Pedagogikk og humor: Utdrag

Kirsten Flaten

Pedagogikk og humor

– på godt og vondt

[start ded]

At livet er til å flire av er sjølvsagt; at det er til å gråte yvi er ikkje mindre sjølvsagt; alt som læt seg segja um livet er sjølvsagt. So vert det keidsamt; kvi skal ein segja alle dessa sjølvsagde ting? arne garborg

Forord Pedagogikk og humor – på godt og vondt er en viktig bok. Den tar opp et tema som alle vil møte, et tema som vi kanskje tar for gitt, nemlig at humor er noe som bare er, det er en del av livet, og ferdig med det. Men slik er det ikke. Humor skapes i relasjoner mellom mennesker, på godt og vondt, og vi er en del av det.

Forfatteren får fram betydningen av å være seg bevisst hva humor er, hvordan den kan virke. Den kan skape livslyst, motivere for lek og læring, bygge selvtillit, men humor kan også være destruktiv, rive ned barn og unges selvtillit og livslyst. Som lærere og barnehagelærere vil vi her kunne ha helt avgjørende betydning.

Kunnskap om og innsikt i hva humor er, kan være avgjørende for hvordan barn og unge har det i barnehage og skole. Dette er rammen for boka, som både gir oversikt over hva humor er, og innsikt i hvordan humor kan brukes og misbrukes. God oversikt gir grunnlag for viktig innsikt.

Boka risser opp et historisk perspektiv. Den gir innblikk i ulike begreper relatert til humor og oversikt over ulike klassifiseringer.

Videre ser vi at humor kan ha mange uttrykksformer. Vi får en drøfting av humorens plass i barnehage og skole og av humorens nyttige sider og helsefremmende effekt. Fra oversikt til innsikt.

For undertegnede er det viktig at humoren også har et etisk aspekt. Når vi sier at humor er viktig, at humor er helsefremmende, bygger opp under gode relasjoner og så videre, da er det snakk om

9

forord

den gode humoren. Den humoren som er bevisst etikken, det sårbare mennesket og hvert barns uendelige verdi. Det gjelder i alle relasjoner, så vel mellom barn og voksne som barn imellom og voksne imellom.

For humor kan også skade, rive ned, gjøre narr av og være sarkastisk. Å være oppmerksom på dette er helt avgjørende, og drøftingene av denne typen humor synes jeg er bokas store styrke. Det gjennomsyrer hele boka.

Dette får jo også fram hvor viktig det er å ha kunnskap om dette feltet; det kan være avgjørende for barn og unges videre liv.

Derfor er det viktig at temaet også får plass i lærerutdanningen, og forfatterens etterlysning av temaet i lærerutdanningen støttes fullt ut. Det er for viktig til å utelates.

Til slutt noe om bokas oppbygging: Boka er bygd opp på en måte som gjør den lettlest, oversiktlig, personlig og til tider morsom.

Kort om formen: Hvert kapittel starter med oversikt over innhold, lesingen målrettes. Hoveddelen av kapitlet rammes gjerne inn av relevante og humoristiske sitater. Kapitlene avsluttes med gode refleksjonsspørsmål, spørsmål til ettertanke. Jeg fikk selv mye ut av å bruke litt tid på denne delen av boka, før jeg gikk videre på neste kapittel. Tid til refleksjon anbefales.

Helt til slutt finnes en referanseliste med anbefalt litteratur for dem som ønsker å fordype seg i temaet.

God lesing, bruk litt tid på boka og diskuter den gjerne med andre.

Per Arneberg, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet Oslo, desember 2020

10

Innholdsliste Anerkjennelser. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Forord.. . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Innledning. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Filosofi og forskning. . ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Fundamentalt sosialt........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Som mobbeverktøy.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 2 Bokens oppbygning........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kapittel 3 Historisk perspektiv........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Innledning. . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Lite verdsatt. . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Overflatisk. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Klovner.. . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 På andres bekostning....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Grimaser. . . . . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Freuds syn på humor.. ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Humor i behandling......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Ik-stammen. . . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Helhetsperspektiv........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Filosofer og komikere........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

