuten skal elevene få mulighet til å være aktive i egen læringsprosess om liv og samfunn – i fortid, nåtid og framtid.

Det er ikke nødvendigvis slik at alle forslag til oppgaver og undervisningsopplegg skal eller bør gjennomføres i løpet av et skoleår. Du som lærer står fritt til å prioritere, strukturere og vurdere din undervisning i samfunnsfag, men denne lærerveiledningen gir deg tilgang til en lang rekke råd, tips og ideer som vi håper du får glede og nytte av i undervisningen i faget. Lærerveiledningen gir deg også bakgrunnsinformasjon som utdyper, forklarer og forankrer kunnskapen. Dersom du bruker lærerveiledningen som rettesnor for arbeidet med undervisningen i samfunnsfag på 5. trinn, bør du føle deg trygg på at du kan gjennomføre en undervisning som gagner både deg og elevene dine, som er i tråd med intensjonene i læreplanen, som gir ulike innfallsvinkler til fagstoffet, og som utfordrer, engasjerer og motiverer til videre læring.

Vi håper veiledningen vil legge til rette for en helhetlig og meningsfull undervisning i et viktig og virkelighetsnært fag.

Introduksjon til arbeidet

Opplæringslovens formålsparagraf sier at opplæringen skal åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring.

I læreplanverket LK20 kan vi lese:

Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid.

Verdiene i formålsparagrafen er grunnmuren i skolens virksomhet. De er forankret i menneskerettighetene, bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon, og kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn.

Intensjonen med innholdet i Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm er at verdiene fra formålsparagrafen kan gjøres levende og få betydning for hver enkelt elev med utgangspunkt i samfunnsfagets fem kjerneelementer og de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Trygg identitet

Læreplanen sier at elevene skal utvikle en trygg identitet i et mangfoldig fellesskap. Skolen skal hjelpe elevene til å ta aktive valg på grunnlag av mulighetene de har i de historiske, kulturelle og psykososiale sammenhengene de er en del av. Elevene skal vokse og utvikle seg i en kropp og i en familie, på skolen og i lokalsamfunnet.

Skolen skal gi trygge rammer som i praksis verdsetter et mangfold av språk og kulturuttrykk, både i fortid og samtid. Det kan gi håp og evne til å se nye muligheter for framtiden.

Innhold i Samfunnsfag 5

Temaene i Samfunnsfag 5 beveger seg fra fortiden til det nære i nåtid og til hvordan en framtid på jorda kan se ut.

Første kapittel handler om hva et samfunn er generelt, hva samfunnsfag er spesielt, og hvordan vi kan vite noe om samfunnene før oss.

I det andre kapittelet handler det om menneskene før oss, og vi tar spesielt for oss middelalderen i Norge. Dette bygger videre på de historiske temaene som er blitt behandlet i Samfunnsfag 1–4 fra Cappelen Damm

Det tredje kapittelet handler om demokratiets framvekst her i Norge. I det fjerde kapittelet handler det om en av de største utfordringene vi mennesker som lever nå, står overfor: klimakrisen. I det femte kapittelet handler det om identitet og fellesskap, og om det å høre til.

Introduksjonsaktiviteter

Hva er samfunnsfag?

Før dere begynner å bruke

Samfunnsfag 5, kan dere ha en felles idémyldring i klassen. Hva er egentlig samfunnsfag? Elevenes forslag kan samles i et felles tankekart dersom du ønsker å konkretisere elevenes innspill skriftlig.

Hva er en bok?

Sørg for å bruke god tid på å introdusere alle nye lærebøker for elevene. Snakk om bokas formaliteter, som omslag, rygg, tittel og baksidetekst. Hvem er forfatterne? Hva gjør en illustratør?

Arbeid med omslag og innholdsfortegnelse Omslaget

Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm Grunnbok er gjennomillustrert av Marte Strand Mourier. Mouriers strek preger også forsiden av læreboka.

På omslaget ser vi en kanskje morsk konge. Tegningen skal forestille den norske kongen Magnus Lagabøte (1238–1280). Magnus Håkonsson fikk tilnavnet Lagabøte, lovforbedreren , fordi han «bøtte» på lovene i Norge. Elevene kan finne igjen illustrasjonen av Magnus Lagabøte på side 55.

Illustrasjonen på omslaget illustrerer noe av bokas innhold: norgeshistorie, styresett, konger, lover, regler og fellesskap, å være innenfor eller utenfor, og å ha makt eller ikke ha makt.

Innhold

1Hva er samfunnsfag? 4

Undring og utforsking

2Før oss 28

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

3Folket bestemmer 60

Demokratiforståelse og deltakelse

4En stor utfordring 84

Bærekraftige samfunn

5Jeg, meg, vi og oss 110

Identitetsutvikling og fellesskap

Realismen i illustrasjonen – eller fraværet av realisme – kan diskuteres og være grunnlag for en samtale om kildekritikk og plausibilitet. Kan vi for eksempel vite hvordan en konge som levde for snart 800 år siden, så ut?

For ordens skyld: Tegningen av Magnus Lagabøte på omslaget av Samfunnsfag 5 har hentet inspirasjon fra en byste i stein som er å finne i Stavanger domkirke, samt en illustrasjon som preget ett blant flere samlebilder som var å finne i tobakkseskene fra Tiedemanns Tobakksfabrikk mellom 1920 og 1940 her i Norge.

Samlekortene var rektangulære kort med bilder av historiske personer. Kortene målte 3,4 x 6,4 centimeter. På baksiden av kortet sto det litt informasjon om den som var avbildet.

På digitaltmuseum.no finner du noen av samlekortene avbildet. Søk etter «kort norges kongerekke».

Samfunnsfag er viktig for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere. Et omslag som inviterer til samtale, spørsmål, undring og engasjement, speiler forhåpentligvis noe av innholdet vi har forsøkt å innlemme i Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm .

Innholdsfortegnelsen

La elevene lese innholdsfortegnelsen og bla opp på sidene til de ulike kapittelstartene.

Deretter kan de bla fritt og bli litt kjent med innholdet i boka. Det kan stimulere til nysgjerrighet, forventning og motivasjon.

Du kan også la elevene velge enten en side, en illustrasjon, en overskrift eller en tekst som de legger merke til eller liker, og som de kan fortelle om i plenum. Da må de andre elevene bla til denne siden før eleven får fortelle og begrunne hvorfor nettopp denne siden gjorde inntrykk.

Samtalespørsmål

•Hvorfor er en innholdsfortegnelse lurt?

•Hvor mange kapitler er det i boka?

•Hvilket kapittel er det lengste?

•Hvilket kapittel er det første?

•Hva handler det fjerde kapittelet om, tror du?

•I hvilket kapittel tror du at du kan lære om middelalderen?

•I hvilket kapittel tror du at du kan lære om demokrati?

•Hvor mange sider er det i boka?

1 Hva er samfunnsfag?

Samfunnsfag handler om samfunn som har vært, samfunn som er nå, og hvordan vi tror ulike samfunn blir i framtiden. I samfunnsfag får du lære om hvordan geograﬁ og historie henger sammen og påvirker det som skjer i samfunnet nå og i framtiden.

Hvordan samfunnet vårt er nå, henger sammen med hendelser i fortiden. Og det som skjer i samfunnet i dag, vil påvirke det som skjer i framtiden.

Å ﬁnne ut noe om fortiden er nesten som å være en etterforsker som samler spor. Sporene kan vi bruke til å pusle sammen et bilde av det som har skjedd før vår tid. Sporene fra fortiden kaller vi kilder Kildene gir oss kunnskap om ulike samfunn og om hvordan samfunnene har forandret seg gjennom tusenvis av år.

LÆR OM

G samfunn før og nå

G hva en kilde kan fortelle

G samfunnsendringer

Hva er samfunnsfag?

side 4–27

LÆR OM

•samfunn før og nå •hva en kilde kan fortelle

•samfunnsendringer

Læreplanverket LK20

Samfunnsfaget er et sentralt fag for at elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold legger og har lagt forutsetninger for hvordan vi mennesker lever og har levd.

Faget skal bidra til forståelse av menneskelige fellesskap før, nå og i framtiden. Dette kapittelet forteller om samfunnet i Norge i fortid, nåtid og framtid.

Kapittelet forklarer hva en kilde kan være, og kommer med mange eksempler på hva en kilde kan fortelle.

Kapittelet inkluderer et samisk perspektiv og et minoritetsperspektiv, og presenterer det å ha en fot i flere samfunn. Kapittelet er ment som et bidrag til å styrke elevenes forståelse av seg selv og samfunnet de lever i.

Kjerneelement:

Undring og utforsking

Elevene skal kunne undre seg over, reflektere over og vurdere hvordan kunnskap om samfunn før og nå blir til. Hvordan kan vi vite hva som hendte i fortiden? Hvilke kilder kan fortelle oss om menneskene i Norge? Hvordan kan vi vite hva som hendte, når ingen kunne skrive ned det de selv gjorde eller opplevde?

Elevene skal kunne vurdere om en kilde er pålitelig og relevant. Kan vi alltid stole på kilder fra fortiden? Hvilke kilder kan vi stole på fra nåtiden?

Kjerneelementet undring og utforskning fordrer at elevene skal kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder for å kaste lys over forhold i ulike samfunn, til ulike tider og i sitt eget liv.

I tråd med kjerneelementetgir dette kapittelet en rekke muligheter til refleksjon og diskusjon i par, grupper eller full klasse. Både tekster og oppgaver i kapittelet legger opp til aktive samtaler hvor elevene bør oppfordres til å både lytte og bidra.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring handler i dette kapittelet om å forstå seg selv og andre som en del av ulike samfunn og fellesskap. Fordi relasjoner og tilhørighet blir farget av samhandling, handler det også om hvordan vi mennesker, som viktige aktører i ulike fellesskap, kan delta i og påvirke samfunnet for å leve et godt liv sammen med hverandre.

I dette kapittelet betyr det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap at elevene skal få lære om og øve seg på å tenke kritisk og innta ulike perspektiver. Tekster og oppgaver legger dessuten til rette for det overordnede målet om å utvikle elevenes demokratiforståelse gjennom praktisk erfaring.

Bærekraftig utvikling forutsetter

demokratiske holdninger, valg og handlinger på individog samfunnsnivå nå og i framtiden.

Dette kapittelet forteller om sammenhenger mellom natur, teknologi og samfunn og om hvordan levekår, levesett og demografi henger sammen.

Kompetansemål i samfunnsfag etter 7. trinn

•sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn

•utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre

•gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem

•reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Kompetansemål i andre fag

Norsk

•orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster

•bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

•skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

•lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler

•presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

KRLE

•utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner

•reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid

Introduksjon til arbeidet med kapittelet

Samfunnsfag kobler de tre tradisjonelle dimensjonene historie, geografi og samfunnskunnskap i ett og samme fag. Men samfunnsfagets samfunnsoppdrag er større: å lære elevene om hele samfunnet og sammenhengene i det – før, nå og i framtiden.

Samfunnsfaget skal gjøre elevene bevisste på at de er historieskapte, men også historieskapende. Gjennom arbeidet med faget skal elevene forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold legger betingelser for hvordan mennesker dekker behovene sine, og for hvordan makt og ressurser fordeles.

Introduksjonsaktiviteter

Enig eller uenig?

Velg tre områder i rommet, eller ute, og legg ark med ordene enig/ja , uenig/ nei og usikker/kanskje lett synlig på området som skal representere hvert standpunkt.

Si en påstand elevene skal ta stilling til. Gi tenketid. På signal fra deg skal elevene gå til stedet som representerer deres standpunkt.

Understrek at det er lov til å endre mening og flytte seg, men ikke før en har hørt argumenter fra andre. Slik kan elevene forstå betydningen av å lytte til, og lære av, andre.

Tilpass aktuelle påstander til dine elever, eller velg fra denne lista: •Samfunnsfag er et viktig skolefag for alle elever.

