Page 1


Innhold Innledning......................................................................................................................... 9 Tarald Rasmussen og Ola Tjørhom Kapittel 1 En grunnfortelling om reformasjonen i Tyskland .................................................. 11 Tarald Rasmussen Luther mot avlaten i Wittenberg, Luther mot makten i Worms ............................ 12 Reformasjonen som kritisk bevegelse ........................................................................ 15 Reformasjon og fyrstemakt ........................................................................................... 18 Byreformasjon og borgerskap ...................................................................................... 20 Luther og nye religiøse idealer: boten ......................................................................... 23 Luther og nye religiøse idealer: skriften og religiøs autoritet ................................. 25 Luther og «de andre» ..................................................................................................... 30 Reformasjon og rett ........................................................................................................ 34 Reformasjonens alternative retninger: gjendøpere og reformerte ........................ 37 Kristendommens konfesjonalisering ........................................................................... 43 Avslutning ........................................................................................................................ 44 Kapittel 2 Reformasjon og kirkesplittelse: Fra den augsburgske bekjennelse til religionsfreden i Augsburg ......................................................................................... 47 Ola Tjørhom Situasjonen fram mot 1530 ........................................................................................... 48 Riksdagen i Augsburg 1530 og Confessio Augustana ................................................ 52 Utviklingen etter Augsburg – noen hovedlinjer ......................................................... 69

5


innhold

Kapittel 3 Den katolske motreformasjonen: Reform og reaksjon ......................................... 78 Ola Tjørhom Innledende merknader – «reform» eller «motreformasjon»? ................................ 79 Tidligmoderne katolisisme – en mangfoldig størrelse ............................................. 81 Pavene som reformbremser ......................................................................................... 87 Konsilet i Trient – motreformasjon i rendyrket form ................................................ 89 Utviklingen etter Trient – katolsk konfesjonalisering ............................................... 99 Kapittel 4 Reformasjonen i Norden .............................................................................................. 109 Tarald Rasmussen Danmark: et luthersk forbilde ....................................................................................... 109 Sverige mellom det katolske og det lutherske ........................................................... 118 Sammenligning Sverige–Danmark .............................................................................. 124 Finland .............................................................................................................................. 126 Reformasjonen i Norge .................................................................................................. 128 Kapittel 5 Reformasjonen og ritualene ........................................................................................ 137 Arne Bugge Amundsen Kirkehistorikeres vurdering ........................................................................................... 137 Hvem gjennomførte reformasjonen i Norge? ............................................................ 139 Klostervesenets skjebne etter reformasjonen ........................................................... 141 Norske særegenheter ..................................................................................................... 143 Kulturrevolusjon og kulturmøte ................................................................................... 145 Bruddet ............................................................................................................................. 147 Forholdet til de døde ...................................................................................................... 148 Helgenene ........................................................................................................................ 150 Reaksjonene ..................................................................................................................... 152 Fra sakramentalier til magi ............................................................................................ 156 Noen avsluttende perspektiver .................................................................................... 159 Kapittel 6 Reformasjonen og kulturlandskapet ......................................................................... 162 Arne Bugge Amundsen Kirkested og kirkerom før reformasjonen ................................................................... 164 Reformasjonens kirkerom som kulturlandskap ......................................................... 167 Reformasjon for «de svake sinn»? ............................................................................... 169

6


innhold

Det folkelige kulturlandskapet etter reformasjonen ................................................ 171 St. Olav i kulturlandskapet ............................................................................................ 176 Primstavens tale ............................................................................................................. 178 Kirkehuset som ressurs ................................................................................................. 179 Prestegårdene i kulturlandskapet ................................................................................ 181 Urbane og rurale kulturlandskap etter reformasjonen ............................................ 182 Kulturlandskap og kulturmotstand .............................................................................. 185 Kapittel 7 Reformasjonen og utviklingen av en ny fattighjelp ............................................... 189 Aud V. Tønnessen Tiggerregulering og fattigforsorg ................................................................................. 190 Kontroll og offentlig innsamling ................................................................................... 192 Kall og arbeid ................................................................................................................... 193 Tigging, straff og disiplin ............................................................................................... 194 Hjemstavn som prinsipp ............................................................................................... 196 Moral og offentlig omsorg inn på 1800-tallet ........................................................... 199 Fremveksten av et kristelig sosialarbeid ..................................................................... 200 En voksende spenning mellom privat og offentlig fattigomsorg ............................ 202 Oppsummering ............................................................................................................... 205 Kapittel 8 «Her maatte Reformationen med Tvang indføres» – ............................................ 209 Reformasjonen i norske skolebøker Hallgeir Elstad: Historietolkinga ............................................................................................................... 210 Reformasjonen i den norske historieskrivinga ........................................................... 211 Luther og den tyske reformasjonen ............................................................................. 215 Luthers unge år ............................................................................................................... 218 Avlatshandelen ............................................................................................................... 220 Luther på riksdagen i Worms ....................................................................................... 222 Innføringa av reformasjonen i Noreg .......................................................................... 225 Dei lutherske prestane ................................................................................................... 228 «…en vildmandstid for Norge» ..................................................................................... 230 Den tyske reformasjonen versus den dansk-norske ................................................ 233 Alfabetisk oversikt over lære­bøkene som er nytta i denne ­undersøkinga ...... 239 Stikkordregister ............................................................................................................. 241