11

innholdsliste

Kapittel 4 Humor og begreper................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kort om innhold.. ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Innledning. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Definisjon. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Omfattende kategori.. .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Humor er en følelse................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Positive begreper.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Negative begreper. . ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Glede. . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Lykke. . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Humør. . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kapittel 5 Klassifisering av humor.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Kapittelets innhold................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Ulike klassifiseringer............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Positiv og negativ humor.. ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 To komponenter..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Ulike teorier. . ........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Ulike humorstiler................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Nyansering. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Barns humorutvikling............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kartleggingsinstrumenter......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Tegning og narrativer.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Kapittel 6 Uttrykk for humor................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Latter. . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Muskulær reaksjon. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Ulike typer latter..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Nonverbalt lydbilde................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Smilets uttrykk...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Humoristisk sans.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Kjønnsforskjeller. . ................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

12

innholdsliste

Kapittel 7 Humor i pedagogikk.. ....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Innlednin. . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Humor er viktig. . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Barnehage.. . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Barns humorstadier......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Humor hos barn. . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Skole.. . . . . . . . . . . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Drømmeskolen.. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Humor og elever. . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Klasserommet.. . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Humorens hensikt. . ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Edutainment. . . . . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Klassens klovn. . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Spesialpedagogikk.. .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Kapittel 8 Den nyttige humoren....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Innhold.. . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Mer om humor. . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Emosjonell læring............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Humor som sosialt lim...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Adaptiv humor. . . . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Humor og sosial mestring.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Nødvendige egenskaper................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Personlige egenskaper.. ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Når humor ikke passer..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Fysisk effekt.. . . . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Selvironi. . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kreativitet. . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Kapittel 9 Helsefremmende effekt av humor.. ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Innledning. . . . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Humoreffekten er overførbar............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Helseeffekt.. . . . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Zoon gelastikon. . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

13

innholdsliste

Psykisk helse......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Nyanser i humor.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Nocebo – placebo................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Hormonelle reaksjoner............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Stressreduksjon...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Terapi.. . . . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Humorterapi......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Sykehusklovner..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Relasjonell jobb...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Sosial funksjon...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Effekten av latter.. .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Kapittel 10 Humorens negative sider........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Det negative ved humor........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Psykisk helse......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Konfliktskapende.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Elementer ved en konflikt. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Negativ effekt på læring og ytelse............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Mobbing.. . . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Elevundersøkelser.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Humorløs.. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Å mangle humor.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Latterliggjøring. . .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Kapittel 11 Forslag til bruk av humor......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Å tørre å prøve....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Bruk alternativ.. ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Humor koster ikke penger........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Forslag til aktivitet for å fremme smil og humor.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Referanser. . .......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

14

Kapittel 1

Innledning Det første året man er i et samlivsforhold, er humor viktig.

Etter 10 år i et samlivsforhold er humor det aller viktigste. john moreall

Hvorfor en bok om humor? Skjønner vi hvor viktig humor, eller mangel på sådan, er i hverdagen? Eller er humor så opplest og vedtatt og innarbeidet i hverdagen vår at det går helt av seg selv å bruke humor både titt og ofte? Fenomen som humor og latter er til stede som universelle menneskelige handlinger i alle kulturer og omfatter nær alle individer globalt (Martin & Ford, 2018). Humoren har en rolle i samfunnet, den er ikke et nymotens fenomen som skal bevise nytteverdien av sin eksistens. Humor i kraft av det å få le litt er noe vi alle trenger, og humorens gode sider er gjennomgått i teksten.

Alle trenger humor i hverdagen, enten de gir uttrykk for det med gapskratt eller med en liten trekning på smilebåndet.

Innenfor yrker som har med mennesker å gjøre, er jeg virkelig usikker på om humor har hatt gode utviklingsforhold, og det selv om humor er et gjennomgripende sosialt fenomen. Jeg har gjennom mange år som student og enda flere år i arbeid innenfor ulike pedagogiske institusjoner og det pedagogiske støtteapparatet forsøkt å holde meg oppdatert på faglige emner og følge med på hvilke trender som til enhver tid eksisterer i fagfeltet. Mitt eget forskningsfelt er psykisk helse og angst, noe som har bidratt til at jeg har truffet mange foreldre, barn og ungdom over tid. På den måten har jeg

15

kapittel 1

lært mye om barns faglige, sosiale og emosjonelle utvikling, ulike utfordringer, samt høyfrekvente og lavfrekvente diagnoser. Basert på dette vil jeg påberope meg en smule erfaring i samhandling og innsikt i deler av det pedagogiske fagfeltet.

