Issuu on Google+

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1 NIVĂ…

Romferder


Romferder Tekst:Thomas Hjertberg Illustrasjoner: BjĂśrn Ingerlund Oversatt av KĂĽre Vigestad


innhold kapittel 1 Det finnes romvesener overalt . . . . . . 3 kapittel 2 Ut i rommet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 kapittel 3 Romferjer og romstasjoner . . . . . . . . 12 kapittel 4 Ă… bo i verdensrommet . . . . . . . . . . . . 16 kapittel 5 MĂĽnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 kapittel 6 Til Mars og videre . . . . . . . . . . . . . . . 25 kapittel 7 Er det bare vi som reiser i verdensrommet?

. . . . . . . . . . . . . . 29

Viktige ĂĽrstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

2


kapittel 1

Det finnes romvesener overalt Tror du på romvesener? Det burde du gjøre, for de finnes overalt. De sitter i klasserommet ditt, og de bor i samme hus som du. Også du er et romvesen. Alle levende vesener er romvesener, for jorda ligger i verdensrommet. Akkurat nå reiser du med romskipet ditt i over 100 000 kilometer i timen. Akkurat så fort går nemlig jorda rundt sola.

3


Vi reiser i stor fart gjennom verdensrommet, men bare rundt og rundt, det vil si rundt sola. Alle planeter i vårt solsystem går rundt sola. Så for å komme til andre planeter må vi forlate jorda og dra ut i verdensrommet. Hvor høyt kan du hoppe? De beste høydehopperne i verden greier nesten to og en halv meter før tyngdekraften drar dem tilbake til jorda igjen.

4


Tyngdekraften gjør at alle ting trekkes nedover, mot jordas midtpunkt. Det er tyngdekraften som gjør at vi ikke triller av planeten vår. Dersom du kaster en stein alt du orker, så faller den også snart ned til jorda igjen. Du må kaste den så kraftig at den får en fart på minst førti tusen kilometer i timen for at den skal oppveie tyngdekraften. Men det er jo umulig. Med den farten bruker vi bare en time for å komme rundt ekvator! Akkurat så fort må alle romfartøyer gå for å komme ut i verdensrommet. Ellers trekkes de tilbake til jorda. Hvordan kommer romfartøyene opp i 40 000 kilometer i timen? Jo, ved hjelp av raketter. Raketter brukes til alt som skal skytes ut i verdensrommet.

5


kapittel 2

Ut i rommet! En romkapsel skytes opp i verdensrommet ved hjelp av en rakett. Raketten kan være over hundre meter høy. Hvis du legger den ned, rekker den fra mål til mål på en fotballbane. Romkapselen er den delen som brukes ute i verdensrommet. Der sitter astronautene. Nedtellingen begynner. Tre, to, ett ... Motorene tennes. Rundt raketten blir det enormt varmt, og lyden er veldig sterk. De som teller ned, sitter langt fra selve utskytningsrampen, og bildene blir tatt av automatiske kameraer.

6


Det går ikke an å være i nærheten, for da ville en ha dødd av varmen og bråket. Så varmt er det, og så kraftig er lyden. Raketten begynner å riste, og plutselig letter den. Astronautene blir trykt tilbake i stolene med voldsom kraft og kan ikke røre seg. Raketten går raskere og raskere. Snart er den oppe i 40 000 kilometer i timen. Etter omtrent ti minutter er astronautene ute i verdensrommet! Når astronautene kommer ut i verdensrommet, er det bare den lille delen i toppen som er igjen. De andre delene av raketten er fylt med brensel, og de trengs bare for å få opp farten. Disse delene faller av i flere trinn. Alt som skal sendes ut i verdensrommet, må ha hjelp av raketter. De fungerer på samme måte som nyttårsraketter eller jetfly. Når vi tenner en rakett, spruter det ut brennende gasser bakover, og det gjør at raketten går framover.

