Page 1


Rolf B. Fasting (redaktør)

Pedagogisk systemarbeid: endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen og i PP-tjenesten

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 3

20/11/2017 08:59


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-56730-9 1. utgave, 1. opplag 2018 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Anna Salander Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 4

20/11/2017 08:59


Forord Informasjons- og kunnskapssamfunnet utfordrer forståelsen av hvordan læring foregår, og av hva som er god pedagogikk. Samtidig kommer det stadig rapporter og evalueringer som tar for seg nye sider ved skolen og opplæringen. Rapportene og evalueringene gir utvidet innsikt i skolens indre liv og i opplæringens funksjoner og resultater. Det bildet som tegner seg, viser en skole som på mange måter er i endring, men der det på enkelte områder synes å være begrenset bevegelse. I særlig grad gjelder dette hvordan prinsippene om inkludering og tilpasset opplæring håndteres i skolen. Situasjonen tilsier behov for mer gjennomgående og systematiske tilnærminger for at vi skal kunne nærme oss målet om en inkluderende skole. Med denne vitenskapelige antologien håper vi at lærere, ledere, skoleeiere, PP-rådgivere og forskere retter økt oppmerksomhet mot kompetanse og organisasjonsutvikling for å kunne realisere skolens samfunnsmandat og visjonen om en god og læringsfremmende opplæring for alle elever. Vi ønsker å dele vår forskning, våre erfaringer og perspektiver som grunnlag for lokalt initiert endrings- og organisasjonsutvikling. Antologien er utviklet gjennom en mental og praktisk reise sammen med kolleger og rådgivere i den pedagogisk-psykologiske tjenesten. Samarbeidet har gjort det mulig å få innblikk i et utvalg praksisnære eksempler på endringsarbeider. Eksemplene synliggjør ulike utfordringer og tilnærminger til arbeidet med å forme en inkluderende opplæring for elever som sliter i møte med skolen. Arbeidet med antologien er støttet av Seksjon for oppdragsadministrasjon, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg ønsker å takke alle som har bidratt til å realisere prosjektet. Først og fremst vil jeg takke de PP-rådgiverne som er medforfattere i antologien. Uten disse bidragene hadde ikke antologien blitt til. En spesiell takk går til medforfatter Paul Robert Sundar som med sitt analytiske blikk har vært en uvurderlig­

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 5

20/11/2017 08:59


6  forord samarbeidspartner i skriveprosessen. Jeg håper at antologien skaper engasjement og gir inspirasjon til ansatte i skolesektoren og i PP-tjenesten og til forskere som ønsker å gjøre en forskjell med henblikk på å skape en mer inkluderende skole. Tiden vil vise om vi har lykkes med å skape et hjelpemiddel for forskning og organisasjonsutvikling i skolen og i PP-tjenesten. Oslo Oktober, 2017, Rolf Bjarne Fasting (rolf.fasting@hioa.no)

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 6

20/11/2017 08:59


Innhold Forord................................................................................................................................. 5

Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID ................................................................... 13 Kapittel 1 Introduksjon ..................................................................................................................... 15 Rolf B. Fasting og Paul R. Sundar Pedagogisk systemarbeid – en god opplæring for alle elever ............................... 17 Samarbeid om forbedring ......................................................................................... 18 En forskende tilnærming til organisasjonsutvikling og endringsarbeid ................ 20 Individ og system ....................................................................................................... 21 Antologiens oppbygging og innhold ................................................................................ 22 Del 1: Teoretiske perspektiver og tilnærminger ved pedagogisk systemarbeid ... 22 Del 2: Praktisk pedagogisk systemarbeid ................................................................ 23 Et framoverblikk ......................................................................................................... 25 Med refleksjon som verktøy ..................................................................................... 25 Referanser............................................................................................................................ 25

Kapittel 2 PP-tjenesten og kompetanse- og organisasjons­utvikling i skolen ..................... 27 Rolf B. Fasting og Paul R. Sundar Kunnskapsløftet – et tapt mulighetsrom? ............................................................... 29 Noen historiske trekk ................................................................................................. 31 Perspektiver på opplæringen for elever med særlige behov ................................. 35 Pedagogisk systemarbeid ................................................................................................. 36 Kompetanseutvikling i en lærende organisasjon .................................................... 39 Referanser............................................................................................................................ 40

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 7

20/11/2017 08:59


8  innhold Kapittel 3 Kultur for endring og organisasjonsutvikling .......................................................... 45 Rolf B. Fasting Skolekultur ......................................................................................................................... 45 En korpsånd for samhandling og utvikling .............................................................. 48 Ledere som kulturelle arkitekter ............................................................................... 51 Skolekultur som profesjonell kapital ............................................................................... 52 Implisitt eller eksplisitt kunnskap ............................................................................. 54 Evidens ........................................................................................................................ 54 En skolekultur for kompetanse- og organisasjonsutvikling ........................................... 56 Samarbeid om en bedre opplæring .......................................................................... 58 Referanser............................................................................................................................ 59

Kapittel 4 Tolkningsfellesskap ....................................................................................................... 62 Rolf B. Fasting Forutsetninger for endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen ......................... 63 Faglig og relasjonell tillit som merkevare ................................................................ 64 En artikulert hverdagspraksis ................................................................................... 66 Et flerdimensjonalt forståelsesgrunnlag .................................................................. 67 Tolkningsfellesskap – et utgangspunkt for pedagogisk systemarbeid ......................... 69 Referanser............................................................................................................................ 70