På tross av dette forsøket på å holde meg oppdatert i et spennende fagfelt har jeg til gode å se humor trukket frem som et viktig undervisningstema for utdanninger som retter seg mot pedagogiske yrker eller mot andre yrker der man har med barn og unge å gjøre. Humor har heller aldri vært satt opp som et viktig element i terapi. Og det på tross av at humor er viktig for oss alle dag ut og dag inn, og at det er mye latter og moro i barnehage og skole.

Dette skyldes ikke at det mangler forskning på humor, både norske og internasjonale forskere har bidratt til å belyse temaet. Hvorfor humor ikke har fått større plass i barnehage og skole, er et ubesvart spørsmål. Det blir ikke besvart i denne boken heller, og det er heller ikke motivasjonen for å skrive den. Motivasjonen er å få satt fokus på et viktig og potensielt nyttig tema for alle som skal ha med mennesker å gjøre, nemlig humor, og hvordan vi, på gode måter, kan trekke inn humor i samhandling med barn og unge, og gjerne også voksne.

Boken er skrevet med tanke på dem som arbeider i barnehage og skole, og er tenkt som et bidrag til å få mer humor inn i hverdagen til barn, ungdom og voksne. Det er ikke en komplett gjennomgang av alt som har med humor å gjøre, blant annet har jeg unngått å trekke inn at man faktisk kan le seg i hjel. Det overlater jeg til det medisinske fagfeltet og de lesere som ønsker å gå alvorlig i dybden av humorforskning. Referanselisten i boken er svært omfattende, boken bygger på norsk og internasjonal forskning, for dem som vil sette seg grundig inn i feltet. Min entusiasme for humor har påvirket teksten og vil forhåpentlig også påvirke leseren til å fatte interesse for feltet humor. Selv om boken er skrevet med tanke på barnehage og skole, kan den ha interesse for alle som har med mennesker å gjøre.

16

innledning

Filosofi og forskning Humor har opptatt filosofer og forskere langt bakover i tid. Også de greske filosofene hadde noe å si om humor, og da går vi tusenvis av år tilbake. Det har vært ekstra interessant å lese at humor ikke alltid har blitt sett på som noe positivt! Å sette seg inn i humorforskning har vært en lærerik og øyeåpnende prosess, ikke minst med tanke på det konglomerat av nyanser som humor består av – og den store variasjonen i måten å uttrykke humor på. Det å vise til at boken er bygget på noe så seriøst som forskning, bør ikke forringe det underholdende aspektet ved humor. Martin (1985) minner om at det å presentere forskning ikke trenger å være ensbetydende med å kjede leseren til døde. Jeg håper jeg har klart å presentere forskningen boken bygger på, slik at leseren ser det interessante og nyttige i den. Forskningen som presenteres her, fortjener det, og ikke minst forskerne som har produsert gode og interessante kunnskaper om humor. Men humor som fenomen kan ikke forklares kun innenfor et forskningsperspektiv, til det er fenomenet for omfattende og hører til i den vanlige hverdagen til hver og en av oss.

Dette er en bok om et tema som i aller høyeste grad bør tas alvorlig. Å avfeie denne boken som lettbeint gledepropaganda er å misforstå helt hvor viktig humor er i en verden der depresjon og angst legger sitt tunge, våte teppe over en økende del av befolkningen. Humorens effekt på psykisk helse blir tatt opp i boken. Her kan jeg skyte inn at denne boken slett ikke er humoristisk ment, og det er heller ikke en morsom bok. Om du som leser finner noe du synes er humoristisk, er det fint, det å oppdage at noe har humor i seg, er en viktig personlig ferdighet. Om jeg er ufrivillig morsom (les, dummer meg litt ut i teksten), så er det lov å le. Når latteren er stilnet, kan du gå til kapittelet om humortyper og se hvilke mekanismer hos deg selv som fikk frem latteren din.

