Relasjoner, lek og læring på SFO: Utdrag

Forord Ideen om å skrive fagbøker rettet mot ledelse og ansatte på skolefritidsordningen (SFO) kom i forbindelse med at Læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger fikk i oppdrag å utarbeide utdanning og kurs for ledere på aktivitetsskolene (AKS) i Oslo kommune. I planleggingsfasen ble det tydelig at det var lite litteratur som var spesifikt rettet mot SFO, og derfor bestemte vi oss for å igangsette et skriveprosjekt. Vi vil takke Oslo kommune for at vi fikk anledning til å utforske og utvikle litteratur til dette fagfeltet.

Våre tekster har blitt inspirert av studenttekster fra AKS-utdanningene og av intervjuer av ledere og ansatte på SFO. Intervjuene ble gjennomført våren og høsten 2020, en travel periode på SFO på grunn av koronapandemien. Noen av perspektivene som kommer fram i bøkene, er preget av at pandemien stilte særskilte krav til ledere og ansatte på SFO. Vi vil takke for at dere satte av tid til å la oss intervjue dere og var villige til å dele erfaringer med oss.

Vi vil også takke ledelsen på Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger som hadde tro på skriveprosjektet og støttet oss underveis.

Vi vil takke forlagsredaktør Inger Johanne Holth og de utvalgte fagkonsulentene for gode og kritiske tilbakemeldinger. Til slutt vil vi takke hverandre for gode diskusjoner, for viljen til å være kritiske venner og for sammen å bygge opp denne bokserien.

Elin Ødegård På vegne av forfattergruppa ved Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret, UiS.

5

Innhold Introduksjon til bokserien........................................................

9

Innledning. . . . . . . . . . . .................................................................... 15 Kapittel 1 Relasjoner og skolefritidsordning. . ............................................

Ulike perspektiver på omsorg og kvalitet.......................................

Samarbeid og kvalitet. . .........................................................

Holdninger og verdier..........................................................

Toleransevinduet og hjernens utvikling. . ........................................

Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

17 19 20 22 24 28

Kapittel 2 Relasjoner og relasjonsbygging.................................................

Speiling som drivkraft i relasjonsbygging.. ......................................

Omsorgsfull kommunikasjon.......................................................

Mentalisering. . . . . . . . ....................................................................

Den viktige relasjonsbyggingen....................................................

Relasjoners betydning for utvikling av sosial kompetanse.................

Sensitive og empatiske rollemodeller............................................

Positivt og negativt klima............................................................

Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

31 33 35 36 37 39 41 43 44

Kapittel 3 Autoritativt klima på SFO.........................................................

Fra plan til kunnskapsbasert praksis..............................................

Autoritative omsorgspersoner.....................................................

Beskrivelse av det autoritative perspektivet.. ..................................

Autoritativ væremåte.................................................................

De tre A-ene – akseptere, anerkjenne og ansvarliggjøre. . ..................

Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

45 47 47 49 52 53 57

7

innhold

Kapittel 4 Lek og læring på SFO................................ ...............................

Lekens betydning i skolefritidsordningen........ ...............................

Felles kompetanseutvikling i sammenheng med lek og læring.. ..........

Lek og fellesskap på SFO. . ............................ ...............................

Vennskap er viktigst.................................... ............................... Å være pålogget......................................... ...............................

Lek og læring............................................................................

Lekbasert læring.. ......................................................................

Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ..... ...............................

59 64 65 67 68 71 72 73 74

Kapittel 5 Innholdet i SFO – lek og aktiviteter...........................................

Aktivitetsområdene på SFO. . .......................................................

Lek. . . . ...............................................................................

Kultur................................................................................

Fysisk aktivitet og bevegelsesglede.........................................

Mat- og måltidsglede...........................................................

Digitale ressurser................................................................

Læringsstøttende aktiviteter.................. ...............................

Tilpasning av lek og aktiviteter...................... ...............................

Personalets rolle i lek og aktiviteter............... ...............................

Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

77 78 80 82 84 86 88 90 94 98 101

Kapittel 6 Tilrettelegging av lek og aktiviteter – gruppeledelse i SFO..........