•Det er viktig at alle som bor i Norge, vet hvordan et norgeskart ser ut.

•Det er nyttig å lære noe om hvordan samfunnet i Norge var før vår tid.

•Internett kan fortelle oss alle sannhetene om landet Norge.

Arbeid med sidene 4 og 5

Hva og hvorfor

Illustrasjonene på dette oppslaget kan aktivere elevenes forkunnskaper om kapittelets innhold knyttet til landet Norge før og nå.

Puslespillbrikkene forteller noe om landet vårt. Hadde vi hatt alle brikkene i dette puslespillet, kunne vi kanskje ha satt dem sammen til et stort bilde som forteller oss om nasjonen Norge før, nå og i framtiden. Dette kapittelet handler om samfunn før og nå og om samfunnsendringer. Hva en kilde er, og hva og hvordan den kan fortelle oss noe, er også sentralt.

Hvordan

Les og snakk om tittelen og læringsmålene for kapittelet. Hvorfor er dette viktig å lære noe om?

Forklar begrepet geografi som det som handler om jordas overflate og egenskaper, klima, produksjon og befolkning.

Les introduksjonsteksten på side 4 sammen. Teksten sammenfatter store deler av innholdet i kapittelet.

Still noen åpne spørsmål som alle elevene i gruppa kan svare på. La elevene undre seg sammen og hver for seg, uten å gi noen svar eller «fasit».

Samtalespørsmål

•Hvilket kart ser du på en av puslespillbrikkene?

•Hvilken bygning er det gule huset?

•Hvorfor er det tegning av en øks på en av brikkene, tror du? Hvordan er denne øksen forskjellig fra økser som produseres i dag?

•Hva slags hjelm er det på den blå brikken?

•Hvis vi hadde hatt alle brikkene til dette puslespillet, hvilke motiver ville vi ha sett, tror du?

Introduksjon til arbeidet

Vi mennesker trenger hverandre for å samarbeide, beskytte oss mot farer og skaffe oss det vi trenger for å leve. Derfor kan vi si at behovet for trygghet og fellesskap er årsaken til at mennesker søker sammen i samfunn. Et samfunn består av ulike individer som (i ulik grad) har en relasjon til hverandre.

Store norske leksikon definerer et samfunn som «en gruppe mennesker som deler en geografisk region, en felles organisasjon eller en sosial struktur». Et samfunn kan med andre ord eksistere på tvers av nasjonale grenser.

Innad i et samfunn er det gjerne felles normer, verdier, tradisjoner og språk, men alle faktorene er ikke alltid gjeldende i alle samfunn. Et samfunn kan være sammensatt av flere kulturelle og sosiale grupperinger.

Arbeid med side 6

Hva og hvorfor

Alle barn i alle klasserom er en del av flere ulike samfunn. Å kjenne til, og å kunne anvende, begrepet samfunn er både nyttig og nødvendig i arbeidet med denne siden og senere i faget (og i livet!).

Teksten på siden gir en definisjon av hva et samfunn kan være, og poengterer at samfunn er flyktige og formbare. Spørsmålene på siden er skrivespørsmål som sikrer forståelse av, og refleksjon over, leseteksten. For å finne svaret på spørsmålet om hva kultur er, må elevene lese ordforklaringen nederst på siden. Ordforklaringen er likevel kort, og begrepet kan trenge ytterligere utdyping fra deg som lærer.

Hvordan

Les teksten på siden for eller med elevene, eller la elevene lese parvis for hverandre. Fordi teksten inneholder noen nøkkelbegreper, bør du sørge for en klassesamtale som sikrer at elevene har forstått innholdet.

Hva er et samfunn?

Et samfunn er en gruppe mennesker som lever sammen over lengre tid. Menneskene i et samfunn deler ofte kultur, tradisjoner og interesser.

Vi mennesker trenger hverandre for å overleve og for å ha det bra. Derfor har mennesker levd sammen i ulike samfunn i tusenvis av år.

Det er vi mennesker som endrer samfunnet. Noen ganger skjer endringene sakte og over lang tid. Andre ganger skjer endringene veldig raskt.

Det norske samfunnet har endret seg fra å være et jeger- og sankersamfunn til å bli et avansert industri- og teknologisamfunn.

kultur – måten vi er, tenker og snakker sammen på

Skriv

1 Hva er et samfunn?

2 Hva er kultur?

3 Hvorfor danner mennesker samfunn?

Samtalespørsmål

•Hvorfor lager mennesker samfunn?

•Hva trenger vi samfunn til?

•Hvilke samfunn kjenner du til?

•Hva er kultur?

•Kan du komme med et eksempel på hva kultur kan være?

•Hva er tradisjoner? Eksempler?

•Har vi noen klasse- eller skolekultur på skolen hos oss?

•Har vi noen klasse- eller skoletradisjoner på skolen hos oss?

•Hvilke samfunn er du en del av?

•Hvilke samfunn er læringspartneren din en del av?

•Hva betyr det at et samfunn endres, tror du?

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene etterpå.

Forslag til etterarbeid

Husker du?

Be elevene lukke boka. Etterpå skal de fortelle læringspartneren sin hva et samfunn er.

Samfunnsløs alene

Gi elevene følgende tenke- eller skriveoppgave: Tenk deg at du er på en øde øy, helt alene og uten mulighet for kontakt med omverdenen. Hva gjør du? Hva tenker du? Hvor lenge hadde du overlevd, tror du? I hvilke sammenhenger hadde du savnet andre? Hva hadde du trengt andre til?

Skriv en fortelling om oppholdet, eller skriv en liste med hva du tror du hadde fått til alene, og hva du gjerne skulle hatt andres hjelp til.

Samfunn før oss

Jeger- og sankersamfunnet

Arbeid med side 7

Hva og hvorfor

Teksten på siden forteller kort om de store linjene i samfunnsutviklingen.

I steinalderen var menneskene jegere og sankere. For å skaffe seg

sted til sted, alt etter hvor de fant mat.

Industrisamfunnet

Etter hvert overtok maskiner og teknologi det meste av arbeidet som tidligere ble gjort for hånd. Traktoren erstattet for eksempel samfunnet seg til å bli et industrisamfunn.

Illustrasjonene på siden viser en vertikal tidslinje. Den første illustrasjonen viser to mennesker i steinalderen som er på jakt med datidens redskaper. De er begge kledd i dyreskinn. Den midterste illustrasjonen viser en mann som pløyer jorda ved hjelp av en ard som blir trukket av en ku. Arden er et eldgammelt redskap som vi vet ble brukt i Norge allerede i bronsealderen. I moderne tid har plogen overtatt ardens domene.

nærheten av hverandre, dannet små samfunn. ort

Introduksjon til arbeidet

I grove trekk har det norske samfunnet gått fra å være et jeger- og sankersamfunn, via et jordbrukssamfunn og et industrisamfunn til å bli det digitaliserte teknologisamfunnet som vi som lever nå, kjenner til og lever i.

Samfunnsutviklingen har vært lik i store deler av verden, men utviklingen har gått i utakt.

Vi vet ikke så mye om hvordan de første menneskene i Norge bodde, men vi regner med at de var nomader som jaktet, fisket og sanket både langs kysten og i fjellene i perioden vi kaller steinalderen (9200–1750 f.Kr.).

I den siste delen av steinalderen startet menneskene så smått med jordbruk.

I løpet av bronsealderen (1750–500 f.Kr.) fant menneskene i Norge nye måter å leve på. Mange ble fastboende bønder og holdt husdyr. Det er likevel viktig å poengtere at folk fortsatte å jakte, fiske og sanke gjennom hele bronsealderen, også de som ble bofaste. Samfunnsendringene skjedde langsomt og over tid.

Menneskene i Norge levde som jordbrukere i flere tusen år før industri, maskiner og teknologi gjorde sitt inntog. Begrepet den industrielle revolusjon brukes om industrialiseringen i Europa fra slutten av 1700-tallet.

I Norge pågikk prosessen «fra håndverk til fabrikkproduksjon» fra midten av 1800-tallet .

Den nederste illustrasjonen viser en mann som kjører traktor. De første traktorene kom til Norge på begynnelsen av 1900-tallet, men traktoren på illustrasjonen er en langt mer moderne versjon med forbrenningsmotor, kontra de første dampdrevne utgavene.

Hvordan

Studer illustrasjonene sammen. Hva gjør menneskene på siden? Hva er likt? Stikkord: De leter etter / produserer mat, forsøker å overleve. Hva er ulikt? Stikkord: redskaper, omstendigheter, tidsrom. Er det tilfeldig at de to nederste illustrasjonene er av menn, tror du? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Les teksten på siden for eller med elevene dine.

Du kan gjerne tegne en mer tradisjonell tidslinje på tavla samtidig som dere arbeider med teksten på siden, eller etter at dere har gjort det.

Samtalespørsmål

•Hva betyr jeger ? Og sanker ?

•Hvorfor heter det steinalder ?

•Hvorfor begynte menneskene å dyrke jorda?

•Hva var positivt med de nye oppfinnelsene i industrisamfunnet?

•Var det noe som var negativt med industrisamfunnet, tror du?

KAPITTEL 1 HVAER SAMFUNNSFAG?

Jordbrukssamfunnet

Introduksjon til arbeidet

Alle mennesker er en del av flere samfunn. Samfunnene er med på å definere oss som mennesker.

Arbeid med side 8

Hva og hvorfor

Teksten på denne siden utdyper og eksemplifiserer hva et samfunn kan være. Teksten forteller også noe om samfunnets fellesoppgaver, nemlig at ansvaret er fordelt i et samfunn.

Hvordan

Les teksten på siden for elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka.

Studer bildet sammen, og be elevene komme med forslag til hva slags samfunn barna på bildet kan være en del av. Må det være et kor som er avbildet, eller kan det være noe helt annet?

Skriv en liste på tavla over hvilke yrker og/eller oppgaver som er viktige i et samfunn. Be elevene komme med forslag. Eksempler kan være ulike stillinger innen helsevesen, skole, politi, brannvesen og så videre.

La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene på siden etterpå.

Forslag til etterarbeid

Klassesamfunnet

Lag et eget klassepuslespill! Bruk en papirrull, et stort ark eller en plakat. Klipp opp plakaten i like mange deler som dere er elever i klassen. Klipp gjerne organiske former som kan «pusles» sammen etterpå.

La hver elev skrive navnet sitt eller tegne seg selv på en «brikke». Du kan også be elevene om å presentere seg eller skrive noe om seg selv på puslespillbrikken.

Pusle sammen puslespillet i fellesskap etterpå. Kanskje det finnes flere løsninger på hvordan det ferdige klassepuslespillet kan se ut?

Puslespillet kan kanskje pryde inngangsdøra til klasserommet?

En del av samfunnet

Du er en del av små og store samfunn. Familien din, klassen din og skolen din er eksempler på små samfunn som du er en del av. Kanskje er du en del av et idrettslag, et korps, et kor eller noe helt

du er en del av, er verdenssamfunnet.

Viktige oppgaver kan fordeles slik at alle har ansvar for noe, men ingen har ansvar for alt.

Skriv

1 Hvilke samfunn er du en del av?

2 Hvorfor er det viktig å være en del av et samfunn?

Klassekryssord

Del ut et tegneark til hver elev. Elevene skal skrive sitt eget navn med tydelige, ikke-sammenhengende bokstaver, på arket. Etterpå skal de klippe opp arket slik at hver bokstav i navnet blir en «brikke».

Sett bokstavene sammen til navn igjen og koble klassens navn slik at de likner et kryssord. Noen navn kan stå vannrett, andre loddrett. Klarer dere å koble alle elevenes navn slik at de henger sammen som et ekte kryssord?

Bokstavbrikkene kan også legges i en «pool» på gulvet. Sett elevene sammen i par eller grupper, og be hvert par trekke for eksempel fem brikker. Spill navnescrabble!