Det er ikke min intensjon som forfatter å skrive en bok som skal more leserne.

17

kapittel 1

Boken er heller ikke ment som en oppfordring til å få mest mulig humor og latter inn i hverdagen i den forstand at vi må le hele tiden, eller alt må være morsomt. Det er mange situasjoner og tema som krever alvor. Vi skal ikke gå rundt som evige vitsemaskiner, det blir slitsomt både for oss selv og for andre, og det gjør humor til noe overforbrukt og kjedelig. Når humor er eksklusiv, blir den enda mer verdifull. Men for at humor skal få komme frem, krever det at vi er i stand til å oppdage og ta inn over oss at noe har humor i seg. Og i tillegg må vi være i en emosjonell tilstand som tillater oss å la humor få slippe til. Humor verdsettes bare når vi er i den rette motivasjonstilstand (Svebak, 2000).

Så om jeg oppfordrer til eksklusivitet og viser til at dette ikke er en bok som er tenkt å more, så har vi samtidig et desperat behov for å holde på humor i hverdagen. Se bare på dommere i britiske rettssaler som bruker hvite og krøllete parykker med tydelig falskt hår.

Det er flere grunner til at disse parykkene brukes, og én grunn er å gi settingen en lett humoristisk vri (Huizinga, 2016). Å ha humor sier også implisitt at personen har karakterstyrke, modenhet, møter farer og risiko med ro; så en humorist er å sammenligne med en helt (Grotjahn, 1957).

Fundamentalt sosialt Og så må vi ikke bare tøyse. Vi må tulle litt også. kjetil bruvik

Humor er et fundamentalt sosialt fenomen (Martin & Ford, 2018) som er nødvendig i hverdagen. For den saks skyld, vi trenger å holde på humor på festdager også. Siden alle har mimikk, kan le og smile, det er en fysisk mulighet som vi mennesker nå engang har, er det ytre redskapet for å vise humor tilgjengelig for oss alle.

Humor kan brukes i de aller fleste settinger, men det krever en fin-

18

innledning

gerspissfølelse for hvordan det skal gjøres. World Happiness Report kåret i 2017 Norge til verdens rikeste og lykkeligste land. Humor og latter var ikke del av kriteriene som skal oppfylles for å oppnå den statusen. Lykke og glede hører til i det samme følelsesspekteret, men man trenger ikke å ha humor for å være lykkelig. Humor og lykke er heller ikke sidestilte begreper. Boken handler også om begreper som er relatert til humor, og måter humor kommer til uttrykk på.

Siden utdanning skal forberede for livet, må pedagoger være bevisst hvilket potensial for avstressing og glede som er til stede her.

Humor er ikke tidsødende tull og tøys; det er langt mer tyngde og alvor i mye av den humoren som finnes. I pedagogiske settinger kan humor være forløsende for stress og på den måten lette læring og bedre hukommelsesfunksjoner. Svebak (2000) mener at alle som har et arbeid der de skal samhandle med mennesker, bør ha kunnskap om humor. Som lege ser han det ut fra en medisinsk synsvinkel, og i den grad forskning kan slå fast noe, er det rimelig sikkert at humor har god helsemessig effekt.

Som pedagog ser jeg humor fra et perspektiv der mange er samlet for å søke kunnskap og reflektere, og ikke minst for å bidra til at yngre barn vokser opp til å bli harmoniske og sosialt inkluderende mennesker. Humor kan bidra til å styrke relasjoner og sosialt fellesskap. Det å kunne delta i felles positiv humor og latter er relasjonelt styrkende for dem som deltar, man får en følelse av å høre til og at menneskene rundt en vil en vel. Tenk hvilken samlende effekt det kan ha for en gruppe å gjøre barnehage og skole til et trygt og godt sted for barn og voksne. Sett i en pedagogisk sammenheng kan humor være viktig. Mary Kay Morrison er forfatter av boken Using Humor to Maximize Learning (2008) og understreker gang på gang at humor har god effekt på læring. Det man lærer gjennom latter, legger seg godt til rette i langtidsminnet.

