Innhold Forord......................................................................................................................... 9 Dina von Heimburg & Ottar Ness Perspektiver på livsmestring i skolen ................................................................... 9 Redaktørenes forord............................................................................................... 13 Kapittel 1 Innledning ................................................................................................................. 16 Kapittel 2 Prestasjonspresset – et individuelt eller kollektivt ansvar? ......................... 23 Marit Uthus Innledning ................................................................................................................. 23 Fra «enten-eller» til «både-og»? ........................................................................... 24 Prestasjonspress som kollektivt fenomen ........................................................... 25 Prestasjonspress og psykiske helseplager .......................................................... 26 Prestasjonspress og psykiske helseplager i skolen ............................................ 28 Prestasjonspress og marginalisering av sårbare elevgrupper i skolen .......... 31 Det kollektive ansvaret ........................................................................................... 33 Det individuelle ansvaret ........................................................................................ 37 Avslutning ................................................................................................................. 40 Kapittel 3 Gode lærer–elev-relasjoner: En tilnærming til temaet livsmestring i skolen? .............................................. 48 Torill Moen Innledning ................................................................................................................. 48 Studiens bakgrunn og teoretiske fundament ..................................................... 50 Bakgrunn ............................................................................................................ 50
5
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 5
26/06/2020 13:07
innhold
Teoretisk fundament ........................................................................................ 52 Empiri og analyse ..................................................................................................... 55 Dialogen ............................................................................................................. 55 Analyse .............................................................................................................. 57 Avslutning ................................................................................................................. 60 Kapittel 4 Relasjonell kapasitetsbygging for samskaping ............................................... 65 Camilla Fikse Innledning ................................................................................................................. 65 Hvorfor økt fokus på relasjonelle ferdigheter – kapasitetsbygging for samskaping? .................................................................. 67 Byggeklosser for relasjonell kapasitet .................................................................. 70 Fundament for byggeklossene................................................................ 71 Anerkjennende relasjon til oss selv og hverandre............................... 73 Perspektivbevissthet og dialog................................................................ 75 Lytting og mikroferdigheter..................................................................... 80 Lyttingens ulike nivå.................................................................................. 82 Indre lytting................................................................................................. 82 Fokusert lytting.......................................................................................... 83 Helhetlig lytting – følelser som gaver og kroppen som potensiell kilde til forståelse av oss selv og andre...................... 83 Hva kan hindre vår lytting?...................................................................... 87 Avslutning ................................................................................................................. 90 Kapittel 5 Bevissthet – hva er det og hvordan forme den ................................................ 95 Bjørn Grinde Innledning ................................................................................................................. 95 Et biologisk perspektiv ............................................................................................ 95 Bevissthetens mange ansikter ............................................................................... 96 Nervesystemenes opprinnelse .............................................................................. 98 Likheten med en mobiltelefon ............................................................................... 99 Når oppsto bevisste organismer? ......................................................................... 100 Vi er mye mer ........................................................................................................... 102 En tvilsom egenskap? .............................................................................................. 102 Var det en suksess? ................................................................................................. 103 Det nevrobiologiske korrelat .................................................................................. 103 Det tar tid .................................................................................................................. 105