Kapittel 5 Et forskende fellesskap ................................................................................................. 73 Rolf B. Fasting Strategier ved endringsarbeid og organisasjonsutvikling ...................................... 73 Aksjonsforskning – grunnleggende forutsetninger og antakelser ................................ 77 Forskning som en undersøkende arbeidsform ........................................................ 78 Retninger innen aksjonsforskningstradisjonen ....................................................... 79 Aksjonslæring og aksjonsforskning ......................................................................... 81 Aksjonsforskning versus tradisjonell forskning ...................................................... 82 Etiske betraktninger .......................................................................................................... 85 Referanser............................................................................................................................ 86

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 8

20/11/2017 08:59


innhold  9

Kapittel 6 Pedagogisk aksjonsforskning ...................................................................................... 88 Rolf B. Fasting Innfallsvinkler til pedagogisk aksjonsforskning .............................................................. 90 Aksjonssløyfen .................................................................................................................. 91 Nå-situasjonen ........................................................................................................... 92 Analyse og tolkning ................................................................................................... 95 Plan for ny praksis ...................................................................................................... 96 Aksjon og handling .................................................................................................... 97 Refleksjon, analyse og tolkning – justering og ny syklus ........................................ 99 Medvirkning – eierforhold og forbedring ........................................................................ 100 Referanser............................................................................................................................ 101

Kapittel 7 PP-rådgiveren – en endringsagent ............................................................................. 103 Paul R. Sundar Verdiforankring .......................................................................................................... 104 Roller og posisjoner ................................................................................................... 106 Makt og profesjonalitet ............................................................................................. 107 Endringsagenten som påvirker ................................................................................. 108 Tillit ............................................................................................................................. 111 Endringsagenten og organisasjonskulturen ............................................................ 112 Avslutning ................................................................................................................... 113 Referanser............................................................................................................................ 114

Del 2 PRAKTISK PEDAGOGISK SYSTEMARBEID ...................................................... 117 Kapittel 8 Pedagogisk systemarbeid ved bruk av pedagogisk analyse ................................ 119 Hege Knudsmoen, Ellen Nesset Mælan og Gro Løken Bakgrunn for utviklingsarbeidet ............................................................................... 120 Utvikling av profesjonelle læringsfellesskap ........................................................... 122 Bruk av pedagogisk analyse i utviklingsarbeidet .................................................... 123 Endring i samarbeidet som følge av utviklingsarbeidet ......................................... 127 Strukturelle endringer er ikke tilstrekkelig ............................................................... 128 Framtidens PP-tjeneste ............................................................................................. 130 Oppsummerende betraktninger ............................................................................... 131 Referanser............................................................................................................................ 131

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 9

20/11/2017 08:59


10  innhold Kapittel 9 Å begynne uten å begynne fra begynnelsen ............................................................ 133 Cathrine Rismo Redi med Rolf B. Fasting og Paul R. Sundar Design for gjennomføring av prosjektet .................................................................. 134 Status for prosjektet .................................................................................................. 138 Drøfting og diskusjon ................................................................................................ 138 Perspektiver framover ............................................................................................... 142 Referanser............................................................................................................................ 143

Kapittel 10 Vil samarbeid mellom skule og PP-teneste om ei ny organisering av grunnleggjande leseopplæring på sikt føre til eit lågare behov for spesialundervisning? ..................................................................................................... 145 Inger Johanne Grønningsæter med Rolf B. Fasting og Paul R. Sundar Bakgrunn ..................................................................................................................... 146 PP-tenesta og skulen ................................................................................................. 146 Fasar i ein endringsprosess ....................................................................................... 148 Utfordringar framover ............................................................................................... 152 Avsluttande kommentarar ........................................................................................ 156 Kjelder.................................................................................................................................. 156

Kapittel 11 Rett hjelp til rett tid – veien til økt læringsutbytte ................................................. 158 Soraya Ahmadinia med Paul R. Sundar og Rolf B. Fasting Endringsarenaer og endringsbehov ......................................................................... 159 Teoretiske betraktninger ........................................................................................... 162 Aksjonsforskning som ramme for endringsarbeid i skolen ................................... 163 Bærekraften i endringsarbeidet – muligheter og utfordringer ............................... 167 Oppsummering .......................................................................................................... 170 Referanser............................................................................................................................ 170

Kapittel 12 Hvordan kan PP-tjenesten bli en mer likeverdig tjeneste for flerspråklige barn og unge? .......................................................................................... 172 Else Marie Vassdal med Paul R. Sundar og Rolf B. Fasting Bakgrunn ..................................................................................................................... 173 Aksjonsforskning som design ................................................................................... 174 Initiering og institusjonalisering ............................................................................... 178 Evaluering ................................................................................................................... 178 Veien videre – utfordringer og bærekraft ................................................................ 180 Spredning, muligheter og begrensninger ................................................................ 181 Referanser............................................................................................................................ 182

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 10

20/11/2017 08:59


innhold  11

Kapittel 13 Elever i videregående skole som bor i barnevernsinstitusjon – PPOTs praksis ............................................................................................................................... 184 Berit Haugland med Paul R. Sundar og Rolf B. Fasting Bakgrunn og oppfølgingspraksis .............................................................................. 185 Aksjonsforskning som forbedringsstrategi ............................................................. 186 Prosjektet «Økt samarbeid rundt ungdom som bor i institusjon» ........................ 187 Drøfting av prosessen og forventninger framover .................................................. 193 Forventninger framover ............................................................................................. 195 Referanser............................................................................................................................ 196

Kapittel 14 Pedagogisk systemarbeid – oppsummerende perspektiver og et blikk framover ........................................................................................................................... 199 Paul R. Sundar og Rolf B. Fasting Den norske skolen ...................................................................................................... 201 Skolens skjulte agenda .............................................................................................. 202 Inkludering i fellesskapet som ideal ......................................................................... 202 Et blikk framover ........................................................................................................ 203 Referanser............................................................................................................................ 206