Arbeidsark i den digitale lærerressursen

tettstedif bygdahusso ylagmlovkr gårdfaltoe kommuneoln rausndørei normnorgen familieeng klassedele stedklubbn

8 SAMFUNNSFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Hva slags samfunn kan disse barna

en del av?

Regler

Alle samfunn trenger regler for å fungere og for at de som er med i samfunnet, skal ha det bra. Reglene forteller hva som forventes av medlemmene i samfunnet.

Noen regler er skrevet ned, slik som Norges lover. Det er en samling regler som gjelder for alle i det norske samfunnet. I et samfunn

noen er eksempler på normer.

Norges lover er samlet i en stor, rød bok.

Snakk sammen

1 Hvilke regler har dere i klassen?

2 Hvilke regler har dere der du bor?

Skriv

1 Hva er forskjellen på en norm og en lov?

2 Velg tre av ordene fra ruta under, og forklar hva ordene betyr. bygd by sted samfunn klubb lag skole

Introduksjon til arbeidet

I alle samfunn finnes det regler som deltakerne må følge. Ulike samfunn kan ha ulike (spille)regler.

For eksempel kan elevene oppleve at det er ulike regler hjemme, på besøk hos venner eller på besøk hos besteforeldre. Trolig vil de også ha oppdaget at toleransen for ulik oppførsel er forskjellig i ulike samfunn.

Den ikoniske røde boka Fra 1931 og til og med 2019 var det Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet i Oslo som sto for publiseringen av en konsolidert ettbindsutgave av Norges lover. Stortinget tok over som utgiver fra og med utgaven som ble publisert i 2021. Lovsamlingen kommer i ny utgave hvert andre år.

Arbeid med side 9

Elevene vil ha ulike erfaringer med regler og normer i ulike samfunn. Denne siden forklarer forskjellene mellom begrepene lover, regler og normer.

Hva og hvorfor

Denne siden forteller om de aller viktigste fellesreglene i det norske samfunnet: Norges lover. Lovene er et sett med nasjonale regler som alle vi som bor i landet, må forholde oss til, enten vi er enige i dem eller ikke. I samfunnet Norge er det også en lang rekke regler og normer som de fleste av oss følger uten å tenke over det. En norm er en uskreven eller implisitt regel som sier noe om forventet oppførsel. Normer kan også formaliseres gjennom for eksempel klasseregler.

Både barn og voksne som flytter til Norge fra andre land, kan oppleve at normer her strider mot normer på stedet de kommer fra.

Hvordan

Les eller lytt til teksten på siden, eller be enkeltelever lese deler av teksten høyt for resten av klassen.

Les bildeteksten og se på fotografiet sammen. Den ikoniske røde boka består av både Grunnloven og gjeldende lover som er vedtatt av Stortinget og sanksjonert av Kongen. Lovboka har også et utvalg konvensjoner og EØS-rettsakter.

Samtalespørsmål

•Hvorfor trenger vi regler i et samfunn?

•Er det noen forskjell på en lov og en regel?

•Hva er en norm?

•Hvilke klasseregler har dere?

•Hvilke normer tror du læreren din forventer at du følger?

Gjør snakk sammen-oppgaven nederst på siden i fellesskap, eller la elevene diskutere i læringspar.

Elevene kan gjerne samarbeide om skriveoppgaven også. Oppsummer i plenum. Be for eksempel om forslag til ordforklaringer for hvert av ordene i ruta, eller be hvert elevpar fortelle om og forklare ett begrep. Eventuelt kan du stille mer åpne spørsmål om ordene for å definere dem, for eksempel: Hva er likheten mellom en klubb og et lag? Hva er forskjellen på en by og en bygd?

KAPITTEL 1 HVAER SAMFUNNSFAG?

Introduksjon til arbeidet

Samene er Norges urbefolkning. Samenes landområde, Sápmi, ligger både i Norge, Sverige, Finland og Russland. Mange norske samer bor i andre deler av landet vårt også.

Hva er et urfolk?

Det finnes ingen generell, internasjonalt akseptert definisjon av begrepet urfolk . Vanlige kjennetegn på urfolk er at de har bodd i områdene fra langt tilbake, før statenes grenser ble fastlagt.

Urfolk har som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og språklig fra den dominerende befolkningen. Gitt tidligere definisjoner av hva et samfunn kan være, er det klart at urfolk kan defineres som medlemmer av et urfolkssamfunn.

Urfolk er ofte en minoritet i landet der de bor, men det gjelder ikke alltid. I Norge oppfyller samene vilkårene i definisjonen over.

Introduksjonsaktiviteter

Lag et felles tankekart på tavla: Hva betyr det å være norsk?

Arbeid med side 10

Hva og hvorfor

Denne leseteksten introduserer samene som et urfolk i Norge. Teksten handler om det å være en del av flere samfunn, eksemplifisert med å være både samisk og norsk. To slike samfunn kan tilsi to kulturer, (minst) to språk, to sett tradisjoner og to sett normer og forventninger.

Hvordan

Les eller lytt til teksten på siden. Stopp opp ved og repeter begrepet kultur, og spør elevene om de kommer på eksempler på hva samisk kultur kan være.

Studer bildet sammen. Hva ser dere? Bildet er et foto tatt i et samisk bryllup i Kautokeino. Det viser menn i Karasjok-kofte. Hvordan er koftene like? Hvordan er koftene ulike?

Samisk og norsk, samtidig

bor i Norge, er både nordmenn og samer. De er en del av både det norske og det samiske samfunnet.

Men det samiske samfunnet er like mangfoldig og variert som det norske

landet vårt.

Både samer og andre trenger å være en del av ulike samfunn. I samfunnene vi er en del av, kan vi lære av hverandre, og vi kan samarbeide.

Snakk sammen

Hva er sant og usant?

• Det bor samer i Norge, Sverige og Tyskland.

• Samer er et urfolk.

• Samer i Norge er norske.

• Samisk er egentlig ﬂere ulike språk.

• Det bor samer i hele Norge.

• Bare samer trenger å være en del av et samfunn.

Samene som bor i Norge, er både samiske og norske.

La elevene arbeide med snakk sammen-oppgaven i par eller små grupper.

Gå gjennom og diskuter oppgaven etterpå for å sikre en felles forståelse av teksten. Be én elev lese opp en påstand fra punktlista. Resten av klassen kan vise om de mener ja, med tommel opp, eller nei, med tommel ned. Be gjerne enkeltelever utdype svaret de kommer med.

Forslag til etterarbeid

Karasjok-kofta

Finn ut mer om Karasjok-kofta. Skriv en faktatekst, eller lag en brettebok.

urfolk – folkegruppe som bosatte seg i et område før landegrenser ble fastlagt

En fot i ﬂere samfunn

samfunn fordi forventningene i de ulike samfunnene ikke passer med hverandre.

for både barn og voksne. Da må man bli kjent med man kommer til. For noen er det enkelt å tilpasse forskjellige språk, kulturer og tradisjoner.

til noen steder. Hvorfor kan det være sånn, tror du?

Skriv

1 Hvilke språk kan du?

Hvordan

Se på illustrasjonene sammen. Hva viser de? Hvorfor er akkurat disse illustrasjonene valgt på denne siden, tror du? Har du sett liknende spillebrikker før?

Les teksten på siden for elevene. La eventuelle elever som ønsker det, få dele sine erfaringer med å flytte mellom steder eller land.

Samtalespørsmål

•Har du flyttet noen gang?

•Hva kan være grunnene til at barn flytter?

•Hva kan være grunnene til at voksne flytter?

•Hvis du kunne flyttet hvor som helst, hvor ville du ha flyttet da?

Forslag til etterarbeid

2 Hvilke språk kan du tenke deg å lære?

Introduksjon til arbeidet

Opplevelsen av aksept og tilhørighet er viktig for alle mennesker. For å ha det bra behøver barn og ungdom å være en del av et fellesskap. De trenger å kjenne at de hører til ett eller flere steder.

«Å ha en fot i flere samfunn» er en billedlig tittel på det å vokse opp som en del av flere kulturer.

Både barn, ungdom og voksne som strever med identiteten sin, eller som føler at de står utenfor fellesskapet, kan ha det vanskelig. Mennesker som er eller føler seg utenfor, er gjerne spesielt sårbare for skadelig innflytelse fra mennesker og miljøer som kan utnytte behovet deres for å høre til.

Introduksjonsaktiviteter

Twister er et morsomt, aktivt brettspill som utfordrer balanse og bevegelighet – og som i overført betydning kan tolkes som den spagaten mange mennesker står i når de forsøker å høre hjemme «både her og der». Spillet kan bidra til å utvikle sosiale ferdigheter gjennom dialog og samarbeid.

Arbeid med side 11

Hva og hvorfor

Denne siden handler om det å høre til, både fysisk og mentalt, flere steder. Teksten forteller at det kan være vanskelig å skulle høre til flere steder på én og samme tid.

Spill Moro-Mix

La elevene spille det klassiske spillet Moro-Mix i par eller små grupper.

Lag din egen Moro-Mix-variant Be elevene tegne ulike figurer som etterpå blir klippet i fire. Laminer brikkene.

Du kan også la elevene finne fram til og skrive ut bilder av personer, dyr eller andre figurer, for deretter å lage spillebrikker av disse.

Som et tredje alternativ kan du som lærer skrive ut, klippe opp og laminere bilder av alle elevene i klassen din. På den måten får dere virkelig en personlig og unik MoroMix-variant!

Arbeidsark i den digitale lærerressursen g

KAPITTEL 1 HVAER SAMFUNNSFAG?

Moro-Mix

Introduksjon til arbeidet

Siste istid

Siste istid i Norge begynte for omtrent 115 000 år siden. For 25 000 år siden var isen på sitt tykkeste. Illustrasjonen viser et øde landskap. Her har smeltingen gått sin gang, for da isbreen var på sitt tykkeste, gikk den like høyt som de høyeste fjellene.

Steinalder

Steinalderen er et vidt begrep og favner mesteparten av vår historie. Funn av steinredskaper viser at de første menneskene etablerte seg i Norge for 11 500 år siden. Illustrasjonen av en hammer eller øks lagd av stein viser til verdens kanskje eldste verktøy. Hammerhodet er festet på et treskaft med lærstrimler. Vi vet at de første menneskene i Norge lagde hammere og økser av lokale bergarter.

Bronsealder

Bronse er en legering av metallene tinn og kobber. Selv om det trolig var de bemidlede i samfunnet som brukte og smykket seg med bronse, er det gjort arkeologiske funn i Norge som viser at også vanlige verktøy ble lagd av bronse. Armbåndet på illustrasjonen er tegnet etter inspirasjon fra et liknende armbånd datert til bronsealderen. Det ble funnet på Sjælland i Danmark.

Jernalder

Jern var både enklere og rimeligere å få fatt i enn bronse og ble raskt mer «allemannseie» enn det bronse noen gang hadde vært. Illustrasjonen viser en hammer og en ambolt, som igjen viser til jernaldersmedens arbeidsredskaper. Smeder i dag hamrer og smir glødende metall til verktøy og utstyr før de lar det herde seg sterkt, akkurat slik smeder har gjort i årtusener.

Vikingtid

Den siste perioden av jernalderen kaller vi vikingtid . Illustrasjonen på siden viser et langskip – vikingenes viktigste framkomstmiddel. Den robuste båtkonstruksjonen gjorde det mulig for vikingene å krysse Atlanteren. Masten kunne senkes hvis det stormet, eller hvis vikingene skulle snike seg innpå en fiende med minst mulig risiko for å bli oppdaget.

Norge før oss

Siste istid

For 25000 år siden var hele Norge dekket av en diger isbre. Først da isen smeltet for omtrent 11500 år siden, kunne de første menneskene bosette seg her.