6
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 6
26/06/2020 13:07
innhold
Ubevisste prosesser og underbevissthet ............................................................ 107 Mental helse ............................................................................................................. 108 Følelser på godt og vondt ....................................................................................... 108 Utenfor din kontroll? ............................................................................................... 110 En slags muskel ........................................................................................................ 110 Der skoen trykker ..................................................................................................... 111 Hjernetrim ................................................................................................................. 112 Trening gjør mester ................................................................................................. 114 Arv og miljø .............................................................................................................. 115 Livslykke .................................................................................................................... 115 Kapittel 6 Mindfulness ............................................................................................................. 119 Gunvor Marie Dyrdal Innledning ................................................................................................................. 119 Hvorfor og hvordan bruke mindfulness som en tilnærming i livsmestring .... 119 Livsmestring: å mestre livet ................................................................................... 121 Hva er mindfulness – og hva er det ikke .............................................................. 122 Holdninger i mindfulness ................................................................................ 123 Meditasjon versus mindfulness: er det det samme? Myter og misforståelser .... 126 Myter og misforståelser .................................................................................. 126 Kort bakgrunn ........................................................................................................... 128 Trening i mindfulness: hvorfor og hvordan .......................................................... 130 Er mindfulness alltid bra? Et kritisk blikk ............................................................. 131 Virkning og effekt av mindfulness ........................................................................ 133 Avslutning ................................................................................................................. 135 Kapittel 7 Mestringsmedisin: Lære å regulere stress og oppmerksomhet .................. 141 Audun Myskja Innledning ................................................................................................................. 141 Salutogenese: en modell for mestring ................................................................. 142 Salutogene tilnærminger i skolen ......................................................................... 144 Det autonome nervesystemet – nøkkelen til kroppens regulering ................. 145 Når vi blir overveldet: Hva skjer? Hva kan vi gjøre? .......................................... 148 Vagusnerven – en nøkkel til helse og indre ro .................................................... 149 Den tredelte hjernen ............................................................................................... 151 Egenomsorg – øvelser ............................................................................................. 152 Musikkbasert miljøbehandling i et mestringsperspektiv ................................. 155
7
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 7
26/06/2020 13:07
innhold
Bevisst pust – et verktøy for skolen ...................................................................... 158 Avslutning ................................................................................................................. 162 Kapittel 8 Friluftsliv, naturnærvær og livsmestring: en økofilosofisk tilnærming til livsveiledning i friluft .................................... 167 Per Ingvar Haukeland Innledning ................................................................................................................. 167 Framgangsmåte ....................................................................................................... 168 En økofilosofisk tilnærming ................................................................................... 169 Situasjonens alvor ................................................................................................... 170 Livsmestring: en begrepsanalyse .......................................................................... 173 Forskning på livsmestring ...................................................................................... 175 Livsmestring i livets landskap ................................................................................ 