7


De ulike delene av raketten ramler av en etter en. Delene faller ned p책 jorda igjen.

8


Det trengs utrolig mye brensel for å få opp farten og for å overvinne jordas tyngdekraft. Derfor har raketten flere deler med brensel. Når den første er tom, løsner den og faller ned til jorda. Så tennes den andre raketten, og når brenselet i den har brent opp, tennes en rakett til. Da blir romfartøyet hele tiden litt lettere, og farten blir høyere og høyere. Nå er det bare selve romkapselen igjen. Gjennom vinduet kan astronautene se hvordan jorda blir mindre og mindre. Rundt dem er det helt mørkt. I verdensrommet er det verken natt eller dag. Det første vi reiser forbi, dersom vi skal til månen, er satellittene som kretser rundt jorda. Satellitter er navnet på alt som går i bane rundt noe som er større. Månen er altså en satellitt til jorda. Men de satellittene som kretser nærmest jorda, er menneskeskapt. Den første satellitten var den russiske Sputnik I. Den ble skutt opp ved hjelp av raketter allerede i 1957.

9


Sputnik var omtrent like stor som en badeball. Nå finnes det flere tusen satellitter rundt jorda. Satellitter tar fotografier av jorda og sender dem til romforskerne. Uten satellitter hadde det vært vanskelig å vite hvordan været skal bli neste dag eller i neste uke. Satellitter brukes også for å studere miljøet på jorda og for å hjelpe skip til å holde rett kurs. Det finnes til og med spionsatellitter. Satellitter har små rakettmotorer, slik at de kan komme i rett bane igjen hvis de kommer ut av kurs. Dessuten brukes satellitter for at vi skal kunne se på fjernsyn fra andre land, og for at vi skal kunne snakke i mobiltelefon. Satellittene har radioantenner, slik at de kan ta imot og sende informasjon til jorda. Fire år etter at den første satellitten ble sendt ut, reiste det første mennesket ut i verdensrommet. På samme måte som satellittene gikk ferden bare rundt jorda. Astronauten hette Jurij Gagarin og var fra Russland. Det tok knapt to timer for ham å reise en gang rundt jorda. 10


Gagarin var ikke det første jordvesenet i verdensrommet. Det var nemlig en russisk hund som hette Laika. Laika reiste ogsü rundt jorda, men døde dessverre i verdensrommet.

Hunden Laika om bord i Sputnik 11


kapittel 3

Romferjer og romstasjoner I våre dager er det vanligere å bruke romferje når en skal ut i verdensrommet. Romferjer ser ut som store fly, men de starter akkurat som andre romfartøyer, med nesen rett opp mot himmelen og med store raketter for å få opp farten. De har også små rakettmotorer foran og bak, slik at de kan justere banen i verdensrommet. Romferjene lander på en landingsbane, akkurat som fly. Romferjer er bedre for miljøet enn de tidligere romkapslene. Samme romferje kan nemlig brukes flere ganger. Den første romferja ble sendt opp i 1981. Den var fra USA og hette Columbia.

12


Det er farlig å reise ut i verdensrommet. Farligst er det ved oppskyting og landing. Det kan være nok med en bitte liten feil på fartøyet for at det skal skje en ulykke. I 2003 krasjet Columbia, den samme romferja som var den første i verdensrommet. Alle sju astronautene om bord døde. Ingen romferje har landet på månen. De har i stedet reist til ulike romstasjoner. Romstasjoner er som kjempestore hus som går i bane rundt jorda. Det er til en slik romstasjon den første skandinaviske astronauten skal dra, hvis alt går etter planen. Han heter Christer Fuglesang, og han har trent i over ti år for å bli astronaut. Astronautene reiser til romstasjonene med romferjer. Så blir de der en stund for å arbeide. Førti mil over jorda ligger det en stor romstasjon. Den heter ISS. Bokstavene står for Den internasjonale romstasjonen (International Space Station).