Forfatteromtaler ............................................................................................................. 209

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 11

20/11/2017 08:59


er

Figurer Figur 1.1 Pedagogisk systemarbeid................................................................................... 19 Figur 5.1 Tradisjonell og aksjonsforskning – forskjeller og fellestrekk........................... 84 Figur 6.1 Aksjonssløyfen.................................................................................................... 89 Figur 8.1 Pedagogisk analyse............................................................................................. 124 Figur 8.2 Sammenhengssirkelen...................................................................................... 125 Figur 9.1 Organisasjonsutvikling og læring...................................................................... 135 Figur 10.1 Skisse over endringsarbeidet........................................................................... 147 Figur 11.1 Kartleggings- og tiltaksprosessen på fire nivåer. Allmennpedagogiske tiltak er vist til venstre, og spesialpedagogiske og individuell kartlegging og tiltak til høyre.................................................................... 161 Figur 13.1 Eleven og de omkringliggende aktørene og faktorene ved samarbeid rundt elever i videregående skole som bor i barnevernsinstitusjon.... 188 Figur 14.1 Pedagogisk systemarbeid................................................................................. 200

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 12

20/11/2017 08:59


[start del]

DEL 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 13

20/11/2017 08:59


Kapittel 1

Introduksjon Rolf B. Fasting og Paul R. Sundar Med sommerfugler i magen, store forventninger og en god porsjon nysgjerrighet møter de fleste førsteklassinger skolen. Men det er langt fra alle barn og unge som opplever møtet med skolen som noe positivt, og vi erfarer at det ikke er en selvfølge at elevene får den hjelpen de trenger og har rett til. Barneombudets fagrapport 2017, Uten mål og mening? Elever med spesialundervisning i grunnskolen, beskriver situasjonen på denne måten (s. 4): Mange elever som mottar spesialundervisning får ikke en forsvarlig opplæring. Manglende forventninger, dårlig kvalitet på opplæringen og lærere uten nødvendig kompetanse er et svik mot elevene. Det går ut over deres muligheter for videre utdanningsvalg, fremtidig arbeid og psykiske helse.

Denne beskrivelsen av opplæringen for elever med spesialundervisning er på linje med forskningen på feltet (se f.eks. Nordahl og Hausstätter, 2009; Markussen, Frøseth og Sandberg, 2011; Wendelborg og Tossebro, 2011; Haug, 2017). Forskningen viser en ujevn og til dels lav kvalitet på opplæringen for mange av de elevene som sliter mest i skolen. Vi ser av statistikken og av rapportene at i spesialundervisningen er det en omfattende bruk av assistenter, og at mange av assistentene gis et utvidet ansvar for store deler av opplæringen (Nordahl og Hausstätter, 2009; GSI, 2017). Mange av lærerne som gir spesialundervisning, mangler relevant kompetanse (Haug, 2017), og vi ser at spesialundervisningen ofte blir skilt ut fra den ordinære opplæringen som en segregert del (Barneombudet, 2017; GSI, 2017). Samtidig viser en rekke nasjonale og internasjonale studier at en opplæring som foregår på siden av klassefellesskapet, gir dårligere betingelser for samhandling og læring (Good og Brophy, 2008; Hattie, 2009; Markussen, Grøgaard og Frøseth, 2009). Legger vi frafallet i den videregående skolen til grunn, ser det ut til at opp mot 30 prosent av alle barn og unge er i en skole som ikke gir tilstrekkelige kvalifikasjoner for arbeids- og samfunnslivet (se også NOU 1995: 18).

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 15

20/11/2017 08:59


16  kapittel 1 Med antologien Pedagogisk systemarbeid: organisasjonsutvikling og endringsarbeid i skolen og i PP-tjenesten ønsker vi å rette oppmerksomheten mot hvordan ansatte i den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) og i skolen i samarbeid kan legge bedre til rette for medvirkning, trivsel, læring og personlig vekst. Denne ambisjonen omfatter forhold som går utover klasserommet og den enkelte skole ved at den også berører skolens plass og funksjon i samfunnet. Antologien er følgelig også et bidrag i debatten om hvordan partene kan samarbeide om å realisere prinsippet om en inkluderende skole – et prinsipp som ble introdusert i midten av 1970-årene, men som skolen så langt ikke har håndtert på en tilfredsstillende måte. I dag finner vi dette prinsippet nedfelt på ulike steder i opplæringsloven. Det handler om innsatser på minst to hovedområder: Det innebærer at skolen arbeider for å legge til rette for gode muligheter for faglig og sosial læring og utvikling for alle elever. Det innebærer også å skape gode læringsmiljøer der alle elever opplever muligheter for deltakelse, medvirkning, trygghet, fellesskap og sosial tilhørighet.

Arbeidet med å skape en god skole og en god praksis, med inkludering og med tilrettelegging av læringsmiljøet og opplæringen, omfatter oppgaver som berører alle aktørene i skolen og skolens samarbeidspartnere, og er utfordringer som må arbeides med kontinuerlig. Det er disse utfordringene som danner utgangspunkt for antologien. Hvordan kan så skolen møte utfordringene knyttet til å skape en læringsfremmende og likeverdig opplæring for alle elever? For å møte disse utfordringene har opplæringsloven gitt PP-tjenesten et mandat. Den sier at PP-tjenesten skal «hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov» (opplæringsloven § 5-6). Oppgaven innebærer forebygging og tidlig innsats for å hindre at vansker oppstår, og tilpasning og tilrettelegging for elever som er i en situasjon der de ikke har eller ikke kan få tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (opplæringsloven § 5-1). Til tross for mandatets ambisjoner ser vi at samhandlingen mellom skolen og PP-tjenesten i mange kommuner avgrenses til sakkyndighetsarbeid, enkeltvedtak og til å framskaffe ressurser til spesialundervisningen. Samarbeidet retter seg i liten grad mot å utvikle skolens læringsmiljø, arbeidsformer og praksis. Slike ensidige koblinger mellom PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid og spesialundervisningen fører raskt til en uhensiktsmessig individualisering av opplæringen for barn og unge som nettopp trenger helhet og sammenheng, samt anerkjennelse fra medelever.