178 Livsveiledning i friluft .............................................................................................. 183 Oppmerksomt naturnærvær ................................................................................. 187 Avslutning ................................................................................................................. 191 Kapittel 9 Tiden er moden, livsmestring skal inn på timeplanen! .................................. 195 Anne Torhild Klomsten Innledning ................................................................................................................. 195 Trondheimsprosjektet ...................................................................................... 197 Undervisning i UPS .......................................................................................... 197 Forskningen ............................................................................................................... 198 Spørreskjemaundersøkelsen .......................................................................... 198 Spørreskjema .................................................................................................... 198 Resultater og drøfting av resultater .............................................................. 199 Kunnskap om psykisk helse og mestring ..................................................... 200 Psykiske plager ................................................................................................. 202 UPS – et fag som elever liker godt ........................................................................ 204 Populære tema .................................................................................................. 206 Det viktigste elever har lært i UPS ................................................................ 207 Elevenes innspill til undervisning i livsmestring ......................................... 209 Hvem skal undervise i livsmestring? ............................................................ 210 Avslutning ................................................................................................................. 211 Forfatteromtaler...................................................................................................... 217
8
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 8
26/06/2020 13:07
Forord Dina von Heimburg, Ph.d.-stipendiat ved Nord Universitet, folkehelsekoordinator Levanger Kommune og Ottar Ness, Professor i rådgivningsvitenskap, NTNU, professor 2 i psykisk helsearbeid, Universitetet i Sørøst-Norge
Perspektiver på livsmestring i skolen Med fagfornyelsen har livsmestring blitt et begrep som har fått mye oppmerksomhet. Mange prøver å fylle det med innhold og praksiser. Noen er begeistret og ser på begrepet som en måte å kunne fokusere mer på hvordan enkeltmennesker skal mestre livet, andre er mer skeptiske og setter spørsmålstegn ved at dette i det hele tatt har noe med skole å gjøre. Flere påpeker derimot at livsmestring alltid har vært skolens fremste oppdrag og uløselig knyttet til å bli dannet til et «gagns menneske», som det en gang het i tidligere læreplaner. At livsmestring har kommet som et nytt begrep inn i skolekonteksten, betyr ikke at det ikke har vært der tidligere. Skoler og lærere, i samspill med andre oppvekstarenaer, har alltid vært viktige for barn og unges utvikling og livskvalitet på kort og lang sikt. Likevel er begrepet livsmestring og innholdet i den nye læreplanen aktualisert ved de samfunns- og folkehelseproblemer som de er rettet mot å løse. Denne boken er derfor et kjærkomment bidrag til å fylle fagfornyelsen og det nye læreplanverket med et kunnskapsbasert innhold. Det finnes mye kunnskap om at det lønner seg å investere i mennesker, og i livsløp der folk kan utvikle sitt potensial med mulighet til å delta i samfunnslivet. Økonomen James Heckmann vant nobelprisen i økonomi fordi han kunne tydelig påvise at det lønner seg å investere i mennesker og deres levekår så tidlig som overhodet mulig i livsløpet. Samfunnsmedisineren Peter Hjort definerte helse som å mestre livets uunngåelige vanske9
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 9
26/06/2020 13:07
forord
ligheter og hverdagens krav, som også godt kan beskrive et perspektiv på livsmestring. FN og Verdens helseorganisasjon påpeker at god psykisk helse ikke er det samme som fravær av psykiske plager og lidelser. Det handler om et politisk, psykososialt og økonomisk miljø som gjør at individer og grupper kan leve et verdig liv, med de samme rettighetene som andre, der alle kan få utfoldet sitt potensial. Helse og livskvalitet påvirkes av sosiale og økonomiske leveforhold, der utdanning, yrke og inntekt spiller en stor rolle. På individnivå er det selvsagt store variasjoner, men når vi ser på gjennomsnitt og fordeling, er det en tydelig trend. OECD-rapporter og nasjonal statistikk viser at en av ti norske ungdommer dyttes ut av samfunnet i det som kalles «utenforskap», og ikke deltar aktivt i utdanning, opplæring, arbeid eller øvrig samfunnsliv. Tallet er økende. Dette er både et etisk og et samfunnsøkonomisk problem som krever strategier og virkemidler både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Ungdata har i mange år fulgt barn og unges livs- og oppvekstbetingelser. Undersøkelsene viser at ungdom i Norge stort sett har det bra, de lever et aktivt liv der de bruker tid på sosiale medier, dataspill, trening, organiserte