Moderne tid

1814 til 2000

Norge ble en egen stat som delte konge med Sverige. Først i 1905 ble Norge et helt eget land, med en egen konge. Da jordbruket ble modernisert med maskiner som hjalp bøndene, ﬂyttet mange mennesker til byene. Der arbeidet en del av dem på fabrikker.

Middelalder

Tidlig moderne tid

Steinalder 9200f.Kr. til 1750fKr

Menneskene i steinalderen lagde redskaper av stein, bein og tre. Menneskene bodde ikke noe fast sted, men levde som nomader. De gikk på jakt, ﬁsket og sanket mat i naturen.

Tidlig modernetid 1536 til 1814

Tidlig moderne tid blir også kalt dansketiden fordi Norge ble styrt av Danmark. Norge solgte mye tømmer til utlandet, men utvinning av metall var fortsatt en viktig inntekt for mange. Kongsberg ble en av de største og rikeste byene i Norge da det ble funnet sølv i fjellet der.

Nåtid

I løpet av middelalderen gikk Norge fra å være et samfunn styrt av småkonger til å bli samlet til ett rike med én konge. Samtidig med samlingen av Norge samarbeidet kongene og kirken om å kristne landet vårt. Illustrasjonen av et kors symboliserer kristendommen som religion fordi Jesus, ifølge bibeltekstene, lot seg korsfeste for å påta seg menneskets synder.

Under dansketiden var Norge styrt av og fra Danmark. Da den danske kongen Kristian 4. fikk høre at noen gjetergutter hadde funnet sølv i fjellet på Kongsberg, fikk han startet Kongsberg sølvverk, som etter hvert ble landets største bedrift. Illustrasjonen viser Norge som en del av Danmark, med det danske flagget godt plantet i landet vårt.

2000 til?

Vi som lever nå, lever i nåtiden. De ﬂeste som bor i Norge i dag, bor i byer eller på tettsteder. Noen er fortsatt bønder, men de aller ﬂeste har andre yrker. Hva tror du mennesker som lever om 50 eller 500 år, vil kalle perioden vi lever i?

Moderne tid

Moderne tid var preget av opp- og nedturer. To verdenskriger satte sitt preg på menneskeliv og samfunn. Men oppbyggingen av velferdsstaten, demokratiets tilblivelse, løsrivelsen og selvstendigheten som kom med den, viser også positive tendenser i det norske samfunnet. Illustrasjonen viser en fabrikk – kanskje det fremste bildet på industrialisering og bytilvekst, som også er to viktige stikkord for perioden.

Nåtid

Ulike fagseksjoner har kommet med ulike forslag til hva tidsperioden vi lever i nå, kan kalles. Teknologiens tidsalder, den digitale tidsalder, informasjonssamfunnet , oljealderen og overflodssamfunnet er bare noen av navnene som er foreslått.

12 SAMFUNNSFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Samtalespørsmål

Bronsealder

1750fKr. til 500f.Kr.

I bronsealderen lærte menneskene å lage metallet bronse. Bronse ble brukt til å lage redskaper, våpen og smykker. Menneskene begynte å dyrke jorda. Mange ble bofaste bønder, men de ﬂeste samene levde fortsatt som nomader.

Middelalder

500fKr til 1050eKr.

I jernalderen lærte menneskene seg å utvinne metallet jern fra jorda. Smeden lagde redskaper, verktøy og våpen av jern. Jern tålte mer enn bronse, og det var lettere å få tak i. Gårdene ble større og jordbruket mer avansert.

Vikingtid

•Hvorfor bodde det ikke mennesker her i istiden, tror du?

•Hva betyr det å være nomade?

•Hvorfor kan bronse ha vært mer praktisk enn stein?

•Hvilke fordeler hadde jern, som bronse ikke hadde?

•Hva gjorde vikingene?

•Hvilken religion slo rot i Norge i middelalderen?

•Hvorfor blir tidlig moderne tid også omtalt som dansketiden?

•Hvilke land styrte Norge før 1905?

•Hva mener du er et passende navn på vår tid?

1050 til 1536

I middelalderen ble Norge et kristent land. De ﬂeste menneskene var fortsatt bønder og bodde på bygda. De første byene vokste fram der hvor folk møttes for å kjøpe og selge varer. Svartedauden tok livet av omtrent halvparten av dem som bodde i landet vårt.

Finn ut 1 Skriv minst tre faktasetninger om en av periodene før oss.

2 Hva er svartedauden?

Spørsmålstegnet i illustrasjonen kan vise til at vi på ingen måte vet hva mennesker om flere hundre år vil anse som betegnende for perioden.

Introduksjonsaktiviteter

Før dere blar opp på oppslaget, kan du spørre elevene dine hvilke historiske perioder de husker navnet på. Skriv elevenes forslag på tavla.

Be elevene gå i læringspar og sortere periodene i antatt historisk rekkefølge. Ta en felles gjennomgang etterpå.

Det gjør ingen ting om elevene ikke husker navnet på alle de historiske periodene, eller om de legger til et plausibelt navn på en periode.

Poenget er å la elevene resonnere seg fram til en historisk rekkefølge på hendelser og ledd i samfunnsutviklingen.

800 til 1050

I vikingtiden bodde ofte ﬂere familier sammen på store gårder. Selv om de ﬂeste var bønder, var noen vikinger. Vikingene seilte med store skip til andre land. De handlet, røvet og plyndret. Med seg hjem hadde de både skatter og slaver.

f.Kr. – før Kristus. Det betyr før år 0. e.Kr. –etter Kristus. Det betyr etter år 0.

KAPITTEL 1 HVAER SAMFUNNSFAG?

Arbeid med sidene 12 og 13

Hva og hvorfor

Tekstene på disse to sidene er en komprimert tidslinje som presenterer ulike historiske perioder i Norge. Periodiseringen vil ha tidsavvik med periodiseringen i resten av verden.

Hvordan

La elevene bruke god til på å gjøre seg kjent med oppslaget. La gjerne elevene lese tidslinja individuelt eller i par før dere går gjennom lesetekstene i fellesskap i klassen.

Tidsregning

Bruk gjerne litt tid på å forklare begrepene og skrivemåten f.Kr. og e.Kr. Alternative betegnelser er fvt. og evt., som er forkortelser for før og etter vår tidsregning. Men: Bruken av eiendomspronomenet vår kan virke like ekskluderende som det er ment inkluderende. Et bedre uttrykk vil være å oversette fvt. med før vanlig tidsregning

De tradisjonelle betegnelsene f.Kr. og e.Kr. er betegnende og presise, uten at det ligger noe forkynnende i begrepene. Historisk sett er det selvsagt religiøse grunner til at vi har Jesu fødsel som utgangspunkt for tidsregningen, men spor etter religion er ikke det samme som religion. Det å skrive f.Kr. og e.Kr. trenger ikke å ha noe med religion å gjøre. Språkrådet trekker fram navnene på ukedagene som en parallell. Onsdag og torsdag er navn fra de norrøne gudene Odin og Tor. Kirkelige krefter arbeidet i sin tid for å få endret de hedenske navnene, uten hell her i landet.

Forslag til etterarbeid

Rekkefølge

Skriv navnet på de ni ulike periodene på lapper. La ni elever trekke hver sin lapp. På instruksjon fra deg skal elevene stille seg i riktig historisk rekkefølge fra venstre mot høyre, som en tidslinje. Vurder om elevene får lov til å snakke sammen, eller om aktiviteten skal være «lydløs». Gjenta.

Introduksjon til arbeidet

Historien slik vi kjenner den, er en gjenfortelling basert på kilder som er overlevert oss fra fortiden. En kilde er opphav til kunnskap eller informasjon.

Arkeologi

Ordet arkeologi er satt sammen av det greske arkeos, som betyr «gammelt», og logi, som igjen kommer fra det greske logia, som betyr «læren om». Snur vi om på det, kan vi si at begrepet arkeologi betyr «læren om det gamle».

Arkeologi handler om å finne fram til og ut av, samt å tolke, sporene menneskene før oss har etterlatt seg, for å finne ut og forstå hvordan mennesker har levd.

Sporene en arkeolog tolker, kan være fysiske kilder, som potteskår, redskaper, beinrester eller ruiner. Men en arkeolog kan også finne og tolke mindre lesbare spor, som avtrykk av redskaper og gjenstander, eller stolpehull.

Skriftlige kilder

Runer er de tidligste skrifttegnene vi kjenner til i Norge. Runene, i ulike utgaver, ble brukt som skrifttegn fra omtrent år 200. Det latinske alfabetet overtok rundt år 1000, men vi vet at runetegn ble brukt i mange år etterpå. I en overgangsperiode ble begge skriftspråkene brukt om hverandre.

Runene består av loddrette og skrå streker. Sannsynligvis ble tegnene opprinnelig utviklet for å kunne skjæres i tre. Vannrette linjer synes dårlig i treverk på grunn av årringene. Buede linjer er vanskelige å skjære.

Men måten bokstavene ble lagd på, gjorde at runene ikke egnet seg for å skrive lengre tekster. Det tok både tid og krefter å risse runer. Derfor er det først fra og med middelalderen, da det latinske alfabetet hadde fått fotfeste her i landet, at vi finner lengre skriftlige kilder.

Det er likevel viktig å påpeke at skrift var et uvanlig medium også i høymiddelalderen, og at det stort sett ble brukt av kongemakten og kirken.

Hvordan kan vi vite?

Arkeologiske kilder

eller jernalderen kan fortelle oss om hvordan menneskene arbeidet, hvordan de skaffet og lagde mat, eller hvordan de gikk kledd. Tingene er arkeologiske kilder som kan gi oss kunnskap om

kunne lese og skrive, er spesielt viktige.

Skriftlige kilder

En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned. En skriftlig kilde kan for eksempel være en bok, et brev eller en avis.

Runer er de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge. Men runene egnet

bokstavene som vi bruker i dag.

En av de viktigste skriftlige kildene fra middelalderen er boka Heimskringla Den handler om kongene i Norge i vikingtiden og middelalderen.

Dette sverdet ble funnet i Luster på Vestlandet. Sverdet er fra jernalderen.

Snorre Sturlason samlet fortellinger om norske konger i boka Heimskringla Denne utgaven er fra 1871.

arkeolog – en som leter etter gamle ting og spor som kan fortelle oss noe om fortiden

14

Det var først i senmiddelalderen at også norske bønder lærte seg å lese og skrive.

I dag er det å få lære å lese og skrive faktisk en menneskerettighet. Lesing og skriving er definert som to av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanen for norsk skole.

I LK20 står det dessuten at lese- og skriveferdigheter «er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet».

Introduksjonsaktiviteter

Tenk deg at en politietterforsker skal finne ut mest mulig om deg uten å snakke med deg. Hvor tror du vedkommende hadde lett? Hva hadde etterforskeren funnet? Hva kan funnene fortelle om deg? Skriv.

Noen elever vil trolig trenge skrivestartere. Disse kan være:

•Hva forteller klærne dine om deg?

•Hva forteller skolesekken din om deg?

•Hva forteller stedet der du sover, om deg?

Arbeid med sidene 14 og 15 Hva og hvorfor

Kjerneelementet undring og utforsking understreker at elevene skal få være nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkende. De skal kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder for å kaste lys over forhold i ulike samfunn til ulike tider.

SAMFUNNSFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Muntlige kilder

mennesker. Hvis du for eksempel snakker med en som har levd lenger enn deg, kan vedkommende fortelle deg om en fortid som du ikke kjenner til. Da blir det mennesket du har snakket med, en kilde.

muntlige kilder da han skrev boka Heimskringla

Snakk sammen

Hva er sant og usant?

• Heimskringla er en matrett fra bronsealderen.

• Fortiden ligger foran oss.

• En gammel mynt kan være en kilde.

• Kilder kan fortelle om fortiden.

• Runer er de yngste skrifttegnene vi kjenner til i Norge.

• Et menneske kan være en kilde.