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 16

20/11/2017 08:59


introduksjon  17

Pedagogisk systemarbeid – en god opplæring for alle elever Pedagogisk systemarbeid innebærer, slik vi ser det, systematisk samarbeid og samhandling om å forbedre og kvalitetssikre skolens samlede virksomhet der både aktørene i skolen og i PP-tjenesten har en rolle. Det handler om hvordan skolen tilrettelegger en opplæring der alle elever trives og lærer. Differensiering gjennom nivådeling med bruk av segregerende løsninger har vist seg å ikke gi de effektene man tidligere antok (Good og Brophy, 2008; Hattie, 2009). Studier på tvers av utdanningssystemer peker mot at differensiering innen et inkluderende læringsfellesskap i større grad bidrar til læring og deltakelse (Egelund og Tetler, 2009). En studie i norsk videregående skole viser, for eksempel, at elever med spesialundervisning i klasser med redusert elevtall (omtalt som 4- og 8-grupper) presterte betydelig dårligere enn elever i Vg1 med spesialundervisning i ordinær klasse (Markussen et al., 2009). Det er nettopp denne kunnskapen og PP-tjenestens mandat som gir en PP-rådgiver muligheter til å rette oppmerksomheten mot spørsmål som Hva er god pedagogikk? og Hvordan kan skolen skape helhet og sammenheng for elever med særlige behov? Når slike spørsmål tas opp, oppstår det gjerne spenninger. Disse spenningene er av både praktisk, personlig og profesjonsmessig karakter, og de framkommer både i skolen og i PP-tjenesten. De ulike posisjonene som bidrar til spenningene, finner vi igjen som ulike kompromisser og praksiser, der de løsningene som er valgt, ofte er et resultat av etablerte mønstre og strukturer. Pedagogisk systemarbeid: organisasjonsutvikling og endringsarbeid i skolen og i PP-tjenesten handler følgelig om hvordan sentrale aktører i og rundt skolen kan samarbeide om innovasjon og utvikling for å skape gode strukturer og god opplæring for alle elever. Den posisjonen vi inntar i antologien, kan illustreres på denne måten: Det handler ikke om hvem som kan delta i den ordinære opplæringen og i klassefellesskapet, men om hvordan vi sammen kan skape en inkluderende skole for alle elever. Pedagogisk systemarbeid er følgelig ikke noen «quick fix». Det forutsetter innsats over tid for å kunne lykkes. Det er ved den praktiske utformingen av opplæringen at utfordringene oppstår når intensjonene om en inkluderende skole skal realiseres. En sentral del i antologien er dermed eksemplene i del 2 som presenterer og drøfter hvordan PP-tjenesten kan arbeide sammen med skolen om pedagogisk systemarbeid. PP-tjenesten og PP-rådgiveren som sentreringspunkt i antologien er valgt av to årsaker. Den ene er tjenestens oppgave med å hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling (jf. opplæringsloven § 5-6). Den andre

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 17

20/11/2017 08:59


18  kapittel 1 er at organisasjonsutvikling og endringsarbeid innebærer et bredt samarbeid og samhandling over tid. PP-tjenesten er en del av skolens pedagogiske og spesialpedagogiske støttesystem. Den skal hjelpe skolen med å skape helhetlige strukturer og inkluderende læringsmiljøer for elever med særlige behov, og den skal bidra med forebygging og kompetanseutvikling i skolen som organisasjon. Mange PP-tjenester og PP-rådgivere har utviklet tette koblinger og nære faglige relasjoner til elever, foreldre, lærere og skoleledere. Like fullt har PP-tjenesten som faginstans ofte begrenset innflytelse og medvirkning ved valg og utforming av skolesektorens satsings- og utviklingsområder, både lokalt på den enkelte skole og på kommunalt nivå. PP-tjenestens plass i sektoren kan på mange måter betraktes som en organisatorisk parallell til spesialundervisningen ved mange skoler: en tjeneste som er «på siden» av skolen, men som har oppgaver inn i skolens virksomhet uten å ha avklarte koblinger til skolen og til sektoren.

Samarbeid om forbedring Med antologien ønsker vi å understreke at pedagogisk systemarbeid er et kollektivt anliggende som angår alle elever og berører alle aktører i og omkring skolen. Innsatsfeltet og oppgavene strekker seg fra læreren og klasserommet til kommunalt og sentralt nivå. Pedagogisk systemarbeid innebærer utviklings- og endringsprosesser der en inkluderende opplæring skapes gjennom refleksjon over eksisterende organisering og praksis. Det er gjennom god allmennpedagogikk og god ordinær opplæring at spesialpedagogiske behov og en inkluderende spesialundervisning kan realiseres. Pedagogisk systemarbeid handler følgelig om samhandling mellom partene i og omkring skolen, og om de strukturene som omgir skolen og opplæringen. Antologien gir ikke noen enkel oppskrift på hvordan pedagogisk systemarbeid bør drives, men den retter oppmerksomheten mot sentrale elementer og prosesser i arbeidet med å skape en inkluderende opplæring, og mot hvordan skolen og PP-tjenesten kan samarbeide. Antologien er bygget over en enkel logikk: God opplæring skapes ikke en gang for alle, men forutsetter kontinuerlig utvikling og fornying. Denne logikken er det lett å enes om. Det er når visjonene og målformuleringene skal realiseres i praksis, at utfordringene blir tydelige. Det er da ulike interesser, følelser og spenninger kommer til syne og omdannes til nærmest fastlåste motsetninger. Prinsippet om en inkluderende skole setter standarden for antologiens tilnærming til endringsarbeid og organisasjonsutvikling. Forbedringsarbeider der målet er å skape en bedre praksis, må følgelig skje lokalt og i den enkelte skole.