fritidsaktiviteter, skolearbeid og det å være med venner. Flertallet rapporterer om god fysisk og psykisk helse, og de fleste er optimistiske med tanke på egen framtid. Samtidig viser Ungdata, så vel som andre undersøkelser, at det er systematiske forskjeller knyttet til hvordan ungdom med ulik sosial bakgrunn har det, hva de driver med i fritida, samt hvordan de mestrer skolehverdagen og livet for øvrig. Samtidig viser nyere undersøkelser at økningen av psykiske vansker hos barn og unge ikke kan forklares kun ved sosiale ulikheter. Disse undersøkelsene viser at ungdomskulturer og samfunnstrender synes å slå ut som opplevd sosialt press på mange livsområder, ensomhet og stress, som gir negative konsekvenser for psykisk helse. Livsmestring er derfor mer aktuelt nå enn noen gang. I denne boken knyttes livsmestring blant annet til en forståelse av helse og livskvalitet som bygger på teorier om salutogenese. Salutogenese betyr «helsens opprinnelse». Dette perspektivet inviterer til et hovedfokus på ressurser som gjør livet begripelig, håndterbart og meningsfylt, og som gir mennesker en opplevelse av sammenheng i tilværelsen. Dette gir et innhold i livsmestring som at livet ikke er bare noe som skal mestres individuelt, men at livsmestring også avhenger av ressurser i sosiale fellesskaper og det 10
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 10
26/06/2020 13:07
forord
øvrige samfunnet. Det å tilhøre et fellesskap er et grunnleggende behov for mennesker. Når vi opplever å tilhøre et meningsfylt fellesskap, der vi kan få og gi støtte til andre, er vi lykkeligere og mestrer livet bedre, tåler kriser og belastninger bedre og blir sjeldnere syke og tåler sykdom bedre. Derfor er vi glade for at boken fremhever et fokus på at livsmestring må sees i sammenheng med utviklingen av barn og unges øvrige oppvekstbetingelser. Skolen er en arena der mennesker møtes. Her møtes barn og unge og skaper viktige relasjoner til jevnaldrende og voksenpersoner. NOVA-forskeren Christer Hyggen påpekte i rapporten «Unge utenfor utdanning og arbeid – utfordringer og løsninger» fra 2015 at barn og unge ikke møter systemer – de møter mennesker. Disse enkeltmenneskene (ofte navngitte) har en avgjørende rolle for at barn og unge skal mestre livet, fullføre utdanningsløpet og delta i arbeidslivet. Dette er en viktig innsikt som boken tar tak i. Fokuset på folkehelse og livsmestring i fagfornyelsen og den nye læreplanen henger naturlig sammen med de andre tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap. Det er behov for et mangfold av tilnærminger til å skape livsmestring og muligheter for et godt liv. Denne boken samler et slikt mangfold og omtaler flere sentrale temaer for å styrke lærernes og skolers arbeid med livsmestring; prestasjonspress, relasjoner mellom lærere og elever, personlig og relasjonell kapasitetsbygging, biologiske perspektiver ved hjernetrim for bedre psykisk helse, mindfulness, «mestringsmedisin» og salutogenese, økofilosofisk perspektiv for at mennesker og miljø skal blomstre, og psykisk helse og livsmestring i skolen. Gjennom dette mangfoldet vil det å lese denne boken styrke skolens oppdrag som fellesskaper, samfunnsbygger og demokratisk arena. Boken er dermed et viktig bidrag til å støtte lærernes personlige og kollektive kapasitet til å styrke barn og unges evne til å mestre og nyte livet. Trondheim, juni, 2020 Dina von Heimburg og Ottar Ness
11
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 11
26/06/2020 13:07
Kapittel 2
Prestasjonspresset – et individuelt eller kollektivt ansvar? Marit Uthus, Førsteamanuensis, Institutt for lærerutdanning, NTNU
Innledning Den faglige diskursen omkring prestasjonspress, barn og unge og psykiske helseplager har lenge vært preget av ulike oppfatninger og meningsbrytinger, og tidvis gis det inntrykk av at temaet har flere spørsmål enn svar: Er prestasjonspresset reelt? Kan den storslåtte satsingen på folkehelse og livsmestring i skolen vise seg feilslått? Eller hvis prestasjonspresset er reelt, er det da riktig å rette tiltakene mot barn og unge selv, på et individuelt plan? Burde man ikke heller endre de systemene disse er en del av, slik at de ikke utsettes for det usunne presset? I dette kapittelet er temaet nettopp prestasjonspresset som preger den samtiden vi lever i; hvor kommer det fra, hvordan påvirkes vi av det, og hva kan vi gjøre med det? Det blir vist til at svarene på disse spørsmålene kommer an på hvor man retter blikket, og at tiden derfor er moden for å se tematikken i mere helhetlige perspektiv. Prestasjonspresset angår både barn og unge, den samtiden de vokser opp i – og de arenaene som de oppholder seg på, som barnehager og skoler. En slik helhetlig tilnærming kan være nyttig for myndighetene som forvalter disse arenaene, til å ikke sette inn ensidige, eller begrensende tiltak. Det kan også hjelpe profesjonsutøvere som befinner seg på disse arenaene, til en økt bevissthet om at de har innflytelse på flere plan 23
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 23
26/06/2020 13:07
kapittel 2
på samme tid: På den ene siden kan de støtte barn og unge til å tåle livet, også når det er utfordrende. På den andre siden kan de benytte sine handlingsrom og bidra til at det usunne prestasjonspresset i barnehager og skoler reduseres. Dermed er utgangspunktet for kapittelet en ide om at komplekse forhold krever komplekse løsninger. Heller enn å tenke at svaret ligger på enten et individuelt eller et kollektivt plan, utledes et argument om både-og.