13


Romstasjonen ISS kobles sammen med romferja Atlantis. Romferja og romstasjonen møtes altså i verdensrommet, slik at astronautene kan gå over i romstasjonen, og omvendt.

ISS er omtrent like stor som tre fotballbaner. Det er mange land som bygger den sammen, men den er ikke helt ferdig ennå. Når ISS er ferdigbygd, skal den brukes av forskere 14


som kan reise dit og arbeide i laboratorier. Omtrent sju personer skal bo og arbeide der samtidig. De skal gjøre eksperimenter for å lære mer om hvordan vi mennesker fungerer i verdensrommet. Når vi vet mer om det, så kan vi kanskje en dag bygge romstasjoner på månen.

To astronauter arbeider med en del av romstasjonen ISS.

15


kapittel 4

Å bo i verdensrommet De som skal reise ut i verdensrommet, må tenke nøye over hva de skal ta med seg. Der ute finnes det jo ingen ting. Hvis en glemmer noe, kan en ikke stoppe og kjøpe det på veien. Det finnes ikke mat, ikke luft, ikke varme og ikke noe vann. Alt som det er lett å gjøre hjemme, blir vanskelig i verdensrommet. I et romfartøy sitter alt fast. Det må det gjøre, for alt er vektløst ute i rommet. Hvis for eksempel verktøyet ikke var fastspent, ville det flyte omkring. Det hadde tatt lang tid å finne det, og det hadde kanskje skadet noen av dem som var om bord, eller selve romfartøyet. Hadde rommet ditt vært ute i verdensrommet, hadde alle tingene dine svevd omkring. Til og med skrivebordet ditt! 16


Astronautene har mye å gjøre mens de er ute i verdensrommet. De arbeider ofte med ulike eksperimenter. De har med seg dyr, for eksempel fluer, frosker og mus, for å se hvordan de påvirkes. De har også med seg planter og grønnsaker for å se hvordan de vokser når det ikke er forskjell på opp og ned. Noen ganger reparerer astronautene gamle satellitter, eller de plasserer ut nye. Da må de ta på seg romdrakten og gå ut. Romdrakten er som et lite romfartøy som astronautene bruker når de går ut av fartøyet. I drakten er det luft, i noe som ligner en ryggsekk, slik at astronautene kan puste. De har også et visir foran ansiktet, som beskytter mot stråling. Romdrakten har en mikrofon, slik at de som er ute, kan snakke med kollegaene inne i romfartøyet, og den har høretelefoner, slik at de kan høre hva de andre sier. Den har til og med et lite toalett hvis en skulle bli tissetrengt.

17


Det kan også være festet små rakettmotorer til romdraktene. Med dem kan astronautene kjøre tilbake til romfartøyet dersom de mister taket i det. Inne i fartøyet trenger de ikke ha på seg romdraktene, for der er det luft. Astronautene må trene mye. En del muskler som du trener hver dag på jorda, brukes ikke i verdensrommet, for eksempel de musklene som holder kroppen oppe. I verdensrommet er jo alt vektløst, og derfor må astronautene trene, slik at de ikke mister all kraft. Når alt er vektløst, får en også problemer med balansen. De fleste blir romsyke. Det er omtrent som å være sjøsyk. Når astronautene vil sove, fester de soveposene sine på veggen. De kan feste dem hvor de vil, for i verdensrommet merker de ikke hva som er opp og ned. En del astronauter bruker også ørepropper, for det er mye bråk om bord.

18


En astronaut på ei romferje tar seg litt mat. Han bruker borrelås for å feste matpakken på et brett. Brettene er montert utenpå skapdørene.