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 18

20/11/2017 08:59


introduksjon  19

Endringer må nedfelles i skolens kultur og struktur. Det forutsetter en kollektiv prosess, der engasjerte aktører samarbeider om å realisere skolens verdier som praktiske løsninger for skolen og for arbeidet i klasserommet. Det er dette vi legger i pedagogisk systemarbeid.

Kompetanse- og organisasjonsutvikling

Kultur for endring

Handling og forbedring

Figur 1.1 Pedagogisk systemarbeid

I figur 1.1 har vi forsøkt å synliggjøre vår forståelse av pedagogisk systemarbeid gjennom hvordan vi har bygget opp antologien. Drivkraften ved pedagogisk systemarbeid er kompetanse og organisasjonsutvikling med henblikk på å realisere skolens verdier, mål og oppgaver. Dette området tas opp og belyses i antologiens første kapitler. En utvikling i skolen kan ikke skje uten samhandling. I antologien understreker vi følgelig behovet for å etablere en kultur for endring som bidrar til å øke skolens samlede profesjonalitet og kompetanse. Vi knytter skolens kollektive profesjonalitet til begrepene tolkningsfellesskap og forskende fellesskap. For at en felles oppfatning av god praksis skal kunne realiseres i handling og forbedring, må prosessen drives fram på en systematisk måte av endringsagenter som forplikter seg på skolens mål og verdier, endringsagenter som kjenner skolen, og som holder oppmerksomheten rettet mot skolens verdier og oppgaver over tid. Det innebærer utvikling og utprøving av nye arbeidsmåter og endring av praksis der strukturene og arbeidsmåtene kontinuerlig vurderes og videreutvikles. Kompetanse og organisasjonsutvikling, kultur for endring og handling og forbedring representerer grunnelementene i antologien. Men det er gjerne et stykke arbeid fra en generell idé til endring og utvikling. Det er nettopp relasjonene mellom teori, idealer, handling og forbedring vi løfter fram i antologiens andre del, «Praktisk pedagogisk systemarbeid». Her illustreres noen gjennomgående utfor-

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 19

20/11/2017 08:59


20  kapittel 1 dringer ved organisasjons- og endringsarbeid gjennom seks eksempler hentet fra ulike PP-tjenester. Det er PP-rådgiverne som driver prosjektene, som her har ordet. Casene bygger bro mellom de teoretiske perspektivene i antologiens første del og PP-tjenestens medvirkning ved utvikling av ny praksis for å møte aktuelle utfordringer. I prosjektene synliggjøres noen av de posisjonene, rollene og oppfatningene som settes i spill ved endringsarbeid og organisasjonsutvikling. Kapitlene i del 2 gir på denne måten innsikt i hvordan endringsprosesser kan forstås og forbedres.

En forskende tilnærming til organisasjonsutvikling og endringsarbeid I Norge har forskning gjerne vært sett på som noe som foregår på avstand, i akademia. I dag er situasjonen den at utforskende arbeidsformer gradvis er en integrert av skolen og i utdanningssektoren. En merverdi med dreiningen er at det åpner for faglige refleksjoner omkring hva kunnskap er hva læring innebærer, hvordan ny kunnskap kan utvikles og om eksisterende praksis er i tråd med skolens mål og intensjoner. Det er akkurat dette vi ønsker med antologien. Vi ønsker å introdusere noen tankesett og modeller som verktøy for pedagogisk systemarbeid – tankesett og verktøy som kan sette aktørene i og rundt skolen bedre i stand til å forstå og håndtere aktuelle utfordringer og problemstillinger. Et strategisk utgangspunkt vi har vektlagt i arbeidet med antologien er aksjonsforskning. Aksjonsforskning har siden 1960-tallet vokst fram som et kjennetegn på samhandlende endrings- og læringsformer. Vi ser på aksjonsforskning, da nærmere bestemt pedagogisk aksjonsforskning (Hiim, 2010) som kollektive, handlingsrettede refleksjoner omkring sentrale utfordringer og problemstillinger der målet er å skape en bedre skole og en opplæring (Postholm og Smith, 2017). I 1960- og 1970-årene initierte John Elliot og Lawrence Stenhouse flere forskningsprosjekter i skolen for å forbedre undervisningen. Aksjonsforskning, med mål om å øke inkludering og å skape en mer inkluderende opplæring, innebærer følgelig forpliktene partnerskap mellom lærere og skoleledere og rådgivere i PP-tjenesten. Hensikten er å skape kollektive, kontinuerlige lærings- og refleksjonsprosesser som kan forbedre strukturene i skolen og gi en bedre opplæring for alle elever (se også Tiller, 2006; kapittel 5, «Et forskende fellesskap»). Selv om en PP-rådgiver og en forsker har ulike roller, posisjoner og relasjoner til skolen og utdanningssektoren, innebærer begge rollene forpliktelser overfor feltet og for endringsprosessen, samt en viss analytisk distanse. I tillegg har PPrådgiveren et mandat som er mer enn av kun analytisk karakter. Det innebærer

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 20

20/11/2017 08:59


introduksjon  21

en lovmessig forpliktelse til å samhandle om tiltak og samarbeidsformer som bidrar til å skape en god opplæring for elever med særlige behov. Koblingene mellom kompetanse og organisasjonsutvikling og aksjonsforsk­ ningstradisjonen faller dermed sammen på flere områder. Et område som ­allerede er nevnt, er endringsarbeid og organisasjonsutvikling. Her er både skolen og PP-tjenesten ansvarlige for å finne fram til løsninger som sikrer en likeverdig og inkluderende skolehverdag for alle elever. Et annet område er handling. Ideer og planer bidrar ikke til en endret praksis uten en aktiv og reflekterende utprøving av tiltakene.