Fra «enten-eller» til «både-og»? Hvor kommer det egentlig fra, presset om prestasjon? Som nevnt har dette vært tema i den faglige diskursen her i landet over en tid allerede, og ulike stemmer har inntatt ulike perspektiv, eller «blikk»» i forsøk på å besvare spørsmålet (Klomsten, 2017; Madsen, 2018; Uthus, 2017c). Hvis vi retter blikket mot dagens ungdom, den mye omtalte «generasjon prestasjon» (Madsen, 2018), vises det til at prestasjonspresset har sitt opphav i akkurat denne ene generasjonen unge; de er «barn av sin samtid» og mere opptatt av å prestere enn det tidligere generasjoner unge var, og de er således også er mere plaget med stress. Med dette følger gjerne en oppfordring til de unge om å senke lista og bli mere fornøyde med seg selv, som de er. Videre kan man sette inn tiltak med den hensikt å lære dem strategier for å håndtere det indre stresset, som for eksempel ved å innføre mindfulness i skolen, slik Dyrdal skriver om i kapittel 6. Dette vil da være tiltak ment å ruste de unge til å ta et individuelt ansvar for prestasjonspresset. Samtidig, hvis vi lar blikket hvile på de unge og hvordan de skal hjelpe seg selv stilt overfor et usunt prestasjonspress, så kan det hende at vi går glipp av viktige nyanser hva angår dette presset, hvor det kommer fra og hva å gjøre med det. Derfor er det på sin plass også å løfte blikket, og se prestasjonspresset i lys av det kapital- og konkurransebaserte samfunnet de unge vokser opp i (Sassen, 2014; Baker, 2014). Først når vi ser på prestasjonspresset som et kollektivt fenomen, blir det klart at ansvaret for å gjøre noe med det må ligge på et kollektivt plan. Ja, for hvis det er slik at de unge blir utsatt for et usunt press på de arenaene der de oppholder seg, så er det vel mere hensiktsmessig at myndighetene tar grep om disse arenaene og reduserer det usunne presset, heller enn å skyve ansvaret over på de unge selv? Eller er det så enkelt? 24
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 24
26/06/2020 13:07
prestasjonspresset – et individuelt eller kollektivt ansvar?
Hvis vi ser for oss at myndighetene faktisk tar nye grep om barnehager og skoler og eliminerer det usunne presset om prestasjon, er ikke da barn og unge likevel tjent med å kunne ta grep i eget liv, på en måte som gir god helse og livsmestring? Hva om vi velger å se press som et universelt fenomen løsrevet fra tid og sted? For eksempel i form av utfordrende livsvilkår, sykdom eller ulykker? Som at alle mennesker, til enhver tid, lever livet både på godt og vondt? Ville ikke det utlede et argument om at barn og unge fortsatt vil være tjent med å håndtere det som blir «vondt», på et individuelt plan?