19


De astronautene som liker hermetikk, er heldige. I verdensrommet spiser en mest tørket mat og hermetikk. En må drikke fra sugerør og alltid ha lokk på muggen eller glasset. Ellers flyter vanndråpene rundt omkring. Smakssansen endrer seg også. En gang var det en astronaut som tok med seg mye mat med rekesmak. Reker var det beste hun visste. Men da hun kom ut i verdensrommet, likte hun ikke reker lenger. Når en skal vaske seg i verdensrommet, må en benytte spesielle våtservietter eller svamper, men det finnes dusj også. Den er som en sekk, slik at ikke vanndråpene skal komme ut. Ei pumpe sørger for dusjstrålen. Men en kan ikke dusje ofte eller lenge. Det er ikke så mye vann om bord. Av og til har du behov for å gå på toalettet. Slik er det for astronautene også. Men i verdensrommet må en være ekstra påpasselig.

20


Først må en ta på seg et sikkerhetsbelte og stikke føttene inn i reimer på golvet. Nederst i toalettskåla er det ei sugepumpe som suger opp avføringen. Den samles i poser, og så tørkes den. I verdensrommet er det jo ikke noe kloakkavløp.

21


kapittel 5

Månen Månen ligger omtrent 400 000 kilometer fra jorda. Du hadde brukt 160 dager på reisen dit hvis du hadde en fart på 100 kilometer i timen. Med et romfartøy tar det omtrent tre dager. Astronautene kommer til månen i romkapselen, den lille toppen som er igjen av den store raketten. Men romkapselen kan ikke lande på månen. Da må en ha et spesielt månelandingsfartøy. Når astronautene skal lande, kryper de først inn i månelandingsfartøyet. Det kobles fra og lander på måneoverflaten, mens kapselen fortsetter rundt månen.

22


Hvis du kommer til månen noen gang, kan du fremdeles se fotsporene etter Neil Armstrong. Han var den første mannen på månen. Det var sommeren 1969. Grunnen til at fotsporene etter Neil Armstrong viser ennå, er at det ikke finnes noe luft som kan blåse dem bort. Det finnes heller ikke noe regn eller snø. Det finnes ikke noe vær i det hele tatt på månen. De første astronautene på månen satte også opp et flagg. Det er spent opp med ståltråd. Det finnes jo ikke noe vind som kan holde det oppe. I 1971 var to astronauter på månen med romfartøyet Apollo 15. De etterlot seg en liten månebil.

23


Da Neil Armstrong og kollegaene hans skulle forlate månen, reiste de først opp med månelandingsfartøyet til romkapselen. Landingsfartøyet og kapselen ble koblet sammen igjen. Det kalles å dokke. Så begynte reisen tilbake til jorda. Da de suste ned gjennom jordatmosfæren, ble romkapselen veldig, veldig varm. Kapselen hadde et skjold som beskyttet mot varmen. Da den nærmet seg jorda, ble det brukt fallskjermer for å redusere farten. Romfartøyene lander ofte i havet. Men noen ganger lander de på land, for eksempel i en ørken. Hvis du reiser med romferje, lander du på en landingsbane.

24


kapittel 6

Til Mars og videre Ikke noe menneske har vært lenger ute i verdensrommet enn på månen. Det er bare romsonder som har vært lenger. Før noen blir sendt til et sted i rommet, blir det sendt ut en sonde for å finne ut hvordan det ser ut. I romsonder er det ingen mennesker om bord. Romsondene er utstyrt med kameraer og instrumenter til å måle med. Bildene og målingene blir sendt tilbake til jorda. Romsonder har reist forbi og studert alle planetene bortsett fra Pluto, som ligger for langt borte. Noen romsonder har til og med landet på Venus og Mars.

25


I 1997 landet en romsonde på Mars. Den hadde med seg en slags radiostyrt bil som kjørte rundt og undersøkte overflaten. For å undersøke planeten skikkelig må vi reise dit. Men Mars ligger veldig langt borte.

Den radiostyrte bilen på Mars var omtrent like stor som en mikrobølgeovn.

Hvis det gikk vei til Mars, og du kjørte bil dag og natt i 100 kilometer i timen, ville det ha tatt nesten 90 år! Med et romfartøy tar det omtrent tre år fram og tilbake. Også det er en lang reise for et menneske.