Hvordan

Konkretiser tittelspørsmålet på side 14 om hvordan vi egentlig kan vite noe om fortiden. Du kan gjerne stille spørsmålet allerede før elevene åpner boka, eller før du viser oppslaget i tavleboka.

Les teksten på sidene for eller med elevene, eller la enkeltelever lese høyt for resten av gruppa.

Del tavla i tre kolonner, og be elevene komme med eksempler på hva som kan være en henholdsvis arkeologisk, skriftlig eller muntlig kilde. Dersom elevene dine ikke kommer på eksempler selv, kan du spørre dem i hvilken kolonne du kan plassere for eksempel et vikingskip eller en avis.

at det du sier og

kan

en kilde for mennesker som lever lenge etter deg.

Sett elevene sammen i par, og be dem diskutere ett eller flere av spørsmålene under:

•Er alt som står i bøker, sant?

•Stemmer alt som står på internett?

•Hvordan kan vi vite om en kilde er til å stole på?

•Hva er forskjellen på meninger og fakta?

•Hva betyr det å være kildekritisk?

Hviskeleken

Hviskeleken, eller lytteleken, som den også kalles, er en enkel aktivitet som kan engasjere hele elevgruppa samtidig. Leken går ut på at én elev skal hviske et ord eller en setning til sidemannen, som deretter skal hviske dette videre. Siste elev i rekka skal si det vedkommende hørte, høyt.

Målet med leken er at det som ble hvisket helt først, bevares hele runden rundt. I denne sammenhengen er det et poeng å påpeke hvordan informasjon (trolig) endrer seg når den er innom mange. Kan det være slik i andre sammenhenger også, tror du?

Samtalespørsmål

•Hva slags type kilde kan sverdet på side 14 være?

•Hva slags kilde er Heimskringla?

•Hva slags kilde kan jenta på side 15 illustrere?

•Kan du være en kilde?

•Hva er en arkeolog?

Forslag til etterarbeid

Kildekritikk

Samfunnsfag er et sentralt fag for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritiske medborgere. Kritisk tenking innebærer å analysere og vurdere informasjon.

Når begrepet kilde introduseres, bør dere også snakke om kildekritikk.

Hva er kildekritikk, og hvorfor er dette viktig? Hvordan kan vi vite om noe er sant eller «stemmer»?

KAPITTEL

Tenk

mener,

være

Introduksjon til arbeidet

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere kritisk over historiske, geografiske og samfunnskunnskapelige kilder.

Alle kilder forteller en historie. Arkeologiske kilder forteller om hvordan menneskene levde lenge før oss. Men naturen bærer også preg av naturen selv.

Morener, flyttblokker, skuringsstriper og jettegryter er nåværende spor etter issmeltingen etter siste istid –naturens aller eldste kilder fra tiden da de første menneskene bosatte seg her.

Introduksjonsaktiviteter

Før dere arbeider med oppslaget i fellesskap, bør dere repetere de store periodene i norgeshistorien. Bla gjerne tilbake til sidene 12 og 13 dersom det er gått noe tid siden dere arbeidet med temaet sist.

Du kan også introdusere og repetere epokene på følgende måte: Skriv navnet på de ni historiske periodene på lapper. La ni elever trekke hver sin lapp, som de ikke får lese selv. Elevene skal holde lappen over hodet slik at de andre elevene kan lese lappen, men ikke eleven selv. De ni elevene som har fått lapp, skal forsøke å stille seg i en kronologisk tidslinje i klasserommet fra venstre mot høyre. Siste istid skal stå lengst mot venstre og nåtid lengst mot høyre. Gjenta aktiviteten slik at alle elevene får prøve seg minst én gang.

For å gjøre aktiviteten litt vanskeligere kan du gi beskjed om at aktiviteten skal gjøres lydløst —at ingen av elevene med lapp får lov til å si noe eller diskutere med hverandre.

Arbeid med sidene 16 og 17

Hva og

hvorfor

Dette oppslaget presenterer ulike kilder fra de store epokene i norgeshistorien. Kildene er eksempler på konkrete funn som er gjort. Alle kildene forteller noe om sin samtid.

Kildene forteller

Når du lærer noe om fortiden, kan du sammenlikne med hvordan det er i dag. Du kan si noe om hva som er endret seg. Kilder til kunnskap om fortiden kan være

Siste istid

Isen som dekket landet vårt, lagde spor i fjellet da den smeltet. Denne jettegryten på Hvaler ble til da store steiner snurret rundt i smeltevannet under isen og slipte seg ned i fjellet. Ordet jette betyr troll. Noen mente kanskje at sporene i fjellet liknet trollgryter?

Hvordan

Moderne tid

Steinalder Pilspisser, økser og kniver av stein forteller oss at menneskene jaktet på dyr i steinalderen. Disse pilspissene ble funnet ved Farsund sør i Norge. Arkeologer tror pilspissene ble lagd i steinalderen. Hvor kan det ha blitt av skaftene, tror du?

De første norske avisene kom på 1700-tallet. Avisene kan fortelle oss hva folk som levde da, var opptatt av, og hva som hendte i verden. Både fotoapparatet, radioen og tv-en ble funnet opp i moderne tid. Norges første radio ble lagd i 1920. De første ordene som ble sagt i radioen, var: Hallo, hallo!

Du kan begynne arbeidet med å vise elevene kildebildene fra dette oppslaget alene. Du finner dem i arbeidsarket som ligger i den digitale lærerressursen. Bildene kan være utgangspunkt for samtale i klassen, i mindre grupper eller i par.

Samtalespørsmål

•Hva er det bilde av?

•Hvilken av tingene på bildene er eldst, tror du?

•Hvilken av tingene på bildene er fra nærmest vår tid, tror du?

•Hva kan være en kilde fra vikingtiden?

•Hvilke bilder viser en skriftlig kilde?

Elevene kan også få i oppgave å forsøke å sortere kildebildene i historisk rekkefølge. La elevene arbeide individuelt eller i par.

Tidlig moderne tid Norge ﬁkk sitt første trykkeri på 1600-tallet. Samtidig lærte ﬂere nordmenn seg å lese og skrive. Derfor har vi mange skriftlige kilder fra og med denne perioden. I denne boka står Norges lover. Boka ble trykket i 1687.

Sirkuler i klasserommet mens elevene arbeider, slik at du kan bistå elever som ikke kommer i gang.

Dernest bør dere bruke tid på å studere tidslinja i fellesskap. Dersom dere allerede har diskutert en eventuell historisk rekkefølge, kan dere sammen vurdere hvor det var enkelt å se en rekkefølge, og hvor det var vanskeligere.

Les teksten på tidslinja sammen i klassen, eller lytt til innlest tekst i tavleboka.

Stopp opp ved, oppsummer og diskuter de ulike avsnittene. Forklar for elevene at pilspissene av stein trolig var festet til pilskaft av tre. Pilskaftene har råtnet bort etter mange år i jorda.

Finn Hvaler, Farsund, Niløse, Istanbul, Hønefoss og Oslo på kartet.

16 SAMFUNNSFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Bronsealder Smykker av bronse kan fortelle oss at menneskene likte å pynte seg i bronsealderen. Kanskje forteller våpenfunnene fra perioden at menneskene kriget med hverandre også? Denne armringen av bronse ble funnet i Niløse i Danmark. Arkeologer mener den ble lagd i bronsealderen.

Middelalder

Både arkeologiske funn og skriftlige kilder kan fortelle oss om middelalderen i Norge. Dette møllespillet ble funnet i Oslo. Arkeologer mener det ble lagd i middelalderen. Spillebrettet er mindre enn andre liknende funn. Kanskje akkurat dette spillebrettet var lagd for å ta med seg på reise?

Nåtid

Jernalder

Menneskene lærte seg å utvinne jern fra jorda. Av jern kunne smeden lage redskaper, verktøy og våpen. Jern tålte mer enn bronse, og det var lettere å få tak i. I løpet av jernalderen ble runene, de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge, tatt i bruk. Disse runene er funnet i en kirke i Istanbul. Arkeologer tror noen reiste helt fra Norge og risset inn teksten: Halvdan risset disse runer.

Samtalespørsmål

Vikingtid Vikingene var sjøfarere og handelsmenn, men også krigere og oppdagelsesreisende. Vikingene blir ofte avbildet med rustning, sverd og hjelm med horn. Men hva i all verden skulle de bruke hornene til? Arkeologer har funnet rester etter tre hjelmer fra vikingtiden i hele Skandinavia. Ingen av dem har horn. Dette er verdens best bevarte vikinghjelm. Den ble funnet ved Hønefoss.

Internett kan gi oss informasjon om omtrent alt mulig. Vi som bruker internett, etterlater spor som folk i framtiden kanskje vil utforske. Men vi bruker fortsatt redskaper, verktøy, smykker og våpen også, akkurat som de første menneskene i Norge gjorde. Derfor kan arkeologer om tusen år ﬁnne rester av redskaper eller smykker og datere dem til vår tid.

Forslag til etterarbeid

•Hvilken kilde er funnet lengst unna? Hvorfor kan denne kilden fortelle noe om menneskene i Norge?

•Halvdan hadde kanskje bare lyst til å skryte litt av at han hadde reist så langt. Hvordan kan vi som lever nå, fortelle andre hvor vi har vært?

•Hvilken kilde overrasket deg mest?

Diskuter fotoet som er plassert ved avsnittet om nåtiden. Gir en datamaskin og en mobiltelefon et riktig bilde av tiden vi lever i nå? Hva annet kunne det ha vært bilde av?

Gjermundbuhjelmen

Hjelmen som er avbildet på side 17, er verdens eldste vikinghjelm. Hjelmen ble funnet ved gården Gjermundbu utenfor Hønefoss i 1943. Be elevene finne ut mer om hjelmen ved å søke på nett og på biblioteket. Hjelmen er for øvrig utstilt på Historisk museum i Oslo, og er verdt et besøk i seg selv –dersom dere holder til i eller i nærheten av hovedstaden.

Kildememory

Bruk arbeidsarket som ligger i den digitale lærerressursen, til å spille kildememory. Skriv ut to eksemplarer av arket og la elevene klippe opp brikkene.

La elevene spille memory i par eller små grupper.

Historiske perioder

Del elevene i ni grupper. Hver gruppe skal finne ut mer om én av de historiske periodene. Du kan skrive navnet på de historiske periodene på lapper, og la hver gruppe trekke «sin» periode. Sett tydelige tidsrammer og kriterier for arbeidet.

Tre spørsmål og et hint

Denne aktiviteten kan gjennomføres i par, i grupper eller i full klasse. Bruk arbeidsarket som ligger i den digitale lærerressursen. Klipp opp og laminer bildene.

La én elev trekke et kildekort. De andre i gruppa eller klassen skal stille ja/nei-spørsmål for å eliminere seg fram til hvilket bilde medeleven holder i hånda.

Lettest er det for elevgruppa om de får ha boka åpen foran seg. For å gjøre aktiviteten mer utfordrende, kan du be elevene lukke boka. Dersom elevene ikke har gjettet riktig etter tre spørsmål, kan den som holder kildekortet, gi et hint.

KAPITTEL 1 HVAER SAMFUNNSFAG?

Introduksjon til arbeidet

Svingerudfunnet

I 2021 utførte Kulturhistorisk museum en utgravning av et gravfelt ved Svingerud i Hole kommune. Gravfeltet besto av fire gravhauger og to flatmarksgraver fra eldre jernalder. Under den ene gravhaugen fant arkeologene en flatmarksgrav som inneholdt kremerte menneskebein, trekull og stein.

I graven oppdaget arkeologene også en runestein. Runesteinen var ikke synlig på overflaten.

Flatmarksgrav

En flatmarksgrav er en enkel gravtype. Stort sett har flatmarksgraver ingen markering på overflaten. Innimellom er gravene markert med en stein.

Svingerudsteinen kan i sin tid ha vært brukt som en slik markeringsstein. Flatmarksgraver var vanlig gravskikk i Norge i bronsealderen og i yngre jernalder.