19

kapittel 1

Mange har tatt opp temaet humor i pedagogikk, og ingen vil vel være negative til at humor har en plass i hverdagen, også i barnehage og skole. Søbstad (1995) mener at humor ikke blir dårlig eller forsvinner selv om man ser på den som et pedagogisk virkemiddel.

Heller tvert om, humor kan godt brukes på samme måte som andre pedagogiske virkemiddel. Vel, det er selvsagt mulig at humor ikke skal erstatte samlingsstund og utelek, eller likestilles med bruk av lærebøker eller smart board, som er langt mer fokuserte virke­midler.

Det kan vel heller ikke sidestilles med språkstimulering eller lese­ opplæring, som er langt mer omfattende ferdigheter, men som samtidig kan gi grobunn for å utvikle humor. Humor skal ikke erstatte noen fag eller hjelpemidler i skolen. Tvert om, den skal komme i tillegg og slik være med og motivere til å arbeide med faglige ut­fordringer. Samtidig kan bruk av humor redusere prestasjons­ stress. Humor har vist seg å ha den stressdempende effekten som man trenger i mange av hverdagens kravsituasjoner. Og så skal humor være bare humor og munterhet, og finnes fordi den gjør det triveligere å være sammen med andre. Så humor har rett til å eksistere, også kun i kraft av seg selv. Heldigvis.

Humor er individuelt betinget; det jeg ler av, er det ikke sikkert du som leser ler av. En viktig egenskap er uansett det å være i stand til å oppfatte at noe er humoristisk (Svebak, 2000). Preferanser for ulike typer humor finnes i alle miljøer, også i klasserommet vil det være variasjoner. Det finnes også noen kjønnsforskjeller; man ser at kjønn kan være med og prege hva man synes er morsomt, og hvem man opplever som morsom. At humor kan deles inn i mange ulike stiler, kan være interessant, og særlig når man tenker at humor bør brukes mer. Her gjelder det å ha litt fingerspissfølelse for hva som er morsomt for mennesker man har rundt seg. Hvilken humorstil er det som blir fremelsket i de ulike settingene? Noen typer humor er hovedsakelig positive og fremmer sunnhet, mens andre typer faktisk er negative for både den som utøver humoren, og for den blir utsatt for den.

20

innledning

Som mobbeverktøy Ishbel smiled at him – but the smile was cold. askew (2018)

Om humor har en forside som er lys og munter og gjør verden til et enklere sted å være, så har den samtidig en bakside som er mørk og farlig. Den er som et tveegget sverd, som også har potensial til å være svært ødeleggende. Humor blir ikke alltid opplevd som morsom av alle, den kan være direkte skadelig brukt på feil måte eller med feil hensikt. Da kommer vi inn på at humor kan være en svært effektfull måte å plage noen på. Og den som plager, blir uangripelig fordi vedkommende skjuler seg bak det å bare være morsom. Humor på andres bekostning for å skade eller såre kan være en virkningsfull måte å tråkke på noen. Gjerne med en kommentar om at den som ble såret, er altfor nærtakende. Eller like effektivt, å slå det vekk med å si at det var jo bare en spøk, og ikke noe å bli fornærmet for. Det kan jo like gjerne være at spøken slett ikke var ment som en spøk, eller rett og slett at den som spøker, har dårlig humor. At man selv synes man er ustyrtelig morsom, betyr ikke at man har god humor.

Negativ humor er ikke bare skadelig for dem som blir utsatt for den, den har heller ikke noen god effekt for den som utøver slik humor.

Det aller mørkeste ved humor er at den kan være et svært effektivt våpen om man ønsker å bruke den som det. Å få andres hånlatter over seg oppfattes av mange som et mareritt, og det lagres i minnebanken som en sår erfaring. Eller å oppleve at andre vurderer en selv, gjerne med en dårlig skjult latter. Humor brukt på den måten er ikke lenger lun og stemningsskapende, men direkte grusom for dem som blir utsatt for den. Å ønske humor inn i settinger der det er barn og unge, uten å tenke at humor også kan brukes svært negativt, er å ignorere det farlige ved humor.