Individ og system Pedagogisk systemarbeid: organisasjonsutvikling og endringsarbeid i skolen og i PP-tjenesten er med dette et bidrag i debatten omkring dikotomien individ og system. Vi tar det for gitt at individ- og systemarbeid er komplementære prosesser der skolen og PP-tjenesten arbeider sammen om en kontinuerlig forbedring av strukturer og praksiser. For å lykkes med å skape en inkluderende opplæring (Bachmann og Haug, 2006; Booth, Ainscow og Kingston, 2006) må opplæringen formes og bygges innenfra og nedenfra i den enkelte skole og kommune. Arbeidet består følgelig også av forebyggende innsatser (jf. opplæringsloven § 5-1 og § 5-4) for å sikre at alle elever får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Pedagogisk systemarbeid omfatter dermed noe mer enn løsninger for enkeltelever eller resultater av engasjerte læreres og PP-rådgiveres arbeid. Pedagogisk systemarbeid innebærer at det rettes fokus mot strukturene, samhandlingsmønstrene og relasjonene innenfor skolen og mellom skolen og PP-tjenesten. Det er skolen som er den handlende og ansvarlige parten i opplæringssammenheng. Det er skolen som er ansvarlig for de løsningene som velges, og for hvordan opplæringen legges til rette. Selv om det juridiske ansvarsforholdet er plassert hos skolen, er det behov for tett samhandling om de målene som settes, om hvordan oppgavene løses og, ikke minst, om evalueringen av resultatet, og videre om utviklingen av læringsmiljøet og av spesialundervisningstiltakene. Pedagogisk systemarbeid innebærer følgelig en systematisk samhandling med hensyn til å utvikle skolens strukturer og praksiser. Men pedagogisk systemarbeid uten blikk for elevenes behov blir raskt overfladisk og tilfeldig. På samme måte vil en sterk individorientering, uten oppmerksomhet mot opplæringens plass i helheten og sammenhengen, raskt kunne føre til at enkeltelever plasseres utenfor læringsfellesskapet.

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 21

20/11/2017 08:59


22  kapittel 1

Antologiens oppbygging og innhold Del 1: Teoretiske perspektiver og tilnærminger ved pedagogisk systemarbeid Den første delen av antologien danner et rammeverk for organisasjonsutvikling og endringsarbeid i skolen. I dette kapitlet, «Introduksjon», gjør vi rede for hensikten med og oppbyggingen av antologien. Sammen med de etterfølgende kapitlene, «PP-tjenesten og kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen», «Kultur for endring og organisasjonsutvikling» og «Tolkningsfellesskap», ønsker vi å etablere et grunnlag for organisasjonsutvikling og endringsarbeid i skolen. De ulike perspektivene vi presenterer, kan sammenfattes i begrepet forskende fellesskap. Fokuset rettes både mot praksisen i skolen og i PP-tjenesten og mot det relasjonelle grunnlaget for praksisutøvelsen. Kapittel 2, «PP-tjenesten og kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen», utdyper antologiens tematikk og knytter pedagogisk systemarbeid til rådende utfordringer. Kapitlet gir et kort historisk riss av opplæringen for elever med særlige behov og av etableringen av den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPtjenesten). Videre blir det gjort rede for ulike modeller for og tilnærminger til opplæring av elever med særlige behov. Avslutningsvis knyttes pedagogisk systemarbeid til kompetanse- og organisasjonsutvikling i en lærende organisasjon. Kapittel 3, «Kultur for endring og organisasjonsutvikling», retter oppmerksomheten mot de normer og samhandlingsformer som danner grunnlag for skolens kultur og virksomhet. Betydningen av en kollektiv lærerprofesjonalitet, som tar i bruk det pedagogiske handlingsrommet der skolens ansatte går sammen om organisasjonsutvikling og utvikling av profesjonell kapital, er et grunnelement både i antologien og i pedagogisk systemarbeid. Kapittel 4 tar opp betydningen av å etablere et tolkningsfellesskap som redskap for å skape fruktbare og utviklingsorienterte endrings- og læringsprosesser. Et tolkningsfellesskap beskrives som en arena der det er muligheter til å ta opp og reflektere over forståelser knyttet til pedagogiske prinsipper og praktiske opplæringssituasjoner. Kapitlet understreker betydningen av å tilrettelegge møteplasser der det er rom for felles refleksjon over ulike forståelser av hvordan man kan realisere grunnleggende verdier og prinsipper i skolen og i klasserommet, refleksjoner over ulike virkelighetsoppfatninger og over praksisutøvelsen. Kapittel 5, «Et forskende fellesskap», sammenfatter noen grunnleggende forutsetninger og perspektiver for endringsarbeid og organisasjonsutvikling. Pedagogisk systemarbeid innebærer helhetlige og løsningsorienterte strategier

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 22

20/11/2017 08:59


introduksjon  23

der aktørene i og rundt skolen går sammen om å analysere og få fram løsninger på aktuelle utfordringer og problemer. Dette kapitlet og kapittel 6, «Pedagogisk aksjonsforskning», tar for seg hvordan endringsarbeid og organisasjonsutvikling kan inngå som en del av det kontinuerlige lærings- og forbedringsarbeidet i skolen. Hensikten er å utvikle innsikt og ny kunnskap gjennom refleksjon over pedagogiske handlinger for å endre og forbedre praksis. Kapittel 7, «PP-rådgiveren – en endringsagent», avrunder antologiens første del. Her tas opp den kompleksiteten som ligger i rådgiverens ulike roller og posisjoner med henblikk på å hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Vi understreker at PP-tjenestens arbeidsformer og posisjoner har avgjørende betydning for rådgiverens muligheter til å være en aktør ved endringsarbeid og organisasjonsutvikling i skolen.