Svingerudsteinen

Svingerudsteinen er en rødbrun ringerikssandstein. Steinen måler omtrent 31 x 32 cm. Den særegne blandingen av innskrifter med runer, runeliknende tegn og andre små skriblerier er unik. Arkeologer har aldri sett noe liknende på en runestein før, og mener steinstykket minner om en skrivetavle.

Men nettopp denne blandingen av skrift og andre markeringer er også en grunn til at det ikke er så lett å tyde alt som står på steinen. Alle innrissingene gir ikke nødvendigvis språklig mening. Flere personer har kanskje lagt igjen sine spor på steinen. Fordi innrissingene på Svingerudsteinen er tynne og grunne, mener arkeologene at runene er lagd med et spisst, lite redskap. Kanskje kniv, kanskje nål.

Svingerudsteinen er datert til mellom år 1 og år 250. Det betyr at den er den eldste daterte runesteinen som noensinne er funnet – i hele verden. Kristel Zilmer er runolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Hun har forsket på mange runefunn her i landet, blant annet Svingerudsteinen.

Svingerudsteinen

De fant seks gamle graver. I en av gravene lå det en stein

Arkeologer tror at runene på Svingerudsteinen ble risset for omtrent 2000 år siden.

steinen, for det er mange kruseduller og rune-liknende tegn der også. Men ett

Skriv

1 Hva er spesielt med Svingerudsteinen?

2 Hvilken tidsperiode er Svingerudsteinen fra?

3 Hvis runene på Svingerudsteinen ble risset i år 250, hvor lenge er det siden nå?

18 SAMFUNNSFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Den eldre futharken

Den eldre futharken er den eldste runerekka vi kjenner til. Navnet kommer av lyden av de seks første tegnene i rekka. Den eldre futharken hadde 24 tegn. Muligens var det noen lokale variasjoner.

Rune nummer fem i den eldre futharken er den «vanlige» r-en, mens den som står på plass nummer 15, er en palatal variant (som noen ganger gjengis med bokstaven ‹z›, istedenfor ‹R›). Rune nummer tre, þ, svarer til th-lyden, som vi fortsatt har i moderne engelsk. Rune nummer 14 er en spesiell vokallyd som vi ikke helt vet hvordan ble uttalt.

Den eldre futharken var i bruk omtrent til år 700. Da overtok en forenklet utgave av runerekka med bare 16 tegn, som har fått navnet den yngre futharken

Arbeid med sidene 18 og 19

Hva og hvorfor

Teksten på dette oppslaget gir informasjon om et konkret funn som er gjort i vår tid. Funnet er dessuten sensasjonelt: Runesteinen er trolig den eldste runesteinen som noensinne er funnet!

Deler av teksten på side 18 er et intervju med Kristel Zilmer, professor i skriftkultur (runologi) og ikonografi. Zilmer har arbeidet med å undersøke Svingerudsteinen. Det er også henne vi ser til venstre på bildet på side 18. Der er hun i samtale med kollega, arkeolog og utgravingsleder på Svingerud Steinar Solheim.

Bildet på side 19 er av Svingerudsteinen. De to første runene i navnet idiberug er markert.

Hvordan

Les teksten på side 18 for elevene, eller la noen elever lese høyt for resten av gruppa.

Samtalespørsmål

•Hvorfor har runesteinen fått navnet Svingerudsteinen?

•Hva er spesielt med Svingerudsteinen?

•Hva slags type tekst er dette?

•Hvilken kilde forteller teksten om?

•Er Kristel Zilmer også en kilde?

La elevene arbeide individuelt eller i par med skriveoppgavene. Oppfordre dem til å svare på spørsmålene i hele, meningsbærende setninger.

For å finne svaret på den andre skriveoppgaven kan elevene bla tilbake i boka, for eksempel til sidene 12 og 13.

KAPITTEL 1 HVAER SAMFUNNSFAG?

La enkeltelever som har lyst til det, komme opp foran klassen og forklare hvordan de tenkte da de skulle regne ut hvor lenge det (trolig minimum) er siden runene på Svingerudsteinen ble risset. Diskuter ulike strategier.

Fortell elevene om runerekka den eldre futharken . Studer skrifttegnene sammen. Hvilke bokstavlyder finner dere ikke runetegn for?

Forslag til etterarbeid

Runesteiner

I Norge er det funnet omtrent femti runesteiner fra ulike tidsperioder, men i Sverige er det funnet over tusen (!). Sett elevene sammen i par eller små grupper, og be dem undersøke og finne fram til et runesteinfunn i landet vårt. Hvor ble steinen funnet? Hvilken funksjon hadde den? Kan vi tyde noe av det som står på steinen?

Hammer og meisel

Arkeologer tror at menneskene brukte hammer og meisel for å risse runer i stein. Vis elevene bilder av redskapene, og forklar hvordan vi antar at runer ble risset i stein, bein og tre.

Riss runer

La elevene bruke blyant, nål, strikkepinner eller et annet redskap til å «risse» runer i for eksempel cernit, leire eller trolldeig. Kanskje de kan få lage anheng til et smykke? Eller et dørskilt?

Dere kan også lage runer ved å fargelegge et farget ark med sort fettstift for deretter å skrape fram runer, som da vil få samme farge som arket opprinnelig hadde.

Blåtann

Blåtann er teknologi for trådløs overføring av digitale data over korte avstander. Men visste du at varemerket Bluetooth har navnet sitt etter den danske kongen Harald Blåtann (925–985), og at symbolet for blåtann er lagd etter inspirasjon fra den eldre futharken?

Kan du lese noen av runene som er risset på Svingerudsteinen?

Introduksjon til arbeidet

Sannhet er en egenskap vi tilskriver visse utsagn, påstander, oppfatninger, antakelser eller teorier når de på en eller annen måte stemmer med virkeligheten.

Arbeid med side 20

Denne siden viser hvordan ulike kilder kan presentere sannheter som ikke stemmer overens med hverandre. Eksemplet på denne siden er forenklet og overdrevet, men prinsippet er at elevene skal forstå at det en leser, hører og ser, ikke alltid stemmer.

Kildekritikk er viktig, også når informasjon presenteres fra en avsender som bør være til å stole på. Poenget med å undersøke en sak fra flere sider blir gjort relevant.

Illustrasjonene på denne siden har likevel på sett og vis rot i virkeligheten. For eksempel ble seks avisartikler lagt under lupen av en språkforsker i 2015, som raskt oppdaget at selv om artiklene presenterte den samme klimasaken, tok forskningsresultatet helt ulike retninger. Fordi saken ble rammet inn språklig på forskjellige måter, skapte den helt ulike inntrykk hos leseren.

Hva og hvorfor

Denne siden viser hvordan samtidige kilder kan presentere sannheter som ikke stemmer overens. Teksten på siden forteller at den utømmelige kilden «internett» har mye informasjon som bare delvis stemmer, eller som ikke stemmer i det hele tatt. Her kan det være nyttig at du som lærer legger til at «hvem som helst» kan publisere på den store verdensveven.

Hvordan

Les teksten på siden for eller med elevene, eller lytt til innlest tekst i tavleboka.

Studer illustrasjonene sammen. Hva forteller de? Er de ulike mediene enige med hverandre? Hva kan ha skjedd her, tror du?

Mange sannheter?

Én kilde kan ikke fortelle hele sannheten om fortiden. Jobben til en arkeolog eller historiker er å samle informasjon fra ulike kilder. Det blir som å sette sammen små deler som blir til en stor fortelling om fortiden.

all informasjonen der er sann eller til å stole på.

Snakk sammen

Hva er en mening, og hva er fakta?

• Skilpadder er søte.

• Norge er et land i Europa.

• Arkeolog er et yrke.

• Svingerudsteinen er verdens ﬁneste runestein.

• En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned.

• Heimskringla er den beste kilden for å lære om norske konger.

• Alle mennesker er en del av verdenssamfunnet.

20 SAMFUNNSFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Spørsmålet om hvorvidt illustrasjonene er plausible og til å stole på, kan ha en lang rekke svar, som alle kan stemme.

De ulike illustrasjonene kan være medier som melder ting på helt ulike dager. De kan også speile forskjellene vi tross alt har her i landet. Artikkelen på pc-en som spør om snøen smelter til 17. mai, kan for eksempel være hentet fra et sted langt nord hvor det faktisk er veldig kaldt også i mai, og saken om at Norge aldri har vært varmere, kan være hentet fra Grimstad, byen som skryter på seg å være den i landet med flest soldager. At «Bodø koker», kan kanskje ha sammenheng med at byen får besøk av en profilert artist, vel så mye om den reelle temperaturen. Be elevene dine om flere mulige løsninger – de har sikkert mange.

I snakk sammen-oppgaven nederst på siden skal elevene ta stilling til om påstandene er en mening eller et faktum. Diskuter påstandene i fellesskap etterpå, og be enkeltelever eller elevpar begrunne svarene de har gitt.

Kildekritikk

Er kilden til å stoler

kilden

Erkilden tilå stolepå?

Presenterer kilden bevis

Presenterer kilden bevis?

på?

Hvordan

Før elevene åpner boka på siden, kan du stille dem disse to spørsmålene:

•Hva er kilder?

•Hva er kritikk?

La elevene diskutere spørsmålene i par før dere samtaler i full klasse.

Hvem sier det?

vorfor sier eller kriver de det?

Kommer kildenmed meningenesine, eller presenterer kilden fakta?

en med ne in eller

Presenterer kilden bevis?

Hvorfor sier eller skriver de det? Hvem har skrevet det?

Skriv 1 Hva betyr det å være kildekritisk?

2 Hvordan kan spørsmålene over hjelpe deg med å ﬁnne ut av om noe er sant eller ikke?

Introduksjon til arbeidet

Er det sant? Kildekritikk handler om å avdekke hvorvidt utsagn er sanne og informasjon stemmer. Kildekritikk kan bli brukt som metode for å unngå å bli lurt og avdekke direkte løgn.

Arbeid med side 21

Om en kilde er til å stole på, handler om troverdighet. En troverdig kilde har en reell produsent og avsender. Dessuten presenterer en troverdig kilde informasjon som «sannsynlig» er sann. Informasjon blir umiddelbart mer troverdig når kilden presenterer bevis, men bevis kan selvsagt også være fabrikkerte. Derfor bør enhver kildekritisk undersøkelse inneholde undersøkelse av andre kilder også. Dersom det som står i én kilde, står flere andre steder også, er kilden mer sannsynlig sann og ekte.

Store norske leksikon presenterer fire sentrale verdier for kildekritikk:

•troverdighet: Er kilden til å stole på?

•objektivitet: Er kilden nøytral?

•nøyaktighet: Finner du spor etter juks eller slurv?

•egnethet: Finner du svarene du trenger?

Hva og hvorfor

Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige, stiller spørsmål og utvikler kritisk tenking. Kritisk tenking forutsetter kunnskap og erfaring, og er dermed noe som må øves på, og som utvikles over tid.

Denne siden presenterer viktige spørsmål elevene bør bruke og kjenne til når de skal vurdere ulike kilder, både nå og i framtiden.

Flere har reist spørsmål om hvorfor vi bruker begrepet kritikk når vi snakker om å undersøke kilder. Kritikk kan bety både «vurdering» og «gransking», men også «nedsettende omtale». Sistnevnte skal og bør ikke være utgangspunktet for kildekritisk arbeid. Mer presist er kanskje begrepet kildegransking

Sørg likevel for å oppsummere begrepet som viktig og positivt for elevene: Kildekritikk handler om å stille kritiske spørsmål om kilder før de blir brukt til å svare på spørsmål og problemstillinger.

Les spørsmålene på siden for eller med elevene, og forklar og utdyp de ulike elementene. Du kan også modellere kildekritikk ved å ta utgangspunkt i en tekst og forsøke å svare på spørsmålene på siden med utgangspunkt i teksten. Du kan gjerne bruke en aktuell nyhetssak som grunnlag for undersøkelsen. La elevene arbeide individuelt med skriveoppgavene nederst på siden.