Så humor er slett ikke for amatører, og den bør ikke tas for lettvint på. Bruk av humor krever takt og finfølelse, den berømte finger-

21

kapittel 1

spissfølelsen for hva som blir opplevd som morsomt, og hva som kan bli opplevd som sårende. Humor bør ikke slippes helt løs i pedagogiske settinger eller i andre settinger der mange ulike mennesker må oppholde seg. Hva som er morsomt, er en altfor individuell opplevelse til å anta at all humor er morsom for alle. Men klarer man å få frem en god humor som kan gjennomsyre hverdagen sammen med andre, da er det en berikelse for miljøet og for den psykiske helsen til dem man er sammen med. For de fleste er humor slett ikke en medfødt egenskap. Så det å øve seg på å være munter og humoristisk kan være en god idé.

Faren med å skrive en bok som dette er at leseren tolker teksten som at man skal le av alt hele tiden, og at den som ikke ler, får negativt pes for det og blir betegnet som humørløs. Det er det motsatte av min intensjon. Humor kan være et godt virkemiddel i pedagogiske settinger, men overforbruk vil redusere verdien. Og feilbruk kan være direkte skadelig. Med disse advarslene i bakhodet vil jeg oppfordre alle til å finne sin humoristiske side og utvikle den sammen med andre. Da kan det bli morsomt fremover! Å helt ut forstå menneskelig væremåte og reaksjoner er ikke lett, og kanskje det heller ikke er mulig eller helt nødvendig. Det samme gjelder gjerne for humor også. Man trenger ikke forstå dette fenomenet fullt ut for å kunne nyte de øyeblikkene av god og helsebringende humor som vi bør etterstrebe i hverdagen. Bør vi sette det på samme liste som myndighetenes frukt-og-grønt-kampanje, med 5 om dagen?

22

Kapittel 2

Bokens oppbygning Først tegnet Liv en ja-gris, en riktig blid og glad gris.

Den smiler sånn at milevis har ingen sett slik smilegris.

Så tegnet Liv en nei-gris, en riktig sur og lei gris, men også den er heldigvis blitt nokså lik en heldig gris.

For Liv, hun er så morsom selv At grisen smiler likevel andré bjerke (1982)

Som moro-diktet av André Bjerke illustrerer, er humor smittsomt.

Så om du har noe som kan bidra til positiv humor i hverdagen, din egen eller andres, så del det.

Denne boken tar for seg fenomenet humor med tanke på at det kan, og bør, være del av en pedagogisk hverdag. Hvert kapittel starter med en kort ingress for å gi en indikasjon på hovedinnholdet.

Humor dekkes som både et positivt og et negativt fenomen. Det er viktig å også se de mørke sidene ved humor. Boken avsluttes med en grundig og nitidig notert referanseliste. Her nevnes de mange som egentlig skal ha ære for at denne boken i det hele tatt har innhold.

Både norske og internasjonale forskere har jobbet med humor på

23

kapittel 2

et vitenskapelig nivå og brakt frem kunnskap som har vært helt nødvendig for min kunnskap om fenomenet. Så lesere som vil dykke dypere inn i humorens mange irrganger, anbefales å la seg inspirere av disse. I tillegg er det en mer overkommelig liste over kilder som kan være nyttig for en nybegynner på humorområdet.

Jeg er også så heldig at jeg har møtt mange humoristiske mennesker som har gjort sosiale settinger til minnerike hendelser på en god måte. I tillegg har jeg møtt mennesker som bruker humor for å såre eller påpeke det negative ved en annen person. Dette kan også være minnerike sosiale settinger, men de levner usikkerhet og negative følelser.

Helt til slutt er det forslag til refleksjonsoppgaver som kan brukes til å gå dypere inn i innholdet. Disse er tenkt som hjelpemiddel til å drøfte temaet humor i barnehager og skoler, eller andre steder der humor kan være nyttig å sette seg inn i. Kanskje noen av refleksjonsoppgavene kan brukes til å få i gang en samtale om temaet humor i lunsjpausen?

Kapittel 1 Innledning Innledningen dekker humor som et mer generelt fenomen, viser hensikten med å skrive om humor og hvilke deler av fenomenet humor som blir dekket gjennom boken. Her blir vist til humorens to sider, positiv humor og negativ humor.