Emosjonell støtte....................................... ...............................

Organisering. . ...........................................................................

Læringsstøtte............................................ ...............................

Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

103 106 108 115 118

Kapittel 7 Personalsamarbeid og kvalitetsutvikling på SFO........................

Trygt og godt arbeidsmiljø........................... ...............................

Kvalitet og kompetanseutvikling...................................................

Planarbeid. . ..............................................................................

Oppsummering med refleksjonsoppgaver.. ....................................

119 121 122 124 127

Litteraturliste.......................................................................... 129

8

Introduksjon til bokserien Denne bokserien er skrevet av åtte ansatte ved Universitetet i Stavanger som alle har erfaring med SFO, enten som forelder, som ansatt eller som skoleleder. Gjennom vårt arbeid ved Universitetet i Stavanger har vi gjennom mange år forsket på og samarbeidet med kommuner over hele landet om å skape trygge og gode læringsmiljøer i barnehager og på skoler. Denne kunnskapen er aktuell og overførbar til SFO. Teks­ tene i bøkene bygger på erfaringer fra etter- og videreutdanninger på SFO og AKS. Vi har tatt i bruk studentoppgaver, og vi har intervjuet ledere og ansatte ved SFO-ordninger i Rogaland og Telemark. Innledningsvis ble det utarbeidet en felles intervjuguide som var grunnlaget for forfatternes intervjuer. Hensikten med intervjuene var å få fram ledere og ansatte sine erfaringer og tanker om skolefritidsordningen ut fra et inkluderende leke- og læringsperspektiv. Barnas og foreldrenes perspektiver blir beskrevet gjennom de ansattes utsagn, men vi har også latt oss inspirere av andres forskning på SFO. Ved hjelp av sitater fra ledere og ansatte på SFO vil beskrivelsene og drøftingene bli mer konkrete og bedre tilpasset SFO-hverdagen. På den måten vil teorier og modeller bli enklere å ta i bruk.

Bokserien henvender seg til personalet på SFO, og målet er at bøkene skal tas i bruk i arbeidet med kompetanse- og kvalitetsutvikling. Bøkene er også aktuelle for skoleeiere, PPT, skoleledere og lærere fordi deres interesse for og kunnskap om SFO er en forutsetning for å bygge kvalitet på SFO. Andre aktører i barns oppvekstmiljø, som barnehagelærere, studenter, fritidsledere, politikere og andre som er interessert i SFO og AKS, vil også kunne ha glede av disse bøkene.

9

introduksjon til bokserien

Serien har tittelen «Inkluderende leke- og læringsmiljø» og består av fem bøker med ulike temaer som til sammen belyser hva som kjennetegner et inkluderende leke- og læringsmiljø på SFO. Inkludering, lek og læringsmiljø er derfor sentrale begreper som drøftes og belyses fra ulike perspektiver i alle bøkene, men for å synliggjøre vår felles forståelse vil vi her i introduksjonen kort belyse begrepene som er grunnlaget for bokserien.

De fleste er enige i at inkludering er en viktig verdi i samfunnet, og slik vi ser det, er SFO en arena som har særlige muligheter til å utvikle en inkluderende praksis. Barna som går på SFO, går også på skolen, og arbeidet med inkludering på SFO vil kunne ha betydning for skolens arbeid med å skape et trygt og godt skolemiljø, og det vil kunne ha betydning for arbeidet med å skape et inkluderende samfunn.