7


Innledning Tarald Rasmussen og Ola Tjørhom Den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet handlet i utgangspunktet om religion. Men religion var på denne tiden vevd sammen med politikk, rettspraksis, språk, utdanning og kultur på en helt annen måte enn i dag. Reformasjonen bidro derfor til dyptgripende og varige endringer på en rekke samfunnsområder. Denne boka har som mål å fortelle en bred historie om reformasjonen og vise at den berører langt mer enn bare teologi og kirkepolitikk. Det gjør forfatterne ved å trekke veksler på den omfattende forskningen som har skjedd på dette feltet de siste tiårene. En viktig del av denne forskningen er påvirket av det man ofte kaller «den kulturelle vendingen» innenfor humanistisk forskning. Denne vendingen har bidratt til økt tverrfaglig samarbeid mellom forskere som beskjeftiger seg med kulturhistorie, kirkehistorie og allmenn historie, og har skjerpet blikket for viktige sider ved fortellingen om reformasjonen. Reformasjonen er tidligere ofte blitt framstilt med stor vekt på brudd og diskontinuitet i forhold til perioden før den. Men de siste tiårenes forsk­ning har bidratt til å korrigere dette bildet. Flere forskere har utdypet og konkretisert sammenhenger mellom Luthers reformasjon og senmiddelalderske tradisjoner som nominalistisk skolastikk (via moderna), mystikk, humanisme og renessanse. På alle disse områdene finnes viktige kontinuitetslinjer fra sen­middel­ alder til reformasjon, og noen av disse linjene legger vi vekt på å fram i kapittel 1 og i kapittel 14. Middelalderens vestlige kristendom, som politisk sett var preget av imperietradisjoner og tok mål av seg til å styre hele verden, ble – i første omgang – erstattet av tre konkurrerende konfesjoner som på mange måter fikk næring av å stå i teologisk og politisk uforsonlig strid med hverandre. På paradoksalt vis lignet de imidlertid også på hverandre, både i måten å konstruere religiøs identitet på 9


innledning

og i deres politiske og kulturelle virkemidler. For å få øye på dette bredere møns­ teret av konfesjonalisering, er det viktig å se de protestantiske reforma­sjonene ved siden av historien om de katolske reformene, dette drøftes i kapittel 2 og 3. Skal man prøve å beskrive hva reformasjonen betydde for et bredere lag av folket, er det av sentral betydning å se nærmere på hvordan innhold og bruk av individuelle livsritualer (dåp, nattverd, ekteskap, begravelse) ble forandret i og med reformasjonen. Det samme gjelder spørsmål om hvordan kirken og kirkerommet ble omtolket og endret funksjon med reformasjonen. Slike perspektiver utdypes i kapittel 15 og 6. Å se reformasjonen i kontekst innebærer blant annet å undersøke dens virk­ nings­historie (dvs. hva den har betydd for kultur og samfunn i senere perioder) og dens resepsjonshistorie (dvs. hvordan den har blitt beskrevet og tolket i ettertid). Dette er også spørsmål som har opptatt forskningen de siste årene. Reformasjonen er en kompleks historie, som kan brukes til mye – og har vært brukt til mye. Et eksempel: Midt på 1800-tallet var Luther mange steder i Europa en frihetshelt, og et forbilde for dem som våget å tale den politiske makten midt imot. I dagens Norge er det kanskje like vanlig å forbinde Luther med et autoritært og statsdirigert religionssystem, som har mange problematiske sider. Virkningshistorien tar vi for oss ved å se på sammenhenger mellom protestantisk kristendom og den moderne nordiske velferdsstaten. En viktig side ved den såkalte «nordiske modellen», er den spesielle utformingen av velferdsstatene som er blitt etablert i vår del av Europa. Samtidig er det et sentralt kjennetegn ved den nordiske regionen at den mer ensidig enn noen annen del av verden har vært preget av protestantisk, luthersk kristendom. Forskere har følgelig stilt spørsmålet, som også vi stiller oss i kapittel 17: Finnes det dypere sammenhenger mellom lutherdommens historiske preging og framveksten av dagens nordiske velferdsmodell? Resepsjonshistorien tar vi for oss i kapittel 18 ved å se nærmere på hvordan reformasjonen er blitt framstilt i norske lærebøker i historie på 1800- og 1900-tallet; et stykke nybrottsarbeid i norsk sammenheng. Boka kombinerer en europeisk og en norsk/nordisk tilnærming til reformasjonen. Den grunnleggende fortellingen om reformasjonen (kapittel 11), dens forankring i senmiddelalderen og dens kontekst i femtenhundretallets konfesjonalisering av Vestens kristendom på 1500-tallet (kapittel 12 og 3), er en europeisk fortelling. I bidragene fra og med kapittel 4 festes blikket på den norske og nordiske reformasjonen og dens betydning for kultur og samfunn i denne delen av Europa. 10