Kapittel 2 Bokens oppbygning Kapittel 2 er en kortfattet gjennomgang av de ulike kapitlene i boken, hvilke tema som dekkes, og i hvilken rekkefølge.

Kapittel 3 Historisk perspektiv Kapittelet gir et historisk tilbakeblikk på hvordan humor har vært oppfattet gjennom mange år. Her ser vi at humor ikke alltid har blitt oppfattet som noe vi trenger i hverdagen. Tvert om, humor har til tider blitt oppfattet som noe vulgært og lite elegant. For å belyse det historiske perspektivet er det trukket veksler på filosofi, psykiatri og pedagogikk.

24

bokens oppbygning

Kapittel 4 Humor og begreper Kapittelet gjennomgår ulike begreper som er relatert til humor.

Forskningsmessig ser vi at humor er et eget begrep, og når et ord begynner med det greske ordet gelos, kan man anta det har med latter å gjøre. Begrepene for å beskrive humor dekker både negative og positive sider. Relaterte begreper som lykke og glede er også avklart.

Kapittel 5 Humor og klassifiseringer Kapittelet gjennomgår det store spekteret av ulike klassifiseringer innenfor området humor. Noe humor er av det gode og har en positiv effekt, men like mange humorformer er negative og kan være direkte skadelige både for utøver og den som blir utsatt for den typen humor.

Kapittel 6 Uttrykk for humor Kapittelet tar opp elementer som er nær knyttet til humor, nemlig hvilken atferd som kan skapes gjennom humor. Latter er selvskreven her, og den blir grundig gjennomgått med bakgrunn i klassifiseringer. Som det meste av det som handler om humor, viser det seg at latter har både positive og negative sider. Her blir også kjønnsforskjeller knyttet til humor tatt med og belyst.

Kapittel 7 Humor i pedagogikk Kapittelet går gjennom hvordan humor trengs i hverdagen generelt og i barnehage og skole spesielt. Humor er helt grunnleggende for å skape og bevare gode sosiale relasjoner. De positive sidene ved humor blir belyst her, og den gode effekten humor kan ha på læring og sosial samhandling. Humor utvikles gradvis fra tidlig alder og til mer sofistikerte ferdigheter etter hvert som man blir eldre.

Kapittel 8 Humorens nyttige sider Kapittelet trekker frem og konkretiserer nytteeffekten av humor.

Humor er nødvendig for at vi skal klare å skape gode sosiale relasjoner som varer over tid. At humor har en rent fysisk effekt på hjernen,

25

kapittel 2

blir nevnt, samt den nyttige adaptive tilpasningen som humor kan hjelpe til med. At humor ikke alltid passer, bør vi også ta inn over oss.

Kapittel 9 Humorens helsefremmende effekt Kapittelet viser hvordan humor har god effekt på fysisk og psykisk helse. Humor brukt på rett måte påvirker oss mennesker rent kroppslig og kan føre til positive fysiske reaksjoner, som redusert stress og effekten av dette. God og sunn humor er en helt nødvendig komponent i psykisk helse.

Kapittel 10 Humorens negative sider Kapittelet dekker de negative sidene ved humor, og dette er et like viktig område å få frem som den positive humoren. Kanskje er dette det aller viktigste kapittelet, for her vises hvordan den negative humoren kan være et effektivt mobbeverktøy. I tillegg til at den skaper utrygghet og er lite støttende sosialt, har denne typen humor også en negativ effekt på den som utøver den..

Kapittel 11 Tiltak Dette er bokens «kokebokdel», her finnes oppskrifter på hvordan humor kan brukes i pedagogiske settinger. Det meste her er tilgjengelig for de aller fleste, det er ingen heksekunst å bruke humor. Men samtidig må man være bevisst på at effekten av disse tiltakene vil være avhengig av relasjonen til dem man bruker humor sammen med, og hvilken type humor man benytter. Så grunnarbeidet må på plass!

Refleksjonsoppgaver Har du blitt undervist om humor gjennom utdanningen din eller gått på kurs for å lære å bruke humor i hverdagen?

Har du tenkt over at humor kan være både negativ og positiv?

Har du tenkt over om du har brukt humor sammen med andre mennesker i løpet av dagen?

26