Introduksjon til arbeidet

Læreplanen i samfunnsfag har gitt nettopp samfunnsfaget mandat til å legge til rette for at «elevene skal bli deltakende, engasjerende og kritisk tenkende medborgere». Sitatet over, direkte hentet fra kapittelet «Fagets relevans og sentrale verdier» i LK20, er et mye brukt sitat i omtalen av læreplanene som helhet generelt og for samfunnsfaget spesielt (google selv og les!).

Arbeid

med side 22

Denne siden illustrerer fortellingen Det er ganske vist , skrevet av den danske forfatteren Hans Christian Andersen i 1852.

Fortellingen åpner med en høne som mister en fjær. Hun sier for spøk at «jo mer jeg piller meg, jo finere blir jeg».

Replikken blir hørt og misforstått av en annen høne, som tror at hun vil plukke fjærene sine for å se bra ut. Slik fortelles det til de andre i hønsehuset. Historien blir overhørt av en ugle rett utenfor, som flyr til en nabougle for å si at det er en høne som har plukket alle fjærene for hanens skyld. Slik vandrer historien videre gjennom byen til den kommer, helt ugjenkjennelig, tilbake til høna som mistet den første fjæren: historien om fem høns som av kjærlighetssorg til hanen har plukket alle fjærene av seg for å vise hvem av dem som var magrest, før de hakket hverandre til døde. Moralen gjengis til slutt i fabeltradisjon: En liten fjær kan nok bli til fem høns.

Hva og hvorfor

Tegneseriens intensjon er å fortelle hvordan en historie kan forandre seg etter hvert som den blir fortalt – eller i overført betydning: hva vi kan, eller ikke kan, forvente av en kilde som har blitt sentrifugert en lang rekke ganger. Å gjøre en fjær til fem høns har blitt et mye brukt uttrykk her til lands. Det handler om å overdrive eller å gjøre en bagatell til en stor sak. Å innlemme elevene i slike kulturelle uttrykk er en del av skolens formål med opplæringen: å gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring.

Da én fjær ble til fem høns

Hvordan

Selv om tegneserie er en «barnlig» sjanger, er det ikke sikkert at alle elevene dine har erfaringer med sjangeren. Innholdet i denne tegneserien kan dessuten virke «vanskeligere» enn hva de eventuelt er vant med fra andre og liknende medier.

For å sikre at elevene forstår innholdet i og meningen med tegneserien, bør du som lærer lese siden høyt for elevene dine, rute for rute. Underbygg sammenhengen ved å vise tegneseriesiden fra tavleboka på din digitale tavle.

Du kan også lese eventyret i sin helhet, for eksempel via nb.no.

Samtalespørsmål

• Hva handler tegneserien om?

•Hvorfor er det sånn at et rykte kan vokse for hver gjenfortelling?

•Har du hørt et rykte som kanskje ikke var helt sant, noen gang?

22 SAMFUNNSFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Hva er sant, egentlig?

«Det er ganske vist», skrevet av den danske forfatteren Hans Christian

Fortellingen handler om hvordan historier kan bli tolket og misforstått, og hvordan som mistet en fjær, endrer seg nemlig

stor sak.

Hans Christian Andersen (1805–1875)

Skriv Skriv svar på minst tre av oppgavene under.

1 Hva kan være grunner til at historien om høna endret seg?

2 Gjenfortell historien om da én fjær ble til fem høns.

3 Hva er et rykte?

4 Hva betyr det å overdrive?

5 Hvor gammel var Hans Christian Andersen da han skrev fortellingen «Det er ganske vist»?

Finn ut

1 Skriv tre faktasetninger om Hans Christian Andersen.

2 Skriv tittelen på tre andre fortellinger som Hans Christian Andersen har skrevet.

Introduksjon til arbeidet

Kildekritikk handler i stor grad om å undersøke sannheter. Selv om en historie blir fortalt som en sannhet, betyr det ikke at den er ekte, at den «stemmer», eller at det som er beskrevet, er noe som faktisk har hendt i det virkelige liv.

H.C. Andersen

Hans Christian Andersen (1805–1875) var en dansk forfatter og dikter. Andersen vokste opp i trange kår, men hadde visstnok en lykkelig barndom, preget av eventyr og fantasifortellinger. Andersen debuterte litterært allerede i 1822, men gjennombruddet kom ikke før ti år senere.

I ettertid er Andersen mest kjent for sine kunsteventyr.

KAPITTEL 1 HVAER SAMFUNNSFAG?

Arbeid med side 23

Hva og hvorfor

Denne siden forteller kort om Hans Christian Andersen, en forfatter hvis eventyr har vært og er en del av vår kulturarv.

Teksten på siden sier også noe om budskapet og motivet i fortellingen om da én fjær ble til fem høns. Denne siden kan derfor være en naturlig fortsettelse av tegneserien på side 22. Teksten på siden gir kanskje svar på noen spørsmål elevene måtte ha etter å ha lest tegneserien, som er basert på en av H.C. Andersens fortellinger. Oppgavene på denne siden sikrer at elevene har forstått fortellingen om da en fjær ble til fem høns. Siden oppfordrer også til refleksjon og legger opp til friskriving og til videre utforsking.

Hvordan

Ideelt bør dere arbeide med denne siden uten et altfor langt oppholdetter at dere leste og arbeidet med tegneserien på side 22.

Oppgavene på siden handler om å erindre, forstå, anvende og reflektere over teksten og tegningene på forestående side.

Det kan være lurt å gå gjennom skriveoppgavene i fellesskap, eller i alle fall understreke for elevene at de bør lese alle oppgavene før de velger hvilke de selv vil arbeide med og skrive ut.

Noen av oppgavene krever, og bør få, mer tid enn andre. Elever som velger å skrive en lengre tekst der de gjenforteller eventyret, vil naturlig ha behov for mer arbeidstid. Oppfordre elever som eventuelt blir fort ferdige med oppgavene, til å løse én eller flere «ekstra», eller til å arbeide med finn ut-oppgavene nederst på siden.

Forslag til etterarbeid

Rollespill

Sett elevene sammen i grupper. Gi dem i oppdrag å skrive replikker slik at tegneserien Da én fjær ble til fem høns kan spilles ut som et teater.

La elevene fordele roller og øve inn replikker, før de ulike gruppene kan framføre for hverandre.

Oppfordre gjerne elevene til å utvide og utbrodere både replikker og roller.

H.C. Andersen

Hans Christian Andersen var en dansk forfatter og dikter. Han er spesielt kjent for eventyrene han har skrevet. Finn ut mer om forfatteren eller om noen av eventyrene hans.

Introduksjon til arbeidet

Ingen av oss som lever nå, kan med sikkerhet si hva framtiden bringer. Noen felt har kimer av frykt og uro. Klima er én kime. Polariseringen av samfunnet er en annen.

Internasjonal ustabilitet og autoritære regimer virker truende for de fleste av oss. Moderne teknologi kan hjelpe oss, men også utfordre oss.

Men i framtiden finnes også håp og optimisme. Ny teknologi kan jo være forlokkende og spennende. Hva kan ny teknologi hjelpe oss med? Hvilke nye oppfinnelser vil endre livet for menneskene?

Arbeid med side 24

Hva og hvorfor

Teksten på denne siden er dels en tekst som forklarer kort at samfunnet vi lever i nå, er veldig annerledes enn det samfunnet elevenes beste- eller oldeforeldre levde i. Dels er det også en undrende tekst som sier at ingen vet hva som vil skje i framtiden.

Hvordan

Les teksten på side 24 sammen.

Studer illustrasjonen. Hva kan den vise? Hva skal det være? Tror du noe sånt blir funnet opp i framtiden?

Samtalespørsmål

•Hvilket år var det for 100 år siden?

•Levde noen i familien din da?

•Hvordan er samfunnet i Norge nå annerledes enn samfunnet for hundre år siden, tror du?

•Hvilket årstall er det om 100 år?

•Lever noen i familien din da, tror du?

•Når er framtiden?

•Hvilken oppfinnelse som vi har nå, tror du oldeforeldrene dine gjerne skulle ha hatt i sin tid?

Noen elever vil kanskje trenge litt starthjelp for å komme i gang med skriveoppgavene på siden. Veiled elever som trenger det. Skrivestartere kan for eksempel handle om hvilke jobber menneskene kan ha, hvordan en skole ser ut, hva slags mat en spiser, eller hvordan transport foregår.

Samfunnet i framtiden

For hundre år siden var det norske samfunnet ganske annerledes enn det er i

dag. Kanskje lever, spiser og bor de på helt andre måter enn oss også.

vår bedre. Andre mener det motsatte.

Hva mener du?

Skriv

Skriv svar på minst tre av oppgavene under.

1 Hvilket år var det for hundre år siden?

2 Hvilke yrker tror du fantes før, som ikke ﬁnnes nå?

3 Hvilke yrker tror du ﬁnnes nå, som ikke fantes før?

4 Skriv minst tre ting du tror kommer til å skje i samfunnet i framtiden.

5 Skriv minst tre ting du håper kommer til å skje deg i framtiden.

Forslag til etterarbeid

En genial idé

Del elevene i små grupper. Gi hver gruppe i oppdrag å tegne og forklare en oppfinnelse de tror kunne slått an i framtiden. Oppfordre elevene til å diskutere innad i gruppa før de begynner arbeidet. Spørsmål oppgaven skal besvare, kan være:

•Hvilket behov kan vi dekke?

•Hvorfor trenger vi denne oppfinnelsen?

•Hvem vil nyte godt av oppfinnelsen?

•Hva er fordelene med oppfinnelsen?

•Er det noen ulemper med oppfinnelsen?

Framtidstekst

Selv om det er vanskelig å vite hvordan framtiden blir, er det mange som har håp, ønsker og drømmer om framtiden. Be elevene skrive en tekst om seg selv eller om stedet der dere bor, om 10 eller 100 år. Hva er likt? Hva er annerledes?

Hva tror du?

Still gruppa ulike spørsmål om framtiden som ingen kan vite svaret på. Be elevene gå til ett sted i klasserommet dersom de tror og mener ja , og et annet sted dersom de tror og mener nei . Spørsmålene kan handle om selvkjørende biler, roboter som overtar arbeid, mat som lager seg selv – eller noe helt annet.

24 SAMFUNNSFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Hva kan dette være?

Framtidsspill

Énellerﬂerespillere.

Duellerderetrenger: to terninger og noe å skrive på og med.

Spilletikortetrekk

Målet med spillet er å få ett svar i hver kolonne.

1 Du bor på en annen planet. Du spiser gress.

2 Du bor i en hule.

3 Du bor på en øde øy.

Du spiser insekter.

Du spiser bare bananer.

4 Du bor i en campingvogn. Du spiser alt du ser.

5 Du bor i et telt i en ørken.

Du bor i et svevende hus.

Snakk sammen

Du spiser bare saltstenger.

Mat er blitt unødvendig.

Spilleregler

Trill terningene etter tur hvis dere er ﬂere spillere.

Hvis du får 3 og 5 på terningene, kan du velge mellom alternativene i ruta 3, 5 eller i ruta 5, 3 på spillebrettet. Skriv ned alternativene du velger.

Hvis du får samme tallkombinasjon neste gang du triller terningene, må du velge ruta du ikke valgte i forrige runde. Dersom du får de samme tallene en tredje gang, må du melde pass og vente til det blir din tur igjen.

Klærne dine er lagd av bjørnepels.

Du er alltid kledd i rustning.

Det er så varmt. Ingen bruker klær.

Klærne dine er lagd av blader og bark.

Du er kledd i klær lagd av plast.

Klærne dine er lagd av månestøv.

Du jobber som insektbonde.

Du driver humleoppdrett.

Du jobber på en ubåt.

Du er kokk på et romskip.