Salamancaerklæringen (UNESCO, 1994) ble et viktig startpunkt for bevisstgjøringen av inkludering i norsk skole. I erklæringen ble det nedfelt prinsipper som Norge forpliktet seg til, og i 1997 ble inkluderingsbegrepet skrevet inn i læreplanen for skolen (LK06 Prinsipper for opplæringen). Etter den tid har vi fått flere nye læreplaner, men prinsippene om inkludering står fast, og de blir nå også nedfelt i nasjonal rammeplan for SFO. Her står det at SFO aktivt skal bidra til å danne fellesskap der alle barn kan delta og få en opplevelse av å høre til. SFO skal bidra til at barn opplever likeverd, sosial tilhørighet og sosialt fellesskap med andre barn og med personalet (Utdanningsdirektoratet, 2021a). Dette er tydelige politiske signaler som viser hvilke krav og forventninger som stilles til ansatte på SFO. Det er skrevet mye om inkludering, og det er utarbeidet ulike teorier og modeller som kan hjelpe oss til å forstå begrepet. Vi vil trekke opp noen hovedlinjer som er vesentlige når det skal arbeides med kompetanse- og kvalitetsutvikling på SFO. Et viktig perspektiv er hvilket syn vi har på inkludering. Forstår vi begrepet ut fra et systemnivå, eller forstår vi det ut fra et individnivå? Vi har vist til den nasjonale rammeplanen for SFO som sier at alle barn skal ha en opplevelse av

10

introduksjon til bokserien

tilhørighet, men samtidig vet vi at ikke at alle barn opplever å høre til.

Et planverk forandrer ikke praksis umiddelbart, men det kan være en start og en nødvendig drivkraft for å sette søkelyset på noen sentrale begreper og for å utvikle praksis.

Teori kan hjelpe oss til å forstå ulike sider ved begrepet når vi skal arbeide for å utvikle et inkluderende leke- og læringsmiljø i SFO. Bachman og Haug (2006) skriver at vi kan forstå begrepet inkludering ut fra en smal eller en vid forståelsesramme. Dersom vi bruker en smal forståelsesramme, er vi først og fremst opptatt av enkeltindividet og hvilke behov barnet har for særskilt tilrettelegging, som utstyr, spe­ sial­rom og så videre. Dersom vi bruker en vid forståelsesramme, er det systemet og leke- og læringsmiljøet som står i sentrum. Ut fra en slik forståelse er det systemet og leke- og læringsmiljøet som må endres og tilpasses slik at alle barn har like stor opplevelse av å være inkludert.

Dette er to ytterpunkter som kan hjelpe oss i arbeidet med å bli mer bevisst på vårt syn på inkludering. Er det barnet som skal tilpasses miljøet, eller skal miljøet tilpasses barnet? I praksis er det ofte ikke enten eller, men både og. Vår måte å tenke på kan ha en slagside som vi bør være bevisst på. Bevisstgjøringen er grunnlaget for endringer.

SFO består av ansatte og barn som er ulike, og alle kan ha behov for tilrettelegging. Noen trenger tilrettelegging i en kort periode, andre trenger mer permanent tilrettelegging. Dette er sentralt i vårt syn på inkludering. Vi ser på mangfold og ulikhet som en styrke og ikke som en svakhet. Det vil derfor være vesentlig å kombinere en smal og en bred forståelsesramme. Forståelsesrammene må ikke bli motpoler, men må spille sammen. Vi ønsker å bidra til at inkluderingsbegrepet forstås ut fra et systemteoretisk perspektiv, der individ og system ses som sammenvevd og gjensidig avhengig av hverandre. Dette er vesentlig når vi setter søkelyset på hva som skal til for å skape et inkluderende leke- og læringsmiljø på SFO. Vi beskriver SFO som en arena for lek og læring, og i nasjonal rammeplan for SFO har leken en sentral plass. Begrepet lek har vært

11

introduksjon til bokserien

mye omdiskutert, og det er ulike syn på hvordan leken kan forstås.

Lillemyr (Becker mfl., 2019, s. 60) sier at det er vanskelig å enes om en klar definisjon av lek. Dette fordi leken er mangefasettert og i liten grad lar seg fange i en definisjon. Lek er barnas egen væremåte, den har en verdi i seg selv, den kan føre til glede, spenning, engasjement og opplevelse av vennskap. Lek er vesentlig for å få en opplevelse av fellesskap og det å høre til. Samtidig vet vi at ikke alle barn får tilgang til leken, og at det i leken kan forekomme krenkelser og mobbing (Marthinsen, 2018; Martinsen, 2021). Den barnestyrte eller frie leken bidrar til positive opplevelser når den er god, men den kan bidra til negative opplevelser når noen blir stengt ute fordi lekemiljøet ikke er inkluderende. Vi er opptatt av personalets ansvar for å følge med, tilrettelegge for og ivareta et lekemiljø som er inkluderende, slik at alle barn på SFO blir en del av fellesskapet.