Del 2: Praktisk pedagogisk systemarbeid I den andre delen av antologien presenteres og drøftes organisasjons- og endringsarbeid hentet fra seks kommuner. Arbeidet er inspirert av prinsipper for systemarbeid og aksjonsforskning der teoretikere som Kurt Lewin, Richard Schmuck, Edgar Schein og John Kotter er sentrale. Hvert av kapitlene er eksempler på hvordan organisasjons- og endringsarbeid kan bidra til forebygging, bedre opplæring og bedre tjenester for elever med særlige behov. Bidragene spenner fra overgangen mellom barnehage og skole til endringsarbeid for å sikre ungdom som bor i barnevernsinstitusjon, en likeverdig og inkluderende opplæring. I kapittel 8, «Pedagogisk systemarbeid ved bruk av pedagogisk analyse», presenterer Hege Knudsmoen, Ellen Nesset Mælan og Gro Løken erfaringer fra et kommuneovergripende utviklingsprosjekt ved fem skoler. Med utgangspunkt i systemteori drøfter forfatterne hva som skal til for å sette PP-tjenesten bedre i stand til å oppfylle sine oppgaver og gi støtte til skolene, både for arbeid på individ- og systemnivå. Verktøyet som benyttes, er pedagogisk analyse, der PPrådgiverne tar på seg forskerhatten og analyserer pedagogisk praksis. Erfaringene viser at samarbeid over tid er nødvendig for at en PP-rådgiver skal kunne medvirke ved endring og utvikling av skolenes pedagogiske praksis. I det påfølgende kapitlet (9), «Å begynne uten å begynne fra begynnelsen», tar Cathrine R. Redi og medforfattere for seg skolens beredskap til å møte elever med behov for spesialundervisning i første klasse. Skolestarten for barn med særlige behov forutsetter god planlegging for at overgangen fra barnehagen skal oppleves som trygg og positiv. Redi beskriver prosessen med å utvikle en bedre praksis på

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 23

20/11/2017 08:59


24  kapittel 1 kommunenivå for å sikre at elever med særlige behov får en god og tilrettelagt skolestart. Prosjektet, som er i startfasen, presenterer og drøfter utviklingen og utprøvingen av ny praksis for overgang fra barnehagen til skolen ved en pilotskole. I de to påfølgende kapitlene rettes fokus mot grunnleggende ferdigheter og leseopplæringen. I kapittel 10, «Vil samarbeid mellom skule og PP-teneste om ei ny organisering av grunnleggjande leseopplæring på sikt føre til eit lågare behov for spesialundervisning?», ser Inger Johanne Grønningsæter og medforfattere på hvilke muligheter som ligger i å endre praksisen og strukturene i leseopplæringen. Kapitlet beskriver et endringsarbeid der målet er å gi en bedre tilpasset leseopplæring for flere elever innenfor ordinær opplæring. Endringsarbeidet gjør rede for innføringen av intensive lesekurs på småskole- og mellomtrinnet. Soraya Ahmadinia og medforfatteres kapittel 11, «Rett hjelp til rett tid – veien til økt læringsutbytte», tar utgangspunkt i en skole der majoriteten av elevene er flerspråklige. Endringsarbeidet handler om hvordan elever som befinner seg i gråsonen, og elever som har spesifikke lærevansker, kan fanges opp tidlig og få en tilrettelagt opplæring slik at de kan følge trinnbaserte kompetansemål. Målet er å utvikle og etablere gode rutiner for læring av grunnleggende ferdigheter. Ahmadinia viser til at prosjektet har resultert i betydelige strukturelle endringer og en endret praksis når det gjelder organisering av skolens opplæring i lesing og skriving og i matematikk. Flerspråklige elever er også Else Marie Vassdals fokus i kapittel 12, «Hvordan kan PP-tjenesten bli en mer likeverdig tjeneste for flerspråklige barn og unge?» Vassdal og medforfattere peker på at hver sjette grunnskoleelev kommer fra familier der foreldrene har en annen språklig og kulturell bakgrunn enn norsk, og at flerspråklige barn og unge er overrepresentert i spesialundervisningen. En utfordring Vassdal peker på, er at både skolen og PP-tjenesten mangler kompetanse til å skape en god opplæring for flerspråklige elever. Prosjektet omfatter en systematisk kompetanseoppbygging for å gi flerspråklige elever en mer likeverdig opplæring. Erfaringene viser at endringer av organisasjonsstrukturer er langsomme og tidkrevende. I denne sammenheng peker forfatterne på frafall av nøkkelpersoner som et kritisk element for å bygge opp og institusjonalisere ny praksis. I kapittel 13, «Elever i videregående skole som bor i barnevernsinstitusjon – PPOTs praksis», retter Berit Haugland og medforfattere fokuset mot PP-tjenesten (PPT) og oppfølgingstjenestens (OT) arbeid med elever i barnevernsinstitusjon. Mange av elevene i barnevernsinstitusjoner har en skolehistorie som innebærer hyppige skifter og liten kontinuitet. De har gjerne skole- og livserfaringer som tilsier særlige behov for tilrettelegging og pedagogisk oppfølging. Men det er

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 24

20/11/2017 08:59


introduksjon  25

ikke uvanlig at elever i denne gruppen blir «satt på vent», og at de verken får den opplæringen eller den tilretteleggingen de etter opplæringsloven har rett til. Erfaringene fra endringsarbeidet viser at det er mulig å få i stand bedre samarbeid rundt opplæringen til elever i barnevernsinstitusjoner.