26


Ingen har vært så lenge i verdensrommet, og vi vet ikke om kroppen tåler det. Tenk bare på hvor mye mat og vann en må ta med. I framtiden kan vi kanskje besøke Mars og andre planeter. Men selv om vi tåler en reise til Mars, gjenstår det et kjempestort problem. Vi må bygge raskere romfartøyer, mye raskere. Å nå de nærmeste stjernene ville ha tatt titusenvis av år i dag. Så lenge lever ikke et menneske. Kanskje kan vi bygge romstasjoner på månen. Det hadde vært mye lettere å skyte ut romfartøyer derfra, siden tyngdekraften på månen ikke er så stor. Neste skritt kan bli en romstasjon på Mars. Noen forskere tror at astronautene kan gå i hi like før de reiser, omtrent som bjørner. Hvis astronautene er nedfrosne, blir de ikke eldre.

27


Da kan de reise hvor langt som helst og så våkne opp like gamle. En del forskere prøver også å forlenge livet, slik at astronautene skal leve lenger enn vanlige mennesker. Men alt dette er ennå bare spekulasjoner.

28


kapittel 7

Er det bare vi som reiser i verdensrommet? Nå vet du at romvesener faktisk eksisterer, siden du selv er et romvesen. Men tror du at det finnes vesener på andre planeter enn på jorda? Tror du at de har vært her på jorda på besøk? Mange mennesker sier at de har sett romvesener og romskipene deres. Men de har nok forvekslet det med andre ting eller fenomener i verdensrommet, for eksempel skyer eller meteorer. En meteor er en romstein som brenner opp i lufta. Noen mennesker har også forfalsket fotografier. Så det finnes ingen skikkelige bevis på at det er liv noe annet sted enn på jorda. Verdensrommet er utrolig stort, og vi har bare sett en bitte liten del av det. Mange forskere tror at vi ikke er alene. De har til og med sendt hilsener til andre vesener ute i verdensrommet!

29


Akkurat nå er flere romsonder på vei gjennom verdensrommet med hilsener fra oss på jorda. De er omtrent som postkort. En romsonde har ei plate med et bilde av en mann og en kvinne med seg. To andre romsonder har med seg plater med lyd fra jorda. Det er mennesker som ler, fugler som synger, og ulike lyder fra naturen. På platene er det også musikk, bilder og hilsener på mange ulike språk. Dersom noen romvesener finner sondene, kan de se hvordan vi ser ut, og hvor vi bor. Og kanskje får vi besøk en dag?

30


Viktige årstall 1957 Den første satellitten i verdensrommet. Den heter Sputnik I og er russisk. 1957 Det første vesenet fra jorda i bane rundt jorda. Det er en russisk hund som heter Laika. 1961 Det første mennesket i verdensrommet. Han heter Jurij Gagarin. 1962 Romsonden Mariner 2 fra USA passerer Venus. 1965 Romsonden Mariner 4 passerer Mars. 1969 Det første mennesket på månen. Han heter Neil Armstrong og er fra USA. 1971 Den første romstasjonen blir skutt opp, den russiske Saljut I. 1973 Romsonden Pioner 10 fra USA passerer Jupiter. 1979 Pioner 11 passerer Saturn. 1981 Den første romferja i verdensrommet. Den heter Columbia og er fra USA. 1986 Romsonden Voyager 2 fra USA passerer Uranus. 1989 Voyager 2 passerer Neptun etter tolv år i rommet.

31


1990 Romteleskopet Hubble sendes opp i bane rundt jorda. 1995 Romsonden Galileo går rundt Jupiter. 1998 Første del av romstasjonen ISS blir skutt opp. 2000 Det første mannskapet reiser opp til romstasjonen ISS. 2003 Den amerikanske romferja Columbia krasjer, og alle astronautene om bord dør.

32


Romferder