Læringsbegrepet er i liten grad løftet fram i nasjonal rammeplan, men slik vi ser det, foregår det læring på SFO. Ofte blir læring forbundet med noe vi gjør på skolen, og i et utdanningsperspektiv har læringen en klar intensjon; det settes konkrete mål og læringsutbyttet evalueres. Den formen for læring vi tradisjonelt ser i skolen møter mye motstand i SFO, og mange tar til orde for at det ikke skal være læring på SFO. Dette kan være et uttrykk for at læring blir forstått ut fra en snever definisjon, der læring og undervisning ofte blir sammenblandet, og ikke ut fra en bred definisjon, der læring og danning ligger tett på hverandre (Biesta, 2014). Slik vi ser det, kan vi ikke unngå at det foregår læring, men det vesentlig er at vi har kunnskap om, og forstår og støtter barna i deres egne læringsprosesser. Barn lærer mens de leker, og de leker mens de lærer, men hva de lærer mens de leker, er ikke alltid like lett å beskrive. Personalet på SFO, som er tett på, er i en særskilt posisjon for å få innsikt i barnas læringsprosesser, da disse ofte kommer til uttrykk gjennom lek. Gjennom leken gir barna uttrykk for sine verdier, sine kunnskaper og sine ferdigheter, og i leken bearbeider de både gode og vonde opplevelser. Det å være i stand til å

12

introduksjon til bokserien

observere og forstå lærings- og danningsprosesser krever kompetanse både om lek og om læring. Ifølge Greve og Løndahl (2012) er aktiv deltakelse og anerkjennelse sentrale begreper for at personalet på SFO kan fremme læring i lek. Personalet må ha kompetanse, og de må ha rammevilkår som gir dem anledning til å være sammen med barna i aktiviteter og lek. Oppsummert kan vi si at gode leke- og læringskulturer kjennetegnes av at personalet legger vekt på emosjonell læring, humor, spontanitet og intimitet (Evertsen mfl., 2015).

I tittelen bruker vi begrepet SFO (skolefritidsordning), vel vitende om at enkelte kommuner bruker begrepet AKS (aktivitetsskoler).

Begrunnelsen vår for å bruke SFO er at begrepet brukes i lovverket og i nasjonal rammeplan for SFO, men vi vil gjerne slå et slag for å endre navnet til SFF (skolefritidsfellesskap). Et slikt navn vil signalisere at fellesskap og arbeid med inkludering er en hovedoppgave, og at det er en kobling til skolens arbeid med å skape trygge og gode miljøer fri for krenkelser og mobbing.

Målet med bokserien er å bidra med faglitteratur for kva­li­tets­ut­ vik­ling i aktivitetsskoler og skolefritidsordninger i hele landet. Bøkene i serien har ulike perspektiver, men de bygger på et felles verdi- og kunnskapsgrunnlag. De kan leses som en serie, eller de kan tas i bruk hver for seg. Hvordan de brukes, vil være avhengig av hvilke satsningsområder som velges i kvalitetsutviklingsarbeidet på SFO. Bøkene har følgende titler og forfattere: • • • • •

Helhet og sammenheng på SFO – Elin Ødegård Trygt og godt på SFO – Kari Stamland Gusfre og Ida Risanger Sjursø Relasjoner, lek og læring på SFO – Svanaug Lunde og Ellen Elvethon Språkhverdagen på SFO – Gunn Helen Ofstad Fysisk miljø på SFO – Thomas Moser og Marianne Torve Martinsen

13

Innledning Hensikten med denne boka er å belyse noen svært viktige områder i skolefritidsdelen av skolehverdagen. Boka vil løfte fram de tre store områdene relasjoner, lek og læring. Denne boka bygger på samme kunnskapsgrunnlag som de øvrige bøkene i denne serien og vil forsøke å forklare og avgrense begrepene som er rammene for boka, samtidig som disse settes inn i en meningsfull kontekst. Forholdet mellom disse tre områdene vil også bli beskrevet. Både lek- og lærings­for­ståel­ sen settes i sammenheng med relasjonskvalitet.