Et framoverblikk I det siste kapittelet, «Pedagogisk systemarbeid –oppsummerende perspektiver og et blikk framover», henter vi på ny fram begrepet pedagogisk systemarbeid og retter blikket framover. Vi reflekterer her over noen av de mulighetene og utfordringene som ligger i pedagogisk systemarbeid og PP-tjenestens oppgaver knyttet til kompetanse- og organisasjonsutvikling. Vi ønsker å reflektere over hvordan pedagogisk systemarbeid kan bidra med perspektiver og praktiske tilnærminger i møtene mellom PP-tjenesten og skolen.

Med refleksjon som verktøy Med antologien håper vi å kunne bidra til refleksjon omkring sentrale utfordringer i arbeidet med å skape en mer inkluderende og tilrettelagt opplæring. Dette berører både elever som er tildelt spesialundervisning, og andre elever som kommer til kort i møte med skolens mange krav og forventninger. Vi håper at antologien vil inspirere sentrale aktører i skolesektoren og i PP-tjenesten, forskere og andre som ønsker å gjøre en forskjell med henblikk på å forbedre de strukturene som i dag legger premissene for skolens opplæring. Vi ønsker å bidra til at det utvikles skolekulturer som tar på alvor skolens verdigrunnlag og arbeidet med å skape gode praksiser som gir flere elever den hjelpen og støtten de trenger. Vi håper at antologien blir et redskap for lærere, skoleledere, PP-rådgivere, forskere og andre offentlig ansatte som har ambisjoner om å drive organisasjonsutvikling og endringsarbeid i skolen. Intensjonen er å forme et kunnskapsgrunnlag som øker sektorens samlede kompetanse og kapasitet til å utforme en læringsfremmende opplæring for alle elever, i et samfunn i stadig endring.

Referanser Bachmann, K.E. og Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Volda: Høgskulen i Volda. Barneombudet (2017). Uten mål og mening? Elever med spesialundervisning i grunnskolen Oslo: Barneombudet.

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 25

20/11/2017 08:59


26  kapittel 1 Booth, T., Ainscow, M. og Kingston, D. (2006). Index for inclusion: developing play, learning and participation in early yearsand childcare. Bristol: Centre for Studies on Inclusive Education. Egelund, N. og Tetler, S. (red.) (2009). Effekter af specialundervisningen. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. Elliot, J. (1991). Action Research for Educational Change. Milton Keynes: Open University Press. Good, T.L. og Brophy, J.E. (2008). Looking in classrooms. Boston, MA: Pearson/Allyn and Bacon. GSI (2017). Grunnskolens Informasjonssystem [hentet 17.08.2017 fra: http: //gsi.udir.no/]. Hattie, J. (2009). Visible Learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Haug, P. (2017). Kva spesialundervisning handlar om, og kva funksjon den har. I: P. Haug (red.), Spesialundervisninginnhold og funksjon. Oslo: Det Norske Samlaget. Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning. Tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1998). Opplæringslova. Lov av 17. juli, 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa med endringer og forskrifter [hentet 17.08.2017 fra: https: //lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61]. Markussen, E., Frøseth, M.W. og Sandberg, N. (2011). Reaching for the Unreachable: Identifying Factors Predicting Early School Leaving and Non-Completion in Norwegian Upper Secondary Education. Scandinavian Journal of Educational Research, 55(3): 225–253. Markussen, E., Grøgaard, J.B. og Frøseth, M.W. (2009). Inkludert eller segregert? Om spesialundervisning i videregående opplæring like etter innføringen av Kunnskapsløftet. Rapport 17/2009. Oslo: NIFU STEP. Nordahl, T. og Hausstätter, R.S. (2009). Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater: Situasjonen til elever med særskilte behov for opplæring i grunnskolen under Kunnskapsløftet Gjennomgang av spesialundervisning, evaluering av Kunnskapsløftet. Rapport 2. Hamar: Høgskolen i Hedmark. NOU 1995: 18. Ny lovgivning om opplæring «… og for øvrig kan man gjøre som man vil». Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet [hentet 17.08.2017 fra: https: // www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1995-18/id140365/]. Postholm, M.B. og Smith, K. (2017). Praksisrettet forskning og formativ intervensjonsforskning: forskning for utvikling av praksisfeltet og vitenskapelig kunnskap. I: S. Gjøtterud, et al. (red.), Aksjonsforskning i Norge: teoretisk og empirisk mangfold. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stenhouse, L. (1975). An introduction to curruculum research and development. London: Heinemann. Tiller, T. (2006). Aksjonslæring – forskende partnerskap i skolen: motoren i det nye læringsløftet. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Wendelborg, C. og Tossebro, J. (2011). Educational Arrangements and Social Participation with Peers amongst Children with Disabilities in Regular Schools. International Journal of Inclusive Education, 15 (5): 497–512.

100078 GRMAT Pedagogisk systemarbeid 170101.indd 26

20/11/2017 08:59

Profile for Cappelen Damm

Pedagogisk systemarbeid: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boken

Pedagogisk systemarbeid: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boken