Prestasjonspress som kollektivt fenomen Det er mulig at prestasjonspresset i vår samtid får for mye oppmerksomhet, både av fagfolk og i media, og at dette bidrar til at kommende generasjoner barn og unge vokser opp nærmest med en forutbestemt identitet som en belastet generasjon, slik enkelte viser til (Madsen, 2018; Nordtug & Engelsrud, 2016). Samtidig er tilgangen til forskning som bekrefter prestasjonspresset og ulike konsekvenser av dette stor, noe som vil være et sentralt tema for dette kapittelet. Ifølge den amerikanske samfunnsforskeren Saskia Sassen (2014) må prestasjonspresset ses i lys av utviklingen av det moderne samfunnet. Mens det etter andre verdenskrig sto helt sentralt å utvikle velferdsstaten og bringe mennesker inn i fellesskapene, har samfunnssystemene blitt stadig mer internasjonalisert, komplekse og styrt av kapital, noe som ifølge Sassen fører til at mennesker i økende grad kastes ut av fellesskapene. Denne motsatte effekten «expolusion» forklarer Sassen med nasjoners streben etter å holde tritt på det globale markedet, der det stilles økte krav til enkeltindividet om effektivitet og konkurransedyktighet. Den som ikke innfrir, havner utenfor. Når nasjoner konkurrerer på et internasjonalt marked, blir utdanning helt avgjørende for å sikre velferd og levestandard. Dermed, som et paradoks, blir presset hardest i skolen, der barn og unge oppholder seg. I tråd med dette beskriver sosiologen David Baker (2014) dagens samfunn som det skolerte samfunn. Med det mener han at kunnskap gjennom utdanning har blitt helt sentralt i menneskenes liv, som forutsetning for å ta del i 25
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 25
26/06/2020 13:07
kapittel 2
yrkeslivet og derigjennom i samfunnslivet i sin helhet. Av alle prestasjoner som er viktig for unge mennesker i vår tid, er prestasjon i form av utdanning den aller viktigste. Det å ta utdanning anses som å investere verdifull kapital i egen fremtid, og er i sin ytterste konsekvens den eneste veien til frihet. Paradoksalt nok blir utdanning derfor også en tvangstrøye. Enten så lykkes du, eller så gjør du det ikke. Dermed vokser samtidens barn og unge opp i det som kan karakteriseres som et risikosamfunn (Giddens, 1991). Jo mer komplekst, uforutsigbart og risikofylt livet oppleves, og jo mer det er opp til den enkelte å håndtere dette, jo større er risikoen for å mislykkes. Ikke bare må de skape sin egen identitet, de må også håndtere livet på egen hånd. Mislykkes de, har de seg selv å takke, som sin egen «ulykkes» smed. Barn og unge kan altså vokse opp med nære relasjoner til sine foreldre og god omsorg (Bakken, 2019), noe som isolert sett vil ha betydning for deres psykiske helse (Dahl & Ottosen, 2018), men risikosamfunnet er der fortsatt. Og altså, siden prestasjonspresset er størst i skolen, er det sannsynlig at de fanger opp signaler nettopp om hvor avgjørende utdanning er, for deres muligheter i fremtiden. Dermed vil mange leve med en vedvarende følelse av usikkerhet knyttet til om de har det som skal til for å lykkes gjennom utdanningsløpet, en usikkerhet som over tid kan arte seg som psykiske helseplager, slik forskningen bekrefter (Bakken, 2019).
Prestasjonspress og psykiske helseplager Selv om det er vel dokumentert at dagens ungdomsgenerasjon lever et godt liv (Bakken, 2018, Folkehelseinstituttet, 2018), viser like fullt nyere forskning at mange har psykiske helseplager. I 2009 kom den første omfattende rapporten om psykiske helseplager her i landet (Mykletun, Knudsen & Mathiesen, 2009), og det ble klart at 15–20 prosent av barn og unge hadde nedsatt funksjon på grunn av psykiske helseproblemer, der angst, depresjon og atferdsproblemer forekom hyppigst. Noen år senere ble det vist til at så mye som hver tredje 16-åring ville oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av barneårene (Folkehelseinstituttet, 2014), og det ble påpekt at dette måtte forstås som et stort helseproblem for samfunnet. Også for de minste barna gir forskningen grunn til en viss uro, da 7 prosent av norske 4-åringer har psykiske plager, enten i form av atferdsvansker eller emosjonelle pro26
101442 GRMAT Perspektiver paa livsmestring i skolen 200101.indd 26
26/06/2020 13:07