I rammeplanen for SFO blir mangfold og inkludering løftet fram (Utdanningsdirektoratet, 2021). SFO skal innrettes slik at alle barna opplever å være en del av et inkluderende fellesskap. Det fremheves at barna skal oppmuntres til deltakelse i fellesskapet, og barn skal få støtte til å inkludere andres perspektiv, håndtere meningsbrytninger, respektere uenigheter og finne felles løsninger. Barns emosjonelle og sosiale utvikling blir belyst, og her vektlegges miljøet og SFO-personalet rolle som støtte i denne utviklingen. Barn skal få oppleve fellesskap og vennskap i større og mindre grupper, i lek og tilrettelagte aktiviteter (Utdanningsdirektoratet, 2021).

I denne boka legger vi vekt på inkludering i praksis ved å utdype relasjoner mellom barn og SFO-ansatte, utvikling av vennskap i tillegg til søkelys på den tredje i relasjonen – lek og aktiviteter som bidrar til mestring, læring og trivsel på SFO. Vi legger også vekt på ledelse og gruppeledelse på SFO gjennom å løfte fram kollektiv kapasitetsutvikling. I boka trekkes det autoritative perspektivet fram som et virkemiddel som kan bidra til økt relasjonskvalitet. I tillegg løftes de tre kunnskapsbaserte områdene, emosjonell støtte, struktur- og

15

innledning

organiseringsstøtte samt utvikling- og læringsstøtte fram som viktige virkemidler i arbeidet med å utvikle en felles faglig plattform. Et kontinuerlig og systematisk arbeid med å iverksette og videreutvikle et autoritativt klima, i tillegg til de tre nevnte domenene, kan bidra til å sikre både relasjonskvalitet og kvaliteten på leke- og læringsmiljøet på SFO og danne et trygt og godt grunnlag for at alle barna opplever å høre til, bli ivaretatt og satt pris på, samtidig som de gis anledning til å bidra aktivt inn mot fellesskapet.

Sitatene er hentet fra intervjuer med ansatte og ledere i Skole­ fritidsordningen, både i Rogaland og Tele­mark. Noen av sitatene er hentet fra samtaler med ansatte og barn som har tilknytning til Skolefritidsordninger i Rogaland.

16

Kapittel 1

Relasjoner og skolefritidsordning

I dette første kapitlet vil vi beskrive det vi mener er det viktigste kvalitetskriteriet i skolefritidsordningen, nemlig omsorg og relasjonsbygging.

Dette er et stort og viktig område som inkluderer verdier og holdninger, samarbeid og kvalitet, i tillegg til kunnskap om emosjonell og sosial utvikling.

SFO skal ivareta og møte barns behov for omsorg, trygghet, trivsel, tilhørighet og anerkjennelse. Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel, og for utvikling av empati. I SFO skal det enkelte barn bli sett, få støtte til i å utvikle empati og vise omsorg for andre.

Barn skal både få omsorg og gis muligheter for å gi omsorg. (Utdanningsdirektoratet, 2021, pkt. 2.3)

Stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Meld. St. 6 (2019–2020)) slår fast at skole og skolefritidsordning sammen skal legge til rette for at barn skal trives og gradvis lære seg de sosiale og kognitive ferdighetene som skal til for å kunne delta i lek eller finne seg en venn, lese, skrive og regne og å forstå samfunnet de lever i. Barna skal oppleve å bli godtatt som de er, kjenne på omsorg og støtte, samtidig som de møter tydelige forventninger. Stortingsmeldingen fremhever videre at målet må være at alle barn på skolen og på SFO skal føle seg som en verdifull del av fellesskapet. Rammeplanen for SFO løfter fram betydningen av

17