Kapittel 1

En grunnfortelling om reformasjonen i Tyskland Tarald Rasmussen Reformasjonen startet i Tyskland. Og historien om reformasjonen i Det tyske rike har ofte vært basert på en enkel grunnfortelling. Her står Martin Luther i sentrum, og det er særlig to episoder som framheves som avgjørende: offentliggjøringen av de 95 tesene om avlaten 31. oktober 1517 og den modige opptredenen for riksdagen i Worms 18. april 1521, der Luther nektet å tilbakekalle sine teologiske synspunkter. («Her står jeg, jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg, Amen.») Fortsatt hører både Luther i Worms og kunngjøringen av avlatstesene i Wittenberg med til grunnfortellingen om reformasjonen. Men tolkningsrammene er blitt mer kompliserte. Man har de siste årene tonet ned kontrasten mellom reformasjon og middelalder. Luther er ikke bare en modig helt med tro på seg selv, en person som innvarsler en ny tid. Han er også et middelaldermenneske. Og mange av de grunnleggende endringene som kom med reformasjonen på det religiøse, politiske og kulturelle feltet, var dypt forankret i middelalderen. Kontrasten mellom senmiddelalder og reformasjon kan altså ikke tegnes så absolutt som man ofte har gjort det, både i historiske og i teologiske sammenhenger. Men fortsatt er det viktig å identifisere reformasjonen som starten på noe nytt, ikke bare på det teologiske og religiøse, men også på det sosiale og kulturelle feltet. Reformasjonen blir dermed enda mer enn før del av en stor og kompleks fortelling. Og måten den formidles på, preges ofte av hvem som forteller den, og ut fra hvilke interesser den blir fortalt. I dette kapitlet skal vi se på noen sentrale sammenhenger som har blitt framhevet i reformasjonsforskningen de siste par tiårene. Et viktig anliggende er å bidra til å redusere avstanden mellom historikernes og teologenes fortellinger. 11


kapittel 1

Fra gammelt av har de ofte vært nokså forskjellige, og disse forskjellene har åpenbart også hatt sammenheng med ulike tolkningsinteresser. Protestantiske teologer og kirkehistorikere har lagt vekt på å framstille reformasjonen i et positivt lys, til støtte for egen konfesjonell identitet. En del historikere, ikke minst i Norge, har hatt et mer grunnleggende religionskritisk utgangspunkt, hvor de har lagt hovedvekten på å beskrive sosiale og politiske endringer som reformasjonen førte med seg, uten å legge særlig vekt på den religiøse siden av saken. En viktig tendens i reformasjonsforskningen de siste årene har vært å bygge ned denne typen forskjeller og bygge bro mellom slike tolkningsregimer. Skal man forstå reformasjonens sosiale og politiske historie, må man også forstå den religiøse siden av saken. Og skal man forstå reformasjonen som religiøs endring, må man også forstå den sosiale og kulturelle konteksten. Samtidig oppdager man fort at også den religiøse siden av saken er så kompleks at den ofte kan være vanskelig å samordne med moderne konfesjonelle interesser.

Luther mot avlaten i Wittenberg, Luther mot makten i Worms Med avlatstesene i 1517 startet det offentlige oppgjøret med pavekirken. At Luther førte an i det nordlige Europas oppgjør med pavens innflytelse og maktmisbruk, er noe ikke bare protestantiske teologer har framhevet som epokegjørende. Også marxistisk historieskriving la vekt på dette som en viktig gevinst ved den tidlige reformasjonsbevegelsen. Allerede i 1518 satte kurien i Roma i gang en kjetterprosess mot Luther, og den endte med at han ble lyst i bann i januar 1521.1 Han var dermed utestengt fra det kirkelige fellesskapet, og det ble forbudt å trykke, eie og selge skriftene hans. Kirken satset dermed på å håndtere Luthers kritikk gjennom forbud og sensur, og på å kvitte seg med ham – slik man også tidligere hadde pleid å kvitte seg med kjettere. Den verdslige oppfølgingen av pavens kjetterdom var det keiseren som hadde ansvaret for, og denne ansvarsfordelingen lå fast fra middelalderen. Luther ble derfor i april 1521 innkalt til Det tysk-romerske rikets øverste politiske organ, riksdagen, som dette året var sammenkalt i Worms. Her fikk han en siste sjanse

1

12

Se Rasmussen, Tarald: Luther som kjetter, i: Hägg, Thomas: Kjetterne og kirken fra antikken til i dag, Oslo: Scandinavia Academic Press, 2008, s. 123–140; Reinhardt, Volker: Luther der Ketzer. Rom und die Reformation, München: Beck, 2016.


en grunnfortelling om reformasjonen i tyskland

til å tilbakekalle sine kjetterske meninger før han ble lyst fredløs. Som fredløs kunne hvem som helst ustraffet ta livet av ham. Men Luther ga ikke etter: Pavens bannbulle ble brent som uren utenfor byporten i Wittenberg i januar 1521. Og selv når han ble stilt til ansvar overfor keiser og fyrster på riksdagen, var Luthers standpunkt det samme. I sitt berømte svar i Worms 18. april 1521 avslo han å tilbakekalle det han hadde skrevet, med mindre han enten ut fra Den hellige skrift eller med klare og offentlige (fornufts-)argumenter ble overbevist om at han hadde tatt feil. Luther begrunnet i tillegg sin holdning ved å henvise til samvittigheten: Det er ikke tilrådelig for et menneske å handle mot sin samvittighet. De to episodene fra 31. oktober 1517 (slottskirkedøra i Wittenberg) og 18. april 1521 (svaret i Worms) står i sentrum for mange fortellinger om reformasjonen. Den første datoen og avlatstesene markerer starten på det kritiske oppgjøret med pavekirken og dens maktmisbruk, som hadde bidratt til å ødelegge kirken. Dette oppgjøret var forankret i Luthers rolle som universitetsprofessor. Universitetets kritiske og analytiske grunnprinsipper dannet basis for kritikken av pavekirken og dens utvekster. Denne kritikken ble skjerpet fram til 1521, da Luther for alvor konkluderte med at paven var den verste av alle kirkens fiender: Han var selve Antikrist, som ved tidenes ende skulle prøve å ødelegge kirken innenfra. Den andre datoen – i Worms – markerer det endelige bruddet. Her står Luther alene mot overmakten. Han har trosset pavens bannbulle, og nå trosser han også keiseren og riksdagen, vel vitende om at det kan koste ham livet. Likevel nekter han å bøye seg, og henviser til Bibelen, fornuften og samvittigheten. Han godtar ikke en bibeltolkning diktert av paven (som etter kirkens syn hadde øverste makt til å tolke Skriften), men vil med fornuftsargumenter overbevises om at hans egen bibeltolkning – den han baserer sin kritikk på – er feil. I Worms framstår Luther som en helt, han står alene mot makten uten å vike. Med den overhengende faren for henrettelse kunne man til og med si at han nærmer seg rollen som martyr. Og nettopp episoden i Worms er i mange framstillinger av reformasjonen blitt tolket som selve det nye startpunktet. Ofte hevdes det da at det ikke bare er den lutherske kirken og teologien som har sin start her. Kjernen i Luthers mot knyttes til det som er sentralt for hele nytiden: troen på enkeltmennesket og dets tillit til seg selv. Mennesket er ikke bare innordnet i en autoritetsstruktur og del av en stand. Det har en enorm kraft i seg selv. Og denne kraften demonstrerer Luther på forbilledlig måte i Worms. 13


kapittel 1

Hans romerske kritikere hadde i perioden mellom avlatstesene og innkallingen til Worms gjentatte ganger konfrontert ham med ett hovedargument: «Hvordan kan du være så overmodig og tro at du alene, en enkel munk fra Wittenberg, er den som har rett, og at hele den store romerske kirken, med pave og konsiler og en lang tradisjon, tar feil?» For svært mange var det slik sannhetsspørsmålet framsto først på 1500-tallet. Og det var også overfor disse holdningene at Luther måtte vinne fram og vinne gehør. Derfor har man i tysk historieskriving og historiefilosofi på 1800-tallet ofte sagt at hele nytiden starter her.2 Man mente at nytidens subjekt, det myndige og kritiske individ, første gang trådte fram på historiens scene i urhendelsen ved riksdagen i Worms.

Stikk av Lucas Cranach den eldre fra 1520, mens Luther fortsatt var munk, og mens reformasjonens drama var på sitt mest intense. Teksten i oversettelse: «Sjelens evige bilder bringer Luther selv til uttrykk, mens Lucas (Cranach) sin voks bare kan vise hans dødelige ansiktstrekk» Kilde: Wikimedia Commons.

2

14

En sentral representant for denne typen historieskriving var Leopold von Ranke, en av grunnleggerne av tysk historievitenskap. Et av hans hovedverk heter Deutsche Geschichte im Zeitalter der Reformation (6 bind, 1839–47). Ranke legger vekt på knytte Luthers reformasjon sammen med Tysklands politiske historie.


en grunnfortelling om reformasjonen i tyskland

Reformasjonen som kritisk bevegelse Via moderna Reformasjonen vant i sin første fase fotfeste fordi den var en kritisk bevegelse. Den lutherske reformasjonen var forankret ved et universitet, og universitetets kritiske diskurs var en nødvendig forutsetning for Luthers tidlige kirkekritikk. Denne kritiske diskursen hadde dype røtter i senmiddelalderen. For det ene var den forankret i skolastikken. Senmiddelalderens skolastikk var en spennende tankeverden, preget av en grunnleggende konkurranse mellom to tolkningsparadigmer: den gamle og den moderne vei (latin: via antiqua og via moderna). Den moderne vei gikk også ofte under navnet nominalismen.3 Nominalismen befattet seg minst like mye med filosofi som med teologi. Den satte ny fart i diskusjoner om forholdet mellom språk og virkelighet, mellom Gud og verden og mellom vilje og fornuft, for å nevne noen sentrale temaer. Den stilte radikale spørsmål, og ga radikale svar. På det europeiske kontinentet var det gjerne slik at et universitet i hovedsak hørte til den ene eller den andre retningen: enten til via antiqua eller til via moderna. Universiteter som Köln og Leipzig hørte til via antiqua, mens et nytt universitetet som Tübingen, eller det noe eldre Erfurt – der Luther hadde studert – soknet til via moderna. Især under innflytelse av reformasjonshistorikeren Heiko Augustinus Oberman (1930–2001) ble det sist på 1900-tallet gjennomført mye viktig forskning om forholdet mellom nominalisme og reformasjon,4 og man forsto da at gamle forestillinger på dette feltet måtte korrigeres: Reformasjonen vendte seg ikke bare (slik man pleide å si) kritisk mot skolastikken og dens lære om tro og gjerninger. Luther var også tydelig inspirert av den kritiske og radikale tenkemåten i den skolastiske tradisjonen som ofte går under navnet nominalismen. Blant annet gjaldt dette gudsforestillingen: Luthers guds­fore­ stil­ling var, som nominalistenes, radikal i den forstand at man mente Gud ikke kunne tenkes i forlengelsen av menneskelig fornuft, slik det hadde vært

3 4

Sml. Oberman, Heiko A.: The Harvest of Medieval Theology: Gabriel Biel and Late Medieval Nominalism, Cambridge: Harvard UP, 1963. Et standardverk om sammenhengen mellom reformasjon og nominalisme er Oberman, Heiko A.: Werden und Wertung der Reformation. Vom Wegestreit zum Glaubenskampf, Tübingen: Mohr 1977.

15

Profile for Cappelen Damm

Reformasjonen i nytt lys av Rasmussen og Tjørhom (red.): Utdrag  

Innholdsfortegnelse, innledning og kort utdrag fra Kapittel 1: En grunnfortelling om reformasjonen i Tyskland

Reformasjonen i nytt lys av Rasmussen og Tjørhom (red.): Utdrag  

Innholdsfortegnelse, innledning og kort utdrag fra Kapittel 1: En grunnfortelling om reformasjonen i Tyskland