Forord
Jeg ønsker å takke alle som har bistått i arbeidet med boka.
En stor takk til alle veteranene.
Takk til fagfolkene som har gitt meg gode innspill i arbeidet med forskjellige deler av boka: psykologspesialist Martin Bystad, psykologspesialist Mari de Flon Hetland, førsteamanuensis Gro Ramsdal, professor Brita Elvevåg, advokat Else-Marie Merckoll, seniorrådgiver Haaken Aschim og seniorrådgiver Ole Heintz. Eventuelle feil og mangler som måtte finnes i boka, er kun mine egne.
En takk rettes også til klinikere og forsvarsansatte som har diskutert temaet med meg, Paul og Trude for gjennomlesning og Helene K. Wynn, som har tegnet bokas forside og illustrasjonene av soldater og veteraner som innleder hvert kapittel.
Jeg vil til slutt takke redaksjonssjef Morten Y. Olsen og manusredaktør Tone Bergset i Cappelen Damm Akademisk for god bistand og veiledning og Det faglitterære fond for støtte.
Rolf Wynn
Denne boka dediseres til Lt. Commander George Wynn (1904–1982), Royal Navy (UK).
Mer enn 110 000 norske soldater har vært i utenlandstjeneste etter andre verdenskrig, i nyere tid flest i Libanon, på Balkan og i Afghanistan. Å delta i utenlandstjeneste innebærer en risiko for å bli skadet fysisk, skade andre, ta liv eller være vitne til død og lidelse hos andre. Blant veteranene har noen fått fysiske skader, men langt flere har fått psykiske skader. En rekke studier viser at et sted mellom 10 og 15 % av veteranene får psykiske plager og andre utfordringer. Dersom man også inkluderer veteranenes familie, venner og arbeidsplasser berører tematikken langt flere.
Begrepet «veteran» er ikke entydig, men vil i denne boka brukes primært til å omtale personer som har deltatt i internasjonale militære operasjoner, eller «intops» (Forsvaret, 2023a). Mange veteraner med psykiske plager opplever at de ikke får den oppfølging og behandling de har behov for.
Fastlege, spesialisthelsetjeneste, Forsvarets egne behandlingsinstanser, Nav og Statens Pensjonskasse (SPK) er noen av de tjenestene som veteraner med psykiske plager kan ha bruk for. Mange hjelpere har for lite kunnskap om de belastninger som en del veteraner har gjennomgått i intops, og hvilke psykiske plager det kan medføre. Den hjelpen som tilbys veteraner fra Forsvaret og det sivile hjelpeapparatet, er dessverre ofte ikke så godt koordinert (Forsvarsdepartementet, 2014; Riksrevisjonen, 2014). Det er politisk bestemt at veteranene skal ha et imøtekommende, kompetent og helhetlig helsetilbud (Forsvarsdepartementet, 2010).
I stortingsmeldingen Også vi når det blir krevet (Meld. St. 15, 2019–2020) påpekes det et behov for ny forskning på veteranrelaterte spørsmål, blant annet om psykisk helse i ulike veterangrupper. En forutsetning for at det startes opp nye forskningsprosjekter på dette feltet, er at nåværende og kommende helsepersonell kjenner til de utfordringer som mange veteraner står overfor.
Denne boka gir en oversikt over kunnskapen om psykiske skader hos veteraner. Perspektivet til hjelperne og til veteranene selv forsøkes kombinert. I tillegg til det kliniske perspektivet vektlegges praktisk informasjon, for eksempel om hvor man kan få behandling og støtte. Boka vil kunne brukes i flere utdanninger, slik som på medisinstudiet, psykologistudiet eller masterutdanninger i psykisk helsearbeid. Boka er aktuell for behandlere i psykisk helsevern, ansatte i sosialtjeneste/Nav og ikke minst nåværende og tidligere ansatte i Forsvaret, soldater/veteraner og deres familier.
Selv om flyktninger fra krig og konflikt ikke er hovedtema for boka, vil nok en del av bokas innhold også være relevant for fagfolk som jobber med denne gruppen. Folk som er på flukt fra konfliktområder, vil ofte ha krigs-
erfaringer som til dels ligner på veteraners erfaringer, selv om det også vil være vesentlige forskjeller mellom gruppene.
Boka setter i kapittel 2 temaet i et historisk perspektiv, og i kapittel 3 introduseres krigssonene hvor de fleste norske intops-soldatene har deltatt.
I dette kapittelet beskrives også funn fra undersøkelser om forekomsten av psykiske plager hos veteraner i Norge, og dette sammenholdes med kunnskap om psykiske plager hos veteraner i noen andre land. Posttraumatiske plager og PTSD-diagnosen omtales i kapittel 4. Her gjennomgås også diagnosekriterier, forskjellige årsaker til PTSD, psykiatrisk samsykelighet hos personer med PTSD og dessuten hvordan tilstanden kan utredes.
I kapittel 5 diskuteres generelle prinsipper for behandling av posttraumatiske plager og hvordan de forskjellige delene av hjelpeapparatet, inkludert fastleger, spesialisthelsetjenesten og Forsvaret, kan bistå personer som har slike plager. I kapittel 6 diskuteres samtaleterapi for posttraumatiske plager, og to dokumentert effektive terapiformer ved PTSD introduseres, nemlig kognitiv terapi og EMDR. Mange med posttraumatiske plager bruker medisiner som en del av behandlingen, og i kapittel 7 diskuteres både forskjellige medikamenter og annen biologisk behandling som kan være aktuell for noen. I kapittel 8 nevnes andre kilder til støtte og hjelp for veteraner, slik som veteranorganisasjonene, og her gjennomgås også de økonomiske støtteordningene for skadde veteraner.
I boka er det tatt med noen eksempler, kalt «vignetter». Hensikten med vignettene er å illustrere forskjellige aspekter ved posttraumatiske plager og behandlingen av disse hos veteraner. Vignettene er fiktive, men er inspirert av ekte historier. Mange veteraner kan kanskje kjenne seg igjen i vignettene, selv om deres egne erfaringer vil være forskjellige i større eller mindre grad. Forfatteren er professor i psykiatri, leder av forskningsgruppe psykiatri ved UiT og er opptatt av både forskning og utdanning. Denne boka springer ut fra en spesiell klinisk interesse som undertegnede har for veteraner. Samtidig er mange av problemstillingene overførbare til andre grupper pasienter, slik som det beskrives blant annet i kapittelet om PTSD (kapittel 4).