Du jobber på skipet mellom jorda og månen.

Du jobber i ﬂyskobutikk.

Du reiser på ferie til jordas indre. Du tar svevebussen.

Du reiser på ferie til månen.

Du reiser aldri på ferie.

Du reiser på badeferie til Nordpolen.

Du drar på ubåtferie.

Du drar dit pepper’n grodde.

Teleportering er noe alle gjør.

Alle går eller løper dit de skal.

Du svømmer alltid dit du skal.

Du bruker ﬂysko for å komme deg fram.

Du har kunstige vinger.

1 Hva forteller framtidsspillet deg?

2 Hva er drømmekombinasjonen av alternativer?

Introduksjon til arbeidet

Selv om ingen kan vite hva framtiden bringer, kan vi spå, drømme, håpe, tulle og tøyse om hva som kanskje, eller kanskje ikke, kan komme til å skje i nær og fjern framtid.

Arbeid med side 25 Hva og hvorfor

Denne siden er et tabellspill hvor elevene skal «spå» sin egen framtid. Aktiviteten kan gjøres individuelt, i par eller i grupper.

Du kan med fordel demonstrere spillet på tavla først, slik at du sikrer at alle elevene forstår reglene og gangen i spillet.

Hvordan

Åpne tavleboka slik at du får spillereglene og spillebrettet opp på tavla. Les reglene i fellesskap.

Intensjonen med spillet er at elevene skal «lande» i én rute i hver kolonne, slik at de etterpå skal kunne si noe om hvordan livet i framtiden blir: hvor de bor, hva de spiser, hva slags klær de bruker, hvor eller hvordan de arbeider, hvordan ferien tilbringes, og hvordan transport foregår.

Spillet har verken vinnere eller tapere, men en spiller er «i mål» når spilleren har hentet inn ett alternativ fra hver kategori/kolonnene.

Før elevene begynner å spille, kan de tegne en tabell med fem kolonner og to rader i skrivebøkene sine.

Titlene på kolonnene kan være de samme som titlene på spillbrettet. Da blir det enkelt for elevene å raskt fylle inn informasjonen de henter inn underveis.

Hver spillegruppe trenger to terninger. Spilleren som triller terningene, skal skrive ned informasjon fra teksten i den ruta terningene viser. Hvis en elev triller terninger som viser 4 og 5, velger eleven selv om vedkommende velger «Du reiser på badeferie til Nordpolen.» eller «Du jobber på skipet mellom jorda og månen.», og fyller ut sin tabell med det alternativet vedkommende velger.

Gå gjerne gjennom elevenes resultater i fellesskap etterpå. Noen vil kanskje dele resultatene sine.

Forslag til etterarbeid

Tegn deg selv i framtiden

Be elevene tegne seg selv i framtiden med ett eller flere av resultatene de fikk i framtidsspillet. Det kan med andre ord være en som er kokk på et romskip, en som tar svevebussen, eller en som bor i en hule og spiser masse bananer.

Før statistikk

De matematiske kunnskapsområdene statistikk og sannsynlighet har læreplanmål etter 5. trinn. Elevene skal kunne «diskutere tilfeldighet og sannsynlighet i spill». Lag et felles søylediagram for klassens resultater, eller be elevene stille seg på seks ulike steder i klasserommet ut ifra hvilken rute de landet på i hver kategori. Var det noen ruter som ingen landet i?

Yatzy

Yatzy er et terningspill som to eller flere kan spille sammen. Den som har flest poeng når spillet er over, har vunnet. La elevene spille yatzy i læringspar eller små grupper. Diskuter gjerne statistikk og sannsynlighet før dere spiller, underveis eller etter at spillet er gjennomført.

Introduksjon til arbeidet

Et kart er en geografisk kilde som i ulike varianter kan gi ulik informasjon. Kartet på side 27 viser hvor noen av de største byene i Norge er plassert. Kartet viser også ni unike gjenstander og konstruksjoner som forteller noe om livet i Norge i steinalderen, bronsealderen, jernalderen, vikingtiden, middelalderen og moderne tid. Oppgavene på side 26 gir elevene mulighet til å eksperimentere med, finne og forklare plasseringer i et koordinatsystem.

1300 år gamle ski

I 2014 ble det funnet en ski som kom fram da isen smeltet i Reinheimen.

Skien var lagd av bjørk og hadde bevart binding. Da den andre skien ble funnet i 2021, ble verdens best bevarte forhistoriske skipar komplett.

Koordinatsystem

Et koordinatsystem er satt sammen av to tallinjer som er plassert slik at de peker i hver sin retning, horisontalt og vertikalt. Tallinjene, aksene, skjærer hverandre i punktet (0, 0).

Helleristninger fra steinalderen

Alta har Nord-Europas største konsentrasjon av bergkunst. Bergkunsten består av helleristninger og hellemalerier som ble lagd for mellom 7000 og 2000 år siden.

Bergkunsten i Alta er det eneste forhistoriske kulturminnet i Norge på UNESCOs verdensarvliste.

Økser fra bronsealderen

Funnet på Hegra i nærheten av Trondheim er et av de største av sitt slag fra bronsealderen i Norge. Funnet omtales som et depotfunn , og har vært tolket både som offerfunn, skattefunn og et lager. Blant gjenstandene var det 26 økser av bronse.

Spillebrikker fra jernalderen

Sju spillebrikker av glass ble funnet ved Sømnes i nærheten av Brønnøysund. Fire av spillebrikkene er sorte. De resterende tre er gjennomsiktige med gulgrønt skjær. Kanskje stammer brikkene fra et mølle- eller hnefatafl-spill, men det kan vi ikke vite med sikkerhet.

Hva? Hvor?

Skriv

Bruk kartet på neste side til å svare på spørsmålene.

1 Finn (5, 7) på kartet. Her er det funnet helleristninger som kanskje er 7000 år gamle. I hvilken periode ble disse lagd?

2 I 2017 ble det gjort et stort bronsefunn i Hegra ved Trondheim. Det ble blant annet funnet over 30 økser. Hvilke kartkoordinater har funnet?

3 Koordinatene (1, 3) lander omtrent i en by som lenge var viktig for eksport av klippﬁsk. Hva heter byen?

4 Ved Halden, som har kartkoordinatene (2, 1), ble det funnet rester av et vikingskip. Hva kalles skipet?

5 Finn (2, 2) på kartet. Her ble det funnet mange små gullfigurer. Noen av figurene viser de norrøne gudene. Hvilken periode er figurene fra?

6 Koordinatene (3, 6) viser en avisside fra mai 1945. I hvilken by ble denne avisen gitt ut?

Denne skien ble funnet i Reinheimen i Møre og Romsdal i 2014.

7 Koordinatene (1, 2) viser en bygning det bare er 28 igjen av i Norge. Hva slags bygning er det?

8 Visste du at redskaper kan lages av bein? Skriv koordinatene til funnet som er lagd av bein fra reinsdyr.

9 Finn (2, 4) på kartet. Hva ble funnet her?

Finn ut

1 Hva er klippﬁsk?

2 Hvor i Norge er Gol stavkirke?

3 Hvordan kan du reise til Hasvik fra der du bor?

Visste du at ... Norge eksporterer mye klippﬁsk til andre land, spesielt til Portugal og Brasil.

Gullﬁgurer fra jernalderen

Gullgubber er unike funn som bare forekommer i Skandinavia. På Hov ved Lillehammer er det funnet flere gullgubber enn noe annet sted i landet. Gullgubbene er små figurer stemplet i en gullplate. Det vanligste motivet er et par. Én tolkning er at motivet symboliserer bryllupet mellom guden Frøy og jotunkvinnen Gerd. Anvendelsen av gullgubber er noe usikker, men hensikten kan ha vært å sikre rik avling. Kanskje har gullgubbene vært offergaver.

Gjellestadskipet fra vikingtiden

I 2018 fant arkeologer et vikingskip på Gjellestad ved Halden. Skipet var et gravskip. Detaljen med grav skip er viktig – og ikke noe du kan anta at elevene dine umiddelbart vet. Bildet på side 27 viser arkeologer som arbeider med utgravingen av skipet.

r et e skien o skie et e 5. 8

Sju år senere dukket den andre skien i paret opp. Arkeologer tror skiene ble brukt på 700-tallet.

Skjeer av bein fra middelalderen I nærheten av Hasvik, et tettsted på Sørøya langt nord i Norge, er det funnet to samiske hornskjeer lagd av reinsdyrgevir. Det som kan likne en kniv, er en skje som er brukket.

Stavkirke fra middelalderen I løpet av middelalderen ble det bygd over 1000 stavkirker her i landet. Bare 28 står igjen. Stav er en gammelnorsk betegnelse for stolpe. I norsk terminologi brukes ordet om de loddrette stolpene i stavbyggets rammeverk. I Norge har stavkirkene fått navnet etter de bærende stolpene, eller stavene (på gammelnorsk: stafr). Borgund stavkirke i Lærdal regnes av mange som landets best bevarte.

26 SAMFUNNSFAG 5 FRA CAPPELEN DAMM

Brønnøysund:

På dette oppslaget får elevene sammenlikne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon, og hva kildene kan fortelle om sin samtid –og hvordan. Gjennom oppgaven kan elevene utforske hvordan mennesker i fortiden har levd og livnært seg. Innholdet på sidene legger opp til en videre samtale om endringer i livsgrunnlag, levekår og levesett.

Hvordan

Før elevene går i gang med oppgavene på sidene, bør dere repetere hva et koordinatsystem er. La elevene diskutere i par hva et koordinatsystem er, og når vi kan ha bruk for det. Sørg for at elevene har kontroll på at det er tallet på y-aksen som står først i et koordinatpar.

Klippﬁskboks fra moderne tid Klippfisk er fisk som er saltet og tørket. Kristiansund var lenge et mekka for næringen; det var god tilgang på fisk på Nordmøre, og de mange jevne svabergene egnet seg godt for tørking. Derfra kommer også navnet, egentlig «klippefisk», fisk tørket på klipper. Klippfiskboksen på side 27 er fra produsenten Astrup & Co., som eksporterte klippfisk i fem- og tikilosbokser. Klippfisk er fortsatt en viktig eksportvare for Norge. Bare i 2022 ble det eksportert 9200 tonn.

Avis fra moderne tid Fremover er en Narvik-basert avis som ble etablert i 1903. Avissiden som er avbildet på side 27, er hentet fra utgaven som kom 14. mai 1945. Temaet frihet preger naturlig nok forsiden, hvor vi for eksempel kan lese at «Frihetens sol skinner atter over landet».

Arbeid med sidene 26 og 27

Hva og hvorfor

På disse sidene får elevene presentert ulike funn fra ulike steder i Norge, plassert på et kart. Funnene er kilder som forteller noe om tiden de ble til i. Noen av funnene er arkeologiske kilder som er funnet under en utgraving.

Borgund stavkirke er et eksempel på en kilde som alltid har vært «oppe i dagen». Faktisk er stavkirkene landets eldste stående bevarte trebygninger og blant de eldste bevarte stående trekonstruksjonene i verden. Borgund stavkirke er dermed et viktig bidrag til verdens kulturarv.

La elevene arbeide med kartoppgaven individuelt eller i par. Elever som blir fort ferdige, kan arbeide videre med finn ut-oppgavene. For ordens skyld: Gol stavkirke står plassert på Norsk Folkemuseum i Oslo.

Gå gjennom kartoppgaven i fellesskap. Fortell elevene litt om de ulike kildene som er avbildet, også.

Forslag til etterarbeid

Kildene forteller

Del elevene i ni grupper. Hver gruppe kan få utdelt eller trekke hvert sitt funn blant dem som er plassert på norgeskartet på side 27.

Gi elevgruppene i oppdrag å finne ut mer om selve kilden eller om stedet der kilden er plassert eller funnet ble gjort.

Hegra:

Hov: gullﬁgurer fra jernalderen

Narvik: